NOU 2000:24 Et sårbart samfunn - Refleksjoner 12 år etter. Torild Skogsholm

Transkript

1 NOU 2000:24 Et sårbart samfunn - Refleksjoner 12 år etter Torild Skogsholm

2 Disposisjon Vurderinger «Sårbarhetsutvalget» (ledet av Kåre Willoch) gjorde for 12 år siden Litt om vurderingene og anbefalingene Spesielt: gjensidig avhengighet mellom viktige samfunnsfunksjoner Eksempler på hendelser etter framleggelsen av NOU 2000:24 På hvilken måte er NOU 2000:24 er relevant i dag? Trenger vi et nytt «Sårbarhetsutvalg»?

3 Aktuelle utfordringer for samfunnssikkerheten Risikobildet Under kontinuerlig endring Refleksjon av de utviklingstrekk som til enhver tid kjennetegner vårt samfunn Samfunnet står overfor et bredt sett av trusler Omfattende sikkerhetspolitiske kriser og krig Naturkatastrofer Ulykker Svikt/sammenbrudd som rammer uforutsigbart og tilfeldig Sabotasje/terror

4 Sårbarheten og de fremtidige utfordringene (fra NOUen) Dagens samfunn er mer sårbart enn før Svikt i telekommunikasjon og kraftforsyning spesielt lammende De teknologiske endringene Den økende kompleksiteten i samfunnet Det økende kostnads- og effektiviseringspresset Reduksjonene i bemanningen i mange virksomheter Utsetting av offentlige tjenester til kommersielle virksomheter Sikkerhet, bevisste handlinger Forskyvning fra det manuelle til det teknologiske Norges sikkerhetspolitiske situasjon vesentlig forbedret siden slutten av 1980-tallet.

5 Sårbarheten og de fremtidige utfordringene (forts.) Terrorangrep og sabotasje mot infrastrukturmål Elektroniske virkemidler mot informasjons- og kommunikasjonssystemer Bruk av masseødeleggelsesvåpen Store ulykker og krisesituasjoner I tillegg (og utenfor utvalgets mandat): langsiktige miljøproblemer, omfattende klimaendringer, nedbryting av ozonlaget o.l. er ikke med i vurderingene.

6 Noen av utvalgets tilrådinger Terror og sabotasje Å styrke samarbeidet mellom politi og forsvar mot mulig omfattende terror og sabotasje IKT og kraftforsyning Å fastsette klare sikkerhetskrav til etablering og drift av kritiske IKT-systemer Å etablere et senter for informasjonssikring (ikke-kommersiell stiftelse) Oppdatere retningslinjene for sikring av kraftforsyningen Kartlegging av risiko for flom og dambrudd i lys av nye risikoforhold

7 Noen av utvalgets tilrådinger (forts) Transportsikkerhet Foreta ny kartlegging av risiko ved transport av farlig gods. Denne bør utgjøre et grunnlag for blant annet å vurdere den samlede beredskap på området, også når det gjelder helseberedskapen. Forsyningsberedskapen Gjøre forsyningssikkerheten innen kritiske samfunnsområder eller i særlig utsatte geografiske områder mer robust, bl.a. ved å bygge inn krav til forsyningssikkerhet i avtaleverk med leverandører Etablere tettere samarbeid mellom sivile og militære myndigheter med sikte på å forvalte sivile og militære ressurser i sammenheng.

8 Noen av utvalgets tilrådinger (forts) Olje- og gassvirksomheten Beredskaps-planer, -organisering, -mobiliseringstiltak Styrke beredskap terror, sabotasje, militære angrep, og samordning storulykkesrisiko Mat og vann (se nærmere NOU) Radioaktivitet Smittevern, kjemiske og biologiske stridsmidler Informasjonsberedskap, før og under en krise Diverse organisatoriske forslag Diverse juridiske forslag FoU SÅRBARHETSPROBLEMENE MÅ STÅ HØYT PÅ DEN POLITISKE AGENDA.

9 Gjensidig avhengighet L/ i Kr Te O/d Tr Ar Va Ba By In H Er Br Po Ledelse/info X XX XX X X X XX Kraftforsyning X X X X X X Telekom X XX X X X X Olje/drivstoff X XX X XX X X X X Transport XX X X XX XX XX X X Arbeidskraft X XX XX X X XX X XX Vannforsyning XX XX X X Bank/penger X XX XX X Bygg/anlegg X X X XX XX XX XX X Industri/varer X XX XX XX XX XX X XX X Helse X XX XX XX XX XX X X Ernæring X XX XX XX XX XX XX Brann/redn XX X XX X XX X XX Politi/orden XX X XX X

10 Gjensidig avhengighet Oversikten er svært teknisk, sier ingenting om «menneskelige lidelser», «redusert velferd», etc Den gir et statisk bilde av sårbarheten i et samfunn hvor sektorene er svært gjensidig avhengig av hverandre. Over tid vil avhengigheten virke enda sterkere

11 Gjensidig avhengighet Tabellen er fra FFI 1997 (på det tidspunktet var ikke sms tatt i bruk en gang) Hele samfunnet er digitalisert etter den tid (både privat og offentlig sektor) Økt sårbarhet- Teknisk Internett/cyber

12 Hendelser etter september 2001 terror (inkludert økt redsel for mange typer angrep, eks. spredning av miltbrannbakterien) «Krig mot terror» internasjonalt Utøya 22. juli 2011 (ett menneskes verk) Jordskjelv og tsunamier (Indonesia 2004, Japan 2011) Som igjen slår ut kraftforsyning, telenett, vannforsyning, radioaktive utslipp Virkningene kan være både nasjonale og internasjonale Ekstremvær, flom og ras rammer befolkning direkte og indirekte (boliger, veger, jernbane, havner, kraftforsyning, telenett). Oppleves oftere nå enn tidligere. Forskere: vil forsterkes pga klimaendringer. Teknisk betingede brudd i kraftforsyning Steigen kommune i 2007

13 Terror-hendelser etter 2000 Internasjonalt: Bomber (med selvmordsbombere) på T-banenettet i London Bomber på tog i Madrid Selvmordsbomber i Asia og Afrika I Norge: Amok med øks på fly i Norge To flygere og en av passasjerene ble skadd da en person gikk amok med øks om bord i et av Kato Airs fly under innflyging til Bodø lufthavn juli 2011 to uhyrlige terrorhandlinger begått av ett menneske Regjeringskvartalet Utøya

14 Flykapring Professor i krisepsykiatri, Lars Weisæth, mener det at det var nordlendinger om bord reddet livet til alle som opplevde Kato Airkapringen 29. september De ni personene om bord var bare meter fra å styrte i døden, men ble reddet takket være de to mennenes innsats. En av dem ble 20 prosent invalid etter at han brakk ryggen i krasjlandingen etter kapringen

15 22.Juli 2011 Bombe i regjeringskvartalet

16 22. juli Utøya 22. juli 69 drepte

17 Et samfunn uten strøm i 5 dager -Strømbrudd er ikke en uvanlig hendelse, og i Steigen har man et avslappet forhold til dette etter som slike brudd normalt kun er av kortere varighet (opptil 1 døgn). Normale strømbrudd takler innbyggerne og en kommune som Steigen greit, og dette er ingen spesiell krise. -Ingen forutså et strømbrudd av den varighet som det etter hvert viste seg å få. Kommunen oppfattet derfor ikke situasjonen som en krise før etter hvert, og hele tiden var det forventning til at strømmen ville komme tilbake innen forholdsvis kort tid. Det dukket etter hvert opp stadige nye problemstillinger i takt med at strømbruddet vedvarte, og mange forhold var det vanskelig å forestille seg at kunne bli et problem før de faktisk oppsto. -Kommunen opprettet kriseledelse og avholdt en rekke møter hvor også aktører utenom kommunens egen organisasjon møtte. Krisen omfattet etter hvert alle aspekter ved kommunens drift. Samfunnet er i dag svært strømavhengig, de fleste systemer svikter ved strømbrudd (bl.a. renseanlegg vann og bensinpumper). Denne dominoeffekten kompliserer situasjonen i stor grad. -Kommunen holdt et klart fokus på å håndtere situasjonen så lenge den pågikk, og ikke inngi seg på en jakt etter syndebukker. Befolkningens innsatsvilje og innstilling utgjorde det sentrale element i å håndtere situasjonen, og var av uvurderlig betydning for beredskapen. -NRK Nordland og Radio Nord-Salten spesielt, var helt sentrale for å få ut informasjon til befolkningen. Avhengig av at folk hadde batteriradio. Media kom for fullt fra lørdag (oppdaget krisen i lille Steigen) og ble dermed også en informasjonskanal. Radio Nord-Salten drives på frivillig basis, uten dem ville muligheten til å få ut informasjon til befolkningen blitt vanskelig. -Media hadde en tendens til å ville dramatisere situasjonen, mens kommunen la stor vekt på å beholde roen. -Strømutfallet forårsaket også at en del telefonsentraler falt ut med det resultat at deler av kommunen var uten telefondekning mens strømbruddet pågikk. Dermed vanskelig å melde fra om nødstilfeller. Kom også melding om at helseradioen var falt ut, men dette stemte ikke. -95 % av befolkningen klarte seg fint gjennom hendelsen. Hjemmeboende eldre og pleietrengende hadde det vanskeligst. Kommunen prioriterte liv og helse først, deretter husdyr og vannforsyning. -I tillegg til egne aggregater fikk kommunen bl.a. aggregater fra sivilforsvaret og forsvaret. Utplassering av aggregater tok opptil et døgn, noe som oppleves som lang tid. En stor utfordring å drifte aggregatene og etterfylle med drivstoff. Enkelte aggregat brøt da også sammen etter en tid. Sivilforsvarets aggregater er for små til å drifte institusjoner. -Kystleden inn til Helnessund var delvis slokket, utrolig at ikke dette forårsaket en ulykke. Hvilken strømberedskap baserer kystverket seg på? -Mange spørsmål står igjen etter denne hendelsen. Hendelsen i Steigen må evalueres og dokumenteres. Steigen vil gå gjennom egen beredskap etter dette. Hva slags beredskap skal en kommune ha, og hvilken beredskap og støtte skal storsamfunnet stille med? Er strømberedskapen tilstrekkelig, varslingsrutiner ved brudd, reservelinjer og vedlikehold etc.? Hva er godt nok? De forskjellige etatene må vite om hverandres ressurser og beredskap. Hva er Telenors beredskap? Telenor ba om å få låne kommunens aggregat, forutsetter beredskapen parallell bruk av de samme ressursene? Nødetatenes beredskap ved bortfall av telefon?

18 Steigen uten strøm i 5 dager Steigen er en mindre kystkommune i Nordland fylke med ca 2619 innbyggere pr. 2011

19 Samfunnssårbarhet avhenger av teknologisk utvikling men ikke bare det. Klima og andre naturgitte forhold Vold og konflikter

20 Er NOU 2000:24 relevant? De grunnleggende analysene er like relevante, selv om en god del av anbefalingene er fulgt opp Enkelte problemstillinger er ikke fulgt (godt nok) opp Det er løpende behov for oppdatering på hvilke samfunnsendringer som stadig gjør oss mer sårbare Klimaendring og ekstremvær Teknologisk utvikling, og teknologiavhengighet (digitalisering) Digitalisering, en velsignelse og en stor utfordring Global verden gir gleder og utfordringer