Ringerike kommune. Årsrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ringerike kommune. Årsrapport"

Transkript

1 Ringerike kommune 2010 Årsrapport

2 Innhold HOVEDTREKK VED RINGERIKE KOMMUNE I BEFOLKNINGSUTVIKLING... 4 ØKONOMISK ANALYSE... 6 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER OPPVEKST OG KULTUR HELSE OG OMSORG TEKNISKE OMRÅDER ARBEIDSMILJØ MILJØRAPPORT

3 HOVEDTREKK VED RINGERIKE KOMMUNE I 2010 Rådmannen vil med dette legge frem årsrapporten for 2010, og vil også kommentere noe av det som kjennetegnet Økonomi Ringerike kommune betalte i 2010 ned på tidligere års akkumulerte underskudd med 10,8 mill. kroner. Målsettingen i opprinnelig budsjett var 19 mill. kroner, som ble oppjustert til 31 mill. kroner som følge av beslutning om kun å betale minimumsavdrag for Dette er en stor bedring fra tidligere i år. Det største merforbruket var innen helse- og omsorg som endte med et merforbruk på 46 millioner. Dette gir store utfordringer inn i I 2010 har det vært arbeidet mye med å rydde i rutiner, skaffe til veie rette nøkkeldata og kvalitetssikre rutiner for økonomioppfølging. Denne oppryddingsjobben gir oss et bedre grunnlag inn i Samfunnet Ringerike kommune Året var ikke gammelt da Hønefoss kirke brant ned til grunnen 26. januar. En opplevelse som på alle måter gjorde inntrykk i Ringerikssamfunnet. Det er nedsatt en styringsgruppe for arbeidet med tomtevalg og gjenoppbygging av kirken. Forsikringssummen er satt til ca. 26 millioner eksklusiv inventar. Det ble vedtatt mange viktige og store reguleringsplaner i Noen eksempler er: Bålerudmarka Eikli Sør, næringsområde Energi og klimaplan Ringerike Utvikling, som Ringerike kommune har eierinteresser i, har hatt sitt første driftsår. Ringerike Utvikling er ett av kommunens verktøy for å legge til rette for næringsetablering og boligutbygging. Det er for tidlig å se helt konkrete resultater av dette i 2010, men samarbeidet og samhandlingen mellom kommunen og Ringerike Utvikling har kommet godt i gang. Kommunen har etablert en egen næringslivskontakt på Miljø- og Areal slik at næringslivet skal ha en egen person å forholde seg til. Investeringer Også i 2010 ble det gjennomført mange, store investeringer. Hallingby skole byggetrinn 3 ble fullført. En rehabilitert, moderne og hensiktsmessig skole er på plass. Kunstgressbanen på Haugsbygd ble ferdigstilt i samarbeid med Haugsbygd IF. Brannvesenet har fått ny tankbil skreddersydd behov, og de har også fått en UTV ( golfbil ) som kan inngå i skogbrannberedskapen. Det er gjennomført mindre tiltak på flere skoler, og rehabilitering av gymsalen på Sokna ble igangsatt på slutten av året. Tjenestene i Ringerike kommune Det gis i all hovedsak gode tjenester i Ringerike kommune innenfor alle sektorer. Det er få klager sett i lys av det mangfoldet av tjenester som tilbys. Imidlertid kommer det frem i omsorgsombudets årsrapport at det har vært en økning i antall klager til ombudet. Innenfor helse- og omsorg ble følgende nye omsorgsboligtilbud med bemanning tatt i bruk: Sokna 6 leiligheter, Nes 7 leiligheter og Krokenveien nr 17, 54 leiligheter. I 2010 har skolehelsetjenesten hatt fokus på opplæring i metoden Den vanskelige samtalen. Tverrfaglig samarbeid gjennom fagteam er utvidet, og er nå etablert på alle grunnskoler. Full barnehagedekning etter lovkravet ble gjennomført i

4 Elevene i 5. klasse presterte også høsten 2010 over landsgjennomsnittet i de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk. Høsten 2010 startet skolene opp med leksehjelp til elevene på trinn. 650 elever deltar på leksehjelp skoleåret 2010/2011. Kulturlivet i Ringerike blomstrer, og både i kommunal og ikke-kommunal regi skjer det små og store begivenheter året rundt. I 2010 ble det tatt en politisk beslutning om at Ringerike kommune skulle gå inn med eierinteresser i størrelsesorden 3 millioner i eiendomsselskapet til Kulturstiftelsen. I 2010 sto Ringeriksregionen som arrangør av åpningsutstillingen i Kunst Rett Vest. Renseanlegget på Monserud ble i 2010 akkreditert for prøvetakning. Dette har stilt store krav til intern kontroll og egne systemer. Fellesprosjekt i Hønengata sør for jernbanebrua med vann, avløp, fjernvarme og nytt gateløp med ny belysning og sykkelfelt ble fullført. Streik i kommunal sektor I forbindelse med tariffoppgjøret 2010 var det streik i kommunal sektor etter at arbeidstakerorganisasjonene gikk til brudd i forhandlingene. Ringerike kommune ble tatt ut i streik. Streiken varte i 13 dager, fra 27. mai til og med 9. juni. Ansatte ble tatt ut puljevis og ved streikens slutt var om lag 250 medarbeidere ute i streik. Skoler og barnehager ble i stor grad forsøkt holdt åpne med tilnærmet normal drift. Noen aktiviteter og tjenestetilbud falt bort under streiken. Søppel hopet seg opp på offentlige plasser og kommunale bygninger, men ikke i en slik grad at det oppsto hygieneproblemer eller smittefare. I Hønefoss sentrum ble problemet med opphopning av søppel redusert ved at handelsstanden og private selv i noen grad ryddet og fjernet søppel. Utfordringene fremover Selv om årsmeldingen beskriver historien, vil rådmannen likevel peke på noen fremtidige utfordringer. Den største utfordringen fremover er å gjenvinne det økonomiske handlingsrommet og å tilpasse inntekter og utgifter. Tilbudet skal preges av rett kvalitet til rett tid. Selv om det går riktig vei, er det mye som gjenstår i dette arbeidet. En annen utfordring er å få innført et godt system for virksomhetsstyring og virksomhetsledelse som sikrer sammenheng og helhet. En tredje utfordring er kontinuerlig å ha fokus på innbyggernes beste i form av å få en organisasjon som i enda større grad preges av vilje og evne til læring og fornyelse og ressursutnyttelse innenfor de til enhver tid vedtatte rammer. Avslutningsvis vil jeg rette en stor takk til dyktige og engasjerte medarbeidere som fortjener respekt og honnør for innsatsen i året som har gått. Wenche Grinderud Rådmann 3

5 BEFOLKNINGSUTVIKLING Pr. 1. januar 2011 hadde Ringerike innbyggere. Befolkningen økte i 2010 med 140 personer, i hovedsak som følge av netto innflytting til kommunen. Ringerike har de siste årene opplevd en svak, men positiv økning i folketallet på ca 0,5 % årlig. Befolkningens alderssammensetning Minst like interessant som de rene befolkningstallene er det å studere alderssammensetningen sammenlignet med andre kommuner, og utviklingen over tid. Etter følgende tabell viser alderssammensetningen i Ringerike kommune sammenlignet med fylket og landet: Indeksering av alderssammensetningen i Ringerike i forhold til landsgjennomsnittet Ringerike 2008 Ringerike 2009 Ringerike 2010 Indeksert 2010 Buskerud 2010 Landet u. Oslo 2010 Behovsprofil og levekårsdata Andel 0-5 år 6,3 6,4 6,4 86,49 % 7,1 7,4 Andel 6-15 år 11,5 11,4 11,1 86,05 % 12,4 12,9 Andel år 4,1 4 3,9 95,12 % 3,8 4,1 Andel år 7,2 7,4 7,7 98,72 % 7,2 7,8 Andel år 55,8 55,8 55,7 102,20 % 55,9 54,5 Andel år 9,5 9,6 9,7 110,23 % 8,9 8,8 Andel 80 år og over 5,6 5,5 5,5 119,57 % 4,6 4,6 Andel arbeidsledige år 1,5 2 2,9 138,10 % 2,2 2,1 Andel arbeidsledige år 1,5 2 2,3 115,00 % 2 2 Tabellen viser at Ringerike har en høyere andel eldre over 67 år, mens andelen 0-5 år og 6-15 år ligger betydelig under lands- og fylkesgjennomsnittet. 4

6 Befolkningsendring Ringerike aldersgruppert Befolkning Endring år år år år år år år Det har i 2010 vært en betydelig reduksjon i antall barn i gruppen år. Veksten kommer i hovedsak i aldersgruppen år. Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Tabellen viser utviklingen i fødselsoverskudd de enkelte år. For 2010 var dette på 23 personer. Veksten i befolkningen kommer som følge av netto tilflytting til Ringerike. 5

7 ØKONOMISK ANALYSE Driftsregnskapet Regnskapet for 2010 viser et netto driftsresultat/overskudd før finansposter på 2,066 mill. kroner. Av finanspostene utgjør netto bruk av bundne driftsfond 11,2 mill. kroner og overføring til investeringsregnskapet 2,436 mill. kroner, samt at 10,846 mill. kroner har gått til inndekning av akkumulert merforbruk/underskudd tidligere år, som reduseres fra 126,8 mill. kroner til 115 mill. kroner pr Netto driftsresultat er på 1,0 % av driftsinntektene. I forhold til at man over tid skal oppnå en bærekraftig økonomi bør driftsresultatet være på 3 % av driftsinntektene. Driftsresultatet har bedret seg de siste tre år, fra store driftsunderskudd til et positivt resultat for Tjenesteproduksjonen innenfor sektorene 1.0 til 1.7 viser et negativt avvik på 32,6 millioner kroner. Avviket er dekket gjennom sentrale inntekter innenfor rammeområde 1.8 og reduserte kapitalutgifter innefor rammeområde 1.9. Som et tiltak for å bedre det regnskapsmessige resultatet ble det besluttet å innbetale minimumsavdrag på lån. Budsjettet ble derfor redusert med 12 millioner kroner i kommunestyrevedtak i sak 125/10. Kommunen fikk også reduserte inntekter i forhold til det som var budsjettert. Dette gjelder bl.a. tilskudd til ressurskrevende brukere som ble 5 millioner kroner lavere enn budsjettert, og e-skatt som ble 6,5 millioner kroner lavere enn budsjettert (59 millioner vs. 52,5 millioner). Avvik mellom budsjett og regnskap i 2010 Årets regnskapsmessige resultat er avsatt til dekning av tidligere års merforbruk med 10,8 millioner kroner. Opprinnelig budsjett viste dekning av tidligere års merforbruk med 19 millioner kroner. Dette ble økt til 31 millioner kroner gjennom vedtatt reduksjon i betaling av avdrag med 12 millioner kroner, K- sak 125/10. Avviket mellom justert budsjett og faktisk dekning er derfor betydelig. Skatteinngang og ramme- /skjønnstilskudd ble 12,6 millioner høyere enn budsjettert. I dette ligger det midler kommunen fikk som sin andel av eldremilliarden med 5,981 millioner kroner og økt fysioterapitilskudd med 0,5 millioner kroner. I tillegg ble skjønnstilskuddet økt med 1,8 millioner kroner for å avhjelpe noe i den økonomiske situasjon. Dette er tilskudd som ikke var budsjettert. Kommunen har som følge av en lavere rente gjennom året fått reduserte renteutgifter med 10 millioner kroner lavere enn budsjettert. Av større poster som virket negativt inn på resultatet nevnes tilskudd til ressurskrevende brukere, som ble 5 millioner kroner lavere enn budsjettert. I tillegg utgjorde inntekter fra eiendomsskatt 52,5 millioner kroner, mot budsjettert 59 millioner kroner. Med andre ord en svikt i forhold til budsjettet på 6,5 millioner kroner. Tabell 1. Avvik mellom budsjett og regnskap rammeområdene Kommunestyret vedtar fordeling av ramme til fordeling drift på 7 rammeområder fastsatt i kommunens økonomireglement. Budsjettrammen tildeles i form av netto utgiftsramme, det vil si etter fradrag av de inntekter som er henførbare til området. 6

8 Tabellen nedenfor viser avvik i millioner kroner: - er negativt avvik (merforbruk eller inntektssvik) + er positivt avvik (mindreforbruk eller merinntekt) Rammeområdene Avvik 2009 Avvik Folkevalgte mv -0,5-0,1 1.1 Rådmann og stab, strategiske tiltak -0,7-0,4 1.2 Fellestjenesten, fellesutgifter og støtteenheter -3,7 2,3 1.3 Oppvekst og kultur 2,2 5,9 1.4 Helse og omsorg -44,8-46,9 1.5 Tekniske områder -2,7-0,4 1.7 Avsetninger, overføringer -6,0 6,1 Sum avvik rammeområdene -56,2-33,5 Det er betydelig forbedring i budsjettavvik 2010 i forhold til Avvik mellom vedtatt budsjettramme og faktisk regnskapsresultat for rammeområdene, er samlet på 33,5 millioner kroner i Dette utgjør 3 % av vedtatt budsjett. I 2009 utgjorde avviket 6 % og i %. Tabell 2. Avvik mellom budsjett og regnskap - sentrale inntekter og utgifter Kommunestyret fastsetter forventede inntekter fra skatt og rammetilskudd samt finansinntekter og kostnader, bruk og avsetninger til fond samt overføringer til investeringsbudsjettet fra drift. Tabellen nedenfor viser avvik i millioner kroner: - er negativt avvik (merforbruk eller inntektssvik) + er positivt avvik (mindreforbruk eller merinntekt) Sentrale inntekter og utgifter Avvik 2009 Avvik 2010 Sum frie disponible inntekter (skatt, rammetilskudd mv) 5,0 2,6 Netto finansinntekter og -utgifter 2,7 9,1 Netto avsetninger og dekning av tidligere års merforbruk 22,7 20,2 Overført investeringsregnskapet 0,0 1,6 Sum avvik sentrale inntekter og utgifter 30,4 33,5 Sum avvik rammeområdene -56,2-33,5 Sum avvik totalt -25,7 0 Samlet merforbruk innen rammeområdene i 2010 på 33,5 mill kroner dekkes gjennom økte sentrale inntekter, reduserte netto finansutgifter og høyere skatteinntekter. Det var for 2010 budsjettert med en tilbakeføring av tidligere årsregnskapsmessige underskudd på 31 mill kroner. Regnskapet viser en tilbakeføring på 10,8 mill kroner, det vil si 20,2 mill kroner mindre budsjettert. 7

