Svalbard lufthavn, Longyear

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svalbard lufthavn, Longyear"

Transkript

1 Svalbard lufthavn, Longyear Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Gjennomført i august/september 2011 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig støtte fra Riksantikvaren.

2 Dette dokumentet har kapitler samt vedlegg som inneholder billed- og filmfiler som er beskyttet iht åndsverksloven. Kopiering av disse filene må ikke foretas uten samtykke fra rettighetshaver/avinor. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2

3 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 5 Link til billedmaterialet ved Norsk Luftfartsmuseum s Organisasjon s. 6 Generelt om Regionale og lokale lufthavner s. 6 Organisasjonskart Svalbard lufthavn s Historien om Svalbard lufthavn, av Olav Gynnild s. 8 Begynnelsen - postfly s. 8 Vinterflyplass på tundraen s. 8 Permanent flyplass på Kvadehuken? s. 10 Svalbard lufthavn politisk prosess og vedtak s. 11 Åpning og videre utbygging s. 12 Flyruter og lufttransport s. 13 Radiosambandets og værtjenestens historie s. 14 Svalbard i 2011 s. 14 Tidlige flyekspedisjoner mot Nordpolen s Funksjoner som ivaretas for å sikre en forsvarlig drift s Passasjeroversikt og flybevegelser s Oversiktskart s Dokumentasjon s. 29 SB000 - Eksteriør Utearealer s. 29 Fotojournal s. 32 SB002 - Terminalbygg Bygningsdokumentasjon s. 34 Fotojournal s. 38 SB001 - Hangar 1 / Driftsbygg Bygningsdokumentasjon s. 40 Fotojournal s. 43 SB101 - Hangar 2 Bygningsdokumentasjon s. 46 Fotojournal s. 55 SB201 - Tårn- og administrasjonsbygg Bygningsdokumentasjon s. 58 Fotojournal s. 62

4 4 SB102 - SB103 - SB104 - SB106 - Drivstofflager Bygningsdokumentasjon s. 63 Fotojournal s. 64 Sandlager Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 65 Sandlager Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 66 Vaktbu Bygningsdokumentasjon og fotojournal s Vedlegg s. 68 CD med bilder relatert til dokumentasjonen CD med film fra Adventdalen CD med kopi av historiske dokumenter og Svalbardposten CD med diverse historiske bilder CD med tegninger - Terminalbygg - Hangar 1 / Driftsbygg - Hangar 2 - Tårnbygg Litteratur og kilder s. 69

5 5 1. Innledning Oppgaven med å dokumentere Svalbard lufthavn er en videreføring av det arbeidet som er gjort ifm landsverneplanen som ble overlevert Riksantikvaren i februar Dokumentasjon i denne sammenheng betyr beskrivelse av bygg og anlegg, et tilbakeblikk på lufthavnens historie samt beskrivelse av de ulike funksjonene knyttet til driften av lufthavnen med sikte på arkivmessig bevaring. Valget av Svalbard lufthavn er foretatt på bakgrunn av lufthavnens spesielle historie og geografisk beliggenhet. Dokumentasjonen er gjennomført av Avinor Museum i samarbeid med Norsk Luftfartsmuseum og Riksantikvaren. I dokumentasjonsarbeidet er det tatt utgangspunkt i passasjerenes bevegelse fra de ankommer lufthavnen og til de går om bord i flyet med de funksjoner som disse kommer i kontakt med. For ankommende passasjerer følges disse fra landing til bagasjeutlevering. Det er foretatt avstikkere til funksjoner som Avinor er ansvarlig for, som er usynlige for de reisende, men som er nødvendige for at fly kan lande og ta av. Bygningene er dokumentert med en bygningsdokumentasjon som tar utgangspunkt i uteareal. Dernest beskrives eksteriør og konstruksjon samt interiør og inventar for hver bygning. Det er i tillegg tatt bilder av de forskjellige rommene og hvert bilde er beskrevet med kommentarer i en fotojournal. Nummeret på bildet angir i hvilket bygg bildet er tatt. Nummeret i parentes er løpende nummerering innenfor hvert bygg / rom. Hvert bilde finnes som jpg-fil og NEF-fil med en oppløsning på 4288x2848. For å få en komplett beskrivelse av den luftfartshistoriske aktiviteten på Svalbard er det også tatt med historikk fra tidligere perioder. Bildene oppbevares ved Norsk Luftfartsmuseum, samt som vedlegg til dette dokumentet.

6 6 2. Organisasjon Svalbard lufthavn, Longyear inngår i Divisjon Regionale og lokale lufthavner som ble dannet ifm omorganisering av Avinor pr. 1.juni Divisjonen består av divisjonsstab og 42 lufthavner. Divisjonsstaben er inndelt i følgende ansvarsområder: AFIS, Eiendom, Kvalitet og sikkerhet, Marked, Personal, Security og Økonomi. Divisjonen er organisert med 4 selvstendige lufthavner, Regionale lufthavner med 9 enheter og fire distrikter, hver av disse er ledet av en distriktssjef. De selvstendige lufthavnene er: Bodø lufthavn, Kristiansand lufthavn, Kjevik, Tromsø lufthavn, Langnes og Ålesund lufthavn, Vigra. Regionale lufthavner består av: Haugesund lufthavn, Karmøy, Molde lufthavn, Årø, Kristiansund lufthavn, Kvernberget, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, Bardufoss lufthavn, Alta lufthavn, Lakselv lufthavn, Banak, Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen og Svalbard lufthavn, Longyear. Distrikt Finnmark (9 lufthavner): Berlevåg lufthavn, Båtsfjord lufthavn, Hammerfest lufthavn, Hasvik lufthavn, Honningsvåg lufthavn, Valan, Mehamn lufthavn, Sørkjosen lufthavn, Vadsø lufthavn og Vardø lufthavn, Svartnes. Distrikt Ofoten / Lofoten / Vesterålen (7 lufthavner): Andøya lufthavn, Andenes, Leknes lufthavn, Narvik lufthavn, Framnes, Røst lufthavn, Stokmarknes lufthavn, Skagen, Svolvær lufthavn, Helle og Værøy helikopterhavn. Distrikt Helgeland og Namdalen (6 lufthavner): Brønnøysund lufthavn, Brønnøy, Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, Mosjøen lufthavn, Kjærstad, Namsos lufthavn, Rørvik lufthavn, Ryum og Sandnessjøen lufthavn, Stokka. Distrikt Sør-Norge (7 lufthavner): Fagernes lufthavn, Leirin, Florø lufthamn, Førde lufthamn, Bringeland, Røros lufthavn, Sandane lufthamn, Anda, Sogndal lufthamn, Haukåsen og Ørsta/Volda lufthavn, Hovden.

7 7 Organisasjonskart Svalbard lufthavn Lufthavnsjefen rapporterer til sjef for regionale lufthavner som igjen rapporterer til divisjonsdirektør for regionale og lokale lufthavner. Flyplassjef Morten Ulsnes Lufthavnsjef Morten Ulsnes Adm. medarbeider Inger Marie Hegvik Driftsjef Carl Einar Ianssen Operativ leder AFIS Svein Mella SLA Fagansvarlig elektro Roar Haldorsen Maskinteknisk leder Kjell Nilsen Teamledere Nils Lorentsen 7 AFISfullmektiger Flysikringstjeneste Perry Pettersen Jostein Lyngøy Viggo Svendsen 10 Utrykningsledere Avtale/ kontrakt Eksterne underleverandør er Met.no Pole Position ISS Avinor lufthavnansatte Avinor FSD-ansatte Eksternt ansatte

8 8 3. Historien om Svalbard lufthavn, av Olav Gynnild For et avsidesliggende samfunn som Svalbard, er det vel knapt noe som er viktigere enn kommunikasjon. Inntil fly ble tatt i bruk, skjedde all transport til øygruppa med båt. Transporten var langsom. Den kunne strekke seg over uker og var ofte strabasiøs. Vinterstid gjorde is skipstrafikk umulig, og øygruppa var da helt isolert fra fastlandet. Knapt noe skulle endre livet til befolkningen på Svalbard mer enn flygingen. Begynnelsen - postfly Historien begynner egentlig med de spektakulære forsøkene på å nå Nordpolen med ballong, luftskip og fly fra slutten av 1800-tallet og utover. Beretningen om disse ferdene er beskrevet i slutten av kapittelet. Vi beveger vi oss imidlertid til slutten av 1940-årene. Da startet Luftforsvaret rekognosering, havovervåking, ambulanse- og postflyging til Svalbard og ishavsstasjonene med fly fra Skattøra sjøflystasjon i Tromsø. Dette var den første noenlunde organiserte flyvirksomhet til øygruppa. Den første postflyging fant sted i Jomfruturen var egentlig en rekognosering som ble utført av Luftforsvarets Overkommando etter forespørsel fra Norsk Polarinstitutt. På initiativ fra Arktisk Forening i Tromsø ble det tatt med post som skulle slippes over Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea. Luftforsvaret fortsatte med postflyginger gjennom femtiårene, varierende fra én til noen få turer hver vinter. Postflyet ble etter hvert et kjærkomment innslag for folk på Svalbard. Sysselmannsfruen Liv Balstad har festet sine inntrykk til papiret, her gjengitt fra boka Hilsen fra Svalbard: Postflyet ble den tynne tråd som bandt oss til omverden i disse lange vintermånedene. Det var postflyet vi gikk og ventet på. Det ble liksom selve målet på tiden. Ofte ønsket vi at karene der oppe kunne ha følt litt av takknemligheten i oss da de kom. Kanskje hadde vi aldri sett dem. For de aller fleste her oppe er de ukjente, selv av navn. Vi vet ingenting om dem. Likevel få står oss nærmere enn akkurat dem. Og det var dem blant disse karene som ofret alt for oss. Siste setningen henspeiler på en ulykke som fant sted i 1954 da et postfly havarerte på Bjørnøya under hjemtur fra Svalbard. Åtte av de ni om bord mistet livet. Vinterflyplass på tundraen Postflygingene foregikk uten landing på Svalbard. Landing på sjøen var utelukket siden isen la seg vinterstid, og landflyplass fantes ikke. Så lenge det bare var snakk om transport av post, gikk dette på et vis, men skulle flyet utnyttes som transportmiddel også for passasjerer og frakt, trengtes det flyplass. Under andre verdenskrig hadde tyskerne landet på tundraen i Adventdalen, like ved Longyearbyen. I slutten av femtiårene skulle denne løsningen igjen bli aktuell. 9.februar 1958 landet et Catalina-fly fra Luftforsvaret i Adventdalen for å hente en livstruende syk person. Den provisoriske rullebanen besto av høvlet tundra og var 1200 meter lang. 11.mars samme år landet to Catalina er med post på samme rullebane. Det var den første postflyging til Svalbard med landing på bakken.

9 9 Inspirert av disse flygingene skrev Store Norske avtale med Braathens om faste flyginger av passasjerer. 2. april 1959 landet det første passasjerflyet et Douglas DC-4 fra Bardufoss med 54 passasjerer. I Svalbardposten nr /59 leser vi om begivenheten: Opplegget for en vellykket tur lå vel til rette. Flystripen, som for anledningen var forlenget til 1600 meter, var nyskrapet og i meget god stand, og været var det aller beste. Deilig sol uten en sky på himmelen og bare 8 kuldegrader. En virkelig fin dag for de som kom med flyet og for de ca 250 av byens borgere som hadde innfunnet ved landingsstripen. De blinket i fotoapparater og surret i filmapparater og en fikk det inntrykk at alle ville forevige denne anledning. Foto:Erling J. Nødtvedt / Svalbard Museum Passasjerflygingen var til å begynne med begrenset til én til to turer hver vinter. Den skulle i første rekke tjene gruveselskapets behov for transport av ansatte, men var åpen for andre reisende. Siden ingen landingslys var installert, kunne flyging bare utføres på dagtid. Første nattflyging fant sted 8.desember Banen var for anledningen merket opp med parafinlamper. I tillegg ble det parkert biler langs banen med lysene på for ytterligere opplysing. I 1967 fikk SAS tildelt konsesjon på alle ruter til og fra Svalbard, men allerede året etter var Braathens tilbake. Trafikken tok seg opp, og i 1972 passerte selskapet hundre flyginger til Svalbard. Selskapet satte inn jetfly på rutene. Det første, som landet 29. april 1972, var en Fokker Fellowship som het Olav Kyrre. I 1974 fløy Braathens fra Longyearbyen til Oslo på 2 timer og 53 minutter med Boeing 737, noe som var ny hastighetsrekord. Mellom Longyearbyen og gruvesamfunnene Svea og Ny-Ålesund drev mindre flyselskap personaltransporter på oppdrag fra gruveindustrien. Det var også flyklubb i

10 10 aktivitet på Svalbard. 14. mars 1973 landet det første sovjetiske flyet i Adventdalen. Flyet kom fra Murmansk og hadde med to passasjerer, varer og post. De nye flyforbindelsene til fastlandet endret tilværelsen for menneskene på Svalbard avgjørende. Ikke bare ble det mulig å reise. Med flyene dukket også ferske aviser, videofilm, nye matvarer og frukt og grønt opp i butikkhyllene. Brev fra slekt og venner, eller kanskje var det en kjæreste, kom frem i løpet av dager. Ventetiden på reservedeler som trengtes i gruveindustri og til maskiner, ble også mye kortere. Fly og helikopter gjorde det enkelt og raskt å ta seg frem på og rundt Svalbard. Flyplassen i Adventdalen lå i et deltaområde med delvis dårlig bæreevne, og kunne bare brukes av store fly når overflata var tilstrekkelig frosset til om vinteren. Den kunne derfor aldri bli en fullverdig løsning. Flyplassen i Adventdalen ble imidlertid tatt i bruk igjen så sent som i 2006.I forbindelse med asfaltering av rullebanen på Longyear ble Adventdalen benyttet av Twin Otter ifm en rekke flyginger til Grønland. Dette ble gjort for å lette trafikken i de få timene på dagen som Longyear var åpen. I 2011 er restene av rullebanen bare så vidt synlige i Adventdalen. Ved siden av rullebanen står det lille ekspedisjonsbygget som et synlig minne over en avsluttet epoke i Svalbards luftfartshistorie. Permanent flyplass på Kvadehuken? 1958 la Norsk Polarnavigasjon A/S frem forslag til bygging av en sivil storflyplass ved Kvadehuken, 126 kilometer nordvest for Ny-Ålesund. Bak selskapet sto to brødre og ildsjeler, Einar Sverre og Gunnar Sverre Pedersen. Flyplassen skulle ha en rullebane på inntil 3000 meter og bygges innen utgangen av Bakgrunnen var en forventning om at Nordpolsruten var fremtidens handelsvei så vel for atomdrevne ubåter og isbrytere, som fly. SAS hadde åpnet rutetrafikk over Grønland til Los Angeles i 1954, og i 1957 over selve Nordpolen til Tokyo. Einar Sverre Pedersen hadde en fortid som flynavigatør, og hadde selv bidratt til å gjøre SAS flyging i polområdet teknisk mulig gjennom sin oppfinnelse av gyrokompasset. Det ble pekt på at SAS kunne bruke Kvadehuken som alternativ flyplass til Bodø på ruten over polen. I tillegg var arbeidere og funksjonærer ved Kings Bay og Store Norske interesserte i flyplass, fordi det ville gjøre forbindelsene sørover raskere og enklere enn med båt. Einar Sverre Pedersen søkte Industridepartementet om å overta grunn fra det statlig eide Kings Bay. Dette var under den kalde krigen, og planer for en sivil flyplass ble sendt videre til Utenriksdepartementet for å vurdere om en flyplass kunne komme i strid med Svalbard-traktaten. Selv om flyplassen skulle være sivil, var det uro for at den ved en gitt situasjon kunne få en militær betydning som var uforenlig med traktaten. Utenriksdepartementet stilte seg positiv til bygging. Man må hilse med glede de initiativ som kan føre til øket næringsvirksomhet på alle de områder som kan gi lønnsom drift, uttalte utenriksminister Lange på Stortinget da det ble reist spørsmål om saken 5. november Det så slik sett lovende ut, men så kom det protester til regjeringen fra den russiske ambassadøren i Oslo. Industridepartementet ba Kings Bay om å avslutte forhandlingene med Norsk Polarnavigasjon, og planene for flyplass ble lagt til side.

11 11 Det hører med til historien at Norsk Polarnavigasjon i stedet ble en pioner i norsk oljevirksomhet. I 1961, seks år før boringen etter olje startet på norsk sokkel, startet selskapet boring på Kvadehuken. Dette var den første letebrønnen på Svalbard og i Norge. Sammen med sin ektefelle, Ingrid, startet Einar Sverre Pedersen i 1963 flyselskapet Svalbardfly AS for intern transport på Svalbard. Selskapet drev frakt- og charterflyvninger i en tiårsperiode med Ingrid Pedersen som sjefspilot. Hun ble kjent som Svalbards fremste bushpilot. Svalbard lufthavn politisk prosess og vedtak Hva så med permanent flyplass? I 1964 satte regjeringen ned et utvalg til å vurdere bedre transport mellom Svalbard og fastlandet. Blant de muligheter som ble vurdert, var bygging av permanent lufthavn. 29.november 1965 fremmet Trafikkutvalget for Svalbard et forslag til Samferdselsdepartementet om bygging av flyplass på Svalbard. I Stortingsmelding nr. 47 ( ) om videre utbygging av flyplasser, forbigås imidlertid Svalbard i stillhet. Departementet har merket seg Trafikkutvalgets forslag, men velger å ikke ta det opp til behandling i meldingen: Saken må ses i sammenheng med ordningen av den sjøverts forbindelse med Svalbard. En må regne med at det fra 1968 må settes inn hurtigruteskip i denne forbindelse, og dette spørsmål blir drøftet med hurtigruteselskapene som ledd i pågående forhandlinger. I 1971 vedtok regjeringen å foreslå for Stortinget at det skulle bygges flyplass på Svalbard. Vedtaket skjedde samtidig som byggingen av de første kortbaneflyplasser allerede var godt i gang i fastlands-norge. Det blåste en grønn politisk vind over landet, og utbygging av distriktene ble sett på som en viktig samfunnsoppgave. De første bevilgninger til Svalbard lufthavn ble gitt over statsbudsjettet i I Samferdselsdepartementets begrunnelse blir behovet for å bryte Svalbards isolasjon fra fastlandet vektlagt. En fast flyforbindelse var også viktig for å utnytte ressurser og bygge ut næringsvirksomhet på øygruppa. I tillegg til kull og olje var det grunn til å regne med økende turisme i årene som kom. Forskning, oppsyn og forvaltning hadde behov for lufttransport. Lufthavna ble planlagt til helårlig bruk hele døgnet med en standard noe høyere enn tilsvarende flyplasser på fastlandet. Dette gjaldt særlig lengden på rullebanen, lysanlegg og sambands- og navigasjonsanlegg. En årlig middeltemperatur på minus 4,8 grader og mindre enn to timers dagslys tre måneder i året innebar ditto strenge krav til sikkerhet. De andre traktatpartene på Svalbard ble gjort oppmerksomme på at lufthavna skulle bygges av den norske stat. Den skulle være åpen for alle traktatparter på like vilkår og utelukkende benyttes til sivile formål. Norske og sovjetiske luftfartsmyndigheter møttes for å diskutere bruk og utforming av flyplassen. Russerne ønsker blant annet egen representasjon og betjening på lufthavna, og teknisk utstyr for å betjene sovjetiske fly. 7.mars 1974 ble det inngått avtale om sovjetiske luftfartøyers bruk av Svalbard

12 12 lufthavn. Avtalen innebar blant annet at det sovjetiske flyselskapet Aeroflot hadde rett til å ha en representasjon på 5-6 personer stasjonert ved lufthavna. Åpning og videre utbygging Anleggsarbeidene på Hotellneset startet sommeren 1973, og 14.september året etter landet Braathens-flyet Olav Kyrre som første fly. Flyet var chartret av Store Norske til personaltransport. Foto: Norsk Luftfartsmuseum Det var meningen at lufthavna skulle åpnes 14.august 1975, men på grunn av dårlig vær kunne ikke flyet med kong Olav og andre inviterte gjester fra fastlandet lande. 2.september kom kongen og hans følge frem, og lufthavna ble åpnet. Rullebanen målte 2140x45 meter og var asfaltert. I tillegg hadde lufthavna oppstillingsplattformer for fly og helikopter, og kombinert hangar-, drifts og ekspedisjonsbygning med tårn.

