Ringerike kommune betalte i 2015 til nærmet minimumsavdrag på sine lån, dette var mindre enn avskrivningene i 2015.

Transkript

1 Årsberetning

2 INNLEDNING 2015 var også ett stramt år økonomisk for Ringerike kommune. Det som tidlig på året så ut som en svikt i egne skatteinntekter samt svikt i skatteinngangen for landet som helhet, endte opp med høyere skatteinngang både for Ringerike kommune, men også for landet som helhet. Ringerike kommune plasserte i 2015 salgsgevinsten av Ringeriks-Kraft i markedet (Fossefondet). Plasseringen ble gjort i henhold til finansreglementet og med en tre-trinns innfasing, med en tredjedel av beløpet i august, en tredjedel i januar/februar, og den siste tredjedelen er planlagt plassert i markedet i mai/juni Driftsinntektene økte med 3,8% i 2015, mens driftsutgiftene ble redusert med 0,3%. Dette viser at Ringerike kommune nå har lavere driftskostnader enn driftsinntekter. Det er iverksatt en rekke tiltak i 2015 for å bringe driftsnivået ned slik at vi kan styrke brutto driftsresultat og med det bli mindre avhengig av variable finansinntekter slik som utbytte fra Ringeriks-Kraft AS og renteinntekter, samt at vi kan styrke vårt netto driftsresultat. Netto driftsresultat ble i ,5 mill. kroner, og regnskapsmessig mindreforbruk ble på 36,3 mill. kroner. Dette betyr at Ringerike kommune nå har dekket inn sine tidligere underskudd. Likviditeten i Ringerike kommune er bedret, men fortsatt noe anstrengt. Likevel har vi ikke i 2015 benyttet oss av kommunes trekkrettighet på 150 mill. kroner. Ringerike kommune betalte i 2015 til nærmet minimumsavdrag på sine lån, dette var mindre enn avskrivningene i Regnskapsresultat 2015 Regnskapet for 2015 viser et netto driftsresultat (overskudd) etter finansposter på 91,5 millioner kroner. Det er overført 1 millioner kroner til investeringsregnskapet. Etter overføring til investeringsregnskapet og avsetninger og bruk av avsetninger ble det et regnskapsmessig mindreforbruk i 2015 på 36,3 millioner kroner. Ringerike kommune har siden 2009 vært registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) på bakgrunn av økonomisk ubalanse etter kommunelovens 60 nr. 1a. Det betyr bl.a. at kommunen må ha godkjenning fra Fylkesmannen for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Det akkumulerte underskuddet etter 2014 på 2 millioner kroner vil bli dekket av det regnskapsmessige mindreforbruket i Ringerike kommune har i 2015 et netto driftsresultat på 4,5% av brutto driftsinntekter og foreløpige tall Kostra tall pr 15.mars viser et landssnitt uten Oslo på 2,9%. Sett i forhold til landsgjennomsnittet viser dette nøkkeltallet følgende utvikling i Ringerike siste 10 år: 2

3 Ringerike Landsnitt uten Oslo Netto driftsresultat blir ansett som hovedindikator for den økonomiske balansen. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk fra hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Over tid bør netto driftsresultat utgjøre om lag 1,75% av driftsinntektene. For Ringerike vil det utgjøre 35 millioner kroner årlig. Grafen viser at netto driftsresultat i % av brutto driftsutgifter har ligget under 1,75 % i Ringerike i hele perioden, med unntak av 2012 og i Samtidig viser også utviklingen at den samsvarer i stor grad med landsgjennomsnittet. 3

4 Driftsregnskapet sentrale inntekter og utgifter Regnskapsskjema 1a driftsregnskapet - satt opp slik kommunestyret vedtok budsjettet Mill kr. Avvik: - negativt/merforbruk, + positivt/mindreforbruk i forhold til budsjett Regulert Avvik Avvik Opprinnelig ift Regnskap budsjett ift budsjett budsjett Regnskap i prosent budsjett Skatt på formue og inntekt -674,7-653,0 21,7 3,3 % -653,0-636,7 Eiendomsskatt -54,1-54,5-0,4-0,7 % -54,5-54,4 Sum skatteinntekter -728,7-707,5 21,3 3,0 % -707,5-691,1 Ordinært rammetilskudd -710,7-724,0-13,3-1,8 % -724,0-708,4 Merverdiavgiftskompensasjon drift -47,6-46,2 1,4 3,0 % -46,2-43,2 Sum rammetilskudd og merverdiavgiftskomp. -758,3-770,2-11,9-1,5 % -770,2-751,6 Sum generelle tilskudd og salgsinntekter -24,7-25,9-1,2-4,7 % -25,9-25,4 = Sum frie disponible inntekter , ,7 8,1 0,5 % , ,2 Renteinntekter og avkastning fond -6,5-5,5 0,9 17,0 % -5,5-5,1 Utbytte fra Ringerikskraft AS -18,3-11,0 7,3 65,9 % -11,0-36,7 Mottatte avdrag utlån (Boligstiftelsen) -0,1-0,1 0,0-0,1-0,1 Startlån - mottatte renter -3,5-2,8 0,7-2,8-3,7 Sum finansinntekter -28,4-19,4 8,9 46,0 % -19,4-45,6 Renteutgifter, provisjon og lån 25,7 31,1 5,4 17,3 % 31,1 26,2 Startlån - renteutgifter 5,3 4,2-1,1 4,2 3,9 Avdrag på lån 50,5 49,0-1,5-3,1 % 49,0 46,2 Sum finansutgifter 81,5 84,3 2,8 3,3 % 84,3 76,4 = Netto finansutgifter 53,2 64,9 11,7 18,0 % 64,9 30,8 Inndekning av tidligere års underskudd 27,7 27,7 17,5 Bruk av tidligere års mindreforbruk -25,7-25,7 Avsetning disposisjonsfond (netto) 30,4 30,4 19,0 Avsetning bunde driftsfond (netto) Sum netto avsetninger 32,5 32,5 0,0 36,5 0,0 Overført fra drift til investeringsregnskapet 0,4 0,5 0,1 20,9 % 0,5 0,6 Sum til fordeling drift , ,8 19,9 1,4 % , ,8 Driftskostn. ført på områder utenfor skjema 1b 0,2 0,2 0,2 Fordelt på enhetene iflg skjema 1B 1 389, ,6 16,4 1,2 % 1 401, ,2 Regnskapsmessig mer+/mindreforbruk- -36,4 0,0 36,4 0,0-25,7 4

5 Skatt på inntekt og formue og netto inntektsutjevning Kommunens skatteinntekter i 2015 utgjorde 674,7 millioner kroner. Dette var 21,7 millioner mer enn regulert budsjettert. Ulikheter i skatteinntekter pr. innbygger utjevnes delvis gjennom skatteutjevningen. Denne utjevningen skjer løpende gjennom året og kommer med et oppgjør etter årsskiftet. Dette er ment å dekke opp noe av den svikten kommunen har hatt i sine skatteinntekter, i forhold til landsgjennomsnittet og utgjør en del av rammetilskuddet. Kommunen mottok i 2015 skatt og netto inntektsutjevning på til sammen 743 millioner kroner. Skatt i % av landsgjennomsnittet i Ringerike utgjorde omtrent samme andel i 2015 som i 2014 (85,9 % mot 85,2 %). Rammetilskudd og skjønnsmidler fra staten Ringerike kommune fikk overført 710,7 millioner kroner i samlet rammetilskudd fra staten i Det er 13,3 millioner kroner lavere enn budsjettert og dette skyldes netto inntektsutjevning som omtalt over. Skatteutjevningen utgjorde 68,4 millioner kroner, og det ordinære skjønnstilskuddet 5,48 millioner kroner. Eiendomsskatt Kommunen fikk inn 54,1 millioner kroner i eiendomsskatt i Inntekten fordeles på Verk og bruk med 22,2 millioner kroner og Annen fast eiendom med 32,2 millioner kroner. Finansinntekter og utgifter Kommunen fikk inn 18,3 millioner kroner i utbytte fra Ringerikskraft i Det er 7,3 millioner kroner høyere enn budsjettert. Det er betalt renter og avdrag på gjeld med 81,68 millioner kroner og av dette utgjør renteutgifter 31,1 millioner kroner. Det er utgiftsført låneavdrag med 50,5 millioner kroner, i tråd med Kommunelovens regler i 50 nr. 7 om minimumsavdrag. Renteutgiftene har i 2015 vært 4,1 millioner kroner lavere enn budsjettert og avdragsutgiftene ble 1,58 millioner kroner høyere enn budsjettert. Netto finansutgifter ble 53,5 millioner kroner i Det er 11,4 millioner kroner lavere enn opprinnelig budsjett og skyldes i hovedsak høyere utbytte fra Ringeriks-Kraft og lavere renteutgifter. Overføring til investeringsregnskapet Det er i 2015 overført 1 millioner kroner fra drifts- til investeringsregnskapet mot budsjettert 0,5 millioner kroner. I tråd med forskrift er 100 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer ført i investeringsregnskapet. Merverdiavgiftskompensasjon på investeringer ble 18,87 millioner kroner, noe som er 17,81 millioner kroner lavere enn forventet i revidert budsjett

6 Driftsinntekter fordeling Figuren viser hvordan de totale driftsinntektene fordeler seg på ulike typer inntekter. Brutto driftsinntekter ,7 % 0,0 % Salgsinntekter 11,1 % 33,3 % 12,2 % 13,2 % Refusjoner 13,8 % Rammetilskudd 36 % 35,1 % Andre statlige overf 2,8 % 3,4 % Skatt på inntekt og formue 33,3 % Eiendomsskatt 2,9 % Felles skatteinntekter og rammetilskudd fra staten er i utgangspunktet inntekter kommune i liten grad kan påvirke. For 2015 utgjorde disse inntektene 69,3 % av de totale driftsinntektene til kommunen. Driftsinntekter utvikling endring Salgsinntekter Refusjoner Rammetilskudd Andre statlige overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indir skatter Overføringer fra andre SUM De totale driftsinntektene i 2015 var på 2 milliarder kroner, en økning på 77 millioner kroner i forhold til Av økningen utgjør vekst i skatt og rammetilskudd 40,2 millioner og økning i refusjoner 5 millioner kroner. Samlet vekst av totale inntekter fra 2014 til 2015 var på 3,8 %. 6

7 Driftsutgifter - fordeling Figuren viser hvordan de totale driftsutgiftene fordeler seg på ulike typer utgifter. Brutto driftsutgifter ,2 % 5,3 % 2,7 % 10,8 % 68,0 % Lønn og sosiale kostnader 67,2 % Innkjøp egen tj.produksjon 12,3 % Kjøp fra andre som erst.tj.produksjon 11,2% Overføring stat og mva 4,2 % Overføring til andre 5,1 % Lønnsutgiftenes andel av kommunens samlede utgifter utgjør 68 % i Driftsutgifter - utvikling endring Lønn og oppgpliktige ytelser Sosiale utg. (arbeidsgiveravgift og pensjon) Innkjøp egen tjenesteproduksjon Kjøp fra andre som erstatter egen produksjon Overføring til stat og mva Overføring til andre Inntekt av fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER eks avskrivninger Lønn og oppgavepliktig ytelser utgjorde 995,2 millioner kroner i Fra 2014 til 2015 utgjør økningen 5,4 millioner kroner, en vekst på 0,5 %. Sosiale utgifter utgjorde 283,5 millioner kroner i Fra 2014 til 2015 utgjør økningen 5,7 millioner kroner, en vekst på 2 %. Utvikling akkumulert premieavvik I perioden : 7

8 Akkumulert premieavvik i mill kr Fra 2003 ble det innført regler for regnskapsføring av premieavvik og amortisering av premieavvik. Premieavvik er differansen mellom den innbetalte premien og regnskapsført netto pensjonskostnad. I perioden 2003 til 2011 ble premieavviket i Ringerike amortisert over 15 år og fra 2012 ble det endret til 10 år. Fra 2014 ble premieavviket i Ringerike amortisert over 7 år. Redusert amortiseringstid (nedbetaling) vil belaste regnskapet med høyere pensjonskostnader i årene framover enn det som har vært hittil. Som grafen viser ble det en kraftig økning i akkumulert premieavvik i 2012 og en stor økning i Akkumulert premieavvik bli redusert i 2015, både på grunn av amortisering men også på grunn av negativt premieavvik i Det akkumulerte premieavviket ved utgangen av 2015 var på 151 millioner kroner inkludert arbeidsgiveravgift. Særskilte forhold utgifter 2015 Det er ingen særskilte utgifter for

9 Driftsregnskap 2015 rammeområdene Regnskapsskjema 1b driftsregnskapet - satt opp slik kommunestyret vedtok budsjettet Mill kr. Avvik: - negativt/merforbruk, + positivt/mindreforbruk i forhold til budsjett Regulert Avvik Avvik Opprinnelig Regnskap budsjett ift ift budsjett budsjett Regnskap budsjett prosent Folkevalgte og revisjon 6,5 6,6 0,0 0,3 % 6,4 5,7 Administrasjon og fellestjenester 86,8 92,5 5,7 6,1 % 89,7 90,3 Barnehage 172,0 172,1 0,1 0,0 % 166,6 177,0 Grunnskole 252,8 252,1-0,7-0,3 % 245,8 257,4 Spesielle tiltak barn og unge 120,3 120,4 0,1 0,1 % 114,2 106,5 Kulturtjenesten 23,6 23,6 0,0-0,2 % 21,2 14,9 Helse, omsorg og velferd 619,1 615,2-3,9-0,6 % 580,0 618,3 Samfunn (tekniske områder) 125,0 127,6 2,6 2,0 % 121,0 168,8 Avsetninger, overføringer -17,1-4,4 12,7 287,3 % 56,7-27,9 Sum tjenesteproduksjon 1 389, ,6 16,4 1,2 % 1 401, ,2 Tabellen over viser et samlet positivt avvik mellom regulert budsjett og regnskap innenfor rammeområdene på 16,4 millioner kroner (1,2%). Rammeområdene 1-5 som er de tjenesteproduserende sektorene, har samlet sett ett mindreforbruk i forhold til regulert budsjett på 3,8 mill. kroner. De tjenesteproduserende enhetene har i 2015 fått økt sine budsjetter med 4 mill. kroner fra opprinnelig budsjett, og ett mindreforbruk på 3,8 mill. kroner viser at det er god økonomistyring ute i rammeområdene. Avvik mellom regnskap og budsjett når det gjelder rammeområde «Avsetninger, overføringer» skyldes at vi fikk ca 9 mill kroner mer i inntekter knyttet til flyktninger og i tillegg ble kostnadene til lønnsoppgjøret lavere enn budsjetterte avsetning til dette formålet. Dette til sammen utgjør forskjellen på -4,4 mill i budsjett og -17,1 i regnskapsresultat. Utviklingen i netto finansutgifter Netto finansutgifter har økt fra 2014 med 22,6 millioner kroner til 53,5 millioner kroner. Økningen skyldes i hovedsak av netto finansutgifter var uvanlig lave i 2014, mens i 2015 har vi hatt mer normale forhold. Det er avdrag på lån som er den største økningen i utgifter mens gevinst på finansielle instrumenter er 13,3 millioner lavere i 2015 enn i

10 Egenkapital Kommunens økonomiske handlingsrom er bedret etter to år med gode netto driftsresultater. Balanseført egenkapital er snudd fra negativ til positiv og viser 138,7 mill kroner ved utgangen av Kommunen velger å lånefinansiere det meste av sine investeringer siden det fremdeles er begrenset med fondsmidler. Utvikling i likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld indikerer kommunens betalingsevne/likviditet: (Beløp i hele kroner) Omløpsmidler Regnskap 2015 Regnskap 2014 Kortsiktige fordringer Premieavvik* Kasse, bankinnskudd Obligasjoner Sertifikater - - Aksjer og andeler Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld Kassakredittlån - - Annen kortsiktig gjeld Premieavvik* Sum kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 1,94 1,52 Likviditetsgrad 2 0,97 1,06 Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Bør ikke være lavere enn tallet 2. Det betyr at omløpsmidlene bør utgjøre mer enn dobbelt så mye som den kortsiktige gjelden. Likviditetsgrad 2 viser forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene og kortsiktig gjeld. Bør ikke være lavere enn tallet 1. Det betyr at de mest likvide omløpsmidlene i sum bør være større enn den kortsiktige gjelden. *Premieavviket er holdt utenfor beregningen av likviditetsgrad 1 fordi premieavviket medfører ingen kontantstrømmer, selv om det er definert som kortsiktige fordringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, se 13-4 bokstav A. Problemet med at premieavviket er oppført som fordring i balansen, er at det ikke finnes noe reelt krav der kommunen kan forvente å motta en innbetaling. Videre kan kommunen selv velge at premieavviket skal amortiseres over flere år, og det er da ikke lenger kortsiktig. Det følger av kommunal regnskapsskikk at alle finansielt motiverte investeringer skal klassifiseres som omløpsmidler. Det innebærer at Fossefondet er klassifisert som omløpsmidler under aksjer og andeler i tabellen over. Som det fremkommer av oversikten over, har likviditeten variert gjennom 2015, med best likviditet ved utgangen av 2. tertial. Begge likviditetsgradene er tett oppunder anbefalt nivå ved utgangen av året. Ringerike kommune har til en hver tid i 2015 hatt likviditet til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Det ble søkt om 150 mill. kroner i trekkrettighet for Fylkesmannen godkjente dette, men anmodet kommunen om å bruke trekkrettigheten i svært begrenset grad. 10

11 Trekkrettigheten ble ikke benyttet i 2015, fordi likviditeten ble bedre enn budsjettert. En svært gunstig pensjonspremie i 2015 er en medvirkende årsak til bedret likviditet. En annen årsak er relativt betydelige netto innbetalinger til bundne fond. Ubrukte startlånsmidler økte også i løpet av Utvikling i gjeldsporteføljen Tabellen nedenfor gir en oversikt over utviklingen i kommunens gjeldsportefølje i 2015: (Beløp i mill. kroner) Investeringsgjeld Startlån Samlet gjeldsportefølje Per ,8 181, ,5 Årets avdrag 50,5 8,4 58,9 Ekstraordinære avdrag 0,1-0,1 Årets låneopptak 130,0 35,0 165,0 Per ,2 208, ,5 (Startlån fra Husbanken er lån til videreformidling til kommunens innbyggere.) Fylkesmannen godkjente i hele lånerammen for 2015, til tross for at vi fortsatt ikke hadde dekket tidligere udekkede underskudd ved utløpet av 2014, det sto igjen 2 millioner kroner. Nytt låneopptak knyttet til kommunens investeringer i 2015 var på 130 millioner kroner. Lånerammen for 2015 var på inntil 284 millioner kroner, mer enn 150 millioner kroner høyere enn faktisk låneopptak. Ved utgangen av 2014 var ubrukte lånemidler til investeringer om lag 93 millioner kroner. De ubrukte lånemidlene ble hensyntatt ved planleggingen av låneopptak i Ved utgangen av 2015 er ubrukte lånemidler til investeringer redusert til knapt 23 millioner kroner. 11

12 Investeringsregnskap 2015 De fleste byggeprosjektene går over flere år, men det presiseres fra Kommunal- og regionaldepartementet at investeringsbudsjettet er å anse som årsuavhengig på lik linje med driftsregnskapet. I regnskapsmessig forstand skal prosjektene avsluttes årlig. Totalkostnadene for enkelte prosjekter vil være høyere enn det som fremkommer av regnskapet for Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Tall i mill. kroner KOSTRA-ART Regnskap 2015 Regulert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Investeringer anleggsmidler 215,66 266,03 356,96 82,40 Utlån og forskutteringer (520:521) 14,39 35,00 35,00 21,77 Kjøp av aksjer og andeler (529) 4,79 5,10 5,10 6,91 Avdrag på lån (510:519) 8,47 6,80 6,80 5,64 Avsetninger (530: :569) 140,97 129,49 0,50 18,92 Årets finansieringsbehov Sum(L1:L4) 384,29 442,41 404,36 135,64 Bruk av lånemidler (910:919) 214,75 274,13 357,18 86,68 Salg anleggsmidler (660:679)+929 2, ,17 Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift (729) 18,87 36,68 36,68 8,56 Motatte avdr utlån (700: :928) 14,78 4,90 4,90 14,16 Andre inntekter (600:659;900:909) 2, ,91 Sum ekstern finansiering Sum(L7:L11) 252,96 315,72 398,76 238,48 Overført fra driftsregn. (970:979) 1,00 0,50 0,50 0,56 Bruk av tidligere års udisponert 121,18 121, Bruk av avsetninger (930:969) 9,15 5,10 5,10 17,77 Sum finansiering Sum(L12:L14) 384,29 442,41 404,36 256,82 Avvik Investeringstakten i 2015 har vært høyere enn i 2014, men ikke så høy som opprinnelig budsjett for

13 Betryggende kontroll Ringerike kommune har i 2015 anskaffet verktøyet «House of control» for å samle alle kontrakter som kommunen inngår, slik at disse kontraktene kan følges opp og bli gjenstand for eventuelt nye anskaffelsesprosesser når disse løper ut. Verktøyet er også ment brukt til å kontrollere om mottatte fakturaer er i henhold til kontrakt. Ringerike kommune har våren 2016 ansatt en innkjøpskoordinator som blant annet vil arbeide med å sørge for at alle innkjøp gjøres i henhold til anskaffelses-lovverket, at vi benytter oss av inngåtte avtaler med leverandører og at våre leverandører benytter EHFfakturaer. Etikk En egen politisk sak om revisjon av Ringerike kommunes etiske retningslinjer ble behandlet på i Kommunestyret i desember 2014 med følgende vedtak: 1. Etiske retningslinjer for ansatte i Ringerike kommune revideres. De nye etiske retningslinjene skal gjelde både for ansatte og politikere i Ringerike kommune. 2. Revisjonen foretas av en arbeidsgruppe, med representanter for ansatte og fra politisk miljø. Formålet med de etiske retningslinjene skal være å sikre en høy etisk standard på alt kommunen foretar seg. Det skal ikke kunne reises tvil om upartiskhet, habilitet eller objektivitet blant de folkevalgte, kommunens ansatte eller de beslutninger som fattes. Revisjonen av retningslinjene skal behandles politisk høsten Åpenhet er viktig i arbeidet med etikk. Alle ansatte og folkevalgte i kommunen er derfor oppfordret til å registrere sine verv og økonomiske interesser i Ringerike kommune tar etikk på alvor og er medlem av Transparency International Norge. I Lederskolen som starter opp i 2016, vil etikk være ett av temaene som tas opp. Likestilling Kjønnsfordelingen blant ansatte er tilnærmet lik fordelingen i Ringerike kommune er fremdeles en kvinnedominert organisasjon med om lag 80 % kvinner og om lag 20 % menn blant de ansatte. Det er fortsatt til dels et stort underskudd av menn i helse og omsorg og i barnehager. Kjønnsfordeling Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner Prosentvis andel kvinner 80% 81% 81 % 81 % Antall menn Prosentvis andel menn 20% 19% 19 % 19 % Antall kvinner i høyere stillinger %-andel kvinner i høyere stillinger 62% 62% 54 % 50 % Antall menn i høyere stillinger %-andel menn i høyere stillinger 38 38% 46 % 50 % Ringerike kommune har som grunnholdning at vi skal fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling i forhold til likestillings-, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ett eksempel på dette, er temaet på «Vårkonferansen» for 2016 som var «Mangfold», og hvor det ble vist eksempler på hvordan kommunen i praksis arbeider innenfor dette 13

14 området. Ett annet eksempel på dette, er at alle ledig stillingsannonsene inneholder følgende oppfordring: - Vi ønsker mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse. I barnehagesektoren jobbes det med å etablere ett MIB-nettverk for å beholde og øke rekrutteringen av menn i barnehagene. Ringerike kommune har etablert ett integreringsråd, hvor første møtet bel avholdt i april Ringerike kommune utarbeidet i oktober 2015 «Strategi for integrering av universell utforming i planleggingen i Ringerike kommune». Hønefoss, 14. april 2016 Tore Isaksen Rådmann 14