9 Tabell 3. Driftsregnskap 2010 rammeområdene millioner kroner Regnskap 2010 Budsjett 2010 Avvik i fht budsjett i kr Avvik i fht budsjett i % Regnskap 2009 Regnskap Folkevalgte Styringsorganer 6,0 5,9-0,1 1 % 6,2 6,7 1 Rådmann og strategiske tiltak 20,6 20,2-0,4 2 % 25,9 33,3 2 Støtteenheter / administrasjon 60,4 62,7 2,3 4 % 56,9 59,0 3 Oppvekst og kultur 259,1 265,0 5,9 2 % 258,3 250,8 4 Helse og omsorg 601,4 554,5-46,9 9 % 567,9 532,0 5 Tekniske områder 105,1 104,7 0,4 0 % 87,4 93,6 7 Avsetninger, overføringer -8,1-2,0 6,1 309 % 2,9-27,2 SUM TJENESTEPRODUKSJON 1 044, ,0-33,5 3,3 % 1 005,5 948,2 Tabellen viser totalt avvik i rammeområdene på 33,5 millioner kroner. Avviket ligger i hovedsak på Helse og omsorg med 46,9 millioner kroner. Folkevalgte og kontrollorganer Omfatter godtgjøring og andre kostnader vedrørende politisk virksomhet og kontrollorganer. Regnskapsresultat viser et avvik på 0,1 millioner kroner i forhold til budsjett, som i hovedsak er lønnskostnader. Rådmann, strategiske tiltak Rådmann og stab er kommunens administrative, strategiske ledelse. Oppgavene er knyttet til koordinering og samordning av administrativ og politisk virksomhet samt utviklingsrettede oppgaver mot Ringerikssamfunnet og organisasjonen. Under Rådmann og stab er det også knyttet midler til strategiske tiltak på tvers av organisasjonen og Ringerikssamfunnet, samt strategisk kommunikasjon eksternt og internt. Avviket på 0,4 millioner kroner kan i hovedsak tilskrives administrative faste lønnskostnader. Fellestjenester, støtteenheter og fellesutgifter Tre støtte- og samordningsenheter arbeider på oppdrag fra rådmannen og leverer tjenester til de tjenesteytende virksomheter. I tillegg utføres flere lovpålagte publikumsrettede oppgaver som skatteoppkreverfunksjon, overformynderi, valgavvikling m.v. Mindreforbruket på 2,3 millioner kroner for dette rammeområdet, skyldes lavere innkjøp og refusjonsinntekter utover budsjettert. Oppvekst og kultur Regnskapet viser et positivt avvik på 5,9 millioner kroner i forhold til budsjett. Årsaken til dette er økte statlige overføringer og reduserte lønnskostnader. Helse og omsorg Området har et samlet avvik i forhold til budsjett på 46,4 millioner kroner, og et forbedret avvik på 1,6 millioner i forhold til Tekniske områder De tekniske områdene leverer et regnskap i balanse. Avsetninger, overføringer Under dette området budsjetteres blant annet overføring til Ringerike kirkelige fellesråd samt regionale prosjekter med videre. I tillegg foretas det her sentrale budsjettmessige avsetninger som skal fordeles i løpet av regnskapsåret. Avviket skyldes inntektsførte sykelønnsrefusjoner knyttet til feriepenger for 2009, på i overkant av 6 millioner kroner, som ikke er budsjettert. Totalt sett er det likevel en inntektssvikt på sykelønnsrefusjoner i 2010 på vel 8 millioner kroner. 8

10 Tabell 4. Sentrale inntekter og utgifter Regulert Avvik Avvik Opprinnelig Regnskap budsjett ift ift budsjett budsjett Regnskap Regnskap budsjett i prosent Skatt på formue og inntekt -609,7-588,3 21,4 3,6 % -588,3-564,4-529,5 Eiendomsskatt -52,3-59,0-6,7-11,3 % -59,0-43,6-32,1 Sum skatteinntekter -662,0-647,3 14,7 2,3 % -647,3-608,0-561,6 Ordinært rammetilskudd -360,4-369,2-8,8-2,4 % -369,2-353,3-310,4 Merverdiavgiftskompensasjon drift -34,4-30,0 4,4 14,6 % -18,6-36,7-35,1 Merverdiavgiftskompensasjon kirken -0,7 0,0 0,7 #DIV/0! 0,0 0,0-0,6 Merverdiavgiftskompensasjon investeringer -9,6-18,6-9,0-48,1 % -30,0-13,1-15,3 Sum rammetilskudd og merverdiavgiftskomp. -405,1-417,8-12,7-3,0 % -417,8-403,1-361,4 Sum generelle tilskudd og salgsinntekter -34,4-33,7 0,6 1,9 % -33,7-25,5-19,2 = Sum frie disponible inntekter , ,9 2,7 0,2 % , ,6-942,2 Renteinntekter og utbytte -3,3-2,5 0,8 32,3 % -2,0-2,8-13,3 Utbytte fra Ringerikskraft AS -22,0-21,0 1,0 4,8 % -21,0-18,5-15,4 Mottatte avdrag utlån (Boligstiftelsen) -0,1 0,0 0,1 #DIV/0! 0,0-0,2-0,1 Startlån - mottatte renter -1,8-4,2-2,4-57,3 % -4,2-2,5-2,5 Sum finansinntekter -27,3-27,7-0,5-1,7 % -27,2-24,0-31,3 Renteutgifter, provisjon og lån 24,0 33,3 9,3 27,9 % 33,3 31,7 55,9 Startlån - renteutgifter 2,5 4,2 1,7 39,3 % 4,2 4,0 3,2 Avdrag på lån 44,4 43,0-1,4-3,2 % 55,0 49,6 50,9 Sum finansutgifter 70,9 80,5 9,6 11,9 % 92,5 85,3 110,0 = Netto finansutgifter 43,6 52,7 9,1 17,3 % 65,3 61,3 78,7 Inndekning av tidligere års underskudd 10,8 31,0 20,2 65,0 % 19,0 0,0 0,0 Tilbakeført tidligere års underskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 0,0 Bruk av likviditetsreserven 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0-5,0 0,0 Avsetning disposisjonsfond (netto) 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 0,0 Avsetning bunde driftsfond (netto) 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0-0,9 Sum netto avsetninger 10,8 31,0 20,2 65,0 % 19,0-5,0-0,9 Overført fra drift til investeringsregnskapet 2,4 4,0 1,6 39,5 % 3,5 0,5 1,7 Sum til fordeling drift , ,1 33,5 3,3 % ,1-979,8-862,7 Fordelt på enhetene iflg skjema 1B 1 044, ,1-33,5 0, , ,5 948,2 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0,0 0,0 0,0 0,9 0,0 25,7 85,5 Skatt på inntekt og formue Kommunen har hatt en økning i skatteinntektene på nær 45,3 millioner kroner i forhold til Inntekten er 21,4 millioner kroner høyere enn forventet i budsjett. Økningen i skatteinntektene er på 7,4 % i forhold til Skatt og netto inntektsutjevning samlet for kommunen, utgjør imidlertid en vekst på 5,9 %. Som en motpost til de økte skatteinntektene, har kommunen mottatt en vesentlig lavere inntektsutjevning i rammetilskuddet enn forventet i budsjett. Ringerike kommune har i 2010 hatt en høyere prosentvis økning i skatteinntektene enn landsgjennomsnittet og får derfor noe lavere inntektsutjevning enn forutsatt i budsjettvedtaket. Det har sammenheng med at ulikheter i skatteinntekter pr innbygger delvis utjevnes gjennom rammetilskuddet. Denne utjevningen skjer løpende gjennom året og innebærer alltid en viss usikkerhet i forhold til det samlede rammetilskuddet til kommunen. Eiendomsskatt Eiendomsskatt totalt for kommunen har et negativt avvik i forhold til budsjett, på 9

11 6,7 millioner kroner. Forventet inntekt var 59 millioner, og det er inntektsført 52,3 millioner kroner. Eiendomsskatt på fast eiendom er inntektsført med 29,2 millioner kroner i 2010, 10,8 millioner kroner lavere enn budsjettert. Skatt på verk og bruk er inntektsført med 23,1 millioner kroner, 4,1 millioner kroner mer enn budsjettert. Merverdiavgiftskompensasjon fra staten Ringerike kommune har mottatt 44,7 millioner kroner i mvakompensasjon, det er 4 millioner kroner lavere enn forventet i budsjett. 35 millioner kroner er knyttet til drift og ligger 4,9 millioner kroner høyere enn budsjettert. 9,7 millioner kroner er mvakompensasjon knyttet til investeringer, og ligger 8,9 millioner kroner lavere enn budsjettert. Inntekter knyttet til investeringer er det erfaringsmessig vanskelig å budsjettere pga usikkerhet rundt fremdrift på de ulike prosjekter. Ringerike kommune fikk i utgangspunktet ikke godkjenning av Fylkesmannen for låneopptak knyttet til ikke-rentable investeringer og det ble gjort nytt vedtak vedrørende investeringsbudsjettet for 2009 og Dette har også konsekvenser for mvakompensasjon investeringer. Som følge av lavere investeringsaktivitet vil mva-kompensasjon knyttet til investeringer reduseres tilsvarende, og omvendt ved høyere aktivitet. Fra 2008 til 2009 var det en reduksjon i refusjonsinntektene fra 16 til 13 millioner, og fra 2009 til 2010 en økning fra 13 til 18,6 millioner kroner. Fra 2010 til 2014 skal mvakompensasjon knyttet til investeringer gradvis inntektsføres i investeringsregnskapet, noe som fører til tilsvarende bortfall av driftsinntekter. For 2010 utgjør dette 20 % av kompensasjonen. Rammetilskudd fra staten Rammetilskudd m.v. fra staten ble totalt på 394,6 millioner kroner, noe som er 8,3 millioner kroner lavere enn budsjettert. Vertskommunetilskuddet ble 0,6 millioner kroner høyere enn budsjettert. Rentekompensasjon skolebygg og omsorgsboliger ble 2,5 millioner kroner lavere enn budsjettert. Det er gjennom rammetilskuddet gitt delvis kompensasjon for økte kostnader til privat fysioterapitjeneste i kommunen, med 0,5 millioner kroner i 2010 til Ringerike. I rammetilskuddet ligger også inntektsutjevningen inkludert, noe som er et vesentlig bidrag til budsjettavviket på rammetilskudd totalt. Se også avsnittet Skatt på inntekt og formue. Regjeringen besluttet i november å øke de frie inntektene til kommunene med 1 milliard kroner for Tilskuddet skulle gi kommunene større handlingsrom til å gjennomføre sine oppgaver. Ringerike kommunes andel av disse midlene var 5,981 millioner kroner. Kommunen har også mottatt ekstraordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud på 1,8 millioner kroner. Kommunen har også solgt konsesjonskraft for 4,4 millioner kroner i 2010, noe som er 2,5 millioner kroner mer enn budsjettert. Oppsummering sentrale inntekter Kommunen har hatt en økning i de sentrale inntekter fra 2009 til 2010 på ca 61 millioner kroner. Det vil si inntektene fra skatt på inntekt og formue samt generelle tilskudd og rammetilskudd. Økningen utgjør 6,5 % i forhold til Samlet ligger disse inntektene 12,1 millioner kroner høyere enn budsjett for 2010, og kan forklares som et resultat av ekstraordinær overføring fra fylke og stat. Finansinntekter og -utgifter Faktiske finansutgifter i 2010 ble vesentlig lavere enn forventet i budsjett. 10

12 Renteutgiftene ble omlag 10 millioner kroner lavere. I budsjettet var det forutsatt en gjennomsnittlig rente på 3,5 % på kommunens investeringsgjeld i Faktisk gjennomsnittlig rente ble på 2,52 %. Også avdragsutgiftene ble lavere enn opprinnelig budsjettert. Beregnet minimumsavdrag ble 44,4 millioner kroner, og avdragsutgiftene ble dermed nesten 11 millioner kroner lavere enn budsjettert. Netto finansutgifter er redusert med om lag 16,5 millioner kroner fra 2009 til 2010, og med hele 35,3 millioner kroner, eller 45 % i forhold til Kommunens finansutgifter har altså nesten blitt halvert siden Dette skyldes hovedsakelig det vedvarende lave rentenivået siden januar Renteutgiftene er redusert med hele 54 % siden I tillegg er avdragsutgiftene redusert noe, mens renteinntektene er ganske stabile. Netto finansutgifter utgjør i 2010 om lag 3 % av kommunens brutto driftsinntekter. Dette er godt under nivået på 6 % som holdes frem som en hovedregel for maksimale netto finansutgifter. Overføring til investeringsregnskapet Ved et driftsunderskudd vil det ikke være tilgjengelig midler til overføring til investeringsregnskapet. På grunn av driftsunderskudd i 2007 og 2008 var det ikke budsjettert med overføring av midler, med unntak av pliktig overføring av renteinntekter på investeringsfond på 0,5 millioner kroner. I 2010 er det overført 2,4 millioner kroner til investeringsregnskapet. Driftskostnader Regnskapet for 2010 viser totale driftutgifter på 1,606 milliarder kroner. Det er en økning på 48 millioner kroner, eller 3,08 % sammenlignet med Veksten fra 2008 til 2009 var til sammenligning 80,8 millioner kroner eller 5,4 %. Dette viser at de tiltak som er satt inn for å bremse kostnadsveksten har hatt effekt. Figuren viser fordeling av brutto driftsutgifter i regnskapet for 2010 på de ulike kostnadene. Lønn og sosiale kostnader utgjorde 54 % av de totale driftskostnadene og samlet innkjøp 37 %. Brutto driftskostnader % 4% 9% 54% Lønn Innkjøp til tjenesteproduksjon Kjøp fra andre Overføring 11

13 1 000 kr Kostnadsutvikling Figuren viser utviklingen av de ulike typer kostnader i perioden 2007 til Det har vært en betydelig økning i lønnskostnadene i perioden, med størst økning fra 2007 til Den betydelige lønnsveksten i 2008 henger sammen med at det ble tilbakeført 86,77 årsverk fra Ringerike Byggservice KF til kommunen. Dette utgjør ca 5 % av årslønnsveksten fra 2007 til Anslag på årslønnsvekst fra 2009 til 2010 er på 3,4 % Driftsutgifter Økning i kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon fra 2007 til 2008 og 2009 har bl.a. sammenheng med økt husleie til Boligstiftelsen, økt bruk av konsulenttjenester bl.a. vedrørende utvidelse av eiendomsskatt. Fra 2009 til 2010 er de samlede innkjøpskostnadene redusert med 3 %. Økte overføringsutgifter inkluderer bl.a. overføring av statstilskudd barnehager til private barnehager og kostnader til merverdiavgift som følge av høyere aktivitet, jf ovenfor. Fra 2008 til 2009 var det en økning i disse utgiftene på 2 %, og fra 2009 til 2010 har økningen vært på 1 %. Driftsinntekter De totale driftsinntektene i 2010 var på 2,044 milliarder kroner inklusive interne overføringer på i underkant av 430 millioner kroner. Sett i forhold til 2009 er dette en reduksjon på 188 millioner kroner. Inntektsreduksjonen skyldes en nedgang i refusjonsinntekter og andre statlige overføringer samt salgsinntekter knyttet til egenbetalinger. Skatteinntekter på inntekt/formue/eiendommer er økt, og det samme er overføringer fra andre. 12

14 1 000 kr Driftsinntekter Driftsresultat Netto driftsresultat blir ansett som hovedindikator for den økonomiske balansen. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk fra hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Over tid bør netto driftsresultat utgjøre om lag 3 % av driftsinntektene. Ringerike kommune har i 2010 et netto driftsresultat på 1,0 % av driftsinntektene. Resultatet i 2009 var på -2,3 % og for ,6 %. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet består av investerings- og finansieringsutgifter: Investeringsregnskapet (millioner kr) Brutto investeringsutgifter 70,7 102,8 108,5 104,2 81,1 Utlån og forskutteringer 18 39,6 18,8 28,9 25,2 Avdrag startlån 3,8 4,8 2,7 13,9 10,4 Avsetninger fond 31,4 13,3 24,9 64,9 13,9 Sum finansieringsbehov 123,9 160,5 154,8 211,9 130,7 Lån 32,9 3,3 90,9 94,2 23,6 Salg av driftsmidler, fast eiendom, aksjer 54,7 147,9 55,7 1,3 36,7 Tilskudd til investeringer 0,1 0,0 0,5 0,0 20,7 Andre inntekter 0,0 0,0 1,1 0,0 0,0 Mottatte avdrag startlån 15,9 12,1 10,9 20,6 11,2 Bruk av avsetninger 5,8 4,7 28,4 95,3 36,1 Overført fra driftsregnskapet 14,5 0,9 1,7 0,5 2,4 Sum finansiering 123,9 168,9 189,3 211,9 130,7 Udekket (+) / udisponert (-) 0,0-8,4-34,5 0,0 0,0 13