13 13 Svalbard lufthavn, Longyear var ved åpningen, og er fortsatt, verdens nordligste lufthavn med fast rutetrafikk. Byggekostnadene ble dekket av den norske stat. Fra begynnelsen var det et nært samarbeid mellom luftfartsmyndighetene og Store Norske om brann- og havaritjeneste, vedlikehold og snøbrøyting. Store Norske leverte også elektrisk kraft. Driftsutgiftene ble først dekket over Justisdepartementets såkalte Svalbardbudsjett, deretter fra 1993 over eget budsjett. I 2011 er det Avinor som eier og driver lufthavna. I årenes løp har det skjedd flere bygningsmessige og tekniske endringer. Av disse bør nevnes: mars 1979: hangar på 2000 kvm til 10 millioner kroner tas i bruk. Juni 1990: lufthavna får transportbånd for bagasje. 6.juni 1993: Luftfartsverkets 25. og siste digitale telefonsentral blir etablert på Svalbard lufthavn som dermed knyttes opp til resten av lufthavnene i Norge. August 1997: Rullebanen utbedres med 1000 tonn asfalt. 2006: Asfaltering av rullebanen. 2007: Ny ekspedisjonsbygning står ferdig. I tillegg har innskjerpet Security på 2000-tallet ført til flere ombygginger. Svalbard lufthavn var ved åpningen utstyrt med sambands- og navigasjonsutstyr som i standard lå over det som var vanlig ved norske stamflyplasser, med instrumentflyging til begge baneretninger. Flyruter og lufttransport SAS fikk den første konsesjonen på flyruter til og fra fastlands-norge, til skuffelse for Braathens som jo allerede hadde en lang fartstid på Svalbard. SAS fløy fire ganger i uken til Tromsø, med videre forbindelse derfra til Oslo. En enveis reise mellom Tromsø og Longyearbyen i 1975 kostet 490 kroner, med egne rabattsatser for ektefelle, barn, gruppereiser osv. I tillegg til passasjerer tok flyene med post og frakt. Braathens fortsatte sin virksomhet på Svalbard med charterflyging for Store Norske. Ansatte i Store Norske betalte 385 kroner for enveis reise mellom Svalbard og Tromsø, mens ikke-ansatte måtte ut med 600 kroner. I 1987 fikk Braathens konsesjon på de faste flyrutene til og fra Svalbard og overtok dermed rollen til SAS. Selskapet fløy med Boeing 737 og sto heretter for størstedelen av flyanløpene. Lufttransport AS etablerte seg på lufthavna fra 1976 med fly, helikopter og egen base. Personaltransport på Svalbard for gruveselskapene var en hovedoppgave for selskapet som også drev ambulanseflyging. Fra 1976 hadde Sysselmannen eget helikopter stasjonert på Svalbard lufthavn. Dette ble bruk til redning, oppsyn og andre forvaltningsmessige oppdrag. I 1996 skrev Sysselmannen kontrakt om helikoptertjeneste med Airlift AS. Kontrakten ble fornyet fra 1. april 2004 for inntil ti år. Tjenesten omfattet både redningsberedskap for Svalbard med havområdene rundt og transport for Sysselmannen til ulike andre oppdrag. Airlift har egen base ved lufthavna. Aeroflot drev fra begynnelsen flyging hver 14.dag til Sovjet med eget mannskap fast stasjonert ved Svalbard lufthavn, først 7 personer senere 5. Den 29.august 1996 styrtet et russisk Tuppolev-fly i Operafjellet under innflyging til lufthavna. Alle 141 ombord mistet livet i det som er den største flyulykken i Norge noensinne. I desember

14 14 samme år la Aeroflot ned sin flyrute til Svalbard. Russerne har senere benyttet lufthavna til personaltransport med charterfly, og til helikopter mellom Longyearbyen og bosettingene. Svalbard lufthavn har i årenes løp utviklet seg til det uten sammenligning viktigste knutepunkt i person- og varetransporten mellom fastlandet og Svalbard. I 1995 bikket antall passasjerer som fløy over lufthavna Økningen skyldes økt turisme, men også økt næringsaktivitet på Svalbard, blant annet gjennom forskning og universitetsstudier. Også mellom de ulike bosettingene på øygruppa er lufthavna av stor betydning. Radiosambandets og værtjenestens historie Radiosambandet historie på Svalbard går tilbake til 3. mai Da vedtok Stortinget bygging av radiotelegrafstasjon på Finneset i Green Harbour (nå Grønfjorden). De første radiosignalene ble sendt ut 22. november samme år. Spitsbergen Radio var den første radiostasjon i Arktis. Også Roald Amundsen var tidlig ute med den trådløse. Luftskipet Norge sto i radioforbindelse med resten av verden under ferden over Nordpolen i Etter andre verdenskrig bygde staten radiostasjoner i Ny-Ålesund, Isfjorden og Longyearbyen, i tillegg til meteorologiske stasjoner på Bjørnøya og Hopen. Telegrafisten på Isfjord Radio, som var en kystradio for skip, fikk ansvar for den tidligste lufttrafikken. I 1976 flyttet Isfjord Radio, som nå het Svalbard Radio, til tårnet ved Svalbard lufthavn. Virksomheten fortsatte som kombinert kystradio og AFIStjeneste, med telegrafister som var tilsatt i Televerket, senere Telenor Maritim. Telegrafitjenesten ved Svalbard Radio ble lagt ned 1. februar I 2005 ble radioen nedlagt og 1.april året etter tok Avinor over lufttrafikktjenesten. De ansatte i Telenor fikk alle tilbud om ny jobb i Avinor, noe de takket ja til. Etter ønske fra flere hold ble det innført døgnkontinuerlig tjeneste i tårnet for å styrke beredskapen. Ikke minst redningstjenesten med helikopter hadde behov for kontinuerlig beredskap i tårnet. Også værtjenesten har en lang historie på Svalbard, med værballonger og værobservasjonsposter flere steder. Da Svalbard lufthavn åpnet, ble det opprettet egen værtjeneste her. Værtjenestekontoret, Svalbard lufthavn, som den het, flyttet inn i det som opprinnelig var ment som et hvilerom for tårnet. Kontoret er i 2011 bemannet med en meteorologikonsulent som er ansatt i Meteorologisk Institutt, men lønnet av Avinor. Den viktigste oppgaven er nå som tidligere, værobservasjonstjeneste, i hovedsak for flytrafikken, men også for lokalsamfunnet og den internasjonale værtjenesten. Redningshelikopter, Kystvakten og andre som trenger nøyaktige opplysning om været, kontakter kontoret for bistand. Flyværtjenesten dekker hele øygruppa, inkludert Bjørnøya og havområdene rundt, et område på størrelse med Finnmark og Troms. Det er ofte krevende å gi sikre opplysninger for et så stort område, ikke minst siden klimaet på Svalbard er preget av raske og lokale endringer. Svalbard i 2011 I tillegg til Svalbard lufthavn, Longyear finnes det flyplasser med tårn og AFIS-tjeneste både i Svea og Ny-Ålesund (Hamnerabben). Lufttransport AS har faste flyginger for Store Norske Spitsbergen Grubekompani til Svea, og for Kings Bay til Ny-Ålesund.

15 15 Russerne har helikopterbase på Kapp Herr utenfor Barentsburg med ett helikopter fast stasjonert som benyttes til gruvevirksomhet. Ved siden av rute- og charterflyginger drives det i dag redningstjeneste og andre ulike former for transportoppdrag i og rundt øygruppa fra Longyear. Lufttransport AS har ansvaret for ambulanseflyging til fastlandet. Flyene som benyttes til dette formålet, er stasjonert i Tromsø. Sysselmannen har to helikopter som benyttes til ulike formål. Flygingen, som fortsatt utføres av Airlift AS, omfatter blant annet søk- og redningsoppdrag, isbjørnmerking, oppsyn/politi, kulleting og forskning. Ett av selskapets helikoptre er bemannet med redningscrew og står klar på én times varsel, mens det andre helikopteret er bemannet med to flygere og én tekniker ved behov. Foto: Bernt Olsen-Hagen Sysselmannen leder alle redningsaksjoner på øygruppa. Redningstjenesten er utfordrende på grunn av beliggenheten, avstander, klimatiske forhold og mørketid. Hvert år flyr Airlifts mannskap mellom tjue og tretti redningsoppdrag. Redningstjenesten er variert og består blant annet av ambulansetransporter mellom bosetningene, søk etter savnede i terrenget, søk etter savnede på sjøen, pick-up av syke eller skadde på båter m.v. Alt i alt har det stadig bedre flytilbud satt sine tydelige spor på Svalbard-samfunnet. Bare i løpet av de siste tiårene er Longyearbyen forandret fra et sted hovedsakelig for hardbarkede mannfolk og villmarkentusiaster, til et familiesamfunn med skoler, barnehager og fritidstilbud som på et hvilket som helst sted på fastlandet - isolasjonen er brutt.

16 16 Tidlige flyekspedisjoner mot Nordpolen Med sin beliggenhet høyt mot nord var Svalbard et naturlig utgangspunkt for de første som prøvde å komme luftveien til Nordpolen. Golfstrømmen har sin nordligste utløper langs vestkysten av øygruppa, og danner åpent farvann lenger inn i det arktiske isdekket enn noe annet sted rundt Nordpolen. På grunn av at de tidlige luftfartøyene hadde begrensede rekkevidde, ble de fraktet demontert i deler med båt til Svalbard, hvor de så ble montert og klargjort til ferder mot nord. Først ute var den svenske ingeniøren Salomon August Andrée. Hans plan gikk ut på å la seg drive i ballong til Nordpolen. Sommeren 1896 etablerte Andrée en ballongbase i Virgohamna, som ligger på Danskeøya, lengst nordvest på Spitsbergen. Basen besto av ballonghus, bolig og et anlegg for produksjon av hydrogengass til ballongen. På grunn av vanskelige værforhold, ble det ingen ballongferd i 1896, men sommeren etter kom Andrée tilbake til Virgohamna, og denne gangen kom ekspedisjonen av gårde. 11. juli lettet Örnen med Andrée og to ledsagere, Knut Fraenkel og Nils Strindberg, i gondolen. Ferden var omgitt med enorm interesse, og den ble sett på som både heltemodig og patriotisk. I fjorden utenfor Danskeøya hadde flere turistskip ankret opp for å følge begivenheten. Manøvreringen av ballongen var basert på et enkelt system med slepeliner ned på isen, men allerede ved starten løsnet to av de tre slepelinene. Ballongen drev videre uten styring. En brevdue og et par drivbøyer ga en spent verden beskjed om hva som skjedde de første dagene, men så kom det ingen flere livstegn. Ekspedisjonens skjebne skulle forbli et mysterium i 33 år. Først gjennom funn av levninger, dagbøker og film på Kvitøya 1930 ble det mulig å rekonstruere hendelsesforløpet. Materialet fortalte om ballongferden, om havari på isen og om en tre måneder lang vandring på drivisen nord for Svalbard. De tre ekspedisjonsdeltakerne endte opp på Kvitøya, der døden til slutt innhentet dem. Få år etter at Andrée forsvant med sin ballong, kom en annen polarflyger til Virgohamna. Det var amerikaneren Walter Wellman. Han bygde opp sin egen base med luftskipshangar, bolighus og utstyr for gassproduksjon i bukta vest for Andrée, og kalte den Camp Wellman. Amerikaneren siktet tre luftskip mot polen, henholdsvis i 1906, 1907 og 1909, men alle forsøkene mislyktes. Sommeren 1923 gjorde Roald Amundsen og flygeren Oskar Omdal forberedelser til en ferd med flymaskin over Nordpolen. Ferden skulle etter planen gå fra Wainwright i Alaska med landing på andre side av polen, enten på Svalbard eller ved Kapp Columbia på Nord-Grønland. Amundsen fikk imidlertid vansker med flymaskinen i Alaska, og 10. juni så han seg tvunget til å avlyse ekspedisjonen. Norske myndigheter, som lenge var uvitende om Amundsens planer, hadde da allerede satt i gang en kostbar sikringsaksjon ved Svalbard i fall Amundsen og Omdal hadde fløyet dit. Sikringsaksjonen brakte med seg det første flyet som kom til Svalbard noensinne. Det ble brukt så langt nord som 81 grader. Amundsen ga ikke opp tanken om å fly over Nordpolen. Selv om Nordpolen ble sett på som oppdaget av Robert Peary med hund og slede i 1909, var det enorme polområdet ennå en hvit flekk på verdenskartet som ventet på å bli utforsket. Amundsen holdt muligheten åpen for at det kunne finnes et ukjent kontinent i området, sågar med

17 17 menneskelig bosetting. En flyging til Nordpolen ville i tillegg være en pionerbedrift i seg selv. Våren 1925 kom oppdageren til Svalbard med to flybåter, N24 og N25, for å fly til Nordpolen. Amundsen hadde opprinnelig ment å fly fra Virgohamna, men i Ny- Ålesund var det bygd en gruveby. Her fantes det husrom, kraftverk, forsyninger og mannskap som kunne komme til god nytte, så Amundsen fant det gunstigere å starte sin ferd herfra. Foto: Norsk Luftfartsmuseum Flyene kom demontert og pakket i kasser med båt til Ny-Ålesund hvor de ble montert og klargjort til start. Ekspedisjonen, som foruten Amundsen selv, besto av den amerikanske millionæren Lincoln Ellsworth og en besetning på ytterligere fire mann, så seg nødt til å gå ned i en råk på nord. Under landing ble det ene av flyene påført alvorlige skader. Og hvordan skulle de komme opp igjen? De trengte startbane, men isen var hard og ujevn og den kunne når som helst sprekke og åpne seg. Historien om hvordan de seks karene evnet å overleve på isen og samtidig fikk hakket, spadd og tråkket til en startbane slik at de til slutt kom på vingene med ett av flyene, er legendarisk.

18 18 Foto: Norsk Luftfartsmuseum Våren 1926 kom Amundsen tilbake til Ny-Ålesund med sitt fjerde luftfartøy. Luftskipet Norge var konstruert og ble ført av italieneren Umberto Nobile. Skipet var norskeid, men finansiert med støtte fra ulike hold, blant annet fra Lincoln Ellsworth. Ferdens mål var i første rekke å utforske de ukjente områdene mot Alaska, men underveis ville man også krysse Nordpolen. 12. mai nådde Amundsen, Nobile, Ellsworth og den øvrige besetningen på 13 det magiske punktet, og i tur og orden ble det norske, amerikanske og italienske flagget kastet ned på isen. Derfra fortsatte ekspedisjonen over tidligere uoppdagede områder før den landet i Wainwright i Alaska. Fra sin hedersplass i gondolen på Norge observerte Amundsen isen i håp om å finne land, men alt han fikk se var noen bjørnespor og ellers et isbelagt hav. Ferden ble slik sett en skuffelse for ham. I tillegg hadde amerikaneren Richard E. Byrd med ledsager Floyd Bennett snappet Nordpolen rett foran nesen på ham. Med flyet Josephine Ford hadde de tatt av, fløyet til Nordpolen og returnert til Ny-Ålesund bare dager før Norge skulle starte. Amerikanerne ble med det de første som nådde polen luftveien. Det trodde i alle fall Amundsen og de fleste observatører i hans samtid. Ettertidige beregninger basert på flytid, hastighet, avstander og andre data har imidlertid langt på vei avkreftet at Byrd faktisk kunne ha fløyet den oppgitte distanse i løpet av tiden som flyturen varte. Byrds krav blir ikke mer troverdig av at Floyd Bennett (som døde i 1928) skal ha betrodd seg til sin norske flygervenn, Bernt Balchen, om at han og Byrd aldri fløy til Nordpolen, men rett og slett sirklet formålsløst rundt mens de var ute av syne. Dette åpner for at Amundsen med luftskipet Norge var den første som fløy over Nordpolen. Og hva mer er: kravene som Frederick Cook og Robert Peary fremsatte om å ha oppdaget Nordpolen, henholdsvis i 1908 og 1909, står i dag svakere enn

19 19 noensinne grunnet manglende bevis. Dette åpner for at Amundsen var den første på Nordpolen noensinne. I 1973 publiserte den amerikanske historikeren Dennis Rawlins boken Peary at the North Pole: Fact or Fiction, som var en vitenskapelig gjennomgang av bevismaterialene til Peary og Cook. Rawlins konkluderer med at Peary, og heller ikke Cook, nådde Nordpolen, et syn som senere har fått stadig mer støtte blant eksperter. I 1996 ble Rawlins invitert av Ohio State University til å gjennomgå dokumenter fra Richard E. Byrds flyging til Nordpolen som nettopp var gjenfunnet. Rawlins kom frem til at Byrd hadde navigert nøyaktig og fløyet cirka åtti prosent av avstanden til Nordpolen, før han returnerte til Svalbard på grunn av oljelekkasje i en motor. Senere forfalsket Byrd sin offisielle rapport til støtte for sitt krav på å ha nådd polen. Rawlins bekreftet dermed det som andre hadde hevdet før ham: at Byrd hadde mislyktes i sitt forsøk på å nå polen, og at kravet var feilaktig. Rawlins konklusjon er at Roald Amundsen med luftskipet Norge er den første som beviselig har vært på Nordpolen. Rawlins konklusjon deles i dag av de fleste eksperter på feltet, og innebærer at Amundsen var først på begge poler. Om oppdagelsen av Nordpolen skjedde fra lufta eller nede på isen, spiller mindre rolle siden polen uansett ikke er et fast punkt på Jordas overflate, men is i evig drift. I den internasjonale oversiktsartikkelen om North Pole på Wikipedia 2011 oppsummeres debatten om hvem som oppdaget Nordpolen slik: The first undisputed sighting of the Pole was on May 12, 1926 by Norwegian explorer Roald Amundsen and his United States sponsor Lincoln Ellsworth from the airship Norge. Norge, though Norwegian owned, was designed and piloted by the Italian Umberto Nobile. Luftskipsferden med Norge fikk et etterspill. I et forsøk på fly til Nordpolen på egen hånd kom Umberto Nobile tilbake til Ny-Ålesund med luftskipet Italia i Luftskipet nådde Nordpolen, men havarerte på tilbakeveien. En stor leteaksjon ble satt i gang fra Svalbard med båter og fly fra mange land. Nobile og flere av besetningen ble funnet med fly av svensken Einar Lundborg og reddet ut. Senere ble ytterligere to mann reddet. Det øvrige mannskapet på åtte mistet livet. Roald Amundsen satte livet til 18. juni 1928 da han sammen med et mannskap på fire forulykket på ukjent sted i havet mellom Tromsø og Svalbard med flyet Latham på vei nordover for å delta i unnsetningsarbeidet. Med Amundsens tragiske forlis var flyekspedisjonenes epoke i nord omme, men ennå i 2011 finnes det synlige spor etter de dramatiske flygingene mot nord på Svalbard. Kommer du en dag til Virgohamna kan du der se spiker, bolter vairer, bardunrester og plankestumper fra Andrées base, i tillegg til rustent jernfilspon som ble brukt til hydrogenanlegget. Lengre vest i bukta ses rester av Wellmans ballong- og bolighus, samt rustne bensinfat, jernskap, verktøy og jernfilspon. Restene i Virgohamna er en så pass stor attraksjon for turister at myndighetene har måttet innføre ferdselsrestriksjoner. I Ny-Ålesund finnes fundamenter og bardunfester etter luftskipshangaren, og på tundraen like utenfor byen rager fortøyningsmasten fjellstøtt. Den regnes i dag som et av Svalbards viktigste kulturminner, og er et valfartssted for turister.

20 20 4. Funksjoner som ivaretas for å sikre en forsvarlig drift Det første passasjeren møter når de ankommer terminalbygget er innsjekkingskranken til SAS som ivaretar den praktiske håndteringen av de reisende. Lufthavnas åpningstider er fra Ved nattflyginger er det i tillegg åpent fra SAS ruteprogram varierer sterkt over året, fra 5 avganger pr. uke i lavsesong vinter, til 14 avganger pr uke i høysesong sommer. I høysesong er det i tillegg til ruten til Tromsø, direkterute til Oslo mandag, fredag, lørdag og søndag morgen. I forbindelse med ankomst og avgang tar medarbeiderne i SAS seg av innsjekking av bagasje og passasjerer. Foto: Bernt Olsen-Hagen De øvrige praktiske forhold ivaretas av Avinor. Dette omfatter innvinking av fly, håndtering av bagasjen fra terminalbygget og innlasting i flyet samt utfylling av lastepapirer. Innsjekket bagasje sjekkes for ulovlige/mistenkelige gjenstander inne i selve bagasjehallen. Dersom det avdekkes mistenkelig bagasje lukes denne ut og sjekkes på nytt før den godkjennes for innlasting i flyet. SAS har egen serviceskranke ved lufthavnen hvor man også kan ringe inn og bestille flybilletter, fraktforsendelse og reiseforsikring. I ankomsthallen har Sysselmannen opprettet eget kontor. I samme område er et eget kontor hvor et leiebilfirma er lokalisert.

21 21 Foto: Bernt Olsen-Hagen Ankomne passasjerer får sin bagasje transportert til terminalbygget og utlevert på bagasjebånd i ankomsthallen. Hver 2. måned kommer en russisk maskin fra Moskva for utskifting av personell i Barentsburg. Andre charterflyginger kan være utskifting av passasjerer på diverse cruiseskip, småcharter ifm forskjellige ekspedisjoner, russisk charterfly for opplevelsesekspedisjon på Nordpolen, samt forskningsflyginger i kortere perioder. Lufttransport har opprettet lokale ruter til Ny- Ålesund og Svea, samt at de flyr på oppdrag for Kystvakten. Airlift har konsesjon på helikoptertrafikken frem til Det er primært søk og redning, samt inspeksjoner på oppdrag fra Sysselmannen som utføres. En del fraktoppdrag utføres også.

22 22 Foto: Inger Marie Hegvik Postflyet fra West Air Europe har flyginger mandag fredag. Sikkerhetskontrollen ved Svalbard lufthavn besørges av Securitas. For å øke sikkerheten til passasjerene innførte luftfartsmyndighetene i 2006 nye regler for hva man kan ta med som håndbagasje. Den største endringen er forbudet mot å ta med større mengder flytende væske. Flytende væske i denne sammenheng omfatter også deodoranter, parfyme, barberskum, hårgele, solkrem, tannpasta og lignende. Bakgrunnen for innskjerpelsen er at det er mulig å utvikle eksplosiver av flytende væske, og at de er vanskelig å avdekke væsketypene i sikkerhetskontrollen. I sikkerhetskontrollen vil røntgenmaskinen som håndbagasjen sendes gjennom avdekke evt. brudd på disse reglene. Operatøren har som oppgave å tolke den gjennomlyste bagasjen for å avdekke evt. ulovlige gjenstander. Håndbagasje leveres tilbake til den reisende etter at denne i mellomtiden har gått gjennom en metalldetektorportal som avdekker eventuelle ulovlige gjenstander som for eksempel kniver og våpen. Siden nøkler og gelenk i skosåler også inneholder metall må dette tas av og sendes gjennom røntgenmaskinen. I gitte situasjoner kan security-personalet iverksette kroppsvisitasjon. Til dette formålet er det et eget avlukke som benyttes og som beskytter mot innsyn fra andre reisende. Følgende gjenstander skal røntgenkontrolleres: Alle større elektroniske artikler som PC, kamera, mobiltelefon og håndholdte spillere, yttertøy og jakker. Lukkbar gjennomsiktig pose på max 1000ml for flytende væsker.

23 23 Når sikkerhetskontrollen er foretatt, fortsetter den reisende inn til avgangshallen inntil det er klart for ombordstigning. Svalbardkiosken i avgangshallen tilbyr de reisende mat og drikke samt souvenirer og lesestoff. Foto: Bernt Olsen-Hagen Avgangshallen er innenfor det området som defineres som rød sone. Alle som oppholder seg i dette området må være klarert gjennom sikkerhetskontrollen. For å sørge for en sikker trafikkavvikling har Svalbard lufthavn AFIS-funksjon. AFIS står for Aerodrome Flight Information Service og har som hovedoppgave å utføre lokal flygeinformasjonstjeneste. Dette betyr å gi lokal trafikkinformasjon innenfor en avgrenset trafikkinformasjonssone rundt lufthavnen. Det innebærer å holde den lokale flytrafikken informert om alle forhold av betydning for en sikker og effektiv gjennomføring av flygingene. I tillegg inngår formidling av værobservasjoner samt alarmtjeneste og bistand til redningstjenesten når dette er nødvendig. AFIS-funksjonen på Svalbard lufthavn ledes av en erfaren flygeleder. AFIS har direkte kontakt med fly og helikopter både under landing og takeoff og besørger at flygerne får nødvendig informasjon til å foreta en sikker flyging. AFIS har tett samarbeid med lufthavntjenesten som ivaretar oppgavene som skjer på bakken. Oppgavene spenner fra brann- og redningstjeneste til såkalt plasstjeneste, og er alle nødvendige for at lufthavnen er operativ og dermed kan ta imot fly og helikopter.

24 24 Brann- og redningstjenesten er en beredskapsfunksjon som skal foreta utrykning i tilfelle havari eller brann på eller i lufthavnens umiddelbare nærhet. Utrykningstiden er satt til 30 sekunder ifm hendelser inne på flyplassområdet. Utrykningsenheten har et krav om å dekke alle områder innenfor gjerdet på 90 sekunder. Til disposisjon har brann- og redningstjenesten en brannbil som tar 8300 liter vann, 500 liter skum og 24 kg pulver samt en bil som tar 8000 liter vann og 500 liter skum og 250 kg pulver. Foto: Bernt Olsen-Hagen For å kunne oppfylle utrykningskravet skal lufthavnbetjentene som er på vakt oppholde seg i nødvendig nærhet til utrykningskjøretøyet ved hver flybevegelse. Klær til utrykningsstyrken er klargjort i nærheten av utrykningskjøretøyet. Brann- og redningstjenesten er en fysisk krevende jobb, og god fysisk form er en nødvendighet, spesielt dersom det vil være aktuelt å utføre oppgaver som røykdykking. Det gjennomføres regelmessige øvelser både på lufthavna og på eget brannøvingsfelt. Godkjenning foretas hvert år. Plasstjenesten forestår kontroll av rullebanen hele året. Vinterstid må rullebanen ryddes for snø før fly og helikopter kan lande. Det iverksettes både brøyting, sandstrøing og feiing av rulle- og taxebaner når dette av sikkerhetsmessige grunner anses nødvendig. Siste klargjøring er måling av bremseeffekten på rullebanen (friksjonsmåling). Informasjon om dette videreformidles til flygeren som dermed kan ta sine forholdsregler. Friksjonen på rullebanen sjekkes flere ganger hver dag. Friksjonsnivået rapporteres automatisk til brukerne og til tårnet i henhold til kravene i BSL. Måleresultatene som gjøres med tapleymeter er kun veiledende og brukes som støtte for en vurdering av friksjonsnivået. Siden Svalbard lufthavn ligger i et arktisk område med permafrost, kan målsetningen med en rullebane fri for snø og is, såkalt svart bane, ikke opprettholdes. Det benyttes i stedet strøing med varm sand som fryser fast i underlaget som består av is og snø.

25 25 Foto: Bernt Olsen-Hagen Avinor har ansvaret for fylling av drivstoff fra eget drivstoffanlegg inne på lufthavnområdet. Avinor forestår også avising av flyene om vinteren, dersom forholdene skulle kreve dette. For å drenere unna vann på rullebanen er det foretatt fresing av spor på tvers av banens lengde. Sporene er også med på å øke friksjonen. Vedlikehold av lufthavnens egne kjøretøyer er en viktig del av tjenesten, det samme er kontroll med sikkerhetskritiske elektro installasjoner. Vedlikehold av bygg og anlegg er andre eksempler på gjøremål som faller inn under plasstjenesten Flynavigasjonstjenesten (FNT) er fellesbetegnelse på forretningsområdet som organiserer teknisk drift av CNS/ATM-systemer, samt nødvendig viderutvikling og driftsstøtte og planlegging og prosjektledelse FNT ivaretar drift og vedlikehold av kategorien lufthavnsystemer, primært på regionale lufthavner i henhold til avtale med Divisjon Regionale Lufthavner. Øvrige oppgaver er vedlikeholdsansvar for driftsinstrukser, bistand til prosjekter og utredninger, samt kompetansekrav og instruktørvirksomhet knyttet til FNT Drift ansvarsområde. FNT er ansvarlig for flysikkerheten innenfor eget område, og skal levere optimale driftstjenester i henhold til det til enhver tid gjeldende instruksverk og avtaler/kontrakter (Service Level agreement, SLA) mellom oppdragsgiver (Lufthavn/LTT) og FNT.

26 26 Foto: Bernt Olsen-Hagen Svalbard lufthavn har egen enhet som ivaretar overnevnte oppgaver innenfor lufthavnens ansvarsområde. FNT-personellet på Svalbard lufthavn er organisatorisk knyttet til FNT Troms, med arbeids- og bosted Svalbard. Meteorologi Spesielt for Svalbard lufthavn er meteorologitjenesten. Denne sikrer at flygerne får oppdaterte lokale værvarsel. Dette er viktig da været kan være særdeles skiftende i dette området. Skyhøydemåling er en av informasjonene som gis. Lufthavnsjefen er ansvarlig for all aktivitet på Svalbard lufthavn, og rapporterer til sjef regionale lufthavner (de såkalte DRL-9).som igjen rapporterer til divisjonsdirektør for regionale og lokale lufthavner Lufthavnsjefen forestår oppfølging mot de forskjellige aktørene på lufthavnen. Han har også ansvaret for utviklingen av lufthavnen både på det operative og kommersielle område. Luftfarten fyller et viktig samfunnsbehov som kollektivtransportør over lange avstander, men som all annen transport påvirker også luftfarten miljøet negativt. Avinor forsøker å redusere påvirkningen mest mulig. Viktige områder for å sikre bærekraftig luftfart er reduksjon av støy, klimautslipp, avfall og utslipp til vann og grunn. Høyest på dagsorden står imidlertid sikkerhet, både for passasjerer, flypersonale og egne ansatte.

27 27 5. Passasjeroversikt med flybevegelser, Svalbard lufthavn Pass. Flybev. Årstall Pass Flybev Årstall Pass Flybev Årstall Pass Flybev En flybevegelse er en landing og avgang I perioden er det registrert kun rute- og charterfly Nøkkeltall Svalbard lufthavn hadde 23 årsverk i Gjennomsnittsalderen var på 47,1 år. Totalt antall flybevegelser i 2010 var 6576 hvorav 5914 er registrert som kommersiell trafikk. Av dette utgjorde 1087 rutefly, 2234 charter, 1883 var helikoptertrafikk mens 1372 var annen sivli trafikk. Regulariteten på lufthavna for 2010 var på 99,0 %, mens punktligheten var på 89,0 %. Landingsdistansen (LDA) på bane 10 er 1988 meter, på bane 28 er den 2138 meter. Det er 300 meter sikkerhetsområde i begge baneender. Tilgjengelig lengde for avgang er hhv 2208 meter for bane 10 og 2260 meter for bane 28.

28 28 6. Oversiktskart Svalbard lufthavn

29 29 7. Dokumentasjon Bygningsdokumentasjon I. Dokumentasjon uteareal 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon SB000 Rullebane med taxsebaner Landingsplass for fly 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfalterte flater 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ Landingsdistansen (LDA) på bane 10 er 1988 meter, på bane 28 er den 2138 meter. Det er 300 meter sikkerhetsområde i begge baneender. Tilgjengelig lengde for avgang er hhv 2208 meter for bane 10 og 2260 meter for bane 28meter. Taxebane A og B 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon SB000 Flyoppstillingsplass Parkering av fly. Tilkobling av strøm Av og påstigning av passasjerer. 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfaltert flate. 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Strømforsyningsenhet (PGU) Hjulklosser, dirigeringskjegler og Operativ mobil dørmatte Handlingen av flyene utføres av Avinor 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon SB000 Helikopter- / flyoppstillingsplass Parkering av helikopter og fly som ikke er i regulær rutetrafikk. Tilkobling av strøm Av og påstigning av passasjerer. 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfaltert flate. 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Strømforsyningsenhet (PGU). Drivstofflager vest 2 stk tanker hver på 12,567m3 m/ påfyllingsskap. Handlingen av flyene utføres av Avinor Hjulklosser, dirigeringskjegler og mobil dørmatte Operativ 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon SB000 Hovedport Kontroll av alle kjøretøyer som skal inn på flysiden. 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Port med kontrollbu Stål og tre 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ Porten betjenes av Securitas og overvåkes med kamera.

30 30 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon SB000 Parkeringsplass mellom drivstofflager og sandlager. Parkering av kjøretøyer og utstyr som ikke har garasjeplass. 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Grus 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Beredskapskontainer, henger, Operativ kontainer, varmsandspreder, 2 snøscootere. 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon SB000 Parkeringsplass øst for sandlager. Parkering av kjøretøyer og utstyr som ikke har garasjeplass. 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfaltert flate 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Strømagregat, hjullaster Volvo L750 Operativ m/klappving, Mercedes m/kaldsandspreder, 2 brøyteskjær, klappving, lampekost for rengjørning av rullebanebelysning. 2 pallegafler, snøskuff til hjullaster, sandskuff, skuff m/klappving 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon SB000 Parkeringsplass bak sandlageret. Parkering av kjøretøyer og utstyr som ikke har garasjeplass. 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Grus 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Snøkuff, båtvogn, skuff, klappving, Operativ traktor m/lasteapparat, flytrapp, lagerplass for snøscootere. 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon SB000 Plass mellom hangar 1 og fuellager. Parkering av kjøretøyer og utstyr som ikke har garasjeplass. Påfylling av drivstoff. 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfaltert flate 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Fueltank til DME-anlegg. Fuelanlegg til kjøretøyer. Kontainer for oppbevaring av utstyr, diverse oljefat, klappving, snøscootere. Operativ

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Helga Therese Tilley Tajet og Ole Einar Tveito (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Referansetemperatur for 49 flyplasser i Norge er blitt

Detaljer

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023 Kristiansund 20. mars 2012 Margrethe Snekkerbakken Divisjonsdirektør DRL Avinor Sammen for framtidens luftfart Befolkningsutviklingen i Norge Byene

Detaljer

For ganske nøyaktig 85 år siden skjedde det en flyulykke på Skaget vest for Vasøya

For ganske nøyaktig 85 år siden skjedde det en flyulykke på Skaget vest for Vasøya For ganske nøyaktig 85 år siden skjedde det en flyulykke på Skaget vest for Vasøya Laget av Odd Einar Drilsvik i forbindelse med Feskleikdagan i Vallersund i 2007 (Historisk Aften på Gamle Birkeli) I kveld:

Detaljer

Værøy helikopterhavn

Værøy helikopterhavn Værøy helikopterhavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Gjennomført i juni 2010 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig støtte fra Riksantikvaren.

Detaljer

4. juni kommer altså helikopteret til Kjevik, hvor Hjeltnes & Co. skal lage kveldssending som sendes på TV 2 5. juni.

4. juni kommer altså helikopteret til Kjevik, hvor Hjeltnes & Co. skal lage kveldssending som sendes på TV 2 5. juni. PRESSEMELDING FRA TV 2: «Fly med oss» til Kjevik TV 2 og Avinor inviterer til en unik ferd over vårt langstrakte land med Arne Hjeltnes som reisefølge. 4. juni lander TV 2-helikopteret på Kristiansand

Detaljer

Analyse av lufthavnstrukturen. Bakgrunn og opplegg. Informasjonsmøte4.september2014

Analyse av lufthavnstrukturen. Bakgrunn og opplegg. Informasjonsmøte4.september2014 Analyse av lufthavnstrukturen Bakgrunn og opplegg Informasjonsmøte4.september2014 NTP-prosessen Strategi/analysefase avsluttes 1.2.2015 «Planfase avsluttes 1.2.2016» «Stortingsbehandling våren 2017» Arbeidsgrupper,

Detaljer

Tromsø lufthavn, Langnes

Tromsø lufthavn, Langnes Tromsø lufthavn, Langnes Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i august/september 2012 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Anne Blix Gulstad, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

Kristiansand lufthavn, Kjevik

Kristiansand lufthavn, Kjevik Kristiansand lufthavn, Kjevik Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i juni 2013 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Anne Blix Gulstad, Norsk Luftfartsmuseum med

Detaljer

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Ved Per Julius Helweg, Key Account Manager Bagrunn: pilot, flyplanlegger, simulatortrening, flykart AS Hva er Avinor Flysikring

Detaljer

Honningsvåg lufthavn, Valan

Honningsvåg lufthavn, Valan Honningsvåg lufthavn, Valan Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i juni 2009 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

Noorduyn Norseman. Nils Mathisrud - 2003 N O RSE M AN R-AF

Noorduyn Norseman. Nils Mathisrud - 2003 N O RSE M AN R-AF NORSK LUFTFARTSMUSEUM Noorduyn Norseman Nils Mathisrud - 2003 N O RSE M AN R-AF R-AF 70 år i lufta! Noorduyn Norseman R-AF kommer hjem etter 70 år! Etter mange år i Sverige er flyet tilbake på norske vinger,

Detaljer

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn, Banak

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn, Banak Ihht. liste Saksbehandler: Stian Hangaas Telefon direkte: +47 98261644 : 19.05.2015 : 14/04513-2 Deres dato Deres referanse: Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn,

Detaljer

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen Landingsplassnotat Alternativer og konklusjon For luftambulanseprosjektet, Helse Førde Utarbeidet av Erland Karlsen Støtterådgiver for arbeidsgruppa 1 Oppsummering Krav til dimensjonering av landingsplass

Detaljer

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 MED ÅRSMELDING Redaksjonen: Finn E. Krogh Trude Meland Geir Mossige Johannesen Gunleiv Hadland Kristin Øye Gjerde Finn Harald Sandberg Helikopterulykke på vei til Statfjord

Detaljer

Luftforsvarets 330 skvadron 2014

Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Visjon 330 skvadron Overordnet organisasjon Justisdepartementet Redningstjeneste Innkjøp av helikoptre Forsvarsdepartementet Driftsansvar for Sea King Utdanning personell

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: RAP: 9/2001 Telefaks: Avgitt: 27. februar 2001

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: RAP: 9/2001 Telefaks: Avgitt: 27. februar 2001 RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 RAP: 9/2001 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 27. februar 2001 Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er

Detaljer

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Svalbard lufthavn, Longyear

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Svalbard lufthavn, Longyear Ihht. adresseliste Norge Saksbehandler: Stian Hangaas Telefon direkte: +47 98261644 : 04.06.2015 : 13/00747-11 Deres dato Deres referanse: Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha

Detaljer

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13 Avinor - Status og planer Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor Flyoperativt Forum 10.04.13 Innhold Uten luftfart stopper Norge! Resultatene Veien framover {2} Uten luftfart stopper Norge! Fly viktigste

Detaljer

P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider

P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider BILAG A ORIENTERING OM ANSKAFFELSEN 1. OMFANG PROSJEKT SIKKERHETSOMRÅDER

Detaljer

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland.

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Arkiv: N41 Arkivsaksnr: 2014/3664-16 Saksbehandler: Sverre Selfors Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Utvalg

Detaljer

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2 Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 3 Foto John Petter Reinertsen 262825 Avinor

Detaljer

EN REISE MED HELIKOPTER

EN REISE MED HELIKOPTER EN REISE MED HELIKOPTER HER KAN DU LESE OM HVA SOM FOREGÅR FØR OG UNDER EN HELIKOPTERREISE I lys av helikopterulykken ved Turøy har Norsk olje og gass utarbeidet informasjonsmateriell for å gi helikopterpassasjerer

Detaljer

Velkommen til del 2 av Miljøtoget!

Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Her på Norsk Luftfartsmuseum kan større eller mindre grupper gå sammen med en voksen og jobbe med disse oppgavene. Her vil vi fokusere på luftfartshistorie og miljø.

Detaljer

RUTEPLAN. og priser for distansereiser

RUTEPLAN. og priser for distansereiser 2013 RUTEPLAN og priser for distansereiser Innhold Bestilling på internett... 3 Hurtigruten 365 dager i året... 4 Hurtigrutens anløp... 5 Rutetabell... 6 Skipene i Hurtigruten... 7 Seilingsliste *... 8

Detaljer

STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY

STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY Saksbehandler: Bård Mortensen, tlf. 97659170 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15. februar 2011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR

Detaljer

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet

Detaljer

Kristiansund lufthavn, Kvernberget

Kristiansund lufthavn, Kvernberget Kristiansund lufthavn, Kvernberget Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i november 2010 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk

Detaljer

ENKL GOL FLYPLASS, KLANTEN FLYPLASSHÅNDBOK

ENKL GOL FLYPLASS, KLANTEN FLYPLASSHÅNDBOK ENKL GOL FLYPLASS, KLANTEN FLYPLASSHÅNDBOK Side 1 av 14 Sist revidert 19.07.2012 1. GENERELT 1.1 HENSIKT OG MÅLSETTING Flyplasshåndboken er utarbeidet av styret i Klanten flyklubb. Den inneholder regler

Detaljer

Innhold. 1 Litt om lufthavnen 3 2 Tilbud og flybevegelser 3 3 Passasjerer 4 4 Trafikkprognose 7

Innhold. 1 Litt om lufthavnen 3 2 Tilbud og flybevegelser 3 3 Passasjerer 4 4 Trafikkprognose 7 101 Transportokonornisk institutt Stiftetsen Norsk senter for samferdselsforskning Vede% Arbeidsdokument av 28. februar 2008 3160 Prosjektarbeid for AVINOR Cand oecon Harald Thune-Larsen 0L12052/2008 Trafikkprognose

Detaljer

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Røros lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Ole Jørgen Kjellmark Gjennomført i mars 2011 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med

Detaljer

Spørsmål 30. Svar: Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1.

Spørsmål 30. Svar: Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1. Spørsmål 30 Kjøp av persontransporttjenester Fylkesvis tabell Det bes om et fylkesvis skjema for offentlig kjøp (tilskott) av persontransporttjenester med følgende samferdselsmidler (de enkelte fylker

Detaljer

NTP - Luftfart. Sperrefrist 12.april 2013 kl.13.00

NTP - Luftfart. Sperrefrist 12.april 2013 kl.13.00 NTP - Luftfart Sperrefrist 12.april 2013 kl.13.00 Det viktig å minne om at Avinor er organisert som et aksjeselskap og det er styret og ledelsen i Avinor som er ansvarlig for å prioritere selskapets investeringer.

Detaljer

Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS)

Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) Helse Nord RHF Saksbehandler Per Magne Tveitane Tlf. 91140778 Vår ref: 2013/2 Deres ref: Bodø 16. september 2013 Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten

Detaljer

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Leknes lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i august/september 2009 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig

Detaljer

ANSVARSFORHOLD INSTRUKSER

ANSVARSFORHOLD INSTRUKSER GOL FLYPLASS, KLANTEN ANSVARSFORHOLD OG INSTRUKSER Revisjoner: Dato Endring Sign 28.09.07 Første versjon TK 15.01.08 Mindre justeringer etter godkjenning TK 01.02.09 Justerte pkt 5, Stenging TK 01.08.11

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 41/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 24.

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 41/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 24. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 41/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 24. november 2004 Denne undersøkelsen har hatt et begrenset omfang. Av den

Detaljer

Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010. Tynset Flyklubb

Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010. Tynset Flyklubb Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010 Tynset Flyklubb NAKs Flytjeneste organiserer all samfunnsnyttig flytjeneste som utføres av flyklubber tilsluttet Norges Luftsportsforbund (tidligere Norsk Aero Klubb).

Detaljer

Narvik lufthavn, Framnes

Narvik lufthavn, Framnes Narvik lufthavn, Framnes Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Tom Strøm, Narvik Gjennomført i mars 2013 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Anne Blix Gulstad, Norsk Luftfartsmuseum med faglig

Detaljer

Førde lufthamn, Bringeland

Førde lufthamn, Bringeland Førde lufthamn, Bringeland Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Ove Svalheim Gjennomført i mars 2010 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig støtte

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

Sandsøyværing med på leteaksjonen etter Nobile og luftskipet "Italia" av Per Molin

Sandsøyværing med på leteaksjonen etter Nobile og luftskipet Italia av Per Molin Sandsøyværing med på leteaksjonen etter Nobile og luftskipet "Italia" av Per Molin Under oppveksten hjemme på Sandsøy fikk jeg høre min gudfar og nabo Andreas Lockert fortelle om opplevelser da han i yngre

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Sørkjosen lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i oktober 2011 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV HELÅRIG PETROLEUMSVIRKSOMHET I OMRÅDET BARENTSHAVET - LOFOTEN TEMA: KONSEKVENSER FOR LUFTFART

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV HELÅRIG PETROLEUMSVIRKSOMHET I OMRÅDET BARENTSHAVET - LOFOTEN TEMA: KONSEKVENSER FOR LUFTFART UTREDNING AV KONSEKVENSER AV HELÅRIG PETROLEUMSVIRKSOMHET I OMRÅDET BARENTSHAVET - LOFOTEN TEMA: KONSEKVENSER FOR LUFTFART 2 Forord Olje og energidepartementet har utarbeidet et forslag til utredningsprogram

Detaljer

Junkers 88 D-1. Werk no: 088 1203. Flyet som nødlandet på Kinnarodden, Finnmark 17. Februar 1943

Junkers 88 D-1. Werk no: 088 1203. Flyet som nødlandet på Kinnarodden, Finnmark 17. Februar 1943 Junkers 88 D-1 Werk no: 088 1203 Flyet som nødlandet på Kinnarodden, Finnmark 17. Februar 1943 17. Februar 1943 tar rekognoserings og bombeflyet Junkers 88 D-1 av fra Høybuktmoen ved Kirkenes med: Gerhard

Detaljer

Opplev Svalbard et av verdens mest eksotiske reisemål

Opplev Svalbard et av verdens mest eksotiske reisemål Opplev Svalbard et av verdens mest eksotiske reisemål Turen går fra 11. 14. april 2014 Med beliggenhet kun 1 333 km fra Nordpolen har Longyearbyen på Svalbard en av verdens nordligste bosetninger. Svalbard

Detaljer

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ Avgitt oktober 2009 RAPPORT SL 2009/24 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ Statens havarikommisjon for transport Postboks 213, 2001

Detaljer

Informasjonshefte om fordelene ved

Informasjonshefte om fordelene ved REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv 10 3. desember 2004 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken.

Detaljer

Konsekvenser for luftfart. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Konsekvenser for luftfart. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Konsekvenser for luftfart Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Strategiplan 2010 2015

Strategiplan 2010 2015 Strategiplan 2010 2015 Selskapets formål Tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp

Detaljer

ENKL GOL FLYPLASS, KLANTEN FLYPLASSHÅNDBOK

ENKL GOL FLYPLASS, KLANTEN FLYPLASSHÅNDBOK ENKL GOL FLYPLASS, KLANTEN FLYPLASSHÅNDBOK Side 1 av 17 Sist revidert 8.11.01 1. GENERELT 1.1 HENSIKT OG MÅLSETTING Flyplasshåndboken er utarbeidet av styret i Klanten flyklubb. Den inneholder regler og

Detaljer

INSTRUKS FOR VINNU FLYPLASS.

INSTRUKS FOR VINNU FLYPLASS. 1. DRIFTS ANSVAR. DRIFTS GRUNNLAG. 1.1. Vinnu flyplass drives av Sunndal Flyklubb. Adresse: Vennevold, 6612 GRØA. 1.2. Flyplassen skal drives i henhold til Luftfartstilsynets bestemmelser, gitt i BSL E

Detaljer

Sogndal lufthamn desember 2014

Sogndal lufthamn desember 2014 Sogndal lufthamn desember 2014 Presentasjon Sogn regionråd, 5. desember 2014 Sogndal lufthamn Status Utvikling Profilering samspilt og kundeoriente rt SNAP (Southern Norway Airspace Project) SNAP Den største

Detaljer

SEARCH AND RESCUE. Alle land har egne regler for search and rescue. Men alle land baserer seg på ICAO annex 12

SEARCH AND RESCUE. Alle land har egne regler for search and rescue. Men alle land baserer seg på ICAO annex 12 TEMA FOR I DAG ICAO Beredskapsstadioer Redningssentralen Observasjon av en ulykke (ansvar) Bakkesignaler Redningstjenesten i Norge Nødevakuering av luftfartøy BSL A Varsling og Rapporteringsplikt Birdstrike!

Detaljer

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen Svalbard 18. 21. august 2015 Kart over Svalbard med seilingsruten for MS Nordstjernen. side 2 Tirsdag, 18. august, 13:00, 78 10 N Longyearbyen Norsk bosetning og

Detaljer

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Stokmarknes lufthavn, Skagen

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Stokmarknes lufthavn, Skagen Ihht. adresseliste (siste side) Norge Saksbehandler: Karl-Erik Skjong Telefon direkte: 0047 977 55 386 : 22.09.2014 : 14/02947-2 Deres dato 28.07.2014 Deres referanse: 200403895-5/602/FFG Høring - søknad

Detaljer

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politi og påtale 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Materielle ressurser 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

Kjente og mistenkte PFOS-forurensete lokaliteter i Norge

Kjente og mistenkte PFOS-forurensete lokaliteter i Norge Kjente og mistenkte PFOS-forurensete lokaliteter i Norge Hovedbruksområdene for PFOS og relaterte fluorerte miljøgifter i Norge har vært henholdsvis smussog vannavstøtende impregnering (for tekstil, lær

Detaljer

Internavis for Store Norske Nr. 6 2013. Skatten i skapet

Internavis for Store Norske Nr. 6 2013. Skatten i skapet Internavis for Store Norske Nr. 6 2013 Skatten i skapet I et skap på hovedkontoret i Longyearbyen ble nettopp det funnet en bunke gamle kart. Dette er virkelig en skatt, sier Store Norskes kartekspert,

Detaljer

NHOs årskonferanse Sogn og Fjordane. Førde onsdag 20.mai 2015. Distriktssjef Anette Elstad, Avinor

NHOs årskonferanse Sogn og Fjordane. Førde onsdag 20.mai 2015. Distriktssjef Anette Elstad, Avinor NHOs årskonferanse Sogn og Fjordane Førde onsdag 20.mai 2015 Distriktssjef Anette Elstad, Avinor Hovedpunkter i innlegget Luftfartens samfunnsnytte Avinors januar 2015 Nærmere om Sogn og Fjordane En lufthavnstruktur

Detaljer

På vei utover Adventfjorden. Kullkaia til høyre. Her kjører vi forbi flyplassen.

På vei utover Adventfjorden. Kullkaia til høyre. Her kjører vi forbi flyplassen. SVALBARD 31. AUGUST 4. SEPTEMBER Den 3. dagen hadde vi meldt oss på en båttur til Esmarkbreen og Barentsburg. Turen skulle opprinnelig gå med denne båten som heter MS Langøysund. På grunn av at det var

Detaljer

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Dokka flyplass, Thomlevold

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Dokka flyplass, Thomlevold Iht. adresseliste Norge Saksbehandler: Karl-Erik Skjong Telefon direkte: +47 97755386 Vår dato: 26.10.2015 Vår referanse: 13/04492-5 Deres dato Deres referanse: Høring - søknad om fornyelse av konsesjon

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Møtedato: 13. februar 2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012

Møtedato: 13. februar 2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012 Styresak 11-2012 Orienteringssaker Det vil bli gitt orientering om følgende saker: 1. Informasjon fra styreleder til styret muntlig 2. Informasjon

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Velkommen til del 2 av Miljøtoget!

Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Norsk Luftfartsmuseum Her på Norsk Luftfartsmuseum kan større eller mindre grupper gå sammen med en voksen og jobbe med disse oppgavene. Her vil vi fokusere på luftfartshistorie

Detaljer

Brønnøysund lufthavn, Brønnøy

Brønnøysund lufthavn, Brønnøy Brønnøysund lufthavn, Brønnøy Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i september/oktober 2009 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD

REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD 2011 Forside; Turister på Newtontoppen 5.mai 2011. Foto; Arild Lyssand 2 INNHOLD REISELIVSSTATISTIKK 1 Forside; Turister på Newtontoppen 5.mai 2011. Foto; Arild Lyssand

Detaljer

Konsekvenser for luftfart

Konsekvenser for luftfart Konsekvenser for luftfart Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde

Detaljer

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3 http://www.tu.no/samferdsel/2015/09/19/se-bildene-slik-blir-nye-flesland BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3 Se bildene: Slik blir «nye» Flesland Når Flesland åpner sin nye terminal er det god plass til

Detaljer

Fant fly ved flymuseum

Fant fly ved flymuseum Fant fly ved flymuseum Av Kjetil S. Grønnestad 05.06.2012 14:07 Når det tyske sjøflyet Heinkel He-115 heves opp fra Hafrsfjord, får Flyhistorisk Museum på Sola verdens eneste gjenværende fly av sitt slag.

Detaljer

Christiania i. På seiltur. Edgeøya. Foto: Anders Bergan. 81 Tekst og foto: Johan J. Petersen. Sjuøyene. Kvitøya Moffen. Smeeremburg.

Christiania i. På seiltur. Edgeøya. Foto: Anders Bergan. 81 Tekst og foto: Johan J. Petersen. Sjuøyene. Kvitøya Moffen. Smeeremburg. 81 Tekst og foto: Johan J. Petersen Sjuøyene 80 Kvitøya Moffen N o rd a u s t l a n d e t Smeeremburg 79 Ny Ålesund Ve s t S p it s b e r g e n Kong Karls Land det sun land For Pyramiden Longyearbyen Isfjorden

Detaljer

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Gjennomført ved hjelp av midler fra: Svalbards miljøvernfond Utenriksdepartementet Involverte Prosjektet er finansiert av Svalbard Miljøvernfond, Utenriksdepartementet

Detaljer

HØRING - ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORD-NORGE FRA 1. APRIL

HØRING - ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORD-NORGE FRA 1. APRIL Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for samferdsel og miljø Løpenr.: 31566/15 Saknr.: 15/2374-9 Ark.nr.: N41SAKSARKIV Dato: 28.08.2015 HØRING - ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I

Detaljer

Lufthavnstruktur 20. mai 2015 1

Lufthavnstruktur 20. mai 2015 1 Lufthavnstruktur 20. mai 2015 1 1. Forord Arbeidet med rapporten er gjennomført i perioden juni 2014 mai 2015 som en del av NTP 2018 2027. Denne rapporten er en oppfølging av det arbeidet som ble levert

Detaljer

Avinor AS. Vadsø 090316 Per Lillemark OSLO LUFTHAVN

Avinor AS. Vadsø 090316 Per Lillemark OSLO LUFTHAVN Avinor AS Vadsø 090316 Per Lillemark Mine hovedpunkter Først - litt om utviklingen av vår største internasjonal og nasjonale «HUB» - viktig for «ALLE» Den korte historien vs NTP og Finnmark NTP 2014-2023

Detaljer

Nordkapp kommune - Kommuneplanens arealdel - Høring og offentlig ettersyn - Uttalelse fra Avinor

Nordkapp kommune - Kommuneplanens arealdel - Høring og offentlig ettersyn - Uttalelse fra Avinor Nordkapp kommune Postboks 403 9751 HONNINGSVÅG Vår ref. Vår dato: 12/05444-12 11.03.2016 Deres ref. 2013/1143-4033/2015 Deres dato: 21.12.2015 Vår saksbehandler: Einar K Merli - 976 51 687 Nordkapp kommune

Detaljer

Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge

Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge 1. Formål Disse bestemmelsene er fastsatt med grunnlag i konsesjonsvilkårenes 6 i konsesjon gitt 19.11.2004 og Samferdselsdepartementets vedtak

Detaljer

STRATEGIPLAN FLYPLASSER

STRATEGIPLAN FLYPLASSER STRATEGIPLAN FLYPLASSER 21. sep 2007 23 stamlufthavner (inkl. Longyearbyen) 27 regionale lufthavner 25 allmennflyplasser Fullstendig nedlagt: 1. Honningsvåg Valan 2. Hammerfest 3. Mo i Rana Røssvoll Redusert/bruk

Detaljer

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Passasjerer på lufthavn Million pass. 2014 Innland* 1,8 Utland 0,1 Totalt 1,9 * er et viktig knutepunkt med 0,35 mill transfer 1 500 000 1 400 000 1 300 000 1 200 000

Detaljer

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B sørlandssenteret STAGE 1 - ferdig! STAGE 2A - ferdig! STAGE 2B - ferdigstilles Q4-2013 BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 K K Innhold Dagens Sørlandssenter

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13.

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. ..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. Jens Odin Johansen Slettli ble født den 2.mai i 1912 i Olderdalen. Jens måtte tidlig ut i arbeid på fiske, ishavet, anlegg og ikke minst på gruvearbeid.

Detaljer

Presentasjon for folkemøtet den 21. mars 2011, Øvre Eiker Rådhus. Olav S. Monsson Leder av Hovedstyret, Drammen Flyklubb

Presentasjon for folkemøtet den 21. mars 2011, Øvre Eiker Rådhus. Olav S. Monsson Leder av Hovedstyret, Drammen Flyklubb Presentasjon for folkemøtet den 21. mars 2011, Øvre Eiker Rådhus Olav S. Monsson Leder av Hovedstyret, Drammen Flyklubb Luftsport er samfunnsnyttig Fastslått av TØI-rapport nr. 1111/2010: Luftsporten er

Detaljer

Klubbutsjekk Røros Flyklubb

Klubbutsjekk Røros Flyklubb Klubbutsjekk Røros Flyklubb 2010 Gjennomført klubbutsjekk i Røros Flyklubb er gyldig så lenge medlemmet er aktiv flyger i Røros Flyklubb. Går det mer enn 12 mnd siden siste flyging med klubbflyet, må det

Detaljer

4 Flyplassinformasjon

4 Flyplassinformasjon 4 Flyplassinformasjon Flyplassens navn: ICAO betegnelse: Eier og flyplassoperatør: Oppdal flyplass, Fagerhaug ENOP Midtnorsk Fly og Luftsportssenter AS Kontaktperson: Odd Asbjørn Nyberg, tlf: 932 17 042

Detaljer

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Berlevåg lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i mai/juni 2012 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

Førde lufthamn, Bringeland - søknad om fornyelse av konsesjon til å drive og inneha lufthavn

Førde lufthamn, Bringeland - søknad om fornyelse av konsesjon til å drive og inneha lufthavn 9 AVINOR 4 MAI2015 Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Norge ;SKSNR 670/6 ż : Mvu. Vår ref. 15/06878-1 Deres ref. 200601787-9/602/KBH -J Vår dato: 27.04.2015 Deres dato: Vår saksbehandler: Cees Bronger,

Detaljer

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 24 9.

Detaljer

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland SAKSBEHANDLER / FORFATTER Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Postadresse: Postboks

Detaljer

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet Longyearbyen havn Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet lysbilde Ingen andre land i verden har et så godt utbygd samfunn og der tilhørende infrastruktur, så langt nord, som Norge 1. oktober 2015

Detaljer

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway sandvika storsenter the largest shopping centre in norway K content About Sandvika Storsenter Sales Floor plans Contact U about Sandvika Storsenter some of our shops FACTS An average of 25,600 visitors

Detaljer

Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet

Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet Kommentarer: Polarsirkelen Lufthavnutvikling 18.6.2015 Bakgrunn: Samferdselsdepartementet har bestilt en trafikkanalyse for en ny stor flyplass på Helgeland

Detaljer

Om utvikling av flyplasser og infrastruktur frem mot 2020. Knut Fuglum, Avinor

Om utvikling av flyplasser og infrastruktur frem mot 2020. Knut Fuglum, Avinor Om utvikling av flyplasser og infrastruktur frem mot 2020 Knut Fuglum, Avinor Innhold 1. Generelt om Avinor 2. Om norsk luftfart i et internasjonalt perspektiv 3. Om NTP-arbeidet 4. Investeringsplaner

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer