NORGES MEST AKTIVE KVADRATMETRE Et magasin fra Forsvarsbygg 02 / 2013 PRI 1: LEVERE! Innhold. Høy suksessrate

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES MEST AKTIVE KVADRATMETRE Et magasin fra Forsvarsbygg 02 / 2013 PRI 1: LEVERE! Innhold. Høy suksessrate"

Transkript

1 m2 NORGES MEST AKTIVE KVADRATMETRE Et magasin fra Forsvarsbygg 02 / 2013 PRI 1: LEVERE! Forsvarsbyggs omdømme er nedslitt. Førsteprioritet er å levere, samtidig skal vi styrke dialogen med Forsvaret, lover Frode Sjursen i Forsvarsbygg. Forsvarsbygg forsterker satsingen på vedlikehold Luftforsvaret er inne i sitt største omstillingsprosjekt Innhold Høy suksessrate for advokatene i Forsvarsbygg Nasjonalt kompetansesenter gjør Norge sikrere

2 NORGES MEST AKTIVE KVADRATMETRE 04 AKTUELT 06 DEN VIKTIGE DETALJEN 07 OMDØMMEUTFORDRINGEN 12 ØKT SATSING PÅ VEDLIKEHOLD 16 REFLEKSJONER 18 VEIEN TIL ØRLANDET 24 ADVOKATENE I FORSVARSBYGG 26 FOTOTOREPORTASJE 32 SMÅSTOFF 33 FORSVARSBYGGS KOMPETANSESENTER 36 VIKTIGE SIKRINGSTILTAK 38 FELTPRESTEN PÅ SESSVOLLMOEN 41 QUIZ 42 FØR OG NÅ 44 FESTNINGSHOTELLET PÅ KONGSVINGER 47 NORGE RUNDT # er kjernen i Forsvarsbyggs virksomhet. Det handler om areal, og det handler om effektiv utnyttelse, utvikling og forvaltning av hver eneste kvadratmeter. Gjennom reportasjer, intervjuer og artikler formidler historier om bygg, mennesker og miljø. Bygg er til for mennesker. Det er menneskene som hver dag, året rundt, skaper liv på Forsvarsbyggs eiendommer. Det er brukerne, kundene, forvalterne, utviklerne og publikum som gir stemme til eiendommene. Du kan lese om dem her i magasinet. UTGIVER Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum, 0103 OSLO Telefon: ANSVARLIG REDAKTØR Rina Brunsell Harsvik REDAKTØR Cecilie Jentoft REDAKSJONEN Forsvarsbygg: Cecilie Jentoft Arve Rosland Jon Kåre Larsen Itera Gazette: Kreativ leder Iréne Sætre Prosjektleder Merete Brekke Skara Rådgiver Einar B. Strømstad Redaktør og tekstforfatter Hilde Bringsli DESIGN OG LAYOUT Itera Gazette OPPLAG FORSIDEFOTO Hans Fredrik Asbjørnsen 2 INNHOLD Forsvarsbyggs viktigste prioritet i all overskuelig framtid er å levere som avtalt, sette Forsvaret først og hver dag bidra til å bygge forsvarsevne. DAVID HALVORSEN, LEDER I FORSVARSBYGG UTLEIE AVBILDET PÅ FORSIDEN: FRODE SJURSEN ILLUSTRASJON BAKSIDE: JON ARNE BERG, BYHANDS

3 Omdømmeutfordring Forsvaret har vært klar i sin tale omdømmet til Forsvarsbygg er helt på bunn. Frode Sjursen er like klar tilbake: Vi gjør et løft for forbedring. Königs Winger Hotell Det mangeårige restaurerings- og utviklingsarbeidet på Kongsvinger festning er ferdigstilt. Resultatet er et helt unikt hotell Königs Winger Hotell. 07 Veien til Ørlandet Den nye kampflybasen på Ørlandet er et omfattende og viktig prosjekt for Norge, men også for Ørland kommune og innbyggerne. Forsvarsbygg har jobbet med prosjektet siden sommeren Feltprestene I Forsvaret har feltprestene varierte oppgaver. Det handler om alt fra kirkelige handlinger, etikkundervisning og sjelesorg til tilstedeværelse på soldatkvelder og veiledning i etiske spørsmål. 1 BRIGADER I FORSVARSDEPARTEMENTET, Jens-Thorleif Thorsen og prosjektleder Kjell Syversen i Forsvarsbygg (t.h.) har hatt et tett samarbeid om sikringsprosjektet på Akershus festning. FOTO: KETIL JACOBSEN BILLEDTEKST MAGNIMIL litatqu aeperiat ommo tem velecum quaes dolutem harchic tatquia spernati suntio blaccuptis el molupta con nem fugitas itatur, 3

4 Aktuelt MILJØ TEKST ANITA AALBY ILLUSTRASJON CLARA TERNE RADON RESULTATA FRÅ radonkartlegginga Forsvarsbygg har gjort av bustader, forlegningar og fjellhallar, er no komne inn. Rundt 5000 sporfilmar er analyserte, og over tusen bygg er kartlagde. I 400 av dei er det funne radonverdiar over den tilrådde tiltaksgrensa. Forsvarsbygg følgjer tilrådingane frå Statens strålevern og gjennomfører radonreduserande tiltak i bygg der det er funne forhøgde radonverdiar. Forsvaret skal føle seg trygge på at Forsvarsbygg tek radon svært alvorleg, og på at vi legg ned ein stor innsats for å få gjennomført tiltak i bygg der det er funne forhøgde radonverdiar, seier Atle Holten, leiar for eigedomsforvaltinga i Forsvarsbygg. Forsvarsbygg held fram arbeidet med radonkartlegginga hausten Denne gongen er det kontorbygg og arbeidslokale som skal kartleggjast. Bustader som ikkje blei kartlagde i fjor, vil òg bli tekne med. For meir informasjon radonkartlegging 4

5 «Vi skal bruke naturen, ikkje forbruke han. Det overordna målet er at miljø som folk ferdast i, skal vere så trygge som mogleg, og at mangfaldet i naturen blir teke vare på.» LINE STABELL SELVAAG, FAGLEDER I NATURFORVALTNINGEN I FORSVARSBYGG FLEIRBRUKSPLAN FOR MAUKEN-BLÅTIND SKYTE- OG ØVINGSFELTA Mauken og Blåtind blei slått saman i 2011, og er nå det nest største skyte- og øvingsfeltet i Noreg, og ligg i eit naturområde som er prega av variasjon og mangfald. Undersøkingar viser at det er trygt for folk å ferdast i naturen, å fiske og å drikke vatnet i området. Det er viktig, for det er mange som har interesser innanfor grensene til skyte- og øvingsfeltet. Det krev samarbeid. VI HAR, SOM i andre område, utforma ein fleirbruksplan for området. Denne er Forsvaret og Forsvarsbygg sin plan for å regulere fellesbruken av feltet. Planen skal leggje til rette for sameksistens mellom Forsvaret og allmenta, mens rettane til reindrifta, grunneigarar og andre rettshavarar er regulerte gjennom juridiske dokument, fortel Per Siem, leiar for grunneigedom og SØF-tenester i Forsvarsbygg. Primæromsynet vårt er å leggje til rette for øvingane til Forsvaret, men vi er òg opptekne av at området skal vere trygt og tilgjengeleg for sivilbefolkninga når det ikkje er øvingar der. FLEIRBRUKSPLANEN BLIR REGELMESSIG diskutert i Mauken-Blåtind samarbeidsråd. Skytefelta utgjer store utmarksområde med rik natur, og som bidreg til viktige friluftsopplevingar for lokalbefolkninga. Forsvarsbygg har eit stort ansvar for å ta vare på naturverdiane, både når det gjeld eigenverdien til naturen og rolla han speler for lokalsamfunnet og for Forsvarets langsiktige bruk av områda. Naturverdiar er derfor også eit viktig tema i fleirbruksplanane, seier Line Stabell Selvaag, fagleiar for naturforvaltinga i Forsvarsbygg. SAMARBEIDSRÅD OG FLEIRBRUKSPLANAR gjer sameksistensen i skytefelta enklare, sjølv om ikkje alle alltid er nøgde, fortel Siem: Det er mange interesser involvert, og mange omsyn å ta på så store naturområde, men det er enklast å samarbeide når alle partar er involverte heilt frå byrjinga. Vi har gode erfaringar med å invitere til diskusjon og samarbeid tidleg i planprosessen. Som regel lever vi veldig greitt side om side. Skyte- og øvingsfelt 42 ER ANTALLET SKYTE- og øvingsfelt i Norge, spredt utover et utmarksareal på nærmere daa. 5

6 Den viktige detaljen EKSPLOSJONSVINDU TEKST HILDE BRINGSLI OG BOYE DIRRO BØHLERENGEN ILLUSTRASJON BØRGE BREDENBEKK, BYHANDS SIKRING AV BYGG ETTER 22/7 er vi i tiltakende grad opptatt av å beskytte og sikre verdier, funksjoner og mennesker mot terrorangrep. Et viktig tiltak knyttet til sikring av strategiske bygg som har tiltatt i de senere år, også i Norge, er installering av eksplosjonsvindu med laminatglass og energiabsorberende ankersystem. Vanlige vinduer er svært sårbare mot eksplosjon, og konsekvensen er som regel omfattende skader både på bygg og mennesker på innsiden. BRUKSOMRÅDE. I et scenario der det kreves at en bygning skal sikres mot virkningene fra en bilbombeeksplosjon på utsiden, vil det være aktuelt å benytte eksplosjonsvinduer i fasaden. I byområder med korte avstander mellom fasader og gater, er det særlig aktuelt å benytte seg av denne type vinduer da bilbomber kan gi svært store eksplosjonslaster på bygninger. 1 BESLAGENE LENKEKONSTRUKSJON Eksplosjonsvinduene har et energiabsorberende ankersystem som fungerer som en fjær mellom vinduskomponent i forbindelsen mellom karm og vegg. Det er beslagene i ankersystemet som sørger for at kraften som overføres til veggen, blir betydelig redusert som følge av den dynamiske virkningen. Ankerbeslagene til vindussystemet kan leveres med den stivhet og motstandsevne som er beregnet for å gi optimal beskyttelse mot eksplosjon. Dette er mulig da systembeslagene kan settes sammen av flere «energiabsorberende enheter/komponenter» (EAU), der det er fleksibilitet til å velge antall lag og antall ledd i lenke-konstruksjonen. OPPGAVENE TIL EAU-ENHETENE Oppgaven til EAU-beslagene er å la seg deformere av eksplosjonslasten som virker på vinduet, og på den måten redusere kreftene på andre komponenter i vindussystemet. Beslagene virker på tilsvarende måte som krasjboksene i et støtfangersystem på en bil, med den forskjell at krasjboksene trykkes sammen, mens lenkebeslagene strekkes ut. Felles for begge systemene er at det «absorberes» store mengder energi. EKSPLOSJONSVINDUENE er laget av laminert glass GLASSET veier ca kilo per kvadratmeter. Det kan leveres forsterket for å tilfredsstille krav som er satt for motstand mot skudd eller innbrudd. Eksplosjonsvindu brukes i dag blant annet på ambassade- og regjeringsbygg. 5 SYSTEMET LAGES av ARPAL og leveres til Europa av det danske firmaet Damasec ApS. Les mer EFFEKTEN Med ankerbeslagene er det mulig å dimensjonere et vindu mot store eksplosjonslaster, uten at det er behov for massive forsterkninger av glass, profiler og forankring i vegg. Det betyr at det er mulig å sikre bygget uten å måtte gjøre større konstruksjonsmessige endringer. Ankersystemet sørger for at vinduet, ved en eventuell eksplosjon, får en såkalt «kontrollert kollaps», der beslagene i ankersystemet sørger for at kraften som overføres til veggen, kan reduseres med inntil 90 prosent som følge av den dynamiske virkningen. 6

7 Frode Sjursen om Forsvarsbyggs negative omdømme i Forsvaret LØFTET Vi valgte å gjøre et dypdykk for å kartlegge Forsvarets opplevelse av Forsvarsbygg. Og det utvetydige svaret vi fikk, er at vårt omdømme er helt på bunn. Nå tar vi et løft for forbedring, lover Frode Sjursen. TEKST EINAR B. STRØMSTAD FOTO HANS FREDRIK ASBJØRNSEN I VÅR GJENNOMFØRTE Forsvarsbygg en omdømmeog brukerundersøkelse for å få mer innsikt i forsvarspersonellets kritikk. Administrerende direktør Frode Sjursen synes resultatet er nedslående, men er ikke slått ut av kritikken. Nå har vi et enda bedre grunnlag for å rette skytset mot de viktigste utfordringene. Sjursen og hans lederkolleger har allerede meislet ut tre forbedringspunkter. For det første skal vi bli flinkere til å kommunisere med Forsvaret, for det andre skal vi bedre våre leveranser og øke tempoet og for det tredje skal Forsvaret involveres i enda sterkere grad. Kritisk historikk En viktig grunn til at misnøyen med Forsvarsbygg er så utbredt, kommer mye i kjølvannet av de grep vi tok etter Riksrevisjonens alvorlige anmerkninger til vår virksomhet i 2008 til Fram til da gjorde vi utbedringer litt overalt og etter ad hoc-prinsippet. I 2010 måtte vi bygge en forvaltningsmessig plattform, hvor vi sentraliserte og i stor grad byråkratiserte driftsmessige forhold. Det var viktig for oss å være sikre på at vi oppfylte krav i henhold til regler og forskrifter. Nøkkelbegrepet ble sporbare anskaffelser. Dette resulterte i at tempoet sank, og prosesser og beslutninger tar lengre tid. Denne endringen har vi helt sikkert vært for dårlige til å kommunisere overfor Forsvarets personell. Rikets tilstand Frode Sjursen poengterer at Forsvarsbygg er glødende opptatt av leveransekvalitet. Vi «eter inn» oppgraderingsbehovet med hver eneste tilgjengelige krone, men forventningene er større enn våre rammer. Derfor må vi gå i dialog med brukerne for å gi konkrete svar på hva de kan eller ikke kan forvente av oppgradering og vedlikehold. I år har vi fått utvidet vår vedlikeholdsramme med 75 millioner kroner det betyr at vi har nesten 350 millioner til å finne robuste og nøkterne løsninger for den eiendomsmassen i Norge som blir brukt røffest. Samtidig skal våre arenaledere ute i leirene få utvidede fullmakter og handlingsrom slik at de i større grad kan ta beslutninger om vedlikeholdsaktiviteter. Brukerundersøkelsene var et konstruktivt spark til å få oss videre. Vi skal bli bedre, og det er et løfte vi skal holde, sier Frode Sjursen, administrerende direktør i Forsvarsbygg. FRODE SJURSEN: Administrerende direktør i Forsvarsbygg Frode Sjursen har ledet Forsvarsbygg siden 2004, og har tidligere vært konsernsjef i Dixion Group. Han er utdannet ved Krigsskolen, og har 15 års erfaring som yrkesoffiser

8 «Dialogen mellom markedsområdene og brukerne må bli bedre. I tillegg er husleiemodellen vanskelig for mange å forstå.» 8 ROGER JAKOBSEN