15 Det totale finansieringsbehovet for 2010 i forhold til investeringer og utlån var på 130,7 millioner kroner. Av dette utgjør brutto investeringsutgifter 81,1 millioner kroner, utlån og forskutteringer 25,2 millioner kroner, avdrag på startlån 10,4 millioner kroner og avsetninger til fond 13,9 millioner kroner. På inntektssiden er det regnskapsført 36,7 millioner kroner i salgsinntekter og 20,7 millioner i tilskudd. Størstedelen av inntektene gjelder overdragelse av eiendommer til Boligstiftelsen. Tilskudd bruk i finansieringen av investeringer knytter seg til etterberegning av rentekompensasjonsmidler i eldremilliarden. Bruken av dette tilskuddet i finansieringen av investeringene har medført redusert behov for finansiering ved bruk av lånemidler. Det er overført 2,4 millioner kroner fra driftsregnskapet. Overføringen gjelder bl.a. pliktig overføring vedrørende renter i hovedsak knyttet til næringsfondet i tillegg til tilbakeføring av mva fra drift til investering. Investeringsregnskapet for 2010 er avsluttet i balanse. Note 22 i regnskapet viser oversikt over alle prosjekter i investeringsregnskapet. Note 4 i regnskapet viser avsetninger og bruk av avsetninger, samt saldo på de ulike fondene pr Finansiering av investeringsregnskapet 100% Overført fra driftsregnskapet 80% 60% 40% Bruk av avsetninger Mottatte avdrag utlån Andre inntekter Tilskudd og refusjoner 20% 0% Salg av driftsmidler, fast eiendom, aksjer Lån Kommunen hadde i 2006 og 2007 betydelige inntekter fra salg av eiendommer og finansielle plasseringer. I 2008 og 2009 er imidlertid tilnærmet halvparten av samlet finansieringsbehov dekket ved bruk av lånemidler. I 2010 er andelen lån 18 % og andel tilskudd som følge av eldremilliarden er 16 %. 14

16 Investeringsutgift noen større investeringstiltak i 2010 Regnskap Prosjekt (millioner kroner) 2010 Barnehager: Budsjett 2010 Hønefoss barnehage 0,27 1,39 Skoler: Hallingby skole fullføring trinn 3 23,68 30,33 Oppgradering skoler 2,07 6,68 Planlegging ny skole Hønefoss syd 0,13 0,50 PC elever i ungdomsskolen 2,79 2,67 Idrett: Ny gressmatte stadion, inkl midlertidige tiltak stadion 0,14 0,80 Opprustning friidrettsbane Hønefoss 0,01 0,14 Haugsbygd kunstgressbane 4,27 4,35 Helse og omsorg: Helseområdene påkostning/utstyr 0,98 1,96 Felles administrasjon mm: IKT - investeringer 6,18 7,48 Kirkebygg 1,16 1,15 Maskinpark/biler: Maskinpark Teknisk 1,13 1,13 Tankbil 3,50 3,40 UTV/skogbrannbil 0,77 0,63 Veier etc: Ramsrud/Kjeldsbergv 0,52 1,20 Kommunale veier 1,86 1,97 Gatelys 0,22 0,50 Rentable investeringer: Boligtiltak: Oppgradering kommunale boliger 3,54 4,72 Vann, avløp, rens: Hovedplan vann 0,49 0,79 Hovedplan avløp 1,21 4,21 Utskifting vannledninger 2,00 3,19 Utskifting avløpsledninger 1,78 3,00 Basseng 2 Sokna 2,75 2,84 Storløkka nye hovedvannledning 0,46 1,00 Storløkka nye avløpsledninger 0,90 1,20 Miljøgate Tyristrand 0,53 6,10 Elvekryssing 4,16 8,08 Hønengt vann 4,30 4,52 Hønengt avløp 5,74 6,43 15

17 De fleste byggeprosjektene er årsuavhengige, det vil si at de går over flere år. I regnskapsmessig forstand skal prosjektene avsluttes årlig. Totalkostnadene for de enkelte prosjekter vil være høyere enn det som fremkommer av regnskapet for Skoler Oppgradering skoler Det er i 2010 gjennomført mindre tiltak på flere skoler. Rehabilitering av gymsalen på Sokna ble igangsatt på slutten av året. Avsatte oppgraderingsmidler i 2010 ble reservert Sokna, og på grunn av sein oppstart er økonomisk forbruk i 2010 relativt lite. Hallingby skole Trinn 3 er ferdig og ble tatt i bruk til skolestart 2010 og gjennomført innenfor vedtatt kostnadsramme på 31,5 millioner kroner. Tiltaket vil få rentekompensasjon innenfor ordningen med skolelån. Idrett Hønefoss idrettspark Etter avtale med Hønefoss ballklubb og Ringerike friidrettsklubb har kommunen bygget ny kunstgressbane med undervarme og rehabilitert løpebanen i Hønefoss idrettspark. Kommunen har også ansvaret for lysanlegg, høyttaleranlegg og billettsystem. Det er kun mindre etterarbeider som gjenstår. Haugsbygd - kunstgressbane I samarbeid med Haugsbygd IF er det gjennomført anleggsarbeider for å bygge ny kunstgressbane ved Haugsbygd ungdomsskole. På grunn av grunnforhold har arbeidene blitt mer omfattende enn planlagt men banen ble åpnet høsten Noen mindre etterarbeider gjenstår. boliger for til sammen 3,54 millioner kroner. Dette skal finansieres ved økt husleie. Kirker Det er installert ny brannalarm og nødlys i Haug, Lunder, Hval, Nes, Norderhov kirker og i Ask og Strømsoddbygda kapell for i underkant av 0,6 millioner kroner. I tillegg er det etter kontroll oppgradert elektriske anlegg og utbedret tak. Hval har fått ny garasje. Samlet kostnad for disse tiltakene er ca 0,6 millioner kroner. Hønefoss kirke brant ned til grunnen tirsdag 26. januar Ringerike kirkelige fellesråd har etablert en styringsgruppe for bygging av ny Hønefoss kirke. Rådmannen er representert i styringsgruppen. Tankbil Brannvesenet har fått ny tankbil skreddersydd lokale behov. Det er en bil med god vannkapasitet og kjøreegenskaper. I tillegg har den mye utstyr, blant annet frigjøringsverktøy. Kostnad for tankbilen ble 3,5 millioner kroner. UTV/skogbrannbil Sommeren 2010 fikk brannvesenet nytt verktøy til bruk ved skogbrann. En såkalt UTV ( golfbil ) er bygd om slik at den kan inngå i skogbrannberedskapen. UTVen er veldig bra til å ta seg fram i skogen, spesielt bra i ulendt terreng. Kostnad for UTV samt utstyr ble 0,77 millioner kroner. Oppgradering boliger Det er gjennomført rehabilitering/oppgradering av 19 kommunale utleie- 16

18 Investeringer innen vei, vann og avløp 2010 Nytt høydebasseng Sokna Nytt høydebasseng for Sokna ble ferdigstilt vinteren 2010 og er satt i drift. Noen få utvendige arbeider gjenstår våren Ett års befaring skal utføres. Nytt ledningsanlegg Kirkegata Tippen Det er lagt ny Ø225 mm vannledning fra Kirkegata mot Tippen for å styrke leveringssikkerheten mot nordsiden av byen. Utført innenfor budsjettet på kr 2,5 millioner. Oppgradering Sokna vannverk Oppstart av oppgradering av Sokna vannverk. Innebærer ny produksjonsbrønn for vann og oppgradering/- utvidelse av eksisterende vannbehandlingshus. Oppstart av prøvepumping som skal vare frem til våren Klausuleringsplan/Reservevann/- høydebasseng/behandlingsanlegg for vann Ringerike vannverk Det er startet opp arbeid med å bore brønner for å teste ut vannkvalitet på mengde og kvalitet som reservevannkilde/supplerende vannproduksjon til Ringerike vannverk. Fellesprosjekt Hønengaten Statens vegvesen er tiltakshaver og Ringerike kommune, Hønefoss fjernvarme, Ringerikskraft og andre kabeletater er parter i fellesprosjektet i Hønengaten. Ringerike kommune skifter ut vann- og avløpsledninger samt legger nytt overvannsystem for å redusere mengden overvann til renseanlegg for å unngå kjelleroversvømmelser ved store nedbørsmengder. Tiltakene vil også redusere belastningen på overføringsledninger til Monserud, slik at kapasitetsproblemer ikke oppstår i de nærmeste årene. Anlegget ble avsluttet i Utskiftning vann- og avløpsledninger Det er gjennomført flere småprosjekter med rehabilitering/utskiftning av ledninger og kummer både for vann og avløp: Rehab Veienmarka (vann) Utskifting vannledning Torvgata/- nordre torg Utskifting vannkummer Rehab. Avløp Arnegårdsveien (avløp) Rehab avløp Rabbaveien Rehab Wahlstrømsgate Strandgata Vann og avløp har også investert i et nytt terrengkjøretøy i Kommunale veier Det er opprustet og asfaltert kommunale veier på Eikli-området. For øvrig er investeringsmidler brukt til mellomfinansiering for tilskuddsmidler (BRA- og Aksjon skolevei) til holdeplasser i Heradsbygda og bussløsning ved Vang/- Haugsbygd skoler. IKT-investeringer (i kr) Tiltak (1 000 kr) Regnskap Datautstyr oppveksttjenesten 96 Telefoni oppgradering 232 Bredbånd utstyr 964 Digitalt komm samarbeid 3 It-sikkerhet 87 Servere Systemintegrasjon 23 Utskifting utstyr adm 19 Programvare helse/omsorg 677 Lisenser 977 E-skatt 6 ERV IKT- barne- og ungdomsskole Sum Oppdatering av sentralbordløsning Sentralbordløsningen har blitt integrert med mobiltelefonløsningene slik at Servicetorget raskere kan formidle kontakt mellom innbyggere og ansatte. Bredbånd/datanettverk Videreutvikling og nødvendig kapasitetsøkning har blitt foretatt på kommunens 17

19 eget kommunikasjonsnettverk mot egne lokasjoner. Oppgradering til ny teknologi på brannmurer der det benyttes leid kommunikasjon, totalt 23 lokasjoner. It-sikkerhet I desember ble det innført nytt system for fjernpålogging. Dette gir ansatte på farten og med merarbeid hjemme muligheten for enkel og sikker pålogging til kommunens datanettverk med saksbehandlings- og fagsystemer. Servere Det har blitt investert i nytt utstyr for bedre sikkerhet, enklere drift og økt ytelse. Mange servere er nå virtuelle. Nytt e-postsystem ble driftsatt 29. mars. Dette har gitt kommunens ansatte en stabil og sikker løsning for håndtering av e-post og møtekalendere. Det er også synkronisering mot ansattes mobiltelefoner med kontakter, kalender og e-post. Programvare helse/omsorg Ny integrasjon mot lønns- og personalsystemet. Videreføring av prosjekt for bedre ressursutnyttelse ved hjelp av digitale tjenester og styringssystemer i omsorgssektoren. Systemintegrasjon/ERV Innføring av nytt styringssystem er gjennomført. Dette omfatter lønn, fakturering, finans og prognose. Løsningen ble satt i drift fra mai Det er utviklet ny integrasjon mot forsystemene i helse og omsorg i forbindelse med turnus og utlønning. Teknisk infrastruktur er også oppgradert for å møte kravene til effektiv bruk av ny løsning. Det er også innført nytt system for skanning, behandling, godkjenning og betaling av inngående fakturaer. e-skatt Bistand til Eiendomskattekontoret, spesielt ved fakturering og endringer i styringsløsning for administrering av takster, vedlikehold og utfakturering av eiendomsskatt. Standardisering Automatisk installasjon av Windows og standard programvare på datamaskiner for skole og ungdomsskole. IKT- barne- og ungdomsskole Videreføring av bærbar pc prosjektet i ungdomsskolen. Samtlige elever på trinn har nå egen bærbar pc. Det er også foretatt nødvendig vedlikehold av infrastruktur for å sørge for ressursøkonomisk drifting av pc-løsningen i skolene. Oppgradert til støtte for Windows 7, alle nye maskiner til ansatte og alle maskiner i ungdomsskolen kjører nå Windows 7. Kommunens finansielle situasjon Etter flere år med driftsunderskudd er kommunens finansielle situasjon krevende. Som figuren ved siden av illustrerer, er egenkapitalen redusert til et minimum de seneste årene, og den langsiktige gjelden har økt. Ved utgangen av 2010 utgjorde egenkapitalen kun 2 % av kommunens samlede egenkapital og gjeld, mens langsiktig gjeld utgjorde hele 91 %. Den utfordrende økonomiske situasjonen gjenspeiles også i kommunens likviditet. Utvikling i egenkapital og gjeld Egenkapital Langsiktig gjeld 2009 Kortisktig gjel % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 18

20 Likviditetsmål Likviditetsanalyse Ringerike kommunes likviditet har de siste årene vært svak. Dette skyldes flere år med driftsunderskudd og et betydelig bokført premieavvik; det vil si at innbetalt pensjonspremie har vært høyere enn beregnet pensjonskostnad. Ved utgangen av 2010 var akkumulert driftsunderskudd 115 millioner kroner, mens akkumulert premieavvik var 66,4 millioner kroner. Hvor god eller dårlig likviditeten er, uttrykkes blant annet gjennom likviditetsgrader. Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og bør ikke være lavere enn tallet 2. Det betyr at omløpsmidlene bør utgjøre mer enn dobbelt så mye som den kortsiktige gjelden. Likviditetsgrad 2 viser forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene og kortsiktig gjeld og bør ikke være lavere enn tallet 1. Det betyr at de mest likvide omløpsmidlene i sum bør være større enn den kortsiktige gjelden. Figuren nedenfor viser utviklingen i disse likviditetsgradene for Ringerike kommune i perioden 2007 til og med ,5 Utvikling i likviditet ,5 1 0,5 Anbefalt minimumsnivå for likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Anbefalt minimumsnivå for likviditetsgrad Likviditeten har bedret seg noe ved utgangen av 2010 sammenlignet med året før. Likevel er nivået på likviditetsgradene under de anbefalte minimumsverdiene. Det betyr at kommunen har mindre penger tilgjengelig enn anbefalt. Ringerike kommune har til en hver tid i 2010 hatt likviditet til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall, i tråd med kommunelovens krav. I praksis har en rekke forpliktelser blitt betalt etter forfall som følge av tekniske problemer ved innføring av nytt økonomisystem. Kommunen har hatt en trekkrettighet hos sin hovedbankforbindelse som kan brukes ved behov for likviditet, dvs. når kommunen periodevis ikke har nok penger til å betale regninger og lønn. Siden Ringerike kommune er i ROBEK registeret, må en trekkrettighet godkjennes av Fylkesmannen. Det ble søkt om 150 millioner kroner i trekkrettighet både for 1. og 2. halvår i Fylkesmannen godkjente dette, men anmodet kommunen om å bruke trekkrettigheten i svært begrenset grad. Trekkrettigheten ble benyttet 3 dager i januar, 16 dager i februar og 5 dager i mars Største trekkbeløp var 39,8 millioner kroner. I slutten av mars 2010 ble årets låneopptak på 74 millioner kroner gjennomført, noe som bedret likviditeten betraktelig. Det ble utarbeidet likviditetsbudsjett for 2010 som viste ventet likviditetsbehov pr måned, og også brutt ned på dato. Likviditetsbudsjettet ble lagt til grunn for likviditetsstyringen. 19

21 Utviklingen i kommunens likviditet understreker kommunens behov for å iverksette omstillingstiltak og få driften på et bærekraftig nivå. Fondsmidler Fondsbeholdningen består i hovedsak av bundne drifts- og investeringsfond som skal benyttes til bestemte formål. Samlede fondsmidler er redusert med om lag 1/3 i forhold til 2009; fra 103,5 millioner kroner til 69,5 millioner kroner ved utgangen av Fondsmidler i mill. kroner Disposisjonsfond Bundne driftsfond 40,2 42,8 37,4 25,7 Ubundne investeringsfond 23,5 22,4 38,2 18,7 Bundne investeringsfond 28,7 34,7 27,9 25,1 Sum fond 92,4 99,9 103,5 69,5 Herav fritt disponible 23,5 22,4 38,2 18,7 Disposisjonsfond er kommunes buffer for å møte uforutsette utgiftsøkninger og/eller inntektssvikt. Kommunen har de senere årene ikke hatt midler på disposisjonsfond. Investeringsfond kan kun brukes som egenkapital til investeringer. Kommunens ubundne investeringsfond utgjør 18,7 millioner kroner pr I noter til regnskapet fremgår avsetninger til og bruk av fond i 2010 for alle fond. Langsiktige finansielle plasseringer Ringerike kommune hadde i 2010 ikke langsiktige finansielle plasseringer i form av kompliserte instrumenter. Kommunen har imidlertid en rekke eierandeler i selskaper. Av disse er eierandelen på 88 % i Ringerikskraft AS den vesentligste. Denne eierandelen er oppført i kommunens balanse til en verdi av 140,6 millioner kroner (880 aksjer). Aksjer har ikke noen avtalt avkastning, men gir rett til utbytte fra foretaket når slikt blir besluttet utbetalt. Ringerike kommunes andel av utbetalt avkastning utgjorde 22 millioner kroner i Kommunens gjeldsportefølje Tabellen nedenfor gir en oversikt over utviklingen i kommunens gjeldsportefølje i 2010: (Beløp i mill. kroner) Investeringsgjeld Startlån Samlet gjeldsportefølje Per ,9 70,7 941,6 Årets avdrag 44,3 3,4 47,7 Ekstraordinære avdrag - 7,0 7,0 Årets låneopptak 74,1 25,0 99,1 Per ,7 85,3 986,0 (Startlån er lån til videreformidling til kommunens innbyggere til støtte i etableringsfasen.) Fylkesmannen godkjente 25 millioner kroner i låneopptak vedrørende Startlån og 74,1 millioner kroner i nytt låneopptak til finansiering av investeringer i Som figuren nedenfor viser, reduserte kommunen sin investeringsgjeld i årene 2008 og 2009, mens gjelden i 2010 igjen har økt noe. 20

22 Utvikling i kommunens investeringsgjeld , , , , , , , , Investeringsgjeld Det vil i egen årsrapport for finansområdet bli gjort nærmere rede for forvaltningen av kommunens låneportefølje i forhold til vedtatt finansreglement. 21

23 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER Administrasjon og fellesutgifter omfatter rådmannens ledergruppe og stab, strategiske tiltak, fellestjenester og støtteenheter. Rådmannens ledergruppe og stab, strategiske tiltak Rådmannens toppledergruppe er kommunens strategiske ledelse. Rådmannens stab utøver støttefunksjon for rådmannens ledergruppe. Oppgavene er knyttet til koordinering og samordning av administrativ og politisk virksomhet samt utviklingsrettede oppgaver mot Ringerikssamfunnet og organisasjonen. I rådmannens stab ligger også det strategiske arbeidet for informasjon og kommunikasjon internt og eksternt, samt medierådgivning for ledelsen. Støtteenheter Området består av følgende støtteenheter: Økonomiavdelingen, Organisasjons- og personalavdelingen, Kommuneadvokatkontoret, Forvaltning og drift samt IT-avdelingen. Økonomiavdelingen har ansvaret for føring av kommunens regnskaper, skatteinnkreving, skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll, avgifter, innkjøp samt budsjett- og analyse. Organisasjons- og personalavdelingen har overordnet ansvar for lønn og personalforvaltning, kompetanse- og organisasjonsutvikling, HMS, rekruttering samt nærværsarbeid. Forvaltning og drift består av funksjoner som Dokumentsenteret (post og arkiv), Politisk sekretariat og Servicetorget. I tillegg har tjenesten ansvaret for valgsekretariatet, beredskapssekretariatet, behandling av skjenke-, salgs- og serveringsbevilgningene. I tillegg ligger fellesutgifter som forsikringer, kontingenter bl.a. til KS, og portoutgifter og rådhusforvaltning. IT-avdelingen har ansvar for telefoni og drift av samtlige datasystemer. Aktiviteter i 2010 Det ble innført nytt budsjetteringsverktøy som har bidratt til å øke kvaliteten på kommunens budsjett. Spesielt gjelder dette budsjettering av lønn som er den store utgiften i det kommunale budsjett, samt sikre at alle inntekter og utgifter budsjetteres. Det ble innført nytt økonomi- og lønnsog personalsystem siden leverandør har valgt å fase ut de systemer kommunen tidligere har benyttet. Innføringen skapte store problemer som medførte i store utfordringer for ansatte og ledelse. Ved utgangen av året ser man at løsningene begynner å fungere tilfredsstillende, og vil forhåpentligvis kunne gi betydelig gevinst gjennom bedre rutiner og arbeidsprosesser i kommende år. IT-avdelingen har også driftsansvaret for kommunens innbyggerportal. Det har vært jobbet aktivt for å gi så gode digitale tjenester som mulig til innbyggerne. Dette er aktiviteter som videreføres også i årene fremover, med innbyggeren i fokus. Det ble innført nytt e-postsystem i kommunen. Dette har medført en mer effektiv hverdag for de ansatte. Alle elever i ungdomsskolen har nå sin egen pc til bruk i undervisningen. Løsningen er driftet av lokal IT-avdeling, mens pedagogisk innhold leveres av skolene. Hver pc har en levetid på 3 år i ungdomsskoleløpet, og gjenbrukes deretter på barnetrinnet så langt det er mulig. Det er levert nettverkstjenester til kommunens mer enn 70 kommunale bygg. Mye kommunikasjon er levert på eget radionett for å holde kommunens kommunikasjonsutgifter på et minimum. Kommunens serverdrift er sentralisert til ett sentralt driftssenter for effektiv drift og god felles utnyttelse av ressursene. 22

24 Overformynderiet behandlet 323 saker, og hadde 416 klienter. Antallet saker hadde en nedgang på 20, mens antallet klienter har økt jevnt de siste årene. I 2009 var antallet klienter 391 og 336 i Det ble innvilget 22 salgsbevillinger og 43 skjenkebevillinger i Kommunikasjonsarbeidet Økt fokus på intranett som den viktigste kommunikasjonskanalen for ansatte Økt produksjon av oppslagsverk/faktainformasjon og nyhetsinformasjon på intranett Økt antall nyhetssaker på internett Månedlige workshops/kurs for publisering på intra- og internett Flere runder med åpne informasjonsmøter for ansatte Planlegging av medietreningskurs for virksomhetsledere Økt produksjon av saker på Ringerike kommunes facebookside Utarbeidelse av en veiledning for mediekontakt for ledere/nøkkelpersonell 23

25 OPPVEKST OG KULTUR Oppvekstområdet består av 11 ordinære kommunale barnehager, 13 ordinære private barnehager og 6 private familiebarnehager. Videre er det tre ungdomsskoler, fire kombinerte skoler, 9 barneskoler og et kommunalt spesielt tilrettelagt tilbud til elever på ungdomstrinnet. Det er skolefritidstilbud ved alle skoler (13) med elever på barnetrinnet. Kommunen har også ansvaret for voksenopplæring. Oppvekstsektoren har i 2010 vært preget av tilpasning av driftsnivået i tråd med budsjettvedtaket for Barnehagene har, pga finansieringssystemet, i større grad blitt skjermet fra reduksjoner i Det ble lagt vekt på at barnehage- og skoletilbudet skulle være kvalitativt godt nok. Barnehager Ringerike kommune innfrir kravet om full barnehagedekning slik det er definert i loven. Forutsetningen er at søkere må være bosatt i Ringerike kommune innen august, ha søkt om barnehageplass innen 1. mars og at barnet fyller ett år innen 1. september samme høst som barnet begynner i barnehagen. Åsbygda og Sokna, to kommunale barnehager, ble lagt ned i Det samme ble de private familiebarnehagene Harnebagen i Haug og Lekestuen på Ask. Espira Hovsmarka og Sokna natur- og gårdsbarnehage åpnet i nye barnehagebygg høsten Espiragruppen driver nå to barnehager i Ringerike, Espira Trygstad, tidligere sykehusbarnehagen, i tillegg til Espira Hovsmarka. Kirkemoen barnehage, også på Sokna, utvidet med påbygg og 6 plasser for barn over 3 år, høsten I området Sokna er det nå svært god barnehagedekning. Det er flest private barnehageplasser totalt i Ringerike. Pr , hadde 639 barn plass i kommunale barnehager, og 720 hadde plass i private barnehager. Totalt har 1359 barn barnehageplass av totalt 1405 folkeregistrerte i kommunen Barn over 3 år 75,5 % 83 % 86,5 % 94 % 94 % 96 % 96 % Barn under 3 år, eks 40 % 47 % 50,5 % 56 % 74 % 75 % 77 % 0-1 år: I alt 65 % 69 % 71,5 % 78 % 86 % 88 % 88 % Dekningsgraden defineres som antall barn i barnehage i forhold til det totale antall barn i den aktuelle aldersgruppen i kommunen, ut fra oppdaterte folketall pr Førskolelærerutdanning/mangel på førskolelærere Pr hadde Ringerike 29 stillinger i ulike størrelser med dispensasjon for førskolelærere til sammen i private og kommunale barnehager. Ringerike kommune startet høsten 2007 førskolelærerutdanning for assistenter med fast jobb i barnehage, som er ferdig utdannet våren Dette omtales nærmere i kapittelet om arbeidsmiljø og organisasjon. Kompetanseheving Fra har det vært fokus på pedagogisk ledelse for barnehagenes pedagogiske ledere ved bl a kurs. Dette har vært et felles fokusområde for både private og kommunale barnehager. 24

26 Kommunale barnehager vil fra høsten 2011 ha en felles kvalitetsplan som skal til politisk behandling våren Det fortsettes et samarbeid med private barnehager i forhold til felles fokus for kompetansehevingstiltak. Tall og fakta Driftsregnskap - barnehager År Utgifter: Lønnskostnader kommunale bhg (fratrukket sykelønnsrefusjon) kr kr kr Utgifter til innkjøp, kommunale bhg kr kr kr Overføringer til private/ kjøp av tjenester/ mva/ netto finansutg kr kr kr Inntekter: Foreldrebetaling og andre salgsinntekter, kommunale bhg kr kr kr Statstilskudd, mva-refusjon, andre overføringer og refusjoner kr kr kr Skjønnsmidler til kommunale bhg kr kr kr Kommunens faktiske driftskostnad kr kr kr Tallene er hentet fra kommunens driftsregnskap og viser KOSTRA- funksjon 201, 211 og 221 samlet (ordinær drift, spesielle tiltak og utg. til lokaler og skyss). KOSTRA- tall, utvikling Ringerike Ringerike Ringerike Ringerike År Korrigerte brutto driftsutg. i kr per barn i komm. barnehage Andel ansatte med førskolelærerutdanning 29,1 30,8 34,6 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon Opphold og stimulering 81,1 82,1 83,4 Funksjon Tilrettelagte tiltak 8,5 5,8 7 Funksjon Lokaler 10,3 12,1 9,7 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,4 4,3 4,3 KOSTRA- tall, Ringerike sammenlignet med andre kommuner Ringerike Gruppe 13 Drammen Nedre Eiker Kongsberg År Korrigerte brutto driftsutg. i kr per barn i komm. barnehage Andel ansatte med førskolelærerutdanning 29,1 33,1 36,8 31,7 33,2 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon Opphold og stimulering 81,1 79, ,9 83,8 Funksjon Tilrettelagte tiltak 8,5 11, ,4 15,8 Funksjon Lokaler 10,3 8, ,7 0,3 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,4 5,2 4,7 5,1 5 Grunnskolen Grunnskolen har hatt et bra arbeidsår med motiverte medarbeidere som bidrar til barn og unges utvikling og læring innenfor de eksisterende rammer. Det er innført leksehjelp i skolen fra trinn. 650 elever benytter seg av dette. Elever på mellomtrinnet har fått ekstra timer med fysisk aktivitet hver uke. Begge tiltakene er regulert av bestemmelser i lov og forskrift. Innenfor nybygg og oppgradering ble det siste byggetrinnet ved Hallingby skole ferdigstilt, så alle elever i småskolen kunne flytte inn i flotte nye lokaler til skolestart høsten På resultatsiden har elevene i grunnskolen vist gode prestasjoner på de nasjonale prøvene i grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning. 25

27 Elevundersøkelsen viser at elevenes score på spørsmål om trivsel og motivasjon for skolearbeidet ligger over landsgjennomsnittet. I tråd med endringer i opplæringsloven og etter mal fra Utdanningsdirektoratet, ble det i 2010 lagd en Tilstandsrapport for grunnskolen i Ringerike kommune Rapporten ble behandlet i politiske organer til og med kommunestyret. Det blir lagd en tilsvarende rapport for politisk behandling hvert år. Den inneholder mer utfyllende opplysninger om resultater og grunnlagsinformasjon som også gjengis i denne årsrapporten for Ringerike kommune. Elevtallsutvikling: Barnetrinnet Ungdomstrinnet Totalt Tallene er tatt fra GSI, registrering pr Elevtallet i grunnskolen er relativt stabilt, men tendensen viser også i 2010 en liten nedgang på 25 elever. På personalsiden var det også i 2010 en nedbemanning på omtrent 5 lærerårsverk. Ringerike kommune har noe høyere kostnader pr elev enn sammenlignbare kommuner, men ligger under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Skoleskyssutgiftene er også noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Over 30 % av grunnskoleelevene i Ringerike hadde rett til skoleskyss i I Ringerike får minoritetsspråklige elever støtte av tospråklige lærere inntil de kan følge og få utbytte av den ordinære undervisningen. 70 elever får 2-språklig opplæring og 140 elever får særskilt tilrettelagt norskopplæring. Ingen elever får morsmålsundervisning. Læringsresultater - kartleggingsprøver/nasjonale prøver Som et ledd i kommunens kvalitetssystem gjennomføres nasjonale prøver. Resultatene på nasjonale prøver for 5. og 8. trinn i 2010 ble slik: 5.trinn Engelsk Ringerike 1,9 2,0 2,1 2,1 Lesing Ringerike 1,9 1,9 2,1 2,1 Regning Ringerike 1,9 1,9 2,1 2,1 Hele Landet 2,0 2,0 2,0 2,0 2,2 2,1 2,1 2,0 2,0 1,9 1,9 1, Engelsk Ringerike Lesing Ringerike Regning Ringerike Hele Landet 26

28 Elevene på 5. trinn i Ringerike presterte også høsten 2010 over landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk. Elevene på 8. trinn i Ringerike presterte også på og over landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene i de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk høsten Eksamenskarakterer for avgangselever på 10. trinn Avgangselevene på 10. trinn har skriftlig eksamen i ett fag hver. Resultatene i 2010 var litt over gjennomsnittet i matematikk og norsk hovedmål og litt under gjennomsnittet i engelsk og norsk sidemål. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gir tilbakemelding på elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon på 7. og 10. trinn. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene et godt utgangspunkt for videre utvikling av et godt læringsmiljø og et godt samarbeid med både elever og foresatte. Elevundersøkelsen har en skala fra 1-5. Jo høyere tall jo bedre, bortsett fra spørsmål om mobbing der det er mindre mobbing jo lavere tallet er. Resultatene i Ringerike viser at vi også i 2010 ligger på eller over landsgjennomsnittet. Elevene trives godt og opplever at elevdemokratiet fungerer. Elevene er motiverte og de får god veiledning av lærerne. Det er lite mobbing i Ringeriksskolen. Undersøkelsen viser små endringer fra 7. til 10. trinn på hvordan elevene opplever skolehverdagen. 7.trinn Ringerike Hele landet Sosial trivsel 4,5 4,4 Trivsel med lærerne 4,2 4,1 Mestring 4,0 3,9 Faglig utfordring 3,5 3,5 Elevdemokrati 4,1 3,6 Fysisk læringsmiljø 3,5 3,2 Mobbing på skolen 1,3 1,4 Motivasjon 4,3 4,2 Faglig veiledning 3,7 3,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Ringerike Hele landet 27

29 Skolefritidsordningen (SFO) Alle skoler med barnetrinn har en skolefritidsordning (SFO) for elever på trinn før og etter skoletid. 900 elever deltar, og 300 av disse er 1.trinnselever. SFO er finansiert av egenbetaling. I SFO er barna aktive i lek, kultur- og fritidsaktiviteter. Leksehjelp Høsten 2010 startet skolene opp med et lovfestet gratis leksehjelptilbud til elevene på trinn. Til sammen blir elevene tilbudt 8 timer leksearbeid i uken, fordelt over 4 år. 650 elever deltar på leksehjelp skoleåret IKT i skolene IKT blir brukt som et aktivt verktøy i læringsarbeidet. Alle elever på ungdomstrinnet har bærbar PC, og elevene rapporterer om mer PC-bruk her sammenlignet med landsgjennomsnittet. Etter en administrativ og politisk evaluering av ordningen i 2010, ble det vedtatt å fortsette arbeidet etter samme mal som tidligere. Skolebygg og skolestruktur Ved Ullerål skole har det også i 2010 blitt utført en oppgradering innvendig, men det største byggeprosjektet i skolesektoren i 2010 var utvidelsen ved Hallingby skole. De nye flotte lokalene for småskolen, byggetrinn 3, ble åpnet og tatt i bruk ved skolestart. Skolebygget ved den tidligere Heggen skole blir lagt ut for salg i tråd med politiske vedtak. Ungdomsrådet Ungdomsrådet består av fem representanter valgt fra ungdomsklubben, ungdomsskolene og de videregående skolene. Rådet har bidratt til at unge blir hørt og har innflytelse på tilrettelegging og utforming av sitt eget oppvekstmiljø. Ungdomsrådet har jobbet med ungdomshøringen, medvirkning, hjem for en 50-lapp, økonomiplan/årsbudsjett med mer. 28

30 Tall og fakta Driftsregnskap - Grunnskole År Utgifter: Lønnskostnader grunnskole (fratrukket sykelønnsrefusjon) kr kr kr Utgifter til innkjøp kr kr kr Overføringer til private/ kjøp av tjenester/ mva/ netto finansutg kr kr kr Inntekter: Leieinntekter og andre salgsinntekter (fratrukket periodisert lønn) kr kr kr ( ) Refusjon og tilskudd fra stat/ fylkeskomm/ andre komm og mva-ref kr kr kr Kommunens faktiske driftskostnad kr kr kr Tallene er hentet fra kommunens driftsregnskap og viser KOSTRA- funksjon 202, 214, 222 og 223 samlet (ordinær drift, spesialskoler og utg til lokaler og skyss). Driftsregnskap - SFO År Utgifter: Lønnskostnader SFO (fratrukket sykelønnsrefusjon) kr kr kr Utgifter til innkjøp kr kr kr Overføringer til private/ kjøp av tjenester/ mva/ netto finansutg kr kr kr Inntekter: Foreldrebetaling og andre salgsinntekter kr kr kr Statstilskudd, mva-refusjon, andre overføringer og refusjoner kr kr kr Kommunens faktiske driftskostnad kr kr kr Tallene er hentet fra kommunens driftsregnskap og viser KOSTRA- funksjon 215 (ordinær drift. Utgifter til lokaler er lagt til skolene). KOSTRA- tall, utvikling Ringerike Ringerike Ringerike Ringerike Ringerike År Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 99,2 98,8 98,4 99,1 Elever per kommunal skole Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 11,2 12,2 13,1 16 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 7,6 7,6 7,6 9,1 Antall elever ved spesialskoler ift alle elever i vanlig grunnskole, pst 0,6 0,6 0,5 0,6 Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent 28,7 28,6 29,8 31,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 4.årstrinn 13,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 13,5 13,2 14,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.til 7.årstrinn 13 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 15,2 15,6 15,3 14,6 Overgang til videregående skole 94,57 94,71 98,08 99 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 37,6 40,01 38,53 38,6 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker Foreldrebetaling SFO i kroner per måned KOSTRA- tall, Ringerike sammenlignet med andre kommuner Ringerike Gruppe 13 Drammen Nedre Eiker Kongsberg År Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 99,1 96,9 98,5 96,9 96,3 Elever per kommunal skole Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 16 16,6 10, ,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 9,1 7,5 6,7 10,2 8,2 Antall elever ved spesialskoler ift alle elever i vanlig grunnskole, pst 0,6 0, Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent 31,2 15,2 6 5,8 15,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 4.årstrinn 13, ,8 15,1 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.til 7.årstrinn 13 14,2 15,9 15,2 12,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 14, Overgang til videregående skole 99 96,1 95, ,1 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,6 39,6 38,8 40,8 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker Foreldrebetaling SFO i kroner per måned

31 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT er kommunens rådgivende organ i forhold til barn og unge som har behov for spesiell tilrettelegging i barnehage og skole. Tjenesten skal utarbeide sakkyndige vurderinger der loven krever det, samtidig som den skal hjelpe skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. PPT og oppgavene tjenesten er satt til å jobbe med, er hjemlet i opplæringslovens 5. Arbeidsrutiner internt PPT jobber tett i samarbeid med barnehagene og skolene, med stor grad av systemarbeid. Henviste saker til PPT for utredning påbegynnes innen 3 måneder etter at de er mottatt. Hver skole har sin kontaktperson fra PPT. Utvikling PPT har utviklet seg til en mer proaktiv tjeneste Faste kontaktpersoner fra PPT på skolene Mer fokus på systemarbeid for å imøtekomme behov hos flere barn og skoleutvikling innenfor emnene tilpasset opplæring og spesialundervisning. Fokus på tilpasset opplæring for alle Bemanning Det har gjennom år vært utfordrende å rekruttere medarbeidere til PPT. Høsten 2010 ble 2 fagstillinger besatt etter en tid med vakanser, dvs. at siste halvdel av året var bemanningen 7 fagstillinger og 1,4 stilling merkantil. (Det er fortsatt ½ fagstilling som er ubesatt). Tjenesten skal dekke 17 skoler (inkl privat Steinerskole), Voksenopplæringa og 30 barnehager (kommunale og private). Nøkkeltall Innenfor totale antall henvendelser ligger det både system- og individbestillinger Totalt antall aktive individsaker Totalt antall henvisninger for utredning Totalt antall henvendelser for tverrfaglig vurdering Totale henvendelser Voksenopplæring Spesialundervisning Opplæringen gis i data, lesing og skriving, engelsk, matematikk og praktisk regning, allmennkunnskap, kommunikasjon og strategier for mestring av dagliglivet. Kurs og enkelttimer gis over kortere eller lengre perioder. I tillegg tilbyr skolen logopeditjeneste innenfor områdene Afasi, dysartri, kognitive kommunikasjonsvansker, dysfagi og stemmevansker (som følge av slag eller nevrologiske vansker). Ny logoped ansatt Logopeden jobber med en del utredning og konsulentvirksomhet i tillegg til undervisning. Antallet klienter varierer en del i løpet av året, avhengig av henvisninger fra andre instanser. Eksamensrettet grunnskole Kunnskapsløftet ble innført for elever som startet opplæringen høsten Flertallet av elevene har pr i dag minoritetsspråklig bakgrunn, de fleste planlegger å ta videregående opplæring. I tillegg til grunnskolefagene har det vært tilbud i data og grunnkurs i matematikk og engelsk. Elevene kan velge om de vil være deltagere på de ulike kursene, som regel over ett eller to 30

32 år eller de kan melde seg opp som privatister. En klar tendens skolen erfarer, er at mange minoritetsspråklige elever mangler basiskunnskaper i flere fag. De sliter dermed med å fullføre grunnskolen. Norsk og samfunnskunnskap Nye deltagere er i Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR), ankommet Norge etter 1. september Overgangsordningen ble avviklet 1. september 2010, noe som førte til at noen elever måtte begynne å betale for norskopplæringen selv. NAV har i visse tilfeller gitt tilskudd til støtte til norskopplæring. Antall innvandrere er stort sett stabilt, selv om vi har merket en liten nedgang av arbeidsinnvandrere fra i fjor. Fremdeles er det 3 klasser på kveldstid og de fleste er betalende elever. Vi har fremdeles noen utfordringer knyttet til gjennomføringen av 50 timer samfunnskunnskap, der elevene etter loven skal ha opplæringen på morsmålet eller et språk de kan godt. Skolen forsøker å knytte til seg undervisningspersonell som kan undervise på flere språk, men vi har ingen mulighet til å tilby alle språk. Dette vil kunne føre til at vi for en del elever etter hvert må kjøpe denne opplæringen i Drammen eller i Bærum. Introduksjonsprogram for flyktninger Programmet går over to år og inneholder språkopplæring, kunnskap om arbeidslivet og det norske samfunnet rettet mot jobb og skole, deltagelse helt eller delvis i grunnskole for voksne, og helsefremmende tiltak som bl.a. ukentlige treninger på Move. Noen deltagere har vært ute i språkpraksis og arbeidspraksis i kommunale og private bedrifter. Det er etablert samarbeid med Menova der introduksjonsdeltagerne arbeidet 3 uker i sommerferien. I tillegg har Frivilligsentralen i Ringerike i samarbeid med voksenopplæringen opprettet et aktivitetstilbud for flerkulturelle kvinner. Hvalsmoen transittmottak har også tatt inn en del av våre elever i språk- og arbeidspraksis. Totalt har 63 personer deltatt i programmet i 2010 og 10 avsluttet i Kultur Kulturtjenesten består av kulturadministrasjonen som er kommunens forvaltningsorgan for idretts- og kulturliv. I kulturtjenesten inngår kulturskole, bibliotek, drift av Riddergaarden, Ringerikshallen og Ringerikssalen, og den gir støtte til kultur, idrett og friluftsliv. Tilrettelegging for idrettsutøvelse og kulturutøvelse samt kulturformidling, er vesentlige føringer i kulturtjenesten. Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle grunnskoleelevene fikk skolebesøk av Brageteatret, Pilotgalleriet og Rikskonsertene. I tillegg fikk elevene et variert tilbud av forestillinger og aktiviteter fra lokale kulturkrefter i forbindelse med kommunens egen skolesekk. Den kulturelle spaserstokken Dette er et kulturtilbud til eldre, særlig ute på institusjonene. Det ble gjennomført konserter, skriveverksted, seniorteater med øvelser og forestillinger på institusjoner i regi av Midtfylket teaterverksted. Den kulturelle spasestokken er et samarbeid mellom kommunene Jevnaker, Hole og Ringerike. Arrangementer og tiltak Arrangementer og konserter ble gjennomført i bl.a. biblioteket, kulturskolen, Riddergaarden og andre sentrale lokaler i byen. Hønefoss kulturfestival ble arrangert i månedsskiftet mai/juni. Ungdommens kulturmønstring ble arrangert i februar, og er et arrangement med lange tradisjoner. Også fylkesmønstringen ble arrangert i Hønefoss i

33 Kunst rett vest Ringerike kommune er en del av Vestregionen, et samarbeid mellom 16 kommuner. Ringerike er dermed en del av kunstsatsningen Kunst rett vest. Det betyr at Ringerikskunstnere kan søke om å få delta på utstillingene. Det var 4 lokale kunstnere som ble antatt til utstillingen i Åpningsutstillingen var på Sundvollen i regi av Ringeriksregionen. Kulturskolen Kulturskolen tilbyr undervisning i musikk, sang og bilde. Skolen har fokus på enkeltundervisning og gruppeundervisning av barn og unge i disse disiplinene. Elever og ansatte deltar i ulike kulturelle aktiviteter og bidrar til et aktivt kulturliv i regionen. Kulturskolen samarbeider med og leverer undervisningstimer til de fleste kor og korps i regionen, og hadde i tillegg dirigentavtaler med en rekke av disse. Avtalene ble sagt opp av kommunen gjeldende fra våren 2010, som en følge av budsjettnedskjæringer. Det samme gjelder undervisningsavtalen skolen hadde med Midtfylket Teaterverksted (MTV). Kommunen bidrar fortsatt inn i det regionale samarbeidet om MTV. Det blir hvert år arrangert elevkonserter, sommer- og juleavslutninger. Kulturskolen er bidragsyter til Krafttak for Kultur, Ungdommens Kulturmønstring, samt lokale og nasjonale musikk-konkurranser. Ringerike Kulturskole var initiativtaker og bidragsyter i det nye interkommunale konsertkonseptet Sentimento, som er et samarbeid med Hole Kulturskole og diverse kor i distriktet. Her ble også enkelte av skolens lærere benyttet som utøvende musikere. Det ble avholdt en større julekonsert i Metodistkirken, en konsert som var forbeholdt noen av våre største talenter. Nøkkeltall Antall enkeltelever i musikk, sang, teater og bilde samt elever innmeldt via korps og kor (også medlemmer i grupper) (telling 1.10 hvert år) Skoleår Elever, antall Salg tjenester/ år Årstimer Bibliotek I tillegg til hovedbiblioteket i Hønefoss er det bibliotekfilial på Sokna og Nes i Ådal. Bokbussen i Buskerud besøker 11 stoppesteder i kommunen. Bibliotektjenesten for de innsatte i Ringerike fengsel drives etter avtale med Staten og fengselet. Hovedbiblioteket i Sentrumskvartalet hadde et lavere besøkstall enn året før bl.a. fordi biblioteket var stengt en periode på sommeren. Dette pga. innsparing og nedbemanning. Biblioteket er en arena for frivillige tiltak som: Leksehjelp i samarbeid med Røde Kors. SeniorNett er et samarbeid med SeniorNett Norge. Frivillige veiledere tilbyr veiledning i PC bruk og internett en gang i uka. Det holdes også kurs. Tilbudet er beregnet på seniorer/voksne. Det arrangeres også kveldsmøter med aktuelle temaer som er åpne for alle. Opus Ringerike Karrieresenter tar imot voksne for karriereveiledning og samarbeider med biblioteket om Studieverksted: et Livslangt læringsprosjekt. Arrangementer og utstillinger 21 skoleklasser har fått omvisning eller deltatt i Den kulturelle skolesekken (DKS). Gjennom DKS tilbys bibliotekbesøk til alle elever på 4. trinn. Der inngår bibliotekbruk og lesestimulering i form av formidling av bøker som passer for denne gruppen. Lån av bokkasse til 32

34 klassen og personlig lån avslutter besøket. Åpne arrangementer som 8. mars markering, SeniorNett, Læringsdagene for voksne, Slektsforskerdag og litteraturkvelder er gjennomført. Bibliotekene i Ringeriksregionen deltok på Ringeriksdagen. Utstillinger av malerier, fotografier samt en dukkeutstilling i forbindelse med den kulturelle mangfoldfestivalen ble tilbudt i Bok i barnehage Et samarbeid med barnehagene med spesiell vekt på tilbud til minoritetsspråklige. Ungbok For ungdomskoleelevene arrangeres Ungbok. Skriveverksted og skrivekonkurranse gikk av stabelen vinteren Bokkveld med kåring av vinnere av konkurransen samt utstilling av 6-ordsnoveller. Ungbok har vært årviss siden 1997 og er en del av DKS i Ringerike kommune. Nøkkeltall Utlån Besøk i hovedbiblioteket Besøkstall: Kun hovedbiblioteket teller besøk Utlånstall: Omfatter hovedbiblioteket samt filialene på Sokna og Nes 33

35 HELSE OG OMSORG Innbyggerne i Ringerike kommune skal ha tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av alder, diagnose og økonomi. Helse og omsorgstjenesten er organisert i seks virksomheter: Bestillerenheten Hjemmebaserte tjenester Institusjonshelsetjenesten Tjenester til funksjonshemmede (TTF) Helse og Velferd Den kommunale del av NAV (partnerskap stat/kommune) Økonomi Driftsregnskap - Helse og omsorg totalt År Utgifter: Lønnskostnader fratrukket sykelønnsrefusjon kr kr kr Utgifter til innkjøp kr kr kr Kjøp av tjenester/ mva/ overføringer/ internkjøp/ netto finansutg. kr kr kr Inntekter: Brukerbetalinger/ salgsinntekter kr kr kr Refusjoner fra stat, fylke, kommuner/ mva/ interne overføringer kr kr kr Øremerkede tilskudd/ overføringer kr kr kr Kommunens faktiske driftskostnad kr kr kr Tallene er hentet fra kommunens driftsregnskap for rammeområde 4, helse og omsorg. ISF-overføringer i 2009 og 2010 er holdt utenfor. Kompetanse Virksomhetene preges av gode fagmiljøer med evne og vilje til samhandling. Dette gjelder både for de utførende virksomheter og for bestillerenheten. Det er satset mye på å etablere fagkompetanse ute i enhetene. Bestillerenheten Bestillerenheten mottar alle søknader når det gjelder pleie- og omsorgstjenester fra innbyggerne i kommunen. Enheten tildeler tjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Bestillerenheten hadde et klart mål om å redusere antall tildelte timer/tjenester i Ved årsskiftet overførte Bestillerenheten ressurser til timer bistand innen hjemmebaserte tjenester. Tilsvarende i desember 2010 var timer, som da er inngangshastigheten i Antall institusjonsplasser ble redusert i Dette ga et større aktivitetsnivå enn forventet i hjemmetjenestene. Det er etablert et godt samarbeid mellom Bestillerenheten og utførerne. Bestillerenheten har i 2010 hatt økende fokus på kontroll av virksomhetenes tjenesteleveranser. Hjemmebaserte tjenester og tjenester til funksjonshemmede Tjenesten leveres til hjemmeboende uavhengig av alder, geografi og diagnose. I tillegg til ordinær ambulant virksomhet består tjenesten av Ressursenheten inkludert kriseteam - beredskap Akuttsenger Omsorgsboliger Bofellesskap for funksjonshemmede 34

36 Det har vært arbeidet målrettet med å redusere antall nattevakter i boligene ved å bedre beboersammensetning. Det har også vært lagt ned mye arbeid i strategisk boligplanlegging, bl.a. i forhold til alderssammensetning, bistandsbehov, kostnadseffektive turnusplaner og fordeling av fagkompetanse. Hjemmebaserte tjenester har i 2010 i overkant av 800 trygghetsalarmer utplassert hos hjemmeboende. Antall utførte timer innen den hjemmebaserte tjenesten utviklet seg slik i 2010 (inkl. TTF): , , , , , , , ,00 Vedtak Utbetalt , ,00 0,00 Jan Feb Mar April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Forskjellen mellom vedtatte timer og utbetalte timer oppstår fordi Bestillerenheten ikke betaler for den tiden tjenesten er satt på midlertidig stopp, for eksempel når pasienten er innlagt på sykehus. Institusjonshelsetjenesten Kommunen har 158 institusjonsplasser. 113 av disse er langtidsplasser. De øvrige plassene er korttidsplasser, hospice og rehabiliteringsplasser. Nasjonale anbefalinger er at 20 % av det totale tilbudet i institusjon bør være øremerket korttidsplasser. Forskning viser at dette øker den totale kvaliteten på tjenestene. Ringerike kommune har i dag ca 17 % av plassene øremerket korttidsplasser. I tillegg kommer hospice- og rehabiliteringstilbudet ved Austjord. Institusjonsplassene sammen med omsorgsboliger med heldøgns bemanning gir kommunen totalt en dekningsgrad på 19 %. Dagopphold i institusjon: Ringerike kommune har i 88 dagplasser. Disse er lokalisert til omsorgssentra over hele kommunen. Sokna og Nes institusjon er rehabilitert Den kulturelle spaserstokken er et profesjonelt kulturtilbud for institusjonstjenesten. Hole, Ringerike og Jevnaker samarbeider om dette tilbudet. RingeriksKjøkken RingeriksKjøkken er ansvarlig for matlevering til alle kommunens institusjoner, servicesentra og kantiner. I 2010 hadde kjøkkenet følgende endringer i sitt kundegrunnlag: Kafeen RingeriksKafe ble avviklet. Gran kommune reduserte sine innkjøp betydelig. 35

37 Hvalsmoen flyktningmottak iverksatte egenproduksjon i eget kjøkken. Tyriheim flyktningmottak ble avviklet. Nittedal kommune ble etablert som ny storkunde. Det er utlevert enkeltporsjoner middag til hjemmeboende (inkludert bofellesskap). Arbeid, aktivitet og avlastning til funksjonshemmede Tilrettelagt arbeids- og aktivitetstilbud Ringerike kommune har et bredt aktivitetstilbud til denne målgruppen. Her nevnes: Færdenmarka dagsenter, som gir et tilbud til 17 brukere. Dagsenteret er et tilbud til funksjonshemmede som ikke kan være i annet tilrettelagt arbeid. Ringerike arbeidssenter. Tiltaket gir arbeids- og aktivitetstilbud til 40 voksne personer med funksjonshemming i alder år. I tillegg har 7 elever fra Ringerike Videregående skole hatt arbeidspraksis 1 2 dager pr uke, med tanke på en eventuell framtidig arbeidsplass. Aurora produkter. Her gis et arbeidstilbud til 13 voksne personer med funksjonshemming i alder år. Produktene fra Ringerike arbeidssenter selges også her. Omsetningen i 2010 var på ca. 1 million kroner. Avlastning for foreldre Kommunen har egne avlastningsenheter for foreldre/foresatte med barn/ungdom med funksjonsnedsettelser eller store/multiple funksjonshemninger. Det gis her avlastning i form av enkeltdager og helger eller en og to uker sammenhengende. Avlastningen organiseres for de yngste på Austjord behandlingssenter og for de eldste på Hvelven 87. I 2010 har Austjord behandlingssenter gitt avlastning til 31 familier og på Hvelven har 14 familier hatt sitt tilbud. Helse- og velferd Boligsosialt tiltakskontor Ringerike kommune vedtok i 2007 boligsosial handlingsplan en plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bo i egen bolig. Et boligsosialt tiltakskontor ble etablert for iverksetting av boligsosial handlingsplan. Koordinator for boligsosialt tiltakskontor er kontaktperson opp mot Ringerike boligstiftelse. Boligsosialt tiltakskontor er også sekretariat for tildeling av kommunale utleieboliger med unntak av omsorgsboliger. Tildeling av kommunale utleieboliger foretas av et tverrfaglig/tverretatlig tildelingsteam. Boliger til helse og omsorgsformål Kommunen har vedtatt å overføre forvaltning og eierskap til alle boliger med ekstern husleie til Ringerike boligstiftelse i perioden Av 267 leiligheter ble 78 leiligheter overført i I 2010 ble følgende nye omsorgsboligtilbud med bemanning tatt i bruk: Sokna: 6 leiligheter Nes: 7 leiligheter Krokenveien 17: 54 leiligheter Ringerike kommune har nå 142 omsorgsboliger med fast bemanning og 93 omsorgsboliger som betjenes av ambulant hjemmetjeneste. Dette er alle leiligheter som er beregnet på eldre. I tillegg har kommunen 211 trygdeboliger til disposisjon. 36

38 Forebyggende tilbud til barn og unge Liv og Røre : tilbud til barn og familier med overvektsproblemer. Åpen familiekafe: lekegruppe for barn som ikke har barnehageplass. 4 år trygg og klar er et samarbeid mellom barnehage, helsestasjon og foreldre for å kvalitetssikre 4 års kontrollen. LØFT for foreldre er et nytt tilbud til alle foreldre som har barn mellom 3-6 år. Tilbudet er regionalt og omfatter Ringerike, Jevnaker og Hole kommune. CU2 er samtalegrupper for barn med psykisk syke foreldre. Det tilbys også grupper i skolehelsetjenesten for barn og unge som opplever at foreldre skilles. Hjelp og veiledning i foreldrerollen. De utrolige årene (DUÅ) som er et foreldreveiledningsprogram som har fått flere vitenskapelige priser for høy kvalitet og solid forskningsgrunnlag. Videre tilbys kurs i godt samliv og foreldreforberedende kurs. Familierådet gir hjelp til familier i perioder hvor familiesituasjon er vanskelig (ca. 30 nye familier i 2010). Det tilbys veiledning i gruppe for unge mødre. Kommunale fritidstilbud: - Heradsbygda fritidsklubb er blitt pusset opp og det er startet opp egne juniorkvelder. - Hallingby fritidsklubb var under oppussing i hele Arnemannsveien fritidsklubb er et fritidstilbud til ungdommer som trenger litt ekstra. Prosjektet AKTIV som er et prosjekt for vanskeligstilt ungdom og fokuserer på aktiviteter og nær voksenkontakt har blitt evaluert i en ekstern rapport fra Helsedepartementet og fikk veldig gode tilbakemeldinger. - Det har vært foreldredrevet ungdomsklubb med kommunal støtte på Tyristrand, Sokna og Nes. Klubben på Sokna er for tiden ikke operativ. Utstyrssentral, utlån av utstyr til fysisk aktivitet. SLT, kriminalitetsforebyggende arbeid, er i 2010 videreført i et samarbeid mellom Ringerike og Hole kommune. Hovedstrategier for arbeidet er: - Etablere og videreføre effektive tverrfaglige samarbeidsfora og rutiner. - Satse direkte på ungdom som aktører og foreldre som hovedansvarlige for sine barn og ungdommer. - Fokus i 2010 har vært rutiner for håndtering av skolefravær og samarbeid med politiet om gryende narkotikamiljøer. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjon Sokna helsestasjon ble nedlagt i 2010 og brukerne overført til Hønefoss helsestasjon. Fokus i 2010 har vært ammeveiledning og tiltak mot fødselsdepresjon. Barselgrupper kom i gang igjen i Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten har hatt fokus på opplæring i metoden den vanskelige samtalen. Tverrfaglig samarbeid gjennom fagteam er utvidet og er nå etablert på alle grunnskoler og videregående skoler. Kvalitetssikring av skolehelsetjenestens oppgaver er utført gjennom prosjektet Styrking av skolehelsetjenesten. Det er startet veiledningsgruppe for helsesøstrene i skolehelsetjenesten hver 14. dag. Det er gitt opplæring i PIS (Plan for implementering av skilsmissegrupper i skolen), og noen skoler har hatt oppstart av skilsmissegrupper i

39 Nøkkeltall helsestasjon og skolehelsetjenesten: Helsestasjon 0-5 år Konsultasjoner Skolehelsetjenesten Konsultasjoner Vaksinedekning under 2 år Over 2 år 94 % 91,5 % 94 % 92 % 91 % 92 % 93 % Helsestasjon for ungdom Helsestasjonen har åpent mandag og torsdag ettermiddag. Kontoret er ledet av jordmor og har turnuslege og gynekolog som del av tilbudet. Helsestasjon for ungdom fikk i 2010 tilskudd fra Helsedirektoratet gjennom Fylkesmannen for å forebygge uønskede graviditeter og aborter Antall henvendelser Jordmortjenesten Den kommunale jordmortjenesten samarbeider tett med Kvinne-Barn avdelingen på Ringerike sykehus om svangerskapsomsorgen. Kommunejordmor har det koordinerende ansvaret for Ringeriksteamet, som er et tverrfaglig team for familier med behov for oppfølging i forbindelse med svangerskap og barsel tid. Nytt i 2010 var gravide asylsøkere fra Hvalsmoen transittmottak som kommunejordmor har hatt ansvar for. Nøkkeltall jordmortjenesten Gravide til svangerskapskontroll Gravide på foreldreforberedende kurs Antall nyfødte Smittevernkontor I tillegg til tuberkulosearbeidet, som kommunen alltid har jobbet med, åpnet helsesøstertjenesten i 2010 et tilbud for vaksinering i forbindelse med reiser og for voksne generelt. Vaksinekontoret tilbød influensavaksinering til ansatte i Ringerike kommune samt befolkningen over flere dager i Kontoret hadde 377 henvendelser i Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten flyttet inn på NAV 1. mars 2010 og arbeider metodemessig på samme måte som tidligere. Flyktningetjenesten har ansvar for koordinering av tjenestene overfor nyankomne flyktninger: bosetting, helsemessig kontakt, kvalifisering og integrering. Dette skal gjøres i samarbeid med andre kommunale virksomheter samt NAV, slik at flyktningene blir bevisste sitt ansvar for eget liv. Tidligere har Ringerike kommune tatt i mot 25 flyktninger for bosetting pr år. Fra 2009 ble antallet økt til 90 flyktninger over en 3-års periode. Det betyr at ca. 30 personer skal bosettes hvert år. Foruten gjennomføring av introduksjonsprogrammet har prosjektet med familiekafe vært et positivt virkemiddel for hjemmeværende flyktninger/-innvandrere, slik at de har en møteplass en dag i uken sammen med barn. Det har i 2010 vært 60 personer i tilknytning til introduksjonsprogrammet. Av disse har ca. 90 % kommet ut i arbeid eller videre skolegang. 38

40 Barnevernet Barnevernet har i løpet av året 2010 arbeidet systematisk med nettverk og familiearbeid med fokus på å iverksette tiltak der barnet/ungdommen oppholder seg. Målsettingen er å skape nødvendig endring i familiene og nærmiljøet slik at barnet/ungdommen skal slippe en flytting fra egen familie og nettverk. Rapporteringen til Fylkesmannen for andre halvår 2010 viser en fortsatt økning i antall nye meldinger og barn med tiltak. Til tross for den økte arbeidsbelastningen viser tallene en reduksjon i antall fristoversittelser og i antall barn uten tiltaksplan/omsorgsplan. Antall barn med hjelpetiltak totalt Antall barn med tiltaksplan Andel med tiltaksplan i % Antall barn under omsorg Antall barn med omsorgsplan Antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for Antall barn plassert i fosterhjem ut over ett år Herav krav om tilsynsbesøk ikke oppfylt Antall barn plassert i fosterhjem mindre enn ett år Herav krav om tilsynsbesøk ikke oppfylt , Psykisk helse og rus Tjenestene kan være individuelle samtaler, gruppetilbud, dagtilbud og miljøarbeid. Målet for tjenestene er å bidra til mestring av eget liv, ivaretakelse av grunnleggende behov og mestre evnen til å bo. I 2010 hadde 117 (40 menn og 77 kvinner) tjenestemottakere tilbud om individuell samtale. 58 personer med lav boevne mottok miljøarbeid. Ringerike kommune driver dagtilbudet Regnbuen som i 2010 hadde 89 (35 menn og 54 kvinner) registrerte brukere fordelt på 3394 besøk. Kommunen har et utstrakt samarbeid med andre aktører, og ga i 2009 tilskudd til Frivilligsentralens tiltak Sorg og Omsorg, Mental Helse og Fontenehuset med ca. 1 mill. kroner. 202 personer hadde kontakt med ruskonsulentene i I tillegg til hjelpetiltak for den enkelte, bidrar ruskonsulentene i stor grad med samtaler, råd og veiledning overfor pårørende. 43 rusmiddelmisbrukere fikk i 2010 behandling med LAR (Legemiddel Assistert Rehabilitering). Kommunens dagtilbud (Villa n) ble benyttet av ca. 45 personer. Tilbudet er lokalisert i Hønefoss sentrum og er et møtested for rusmisbrukere hvor de kan få mat, enkel helsehjelp og nødvendig kontakt med behandlingsapparatet. NAV Sosialhjelp/arbeidsledighet NAV har i gjennomsnitt hatt ca. 380 personer/familier som har mottatt sosialhjelp hver måned i % av disse er under 25 år. Kvalifiseringsprogrammet: sosialhjelpsmottakeren deltar aktivt i forhold til kvalifisering. I begynnelsen av året 2010 hadde NAV et måltall på 80 personer på kvalifiseringsprogrammet. I mars måned ble dette endret fra statens side til 40 personer, og NAV har brukt resten av året på å komme ned på et antall brukere som harmoniserer med måltallet. 39

41 Arbeidsledighet: Kommunen hadde i 2010 ca. 3 % arbeidsledighet og gjennomsnittlig var det ca. 500 helt ledige/pr måned. Den største andelen av de som er helt ledige, er personer som ikke har fullført videregående skole. Tall pr hentet fra KOSTRA Ringerike Drammen Nedre Eiker Kongsberg Hole offentliggjort Folkemengde Antall arbeidsledige i alderen år Ledige i % av antall innbyggere år 2,1 1,7 2,1 2,1 2,1 1,8 1,2 1,7 2 1,7 Antall ledige år Gjeldsrådgivning Hjelpen består i råd og veiledning, oppsett av budsjett, betalingsutsettelser, betalingsplaner, frivillig gjeldsordning, disponeringshjelp, gjeldsordning ved Namsmannen og ulike typer refinansiering. Antall personer som har mottatt bistand Av 613 behandlede saker i 2010 var 233 nye. Av disse mottok 128 sosialhjelp. Større gjeldssaker følges opp over flere år før løsning og avslutning. 79 stod på venteliste for å få hjelp ved årsskiftet. Barnefamilier prioriteres, samt regulering av utleggstrekk for å hindre sosialhjelp. Ut i fra søkermassen ser vi at flere har behov for bistand til forvaltning av inntekter over lang tid. Mange av disse har også oppfølging fra andre enheter i kommunen. Husbankformidling/Startlån/Boligtilskudd Ringerike kommune tok opp en ramme for Startlån fra Husbanken på 25 millioner i 2010 for vanskeligstilte personer på boligmarkedet. Det har vært over 209 søkere, men opp mot 63 % (131) av søkerne har fått avslag da de ikke fyller kriteriene for tildeling. Ringerike kommune fikk for 2010 to millioner kroner i boligtilskudd for videreformidling. Disse midlene er fordelt etter fastsatte kriterier på 11 personer/husstander. Tall og fakta Driftsregnskap - Diagnose/ behandling/ rehabilitering År Utgifter: Lønnskostnader fratrukket sykelønnsrefusjon kr kr kr Utgifter til innkjøp kr kr kr Kjøp av tjenester/ mva/ overføringer/ internkjøp/ netto finansutg. kr kr kr Inntekter: Brukerbetalinger/ salgsinntekter kr kr kr Refusjoner fra stat, fylke, kommuner/ mva/ interne overføringer kr kr kr Øremerkede tilskudd/ overføringer Kommunens faktiske driftskostnad kr kr kr Tallene er hentet fra kommunens driftsregnskap og viser KOSTRA- funksjon 241(Utgifter til almennmedisin). Posteringer ifm innsatsstyrt finansiering (ISF) er holdt utenfor, internsalg/-kjøp. Driftsregnskap - Institusjonsdrift År Utgifter: Lønnskostnader fratrukket sykelønnsrefusjon kr kr kr Utgifter til innkjøp kr kr kr Kjøp av tjenester/ mva/ overføringer/ internkjøp/ netto finansutg. kr kr kr Inntekter: Brukerbetalinger/ salgsinntekter kr kr kr Refusjoner fra stat, fylke, kommuner/ mva/ interne overføringer kr kr kr Øremerkede tilskudd/ overføringer kr - kr kr Kommunens faktiske driftskostnad kr kr kr Tallene er hentet fra kommunens driftsregnskap og viser KOSTRA- funksjon 253 (Kostnader ifm direkte brukerrettede oppgaver i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg). Posteringer ifm innsatsstyrt finansiering (ISF) er holdt utenfor, internsalg/-kjøp. 40

42 Driftsregnskap - Hjemmebaserte tjenester År Utgifter: Lønnskostnader fratrukket sykelønnsrefusjon kr kr kr Utgifter til innkjøp kr kr kr Kjøp av tjenester/ mva/ overføringer/ netto finansutgift kr kr kr Inntekter: Brukerbetalinger/ salgsinntekter kr kr kr Refusjoner fra stat, fylke, kommuner/ mva/ interne overføringer kr kr kr Øremerkede tilskudd/ overføringer kr - kr - kr - Kommunens faktiske driftskostnad kr kr kr Tallene er hentet fra kommunens driftsregnskap og viser KOSTRA- funksjon 254 (Utgifter ifm pleie- og omsorgstjenester ytt til personer som bor i eget hjem). Posteringer ifm innsatsstyrt finansiering (ISF) er holdt utenfor, internsalg/-kjøp. Driftsregnskap - Barnevern År Utgifter: Lønnskostnader fratrukket sykelønnsrefusjon kr kr kr Utgifter til innkjøp kr kr kr Kjøp av tjenester/ mva/ overføringer/ netto finansutgift kr kr kr Inntekter: Refusjoner fra stat, fylke, kommuner/ mva/ interne overføringer kr kr kr Øremerkede tilskudd/ overføringer kr kr kr - Kommunens faktiske driftskostnad kr kr kr Tallene er hentet fra kommunens driftsregnskap og viser KOSTRA- funksjon 244, 251 og 252 (Barneverntjenester, barneverntiltak i familien og barneverntiltak utenfor familien). Driftsregnskap - sosialhjelp År Utgifter: Lønnskostnader fratrukket sykelønnsrefusjon kr - kr - kr Kjøp av tjenester/ mva/ overføringer/ netto finansutgift kr kr kr Inntekter: Brukerbetalinger/ salgsinntekter kr kr kr Refusjoner fra stat, fylke, kommuner/ mva/ interne overføringer kr kr kr Øremerkede tilskudd/ overføringer kr - kr - kr - Kommunens faktiske driftskostnad kr kr kr Tallene er hentet fra kommunens driftsregnskap og viser KOSTRA- funksjon 281 (Økonomisk sosialhjelp). KOSTRA- tall, utvikling Ringerike Ringerike Ringerike Ringerike År Netto driftsutg pleie og omsorg i % av kommunens tot netto driftsutg 42, Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstj Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats (i %) 8,2 8,2 9,8 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon (i %) 3,6 4,1 4,3 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov (i %) 24,3 25,3 25,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innb år (i %) 4 4 3,7 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Andel barn med barneverntiltak ift. innb år (i %) 4,2 4,1 3,8 Kostra- tall 2010 basert på foreløpige tall pr 15/ Kan inneholde feil i innrapporterte regnskapstall. Ringerike Gruppe 13 Drammen Nedre Eiker Kongsberg År Netto driftsutg pleie og omsorg i % av kommunens tot netto driftsutg 42,9 35,3 34,8 35,9 38,4 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstj Andel hjemmeboere med høy timeinnsats (i %) 8,2 5,8 4,2 5,8 8,8 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon (i %) 3,6 5,3 6,3 3,6 5,8 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov (i %) 24,3 23,7 22,2 20,3 19,3 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innb år (i %) 4 3,9 4,9 4,7 3,9 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Andel barn med barneverntiltak ift. innb år (i %) 4,2 4,2 5,3 5,2 3,8 Kostra- tall 2010 basert på foreløpige tall pr 15/ Kan inneholde feil i innrapporterte regnskapstall. KOSTRA- tall, Ringerike sammenlignet med andre kommuner 41

43 TEKNISKE OMRÅDER Tekniske områder omfatter forebyggende brannvern, innsatsstyrke ved brann og andre ulykker, feiing, kommunens eiendommer, vaktmester og renholdstjenester, veier, parker, sports- og idrettsanlegg, vann- og avløpsanlegg, arealplanlegging, byggesak, kart og oppmåling, skog og landbruk. Tekniske områder er organisert i fire virksomheter: Miljø og arealforvaltning Teknisk tjeneste Eiendomsforvaltningen Brann og redning Økonomi Tekniske områder hadde et overforbruk på i underkant av 0,4 millioner kroner i Det har gjennom året vært en stram prioritering av driftsbudsjettet. Etterslepet på vedlikehold og oppgradering av kommunale bygg og veier er fortsatt bekymringsfullt. Kommunestyret vedtok i november 2010 sak om eierskap av kommunens eiendomsmasse for å få undersøkt muligheten for om dette kan bidra til å sikre økonomi til økt vedlikehold. Forbedring av service overfor kommunens innbyggere og næringsliv ble viet stor oppmerksomhet i Miljø- og arealforvaltning Driftsregnskap År Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgifter Kr kr kr Kjøp av varer/tjenester kr kr kr Kjøp av tjenester kr kr kr Overføringer kr kr kr Driftsinntekter: Salgsinntekter kr ( ) kr ( ) kr ( ) Refusjoner kr ( ) kr ( ) kr ( ) Overføringer kr (12 590) kr (24 564) kr (11 974) Finansutgifter: kr kr kr Finansinntekter: kr - kr (19 407) kr - Resultat kr kr kr I 2010 har hovedfokus vært økt kundeservice som bedre tilrettelegging for næringslivet og tilpasning av ressurser for å kunne håndtere de mange ubehandlede plan- og byggesakene. Miljøvern Det er vedtatt retningslinjer for lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Ringerike kommune som blant annet avklarer forhold rundt sanitærstandarden på fritidsbygg. I tillegg har man fått et tilstrekkelig forankret lovverk til å kunne iverksette opprydding av avløpsrenseanlegg i spredt bebyggelse som ikke tilfredsstiller dagens rensekrav. 42

44 Areal og byplan Vedtatte reguleringsplaner og temaplaner: Bålerudmarka nytt boligfelt, samt opprydding i eldre plan. Eikli sør, næringsområde opprydding i eldre planer, bedre trafikk- og støyforhold. Energi- og klimaplan for Ringerike kommune er vedtatt og arbeidet med oppfølgingen er satt i gang. I 2010 har areal- og byplankontoret i stor grad jobbet med offentlige og overordnede planer. Flere av disse planene vil kunne gi en betydelig økt verdiskapning i Ringerikssamfunnet på sikt. Arbeidet med ny E16, boligområde i Kragstadmarka og kommunedelplan for Ådalsfjella, er eksempler på slike planer, der utfallet vil ha stor betydning for både næringslivet, grunneiere og samfunnet i sin helhet. Det har siden sommeren 2010 vært spesielt fokus på å legge til rette for næringslivet. I samarbeid med rådmann og Ringerike Utvikling ble det opprettet en næringslivskontakt ved areal- og byplankontoret, slik at næringslivet lettere vet hvem de skal henvende seg til. Det har vært økt fokus på god service og kundebehandling ved blant annet forbedring av interne rutiner for informasjon og tilbakemelding til kunder/innbyggerne. Byggesak Det ble behandlet 671 delegasjonssaker i 2010 mot 688 i Byggesaksgebyrinntektene ble ca kroner over budsjettert. Saksbehandlingstiden økte til 33 dager i snitt, mot henholdsvis 24, 17 og 13 tidligere år. Dette skyldtes at vi i juni mottok ca 180 saker pga nye byggeregler 1. juli, samt at vi har hatt for få ressurser i forhold til oppdragsmengden. Ressursene økes i 2011 slik at saksbehandlingstiden forventes å synke. Ved utgangen av 2010 var mer enn 100 innsendte saker ubehandlet. I tillegg er det restanser med diverse oppfølging, blant annet ca 150 mulige ulovlige tiltak som ble oppdaget i eiendomsskatteprosjektet. Håndtering av ca 30 av de viktigste ulovlighetene ble fullført i I 2010 er ikke granskning av de resterende tilfellene blitt prioritert. I 2010 ble det iverksatt en brukerundersøkelse for byggesak. Resultatene forventes å foreligge våren Kart og oppmåling Kommunens kartside på internett er under kontinuerlig utvikling med nye datasett som legges inn. Tilgjenglighet til kartdata og informasjon knyttet til kartet, bidrar til god service overfor publikum, samtidig som det bidrar til en sikrere og mer effektiv saksbehandling. Som bekreftelse på godt utført arbeid med kart og informasjon på internett, ble Ringerike kommune i 2010 tildelt ISY Innovation Award for sin kartløsning. Begrunnelsen for prisen er at løsningen er innovativ og fremtidsrettet, og gir kommunen mulighet til å gi økt service overfor sine innbyggere. Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) Fra januar 2010 ble Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) iverksatt. Loven omhandler kart og oppmålingsarbeider, og erstatter delingsloven. Ny lov setter kortere frister for fullføring av oppmålingsforretning. Dersom frister ikke overholdes, har kommunen ikke anledning til å ta fullt gebyr. Enheten har i 2010 overholdt frister på oppmålingsforretninger, men har fortsatt restanser på kartforretninger etter delingsloven. 43

45 Megleropplysninger Det har i 2010 vært en inntektsvikt på arbeidet med megleropplysninger. Arbeidet med eiendomsskatt, fakturering og streik er årsaken til at frister ikke er overholdt. Utførte oppgaver/restanser: Utførte kartforretninger og oppmålingsforretninger Restanser kartforretninger etter delingsloven Restanser oppmålingsforretninger etter 60 matrikkelloven Megleropplysninger (antall bestillinger) Utførte seksjoneringer 7 Enheten utfører også mange interne konsulentoppgaver. Produksjon av temakart og innmålingsoppgaver for planarbeidet er eksempel på dette. Eiendomsskatt Arbeidet med klagebehandlinger/rettinger er utført. Det er ansatt en person som drifter eiendomsskattekontoret. Også i 2010 har arbeidet med eiendomskatt vært av stort omfang. Landbruk Det er formidlet ca 37 millioner kroner i produksjonstilskudd til 273 søkere, og 2,15 millioner kroner i regionale miljøtilskudd i Ringerike. Arealet som dyrkes er stabilt, men antall søkere gått ned med ca 3 % fra i fjor. Innenfor spesielle miljøtiltak i jordbruket er det fordelt midler for ca kroner. Gårdskartrevisjonen, som omfatter drøye landbrukseiendommer, er inne i en sluttfase og de nye arealtallene ble tatt i bruk for søknadsrunden i august Den siste av totalt 10 fangdammer i området rundt Steinsfjorden er ferdigstilt og markerer slutten på et omfattende samarbeidsprosjekt mellom Hole og Ringerike kommune som ble påbegynt i Ringerike har hatt en rekordstor tømmeravvirkning ( m 3 ). Det er den høyeste siden stormen i Det har vært god aktivitet på investeringssida i skogen. Det ble gjennom skogfondsordningen investert ca 13,2 millioner kroner. Dette gir en gjennomstrømning på 61 %, noe som gjør Ringerike best i Buskerud. Om lag halve potensialet i skogen er utnyttet. Det er et stort potensiale for verdiskaping og sysselsetting. Ådalstaksten er gjennomført og skogeierne i Ådal vil få opplæring i ny skogbruksplan i Under årets ordinære jakt ble det felt 458 dyr. Hjortebestanden er på vei opp, og det ble felt 34 dyr. Det ble felt 201 rådyr. Den årlige verdien av kjøttet utgjør ca 4,5 5 millioner kroner. Kommunen har i flere år hatt problemer knyttet til elgpåkjørsler og beiteskader på eiendom, særlig vinterstid. I tillegg kan det synes som om elgen er i dårlig kondisjon. Dette gir utfordringer for elgforvaltningen fremover. Teknisk tjeneste Generelt Teknisk tjeneste har ansvar for drift og utvikling av områdene vann, avløp og avløpsrensing, kommunale veier, parker og idrettsanlegg. 44

46 Vann-, avløp og avløpsrensing Driftsregnskap År Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgifter kr kr kr Kjøp av varer/tjenester kr kr kr Kjøp av tjenester kr kr kr Overføringer kr kr kr Driftsinntekter: Salgsinntekter Kr ( ) kr ( ) kr ( ) Refusjoner kr ( ) kr ( ) kr ( ) Overføringer kr - kr - kr - Finansutgifter: kr kr kr Finansinntekter: kr ( ) kr ( ) kr ( ) Resultat kr ( ) kr ( ) kr ( ) Ringerike kommune deltar i Norsk Vann BA for sammenligning av pris og kvalitet på tjenestene på VA-sektoren. Prismessig ligger Ringerike på gjennomsnittet for vann og litt over gjennomsnittet på avløp. Kvalitetsmessig mangler Ringerike kommune reservevannsforsyning. Dette er et krav for godkjent kvalitet. Prøvepumping for reservevannskilde for Ringerike vannverk startet april Kvalitetsmessig på avløpssiden er Ringerike blant de beste i sammenligningen. En effektivitetsmåling viser at Ringerike kommune er over gjennomsnittet innenfor VAområdet Drift Vann: I løpet av 2010 har det oppstått 7 vannlekkasjer, det er skiftet 7 vannkummer og begge brønner på Sokna vannverk er rengjort og desinfisert. Alle 13 høydebasseng er inspisert med dykker og kamera, to er rengjort. Det er montert to nye mengdemålere på ledningsnettet. Etter en vannlekkasje ved Veien skole ble hovedledningen renovert med innvendig strømpe. Avløp: I løpet av 2010 har det oppstått 3 kloakklekkasjer, det er skiftet 3 kummer og rehabilitert 14 ledningsstrekk med innvendig strømpe, område Wahlstrømsgate, Tverrveien/Rabbaveien, Kringlemoveien, Arnegårdsveien og Strandgata. Det er renovert en kloakkpumpestasjon. Det er skiftet ca 15 pumper. Renseanlegg: Anlegget på Monserud har blitt akkreditert for prøvetakning, noe som har stilt store krav til internkontroll og egne systemer. Alle gir og pumper er blitt kartlagt og lagt inn i en database for senere forenkling av vedlikeholdet. Veier, park/idrett Driftsregnskap År Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgifter kr kr kr Kjøp av varer/tjenester kr kr kr Kjøp av tjenester kr kr kr Overføringer kr kr kr Driftsinntekter: 45

47 Salgsinntekter kr ( ) Kr ( ) kr ( ) Refusjoner kr ( ) ( ) kr ( ) Overføringer kr - ( ) kr - Finansutgifter: kr kr 446 Finansinntekter: kr ( ) - kr - Resultat kr kr kr Investeringer Kommunale veier Bokført investering (1 000) Drift Veier Kommunale veier Bto driftskostnad/km Ringerike Bto driftskostnad/km Buskerud Tabellen viser at innsatsen på de kommunale veiene i Ringerike ligger langt under gjennomsnittet i Buskerud. Ordinært vedlikehold har bestått av utsetting av brøytestikker, brøyting, strøing, vedlikehold av skilt, rensk og tining av sluk, asfaltlapping, oppmerking, skraping av grusveier, salting, vegetasjonsrensk og grøfting, samt en rekke oppgaver for andre etater. Parkering Parkering Netto driftsinntekter (1 000) I 2007 og 2009 var det omfattende gravearbeider i byen hvor kommunale p-plasser var avstengt i perioder av året. I 2010 er antall p-plasser i Storgata redusert med og Nordre bydel (Torggata/Strandgata) med plasser. Ytterligere reduksjon i antall kommunale p-plasser ventes i 2011 og framover. Park og idrettsanlegg I 2010 har det vært ordinær drift og vedlikehold av idrettsanlegg, grøntarealer, beplantning i byen og parker, hogst og tynning i kommunens friarealer. Kaldt klima har medført høyere energikostnader enn budsjettert. Utbygging vann, avløp og rens (VAR) Hovedprosjekter for Utbygging VAR 2010 fullførelse av fellesprosjekt i Hønengata med vann, avløp, fjernvarme og nytt gateløp med ny belysning og sykkelfelt. Hovedplan for avløp er rullert og godkjent av kommunestyret i Det er igangsatt arbeider med sikring av grunnvannskilden samt nye grunnvannsbrønner for Kilemoen vannverk. Sluttføring og overlevering av nytt høydebasseng på Sokna til drift og vedlikehold. Samarbeidsprosjekt ledningsanlegg, vann/avløp, fjernvarme og kabler Flattum Hov. Samarbeidsprosjekt ledningsanlegg Krokenveien, vann og avløp og fjernvarme. Oppstart utskifting vann og avløp Ask- Muggerud. Nytt ledningsanlegg Kirkegata Tippen, fellesprosjekt sammen med Hønefoss fjernvarme. 46

48 Oppstart bygging av ny elvekryssing for infrastruktur Tippen Gladtvedt. Utformet som gang-/sykkelvegbru. Eiendomsforvaltningen og byggtjenester Eiendomsforvaltningen Driftsregnskap År Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgifter kr kr kr Kjøp av varer/tjenester kr Kr kr Kjøp av tjenester kr kr kr Overføringer kr kr kr Driftsinntekter: Salgsinntekter kr ( ) Kr ( ) kr ( ) Refusjoner kr ( ) kr ( ) kr ( ) Overføringer kr - kr ( ) kr ( ) Finansutgifter: kr kr kr 548 Finansinntekter: kr ( ) kr - - Resultat kr kr kr Byggtjenester: Driftsregnskap År Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgifter kr kr kr Kjøp av varer/tjenester kr kr kr Kjøp av tjenester kr kr kr Overføringer kr kr kr Driftsinntekter: Salgsinntekter kr ( ) kr ( ) kr ( ) Refusjoner kr ( ) kr ( ) kr ( ) Overføringer kr - kr - kr - Finansutgifter: kr kr kr 689 Finansinntekter: kr - kr - kr - Resultat kr kr (3 188) kr ( ) Kommunen forvaltet i 2010 sine eiendommer etter en intern bestiller-/utførermodell i Eiendomsforvaltningen. Forvaltningsavdelingen var bestiller og driftsavdelingen var leverandør av vaktmester-, renholds- og vedlikeholdstjenester. I tillegg inngår levering av vaktmestertjenester til Ringerike Boligstiftelse samt drift av hjelpemiddellageret. Vedlikehold av kommunale bygg Kommunen brukte ca 6,7 millioner kroner på vedlikehold i 2010, det vil si 34,50 kroner pr m 2. 47

49 Lokaler Antall kommunale m Antall leide m Disponible lokaler, m Vedlikehold *) Totalt, kr Kr/m 2 34,50 31,50 52,20 Verdi Bokført verdi kommunens eiendommer/anlegg, kr *) beløp er oppgitt eks. mva. Lønnsutgifter til vedlikeholdsgruppen utgjorde ca 3,2 millioner både i 2009 og Denne gruppen jobber utelukkende med vedlikehold av kommunale bygg. I 2009 ble kommunen tildelt til sammen 19,184 millioner kroner gjennom en tiltakspakke. Av denne summen har ca 16,5 millioner kroner gått til vedlikehold av kommunale bygg, hovedsakelig i Pr gjenstår ubrukte midler på til sammen kroner. Økonomi Utgiftene til å forvalte egne og innleide bygg i 2010 beløper seg til kroner. Salgs- og refusjonsinntekter, inkludert husleie og sykelønnsrefusjon, utgjør kroner. Netto driftsutgift for kommunen til Eiendomsforvaltning utgjorde til sammen kroner. Personal Det er utført 99,43 årsverk av i alt 129 personer. Det har i 2010 vært fokus på omorganisering, riktig bruk av utstyr, trivsel og medbestemmelse i arbeidsmiljøet. Som en konsekvens av organisasjonsendringer har det vært økt fokus på tjenesteproduksjon. Kompetanseheving Innen renhold er det gjennomført opplæring i nye og enklere metoder i behandling av gulv samt bruk av kjemikalier. I tillegg er det 2 personer som har tatt fagbrev i renhold. Det er opprettet et temporært team for hovedrent, vinduspuss og rehabilitering av gulv. I tillegg er det opprettet en renholdspatrulje for bynære oppdrag. Nybygg Til skolestart 2010 ble siste byggetrinn på Hallingby skole tatt i bruk, ca m 2. Kostnad i 2010 var 23,7 millioner kroner. Rehabilitering andre skoler er videreført med hovedtyngde på Ullerål og Sokna. Salg av eiendommer Kommunen har solgt eiendommer for kroner i Dette er i hovedsak tomter i Vinteroveien, på Hallingby, på Benterud og i Hovsmarka samt garasje i Bjørnsons vei. Overføring av eiendommer til Ringerike Boligstiftelse Kommunestyret har vedtatt at alle boliger og institusjoner med ekstern husleie skal overføres for en nærmere avtalt sum til Ringerike Boligstiftelse. Dette arbeidet ble igangsatt i 2010 og vil bli sluttført i Det er for regnskapsåret 2010 overført eiendommer fra Ringerike kommune til Ringerike Boligstiftelse for til sammen kroner. Ringerike Boligstiftelse er definert som egenregi og det legges opp til et tett samarbeid. Blant annet skal Eiendomsforvaltningen levere vaktmestertjenester i

50 Brann- og redningstjenesten Driftsregnskap År Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgifter kr kr kr Kjøp av varer/tjenester kr kr kr Kjøp av tjenester kr kr kr Overføringer kr kr kr Driftsinntekter: Salgsinntekter kr ( ) kr ( ) kr ( ) Refusjoner kr ( ) kr ( ) kr ( ) Overføringer kr - kr - kr - Finansutgifter: kr kr 589 kr Finansinntekter: kr - kr - kr - Resultat kr kr kr Brann- og redningstjenesten har ansvar for oppgaver knyttet til å være innsatsstyrke ved brann og akutte ulykker, utføre brannforebyggende tilsyn samt sørge for feiing av fyringsanlegg i kommunene Ringerike, Hole og Krødsherad (kun forebyggende virksomhet og feiing). Overordnede mål for virksomheten Brann- og redningstjenesten skal være organisert og utrustet slik at tjenesten er i stand til å ivareta brannvernlovgivningens krav til samfunnssikkerhet og beredskap. Nøkkeltall/måltall for virksomheten Nøkkeltall/måltall Resultat 2009 Prognose 2010 Resultat 2010 Antall årsverk 39 heltid og 23 deltid 40 heltid og 23 deltid. 40 heltid og 24 deltid Egne nøkkeltall Antall utrykninger Antall tilsyn i 13 bygg Antall tilsyn i boliger Antall feide piper Kommentarer til tabellen: Økningen i antall utrykninger på 49 fra foregående år er å betrakte som normalt. De siste 5 år har antallet ligget mellom 520 og 600. Antall tilsyn i 13 bygg (større bygg) er lavere enn forutsatt. Dette har sin årsak i en sykefravær. Antall feide piper er noe lavere enn forutsatt. Dette har sin årsak i at det ikke er feid i Krødsherad i 2010 (ingen avtale om dette). Rådmannen leverte tilbud til Krødsherad kommune knyttet til overtakelse av brannberedskapen i kommunen. Krødsherad kommune har imidlertid valgt å inngå avtale med Drammensregionens brannvesen IKS. Rekruttering Det har ikke vært noen problemer med å rekruttere personell til beredskapsavdelingen. Deltidsmannskaper skiftes ut fra tid til annen og det er utfordrende å ansette nye som har nødvendige førerkort og har tilhold på Sokna/Nes i Ådal på dagtid. Det har vært problemer med å få ansatt faglærte feiere. I år har dette bedret seg noe og en ny kvinnelig feier starter opp våren Det vil også bli tatt inn en lærling til høsten. 49

51 ARBEIDSMILJØ Ringerike kommune har besluttet at kommunen skal være en Langtidsfrisk kommune. Langtidsfrisk er en metode for å skape gode forutsetninger i organisasjoner, slik at medarbeidere kan bruke sin arbeidsevne fullt ut og være friske og effektive på jobben. Metoden kjennetegnes ved at oppmerksomheten flyttes fra sykdom og sykefravær til helse og nærvær. Langtidsfrisk mobiliserer ledere, medarbeidere, fagorganiserte og bedriftshelsetjeneste i et samarbeid for å fremme helse, effektivitet og lønnsomhet. Langtidsfrisk er Ringerike kommunes valgte metode for å skape helsefremmende arbeidsplasser ihht til Arbeidsmiljølovens forventninger. Inkluderende arbeidsliv Ringerike kommune er en IA-virksomhet og har forlenget samarbeidsavtalen om et inkluderende arbeidsliv for perioden Ringerike kommune forplikter seg derved til å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet, bedre arbeidsmiljøet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Som et ledd i dette arbeidet har Ringerike kommune definert et mål for samlet nærvær i kommunen på 93 % ved utgangen av I arbeidet med å nå nærværsmålet skal samtlige enheter i kommunen årlig utarbeide handlingsplaner for arbeidsmiljø og iverksette fordringstiltak. Enheter som har utfordringer med å nå definerte nærværsmål blir fulgt særskilt opp. Videre blir ledere på alle nivåer målt på om nærværsmålet nås. Medarbeiderundersøkelse Desember 2010 ble den årlige medarbeiderundersøkelsen gjennomført. Det var andre gang undersøkelsen ble gjennomført som en Questbackundersøkelse. Undersøkelsen måler humankapitalindeks (HKI) og noen andre relaterte områder for å kartlegge status i oppstarten av en helsefremmende og langtidsfrisk organisasjon. Det er bevist at trivsel og arbeidsglede er nært knyttet til nærvær, ledelse, effektivitet og lønnsomhet. Med forståelse for slike sammenhenger som bakteppe, blir resultatene fra undersøkelsen brukt til å identifisere forbedringsområder innenfor ledelse og nærværsarbeid. Resultatene fra undersøkelsen er positive, og viser fremgang på samtlige indikatorer for kommunen samlet sett og for hver sektor isolert sett. Kommunens samlede HKI i 2010 var på 27,06 poeng. Det var en fremgang 0,89 poeng fra Resultatet anses som positivt, og det ligger tett opp til det som teoretisk anses som et meget godt resultat. Pr sektor er det tilsvarende gode HKI-resultater. Som tabellen nedenfor viser, har samtlige sektorer fremgang fra undersøkelsen i Figur 1 HKI pr sektor og kommunen samlet 50

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009

RINGERIKE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 RINGERIKE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 Innhold Hovedtrekk ved ringerike kommune i 2009... 3 Befolkningen... 5 Økonomisk analyse... 6 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER... 25 OPPVEKST OG KULTUR... 26 HELSE OG

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER Arkivsaksnr.: 13/2420 Arkiv: 151 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/13 Formannskapet 20.08.2013 90/13 Kommunestyret 29.08.2013

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr.

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. RINGERIKE KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.03.2013 Tid: KL. 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2014 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Overordnet finansiell strategi og stilling... 2 Utviklingen i netto finansutgifter... 2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Investeringsregnskap 2008 - prosjekter

Investeringsregnskap 2008 - prosjekter 0005 HALLINGBY SKOLE UTBYGGING 1-2 Kjøp av varer og tjenester 1 046 536,55 1 196 074 HALLINGBY SKOLE UTBYGGING 40-48 Overføringsutgifter 149 536,71 0 HALLINGBY SKOLE UTBYGGING 6 Salgsinntekter -1 196 073,26-1

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Ringerike kommune. Årsrapport 2013 Finansområdet

Ringerike kommune. Årsrapport 2013 Finansområdet Ringerike kommune Årsrapport 2013 Finansområdet Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Overordnet finansiell strategi og stilling... 2 Utviklingen i netto finansutgifter... 3 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag Side 1 av 6 TABELL NR 1. OVERSIKT FORESLÅTTE DRIFTSTILTAK (1000 kr) INNSPARINGER OG NYE DRIFTSTILTAK Innsparingstiltak ØP-16 ØP-17 ØP-18 ØP-19 Bibliotekfilial Dovre nedlegges (fra 1.08.2016) -50-120 -120-120

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Handlingsprogram 2016 2019. Vi bygger

Handlingsprogram 2016 2019. Vi bygger Handlingsprogram 2016 2019 Vi bygger Økonomisk status 2015 Regnskapsmessig mindreforbruk i 2014, på 25,7 millioner kroner, er benyttet til å dekke tidligere års underskudd Årsprognosen viser et merforbruk

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Investeringsregnskap 2009 - prosjekter

Investeringsregnskap 2009 - prosjekter 0005 HALLINGBY SKOLE UTBYGGING 1-2 Kjøp av varer og tjenester 4 009 651,60 1 194 390 HALLINGBY SKOLE UTBYGGING 40-48 Overføringsutgifter 969 737,90 0 HALLINGBY SKOLE UTBYGGING 7 Refusjoner -3 785 000,00

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

HOVEDTREKK VED RINGERIKE KOMMUNE 2011... 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 5 ØKONOMISK ANALYSE... 7 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER... 23

HOVEDTREKK VED RINGERIKE KOMMUNE 2011... 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 5 ØKONOMISK ANALYSE... 7 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER... 23 Ringerike kommune 1 Innhold HOVEDTREKK VED RINGERIKE KOMMUNE 2011... 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 5 ØKONOMISK ANALYSE... 7 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER... 23 OPPVEKST OG KULTUR... 25 HELSE- OG OMSORG...

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post sek@ringerike.kommune.no. SAKSLISTE NR 9 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr.

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post sek@ringerike.kommune.no. SAKSLISTE NR 9 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. RINGERIKE KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Tyrifjord hotell Møtedato: 04.06.2013 Tid: KL. 10:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post sek@ringerike.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer