Kristiansand lufthavn, Kjevik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kristiansand lufthavn, Kjevik"

Transkript

1 Kristiansand lufthavn, Kjevik Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i juni 2013 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Anne Blix Gulstad, Norsk Luftfartsmuseum med faglig støtte fra Riksantikvaren.

2 Dette dokumentet har vedlegg som inneholder billed- og filmfiler som er beskyttet iht åndsverksloven. Kopiering av disse filene må ikke foretas uten samtykke fra rettighetshaver/avinor. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2

3 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 5 Dokumentasjon av Kristiansand lufthavn, Kjevik 2. Organisasjon Generelt om Nasjonale, Regionale og lokale lufthavner s. 6 Organisasjonskart Kristiansand lufthavn, Kjevik s Flyaktiviteten på Sørlandet fra 1920 og frem til i dag. av Bernt Olsen-Hagen Den spede begynnelse s. 9 Nye flyselskaper s. 9 Politisk strid s. 10 Landflyplass i Kristiansand s. 11 Krigsårene s. 12 Statlig overtakelse s. 12 Nytt ekspedisjonsbygg s. 14 Fremtiden s Funksjoner som ivaretas for å sikre en forsvarlig drift s Passasjeroversikt og flybevegelser s Oversiktskart s Dokumentasjon s. 27 CN000 - Utearealer s. 27 Fotojournal s. 31 CN001 - Ekspedisjonsbygg Bygningsdokumentasjon s. 35 Fotojournal s. 39 CN101 - Driftsbygg Bygningsdokumentasjon s. 44 Fotojournal s. 49 CN102 - Lufthavnvakt Bygningsdokumentasjon s. 52 Fotojournal s. 58 CN104 - Sandlager Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 62 CN105 - Sandlager Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 63 CN106 - Gammelt sandlager Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 64 CN107 - Motorklubben Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 65 CN108 - Fallskjermklubben Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 66

4 4 CN109 - Låve Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 67 CN115 - Tømmestasjon Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 68 CN120 - Parkering Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 69 CN135 - Båthus Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 70 CN201 - Tårn og sikringsbygg Bygningsdokumentasjon s. 71 Fotojournal s. 76 CN201b - Gammelt tårnbygg Bygningsdokumentasjon s. 78 Fotojournal s. 79 CN301 - Administrasjongsbygg Bygningsdokumentasjon s. 80 Fotojournal s. 86 CN521 - Fritidsbolig Bygningsdokumentasjon s. 90 Fotojournal s. 93 CN525- Velferdsbygg Bygningsdokumentasjon s. 94 Fotojournal s. 95 Unummerert Elektrosentral Bygningsdokumentasjon og fotojournal s. 96 Unummerert Fraktbygg Bygningsdokumentasjon s. 97 Fotojournal s Vedlegg s.104 CD med bilder relatert til dokumentasjonen. CD med historiske bilder. CD med avisutklipp og bygningstegninger.

5 5 1. Innledning Oppgaven med å dokumentere Kristiansand lufthavn, Kjevik, er en videreføring av det arbeidet som er gjort ifm Avinors landsverneplan som ble overlevert Riksantikvaren i februar Dokumentasjon i denne sammenheng betyr beskrivelse av bygg og anlegg, et tilbakeblikk på lufthavnens historie samt beskrivelse av de ulike funksjonene knyttet til driften av lufthavnen med sikte på arkivmessig bevaring. Valget av Kristiansand lufthavn er foretatt på bakgrunn av lufthavnens spesielle historie og innvielse av nytt tårn. Dokumentasjonen er gjennomført av Avinor Museum i samarbeid med Norsk Luftfartsmuseum og Riksantikvaren. I dokumentasjonsarbeidet er det tatt utgangspunkt i passasjerenes bevegelse fra de ankommer lufthavnen og til de går om bord i flyet med de funksjoner som disse kommer i kontakt med. For ankommende passasjerer følges disse fra landing til bagasjeutlevering. Det er foretatt avstikkere til funksjoner som Avinor er ansvarlig for, som er usynlige for de reisende, men som er nødvendige for at fly kan lande og ta av. Bygningene er dokumentert med en bygningsdokumentasjon som tar utgangspunkt i uteareal. Dernest beskrives eksteriør og konstruksjon samt interiør og inventar for hver bygning. Det er i tillegg tatt bilder av de forskjellige rommene og hvert bilde er beskrevet med kommentarer i en fotojournal. Nummeret på bildet angir i hvilket bygg bildet er tatt. Nummeret i parentes er løpende nummerering innenfor hvert bygg / rom. Hvert bilde finnes som jpg-fil og NEF-fil med en oppløsning på 4288x2848. For å få en komplett beskrivelse av den luftfartsmessige aktiviteten i Kristiansand er det også tatt med historie fra tidligere perioder. Bildene oppbevares ved Norsk Luftfartsmuseum, samt som vedlegg til dette dokumentet.

6 6 2. Organisasjon Divisjon Nasjonale, regionale og lokale lufthavner ble dannet ifm intern omorganisering pr.1.mai Divisjonen består av divisjonsstab og 42 lufthavner. Divisjonsstaben er inndelt i følgende ansvarsområder: AFIS, Eiendom, Kvalitet og sikkerhet, Marked, Personal, Security og Økonomi. Divisjonen er organisert med Nasjonale lufthavner med 4 enheter, Regionale lufthavner med 9 enheter og fire distrikter, hver av dem ledet av en distriktssjef. Nasjonale lufthavner er: Bodø lufthavn, Kristiansand lufthavn, Kjevik, Tromsø lufthavn, Langnes og Ålesund lufthavn, Vigra. Regionale lufthavner består av: Haugesund lufthavn, Karmøy, Molde lufthavn, Årø, Kristiansund lufthavn, Kvernberget, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, Bardufoss lufthavn, Alta lufthavn, Lakselv lufthavn, Banak, Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen og Svalbard lufthavn, Longyear. Distrikt Finnmark (9 lufthavner): Berlevåg lufthavn, Båtsfjord lufthavn, Hammerfest lufthavn, Hasvik lufthavn, Honningsvåg lufthavn, Valan, Mehamn lufthavn, Sørkjosen lufthavn, Vadsø lufthavn og Vardø lufthavn, Svartnes. Distrikt Ofoten / Lofoten / Vesterålen (7 lufthavner): Andøya lufthavn, Andenes, Leknes lufthavn, Narvik lufthavn, Framnes, Røst lufthavn, Stokmarknes lufthavn, Skagen, Svolvær lufthavn, Helle og Værøy helikopterhavn. Distrikt Helgeland og Namdalen (6 lufthavner): Brønnøysund lufthavn, Brønnøy, Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, Mosjøen lufthavn, Kjærstad, Namsos lufthavn, Rørvik lufthavn, Ryum og Sandnessjøen lufthavn, Stokka. Distrikt Sør-Norge (7 lufthavner): Fagernes lufthavn, Leirin, Florø lufthamn, Førde lufthamn, Bringeland, Røros lufthavn, Sandane lufthamn, Anda, Sogndal lufthamn, Haukåsen og Ørsta/Volda lufthamn, Hovden.

7 7 Organisasjonskart Kristiansand lufthavn Organisasjonskart for organisasjonsmessig ansvar. Lufthavnens organisasjon er bygget opp som følger: Flyplassjef Thomas Langeland Lufthavnsjef Thomas Langeland Administrasjonssjef Ellen Gjerde Driftssjef Jan Børge Thorsen SLA Avtale/ kontrakt Fagansvarlig elektro Odd Magne Hamre Maskinteknisk leder Atle Nilsen Teamledere 5 Flysikringstjeneste Gjermund Torp Eksterne underleverandører Utrykningsledere Lufthavnbetjenter Avinor lufthavnansatte Avinor FSD-ansatte Eksternt ansatte

8 8 Operasjonelle ansvarsforhold for lufthavnen: Flyplassjef Thomas Langeland Ansvarshavende for sikkerhet Thomas Langeland Leder for plasstjeneste Jan Børge Thorsen SLA Leder for elektrotjeneste Odd Magne Hamre Leder for brann- og redningstjeneste Jan Børge Thorsen Leder for flynavigasj.tjeneste Rune Eide Leder for lufttrafikktjeneste Gjermund Torp Organisasjonsmessig underlagt NRL Organisasjonsmessig underlagt FSD

9 9 3. Flyaktiviteten på Sørlandet fra 1920 og frem til i dag. Av Bernt Olsen-Hagen Den spede begynnelse I 1919 ble det satt ned en offentlig lufttrafikkommisjon med sju medlemmer til å redegjøre for betingelsene for og betydningen av en planmessig rutetrafikk i Norge, samt å gjøre greie for statens mulige rolle i en fremtidig lufttrafikk. Lufttrafikkommisjonen av 1919 avga sin innstilling 21. oktober Den pekte på at Norge var et av de land i Europa som hadde det største behov for luftruter, så vel innenlands som til utlandet. Norge er et av de land i Europa som på grunn av sin geografi hadde størst behov for luftruter. Kommisjonen fremholdt at Norges langstrakte kyst burde by på utmerkede betingelser for trafikk med flottørapparater og flyvebåter. Opprettelse av luftruter ble derfor sett på som en nasjonal oppgave. Kommisjonen så for seg følgende ruter som mest aktuelle: Kristiania (Oslo) København, Kristiansand Hamburg (Amsterdam), Kristiania (Oslo) Kristiansand Stavanger, Stavanger Trondheim og en rute på Nord-Norge med utgangspunkt i Trondheim. Kommisjonen gikk inn for at staten skulle bidra til å bygge sjøflyhavner og yte støtte til post- og passasjerflyruter. Fylker og kommuner som fikk nytte av sjøflyhavner, skulle i tillegg bidra med midler til byggingen. Kommisjonen beregnet byggekostnadene for de foreslåtte sjøflyhavnene til totalt 3,2 millioner kroner. 1 Det skulle imidlertid gå mange år før de første flyrutene ble en realitet. Nye flyselskap Det Norske Luftfartselskap, DNL, ble stiftet i 1933 og etablerte seg på Gressholmen sjøflyhavn i Oslo. 25. oktober 1933 søkte selskapet konsesjon på alle norske flyruter. Selskapet søkte i tillegg post- og statsbidrag for 10 år fra sommeren 1935 med et årlig beløp på en halv million. DNL hadde tatt mål av seg til å fylle rollen som nasjonalt flyselskap, som Lufttrafikkommisjonen av 1930 hadde skissert: Den plan man har den ære å fremlegge tilsikter å løse den dobbelte oppgave å skaffe Norge en direkte forbindelse med det europeiske luftnett og til å binde sammen de landsdeler i Norge som har sterkt behov for luftfart, heter det i den høytidelige søknaden fra DNL. 2 Planen innebar daglig flyforbindelse fra Ålesund over Bergen, Stavanger og Kristiansand til Oslo og omvendt. Ruten skulle i første omgang drives sommerstid, men DNL forutsatte at en snarest kom frem til helårig drift. Rutestart ble fastsatt til 1. mai Trafikk til utlandet skulle kanaliseres via Kristiansand til Amsterdam, der en hadde forbindelse til det europeiske luftnettet. DNLs ruteprogram var basert på landfly. Dette skyldtes utviklingen i Europa hvor landflyene var i ferd med å bli totalt dominerende. DNL mente det var nødvendig å bygge flyplasser i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Ålesund og at staten måtte sørge for at sikringstjenesten og meterologiske tjenester kom på plass. Widerøe s Flyveselskap A/S ble dannet i 1934 med base på Ingjerstrand utenfor Oslo. Samme år fikk selskapet konsesjon på en prøverute med to Waco Cabin sjøfly på strekningen Oslo Kristiansand Stavanger Haugesund og retur. Ruten ble innvilget statsstøtte og ble fløyet hver dag i 66 dager, fra 18. juni til 1. september. 1 Kulturminner på norske lufthavner, Avinor Ansøkning om konsesjon på å drive civil luftfart og om post- og statsbidrag fra Det Norske Luftfartselskap Fred. Olsen A.s. Søknaden finnes som kopi ved Norsk Luftfartsmuseum.

10 10 Starten gikk fra Ingierstrand Bad. Her var det flyskur, slipp, verksted og ekspedisjonskontor. Etter at post og passasjerer var tatt om bord, tok flyet av klokken Bak spakene satt Arild Widerøe og Ditlef Smith. Klokken landet flyet i Kongsgårdbukten ved Kristiansand. Derfra bar det videre til Hafrsfjord ved Stavanger og klokken kom flyet til Haugesund, hvor en landet ved Storesundskjærene. I Haugesund var det et opphold på to timer og 15 minutter før returen startet klokken På returen landet en også på Vannsjø ved Moss, der post til utenlandstoget ble lastet ut. Klokken var flyet tilbake på Ingierstrand Bad. Prisen for en reise fra Oslo til Haugesund var 85 kroner og da var ti kilo bagasje inkludert. Barn under åtte år reiste for halv pris. 3 Landingsplassene var ikke rare greiene. I Kongsgårdbukten besto flyvehavnen av en liten brygge som hadde plass til et fåtall fly. Likevel gikk flygingen godt. Wacoen viste seg pålitelig som et urverk, med en regularitet på hundre prosent. I løpet av en kort sommersesong ble det transportert 413 passasjerer og vel 14 tonn brev og aviser. Samlet post- og statsstøtte utgjorde kroner. 4 Politisk strid Widerøes ruteflyging sommeren 1934 viste at det var mulig å drive stabile flyruter i Norge, og på dette tidspunktet var også landets politikere kommet på gli. Igjen var det imidlertid andre forhold enn hensynet til luftfarten selv som fikk politikerne til å engasjere seg. I forbindelse med bevilgninger til å avhjelpe arbeidsledighet (merk det!) hadde nemlig Stortinget 22. mars 1934 fattet følgende beslutning: Det henstilles til Regjeringen å la utarbeide en landsplan for flyveplasser og flyvehavner og forelegge for Stortinget snarest mulig forslag om 1ste utbygging av plasser i tilknytning til de ruter som først bør igangsettes. 5 Forsvarsdepartementet ga Luftfartsrådet i oppdrag å utarbeide et forslag til landsplan, og dette ble lagt frem i Stortingsmelding nr. 33 for Rådet tok til orde for en omfattende utbygging. På sikt skulle alle landsdeler bindes sammen med flyruter. Det nye transport-midlet skulle komme flest mulig nordmenn til gode, økonomisk og kulturelt. Luftfartsrådets forslag omfattet en stamrute langs kysten mellom Oslo og Trondheim med mellomlandinger i Skien, Porsgrunn, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Ålesund, i tillegg til en direkterute mellom Oslo og Trondheim. Fra Trondheim skulle det være ruteforbindelse nordover til Kirkenes, med mulige mellomlandinger i Namsos, Bodø, Harstad, Tromsø, Hammerfest, Alta og Vadsø. Sammenlignet med Luftfartskommisjonen av 1930 var det nå kommet inn en vesentlig endring: Rutene i Sør-Norge skulle trafikkeres med landfly, og planen forutsatte bygging av landflyplasser ved alle de nevnte byer sørpå. Dette var i tråd med DNLs ønsker. I tillegg skulle det bygges tolv såkalte hjelpelandingsplasser til ekstra sikkerhet for landfly som måtte nødlande. Senhøstes 1934 røk det opp til sluttstrid om konsesjoner og flyplassbygging i Norge. Det sto klart at premissene for fremtidens luftfart skulle avgjøres. Storting og regjering var delt i sitt syn på hvor mye penger staten skulle bruke på flyplasser. Stortingsflertallet, anført av Arbeiderpartiet, ønsket at det skulle bevilges midler til bygging umiddelbart først og fremst som et krisetiltak for å få ledige i arbeid. Den sittende Venstreregjeringen med Mowinckel i spissen fryktet kostnadene ved flyplassbygging og holdt fast ved 3 Odd Arnesen: Grønne vinger over Norge. Widerøe s Flyveselskap A/S 50 år. 4 Referat fra generalforsamling DNL Finnes som kopi ved Norsk Luftfartsmuseums bibliotek. 5 For opplysninger om DNLs ruter før andre verdenskrig se Johan Nerdrum: Fugl Fønix. En beretning om Det norske luftfartselskap, Oslo 1986.

11 11 sitt sparestandpunkt. Regjeringen var imidlertid villig til å støtte sjøflyruter en sjøflyhavn kostet nemlig bare brøkdelen av en landflyplass. I Europa foregikk som nevnt det meste av lufttrafikken med landfly. Landflyene var dessuten billigere i drift, og med landing på bakken unngikk de vansker vær og vind skapte for trafikk på sjøen. Med Norges lange kystlinje lå forholdene også godt til rette for bruk av sjøfly. Eksisterende kaianlegg og dampskipsekspedisjoner kunne med enkle grep brukes som sjøflyhavner. Stortingspolitikerne var delt i sitt syn. Det skulle vise seg at sjøfly ble dominerende i Norge til etter andre verdenskrig. I 1935 startet Havørn fra Gressholmen klokken og flyet var fremme i Bergen klokken Underveis var det mellomlandinger i Moss, Arendal, Kristiansand, Stavanger og Haugesund. Retur fra Bergen gikk klokken 15.00, og klokken var Havørn tilbake på Gressholmen. Billetten kostet 95 kroner én vei. I løpet av sesongen, som varte til 10. september, ble det transportert i alt 3214 passasjerer, 31,6 tonn post, 24 tonn bagasje og ett tonn annen frakt. 6 I Arendal ble havneområdet brukt som landingsplass, mens man i Kristiansand landet i Kongsgårdbukten. Her var det lagt til rette med flytebrygge og ekspedisjonsbygning. 7 Landflyplass i Kristiansand Det var til å begynne med usikkert hvor Sørlandets flyplass skulle ligge. I landsplanen fra 1935 var Kristiansand, Arendal og Mandal satt opp som alternativ. Trafikkmessige, militære og økonomiske hensyn bidro midlertid til at departementet foretrakk Kristiansand og Kongsgård. I april 1936 ble det inngått avtale mellom staten og Kristiansand kommune om bygging av en flyplass på Kongsgårdsletta, nær den eksisterende sjøflyhavnen. Dette alternativet var 2 millioner kroner billigere enn Kjevik, som var et annet alternativ. Sprengningsarbeid ble satt i gang i juni Til tross for flertall for Kongsgårdsletta i Stortinget fortsatte kampen om å legge flyplassen på Kjevik. Lokale krefter, med blant annet Bernt Balchen i spissen, lyktes etter hvert å få politikerne til å snu. Godt hjulpet av fabrikkeier Rolf Petersen og overrettssakfører Hartmann fikk man i stand bindende kostnadsoverslag for eiendomsoverdragelser for de fleste eiendommene i området. Stemningen mot Kjevik-alternativet var i ferd med å snu og ved avstemningen i Kristiansand bystyret den 5.august 1936 ble Kjevik-alternativet vedtatt med 52 mot 2 stemmer. De endelige planene for utbygging av Kjevik ble vedtatt 30.september Kongsgård-alternativet var dermed avsluttet for godt. 8 Flyplassen på Kjevik ble bygget av Kristiansand kommune med 70 % statlige midler. Kommunen dekket 30 % samt grunnervervelse og fremtidige vedlikeholdskostnader og administrative utgifter. Entreprenørfirmaet Høyer-Ellefsen, som også bygde Sola, sto for anleggsarbeidet som startet i november Befolkningen på Kjevik var imidlertid allerede blitt vant med flyaktivitet. Hærens flyvevåpen hadde lagt sin høstmanøver til gresslettene allerede i 1937 hvor de fløy med både Tiger Moth og Fokker. 6 For opplysninger om DNLs ruter før andre verdenskrig se Johan Nerdrum: Fugl Fønix. En beretning om Det norske luftfartselskap, Oslo Kristiansand lufthavn Kjevik. 50 år , Kristiansand Kr.sand Lufthavn Kjevik 50 år , Luftfartsverket 1989

12 12 Noen av de som var med å bygge flyplassen. Foto: Finn Nilsen. Kristiansand flyveplass, Kjevik, åpnet 1. juni 1939 samme dag som Fornebu. Flyplassen hadde ved åpningen en betongrullebane på 1000 meter og en bredde på 40 meter. En 12 meter bred taksebane forbandt rullebanen med flyoppstillingsplassen. Fra oppstillingsplassen var det bygget en rampe ned til sjøen hvor det var både slipp, kai og flytebrygge. Rampen ble benyttet når sjøflyene skulle taues opp på land. Toll-, pass- og billettkontroll foregikk i ei lita trebrakke som ble flyttet til Kjevik fra Kongsgårdbukten. Post ble levert gjennom ei luke i veggen, mens stua i et nærliggende privathus tjente som flyrestaurant. 9 Det første flyet som lander var et hollandsk Douglas DC-2 med blant annet Bernt Balchen om bord. Ved siden av KLMs Amsterdam-rute, startet også et dansk flyselskap ruteflyging på Kjevik. DNLs innenlandske sjøflyruter ble flyttet fra Kongsgårdbukten til Kjevik samtidig som landflyplassen åpnet i Krigsårene 9.april 1940 ble Kjevik inntatt uten motstand. Soldater ble fløyet inn med tungt lastede transportfly. Senere ble jagerfly-skvadroner stasjonert på flyplassen. Tyskerne begynte umiddelbart å utvide flyplassen. Rullebanen ble forlenget til 1580 meter. Det ble bygget hangarer og utallige brakker. Flere av brakkene som tyskerne hadde etterlot seg etter krigen ble bygd om til blant annet ekspedisjons- administrasjons- og restaurantlokale og gjorde nytte i mange år. Fraktbygget som ble revet i 2010 ble opprinnelig bygget under krigen. Bygget lå like syd for det nye tårnet og ble benyttet som operasjonssentral og messe for jagerflygere som var på beredskap. Statlig overtakelse Tyskernes storstilte utbygging under krigen hadde endret forutsetningene som kommunen hadde lagt til grunn da flyplassen ble bygget. Både størrelsen og den økende trafikkmengden medførte at kommunen ikke kunne ivareta det administrative og vedlikeholdsmessige ansvaret 9 For opplysninger om DNLs ruter før andre verdenskrig se Johan Nerdrum: Fugl Fønix. En beretning om Det norske luftfartselskap, Oslo 1986.

13 13 for driften av flyplassen. Et utvalg som var nedsatt for å se på saken, konkluderte med at bygging og drift av flyplasser måtte være en nasjonal oppgave, og dermed statens ansvar. Den 9.desember 1946 godkjente derfor Kristiansand bystyre å overdra flyplassen på Kjevik, vederlagsfritt, til Staten. 10 Hovedoppgaven var å få i gang igjen flyrutene fra før krigen. DNL slet med kystruta mellom Oslo og Bergen som også hadde mellomlanding på Kjevik. Ruta ble fløyet med Junkers Ju-52, samme type som før krigen. Landflytrafikken som før krigen bare ble benyttet til utenlandsruter ble etter hvert også benyttet som innenlandsruter. Eksempel på dette var strekningen Oslo Kristiansand Amsterdam Paris. I februar 1946 flyttet Luftforsvarets tekniske skole fra Kjeller til Kjevik med 250 elever og instruktører. Begrunnelsen for flyttingen var at Kjevik kunne tilby bedre ekspansjonsmuligheter. 11 I 1947 fikk DNL en 20-årig konsesjon på regulære internasjonale flyruter og på stamrutene innenlands. Blant annet omfattet dette ruta Oslo Kristiansand Ålborg Hamburg, og Stavanger Kristiansand. I 1949 opphørte ruta mellom Stavanger og Kristiansand. Samme år overtok KLM flygingen mellom Oslo og Kristiansand som et ledd i ruta Oslo Amsterdam. Tårnet som var i drift til1966. Foto: Henry O.Ugland. 10 Kulturminner på norske lufthavner, Avinor Kr.sand Lufthavn Kjevik 50 år , Luftfartsverket 1989

14 14 De første årene etter krigen benyttet KLM DC-3 på denne ruta. På slutten av 50-tallet gikk man over til å bruke Vickers Viscount 803 og i 1960 Lockheed Electra II. I 1966 tok KLM i bruk DC-9, og ruta Oslo-Kristiansand-Amsterdam ble dermed den første strekningen i Norge som ble trafikkert med DC Utover i -50-årene skjedde nybygginger og utbygginger av flere flyplasser, både i nord og sør. På Kjevik ble ekspedisjonsbygningen utvidet i Den fikk både venterom og kafeteria. Perioden ga også Braathens SAFE «luft under vingene». I 1955 fløy Braathens bl.a. strekningen Stavanger Lista Kristiansand - Jarlsberg Oslo med Heron som hadde plass til 15 passasjerer. Økende trafikk utover i 50-årene førte til at Braathens tok i bruk Fokker Friendship F27. Første gang dette flyet landet på Kjevik var den 14.mai Senere tok Fokker Fellowship F28 over i 1969 før Boeing 737 ble satt inn på Braathens rutenett i I 1964 var det behov for baneforlengelse, og det ble gjort en avtale mellom Kristiansand Kommune og Staten hvor kommunen anskaffet grunn og bekostet eiendomsinngrep mens staten dekket anleggsutgiftene. Banen ble dermed forlenget til den lengden på ca meter som banen har i dag. Nye krav til sikkerhetsområder på begge baneendene (155 meter i nord og 165 meter i syd) gjør at den godkjente banelengden i 2013 er 1840 meter. Den 2.november 1966 tok man i bruk nytt tårn. Det gamle hadde da vært i bruk siden krigen. Det nye tårnet som raget hele 18 meter til værs, fremsto som meget moderne med alt tilgjengelige utstyr. Endelig kunne flygelederne ha direkte kontakt med flygerne. Nytt ekspedisjonsbygg Trafikkutviklingen førte til behov for mer tidsmessige fasiliteter, både for de reisende og ansatte. Torsdag den 22.mars 1979 ble den nye ekspedisjonsbygningen på Kjevik offisielt åpnet av samferdselsminister Asbjørn Jordahl. Ekspedisjonsbygget på ca m² kostet 19 millioner kroner. Det nye bygget erstattet den gamle ankomst og avgangshallen som hadde vært i bruk siden krigen. Dette bygget ble senere omgjort til fraktbygg og ble revet i Ekspedisjonsbygget for utenlandsrutene som lå vegg i vegg med det gamle ekspedisjonsbygget, ble omgjort til terminal for forsvaret. Dette bygget har siden 1994 vært administrasjonsbygg for lufthavnledelsen. Allerede i 1994 forelå planene for utvidelse av terminalen. Totalt 1000 m², fordelt på 850 m² i publikumsområdet og 150 m² i bagasjehallen. Ankomsthallen ble åpnet opp og kafeteriaarealet ble økt. Avgangsloungene ble også gjort større med mulighet for å separere passasjerene ved samtidige avganger av flere fly. Innsjekkingsområdet fikk nye skranker og nytt bagasjeteknisk utstyr for avgående bagasje. Det ble foretatt ombygging på totalt 2200 m². 14 Terrorangrepet på «Tvillingtårnene» i New York den 11.september 2001 utløste en mer omfattende sikkerhetskontroll enn vi tidligere hadde vært vant til. Også på Kjevik ble sikkerhetskontrollen strengere, noe som medførte ombygginger i avgangshallen for å få kontrollen av de reisende gjennomført på en mer hensiktsmessig måte 12 Kr.sand Lufthavn Kjevik 50 år , Luftfartsverket Kr.sand Lufthavn Kjevik 50 år , Luftfartsverket Kristiansand lufthavn, Kjevik. Interimstiltak Luftfartsverket 1994

15 15 Det nye ekspedisjonsbygget ble tatt i bruk i Foto: Edmond Jaquet, Fjellanger Widerøe Tårnet fra 1966 var etter hvert blitt utdatert. Krav om at flygelederne skulle kunne se hele rullebanen lot seg ikke løse uten å bygge nytt tårn. Mandag 3.juni 2013 ble det nye tårnet innviet. Dette tårnet er 38 meter høyt, hele 20 meter høyere enn det gamle, og flygelederne har nå full oversikt over hele flyplassområdet. Det nye sikringsbygget som ligger i tårnfoten vil også gi bedre arbeidsforhold for flynavigasjonstjenesten. Lufthavnen har også gjennomført betydelige infrastrukturinvesteringer i sikkerhetsområder, lysanlegg og på elektro-/energisiden Kristiansand lufthavn, Kjevik har etter hvert blitt en stor arbeidsplass med over 250 ansatte fordelt på mer enn 15 forskjellige bedrifter. Avinor, Securitas og SAS Ground Services er de største, alle med over 50 ansatte. Fremtiden Lufthavnen har de seneste årene hatt stor trafikkvekst, spesielt på utland. Med prognoser som viser at dette vil fortsette, ønsker lufthavnledelsen å ferdigstille utvidelse av terminalen i 2014 for å imøtekomme denne trafikkveksten. Forprosjektet for ny utlandsterminal er ferdigstilt. Den foreløpige prognosen for bygget er i overkant av 100 millioner kroner. Flyselskaper som har valgt Kjevik som base er Flynonstop som ble etablert i 2012 og har flyginger til flere destinasjoner i utlandet. Den 15.mai 2013 hadde Wizzair sin første flyging fra Kjevik til Gdansk i Polen. Næringsarealer i størrelsesorden kvm og tomt til hotell i størrelsesorden kvm er ferdig regulert og vil bli tatt inn i masterplanen for kommende periode.

16 16 Tårnet fra 1966 og det nye som ble tatt i bruk i juni Foto: Bernt Olsen-Hagen I Nasjonal Transportplan for perioden er det lagt inn ny firefelts adkomstvei til Kjevik. Prosjektet har planlagt oppstart i Det mangler så visst ikke på fremtidsplaner for Kjevik. 15 Nasjonal Transportplan

17 17 4. Funksjoner som ivaretas for å sikre en forsvarlig drift Det første passasjeren treffer på etter å ha ankommet terminalen er innsjekkingsskrankene til flyselskapene som ivaretar den praktiske håndteringen av de reisende. SAS, Widerøe, Norwegian, KLM og Flynonstop er de største aktørene på lufthavna. Wizzair har rutetrafikk fra Kjevik til Gdansk to ganger i uka. Lufthavna s åpningstider er: Hverdager kl Lørdager kl Søndager kl Det er SAS/Widerøe, Norwegian med Røros Flyservice og KLM som handlingspartner som betjener innsjekkingsskranken. Disse tar seg av det praktiske med innsjekking av passasjerer og bagasje. Spesialbagasje har egen innsjekking. Innføring av innsjekking på internett har medført at stadig flere har sjekket inn før de møter frem på flyplassen. Tilsvarende gjelder benyttelse av selvbetjente innsjekkingsautomater som er plassert i sentralt i innsjekkingshallen. Automatene skriver også ut bagasjelapper for passasjerer som har sjekket inn via internett. Innsjekkingsskrankene har etter hvert blitt mer og mer et avleveringssted for bagasjen (bagasje drop). Dette kan også utføres av den reisende selv. Kjevik har 26 direkte destinasjoner. Innlandsrutene går til Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Haugesund, Kristiansund og Florø. Til utlandet kan man reise til Alicante, Amsterdam, Barcelona, Berlin Schönefeld, Dubrovnik, Gdansk, København, London City, Nice, Palma Mallorca, Parma og Rotterdam. I tillegg er det 10 charterdestinasjoner. I innsjekkingsområdet har Deli de Luca storkiosk hvor det også selges varm mat. Via Travel har eget reisebyrå i innsjekkingsområdet og bilutleiefirmaene Avis, Europecar, Sixt, Budget og Hertz er alle representert i egne lokaler utenfor ankomst utland. Når innsjekkingen er fortatt og bagasjen levert, er neste steg; sikkerhetskontrollen. Ansvaret for sikkerhetskontrollen ved Kristiansand lufthavn besørges av Securitas. Det første som kontrolleres er billett/reisebevis. Gyldig i denne sammenheng er ombordstigningskort/boardingkort, utskrift av elektronisk billett med dato for reise og navn på reisende samt papirløs billett (autentiseres med bank-/kredittkort eller mobiltelefon). For å øke sikkerheten til passasjerene innførte luftfartsmyndighetene i 2006 nye regler for hva man kan ta med som håndbagasje. Den største endringen var forbudet mot å ta med større mengder flytende væske. Flytende væske i denne sammenheng omfatter også deodoranter, parfyme, barberskum, hårgele, solkrem, tannpasta og lignende. Bakgrunnen for innskjerpelsen er at det er mulig å utvikle eksplosiver av flytende væske, og at de er vanskelig å avdekke væsketypene i sikkerhetskontrollen I sikkerhetskontrollen vil røntgenmaskinen som bagasjen sendes gjennom avdekke evt. brudd på disse reglene.

18 18 Også vanlig bagasje, som vesker, sekker, elektriske artikler (PC, kamera, mobiltelefon), ytterplagg og jakker, sko med metallinnlegg, belter med metallspenne samt krykker sendes gjennom den samme røntgenmaskinen. Operatøren har som oppgave å tolke den gjennomlyste bagasjen for å avdekke evt. ulovlige gjenstander. Håndbagasje leveres tilbake til den reisende når denne har passert sikkerhetsportalen. Passasjerene har i mellomtiden gått gjennom en metalldetektorportal som avdekker eventuelle ulovlige gjenstander som for eksempel kniver og våpen. Siden nøkler, klokker og gelenk i skosåler også inneholder metall må dette ofte tas av og sendes gjennom røntgenmaskinen. I gitte situasjoner kan securitypersonellet iverksette kroppsvisitasjon. Det kan gjennomføres manuell stikkprøvekontroll av passasjerer og håndbagasje, selv om disse ikke har gitt utslag i metalldetektorportal eller røntgenmaskin. Det er et eget avlukke til dette formålet. Når sikkerhetskontrollen er passert, fortsetter den reisende til avgangshallen som er venteområde inntil det er klart for ombordstigning. Avgangshallen er innenfor det området som defineres som rød sone. Alle som oppholder seg i dette området må være klarert gjennom sikkerhetskontrollen. Kristiansand lufthavn har mange ansatte som jobber på rød sone. Reglene for kontroll er de samme som reisende. Det er imidlertid gjort unntak for denne kontrollen for de som jobber i Avinors administrasjon og lufthavnvakt. Disse kan oppholde seg på denne delen av lufthavna uten sikkerhetskontroll. Det er satt opp et kontrollpunkt like nord for administrasjonsbygget som skal kontrollere alle som skal inn i kontrollert området fra denne siden. Avgangshallen. Foto: Bernt Olsen-Hagen

19 19 I avgangshallen har Avinor inngått avtale med Deli de Luca som driver servering med mat og drikke samt storkiosk. Man trenger ikke fortsette reisen sulten. For reisende til utlandet er det egen Duty Free-butikk. Denne er også åpen for reisende som kommer fra utlandet. Samtidig med at de reisende sitter og venter på flyavgang sørger handling-selskapene for lasting av ny bagasje i flyet og utfylling av lastepapirer. Ankomne passasjerer får sin bagasje utlevert i ankomsthallen. Det er 7 utganger på Kjevik. Utgang 1-3 er for utland. Utgang 4-7 for innland. Utgang 3 benyttes både for utland, da som gate 3, og innland, gate 4. Ombordstigning håndteres av eget personell ved den aktuelle utgangen. Passasjerer klar for boarding. Foto: Bernt Olsen-Hagen Drivstofflageret ligger i søndre del av lufthavnområdet og består av 7 nedgravde 50m³ tanker med flybensin Jet A1. Bare 3 av disse tankene er i drift. Drivstofflageret betjenes av Kjevik flybunkring, representert ved Shell. Flyene fyller drivstoff mens de står parkert ved «gate» ved hjelp av tankbil. I tillegg er det en tank på 30m³ Avgas til mindre fly. Avisingsplattformen er lokalisert rett øst for flyoppstillingsplassen og parallelt med denne. SAS Ground Services og Røros Flyservice har hver sine glykollagere som ligger ved de respektive driftsbygg/plasthall. For å sørge for en sikker trafikkavvikling har Kristiansand lufthavn, Kjevik, flygeledere som dirigerer trafikken. Lufttrafikktjenesten (LTT) leverer flygekontroll-, informasjons- og alarmtjeneste ved 3 kontrollsentraler og 20 kontrolltårn i hele landet.

20 20 Den operative organiseringen av lufttrafikktjenesten er delt inn i fire resultatområder som ledes av områdesjefer: En route Øst, Sør/Vest, Midt og Nord. Kristiansand lufthavn er egen operativ enhet under en route Sør/Vest. Flygekontrolltjenesten innbefatter tårnkontrolltjeneste, innflygingskontrolltjeneste og områdekontrolltjeneste. I tillegg forestår lufttrafikktjenesten operativ trafikkflytledelse (ATFM) og værobservasjonstjeneste (Met). LTT skal sørge for en sikker, velordnet og effektiv avvikling av lufttrafikken innenfor angitt ansvarsområde. Tårnet ved Kristiansand lufthavn har 14 flygeledere fordelt på 12 årsverk. Vaktene er fordelt med 2 ansatte på formiddag, 2 på ettermiddag og 1 som overlapper. Lufttrafikktjenesten har også ansvaret for flyparkering som består av 10 plasser utenfor terminalen, 8 på GA-parkering og 5 i reserve på deicerplattformen. Det nye tårnet på Kjevik ble offisielt åpnet den 3.juni Tårnkabinen på det nye tårnet. Foto: Bernt Olsen-Hagen LTT er ansvarlig for en sikker trafikkavvikling både på bakken og i lufta. Dette innebærer både planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av alle flyginger ut og inn fra Kjevik. Flynavigasjonstjenesten (FNT) hjelper Lufttrafikktjenesten til å ivareta disse oppgavene, både på bakken, under landing og avgang, samt underveis til andre lufthavner. FNT har ansvaret for alt teknisk utstyr som benyttes til disse oppgavene. FNT holder til i sikringsbygget som ligger i tårnfoten på det nye tårnet. FNT enheten på Kjevik er en del av FNT Agder og Rogaland.

21 21 Lufttrafikktjenesten og flygelederne har et tett samarbeid med lufthavntjenesten som ivaretar de oppgavene som skjer på bakken. Oppgavene spenner fra brann- og redningstjeneste til såkalt plasstjeneste, og er alle nødvendige for at lufthavnen er operativ og dermed kan ta imot fly og helikopter. Tjenesten fordeles med 5 vaktlag (team A-E) med 6 mann på hvert, med unntak av ett som har 5. Tjenesten er døgnkontinuerlig, men redusert på natten. Lufthavnvakta har kontroll med hele lufthavnområdet, inklusive porter, gjerder og evakueringsveier. Brann- og redningstjenesten er en beredskapsfunksjon som skal foreta utrykning i tilfelle havari eller brann på eller i lufthavnas umiddelbare nærhet. Utrykningstiden er satt til 90 sekunder ifm hendelser inne på flyplassområdet. Utrykningsenheten har et krav om å dekke alle områder innenfor gjerdet på 120 sekunder. Den nyeste brannbilen står i beredskap i garasjen. Foto: Bernt Olsen-Hagen Til disposisjon har brann- og redningstjenesten to brannbiler pluss en gammel i reserve. De nyeste bilene har en kapasitet på 6000 liter vann, en skumtank på 400 liter samt 250 kg pulver. Vannkanon har en kapasitet på 3000 l/min. Den eldste tar 2400 liter vann, har en skumtank på 300 liter og 250 kg pulver. Etterfylling av brannbilen tar ca. 12 minutter. Det er hydrant for hver bil inne i garasjen. For å kunne oppfylle utrykningskravet er det etablert rutiner hvor lufthavnbetjentene som er på vakt oppholder seg i tilknytning til brannstasjonen. Bekledning til utrykningsstyrken er klargjort i nærheten av utrykningskjøretøyet. Brann- og redningstjenesten er en fysisk krevende jobb, og god fysisk form er en nødvendighet. Det avholdes jevnlige øvelser på brannøvingsfeltet for at mannskapene til enhver tid skal være rustet til en faktisk hendelse. I Lufthavnvakta er det også eget

22 22 trimrom som kan benyttes for egentrening. Helsekontroll foretas hvert år av personell over 40 år. Øvrige hvert annet år. Røykdykkere har egen kontrollprosedyre. Lufthavna her egen redningsbil med bårer, ulltepper, førstehjelpsutstyr og ekstra lysutstyr. Denne står klart i egen garasje. Plasstjenesten forestår kontroll av rullebanen hele året. Vinterstid må rullebanen ryddes for snø før fly kan lande. Det iverksettes både brøyting, sprøyting av kjemikalier og strøing. Siste klargjøring er måling av bremseeffekten på rullebanen (friksjonsmåling). Et eget administrativt kjøretøy er utstyrt med måleutstyr for dette formålet. Informasjon om rullebanen videreformidles til flygeren som dermed kan ta sine forholdsregler. Sommerstid er det fugler som kan være et problem for flyene. Det foretas derfor jevnlige inspeksjonsrunder hvor man skremmer bort fugleflokkene med løskrutt. Rullebanen på Kjevik er ikke helt plan. Foto: Bernt Olsen-Hagen For å drenere unna vann på rullebanen er det foretatt fresing av spor på tvers av banens lengde. Sporene er også med på å øke friksjonen. Begrepet svart bane benyttes når rullebanen ikke er glatt. Det er også viktig at utrykningsveiene holdes åpne, samt at det holdes åpen vei til brannkummer og hydranter inne på lufthavnområdet. Lufthavntjenesten har også diverse rutineoppgaver relatert til lufthavnas daglige drift og vedlikehold av bygg, anlegg og kjøretøyer. De største aktørene på Kristiansand lufthavn i tillegg til Avinor, er flyselskapene SAS, Widerøe, Norwegian, KLM og Flynonstop. SAS Ground Services har ansvaret for bakketjenestene til SAS, Widerøe og Flynonstop, mens Røros Flyservice har ansvaret

23 23 for øvrige selskap. Av andre større aktører kan nevnes Securitas og Travle Retail Norge som driver «Tax-free»-butikken. Lufthavna tilbyr oppstillingsplasser for GA-trafikk. Lufthavnvakta bistår med å bestille fuel. Det tilbys GA-venterom med tilgang til pc. Parkeringsavgift og fuel for GA-trafikk kan betales samme sted. Lufthavnas administrasjon holder til i et eget bygg som opprinnelig var bygd som terminal. Administrasjonen består av lufthavnsjef, driftssjef og administrasjonssjef som ivaretar alt fra personal, HMS, økonomi, sikkerhet og kvalitet. I tillegg har administrasjonen ansvaret for markeds- og eiendoms utvikling samt drift. Lufthavnsjefen er ansvarlig for all aktivitet på Kristiansand lufthavn, Kjevik, og rapporterer til sjef for nasjonale lufthavner i NRL. Lufthavnsjefen forestår oppfølging mot de forskjellige aktørene på lufthavna. Han har også ansvaret for utviklingen av lufthavna både på det operative og kommersielle område. Luftfarten fyller et viktig samfunnsbehov som kollektivtransportør over lange avstander, men som all annen transport påvirker også luftfarten miljøet negativt. Avinor forsøker å redusere påvirkningen mest mulig. Viktige områder for å sikre bærekraftig luftfart er reduksjon av støy, klimautslipp, avfall og utslipp til vann og grunn. Høyest på dagsorden står imidlertid sikkerhet, både for passasjerer, flypersonale og egne ansatte.

24 24 5. Passasjeroversikt med flybevegelser, Kristiansand lufthavn Rute, offshore og charter inkl. transfere og transitt. Statistikker for årene fra 1939 til 1949 har ikke vært mulig å fremskaffe. En flybevegelse er en landing og avgang. Rute, offshore og charter inkl. transfere og transitt. Statistikker for årene fra 1939 til 1958 har ikke vært mulig å fremskaffe. Årstall Pass ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke Flybev. ikke reg reg. reg. reg. reg. reg. reg. reg. reg. Årstall Pass Flybev Årstall Pass Flybev Årstall Pass Flybev Årstall Pass Flybev

Tromsø lufthavn, Langnes

Tromsø lufthavn, Langnes Tromsø lufthavn, Langnes Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i august/september 2012 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Anne Blix Gulstad, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

Værøy helikopterhavn

Værøy helikopterhavn Værøy helikopterhavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Gjennomført i juni 2010 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig støtte fra Riksantikvaren.

Detaljer

Narvik lufthavn, Framnes

Narvik lufthavn, Framnes Narvik lufthavn, Framnes Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Tom Strøm, Narvik Gjennomført i mars 2013 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Anne Blix Gulstad, Norsk Luftfartsmuseum med faglig

Detaljer

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13 Avinor - Status og planer Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor Flyoperativt Forum 10.04.13 Innhold Uten luftfart stopper Norge! Resultatene Veien framover {2} Uten luftfart stopper Norge! Fly viktigste

Detaljer

Honningsvåg lufthavn, Valan

Honningsvåg lufthavn, Valan Honningsvåg lufthavn, Valan Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i juni 2009 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig

Detaljer

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Røros lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Ole Jørgen Kjellmark Gjennomført i mars 2011 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med

Detaljer

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Helga Therese Tilley Tajet og Ole Einar Tveito (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Referansetemperatur for 49 flyplasser i Norge er blitt

Detaljer

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS OSL Nåtid og framtid HVA GJØR? OSL stiller infrastruktur, bygninger og servicefasiliteter til rådighet for virksomheter som driver forretning på flyplassen Brøyter og vedlikeholder rullebaner Vedlikeholder

Detaljer

Førde lufthamn, Bringeland

Førde lufthamn, Bringeland Førde lufthamn, Bringeland Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Ove Svalheim Gjennomført i mars 2010 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig støtte

Detaljer

Kristiansund lufthavn, Kvernberget

Kristiansund lufthavn, Kvernberget Kristiansund lufthavn, Kvernberget Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i november 2010 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk

Detaljer

4. juni kommer altså helikopteret til Kjevik, hvor Hjeltnes & Co. skal lage kveldssending som sendes på TV 2 5. juni.

4. juni kommer altså helikopteret til Kjevik, hvor Hjeltnes & Co. skal lage kveldssending som sendes på TV 2 5. juni. PRESSEMELDING FRA TV 2: «Fly med oss» til Kjevik TV 2 og Avinor inviterer til en unik ferd over vårt langstrakte land med Arne Hjeltnes som reisefølge. 4. juni lander TV 2-helikopteret på Kristiansand

Detaljer

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Sørkjosen lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i oktober 2011 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Leknes lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i august/september 2009 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig

Detaljer

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Berlevåg lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i mai/juni 2012 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

Analyse av lufthavnstrukturen. Bakgrunn og opplegg. Informasjonsmøte4.september2014

Analyse av lufthavnstrukturen. Bakgrunn og opplegg. Informasjonsmøte4.september2014 Analyse av lufthavnstrukturen Bakgrunn og opplegg Informasjonsmøte4.september2014 NTP-prosessen Strategi/analysefase avsluttes 1.2.2015 «Planfase avsluttes 1.2.2016» «Stortingsbehandling våren 2017» Arbeidsgrupper,

Detaljer

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023 Kristiansund 20. mars 2012 Margrethe Snekkerbakken Divisjonsdirektør DRL Avinor Sammen for framtidens luftfart Befolkningsutviklingen i Norge Byene

Detaljer

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B sørlandssenteret STAGE 1 - ferdig! STAGE 2A - ferdig! STAGE 2B - ferdigstilles Q4-2013 BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 K K Innhold Dagens Sørlandssenter

Detaljer

Spørsmål 30. Svar: Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1.

Spørsmål 30. Svar: Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1. Spørsmål 30 Kjøp av persontransporttjenester Fylkesvis tabell Det bes om et fylkesvis skjema for offentlig kjøp (tilskott) av persontransporttjenester med følgende samferdselsmidler (de enkelte fylker

Detaljer

P-51627 Kristiansand lufthavn, Sikkerhetsområder og lysanlegg, Elektroarbeider

P-51627 Kristiansand lufthavn, Sikkerhetsområder og lysanlegg, Elektroarbeider P-51627 Kristiansand lufthavn, Sikkerhetsområder og lysanlegg, Elektroarbeider BILAG A ORIENTERING OM ANSKAFFELSEN 1. OMFANG PROSJEKT SIKKERHETSOMRÅDER OG LYSANLEGG MED TILORDNEDE DELPROSJEKTER VED KRISTIANSAND

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2 Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 3 Foto John Petter Reinertsen 262825 Avinor

Detaljer

Brønnøysund lufthavn, Brønnøy

Brønnøysund lufthavn, Brønnøy Brønnøysund lufthavn, Brønnøy Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i september/oktober 2009 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY

STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY Saksbehandler: Bård Mortensen, tlf. 97659170 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15. februar 2011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR

Detaljer

Kjente og mistenkte PFOS-forurensete lokaliteter i Norge

Kjente og mistenkte PFOS-forurensete lokaliteter i Norge Kjente og mistenkte PFOS-forurensete lokaliteter i Norge Hovedbruksområdene for PFOS og relaterte fluorerte miljøgifter i Norge har vært henholdsvis smussog vannavstøtende impregnering (for tekstil, lær

Detaljer

Om utvikling av flyplasser og infrastruktur frem mot 2020. Knut Fuglum, Avinor

Om utvikling av flyplasser og infrastruktur frem mot 2020. Knut Fuglum, Avinor Om utvikling av flyplasser og infrastruktur frem mot 2020 Knut Fuglum, Avinor Innhold 1. Generelt om Avinor 2. Om norsk luftfart i et internasjonalt perspektiv 3. Om NTP-arbeidet 4. Investeringsplaner

Detaljer

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 24 9.

Detaljer

Sogndal lufthamn desember 2014

Sogndal lufthamn desember 2014 Sogndal lufthamn desember 2014 Presentasjon Sogn regionråd, 5. desember 2014 Sogndal lufthamn Status Utvikling Profilering samspilt og kundeoriente rt SNAP (Southern Norway Airspace Project) SNAP Den største

Detaljer

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn, Banak

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn, Banak Ihht. liste Saksbehandler: Stian Hangaas Telefon direkte: +47 98261644 : 19.05.2015 : 14/04513-2 Deres dato Deres referanse: Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn,

Detaljer

GA SOM KUNDE AV AVINOR

GA SOM KUNDE AV AVINOR GA SOM KUNDE AV AVINOR Gardermoen, 8.november 2014 Ved Per Julius Helweg AVINOR FLYSIKRING Fra gjerdet til Avinor A-sertifikat i Oslo Flyklubb Fornebu (1988) Formann / flygesjef «nekter å flytte» (1989)

Detaljer

Krav om ny rullebane i Bodø

Krav om ny rullebane i Bodø Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.03.2012 14860/2012 2010/7088 L01 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/47 Formannskapet 07.03.2012 12/22 Bystyret 08.03.2012 Krav om ny rullebane i Bodø

Detaljer

P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider

P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider BILAG A ORIENTERING OM ANSKAFFELSEN 1. OMFANG PROSJEKT SIKKERHETSOMRÅDER

Detaljer

ENKL GOL FLYPLASS, KLANTEN FLYPLASSHÅNDBOK

ENKL GOL FLYPLASS, KLANTEN FLYPLASSHÅNDBOK ENKL GOL FLYPLASS, KLANTEN FLYPLASSHÅNDBOK Side 1 av 14 Sist revidert 19.07.2012 1. GENERELT 1.1 HENSIKT OG MÅLSETTING Flyplasshåndboken er utarbeidet av styret i Klanten flyklubb. Den inneholder regler

Detaljer

Månedsrapport. Offshore 43 167 52 883-18,4% 123 555 147 938-16,5% SUM 4 047 045 4 024 027 0,6% 11 148 984 10 858 414 2,7%

Månedsrapport. Offshore 43 167 52 883-18,4% 123 555 147 938-16,5% SUM 4 047 045 4 024 027 0,6% 11 148 984 10 858 414 2,7% Månedsrapport Dato 11.4.2016 Mars Hittil i år 2016 2015 Endring 2016 2015 Endring PASSASJERER, terminalpassasjerer (transferpassasjerer og spedbarn* inkludert). Innland 2 455 146 2 516 763-2,4% 6 954 231

Detaljer

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV HELÅRIG PETROLEUMSVIRKSOMHET I OMRÅDET BARENTSHAVET - LOFOTEN TEMA: KONSEKVENSER FOR LUFTFART

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV HELÅRIG PETROLEUMSVIRKSOMHET I OMRÅDET BARENTSHAVET - LOFOTEN TEMA: KONSEKVENSER FOR LUFTFART UTREDNING AV KONSEKVENSER AV HELÅRIG PETROLEUMSVIRKSOMHET I OMRÅDET BARENTSHAVET - LOFOTEN TEMA: KONSEKVENSER FOR LUFTFART 2 Forord Olje og energidepartementet har utarbeidet et forslag til utredningsprogram

Detaljer

NTP - Luftfart. Sperrefrist 12.april 2013 kl.13.00

NTP - Luftfart. Sperrefrist 12.april 2013 kl.13.00 NTP - Luftfart Sperrefrist 12.april 2013 kl.13.00 Det viktig å minne om at Avinor er organisert som et aksjeselskap og det er styret og ledelsen i Avinor som er ansvarlig for å prioritere selskapets investeringer.

Detaljer

Klubbutsjekk Røros Flyklubb

Klubbutsjekk Røros Flyklubb Klubbutsjekk Røros Flyklubb 2010 Gjennomført klubbutsjekk i Røros Flyklubb er gyldig så lenge medlemmet er aktiv flyger i Røros Flyklubb. Går det mer enn 12 mnd siden siste flyging med klubbflyet, må det

Detaljer

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040 Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Dagens situasjon 23 mill passasjerer i 2013 Innland: 10,5 millioner Utland: 12,5 millioner Økning i 2014:

Detaljer

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen Landingsplassnotat Alternativer og konklusjon For luftambulanseprosjektet, Helse Førde Utarbeidet av Erland Karlsen Støtterådgiver for arbeidsgruppa 1 Oppsummering Krav til dimensjonering av landingsplass

Detaljer

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Ved Per Julius Helweg, Key Account Manager Bagrunn: pilot, flyplanlegger, simulatortrening, flykart AS Hva er Avinor Flysikring

Detaljer

ANSVARSFORHOLD INSTRUKSER

ANSVARSFORHOLD INSTRUKSER GOL FLYPLASS, KLANTEN ANSVARSFORHOLD OG INSTRUKSER Revisjoner: Dato Endring Sign 28.09.07 Første versjon TK 15.01.08 Mindre justeringer etter godkjenning TK 01.02.09 Justerte pkt 5, Stenging TK 01.08.11

Detaljer

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt på

Detaljer

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet

Detaljer

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3 http://www.tu.no/samferdsel/2015/09/19/se-bildene-slik-blir-nye-flesland BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3 Se bildene: Slik blir «nye» Flesland Når Flesland åpner sin nye terminal er det god plass til

Detaljer

RUTEPLAN. og priser for distansereiser

RUTEPLAN. og priser for distansereiser 2013 RUTEPLAN og priser for distansereiser Innhold Bestilling på internett... 3 Hurtigruten 365 dager i året... 4 Hurtigrutens anløp... 5 Rutetabell... 6 Skipene i Hurtigruten... 7 Seilingsliste *... 8

Detaljer

Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker. Firmapresentasjon

Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker. Firmapresentasjon Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker Firmapresentasjon Globalt: Nasjonalt: Nordkapp 130 land/2000 locations 64.000 ansatte i rail/logistics Tromsø Alta Vadsø Kirkenes Sortland Narvik Bodø Ålesund

Detaljer

Finansiell delårsrapport for 3. kvartal 2005

Finansiell delårsrapport for 3. kvartal 2005 Finansiell delårsrapport for 2005 Konsernet Avinor omfatter morselskapet Avinor AS og datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom AS og Værnes

Detaljer

4 Flyplassinformasjon

4 Flyplassinformasjon 4 Flyplassinformasjon Flyplassens navn: ICAO betegnelse: Eier og flyplassoperatør: Oppdal flyplass, Fagerhaug ENOP Midtnorsk Fly og Luftsportssenter AS Kontaktperson: Odd Asbjørn Nyberg, tlf: 932 17 042

Detaljer

Velkommen til del 2 av Miljøtoget!

Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Her på Norsk Luftfartsmuseum kan større eller mindre grupper gå sammen med en voksen og jobbe med disse oppgavene. Her vil vi fokusere på luftfartshistorie og miljø.

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

20.6.1996 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

20.6.1996 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.26/ EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 26 3. årgang

Detaljer

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland.

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Arkiv: N41 Arkivsaksnr: 2014/3664-16 Saksbehandler: Sverre Selfors Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Utvalg

Detaljer

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway sandvika storsenter the largest shopping centre in norway K content About Sandvika Storsenter Sales Floor plans Contact U about Sandvika Storsenter some of our shops FACTS An average of 25,600 visitors

Detaljer

Ørsta-Volda lufthamn, Hovden

Ørsta-Volda lufthamn, Hovden Ørsta-Volda lufthamn, Hovden Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i mars 2012 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

Sydentur med reiseklubben til Mahmutlar Tyrkia

Sydentur med reiseklubben til Mahmutlar Tyrkia Til info før vi drar nedover. Denne turen er lagt opp slik at alle som vil være med bestiller sin egen flybillett. Det er svært mange muligheter for å komme seg til og fra Tyrkia, og forskjellige priser.

Detaljer

Varmegodsplan 2014/2015 -linjetrafikker

Varmegodsplan 2014/2015 -linjetrafikker Varmegodsplan 2014/2015 -linjetrafikker Hele landet i perioden fra og med 15.10.14 til og med 31.03.15 Egne frister i forbindelse med jul / nyttår. AVGANG FRA TIL M T O T F Alta Tromsø x x x x x Alta Fauske

Detaljer

Konsekvenser for luftfart. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Konsekvenser for luftfart. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Konsekvenser for luftfart Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Avinor AS. Vadsø 090316 Per Lillemark OSLO LUFTHAVN

Avinor AS. Vadsø 090316 Per Lillemark OSLO LUFTHAVN Avinor AS Vadsø 090316 Per Lillemark Mine hovedpunkter Først - litt om utviklingen av vår største internasjonal og nasjonale «HUB» - viktig for «ALLE» Den korte historien vs NTP og Finnmark NTP 2014-2023

Detaljer

For ganske nøyaktig 85 år siden skjedde det en flyulykke på Skaget vest for Vasøya

For ganske nøyaktig 85 år siden skjedde det en flyulykke på Skaget vest for Vasøya For ganske nøyaktig 85 år siden skjedde det en flyulykke på Skaget vest for Vasøya Laget av Odd Einar Drilsvik i forbindelse med Feskleikdagan i Vallersund i 2007 (Historisk Aften på Gamle Birkeli) I kveld:

Detaljer

Svalbard lufthavn, Longyear

Svalbard lufthavn, Longyear Svalbard lufthavn, Longyear Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Gjennomført i august/september 2011 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med

Detaljer

FLY BRUKT AV DET NORSKE LUFTFORSVARET

FLY BRUKT AV DET NORSKE LUFTFORSVARET FLY BRUKT AV DET NORSKE LUFTFORSVARET HEFTE NR. 7 Junker Ju 52 Olve Dybvig Innhold Innledning Junker Ju 52 i Luftforsvaret Farger - Merking - Koder Profiler Liste over fly Bilder Kilder Forsidebilde: Ju

Detaljer

ENKL GOL FLYPLASS, KLANTEN FLYPLASSHÅNDBOK

ENKL GOL FLYPLASS, KLANTEN FLYPLASSHÅNDBOK ENKL GOL FLYPLASS, KLANTEN FLYPLASSHÅNDBOK Side 1 av 17 Sist revidert 8.11.01 1. GENERELT 1.1 HENSIKT OG MÅLSETTING Flyplasshåndboken er utarbeidet av styret i Klanten flyklubb. Den inneholder regler og

Detaljer

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Passasjerer på lufthavn Million pass. 2014 Innland* 1,8 Utland 0,1 Totalt 1,9 * er et viktig knutepunkt med 0,35 mill transfer 1 500 000 1 400 000 1 300 000 1 200 000

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite 058/11 Fylkestinget

Saksnummer Utvalg/komite 058/11 Fylkestinget Saksnummer Utvalg/komite 058/11 Fylkestinget Journalpost.: 11/7979 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Ny flyplass ved Mo i Rana (Hauan) Sammendrag Hauan ved Mo i Rana fremstår som eneste alternativ for en ny stor

Detaljer

SEARCH AND RESCUE. Alle land har egne regler for search and rescue. Men alle land baserer seg på ICAO annex 12

SEARCH AND RESCUE. Alle land har egne regler for search and rescue. Men alle land baserer seg på ICAO annex 12 TEMA FOR I DAG ICAO Beredskapsstadioer Redningssentralen Observasjon av en ulykke (ansvar) Bakkesignaler Redningstjenesten i Norge Nødevakuering av luftfartøy BSL A Varsling og Rapporteringsplikt Birdstrike!

Detaljer

DRIFTSORIENTERING 2013 Kvernberget vekst AS

DRIFTSORIENTERING 2013 Kvernberget vekst AS DRIFTSORIENTERING 2013 Kvernberget vekst AS Med dette legger daglig leder i Kvernberget vekst AS frem sin driftsorientering for 2013. Styrets årsmelding foreligger i eget skriv. Oppsummering 2013 Kvernberget

Detaljer

AIRSIDE SAFETY - SIKKERHETSREGLER FOR KJØRETØY PROSEDYRE

AIRSIDE SAFETY - SIKKERHETSREGLER FOR KJØRETØY PROSEDYRE AIRSIDE SAFETY - SIKKERHETSREGLER FOR KJØRETØY PROSEDYRE Gyldig fra: 12.11.2015 Versjon: 2.01 Arkivnr: PR00032 Prosessnr: 6.5.1.4 Gyldig for: Avinor AS 1 BESKRIVELSE Prosedyren beskriver oppførsel og håndtering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/158-3. Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE. Planlagt behandling: Formannskapet

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/158-3. Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE. Planlagt behandling: Formannskapet SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/158-3 Arkiv: N40 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: Prosessen

Detaljer

ENSG SOGNDAL LUFTHAMN HAUKÅSEN HANGAR FOR NATTPARKERING

ENSG SOGNDAL LUFTHAMN HAUKÅSEN HANGAR FOR NATTPARKERING ENSG SOGNDAL LUFTHAMN HAUKÅSEN HANGAR FOR NATTPARKERING Forprosjekt juni 2015 FORPROSJEKT juni 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 2.0 Omfang for forprosjektet 3.0 Valgt dimensjonsgrunnlag for hangaren

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING AV MIDLERTIDIG SIVIL LUFTHAVN I BODØ. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER 1 GENERELT

PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING AV MIDLERTIDIG SIVIL LUFTHAVN I BODØ. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER 1 GENERELT PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING AV MIDLERTIDIG SIVIL LUFTHAVN I BODØ Siste behandling i PNM komiteen dato: Vedtatt av Bodø bystyre i møte dato: Under K. Sak nummer: formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER

Detaljer

STRATEGIPLAN FLYPLASSER

STRATEGIPLAN FLYPLASSER STRATEGIPLAN FLYPLASSER 21. sep 2007 23 stamlufthavner (inkl. Longyearbyen) 27 regionale lufthavner 25 allmennflyplasser Fullstendig nedlagt: 1. Honningsvåg Valan 2. Hammerfest 3. Mo i Rana Røssvoll Redusert/bruk

Detaljer

Noorduyn Norseman. Nils Mathisrud - 2003 N O RSE M AN R-AF

Noorduyn Norseman. Nils Mathisrud - 2003 N O RSE M AN R-AF NORSK LUFTFARTSMUSEUM Noorduyn Norseman Nils Mathisrud - 2003 N O RSE M AN R-AF R-AF 70 år i lufta! Noorduyn Norseman R-AF kommer hjem etter 70 år! Etter mange år i Sverige er flyet tilbake på norske vinger,

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17.

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17. desember 2004 Denne undersøkelsen har hatt et begrenset omfang. Av den

Detaljer

Timetable Torp, Sandefjord Lufthavn Gyldig t.o.m. mars 2013. torp.no

Timetable Torp, Sandefjord Lufthavn Gyldig t.o.m. mars 2013. torp.no Timetable Torp, Sandefjord Lufthavn Gyldig t.o.m. mars 203 torp.no Fly innland fra Torp/Departure 2..202 3.03.203 WF = Widerøe, DY = Norwegian 2..202 3.03.203 Fly innland til Torp/Arrival til Bergen (BGO)

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: RAP: 9/2001 Telefaks: Avgitt: 27. februar 2001

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: RAP: 9/2001 Telefaks: Avgitt: 27. februar 2001 RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 RAP: 9/2001 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 27. februar 2001 Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er

Detaljer

Velkommen til Norwegian

Velkommen til Norwegian Velkommen til Norwegian Informasjon om bedriftsavtale mellom Norsk Bridgeforbund og Norwegian Air Shuttle Norsk Bridgeforbund har en flyavtale med Norwegian. Denne avtalen gir din bedrift mulighet til

Detaljer

Ny flyplass i Mo i Rana 12. november 2009

Ny flyplass i Mo i Rana 12. november 2009 Ny flyplass i Mo i Rana 12. november 2009 Regionens største samarbeidsprosjekt og spleislag noensinne - Den største bedriften, lokomotivet, i 8 kommuner står bak prosjektet - Åtte kommunestyrer i regionen

Detaljer

Konsekvenser for luftfart

Konsekvenser for luftfart Konsekvenser for luftfart Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde

Detaljer

Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010. Tynset Flyklubb

Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010. Tynset Flyklubb Jørgen Haugen, Tynset 28. mai 2010 Tynset Flyklubb NAKs Flytjeneste organiserer all samfunnsnyttig flytjeneste som utføres av flyklubber tilsluttet Norges Luftsportsforbund (tidligere Norsk Aero Klubb).

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

Flyplasshåndbok Notodden Sjøflyhavn

Flyplasshåndbok Notodden Sjøflyhavn Flyplasshåndbok Side 1 av 25 0.0 Endringer Endringsnr: Endringer: Dato: Utført av: A I henhold til revisjonsrapport fra LT 27.06.2011 JB Fossdal B Mindre presiseringer og korrigeringer 21.05.2012 JB Fossdal

Detaljer

Innhold. 1 Litt om lufthavnen 3 2 Tilbud og flybevegelser 3 3 Passasjerer 4 4 Trafikkprognose 7

Innhold. 1 Litt om lufthavnen 3 2 Tilbud og flybevegelser 3 3 Passasjerer 4 4 Trafikkprognose 7 101 Transportokonornisk institutt Stiftetsen Norsk senter for samferdselsforskning Vede% Arbeidsdokument av 28. februar 2008 3160 Prosjektarbeid for AVINOR Cand oecon Harald Thune-Larsen 0L12052/2008 Trafikkprognose

Detaljer

INSTRUKS FOR VINNU FLYPLASS.

INSTRUKS FOR VINNU FLYPLASS. 1. DRIFTS ANSVAR. DRIFTS GRUNNLAG. 1.1. Vinnu flyplass drives av Sunndal Flyklubb. Adresse: Vennevold, 6612 GRØA. 1.2. Flyplassen skal drives i henhold til Luftfartstilsynets bestemmelser, gitt i BSL E

Detaljer

HØRING - ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORD-NORGE FRA 1. APRIL

HØRING - ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORD-NORGE FRA 1. APRIL Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for samferdsel og miljø Løpenr.: 31566/15 Saknr.: 15/2374-9 Ark.nr.: N41SAKSARKIV Dato: 28.08.2015 HØRING - ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I

Detaljer

Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase

Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase Arbeidsdokument av 8. mars 2011 rev. 3683 Jagerflybase Joachim Rønnevik KT/1543/2011 Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase Innhold 1. Bakgrunn og problemstilling... 2 2.

Detaljer

Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

NHOs årskonferanse Sogn og Fjordane. Førde onsdag 20.mai 2015. Distriktssjef Anette Elstad, Avinor

NHOs årskonferanse Sogn og Fjordane. Førde onsdag 20.mai 2015. Distriktssjef Anette Elstad, Avinor NHOs årskonferanse Sogn og Fjordane Førde onsdag 20.mai 2015 Distriktssjef Anette Elstad, Avinor Hovedpunkter i innlegget Luftfartens samfunnsnytte Avinors januar 2015 Nærmere om Sogn og Fjordane En lufthavnstruktur

Detaljer

Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for bruk

Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for bruk Adresseliste Norge Saksbehandlere: Geir Borge og Eivind Raknes Telefon direkte: 755 85000 : 22.05.2015 : 11/01999-17 Deres dato Deres referanse: Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for

Detaljer

Vår ambisjon er å yte en service utover det forventede. Ingen kjenner Nord-Norge bedre enn oss

Vår ambisjon er å yte en service utover det forventede. Ingen kjenner Nord-Norge bedre enn oss Vår ambisjon er å yte en service utover det forventede Ingen kjenner Nord-Norge bedre enn oss Et møte mellom mennesker overalt! Når du går om bord på en buss, trikk eller båt som er merket Veolia, er du

Detaljer

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Svalbard lufthavn, Longyear

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Svalbard lufthavn, Longyear Ihht. adresseliste Norge Saksbehandler: Stian Hangaas Telefon direkte: +47 98261644 : 04.06.2015 : 13/00747-11 Deres dato Deres referanse: Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 41/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 24.

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 41/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 24. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 41/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 24. november 2004 Denne undersøkelsen har hatt et begrenset omfang. Av den

Detaljer

Norges skjulte skatt Trondheimsregionen

Norges skjulte skatt Trondheimsregionen Norges skjulte skatt Trondheimsregionen I HJERTET AV NORGE HVORDAN KOMME TIL TRONDHEIM LUFTHAVN? Innenlands ruter: Bergen, Bodø, Brønnøysund, Harstad/Narvik, Kristiansund, Mo I Rana, Molde, Mosjøen, Oslo,

Detaljer

Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet

Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet Kommentarer: Polarsirkelen Lufthavnutvikling 18.6.2015 Bakgrunn: Samferdselsdepartementet har bestilt en trafikkanalyse for en ny stor flyplass på Helgeland

Detaljer

Innsbruck 2007 med tråkkemaskin.no

Innsbruck 2007 med tråkkemaskin.no Innsbruck 2007 med tråkkemaskin.no Tirsdag 17. Fredag 20. April Avreise - Tirsdag 17. april: Vi reiser med Norwegian flight DY 1156 fra Oslo (Gardermoen) til München, med avgang 10:05. For sikkerhets skyld,

Detaljer

Fant fly ved flymuseum

Fant fly ved flymuseum Fant fly ved flymuseum Av Kjetil S. Grønnestad 05.06.2012 14:07 Når det tyske sjøflyet Heinkel He-115 heves opp fra Hafrsfjord, får Flyhistorisk Museum på Sola verdens eneste gjenværende fly av sitt slag.

Detaljer

2005/EØS/34/01 Forpliktelser til offentlig tjenesteytelse Kunngjøring av anbudskonkurranse Norge... 1

2005/EØS/34/01 Forpliktelser til offentlig tjenesteytelse Kunngjøring av anbudskonkurranse Norge... 1 NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 34 12. årgang 7.7.2005 4. Den rådgivende komité

Detaljer

BULLETIN. Alle tidsangivelser i denne bulletin er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt.

BULLETIN. Alle tidsangivelser i denne bulletin er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt. BULLETIN Postboks 8, 2027 KJELLER Telefon: 64 84 57 60 BUL: 38/99 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 11. november 1999 Luftfartøy -type og reg.: Cessna 172, LN-NFW -fabr. år: 1978 -motor: Lycoming 0-320-H2AD

Detaljer

Sikkerhet - eller plunder og heft?

Sikkerhet - eller plunder og heft? Sikkerhet - eller plunder og heft? Sverre Quale Adm. dir. Avinor AS Sikkerhetskonferansen 2007 Hotell Opera 19. september Krav til norsk luftfart Luftfartsloven gir Luftfartstilsynet myndighet til å fastsette

Detaljer