Dokument nr. 4 ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokument nr. 4 (1999 2000)"

Transkript

1 Dokument nr. 4 1 Dokument nr. 4 ( ) Melding for året 1999 fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) Avgitt til Stortinget i mars 2000

2 2 Dokument nr

3 Dokument nr. 4 3 Til Stortinget I samsvar med 12 i lov av 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen, jf. Stortingets instruks for ombudsmannen 19. februar , skal jeg med dette få gi melding om ombudsmannens virksomhet i Meldingen er lagt opp på samme måte som i de foregående år. Kapittel I inneholder en oversikt over institusjonens alminnelige forhold og generelle merknader om ombudsmannens virksomhet. I kapittel II redegjøres for noen generelle forvaltningsrettslige spørsmål av alminnelig interesse med forankring i de saker som har vært behandlet i meldingsåret. Kapittel III inneholder omtale av saker der det er påvist mangler ved lover, forskrifter, praksis m.v. Opplysninger om sakene og saksbehandlingen med statistikk er gitt i kapittel IV, og i kapittel V er det gitt tilleggsopplysninger om saker som har vært referert i tidligere årsmeldinger. Kapittel VI inneholder referat av saker av alminnelig interesse fra meldingsåret, jf. instruksens 12 annet ledd. Som særskilte trykte vedlegg til meldingen følger en oversikt over ombudsmannskontorets inndeling og personalforhold, Grunnloven 75 l, ombudsmannsloven, ombudsmannsinstruksen, samt en orientering om ombudsmannsordningen på bokmål, nynorsk og samisk. Oslo, mars 2000 Arne Fliflet

4 4 Dokument nr

5 Dokument nr. 4 5 Innhold: Side I. Institusjonens alminnelige forhold - om virksomheten og forholdet til forvaltningen Personal- og kontorforhold Institusjonens alminnelige forhold og forholdet til forvaltningen Dokumentoffentlighet ved ombudsmannens kontor Møter, besøk, konferanser, reiser Kontorseminar i Ålesund kommunebesøk II. Noen forvaltningsrettslige spørsmål av generell interesse Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Administrativ overprøving etter klage - enkelte sider ved klageinstansens kompetanse og saksbehandling Offentlighetsloven og organinterne dokumenter Kommunenes saksbehandling og vedtak i forbindelse med tjenestetilbudet til utviklingshemmede Tilsynsråd for fengslene III. Påviste mangler ved lover, forskrifter, praksis m.v IV. Opplysninger om sakene og saksbehandlingen Tilgangen på saker i Hvor klagene kom fra Uavsluttede saker Avviste saker Avsluttede saker - fordelt på de ulike forvaltningsorganer Avsluttede saker - fordelt på sakstype Realitetsbehandlede saker - behandlingsmåte og utfall V. Tilleggsopplysninger i saker referert i tidligere årsmeldinger VI. Referat av saker av alminnelig interesse, jf. instruksens 12 Menneskerettigheter, alminnelig forvaltningsrett; enkeltvedtak, inhabilitet, partsinnsyn 1. Betydningen av EMK i sak om fri sakførsel Konsekvensutredninger i oljesektoren forholdet til miljøvirkninger Spørsmål om unnlatt inngripen overfor et bedriftserverv er et «enkeltvedtak». Overordnet organs adgang til overprøving uavhengig av klagerett Spørsmål om tildeling av plass til elever ved de enkelte barne- og ungdomsskolene er enkeltvedtak Spørsmål om ei åtvaring til ein kommunalt tilsett var ei ordensstraff Ugildskap i samband med uttale frå fylkesutvalg m.m Rett til partsinnsyn i sak om eksportlisens Rett til partsinnsyn, utredningsplikt m.v. i sak om midlertidig forbud mot tilsetningsstoff i dyrefôr Rett til innsyn i dokumenter i barnevernsak barneloven Alminnelig forvaltningsrett, andre saksbehandlingsspørsmål, tilsynsordning 10. Forvaltningens praksis med å gjøre parten oppmerksom på adgangen til å få dekket sakskostnader etter forvaltningsloven Dekning av sakskostnader der to uavhengige offentlige organer har gjort feil... 77

6 6 Dokument nr Side 12. Justisdepartementets saksbehandling i forbindelse med tolkningsuttalelse lotteriloven Fylkeslegens taushetsplikt i forbindelse med innstillinger til legestillinger Spørsmål om opplysninger i søknad om offentlig stilling skulle vært unntatt offentlighet Spørsmål om rett klageinstans ved krav om partsinnsyn i sak om hjemmeundervisning Tjenstlig tilrettevisning krav til opplysning av saken Saksbehandlingen ved begjæring om omgjøring av vedtak truffet av Kongen i statsråd Sen saksbehandling søknad til Hægebostad kommune om omsorgslønn og etableringstilskudd Sen saksbehandling ved henvendelse til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune Sen saksbehandling ved klage til Toll- og avgiftsdirektoratet Saksbehandlingsrutiner i Utlendingsdirektoratet Namsmannens saksbehandling i forbindelse med utleggsforretning Avliving av hund lovtolkning av saksbehandling Tilsyn med tvangsinnleggelser av rusmisbrukere ved Akuttinstitusjonen på Ullevål sykehus Offentlighet i forvaltningen, lukking av møter. 25. Rett til innsyn i rapport om sikkerhetsvurdering av Romeriksporten Rett til innsyn i dokumenter utarbeidet i forvaltningen i forbindelse med politietterforskning Rett til innsyn i Produktregisteret Rett til innsyn i brev fra underordnet organ Rett til innsyn i en rapport og et notat fra Fiskeridirektoratet Rett til innsyn i notat i overvåkingspolitiets arkiv referert i boken «Den hemmelige krigen» Rett til innsyn i vedlegg til utvalgsinnstilling om telefonkontroll og moderne telekommunikasjon Rett til innsyn i en statsråds foredragsmanuskripter Spørsmål om praktisering av meroffentlighet i forhold til regjeringsnotater Spørsmål om Den Norske Opera AS og Den Nationale Scene AS er omfattet av offentlighetsloven Spørsmål om rutinemessig oversendelse av Oslo politidistrikts postjournal til media Lukking av møte i «økonomiutvalg» praktiseringen av kommuneloven 31 nr Lukking av møte mellom gruppelederne i bystyret og representanter for administrasjonen kommuneloven 31 nr Lukking av kommunestyremøte i skjenkesak kommuneloven 31 nr. 1 og nr Tjenestemenn, tilsetting, fortrinnsrett 39. Tilsetting i professorat i rettshistorie saksbehandlingen Tilsetting av lensmannsbetjent betydningen av alder Tilsetting av kontorsjef kvalifikasjonsprinsippet Tilsetting av lærer/adjunkt/lektor forholdet til forskrifts- og avtalebestemte kvalifikasjonskrav Tilsetjing av leiar for vernepleietenesta manglande opplysningar om kvalifikasjonsvurdering Tilsetting av IT-leder intern utlysing bare for fast tilsatte Tilsetting av vaktmester om deltidstilsatt hadde fortrinnsrett ved ekstern utlysing av stillingen Tilsetting av sekretær om deltidsansatt hadde fortrinnsrett til stillingen Skole, studiefinansiering 47. Spesialpedagogiske tiltak kravene til grunnlaget for kommunens avgjørelse og utdanningskontorets oppfølging Dekning av utgifter til skoleskyss for elever i videregående skole betydningen av streik Klassebegrepet i grunnskoleloven og opplæringsloven Adgangen til i løpet av skoleåret å endre satsene for skolefritidsordningen Avslag på søknad om voksenopplæring omfanget av retten Informasjon om dokumentasjonskrav for vitnemål Avvisning av søknad om fødselsstipend Lånekassens veiledningsplikt Sosiale tjenester, bidrag, samvær 54. Kommunenes saksbehandling og vedtak i forbindelse med tjenestetilbudet til utviklingshemmede

7 Dokument nr. 4 7 Side 55. Ansvar for bo- og tjenestetilbudet til funksjonshemmede barn bostatt i institusjon når foreldrene flytter til en annen kommune Vederlagsberegningen ved opphold på institusjon i Oslo kommune Motregning i tilbakebetalt skatt til dekning av misligholdt sosiallån Krav om omsorgslønn fremsatt i ettertid Ettergivelse av sosiallån lovtolkning og saksbehandling Barnebidrag omorganisering fra ansvarlig selskap til aksjeselskap Barnebidrag redusert lønn og utbytte fra aksjeselskap Barnebidrag delt omsorg Reisekostnader ved samvær etter barneloven Trygd, bostøtte 64. Etterbetaling av trygdeytelser verdiregulering Gjenlevende ektefelles rett til overgangsstønad Bostøtte spørsmål om Husbanken kunne frafalle et tilbakebetalingskrav for uriktig utbetaling av støtte Bostedsregistrering 67. Spørsmål om hvor en pendler hadde sin selvstendige bolig Spørsmål om bolig som pendler delte med samboer var selvstendig Fengsel, utlendinger 69. Permisjonssøknad fengselsmyndighetenes vurdering av sviktfaren Refselse av innsatt i fengsel skyldkrav og beviskrav. Oversetting av brev til fremmedspråklige Oppholdstillatelse spørsmål om det forelå sterke menneskelige hensyn Erstatning, renter, fri rettshjelp 72. Erstatningsansvar for sen saksbehandling hos namsmannen Erstatningsansvar for rentekostnader ved sen saksbehandling av ligningskontor Erstatning for saksomkostninger i forbindelse med en arbeidskonflikt Godskriving av renter ved tilbakebetaling av beslaglagt pengebeløp Søknad om etterbevilling til fri sakførsel i ankesak Skatt, toll og avgifter 77. Bankenes opplysningsplikt etter ligningsloven 6 4 nr. 2 hjemmelsspørsmål Partsinnsyn og forholdet til ligningsforvaltningens taushetsplikt Ligningsverdi på fast eiendom sjablonmessig fastsettelse Fradrag for tap ved salg av bolig realisasjonstidspunktet Frådragsrett for utgifter til utdanning når skattytaren får løn frå arbeidsgjevaren Særfradrag for sykdomsutgifter behandling etter Minnesota-modellen Ligningsforvaltningens rutiner for utsendelse av foreløpige svar Dekning av sakskostnader i skattesak fordeling på ulike inntektsår Dekning av sakskostnader i skattesak kostnader pådratt i etterkant av at avgjørelsen er endret Adgangen til å beregne forsinkelsesrente også for rentedelen av tilleggsskattekrav (rentesrente) Etterberegning av toll, merverdiavgift og HK-avgift ved innførsel av charterfartøyer bruk av tolloven Tilleggsavgift til merverdiavgift hjemmelsspørsmål Næringsvirksomhet m.v 89. Tildeling av anbud på snøbrøyting saksbehandlingen Avslag på skjenkeløyve utenforliggende hensyn og fylkesmannens myndighet i klagesak Vandelskrav ved utstedelse av privatflygersertifikat skjønnsutøvelsen Avslag på søknad om fortsatt tillatelse til oppstilling av utbetalingsautomat lotteriverdig formål Krav om ny typegodkjenning av utbetalingsautomat betydningen av produsentskifte og endringer i utseende

8 8 Dokument nr Landbruk 94. Vedtak om ikke å nytte statens forkjøpsrett etter konsesjonsloven feil faktum Fritak for boplikt i konsesjonssak kravet om jord- og skogbrukseiendom Bygge- og reguleringssaker 96. Søknad om oppføring av sjøbod bygningssjefens kompetanse i dispensasjonssak Midlertidig utvidelse av bruksendringstillatelse dispensasjonsvurderingen Bruksendring av naust til båtbyggeri forholdet mellom dispensasjon og reguleringsendring Istandsetting av gjenværende bebyggelse etter brann spørsmål om dispensasjon kunne kreves Søknad om økt vindusstørrelse i naust kravet til konkret vurdering Avslag på søknad om oppføring av levegg lovhjemmel Bebyggelsesplan betydningen av privatrettslige forhold Byggetillatelse klagesaksbehandlingen Søknad om oppføring av bolighus tilknytning til «stedbunden næring» Fjerning av ulovlig oppført hytte ved avbrenning kommunens saksbehandling Etablering av helikopterbase krav om konsekvensutredning og fylkesmannens kompetanse som statlig fagmyndighet for støy Registre Register over saker referert i meldingene for Lovregister for meldingene for Vedlegg 1. Ombudsmannskontorets inndeling og personalforhold Kongeriget Norges Grundlov 17de Mai l Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen Instruks for Stortingets ombudsmann for forvaltningen Orientering om Sivilombudsmannens oppgaver og virksomhet - brosjyretekster på bokmål, nynorsk og samisk

9 Dokument nr. 4 9 I. Institusjonens alminnelige forhold - om virksomheten og forholdet til forvaltningen 1. Personal- og kontorforhold Pr. 31. desember 1999 hadde ombudsmannens kontor 36 stillinger, hvorav 6 kontorsjefstillinger og 1 assisterende kontorsjefstilling. Den assisterende kontorsjefen, som i sin helhet lønnes over ombudsmannens budsjett, er gitt delvis tjenestefri fra ombudsmannens kontor for å gjøre tjeneste som sekretær for Stortingets utvalg for kontroll med EOS-tjenestene. Kontoret hadde videre 18 juridiske saksbehandlerstillinger, hvorav 11 rådgiverstillinger og 7 førstekonsulentstillinger. Det er 10 kontorstillinger. I vedlegg 1 er det gitt en oversikt over organiseringen av kontoret og en oversikt over de ansatte pr. 31. desember Arbeidsoppgaver knyttet til drift av dataanlegget har i 1999 vært dekket ved engasjement av IT-konsulent. 2. Institusjonens alminnelige forhold og forholdet til forvaltningen 1. Året 1999 har vært et aktivt år. Sakstallet økte i 1999 i forhold til tidligere år. Både klagetallet og antallet saker tatt opp av eget tiltak har vært større enn noen gang tidligere. Også tallet på behandlede og avsluttede saker var i 1999 høyere enn noen gang før. De høye sakstallene og antallet medarbeidere reflekterer den omfattende aktiviteten. Ved siden av behandlingen av klager fra borgerne, har det vært tatt opp en rekke spørsmål av eget tiltak. Systematiske undersøkelser, særlig med sikte på å kartlegge praksis på ulike forvaltningsområder, har vært satt i gang og avsluttet. Undersøkelsene har vært gjort på ulike områder av den offentlige forvaltningen. Reiser og besøk i forvaltningen og ved ulike forvaltningsinstitusjoner har vært foretatt. Fengsler og psykiatriske sykehus har også vært besøkt. I september 1999 gjennomførte hele kontoret en reise til Ålesund og de omkringliggende kommunene. Meningen med besøkene var å gjøre seg kjent med forholdene i lokalforvaltningen og å spre informasjon om Sivilombudsmannsordningen. 2. Ombudsmannsordningen gir borgerne en praktisk, lett tilgjengelig, billig og enkel mulighet til å få undersøkt problemer de måtte ha i forhold til myndighetene. I praksis er det særlig undersøkelser omkring forvaltningens avgjørelser borgerne henvender seg til ombudsmannen om. Det er imidlertid ikke uvanlig at klager også dreier seg om myndighetenes og offentlige tjenestemenns handlemåte i konkrete saker. Det er et alminnelig inntrykk at de rettslige spørsmål klagene reiser blir mer og mer kompliserte. Lov- og regelverk kan være utilgjengelig, komplisert og vanskelig å forstå. Den offentlige lovgivningen gir i økende grad borgerne «rettigheter». Den økende rettsliggjøringen av forvaltningens forhold til borgerne har styrket den enkeltes rettsstilling. Forventningene til at forvaltningen skal imøtekomme borgernes behov, interesse og ønsker øker. Borgernes rettsstilling er også styrket i saksbehandlingen, ikke bare gjennom de generelle reglene i forvaltningsloven og offentlighetsloven, men også gjennom skjerpede regler i spesiallovgivningen. At rettighetene er forankret i skjønnsmessige ord og uttrykk, kan imidlertid gjøre undersøkelsene i klagesakene mer tid- og ressurskrevende. 3. Et forhold det kan være grunn til å nevne spesielt er borgernes «klage»rett. I forvaltningen har borgerne gjennom forvaltningsloven en alminnelig rett til å klage på en avgjørelse, det vil si en rett til å få overprøvet forvaltningsavgjørelsen. Det samme uttrykket brukes om å «klage» til sivilombudsmannen, men en ombudsmannsklage gir den enkelte en mulighet til å få undersøkt sin sak hos ombudsmannen og en mulighet for at ombudsmannen vil si sin mening. Noen rett til å få behandlet sin sak hos ombudsmannen som en tredje overprøvingsinstans er «klagen» til ombudsmannen ikke. Det må foreligge en «tilstrekkelig grunn» for at ombudsmannen skal behandle en klage, jf. ombudsmannsloven 6 fjerde ledd. En klage til overordnet forvaltningsmyndighet gir normalt en rett til å få en sak behandlet på ny i overordnet forvaltningsorgan. En «klage» til ombudsmannen er en henstilling til ombudsmannen om å undersøke en sak, et problem eller andre forhold som har med offentlige myndigheter å gjøre. Denne forskjell på forvaltningsklagen og ombudsmannsklagen kommer klart til uttrykk gjennom ombudsmannsloven 6 fjerde ledd. Etter denne bestemmelsen avgjør ombudsmannen om en klage til han gir «tilstrekkelig grunn til behandling». I tillegg til at en klage må ligge innenfor ombudsmannens arbeidsområde, at klagefristen på ett år må være overholdt og at alle administrative klageordninger må ha vært prøvet, må ombudsmannen finne at den enkelte klage gir tilstrekkelig grunn til behandling. Meningen med å pålegge ombudsmannen en slik «silings»-oppgave er bl.a. å bidra til at det ikke skapes uberettigede forventninger hos klagerne og at forvaltningen ikke blir unødig belastet. Når ombudsmannen setter i gang en undersøkelse i forvaltnin-

10 10 Dokument nr gen, forutsettes forvaltningen aktivt å bidra til ombudsmannens arbeid. Forvaltningen forventes å yte en effektiv og aktiv medvirkning. Dermed vil ressurser måtte brukes på saker som forutsetningsvis allerede har vært gjenstand for inngående behandling i forvaltningen. Lovens bestemmelse om kravet til «tilstrekkelig grunn» er viktig for ombudsmannens muligheter til å fylle sine oppgaver. Det er innlysende at med et så omfattende arbeidsområde, geografisk og saklig, som ombudsmannen har, må han også gis en adgang til å bestemme at bare de klager som gir grunn til det blir undergitt en nærmere behandling. Det kan spores en viss økning i antall gjentatte henvendelser fra klagere som ønsker ombudsmannens avvisninger av klager vurdert på ny. Da det ikke foreligger noen klageordning på ombudsmannens uttalelser, har jeg valgt å innta en åpen holdning til slike fornyede henvendelser. Av forståelige grunner må jeg imidlertid her begrense bruken av ressursene. Vi står her overfor et dilemma, men jeg har grunn til å tro at ordningen så langt har blitt praktisert på en måte som ivaretar borgernes ønsker om en fornyet vurdering og ombudsmannsinstitusjonens behov for å kunne få avsluttet en sak. 4. Ombudsmannens oppgave består i å undersøke saker og gi uttalelser. En behandling av en sak hos ombudsmannen vil alltid måtte avgrenses til spørsmål som må antas å ha en reell betydning enten for klageren selv eller med sikte på å få gjort forbedringer i forvaltningen. I enhver sak må ombudsmannen avgjøre hvilke spørsmål han finner grunn til å ta opp. Hvis ombudsmannen ikke finner grunn til å undersøke en sak nærmere, det vil si å forelegge saken for forvaltningen, er det naturlig å forstå den avgjørelsen som da blir truffet som en avgjørelse om å «avvise» saken fra behandling av ombudsmannen. En klage til ombudsmannen blir derfor «avvist» for det første når den finnes å ligge utenfor ombudsmannens arbeidsområde. For det annet blir en klage avvist når klagefristen er oversittet og for det tredje når de administrative klagemuligheter ikke har vært utnyttet. Endelig må det sies at en klage blir avvist når det finnes at det ikke foreligger «tilstrekkelig grunn» til å behandle den. Det er grunn til å påpeke i denne forbindelse at selv om en klage blir «avvist» fordi det ikke foreligger «tilstrekkelig grunn» til å behandle klagen, vil den undersøkelsen som blir gjort av ombudsmannen og hans kontor kunne være av stor hjelp for klagerne. De har fått sin sak gjennomgått og vurdert av en uavhengig instans. 5. Et særpreg ved Stortingets ombudsmannsordning er ombudsmannens personlige medvirkning i behandlingen av sakene. Sivilombudsmannen må tilstrebe å legge opp arbeidet slik at instruksens 9 første ledd kan bli virkeliggjort. For at ombudsmannsordningen skal kunne fremstå som et korrektiv til forvaltningen, er det viktig at det personlige preget ved institusjonen blir søkt ivaretatt. Arbeidet må organiseres slik at Sivilombudsmannen settes i stand til personlig å ta stilling til de spørsmål de konkrete klagesakene reiser og ikke utvikler seg til å bli en «forvaltningsetat». Instruksens pålegg om at ombudsmannen «personlig skal ta standpunkt i alle saker», er derfor viktig, men det legger et betydelig ansvar og et omfattende arbeid på ombudsmannen personlig. I lys av det betydelige klagetallet vi nå har kommet opp i og ikke minst det klagepotensialet vi står overfor, må ombudsmannen finne frem til ordninger som gjør det praktisk mulig å ivareta institusjonens personlige preg. Mye kan gjøres gjennom den praktiske ordningen av saksbehandlingen og særlig forberedelsene og undersøkelsene av vilkårene for å behandle klagene. Ombudsmannen har alltid kunnet overlate forberedelsen av sakene til medarbeidere. Kontorsjefene har dessuten vært gitt fullmakt til å avslutte saker som åpenbart må avvises. Hittil har denne fullmakten bare vært brukt til å la kontorsjefene avslutte saker som kan avvises av formelle grunner, det vil si de grunner som er knyttet til arbeidsområde, klagefrist og utnytting av klagemuligheter. Når det klages på forvaltningsvedtak, foreligger ikke «tilstrekkelig grunn» til behandling hvis den foreløpige undersøkelsen viser at det er klart at det ikke er gjort feil som det kan være grunn til å undersøke nærmere. På den annen side vil det ikke foreligge «tilstrekkelig grunn» for ombudsmannen til å undersøke en sak nærmere hvis det ikke finnes sannsynlig at det er gjort feil av nevneverdig betydning. Da vil klagen bli avsluttet uten nærmere undersøkelser. I så fall er det naturlig å si at klagen blir «avvist» fra nærmere behandling. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at det kan være aktuelt å gi kontorsjefene fullmakt til å avslutte saker om klager på forvaltningsvedtak når det fremstår som klart at en nærmere undersøkelse fra ombudsmannens side ikke vil ha noen utsikt til å føre frem. Forutsetningen for å gi kontorsjefene en slik fullmakt er i så fall at det fremstår som åpenbart at klagen ikke vil føre frem. Å praktisere reglene slik vil kunne gi institusjonen den nødvendig fleksibilitet som er nødvendig for å kunne opprettholde det personlige preget. Så lenge ombudsmannen personlig holder seg orientert om klagene som kommer inn og de avslutningsavgjørelser som kontorsjefene treffer, ser jeg få betenkeligheter ved en slik fullmaktsordning. 6. Det er viktig å styrke informasjons- og opplysningsvirksomheten til ombudsmannen. Det er av stor betydning at kjennskap til ombudsmannsordningen blir formidlet ut til borgerne. Det er merkbart at omtale av Sivilombudsmannen i presse, radio og fjernsyn påvirker klagetallet. Det er viktig å få ut relevant informasjon om sakene ombudsmannen behandler til publikum. Bedre innsyn i ombudsman-

11 Dokument nr nens saksdokumenter kan bidra til å bedre informasjonen om ombudsmannssakene og dermed også om ombudsmannsordningen, se nedenfor pkt Dokumentoffentlighet ved ombudsmannens kontor I årsmeldingen for 1998 s. 11 opplyste jeg at det ble arbeidet med å utrede behovet for endringer i ombudsmannsloven og -instruksen med sikte på å etablere dokumentoffentlighet for ombudsmannens saksdokumenter. Bakgrunnen for at dette arbeidet ble iverksatt var Stortingets vedtak 23. november 1998, som lyder slik: «Stortinget ber Stortingets presidentskap om å foranledige at det utarbeides regler om offentlighet for Stortinget og Stortingets organer». Et forslag til regelendringer i ombudsmannsloven og instruksen ble oversendt til Stortingets presidentskap ved brev 18. juni I forslaget er gjeldende regler og praksis gjennomgått og behovet for lov- og instruksendringer, herunder forholdet til offentlighetsloven, drøftet nærmere. Ombudsmannsloven 9 er foreslått endret. I første ledd er det foreslått en bestemmelse om dokumentoffentlighet for ombudsmannens saksdokumenter, og i annet ledd en ny og noe mer begrenset taushetsplikt for ombudsmannen og hans personale. Forslaget til ny 9 i ombudsmannsloven lyder som følger: «Ombudsmannens saksdokumenter er offentlige. Ombudsmannen avgjør med endelig virkning om et dokument helt eller delvis skal unntas offentlighet. Nærmere regler, herunder om adgangen til å unnta dokumenter fra offentlighet, gis i Ombudsmannens instruks. Ombudsmannen har taushetsplikt med omsyn til opplysninger han får i sin tjeneste om forhold av personlig karakter. Taushetsplikten gjelder også opplysninger om drifts- eller forretningshemmeligheter. Taushetsplikten varer ved også etter ombudsmannens fratreden. Den samme taushetsplikt påhviler hans personale.» Forslag til nærmere regler om dokumentoffentlighet er gitt i ombudsmannsinstruksen 11. Forslaget lyder som følger: «1. Ombudsmannens saksdokumenter er offentlige, med mindre annet følger av taushetsplikt eller av unntakene i nr. 2, 3 og 4 nedenfor. Med ombudsmannens saksdokumenter menes dokumenter utarbeidet i forbindelse med ombudsmannens behandling av saken. Forvaltningens saksdokumenter utarbeidet eller innhentet under forvaltningens behandling av saken, er ikke offentlige hos ombudsmannen. 2. Ombudsmannens saksdokumenter kan unntas offentlighet når særlige grunner tilsier det. 3. Ombudsmannens interne saksdokumenter kan unntas offentlighet. 4. Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og Ombudsmannen og som gjelder Ombudsmannens budsjett og interne administrasjon, kan unntas offentlighet. 5. Det kan kreves innsyn i det offentlige innholdet av journal som Ombudsmannen fører for registrering av dokument i de sakene som opprettes. Arkivloven av 4. desember 1992 nr. 126 og arkivforskriften av 11. desember 1998 nr gjelder tilsvarende så langt de passer på Ombudsmannens virksomhet.» I samsvar med mitt utkast til endring i ombudsmannsloven 9, fremmet stortingsrepresentantene Gunnar Skaug og Jorunn Ringstad Dok. nr. 8 forslag 27. januar 2000 (Dok nr. 8:33). Det er foreslått at lovendringen trer i kraft fra den tid Stortinget bestemmer. Forslaget til endringene i instruksen vil bli behandlet av Stortinget når lovforslaget eventuelt er vedtatt. 4. Møter, besøk, konferanser, reiser Det har i meldingsåret vært avholdt en rekke møter med offentlig forvaltning og med ulike organisasjoner. Møtene er med på å gi meg innsikt i det offentliges arbeid på ulike områder. Også de besøk jeg har gjennomført, har bidratt til å gi meg nyttig informasjon. Gjennom møter og besøk får jeg i tillegg anledning til å gjøre ombudsmannsordningen bedre kjent. Mine medarbeidere og jeg selv søker videre å imøtekomme forespørsler om å redegjøre for rettssikkerhetsmessige spørsmål og offentlig forvaltning i alminnelighet, og om ombudsmannsinstitusjonen i særdeleshet. Jeg har i meldingsåret holdt en rekke foredrag og deltatt på flere konferanser ulike steder i landet der jeg har kunnet orientere om ombudsmannsordningen. Sammen med to medarbeidere besøkte jeg Statens pensjonskasse i februar måned. Bakgrunnen for besøket var at pensjonskassen hadde opparbeidet betydelige restanser. I august hadde jeg et kontaktmøte med representanter for Kommunenes Sentralforbund i forbundets lokaler, hvor diverse problemstillinger i tilknytning til den kommunale forvaltning ble berørt. Også dette året har jeg vært på flere besøk i lukkede institusjoner. Bastøy landsfengsel, Ringerike kretsfengsel, Moss hjelpefengsel, Sanderud sykehus og Blakstad sykehus er blant stedene jeg har vært. Slike besøk har ikke karakter av inspeksjoner. Likevel har jeg for øye om det kan være spesielle forhold av rettssikkerhetsmessig karakter som det kan være grunn til å ta opp og undersøke nærmere. Det er derfor av interesse for meg å avholde samtaler med de organer som spesielt har til oppgave å føre tilsyn med institusjonene. Før besøkene avholder jeg derfor normalt et møte med tilsynsrådet (ved fengselsbesøk) og kontrollkommisjonen (ved besøk i psykiatriske sykehus). Dette gjør jeg med sikte på å få et innblikk i hvilke problemstillinger som er aktuelle ved det enkelte sted, og også for å få et innblikk i det arbeidet som gjøres av disse organene. Besøkene

12 12 Dokument nr gjennomføres ved at jeg avholder et møte med ledelsen ved institusjonen hvor ulike problemstillinger tas opp. Jeg ber deretter vanligvis om en omvisning. Ved fengselsbesøk har jeg dessuten samtaler med innsatte og deres representanter i fengselets kontaktutvalg, og ved besøket på Sanderud sykehus var en representant for Mental Helse til stede. I 1999 besøkte jeg også politiarrestene i Bergen, Moss og ved Romerike politidistrikt. To av mine medarbeidere besøkte i tillegg sentralarresten ved Oslo politidistrikt. Videre har jeg besøkt Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Østfold i løpet av meldingsåret. Besøkene har gitt meg et nyttig innblikk i den omfattende og varierte virksomhet fylkesmennene har. I mars besøkte jeg og en av mine medarbeidere Svalbard. Vi hadde samtaler med Svalbardrådet, Sysselmannen, Svalbard Samfunnsdrift AS, Kings Bay AS og Norsk Polarinstitutt. Vi besøkte også samfunnsfagklassen på Longyearbyen skole. Besøket på Svalbard gav meg en grundig og bred innføring i de mange spørsmålene som kan oppstå på øygruppen. Når det gjelder kommunebesøk, viser jeg til det som særskilt fremgår om dette i pkt. 4 nedenfor om kontorets seminar i Ålesund. Ellers kan jeg nevne at flere av mine medarbeidere besøkte Oslo kommune, Bydel Gamle Oslo, i juni. Bydelen har varierte oppgaver og er større enn mange av landets kommuner. En rekke representanter for ulike offentlige virksomheter har dessuten besøkt mitt kontor. Det kan nevnes at jeg i mars møtte direktøren ved Institutt for menneskerettigheter. I mai hadde jeg møte med forbundslederen i Norsk Forbund for utviklingshemmede, og i september møtte jeg lederen for Senter mot etnisk diskriminering. Interessen for ombudsmannsinstitusjonen i utlandet er fortsatt stor. Etter anmodning fra Utenriksdepartementet og Administrasjonsdepartementet påtok jeg meg i juni å stå som vertskap for en delegasjon fra Ministry of Supervision i Kina. Ministeriet ønsket å skaffe seg kunnskap om den norske ombudsmannsordningen og andre norske tilsyns- og kontrollinstitusjoner. Også delegasjoner fra Mongolia, Taiwan og Slovakia har vært på besøk her. Europarådets torturovervåkningskomite besøkte Norge i september 1999, og i den anledning besøkte komiteen mitt kontor. I november 1999 var dessuten jeg og en av mine medarbeidere deltakere i en internasjonal konferanse i Strasbourg i regi av denne komiteen. Etter invitasjon fra «the Minnesota Syttende Mai Committee 1999», var jeg gjestetaler ved feiringen av 17. mai blant norsk-amerikanere i Minneapolis. Under besøket hadde jeg ellers flere samtaler med bl.a. amerikanske folkevalgte og universitetsansatte, hvor jeg orienterte om mitt kontors virksomhet. Senere i mai besøkte jeg og en av mine medarbeidere ombudsmannen i Irland for bl.a. å få nærmere informasjon om den irske ombudsmannens arbeid med innsyns- og offentlighetsspørsmål. I juni var jeg i Tadsjikistan hvor jeg deltok i en rundebordskonferanse om oppbygging av demokratiske institusjoner og opprettelse av en ombudsmannsordning i landet. Konferansen var i regi av OSSE og gav meg anledning til både å redegjøre for den norske ombudsmannsordningen, og om demokratiske kontrollordninger i andre land. I september var jeg dessuten deltaker ved en konferanse på Island om likhetsprinsippet i forvaltningen. I november var jeg i Latvia på en konferanse i regi av OECD om kampen mot korrupsjon. 5. Kontorseminar i Ålesund kommunebesøk Det ble avholdt et kontorseminar i Ålesund i oktober I tillegg til seminarets interne del, var en dag satt av til å besøke de omkringliggende kommunene. Jeg hadde positive erfaringer med tilsvarende kommunebesøk i forbindelse med kontorseminaret på Lillehammer i 1998, jf. ombudsmannens årsmelding 1998 s. 11, og ønsket derfor å gjenta tiltaket. Kontoret ble delt inn i sju arbeidsgrupper, og hver gruppe besøkte en kommune. Følgende kommuner ble besøkt: Giske, Haram, Hareid, Skodje, Sula, Ørskog og Ålesund. Forut for kontorseminaret hadde jeg personlig besøkt Haram, Skodje og Ørskog kommuner. Sammen med medarbeidere ved kontoret fikk jeg anledning til personlig også å møte i de andre kommunene. Jeg har følgelig hatt anledning til selv å treffe representanter for alle de seks kommunene. Hovedsiktemålet med kommunebesøkene var på samme måte som på Lillehammer i 1998 todelt: å gi meg og mine medarbeidere en bedre og nærmere forståelse for kommunenes oppgaver og arbeidsmåte, og å presentere ombudsmannsinstitusjonen og ombudsmannens arbeidsmåte overfor kommunene. Til forskjell fra opplegget på Lillehammer, var besøkene i Ålesund-området lagt opp slik at foruten kommunens administrasjon, skulle politisk valgte representanter delta, først og fremst ordføreren. Kommunebesøkene gir en god anledning til å presentere ombudsmannsordningen utad, og kommunene får anledning til å få svar på spørsmål de måtte ha. Videre er det meget nyttig for mine medarbeidere og meg å bli kjent med kommunalforvaltningen ut over den kjennskap vi får ved behandlingen av konkrete klagesaker og gjennomgang av saksdokumenter. Alle kommunene vi besøkte, bortsett fra Ålesund kommune, var også forholdsvis små kommuner. Besøkene gav mine medarbeidere og meg således et nyttig innblikk i hvilke ressurser og problemstillinger de små kommunene arbeider ut fra. Dette er viktig kunnskap i forhold til å forstå hvilke praktiske begrensninger dette kan medføre for små og mindre kommuner til å etterleve de krav som er stilt i lover og forskrifter, særlig til saksbehandling og til å møte juridiske utfordringer bl.a. i

13 Dokument nr enkeltsaker. Kunnskapen fra møtene vil på denne måten være til hjelp under behandlingen av konkrete klagesaker her. Ombudsmannen mottar som kjent klager rettet mot et større antall kommuner i løpet av et år. Erfaringene fra kommunebesøkene både i 1998 og 1999 har vært positive. Jeg tar sikte på å fortsette og muligens utvide denne typen oppsøkende virksomhet i forvaltningen også inneværende år.

14 14 Dokument nr II. Noen forvaltningsrettslige spørsmål av generell interesse I kapittel VI er referert saker som antas å ha alminnelig interesse, jf. instruksens 12. For oversiktens skyld er disse sakene presentert etter saksområder. I flere av disse sakene er det gitt uttalelser om generelle forvaltningsrettslige problemstillinger som antas å ha alminnelig interesse. Jeg finner her grunn til å fremheve noen av disse sakene, og enkelte andre forvaltningsrettslige spørsmål av generell interesse. 1. Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Etter forvaltningsloven av 10. februar første ledd bokstav a er «vedtak» definert som «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)». Forvaltningsloven deler vedtakene i to undergrupper enkeltvedtak og forskrifter, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b og c. Enkeltvedtakene er vedtak som «gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer», jf. 2 første ledd bokstav b. Forskriftene er generelle vedtak som «gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer», jf. 2 første ledd bokstav c. Som det fremgår, har vedtaksbegrepet i forvaltningsloven et snevrere innhold enn den mer generelle betegnelsen «avgjørelse», som også nyttes i forvaltningsloven, se f.eks. lovens 6 om habilitetskrav. Avgrensingen av vedtak mot andre avgjørelser som det offentlige treffer, kan volde problemer. I det følgende vil jeg ta opp enkelte sider ved avgrensingen av enkeltvedtakene som har skapt problemer i praksis. Skillet mellom enkeltvedtak og andre avgjørelser har stor betydning for hvilke prosessuelle rettigheter partene og andre berørte i forvaltningssaken har, og for hvilke regler offentlige forvaltningsorganer må følge ved behandlingen av saken. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kap. IV VI om bl.a. forhåndsvarsel, utrednings- og opplysningsplikt, dokumentinnsyn, begrunnelse og klage får bare anvendelse i saker som gjelder enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 3 første ledd. Spørsmål knyttet til enkeltvedtaksbegrepet har vært oppe i en rekke klagesaker. Fra de siste år kan nevnes tildeling av avtalehjemler til legespesialister (årsmeldingen 1997 s. 64), tildeling av kommunal bolig etter behovsprøving på bakgrunn av sosiale og medisinske forhold (årsmeldingen 1997 s. 69), unnlatt inngripen overfor henholdsvis forretningsnektelse og bedriftserverv (årsmeldingen 1997 s. 74 og 79), avgjørelser knyttet til praksisoverenskomsten mellom Kommunes Sentralforbund og Den norske lægeforening, og om tildeling av plass i grunnskolen (årets melding s. 55). Den nærmere avgrensingen må skje etter en konkret vurdering. Utgangspunktet må tas i ordlyden, men vurderingen kan ikke begrense seg til å drøfte om avgjørelsen etter en språklig tolkning faller inn under legaldefinisjonen i lovens 2. De reelle hensyn vil stå sentralt. Det må spørres om avgjørelsen er av en slik karakter at forvaltningslovens regler om enkeltvedtak bør komme til anvendelse. Hensynet til partenes rettssikkerhet, forvaltningens arbeidsbyrde og andre praktiske forhold vil måtte tillegges vesentlig vekt. Avgrensingen av hva som skal anses som «utøvelse av offentlig myndighet» har i en del tilfeller vist seg vanskelig i flere av de sakene jeg har behandlet de siste år. Spørsmål har vært reist om enkeltvedtakene skal begrenses til avgjørelser om goder en borger har rettskrav på, jf. at uttrykket «rettighet» er benyttet i lovens 2. «Rettskrav-kriteriet» kan i seg selv skape avgrensningsproblemer. Bruk av skjønnsmessige ord og uttrykk innebærer at det blir opp til forvaltningens skjønn å ta stilling til om vilkårene for å tildele et gode foreligger. Det ville være urimelig og i strid med forvaltningslovens formål å la slike avgjørelser falle utenfor enkeltvedtaksbegrepet. Viktige reelle hensyn kan også anføres mot en så restriktiv tolkning. Opprinnelig brukte loven uttrykket «rettsstilling» i 2 første ledd bokstav a og «rettigheter eller plikter» i b og c. Ved lovendringen i 1977 ble det foreslått at «rettsstilling» skulle brukes både i bokstav a, b og c, jf. Ot.prp. nr. 3 ( ). Stortingets justiskomité foreslo dette endret alle tre steder til «rettigheter eller plikter» fordi den mente det var enklere å forstå, jf. Innst. O. nr. 50 ( ) s Det var ikke komiteens mening å innsnevre definisjonen av enkeltvedtak, og det er derfor rimelig å tolke loven på samme måte som om uttrykket «rettsstilling» var brukt. Etter vanlig juridisk språkbruk er dette et videre uttrykk enn «rettighet». Forvaltningslovens forarbeider gir grunnlag for å slutte at begrepet «rettighet» (rettsstilling) må forstås i en vid mening. Det er fremhevet at begrepet enkeltvedtak skulle ta sikte på «alle individuelle realitetsavgjørelser». Dette skulle omfatte avgjørelser som går ut på å begrunne en offentligrettslig rett eller plikt og avgjørelser som går ut på å nekte, frata eller begrense en rett i det enkelte tilfellet. Prosessle-

15 Dokument nr dende avgjørelser under sakens gang, faktiske handlinger og rene meningsytringer skulle falle utenfor, jf. Innstilling fra Forvaltningskomiteen s og Ot.prp. nr. 38 ( ) s. 32. At det ikke var meningen å avgrense de «individuelle realitetsavgjørelsene» til rettigheter private hadde rettskrav på fremgår for øvrig klart i Innstilling fra Forvaltningskomiteen s. 432, der det heter: «... Lovens saksbehandlingsregler gjelder for alle saker angående offentligrettslige rettigheter og plikter. Dens område er således ikke begrenset til saker angående den enkeltes subjektive rettigheter. Etter utkastet er således myndighetenes behandling av en søknad om drosjebevilling eller en eksporttillatelse en sak angående et vedtak, selv om det nok er riktig at søkeren ikke gjør noen subjektiv rett gjeldende.» Om det aktuelle rettsgodet skal gis, eller bare kan gis etter forvaltningens skjønn, kan heller ikke etter en rimelig språklig forståelse være avgjørende for om avgjørelsen gjelder privates rettigheter (rettsstilling). En slik lovforståelse ville bety at avslag på dispensasjonssøknader, f.eks. fra bestemmelser om bygge- eller deleforbud gitt i medhold av plan- og bygningsloven, ikke ville være et enkeltvedtak som gir klagerett etter forvaltningsloven, jf. plan- og bygningsloven 15. Det samme ville gjelde en rekke andre avgjørelser som gjelder tillatelser, konsesjoner o.l. en etter lovgivningen ikke har rettskrav på, men som det ligger til forvaltningens skjønn å avgjøre. Dersom slik avgjørelser ikke skal anses som enkeltvedtak, vil det innebære en meget betydelig innskrenkning av anvendelsesområdet for forvaltningsloven kap. IV-VI til skade for rettssikkerheten til de berørte. Også avgjørelser om driftsavtale med en fylkeskommune som gir rett for leger eller annet helsepersonell til å få driftstilskudd og derigjennom krav på trygderefusjon, eller tildeling av kommunal subsidiert bolig etter sosiale/medisinske kriterier, tar etter vanlig språklig forståelse stilling til søkernes rettigheter/rettsstilling i relasjon til disse godene (individuell realitetsavgjørelse). Avgjørende i forhold til de to sistnevnte tilfellene er om det er tale om «utøving av offentlig myndighet» eller om dette må betraktes som avgjørelser som bygger på et (hovedsakelig) privatrettslig grunnlag. Dette er drøftet nærmere i årsmeldingen for 1997 s. 64 og s. 69. Et annet eksempel kan være den statlige ordningen med voldsoffererstatning, jf. forskrift 23. januar Avgjørelser om voldsofferstatning har hele tiden vært ansett som enkeltvedtak, selv om erstatningen gis etter billighet, uten noe rettskrav. Også her er det naturlig å betrakte en avgjørelse om erstatning skal gis eller ikke som noe som gjelder søkerens rettigheter/rettsstilling i relasjon til dette godet. Tungtveiende reelle hensyn taler også mot at enkeltvedtaksbegrepet skal avgrenses til det private har rettskrav på dersom bestemte vilkår er oppfylt. De prosesuelle rettssikkerhetsgarantier forvaltningsloven oppstiller i kap. IV-VI vil da få en svært begrenset betydning og innebære en svekkelse av loven i strid med det som har vært forutsetningen. Svært mange av myndighetsbestemmelsene i lovgivningen gir forvaltningen myndighet til å utøve forvaltningsskjønn basert på lovens formål og samfunnsmessige hensyn. Disse avgjørelsene har i en rekke tilfelle stor økonomisk og velferdsmessig betydning for den enkelte. Rettssikkerhetsgarantiene i kap. VI, herunder retten til å få en avgjørelse overprøvd av et overordnet organ, vil i denne forbindelse være viktige for å ivareta grunnleggende hensyn til forsvarlig saksbehandling basert på saklige hensyn og likebehandling. Dette vil være egnet til å styrke tilliten til den offentlige forvaltningen, noe som må tillegges vesentlig vekt ved tolkning av reglene. Dersom det etableres hensiktsmessige prosedyrer og tjenestemennene blir bevisstgjort og får nødvendig opplæring, skulle normalt ikke saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kap. IV-VI medføre vesentlige problemer for de forvaltningsorganer og tjenestemenn som treffer slike vedtak. 2. Administrativ overprøving etter klage enkelte sider ved klageinstansens kompetanse og saksbehandling 1. Klageretten er en sentral del av de rettssikkerhetsgarantier forvaltningsloven gir private som berøres av vedtak den offentlige forvaltning treffer. Klageretten er et utslag av et generelt forsvarlighetsprinsipp som gjelder for forvaltningen. De bærende hensyn bak klageretten i forvaltningsloven er dels knyttet til å ivareta berørte private interesser og rettssikkerhet, og dels knyttet til forvaltningens egen kontroll og styring med de vedtak som treffes. Retten til å få et vedtak overprøvd av et overordnet administrativt organ etter klage utgjør en sentral del av retten til å forsvare egne rettigheter og interesser i vårt rettssystem. I tillegg til administrativ overprøving kan borgerne bringe forvaltningsvedtak inn for de alminnelige domstoler for rettslig prøving. Dette vil for mange være lite aktuelt fordi man da vil være avhengig av advokatbistand og ha økonomiske midler. Sivilombudsmannen vil for mange være et enklere, billigere og mer praktisk alternativ. I forhold til det totale antall klager som påklages til et overordnet forvaltningsorgan utgjør klagene til ombudsmannen imidlertid et lite antall. Søksmål for domstolene er statistisk sett av enda mindre betydning. Forvaltningsklage vil også som oftest være den eneste muligheten til å få overprøvd de rent skjønnsmessige sider av vedtaket (forvaltningsskjønnet) på nytt. Klageinstansens kompetanse etter forvaltningsloven til å overprøve det påklagede vedtak er omfattende. For klager som tas under behandling er det i

16 16 Dokument nr forvaltningsloven 34 annet ledd bestemt at «klageinstansen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter». Videre «skal (klageinstansen) vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham». En begrensning ligger imidlertid i at klageinstansen må holde seg til samme sak som er avgjort av underinstansen, jf. ordet «saken» i første punktum. Klageinstansen kan overprøve både rettsanvendelsen (lovforståelsen), saksbehandlingen, det faktum som er lagt til grunn og de rent skjønnsmessige sider av vedtaket (forvaltningsskjønnet) fullt ut. Det er heller ikke bundet av klagerens anførsler, påstander eller til den påklagde del av vedtaket. Overprøvingskompetansen innebærer også et stykke på veg en overprøvingsplikt. Klageinstansen har således en plikt til å foreta en ny prøving av vedtaket i den utstrekning det er påklaget. Den må vurdere de argumenter klageren har gjort gjeldende i saken, jf. 34 annet ledd annet punktum der det heter at klageinstansen «skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med». Dessuten må den foreta de undersøkelser som ellers trengs for å få saken tilstrekkelig opplyst, jf. 33 femte ledd. Det er også antatt at klageinstansen plikter å vurdere om vedtaket har tilstrekkelig lovhjemmel uavhengig av om dette er påberopt av klageren. 2. Overprøving av underinstansens skjønnsmessige avgjørelser reiser enkelte særlige spørsmål, bl.a. i forhold til det kommunale selvstyret. På en rekke områder er vedtakskompetansen desentralisert til kommunene og prinsippet om kommunalt selvstyre fremhevet av statlige myndigheter. Dette står i et visst motsetningsforhold til statlig overprøving av kommunale vedtak og skjønn. I forbindelse med arbeidet med ny kommunelov foreslo således kommunelovutvalget at det skulle opprettes egne kommunale klagenemnder som skulle overprøve alle kommunale vedtak under henvisning til det kommunale selvstyret. Dette ble avvist under den videre lovbehandling. I Ot.prp. nr. 42 ( ) s. 214 ble det fremholdt at «etter departementets oppfatning vil hensynet til rettssikkerheten som det grunnleggende hensyn bak klagesystemet veie tyngre enn hensynet til lokale selvstyret». Dette medførte at ordningen med statlig overprøving av kommunale vedtak og skjønn ble opprettholdt på områder der kommunene utøver myndighet pålagt ved særlov eller der statlig myndighet er delegert til kommunene. Etter forvaltningsloven 34 annet ledd har en statlig klageinstans i utgangspunktet adgang til å overprøve det kommunale forvaltningsskjønnet fullt ut uavhengig av om det er påklaget, med mindre kompetansen er begrenset ved særskilt lovbestemmelse slik som i sosialtjenesteloven 8 7. Lovbestemmelsen fastsetter at fylkesmannen bare kan sette til side kommunens skjønn når det er «åpenbart urimelig». Dersom klagen gjelder forvaltningsskjønnet, følger det av 34 annet ledd annet punktum at klageinstansen skal vurdere klagerens synspunkter. Klageinstansens overprøvingskompetanse (og plikt) begrenses imidlertid av 34 annet ledd tredje punktum der det heter at statlig klageinstans «skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn». Denne begrensningen, som ble vedtatt ved en lovendring i 1997, gjør det klart at klageinstansen både kan og skal legge vekt på lokale myndigheters vurdering som et selvstendig moment. I flere klagesaker jeg har behandlet de siste år, særlig i plan- og byggesaker, har klageinstansen (fylkesmennene) strukket denne bestemmelsen lenger enn det er grunnlag for, slik at klagen har blitt gjenstand for mangelfull overprøving i strid med forvaltningsloven. Se f.eks. årsmeldingen for 1997 s. 285 og årets melding s I den sistnevnte saken la fylkesmannen f.eks. til grunn at kommunens forvaltningsskjønn bare kunne overprøves dersom resultatet var «åpenbart urimelig». Dette er ikke i samsvar med forvaltningsloven 34 annet ledd, jf. nedenfor. Det fremgår klart av forarbeidene til lovendringen at kompetansebegrensingen ikke skulle føre til en svekkelse av klagernes rettssikkerhet på området som ligger til forvaltningens skjønn, jf. Ot.prp. nr. 51 ( ) s. 41. Klageinstansen skal ifølge proposisjonen fortsatt vurdere alle anførsler fremsatt i klagen, men det er samtidig klargjort at det i tillegg skal legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Samtidig ble det uttalt at dette ville innebære en «viss terskel» i forhold til å endre kommunale vedtak. Fylkesmennenes høringsuttalelser til lovendringen viste for øvrig at det i praksis allerede ble vist tilbakeholdenhet med å overprøve kommuneforvaltningens frie skjønnsutøvelse. I Ot.prp. nr. 51 er det også vist til at begrensingen i fylkesmannens overprøvingskompetanse i sosialtjenesteloven 8 7 (åpenbart urimelig skjønn) går «lenger enn den foreslåtte regelen når det gjelder å ta hensyn til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønnet». På bakgrunn av forarbeidene er det nærliggende å slutte at «terskelen» for å endre kommunale vedtak på dette grunnlag bare gjelder så langt rettssikkerheten for klageren ikke blir skadelidende. Jeg har på denne bakgrunn i de ovennevnte sakene lagt til grunn at lovendringen «synes å være ment som en stadfestelse og tydeliggjøring av gjeldende rett», og at det er klare grenser for hvor langt det er adgang til å unnlate å prøve det frie skjønnet fullt ut. Bestemmelsen i 34 annet ledd tredje punktum gjelder generelt for statlig overprøving av det kommunale forvaltningsskjønn. Det betyr at regelen kan og bør tilpasses ulike rettsområder avhengig av hvor sterkt rettssikkerhetshensyn gjør seg gjeldende. Også innenfor samme rettsområde må vekten av det kommunale skjønn vurderes i forhold til hvor sterkt hensynet til klagerens rettssikkerhet konkret gjør seg gjeldende. I forarbeidene (Ot.prp. nr ) er avslag på begjæring om innsyn i kommunale saks-

17 Dokument nr dokumenter, vedtak etter jordloven 9 om omdisponering av dyrket mark m.v. og barnevernsaker nevnt som eksempler på rettsområder der hensynet til det kommunale selvstyret bør ha mindre vekt. I plan- og byggesaker vil hensynet til det kommunale selvstyret ofte tillegges større vekt ved prøvingen av det frie skjønnet. Her er det tale om utforming av det lokale miljø og anvendelse og prioritering av kommunens arealressurser. Som nevnt er imidlertid mitt inntrykk at fylkesmennene i en del tilfelle har strukket hensynet til det kommunale selvstyret for langt, til skade for klagerens behov for reell toinstans prøving av vedtaket. Klagesakene jeg mottar gir for øvrig inntrykk av at hensynet til det kommunale selvstyret har mindre vekt når det gjelder vedtak om konsesjons- og forkjøpsrett etter konsesjonsloven og jordloven. Dette har nok sammenheng med at nasjonale hensyn står sterkt i jordlovsammenheng og ofte blir prioritert foran kommunale interesser. 3. Et annet forhold som har betydning for å sikre reell toinstans behandling av vedtak som påklages, er at klageinstansen sørger for at klagesaken blir forsvarlig opplyst. I forvaltningsloven 33 femte ledd er det fastslått at klageinstansen, på samme måte som for førsteinstans etter forvaltningsloven 17, «skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Forvaltningslovens krav til at saken er forsvarlig opplyst må for øvrig anses som utslag av et alminnelig forvaltningsrettslig prinsipp. For å ivareta denne plikten er det av avgjørende betydning at sakens dokumenter herunder de dokumenter det er begjært innsyn i undersøkes og gjennomgås slik at en reell overprøving av klagesaken blir sikret. I to saker som gjaldt klage over avslag på dokumentinnsyn etter henholdsvis offentlighetsloven og forvaltningsloven, fant jeg grunn til å kritisere at klageinstansen ikke hadde sørget for å innhente de aktuelle dokumentene det var begjært innsyn i for gjennomsyn før klagevedtaket ble truffet. I den ene saken viste klageinstansen (Statens utdanningskontor i Finnmark) til at «lang samarbeidserfaring» med kommunen ikke gav «grunnlag for å tvile på at kommunens opplysninger i saken var korrekte». (Saken er referert i kap. VI s. 92). I den andre saken, som gjaldt innsyn i en rapport om sikkerhetsvurdering av Romeriksporten utarbeidet av Det Norske Veritas på oppdrag fra NSB Gardemobanen AS, begrunnet Samferdselsdepartementet sin klagesaksbehandling med at en ønsket å avstå fra å få «rapporten i hende» fordi den «ikke måtte spres på flere hender enn det som er absolutt påkrevet». Det ble også vist til rapportens teknisk/faglige innhold. (Saken er referert i kap. VI s. 112). En slik form for klagesaksbehandling må bli mangelfull. Saksbehandlingen tilfredsstiller da ikke lovens krav om reell og selvstendig overprøving av klageinstansen på bakgrunn av en forsvarlig opplysning av saken. Skal klageretten være en reell rettssikkerhetsgaranti, må det i det minste kreves at klageinstansen sørger for å innhente det aktuelle dokumentet til nærmere gjennomsyn for å danne seg et forsvarlig grunnlag for å vurdere holdbarheten av innsynsavslaget. Det er også egnet til å svekke borgernes tillit til klageretten, og offentlig forvaltning mer generelt, dersom klagen behandles på et mangelfullt grunnlag uten at det gjøres en selvstendig kontroll av opplysningene. 3. Offentlighetsloven og organinterne dokumenter I årsmeldingen for 1998 s tok jeg bl.a. opp spørsmålet om praktiseringen av meroffentlighet i forhold til dokumenter som kan unntas offentlighet etter offentlighetsloven 5 første ledd (organinterne dokumenter). På bakgrunn av min erfaring med to klagesaker referert i årsmeldingen for 1998 s. 115 og s. 117, fant jeg grunn til å understreke betydningen av å praktisere meroffentlighet ikke bare i forhold til dokumenter som omfattes av offentlighetsloven 5 annet ledd, men også i forhold til organinterne dokumenter. Selv om unntaket for organinterne dokumenter gjennomgående er godt begrunnet, jf. St.meld. nr. 32 ( ), kan det være god grunn til å utvise meroffentlighet også i slike dokumenter. Dette kan f.eks. være tilfellet dersom saksforberedelsen er avsluttet og en avgjørelse er truffet, slik at hensynet til intern arbeidsro ikke lenger er noe tungtveiende hensyn. Spesielt gjelder det i forhold til dokumenter som inneholder faktiske opplysninger og forvaltningens beveggrunner i saker av offentlig interesse. En generell avvisning av å praktisere hel eller delvis meroffentlighet i forhold til slike dokumenter på grunn av deres organinterne og fortrolige karakter, vil etter mitt syn være i dårlig samsvar med lovens offentlighetsprinsipp. Loven forutsetter at det foretas en konkret vurdering på bakgrunn av dokumentets innhold og sakens karakter. Klagesakene nevnt ovenfor, som gjaldt to departementer, viser at det skal svært meget til før det utvises meroffentlighet i organinterne dokumenter, iallfall i sentralforvaltningen. I den ene saken (referert i årsmeldingen for 1998 s. 115) bad jeg Justisdepartementet vurdere saken på nytt fordi jeg fant grunn til å uttrykke «begrunnet tvil» til om spørsmålet om meroffentlighet var forsvarlig vurdert i forhold til de sentrale hensyn bak unntaksbestemmelsen i offentlighetsloven 5 første ledd. Saken gjaldt spørsmål om innsyn i et internt notat i Justisdepartementet i en sak av offentlig interesse som var avsluttet. Notatet var skrevet flere år tidligere, i mai Departementet foretok etter dette en ny og grundig vurdering av innsynsspørsmålet, men konkluderte med at notatet fortsatt skulle unntas offentlighet. Behovet for fri meningsutveksling innad og at departementet skulle fremtre som en enhet utad, ble

18 18 Dokument nr sterkt fremhevet. Disse hensynene gjorde etter departementets oppfatning seg også gjeldende etter at saken var ferdigbehandlet og en avgjørelse var tatt. For øvrig gav departementet uttrykk for følgende generelle syn på offentlighet i forhold til organinterne dokumenter (brev 23. april 1999): «Etter Justisdepartementets syn vil hensynene bak 5 første ledd normalt være til stede når det gjelder dokumenter som utveksles innenfor ett og samme departement, og det vil derfor i de fleste tilfeller være et reelt og saklig behov for å unnta dokumentet fra offentlighet. Dette tilsier at meroffentlighetsvurderingen kan gjøres noe enklere for denne type dokumenter enn for andre dokumenter, og aller mest når det som her er tale om et avdelingsinternt notat. Det vises til Ot prp nr 100 ( ) s 10 (sitat fra høringsbrevet) hvor det uttales: «Når det gjelder typer av saksdokumenter som et forvaltningsorgan nokså gjennomgående mener det er grunn til å unnta fra offentlighet, vil man ved vurderingen av spørsmålet om meroffentlighet i tilknytning til det enkelte dokument langt på vei kunne legge den gjennomgående hovedregel til grunn uten videre. Heller ikke her vil derfor en plikt til å vurdere meroffentlighet være særlig byrdefull for forvaltningen.»» På bakgrunn av departementets fornyede vurdering, fant jeg ikke grunn til å forfølge det konkrete innsynsspørsmålet videre. Til departementets generelle holdning til offentlighet i forhold til organinterne dokumenter, fant jeg imidlertid grunn til å presisere følgende: «Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at jeg med dette ikke har tatt uttrykkelig stilling til holdbarheten av departementets generelle merknader til spørsmålet om omfanget av meroffentlighetsvurderingen ved organinterne dokumenter, jf. de to siste avsnittene i departementets brev 23. april Selv om det kan anføres at hovedhensynene bak 5 normalt vil være til stede når det gjelder organinterne dokumenter, finner jeg grunn til å presisere at disse hensynene må avveies mot de hensyn som taler for at det praktiseres hel eller delvis meroffentlighet. Slike hensyn kan være at dokumentet i det vesentlige inneholder faktiske opplysninger, eller at det er knyttet en klar offentlig interesse til saken.» I den andre saken (referert i årsmeldingen for 1998 s. 17 og s. 117), ble Kulturdepartementet bedt om å vurdere spørsmålet om å utvise meroffentlighet i et møtereferat fra programarbeidet for OL på Lillehammer på nytt. Møtereferatet var fra 1989, dvs. mer enn ni år gammelt da innsyn ble avslått. Etter mitt syn var referatets form og innhold av en slik karakter at det egnet seg for offentliggjøring i ettertid. Videre forelå det klare offentlige hensyn som talte for å utvise meroffentlighet, nemlig bruken av offentlige midler i en viktig sak. Til tross for tungtveiende hensyn som talte for å praktisere meroffentlighet i dette tilfellet, fastholdt Kulturdepartementet at referatet var unntatt offentlighet. I mitt avsluttende brev til departementet uttalte jeg om dette: «1. Departementet viser til at behovet for absolutt konfidensialitet ble understreket før møtet. Løfter om konfidensialitet vil være i tvilsom harmoni med loven i den grad de blir brukt til å avskjære meroffentlighet. Offentlighetsloven gjaldt også i 1989, og departementet må forutsettes å ha kjent til lovens meroffentlighetsprinsipp. Som påpekt i mitt brev 15. desember 1998, kan en forutsetning om absolutt konfidensialitet ikke være ubetinget avgjørende. Ved vurderingen av innsynsspørsmålet må det sees hen til offentlighetslovens formål, tiden som er gått, den offentlige interessen i at det gis innsyn og notatets form og innhold. Dersom et slikt løfte om konfidensialitet, som er gitt uten tidsbegrensning, ubetinget må slå igjennom slik departementet synes å mene, vil lovens offentlighetsprinsipp i realiteten bli satt til side. Dette kan ikke anses å være i samsvar med lovens formål og lovgiverens forutsetninger. 2. Departementet har videre lagt vekt på at dokumentet er unntatt med hjemmel i offentlighetsloven 5 første ledd. Regelen om meroffentlighet gjelder også hvor denne bestemmelsen har hjemlet unntak fra offentlighet. Referatet kan på bakgrunn av den tiden som er gått, dessuten vanskelig sees å være i kjerneområdet for de dokumenter 5 første ledd omfatter. 3. Referatet har for øvrig etter det opplyste ikke vært forelagt møtedeltakerne til godkjenning eller sendt dem senere. Departementet har således ikke gjort noe for å innhente møtedeltakernes syn på spørsmålet om offentlighet nå i etterkant. Det ville under enhver omstendighet vært naturlig å avklare med møtedeltakerne hvorvidt det oppgitte behovet for konfidensialitet fortsatt er til stede, siden dette synes å være avgjørende for departementets fortsatte hemmelighold. Etter min mening har departementet ikke gitt noen tilfredsstillende begrunnelse for sitt standpunkt til meroffentlighetsspørsmålet.» Så langt jeg er kjent med, har Kulturdepartementet ikke foretatt seg noe mer i saken etter dette. Etter de opplysninger som kom frem i forbindelse med undersøkelsene herfra, burde departementet ha praktisert meroffentlighet i dette tilfellet. Løfter om absolutt konfidensialitet kan ikke sette til side lovens meroffentlighetsprinsipp. I det minste burde spørsmålet om offentlighet vært tatt opp direkte med de aktuelle møtedeltakerne. 4. Kommunenes saksbehandling og vedtak i forbindelse med tjenestetilbudet til utviklingshemmede Fra og med 1. januar 1991 overtok kommunene ansvaret for tilretteleggingen av omsorgen for de utviklingshemmede. Ansvaret ble overført fra fylkes-

19 Dokument nr kommunen, som gjennom det fylkeskommunale helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU) til da hadde hatt hovedansvaret for denne omsorgen (som institusjonsbasert særomsorg). Reformens rettslige forankring var midlertidig lov av 10. juni 1988 nr. 48 (avviklingsloven) med forskrifter. Begreper som normalisering, likeverd, selvrealisering og selvbestemmelse var sentrale i reformen. Det overordnede målet var å bedre livskvaliteten og levevilkårene for den enkelte, samt å styrke den enkeltes rettssikkerhet. Gjennom reformen fikk kommunene ansvaret for brukergrupper med til dels omfattende og kompliserte tjenestebehov. Det var forutsatt at alle skulle motta tjenester på samme måte som kommunens øvrige innbyggere. Sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven ble derved det sentrale lovverk for regulering av de utviklingshemmedes rettigheter. Det følger av sosialtjenesteloven 8 1 annet ledd at det skal fattes enkeltvedtak ved tildelinger av sosiale tjenester. Den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har etter sosialtjenesteloven 4 3 krav på hjelp etter 4 2 bokstav a-d. I de senere år har jeg mottatt en del enkeltklager som gjelder kommunenes tilbud til utviklingshemmede. Det har vært klaget både over at kommunene ikke treffer individuelle vedtak om den enkeltes tjenestetilbud, og over innholdet og utformingen av de vedtakene som har vært truffet. Det har også vært klaget over kommunenes saksbehandling, herunder at kartleggingen av den enkeltes behov har vært mangelfull og at brukerne og deres pårørende/hjelpeverger ikke har fått uttale seg før vedtak er truffet (brukermedvirkning). Forholdet til kravene som følger av forvaltningsloven har her stått sentralt. Jeg har også mottatt klager fra pårørende over at det ikke er noen som fører tilsyn med kommunenes tjenesteyting. Jeg tok opp behovet for etablering av tilfredsstillende tilsynsordninger med kommunenes tjenesteutøvelse med Sosial- og helsedepartementet i Se årsmeldingen for 1998 s. 91 der denne saken er omtalt. Jeg uttalte her at det ut fra et rettssikkerhetsperspektiv fremstod som svært utilfredstillende at det fortsatt ikke var tilrettelagt for en ordning med tilsyn med kommunenes tjenester etter HVPU-reformen. Selv om jeg fra tidligere var kjent med at departementet arbeidet med spørsmålet, uttalte jeg at det kunne se ut som fremdriften i dette arbeidet hadde vært svak. Departementet opplyste i et avsluttende møte at et høringsutkast med forslag til en lovendring var under utarbeidelse. Høringsnotatet ble fremlagt 8. oktober 1999, og inneholder et forslag om innføring av kommunal internkontrollplikt og en utvidelse av fylkesmannens tilsyn. Etter å ha mottatt en generell klage fra Kongsberg lokallag av Norsk Forbund for Utviklingshemmede, igangsatte jeg i 1998 en systematisk undersøkelse av Kongsberg kommunes saksbehandling i forbindelse med de kommunale tjenestetilbudene til de utviklingshemmede. Jeg fant at kommunen på det aktuelle tidspunktet manglet vedtak for 20 av de 44 personene som mottok tjenester. Undersøkelsen ble avsluttet med flere kritiske merknader til kommunens saksbehandling. Dette gjaldt særlig kommunens praksis når det gjaldt kartlegging av behov, brukermedvirkning, vedtakenes innhold (presiseringen av behov og tjenester) informasjon/melding om vedtak og klageadgang, samt saksbehandlingstid. For en fullstendig redegjørelse for saken, se årsmeldingen for 1998 s I forlengelsen av denne undersøkelsen fant jeg grunn til å undersøke nærmere praksisen i fire kommuner på omtrent tilsvarende størrelse (Rana, Sør- Varanger, Ringebu og Øyer). Kommunene ble bedt om å besvare en del av de samme spørsmålene som var tatt opp i Kongsbergundersøkelsen, samt å oversende kopier av sine vedtak. Kommunenes svar bekreftet det inntrykket jeg til da hadde fått, selv om det også var store forskjeller mellom kommunene. Fortsatt syntes det å være kommuner som ikke traff individuelle vedtak, f.eks. ble det i en av kommunene truffet vedtak om tildeling av leilighet i et bofellesskap, under henvisning til at det der ble gitt «heldøgns omsorgstjenester» uten ytterligere presisering av tjenestens omfang og innhold. Mange av de vedtakene jeg fikk oversendt var standardiserte og generelt utformet. Det fremgikk i liten grad hvordan brukernes behov var vurdert, og begrunnelsene var jevnt over knappe. Det kunne også helt mangle angivelse av omfanget av tjenestene og om de var gitt som en individuell tjeneste (1:1-tjeneste) eller som andel av en personalressurs. Jeg henvendte meg deretter til Sosial- og helsedepartementet for å informere om mine inntrykk av kommunenes praksis på dette feltet, og for å be departementet kommentere enkelte spørsmål som syntes å være sentrale. Jeg viste særlig til at uklare vedtak gjør det vanskelig å etterprøve om tjenestetilbudet står i rimelig forhold til behovet, og om brukerne får tildelt de tjenestene de har krav på etter sosialtjenesteloven 4 3, jf I mitt avsluttende brev bad jeg departementet vurdere behovet for å utarbeide nærmere retningslinjer for utformingen og presisjonen av vedtak, samt behovet for opplæringstiltak for de kommunalt ansatte. I departementets svarbrev ble det vist til departementets forslag om innføring av internkontroll, utvidelse av fylkesmannens tilsyn og endring av tilsynsmetode for pleie- og omsorgssektoren i kommunene som er omtalt over (høringsnotat av 8. oktober 1999). Videre ble det opplyst at en stortingsmelding om innhold og kvalitet i de kommunale omsorgstjenestene var nær forestående. Denne ville bl.a. inneholde et forslag om en opplæringspakke overfor kommunene.

20 20 Dokument nr St.meld. nr. 28 ( ) om «Innhald og kvalitet i omsorgstenestene» foreligger nå. På s i meldingen foreslås en rekke tiltak. (Saken er referert i kap. VI s. 194) 5. Tilsynsråd for fengslene Som det er redegjort for i kap. I pkt. 6, er formålet med mine besøk i offentlige organer og institusjoner å innhente generell kunnskap til bruk i min behandling av klagesaker og å gjøre ombudsmannsinstitusjonen bedre kjent. Meningen er ikke å foreta inspeksjon eller systematisk tilsyn. Slik virksomhet må eventuelt utføres av andre organer, og i denne forbindelse har jeg tatt opp med Justisdepartementet enkelte spørsmål som gjelder tilsynsrådene ved fengslene. Jeg anser det som viktig at de som er berøvet friheten i lukkede institusjoner, har en uavhengig instans å henvende seg til, og i fengslene ivaretar tilsynsrådene denne funksjonen. Jeg var blitt kjent med at Justisdepartementet i 1996 hadde sendt et brev til fengselsdirektørene og formennene for tilsynsrådene der det ble spurt om det var grunn til å opprettholde ordningen med tilsynsråd. Jeg var interessert i hvilken oppfølging som var gjort fra departementet i saken, og fikk på anmodning oversendt kopier av de svarbrevene departementet hadde mottatt. På spørsmål fra meg opplyste departementet at tilsynsrådenes rolle ville bli vurdert i arbeidet med proposisjonen til ny kriminalomsorgslov. Videre ble det opplyst at departementet hadde kommet til at Norge er folkerettslig forpliktet til å ha en ordning med tilsynsråd i fengslene. Grunnlaget for dette standpunktet skal være de europeiske fengselsregler fra 1987, gitt i Europarådets rekommandasjon nr. R (87) 3 del I pkt. 5. I mitt avsluttende brev til departementet i saken uttalte jeg bl.a.: «Departementet opplyser i svarbrevet 25. juni 1999 at tilsynsrådenes stilling vil bli vurdert under arbeidet med proposisjonen til ny kriminalomsorgslov. Departementet legger også til grunn at Norge er folkerettslig forpliktet til å ha en ordning med tilsynsråd i fengslene. Jeg forstår departementet dithen at det derfor i arbeidet med den nye loven blir lagt til grunn at det fortsatt skal være en ordning med tilsynsråd. Det er da ikke grunnlag for meg på det nåværende tidspunkt å foreta meg noe mer i saken. Jeg finner likevel grunn til å påpeke den betydningen tilsynsrådene har som en uavhengig instans som de innsatte kan henvende seg til i fortrolighet. Ordningen kan også bidra til å opprettholde folks tillit til myndighetene.» Jeg stilte også spørsmål til departementet om godtgjøring til medlemmene av tilsynsrådene og uttalte om dette: «Når spørsmålet om godtgjøring er tatt opp særskilt herfra, er det i første rekke begrunnet i at det ut fra et prinsipielt synspunkt kan reises innvendinger mot den nåværende ordning som går ut på at det enkelte tilsynsråds arbeid belastes budsjettet til den anstalt rådet har til oppgave å føre tilsyn med. Det har imidlertid også sammenheng med at enkelte av formennene for rådene selv har påpekt at den ordningen som i dag praktiseres, er lite heldig. Det sentrale er med andre ord ikke reglene for selve godtgjøringen til medlemmene av tilsynsrådene, men hvilken instans som skal belastes utbetalingen. Som påpekt i brev herfra 13. juli 1999, sender kontrollkommisjonene for de psykiatriske sykehusene som riktignok har en noe annet funksjon sine regninger til fylkesmannen. Reglene for godtgjøring til tilsynsrådene hører neppe naturlig hjemme i en lov. Slik sett er det ikke avgjørende for meg at problemstillingen tas opp i forbindelse med arbeidet med den nye loven. Jeg mener imidlertid fortsatt at problemstillingen er så vidt viktig at departementet bør ha den for øyet når fengselsetaten nå blir omorganisert.» I brev 25. januar 2000 opplyste departementet: «Justisdepartementet arbeider for tiden med ny lov om straffegjennomføring. Gruppen som arbeider med den nye loven har mottatt en kopi av Deres brev av , og er således informert om de kommentarer som fremkommer i brevet. Sivilombudsmannen vil motta utkast til ny lov om straffegjennomføring som høringsinstans, og vil således bli informert og få anledning til å kommentere eventuelle endringer vedrørende tilsynsråd for fengslene.» Det er i dag ikke etablert noen tilsvarende uavhengig tilsynsordning for politiarrestene. Dette ble påpekt fra min side i forbindelse med at jeg undersøkte forholdene i politiarrestene i Oslo og Bergen i Undersøkelsen er nærmere omtalt i årsmeldingen for 1997 s. 38 flg. Justisdepartementet opplyste i brev 15. juli 1998 at det ikke så «nødvendigheten av» å etablere en særskilt tilsynsordning for politiarrestene. Jeg uttalte etter dette at jeg ville komme tilbake til spørsmålet på et senere tidspunkt, dvs. etter at jeg hadde sett nærmere på tilsynsrådene for fengslene.

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen Innhold Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet........................... 17 1.1 Offentlig forvaltning «utøvende makt».................... 17 1.2 Forvaltningsvirksomhet.................................

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Klageinstansens adgang til å endre vedtak

Klageinstansens adgang til å endre vedtak Klageinstansens adgang til å endre vedtak Landskonferansen i plan- og bygningsrett Svolvær, 3. september 2009 Kyrre Grimstad Justisdepartementets lovavdeling 1 Innledning - Tema Lovavdelingen Kort om klagesaksbehandlingen

Detaljer

Stortingets ombudsmann for forvaltningen Seniorrådgiver Øystein Nore Nyhus 6. juni 2012

Stortingets ombudsmann for forvaltningen Seniorrådgiver Øystein Nore Nyhus 6. juni 2012 Stortingets ombudsmann Seniorrådgiver Øystein Nore Nyhus 6. juni 2012 Oversikt 1. Hva er Sivilombudsmannen? 2. Ombudsmannens arbeidsområde 3. Hvordan arbeider ombudsmannen? 4. Klager på kommunalforvaltningen

Detaljer

Forvaltningsrett. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Forvaltningsrett. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Forvaltningsrett Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Hva er god saksbehandling? Treffe riktige avgjørelser På en hurtig og effektiv måte Som ivaretar alles interesser i saken Som trygger rettssikkerheten

Detaljer

TEKNISKE KONTROLLORGAN OG FORVALTNINGSLOVEN - EN

TEKNISKE KONTROLLORGAN OG FORVALTNINGSLOVEN - EN TEKNISKE KONTROLLORGAN OG FORVALTNINGSLOVEN - EN INNFØRING Akkrediteringsdagen, 8. september 2014, ved Geir Heivoll UTGANGSPUNKT I lov om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar

Detaljer

Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak? Av Marius Stub

Hva er et vedtak, og hvem er part i en sak? Av Marius Stub Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak? Av Marius Stub Et "vedtak" er en forvaltningsavgjørelse som omfattes av 2 første ledd bokstav a Loven oppstiller fire vilkår: "avgjørelse" "som treffes under

Detaljer

Helsere& og saksbehandling Drammen 4. november 2014

Helsere& og saksbehandling Drammen 4. november 2014 Helsere& og saksbehandling Drammen 4. november 2014 Forvaltningsre- og saksbehandling Forvaltningsloven, habilitetsregler, veiledningsplikten, enkeltvedtak, saksforberedelser, klagebehandling, omgjøring

Detaljer

Sivilombudsmannen Fagforbundet 5. september 2012

Sivilombudsmannen Fagforbundet 5. september 2012 Sivilombudsmannen Fagforbundet 5. september 2012 Sivilombudsmannen Hvem er ombudsmannen? Hva gjør ombudsmannen? Hvorfor skal man ta hensyn til hva han mener? Hva mener faktisk ombudsmannen? 1. Hvem er

Detaljer

HVORDAN SKRIVE ET GODT SAKSFREMLEGG?

HVORDAN SKRIVE ET GODT SAKSFREMLEGG? HVORDAN SKRIVE ET GODT SAKSFREMLEGG? JURIDISKE KRAV TIL SAKSBEHANDLINGEN Intern opplæring 6. november 2013 Hvordan oppstår en sak? Saker kan oppstå på ulike måter ; - Eksterne henvendelser søknader, klager,

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Forvaltningsrett. Delegering i kommunen Kommunens endring av vedtak i klageomgang. Ingebjørg Haug

Forvaltningsrett. Delegering i kommunen Kommunens endring av vedtak i klageomgang. Ingebjørg Haug Forvaltningsrett Delegering i kommunen Kommunens endring av vedtak i klageomgang Ingebjørg Haug Delegering i kommunen Kommuneloven 6: «Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no PARTSINNSYN Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no Temaer 1) Hensyn for og imot innsyn 2) Hvilke hovedforskjeller og likhetstrekk er det mellom partsinnsyn og innsyn etter offentleglova?

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Arkivmedarbeiderkurs 26.-27. januar 2010 June Wahl, IKA Kongsberg Lovverk Offentleglova Forvaltningsloven Personopplysningsloven Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

Behandling av klager når klagefristen er oversittet

Behandling av klager når klagefristen er oversittet Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

Oslo 3. november 2008

Oslo 3. november 2008 Dagens Næringsliv v/ Finansavdelingen, Trond Sundens Mail: trond.sundnes@dn.no Sivilombudsmannen Att: Ola Berg Lande Mail: postmottak@sivilombudsmannen.no Oslo 3. november 2008 Klage på saksbehandling

Detaljer

1. GENERELLE UTGANGSPUNKT. 1.1 Sentrale lover. Side 2

1. GENERELLE UTGANGSPUNKT. 1.1 Sentrale lover. Side 2 Rundskriv Universiteter og høyskoler Samorda opptak Universitets- og høgskolerådet Nettverk for private høyskoler NOKUT Studentorganisasjonene Nr. Vår ref Dato F005-06 200600302 30.01.2006 VEILEDING I

Detaljer

of Utlendingsdirektoratet

of Utlendingsdirektoratet of Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo,.,.:;..:-..-.,s... Deres ref: 05/2787-25 NWO Vår ref: 05/13166 KRE - Z

Detaljer

Dispensasjoner, mindre endringer og endringer av plan

Dispensasjoner, mindre endringer og endringer av plan Reglene om dispensasjon etter pbl. av 2008 Reguleringsendringer - saksbehandlingsreglene som gjelder for mindre endringer av reguleringsplan, begrepet mindre endring i reguleringsplan, og ugyldighet ved

Detaljer

Tide Buss AS og Boreal Transport Sør AS - Krav om dekning av sakskostnader

Tide Buss AS og Boreal Transport Sør AS - Krav om dekning av sakskostnader BAHR Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma Advokat Helge Stemshaug Postboks 1524 Vika 0117 OSLO DERES REF. VÅR REF. DATO #3481502/1 12/1683 03.08.12 Tide Buss AS og Boreal Transport Sør AS - Krav

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes

Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes Reguleringsplan aktuelle temaer Tone Hau Steinnes Tema Kommunens rolle ved private planforslag Utredning av alternativ plassering Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Endring og oppheving av reguleringsplan

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

TILLATELSE TIL ENDRING Svar på søknad om tillatelse til endring for tiltak etter plan- og bygningsloven 93

TILLATELSE TIL ENDRING Svar på søknad om tillatelse til endring for tiltak etter plan- og bygningsloven 93 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Dokument nr. 4 (2000 2001)

Dokument nr. 4 (2000 2001) Dokument nr. 4 (2000 2001) Melding for året 2000 fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) Avgitt til Stortinget i mars 2001 2 Dokument nr. 4 2000 2001 Til Stortinget I samsvar med

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003)

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) Besl. O. nr. 103 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103 Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) År 2003 den 4. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Intern retningslinje. Avgjørelsesformer i UNE

Intern retningslinje. Avgjørelsesformer i UNE Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Saksfremlegg. Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen, jfr. kommuneloven 59 nr. 2.

Saksfremlegg. Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen, jfr. kommuneloven 59 nr. 2. Saksfremlegg Saksnr.: 09/4740-2 Arkiv: 424 Sakbeh.: Geir Ove Bakken Sakstittel: KRAV OM LEGALITETSKONTROLL AV KOMMUNESTYRETSVEDTAK I SAK 87/09 ÅREMÅL - FORLENGELSE Planlagt behandling: Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne

Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Anne Maria Pileberg, juridisk rådgiver i Vann- og avløpsetaten Separate avløpsanlegg i Oslo kommune Omtrent 550

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?»

Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Øyvind Bernatek, direktør sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling

Detaljer

Intern retningslinje. Saker for Sivilombudsmannen

Intern retningslinje. Saker for Sivilombudsmannen Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

SAKSBEHANDLING I BEVILLINGSSAKER. FKAAS 15.-16. februar 2016 1

SAKSBEHANDLING I BEVILLINGSSAKER. FKAAS 15.-16. februar 2016 1 SAKSBEHANDLING I BEVILLINGSSAKER FKAAS 15.-16. februar 2016 1 Tre føringer + en til Forvaltningsloven Alkoholloven Alkoholpolitisk plan for kommunen Rutiner FKAAS 15.-16. februar 2016 2 Forvaltningsloven

Detaljer

NKF konferanse 2.11.09 Forum for bygg og

NKF konferanse 2.11.09 Forum for bygg og NKF konferanse 2.11.09 Forum for bygg og eiendom offentlighetsloven May Britt Dahl Spesialrådgiver Bergen kommune/ Leder NKF Hordaland Bakgrunn for lovendringen Skape tillitt til offentlig forvaltning.

Detaljer

Uttalelser fra sivilombudsmannen det siste året (mars 2013 mars 2014) - plan- og bygningsrett og noe alminnelig forvaltningsrett

Uttalelser fra sivilombudsmannen det siste året (mars 2013 mars 2014) - plan- og bygningsrett og noe alminnelig forvaltningsrett 1 Uttalelser fra sivilombudsmannen det siste året (mars 2013 mars 2014) - plan- og bygningsrett og noe alminnelig forvaltningsrett Saksnummer Tema SOM-2011-1557 Endring av rettslig grunnlag for betalingsplikt

Detaljer

Besl. O. nr. 110. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110. Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005)

Besl. O. nr. 110. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110. Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005) Besl. O. nr. 110 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110 Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005) År 2005 den 9. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

FORUM FOR BYGGESAK. Enkel gjennomgang av Forvaltningsloven. Forvaltningsloven. Prinsipper

FORUM FOR BYGGESAK. Enkel gjennomgang av Forvaltningsloven. Forvaltningsloven. Prinsipper NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING Enkel gjennomgang av Forvaltningsloven Tor Hegle Styremedlem FFB Tromsø 2008 1 Forvaltningsloven Er en prinsipplov - med saksbehandlingsregler som skal sikre betryggende

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av tilbygg, 243/1/49, Levanger - Kommunens vedtak stadfestes

Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av tilbygg, 243/1/49, Levanger - Kommunens vedtak stadfestes Innherred samkommune Vår dato: Vår ref.: postboks 130 29.05.20152015/975 7601 LEVANGER Deres dato: 32(ri(::(:g::421-4 Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring

Detaljer

Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak

Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Hva er enkeltvedtak Definisjonen av enkeltvedtak følger av forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b: et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Juridisk avdeling Oslo kommune, plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 200300886 21.09.2007 2007/25354 FM-J Henrik Liane Johansen

Detaljer

Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen. Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms

Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen. Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms Alkoholloven klagebehandling hos Fylkesmannen Ole Ramberg, Fylkesmannen i Troms Litt statistikk 2003 4 klagesaker 2004 2 klagesaker 2005 3 klagesaker 2007 ingen 2008 3 klagesaker 2009 1 klagesak 2010 2

Detaljer

Saksbehandler: Kathrine Tjensvoll Granli Deres ref.: 2011/1432 Vår dato: 19.03.2015 Tlf.: 38 17 62 42 Vår ref.: 2011/3239 Arkivkode: 421.

Saksbehandler: Kathrine Tjensvoll Granli Deres ref.: 2011/1432 Vår dato: 19.03.2015 Tlf.: 38 17 62 42 Vår ref.: 2011/3239 Arkivkode: 421. Fylkesmannen Samfunnsavdelingen i Vest-Agder Saksbehandler: Kathrine Tjensvoll Granli Deres ref.: 2011/1432 Vår dato: 19.03.2015 Tlf.: 38 17 62 42 Vår ref.: 2011/3239 Arkivkode: 421.4 Søgne kommune Postboks

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012 Sak 2012071 Operatøren AS - klage over vedtak med pålegg om retting av tilbudt databingospill, jf. lotteriloven 14 a Til stede: Varaleder Elisabeth Wittemann,

Detaljer

RAMMETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

RAMMETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Dokument nr. 4 (1997 98)

Dokument nr. 4 (1997 98) 1 Dokument nr. 4 (1997 98) Melding for året 1997 fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) Avgitt til Stortinget i mars 1998 2 Dokument nr. 4 1997-98 3 Til Stortinget I samsvar med

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 92 Departement

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Vedtatt av Jevnaker kommunestyre i sak /14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret ei sakkyndig nemnd til å

Detaljer

Dokument nr. 4 (2001 2002)

Dokument nr. 4 (2001 2002) 1 Dokument nr. 4 (2001 2002) Melding for året 2001 fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) Avgitt til Stortinget i mars 2002 2 Dokument nr. 4 2001 2002 3 Til Stortinget I samsvar

Detaljer

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Sak: 2006/1616 INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Saken gjelder innsyn i tre dokumenter knyttet til Forsvarsdepartementets gjennomgang av regnskapene til Lista Flypark AS.

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09.

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09. Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09. Innledning De viktigste lovene er: Forvaltningsloven (fvl.) gjelder ved saksbehandling i alle offentlige virksomheter.

Detaljer

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Fagdag 4. desember 2012 Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Hva er juss? - kortversjonen 1 Tre sentrale spørsmål om taushetsplikt

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Dokument nr. 4 (1998 99)

Dokument nr. 4 (1998 99) 1999 2000 Dokument nr. 4 1 Dokument nr. 4 (1998 99) Melding for året 1998 fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) Avgitt til Stortinget i mars 1999 2 Dokument nr. 4 1999 2000 1999

Detaljer

RAMMETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

RAMMETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 53 03 15 89 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Rapport etter tilsyn med Flesberg kommune som myndighet etter motorferdselloven

Rapport etter tilsyn med Flesberg kommune som myndighet etter motorferdselloven Vår dato: 02.06.2010 Vår referanse: 2010/3033 Arkivnr.: 444 Deres referanse: Jorunn Trømborg Saksbehandler: Frode Torvik Innvalgstelefon: 32 26 66 65 Rapport etter tilsyn med Flesberg kommune som myndighet

Detaljer

Stillinger: 3 Saksbehandling av søknad- tilsetting

Stillinger: 3 Saksbehandling av søknad- tilsetting 1 [Godkjent av] [Revideres av] Stillinger: 3 Saksbehandling av søknad- tilsetting Formål og omfang Sikre korrekt tilsettingsprosess ved interne og eksterne utlyste stillinger 1. Tilsettingsmyndighet Kommunestyret

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering. Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 19. mars 2007. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag DEN NORSKE KIRKE KR 38/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Referanser: KR 14/12 Saksdokumenter: Delegasjonsreglement for Kirkerådet Sammendrag Kirkerådet kan

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget 22.09.14 1. Virkeområde Dette reglementet gjelder for de folkevalgte organer som er opplistet i punkt 2 nedenfor.

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Harstad kommune

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne

Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Anne Maria Pileberg, juridisk rådgiver i Vann- og avløpsetaten Separate avløpsanlegg i Oslo kommune Omtrent 550

Detaljer

Finansdepartementet 6. februar 2013 Høringsnotat

Finansdepartementet 6. februar 2013 Høringsnotat Finansdepartementet 6. februar 2013 Høringsnotat Forslag til endring av taushetspliktbestemmelsene i finanstilsynsloven, sentralbankloven og folketrygdfondloven 1 Finansdepartementet 6. februar 2013...

Detaljer

RAMMETILLATELSE FOR DELER AV TILTAKET Svar på søknad om rammetillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven 93 og 95 a nr 1

RAMMETILLATELSE FOR DELER AV TILTAKET Svar på søknad om rammetillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven 93 og 95 a nr 1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Juridisk avdeling Utdanningsetaten i Oslo kommune Postboks 6127 Etterstad 0602 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/01411-20 06.05.2013 2013/9198-2 FM-J Ole Hjalmar Fagerlie 22.05.2013

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 16.30 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer:

Detaljer

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak Vår dato: 14.08.2013 Vår referanse: 2013/2961 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: Saksbehandler: Else Høstmælingen Hemsedal kommune Innvalgstelefon: 32 26 66 62 3560 HEMSEDAL Hemsedal kommune - Gbnr 76/64,

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

UTREDNINGSFASEN VI ER NÅ I FASEN ETTER AT SØKNAD ER MOTTATT OG DET ER AVKLART HVA SØKNADEN GJELDER

UTREDNINGSFASEN VI ER NÅ I FASEN ETTER AT SØKNAD ER MOTTATT OG DET ER AVKLART HVA SØKNADEN GJELDER UTREDNINGSFASEN VI ER NÅ I FASEN ETTER AT SØKNAD ER MOTTATT OG DET ER AVKLART HVA SØKNADEN GJELDER 1 Vi har ikke nok informasjon på nåværende tidspunkt til å treffe vedtak. Vi må skaffe oss tilleggsinformasjon.

Detaljer

KYSTVE R KET. Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK

KYSTVE R KET. Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK KYSTVE R KET MIDT-NORGE _ Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK Deres ref Vår ref 11/00206-2 Arkiv nr 423.3 Saksbehandler Odd Helge Hestholm Dato 14.3.2011 Tillatelse - Etablering av midlertidig

Detaljer

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom SAKSBEHANDLING Lov om sosiale tjenester i NAV Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom Helhetlig opplæring 2012-13 Trinn 1 høsten 2012 Generell innføring i lov, forskrift

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Deres ref: Vår ref: 2009/2297 Vår dato: 19.05.2009 Arkivnr: 423.1 Advokatkontoret Nordenfjeldske

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon - ordensstraff

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon - ordensstraff Juridisk avdeling 23.01.12 Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon - ordensstraff Opplysningsskjema for stillingsvernssaker etter tjenestemannsloven

Detaljer

Lovvedtak 66. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L (2011 2012), jf. Prop. 94 L (2011 2012)

Lovvedtak 66. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L (2011 2012), jf. Prop. 94 L (2011 2012) Lovvedtak 66 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L (2011 2012), jf. Prop. 94 L (2011 2012) I Stortingets møte 6. juni 2012 ble det gjort slikt vedtak til lov om Patentstyret og

Detaljer

Fakultetsoppgave i forvaltningsrett, innlevering 25. april 2010

Fakultetsoppgave i forvaltningsrett, innlevering 25. april 2010 Fakultetsoppgave i forvaltningsrett, innlevering 25. april 2010 Gjennomgang 21. mai 2010 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Det angis ikke hvilke rettsspørsmål som skal drøftes og avgjøres, bare at dette

Detaljer

Vedrørende klage over avslag på søknad om fri sakførsel - Anders Behring Breivik

Vedrørende klage over avslag på søknad om fri sakførsel - Anders Behring Breivik Advokatfirmaet Storrvik v/advokat Øystein Storrvik Postboks 7050 St. Olavs plass 0130 OSLO Unntatt offentlighet jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1. ledd nr. 1 Deres ref Vår ref Dato 15/4771 04.05.2016

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Vedtak i sak som gjelder klage på reguleringsplan for Lutelandet Energipark (vindmøllepark) i Fjaler kommune

Vedtak i sak som gjelder klage på reguleringsplan for Lutelandet Energipark (vindmøllepark) i Fjaler kommune Saksbehandler: Ove Midtbø Vår dato Vår referanse Telefon: 57643176 06.02.2012 2011/2823-423.1 E-post: fmsfomi@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Advokatfirma Blikra, Slotterøy & Fonn AS v/advokatfullmektig

Detaljer

Drammen kommune - gbnr 114/1043 - Løkkebergveien 4

Drammen kommune - gbnr 114/1043 - Løkkebergveien 4 Vår dato: 23.03.2015 Vår referanse: 2014/8432 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: Saksbehandler: Kirsten Gjermstad Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen Innvalgstelefon: 32266647 Drammen kommune - gbnr 114/1043

Detaljer