9 Forsvarsbyggs omdømmeutfordring SKAP TRIVSEL! ROGER JAKOBSEN: Hovedvernombud i Forsvaret Oberstløytnant Jeg har i løpet av året besøkt 20 Driftsenheter i Forsvaret (DIF) og har fått mulighet til å snakke med et utall sjefer, tillitsvalgte og HMS-koordinatorer. Dessverre er Forsvarsbygg som regel et klagetema. OBERSTLØYTNANT ROGER JAKOBSEN er hovedvernombud for både militært og sivilt ansatte samt alle soldater i Forsvaret. En utstrakt reisevirksomhet til landets ulike militære virksomheter har gitt ham verdifull innsikt. Jeg er rett og slett en lyttepost, humrer Jakobsen. Og jeg har mye å melde inn til Forsvarsbygg når det gjelder forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Det er mye som bør forbedres, men noe av det viktigste er å sette mer trykk på komponentutskifting og vedlikehold av kaserner, kontorer og boliger. Viktige detaljer Omdømmet til Forsvarsbygg bygges i detaljene. Jeg vet at Forsvarsbygg er underlagt en forvaltningsmessig plattform der vedlikehold av bygg og anlegg ivaretas gjennom en plan, hvor også Forsvaret gir føringer. Like fullt opplever personell ute i avdeling stor frustrasjon over det som kan virke som bagatellmessige feil: et dørhåndtak som mangler, en dør som er i stykker, takrenner som henger, maling som flasser. Listen er lang. For de fleste er dette detaljer som de mener burde være enkelt å fikse, men likevel ikke blir utbedret. Dette skaper ikke bare misnøye, men går ut over trivselen. Mange klager også over for dårlig ventilasjon og sanitære forhold. Dialog Roger Jakobsen er krystallklar: Dialogen mellom markedsområdene og brukerne må bli bedre. I tillegg er husleiemodellen vanskelig for mange å forstå. Dette er en vesentlig kommunikasjonsutfordring for Forsvarsbygg. Mange ute i avdeling blir frustrerte over at de ikke får bruke tomme bygg som for eksempel garasjer, og at husleien ikke blir ført direkte tilbake til utbedringer av eget bygg. Samtidig må jeg for min egen del understreke at jeg opplever møtene med Forsvarsbygg som positive med en konstruktiv dialog, sier hovedvernombud Roger Jakobsen. FRODE SJURSENS RESPONS: VI SKAL LYTTE til brukerne, dialog med kundene er et forbedringspunkt. Og dine innspill fra livet i Forsvaret er verdifulle for Forsvarsbygg. Vi er glødende opptatt av å levere kvalitet. Jeg er enig i at vi kunne være mer opptatt av å utføre småreparasjoner, dette øker utvilsomt trivselen for de som arbeider og bor i bygningene. Nå skal arenalederne få utvidede fullmakter, og de kan i større grad ta tak i enklere utbedringer. Når det gjelder husleiemodellen, er det viktig å presisere at dette er forsvarssektorens modell, og ikke Forsvarsbygg sin. At bygg står tomme, er det ikke vi som bestemmer, men Forsvaret. 9

10 «Jeg opplever at rapporter blir lagt rett i skuffen uten at pålegg blir fulgt opp. Det er kritisk når viktige installasjoner ikke kan brukes fordi rapporterte avvik ikke blir rettet opp.» 10 PER NILSEN

11 Forsvarsbyggs omdømmeutfordring FØLG OPP! PER NILSEN: Seniorkonsulent/Virksomhetscontroller/EBA Trandum OFLO vedlikehold Romerike tekniske verksted Dessverre opplever vi ofte at Forsvarsbygg ikke lever opp til det som er lovet, dere gjør ikke nødvendigvis vår hverdag enklere! Virksomhetscontroller Per Nilsen er klar i sin kritikk av Forsvarsbygg. PER NILSEN HAR mange års erfaring fra Forsvaret, og arbeider til daglig ved Romerike tekniske verksted på Trandum. I møtet med Frode Sjursen i Forsvarsbygg konkretiserer han noen av sine ankepunkter. Dårlig kvalitet En av de største utfordringene er at vi opplever at Forsvarsbygg er for sene til å inngå rammeavtaler slik at viktige oppgaver knyttet til verkstedet ikke kan utføres. Og når rammeavtaler blir inngått, synes jeg at kontraktskvaliteten ofte er for dårlig leverandørene blir ikke i tilstrekkelig grad stilt krav til. Stadig blir det vår oppgave å forklare leverandøren og deres samarbeidspartnere hvordan vi mener arbeidet skal utføres. Det kommer alltid opp spørsmål fra entreprenører om bistand til utførelse av entreprisen i form av truckløft, produksjon av detaljer og verkstedplass. Dette må dere ta inn over dere og fortelle entreprenørene at de står ansvarlig for hele utførelsen på selvstendig grunnlag. Dette stjeler mye av vår tid, og er oppgaver som er Forsvarsbyggs ansvar. Rett og slett for svak prosjektledelse, påpeker Per Nilsen. Rett i skuffen Det er også en uting at rapporter som påpeker mangler og avvik, ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad. Jeg opplever at rapporter blir lagt rett i skuffen uten at pålegg blir fulgt opp. Det er kritisk når viktige installasjoner ikke kan brukes fordi rapporterte avvik ikke blir rettet opp. Og hvem tar merkostnaden når dette skjer, spør Per Nilsen. Renhold er også en utfordring, våre krav blir ikke tatt nok hensyn til vi opplever at våre vurderinger av behov for renhold blir satt til side. Men alt er ikke negativt. Jeg vil understreke at medarbeiderne i Forsvarsbygg er hyggelige og positive, rett skal være rett, sier Per Nilsen. FRODE SJURSENS RESPONS: DETTE ER VIKTIGE ankepunkter som jeg tar med meg. Vi skal bli bedre, og dine innspill er konstruktive bidrag til kvalitativt bedre prosesser og løsninger. Det er ikke tvil om at Forsvarsbygg har ansvaret i de eksemplene du nevner. 11

12 TRE HUNDRE MILLIONER KR TIL VEDLIKEHOLD + 80 MILLIONER KR TIL TRIVSELSTILTAK HAR ANSVARET FOR M 2 BYGNINGSAREAL HAR ANSVARET FOR M 2 BOLIGER 2013: KR TIL HMS-TILTAK 2013: ANALYSERTE TILSTANDEN TIL 700 BYGG

13 Økt satsing på vedlikehold KRAFT- SAMLINGEN 2014 blir året hvor vi i enda større grad «kraftsamler» vedlikeholdet. Flere tiltak skal bli utført på samme bygg samtidig, dette skal gi bedre ressursutnyttelse. I tillegg skal vi forsterke gjennomføringskapasiteten på vedlikehold og utbedringer. TEKST EINAR B. STRØMSTAD FOTO KIMM SAATVEDT 1 13

14 «Forsvarsbygg må planlegge med de pengene vi har, det finnes ingen skjulte reserver.» 2 ALF GUSTAV HØSTMARK, SENTRAL VERDIBEVARER I FORSVARSBYGG 1 FORBEDRING Forsvarsbygg tar nye grep for å styrke gjennomføringskraften. 2 FUNDAMENTET Markedsområdene i Forsvarsbygg utarbeider vedlikeholdsplaner etter samråd med Forsvaret. Disse er grunnlaget for alle tiltak som blir utført. 3 NYTTIG DIALOG Major Dag Ove Christoffersen, sjef baseavdeling FLO Base Kjeller, og sentral verdibevarer i Forsvarsbygg, Alf Gustav Høstmark (nærmest t.h.) og verdibevarer Odd Paulsen i Forsvarsbygg markedsområde Oslofjord poengterer at tett dialog er nøkkelen til riktige løsninger. DETTE ER NOEN av tiltakene som skal bidra til enda bedre ressursutnyttelse, sier Alf Gustav Høstmark, sentral verdibevarer i Forsvarsbygg. Han er mannen som samler inn vedlikeholdsplanene fra Forsvarsbyggs sju regionale markedsområder. Vedlikeholdsplanene er Forsvaret og Forsvarsbyggs omforente oversikt over prioriterte utbedringer. Tilleggsbevilgning Forsvarsbygg må planlegge med de pengene vi har, det finnes ingen skjulte reserver, sier Alf Gustav Høstmark. I utgangspunktet har vi ca. 300 millioner vedlikeholdskroner til rådighet i For å kunne rette opp alle registrerte mangler burde vi i tillegg hatt 200 millioner kroner. En stor del av vår av eiendomsmasse er fra årene, og behovet for oppgradering er stort. For å bøte på dette har Forsvars departementet gitt en tilleggsbevilgning på 80 millioner kroner til trivselsfremmende tiltak i kvarter, forlegning og bolig inneværende år og 100 millioner i Denne bevilgningen kan bli utvidet til 200 millioner i 2015, og skal da brukes til utbedring av større bygningsdeler/komponenter som har kortere levetid enn 60 år. Dette gjelder for eksempel tekking av tak, utskifting 14 av vinduer og utbedring av ventilasjonsanlegg. Opprinnelig var tilleggsbevilgningen for 2013 satt til 100 millioner, men på grunn av uforutsette utfordringer i forsvarssektoren er det gjort et nedtrekk på 20 millioner kroner. Vedlikeholdsmidler knyttet til festningsverkene er ikke inkludert i tallene. Mange i forsvarssektoren klager over at utbedringer ikke blir utført, selv det som er enkelt å fikse. Hvordan prioriteres tiltakene? Planmessig Hvert år gjennomfører vi en tilstandsanalyse av 20 prosent av byggene og anleggene som leies av Forsvaret. Det betyr at alle bygg blir analysert i løpet av en fem års-periode. I gjennomsnitt blir 800 bygg på til sammen ca kvadratmeter vurdert årlig. Arbeidet utføres av de regionale markedsområdene, hvor Forsvarsbyggs verdibevarere gjør en profesjonell innsats med å registrere alle større mangler og avvik. Hvert enkelt bygg blir evaluert til en tilstandsgrad og konsekvensgrad, hvor kombinasjonen av tilstandsgrad 3 og konsekvensgrad 3 er den alvorligste. Dette er kritiske mangler som i ytterste fall kan medføre fare for liv og helse. Tilstandsgrad 1 er i stor grad tiltak som

15 3 omfatter mindre «kosmetiske» forhold. Hvert enkelt av markedsområdenes vedlikeholdsplan blir utarbeidet regionalt i dialog mellom markedsområdene og Forsvaret. Tilstandsanalysen er et viktig verktøy i denne prosessen. Forslaget til vedlikeholdsplan blir sendt inn til Forsvarsbygg sentralt, hvor markedsområdene og jeg har en dialog om prioritering før endelig plan blir fastsatt, forteller Høstmark. Må prioritere Når vi skal fordele vedlikeholdsmidlene tilsier all logikk at vi må ta de alvorlige manglene før vi prioriterer å male et rom. Vedlikeholdsmidlene vi har til rådighet, minus eventuelle tilleggsbevilgninger, kommer fra husleien Forsvaret betaler. Disse må forvaltes planmessig. Derfor utarbeider vi planer for tre år slik at vi skal ha oversikt over hvilke tiltak som skal gjennomføres. Vi gjør en årlig revisjon av treårs-planen, også fordi det hvert år plusses på cirka 15 prosent med nye tiltak. Høstmark forteller at en vesentlig del av det prioriterte vedlikeholdet kommer som følge av pålegg i henhold til lover og regler. I 2013 ble det investert 60 millioner kroner i HMS-tiltak, og vi må påregne flere slike utbedringer framover. I 2014 skal vi også skifte ut alle kjøle- og fryseanlegg for å bli kvitt skadelige gasser. Dette er en lovpålagt investering som koster 50 millioner. I tillegg planlegges det også utbedringer etter kartlegging av radongass. «Ulempen» er at dette er utbedringer som ingen ser, men som like fullt er viktig, påpeker Alf Gustav Høstmark. Blir bedre I vedlikeholdsplanene for 2013 er det registrert 980 prioriterte tiltak, forteller Høstmark. Forsvarsdepartementet har satt krav til Forsvarsbygg om at minimum 95 prosent av disse gjennomføres. Etter at tilleggsbevilgningen ble justert ned med 20 millioner kroner for 2013 ser han at dette målet kan bli vanskelig å nå. Jeg tror likevel vi skal klare å gjøre en enda bedre jobb, og i 2014 forsterker vi gjennomføringskapasiteten ved å ansette flere egne medarbeidere, samt inngår rammeavtaler med sivile firma, også innen prosjektering, sier sentral verdibevarer Alf Gustav Høstmark i Forsvarsbygg. 15

16 Refl eksjoner GAMLEBYEN EIRIN HANDEGARD ALDER 41 BOSTED Bor i Færgportgata i Gamlebyen i Fredrikstad med ektefellen Jon-Anders Larsen og deres tre barn. LIDENSKAP/INTERESSER Film, turer og matlaging, gjerne basert på selvdyrkede urter og grønnsaker fra bakgårdshagen. OM FREDRIKSTAD FESTNING GAMLEBYEN Fredrikstad festning, fra 1663, er det mest intakte festningsanlegget av sitt slag i Europa. Området ble demilitarisert i Leietakerne på festningsområdet er bl.a. mediebedrifter, butikker, restauranter, cafeer og gallerier. Det bor ca 300 sivile i Gamlebyen.

17 ANIMATØR I HISTORISKE KULISSER TEKST HILDE BRINGSLI FOTO KETIL JACOBSEN Hvordan vil du beskrive boligen din? Vi bor i et gammelt trehus fra Mannen min har arvet det av sin far, som igjen arvet det av sin mor. Vi renoverte det i 1999, og kom helt inn til «beinet». Vi har tatt vare på ulike tidsepoker, og forent fortid og nåtid. Jeg føler det er sjel i veggene. Vi har to bakgårder hvor vi bl.a. dyrker urter og grønnsaker. Det er mye liv i huset vårt. Hvordan opplever du det unike bomiljøet? Jeg føler meg privilegert som får bo i så vakre og historiske omgivelser. Gamlebyen er utrolig flott, uansett årstid. Vi kan stå på skøyter, ake og gå på ski på vollene om vinteren, og her ser vi årets første andunger om våren. På sommeren har vi piknik på vollene, og vi drar på turer med båten vår som ligger rett nedenfor festningsmuren. Selv om det til tider kan bli mange mennesker her, har vi alltid mulighet til å trekke oss tilbake og finne roen i bakgårdshagen. Hva setter du særlig pris på ved å bo i Gamlebyen? De vakre og idylliske omgivelsene, den unike atmosfæren og alt som skjer her, som for eksempel Månefestivalen en musikk- og kultur festival som arrangeres hver sommer. Beliggenheten er også et pluss. Det er kort vei til marka, sjøen og byen. Vi setter også stor pris på det sosiale fellesskapet. Hvert år i mai samles gårdeierne til fellesdugnad. Når vi er ferdig, drar vi hjem til oss og spiser løpestikkesuppe. Jeg må også nevne fergen som jeg tar til og fra jobb i Fredrikstad. Fergeturen gir en utrolig fin start og avslutning på dagen! 17

18 Største landbaserte prosjekt noensinne VEIEN TIL ØRLANDET TEKST JAN-SVERRE SYVERTSEN FOTO FORSVARETS MEDIESENTER / PEDER TORP MATHISEN

19 «Den nye kampflybasen på Ørlandet er et omfattende og viktig prosjekt for Norge, men også for Ørland kommune og innbyggerne. Siden vedtaket i juni i fjor har Forsvarsbygg jobbet med prosjektet. Det favner alt fra grundig utredningsarbeid og samfunnsanalyse, via en rekke konsekvensutredninger, kulturminnejakt og kartlegging av unike naturressurser til utvidelsen og byggingen av Norges nye kampflybase, som i 2017 skal stå klar til å ta imot de nye F-35-flyene.» HEIDI KRONBERGET SØRSKOG, KOMMUNIKASJONSSJEF I FORSVARSBYGG

20 Største landbaserte prosjekt noensinne GJENNOM HELE 2013 Arbeid med flygemønster. ET MODERNE LUFTFORSVAR Luftforsvaret er inne i den største omstillingen og moderniseringsprosessen i nyere tid, sier oberst Ingard Moe, omstillingskoordinator i Luftforvarsstaben. HENSIKTEN MED denne prosessen er å klargjøre for innføringen av kampflyet F-35. F-35 representerer et kvantesprang i teknologiutvikling og kapasiteter sammenlignet med dagens F-16. Skal Forsvaret kunne utnytte mulighetene som ligger i det nye kampflyet, må organisasjonen og måten vi jobber på, tilpasses. 14. JUNI 2012 Stortinget vedtar at den nye hovedbasen for nye kampfly (F-35) skal ligge i Ørland kommune. Vedtaket innebærer en omfattende utbygging av den eksisterende Ørland hovedflystasjon. I forkant av vedtaket hadde vi allerede begynt forberedelsene til et mulig prosjekt. Det handlet om å kartlegge hva og i hvilket omfang forskjellige temaer måtte utredes og selvfølgelig forberede informasjonsarbeidet som måtte følge umiddelbart etter et eventuelt vedtak. HØSTEN 2012 Åpen dag. Involvering for å sikre innspill til arbeidet med planprogrammet. I samarbeid med operativt miljø er det gjennomført støyberegninger for alternative flygemønster. Beregningene og konsekvensene det medfører, er en del av konsekvensutredningen. Seminarer: Helse, landbruk, naturmiljø og kulturminner. Seminarene er et fora der forskjellige områder blir diskutert med berørte parter og med alle faginstanser til stede. Disse seminarene pågår gjennom året og produserer kunnskap og informasjon som blir en del av underlaget for konsekvensutredningene og reguleringsplanen. SAMTIDIG MEDFØRER F-35 høyere driftskostnader for Luftforsvaret. I dette ligger det at Luftforsvaret må redusere i personell- og basestruktur for å kunne drifte forsvarlig innenfor dagens budsjettrammer. Omstillingen av Luftforsvaret er derfor nødvendig både av hensyn til å utnytte nye kapasiteter, men også av hensyn til forsvarlig økonomisk drift. ØRLAND BLIR Luftforsvarets hovedbase for kampfly. Dette innebærer en enorm satsing på infrastruktur på flystasjonen, samtidig som vi øker antall ansatte betydelig. FORSVARSBYGG ER en betydelig samarbeidspartner for Luftforsvaret på Ørland, men også på de andre stedene vi satser. Det er Forsvarsbygg som skal sørge for at fremtidens moderne luftforsvar har moderne, funksjonelle og effektive løsninger for infrastruktur, bygg og anlegg. Lykkes ikke Forsvarsbygg med sine prosjekter, lykkes heller ikke Luftforsvaret med omstillingen eller innføringen av F-35, avslutter oberst Ingard Moe. 20 JUNI 2012 Informasjonsmøter og åpen dag uken etter vedtaket. Åpen dag har vist seg å være en veldig god arena for å informere om arbeidet med basen, og allerede dagen etter vedtaket gjennomførte vi den første ute i Ørland kultursenter. Dette er et prosjekt som angår mange mennesker, konsekvensene for innbyggerne er både negative og positive, og behovet for informasjon er stort. Det prøver vi å imøtekomme ved å informere mye, ofte, i forskjellige kanaler og fora og så tidlig som mulig. JANUAR 2013 Arbeidet med reguleringsplan med konsekvensutredninger og planprogram starter. Legge grunnlaget for endelig reguleringsplan med konsekvensutredning som skal vedtas høsten Konsekvensutredningene inkluderer 12 områder som det er viktig å få kartlagt og inkludere i beslutningsgrunnlaget til den endelige reguleringsplanen. Områder som utredes, er blant annet støy, landbruk, naturmiljø, kulturminner, anleggsperioden, lokal og regional utvikling, transport og infrastruktur.

21 JANUAR MARS 2013 Høringsperiode. Planarbeidet med planprogram, reguleringsplan og konsekvensutredning for Ørland flystasjon settes i gang. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn og sendes ut på høring. Planprogrammet omfatter bakgrunn og formål, planforutsetninger/ forholdet til annen planlegging, beskrivelse av Forsvarets behov, problemstillinger, utredningsbehov og planprosess fremover. Seminarer, informasjonsmøter og Åpen dag arrangeres. JUNI 2013 Åpen dag. Fagseminarer og åpent informasjonsmøte. Observasjon av husdyr under flystevne på Ørlandet. I en landbrukskommune er det viktig ikke bare å fokusere på mennesker og jord, men også på dyrene. Det blir gjort observasjoner av kyr under et flystevne på basen for å hente inn mer kunnskap om dyrenes reaksjoner på støy. Til å gjennomføre undersøkelsen fikk Forsvarsbygg hjelp av Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. Kartlegging av naturmiljø. I nær tilknytning til basen ligger et flott våtmarksområde, Grandefjæra, som er en del av våtmarksystemet i Ørland kommune. Grandefjæra er et naturreservat og har et yrende fugleliv. Konsekvenser ved etablering av kampflybasen sees også på for fugler og viktige biotoper. Her vil det bli sett på hvilke avbøtende tiltak som kan gjøre ulempene minst mulig for omgivelsene. OKTOBER 2013 Åpen dag. Tilbud om kjøp av eksisterende bolig til en del av beboerne som blir berørt av støy som et svar på ønsket om tidlig avklaring. En av de største utfordringene knyttet til en flybase, er selvfølgelig støy. Forskning viser at folk reagerer forskjellig på støy, men rundt 100 husstander rundt kampflybasen blir så berørt av aktiviteten av tiltak må iverksettes. For mange er det tilstrekkelig med etterisolering av blant annet vegger, bytte av ventiler og vinduer. For noen er det ikke noe annet alternativ enn å bli tilbudt kjøp av bolig. Vi har allerede tatt kontakt og invitert til samtaler med de aller første boligeierne for kjøp av boligen. Vi ser at det kan være belastende å leve i uvisshet over lang tid, og dette ønsker vi å gjøre noe med. Normalt ville vi ha ventet med denne oppstarten for kjøp av boliger til etter vedtatt reguleringsplan neste høst. MAI 2013 Vedtak i Ørland kommunestyre; fastsettelse av planprogrammet. Oppstart, kulturminneregistreringer. Der det skal bygges nytt, og på området hvor rullebanen skal utvides, må det gjennomføres kulturminneundersøkelser. Dette er utbyggers ansvar, og faginstansene startet i mai. Det er gjort noen funn etter bosettinger i området på og rundt basen, men ingen som fører til forsinkelser i planlegging og bygging. Vi har god kontakt med kulturminnemyndigheten i de videre registreringene. SEPTEMBER 2013 Temautredninger til konsekvensutredninger ble presentert for berørte parter og sentrale aktører, samt publisert i foreløpig versjon på nettet. Informasjonsmøter. I september var de foreløpige rapportene til konsekvensutredningen klare og ble publisert på nettet. Samtidig gjennomførte vi et omfattende informasjonsopplegg hvor vi møtte offentlige instanser, naboer til flystasjonen, innbyggere, barn og unge, lag og foreninger, næringsliv, nabokommuner samt inviterte til møter med spesifikke fagtemaer, i tillegg en Åpen dag. Informasjonsbehovet er stort, og informasjon om utredninger er presentert underveis. Forsvarsbygg samarbeider tett med kommunen og fylket og ikke minst med Luftforsvaret og representanter fra flystasjonen gjennom hele prosessen Oppfølging av konsekvensutredningen med kunnskapsinnhenting innenfor enkelte fagtema. Videre dialog med berørte parter og sentrale aktører. 21

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

FOR ET TRYGGERE NORGE

FOR ET TRYGGERE NORGE FOR ET TRYGGERE NORGE KOMPETANSESENTER FOR SIKRING AV BYGG EN DEL AV FORSVARSBYGG Dagens trusselbilde stiller nye krav til sikring av viktige funksjoner i samfunnet. Det betyr også at kravene øker til

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalet Dato: 20.01.2015 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/01622 Arkivkode: --- Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

Forsvarsbygg kampflybase Planprogram/KU. Orienteringsmøter 4.-5. mars 2013

Forsvarsbygg kampflybase Planprogram/KU. Orienteringsmøter 4.-5. mars 2013 Forsvarsbygg kampflybase Planprogram/KU Orienteringsmøter 4.-5. mars 2013 Fremdriftsplan foreløpig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Løpende rådgivning og forberedende arbeider Stortingsvedtak

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Velkomen til Mork barnehage

Velkomen til Mork barnehage Velkomen til Mork barnehage BARNEHAGELOVA Stortinget har i lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehagar (barnehageloven) fastsatt overordna bestemmelsar om barnehagens formål og innhald. RAMMEPLANEN gjev styrar,

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Innledning Kven handlar det om Stat, fylkeskommuner og kommuner Offentligrettslige organ Regelverk Lov om offentlige anskaffelser (LOA kom

Detaljer

RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING

RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING Norge universelt utformet 2025 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING LEIRVIK SENTRUM 16.OKT 2013 ARRANGØR: «TRYGGLEIK OG TILGJENGE FOR

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Utbygging i Ørland kommune. Utfordring og muligheter innen VA-sektoren

Utbygging i Ørland kommune. Utfordring og muligheter innen VA-sektoren Utbygging i Ørland kommune. Utfordring og muligheter innen VA-sektoren Innlegg VA-dagene 2013 v/ Jon Foss leder kommunaltekniske tjenester Ørland kommune ØRLAND KOMMUNE Ny tidsregning på Ørland startet

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Kolsåstrollet Barnehage

Kolsåstrollet Barnehage 1 Kolsåstrollet Barnehage Plan for strategisk utvikling 2015-2019 Veien videre Vi strekker oss mot stjernene gjennom å gjøre hver dag verdifull 1 Kolsåstrollet barnehage Veien videre 2015-2019 Kolsåstrollet

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

Teamarbeid og teambuilding

Teamarbeid og teambuilding Teamarbeid og teambuilding Team Bygg vi har bygd meir enn tusen bustader TEAM BYGG har gjennom meir enn 25 år utvikla seg til å bli ein viktig aktør i bustadmarknaden i Sør-Rogaland. Vi har til ei kvar

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING

REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING Stolt av der eg kjem frå Mot lysebotn Kompetansesenter for distriktsutvikling - Distriktssenteret Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0) Foredrag i 3 kulepunkt Kommunane

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201302181-120 Arkivnr. 135.6 Saksh. Haugland, Tone Stedal Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 17.09.2013-18.09.2013 TILLEGGSAK KUP-LØYVING

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer