RINGERIKE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009

2 Innhold Hovedtrekk ved ringerike kommune i Befolkningen... 5 Økonomisk analyse... 6 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER OPPVEKST OG KULTUR HELSE OG OMSORG TEKNISKE OMRÅDER ORGANISASJON OG ARBEIDSMILJØ MILJØRAPPORT

3 HOVEDTREKK VED RINGERIKE KOMMUNE I 2009 Rådmannen vil med dette legge frem årsrapporten for 2009, og vektlegge noe av det som preget året sterkest. Økonomi Ringerike kommune sitt regnskap for 2009 viser et driftsunderskudd på 25,69 millioner kroner. Det er et betydelig bedre resultat enn i 2008, men kommunens utfordringer på sikt er enda mer alvorlig enn de var i Kommunens akkumulerte underskudd er nå på 127 millioner kroner. Vi har en dramatisk økonomisk situasjon, og 2009 bar preg av det. Rådmannen har ikke lykkes med å oppfylle innsparingskravene som var vedtatt i 2009 budsjettet, og det akkumulerte underskuddet økte istedenfor å bli redusert. Spesielt innenfor helse- og omsorg var de økonomiske utfordringene store, og rådmannen har ikke maktet å innfri alle de kostnadsreduserende tiltakene som lå innenfor dette området. Særlig bekymringsfull var situasjonen i barnevernet og sosialtjenesten mot slutten av året. Totalt sett er imidlertid underskuddet betydelig redusert i Det er også slik at det i 2009 har blitt jobbet betydelig med å bedre rutiner både for økonomirapportering og likviditetsregnskap. Det er skapt et grunnlag som gjør oss bedre rustet til å møte Investeringer Det ble gjort betydelige investeringer også i På høsten ble Hønefoss barnehage åpnet. Den er kommunens største barnehage og er utradisjonelt bygget. Inndelingen i aktivitetsbaser utfordrer til ny praksis i barnehagens drift. Av andre investeringer kan ny gressmatte på stadion og opprustning av friidrettsbane og kunstgressbane i Haugsbygd nevnes. Alle disse investeringene har bidratt til et rikere lokalsamfunn for befolkningen i kommunen, ikke minst for barn og unge. Tjenestene i Ringerike kommune Også i 2009 ble det levert en rekke gode tjenester til innbyggerne i kommunen. I løpet av 2009 klarte vi å innfri kravet om full barnehagedekning i betydningen av at alle barn som fyller ett år i løpet av august det året de søker, skal få plass. Det gjennomføres et fireårig lederutviklingsprosjekt for alle barnehagene i kommunen, fra Det omfatter både styrere og pedagogiske ledere. Det er viktig å vektlegge også innholdet i barnehagetilbudet slik at barna sikres et så godt opplegg som mulig. Ringmoen og Heggen skoler ble nedlagt etter avsluttet skoleår sommeren Dette var en oppfølging av budsjettvedtak fra Det var en marginal nedgang i elevtallet i Elevene på 5. trinn presterte litt over landsgjennomsnittet i de Nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk høsten På 8. trinn presterte de litt under landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i 10. klasse var omtrent på linje med landsgjennomsnittet. Alt i alt er dette et godt utgangspunkt for videre utvikling. Det er et rikt kulturliv i Ringerike. Også i 2009 var det arrangementer og konserter som ble gjennomført i Riddergaarden og andre steder i byen. Hønefoss kulturfestival ble gjennomført i månedsskiftet mai/ juni. I 2009 fikk Hønefoss helsestasjon nye lokaler for helsestasjon for ungdom og smittevern. Antall sykehjemsplasser ble redusert i 2009, og de første omsorgsboligene i Krokenveien ble innflyttingsklare. 3

4 2009 ble i stor grad preget av svineinfluensa. Ringerike kommune fikk god respons fra befolkningen med hensyn til den måten vaksineringen ble organisert og gjennomført på Ringerike kommunale legevakt flyttet inn i nye lokaler ved Ringerike sykehus høsten Samfunnet Ringerike 2009 var på mange måter preget av finanskrisen og uro i pengemarkedet. Flere bedrifter i Ringeriksregionen merket dette, og mange arbeidsplasser gikk tapt. Imidlertid var det ingen merkbar nedgang i byggeaktiviteten i kommunen. Det ble behandlet 688 delegasjonssaker mot 680 i 2008 og 725 i Byggesaksgebyrinntekter på ca var over revidert budsjett på 8 %. Dette er en utvikling rådmannen konstaterer med glede. Det ble vedtatt 8 reguleringsplaner. Byporten, boligkompleks ved sørlig innfart til sentrum, var en av dem. Dette er en reguleringsplan som har gått over mange år, og som nå endelig ble fullført. Av planer som ble startet opp i 2009, kan nevnes kommunedelplanene for Krakstadmarka og for Ådalsfjella. Bortsett fra å ha bidratt gjennom å ha bygget ny kunstgressbane og hatt ansvaret for lysanlegg, høyttaleranlegg og billettsystem, kan ikke Ringerike kommune ta æren for at Hønefoss ballklubb tok steget opp i Tippeligaen. Men vi kan gratulere! Fantastisk innsats og systematisk arbeid ga resultater til slutt. Dette gir en ny tidsregning, og det kan bidra til et løft og en utvikling for hele Ringeriksregionen. Vi gleder oss til å følge klubben fremover! Regionrådet for Ringerike som er det regionale samarbeidsorgan mellom Jevnaker, Ringerike og Hole, utviklet seg videre i Det kanskje viktigste resultatet var beslutningen om å stifte et kommunalt eid aksjeselskap som skal bidra til samfunnsutvikling og næringsutvikling i årene fremover var det året Ringerike kommune kom på Facebook! Sosiale medier overtar mer og mer for de tradisjonelle mediene. Selv om kommunen aldri makter å være i front av denne utviklingen, er det viktig at vi tar de i bruk og har et bevisst forhold til dem. Dette er hverdagen for de yngre innbyggerne våre. Utfordringer fremover Den aller viktigste utfordringen er å gjenvinne det økonomiske handlingsrommet og å sikre stabilitet og forutsigbarhet i tjenestetilbudet til befolkningen. Det gjøres best gjennom å etablere et tillitsforhold mellom kommunen og innbyggerne. Vi kan ikke gjøre alt, men det vi gjør skal vi gjøre godt! Vi skal holde fokus på noen utvalgte områder, og vi skal bruke de ressursene vi har på en så god måte som mulig. I 2009 fikk vi vedtatt en ny kommunikasjonsplan som skal hjelpe oss å målrette informasjon og kommunikasjon både innad og utad i organisasjonen. For meg har det vært et utfordrende, meget krevende og utrolig morsomt første år som rådmann i Ringerike kommune. Jeg vil takke hver og en av de ansatte for en flott innsats, stor faglig dyktighet og et stort engasjement i året som har gått. Befolkningsutvikling Pr. 1. januar 2010 hadde Ringerike innbyggere. Befolkningen økte i 2009 med 161 personer, i all hovedsak som følge av netto innflytting til kommunen. 4

5 BEFOLKNINGEN Ringerike har de siste årene opplevd en svak, men positiv økning i folketallet på ca 0,5% årlig. Befolkningens alderssammensetning Minst like interessant som de rene befolkningstallene er det å studere alderssammensetningen sammenlignet med andre kommuner, og utviklingen over tid. Etter følgende tabell viser alderssammensetningen i Ringerike kommune sammenlignet med fylket og landet: Indeksering av alderssammensetningen i Ringerike i forhold til landsgjennomsnittet. Ringerike Indeksert Buskerud Landet 0-5 år 6,4 % 85,6 % 7,2 % 7,5 % 6-15 år 11,4 % 89,3 % 12,6 % 12,7 % år 67,2 % 100,3 % 66,8 % 66,9 % år 9,6 % 115,0 % 8,7 % 8,3 % 80 år og over 5,5 % 121,1 % 4,7 % 4,5 % Tabellen viser at Ringerike har en høyere andel eldre over 67 år, mens andelen 0-5 år og 6-15 år ligger betydelig under lands- og fylkesgjennomsnittet. Befolkningsendring Ringerike i 2009 aldersgruppert Det har i 2009 vært en reduksjon i antall barn 6-15 år og i antall eldre over 80 år. Disse aldersgruppene har stor betydning i forhold til kommunens utgiftsbehov. Veksten kommer i hovedsak i aldersgruppen år. 5

6 ØKONOMISK ANALYSE Regnskapet for 2009 viser et driftsunderskudd på 25,69 millioner kroner og rådmannen kan med det konstantere et betydelig forbedret resultat i forhold til fjoråret med et driftsunderskudd på 85,5 millioner kroner. Kommunen har over mange år hatt store utfordringer med å tilpasse aktivitets- og kostnadsnivå til de tilgjengelige driftsinntekter. Brutto driftsresultat som viser differansen mellom årets driftsinntekter og utgifter er forbedret med 26 millioner kroner eller 50% i forhold til resultatet for Hovedårsaken til dette er at kommunen har styrket inntektssiden bl.a. gjennom utvidelse av eiendomsskatt og har til tross for finanskrisen hatt stabil og god skatteinngang gjennom hele På utgiftssiden ser man en oppbremsing i forhold til 2008 som følge av kommunestyrets sterke fokus på å gjenvinne økonomisk balanse. Det er de siste årene vedtatt og gjennomført en rekke tiltak for å redusere kostnadene både gjennom strukturelle tiltak og reduksjon i tjenestene. Disse tiltakene forventes å gi ytterligere forbedret driftsresultat i Kommunen var ved inngangen til 2009 i en meget anstrengt økonomisk situasjon, med et oppsamlet driftsunderskudd for 2007 og 2008 på 101,1 millioner kroner. Kommunens driftsbudsjett ble underkjent av fylkesmannen i 2008 og kommunen ble registrert i ROBEK (Register over kommuner under betinget godkjenning og kontroll). Budsjettvedtaket for 2009 innebar betydelige krav til reduksjoner i tjenester, effektivisering og omstilling innenfor alle områder, samt mål om å øke kommunens inntekter bl.a. gjennom utvidelse av eiendomsskatt. På bakgrunn av det akkumulerte driftsunderskuddet og det faktum at kommunen også i 2009 har hatt et kostnadsnivå som er høyere enn de tilgjengelige inntekter, har det vært sterk fokus på likviditet og tiltak for å sikre at kommunen er i stand til å innfri sine økonomiske forpliktelser. I fylkesmannens tilbakemelding på budsjettvedtaket for 2009 ble det vurdert som lite sannsynlig at kommunen ville klare å gjennomføre så store reduksjoner som budsjettvedtaket la opp til. Fylkesmannen understreker imidlertid at de grep som kommunen nå tar for å bringe økonomien i balanse er helt nødvendige. I budsjettrevideringen i juni ble rammen til tjenesteproduksjon styrket med 33 millioner kroner for å sikre lovlighet og sette mer realistiske mål for kostnadsreduksjoner innen Helse og omsorg og skolene. Det viste seg imidlertid allerede i august at dette ikke var tilstrekkelig. Innen Helse- og omsorg var det tegn som tydet på at det ville bli vanskelig å oppnå ytterligere reduksjoner innen pleie- og omsorgstjenestene som ble lagt til grunn ved budsjettrevideringen. Samtidig ble det rapportert om økte kostnader både til sosialhjelp og barnevern. Tekniske områder rapporterte også om merforbruk til drift og vedlikehold pga knappe rammer. Det ble igangsatt tiltak for å redusere budsjettavviket innen begge områdene. Det ble på bakgrunn av ovennevnte utover høsten varslet om et mulig driftsunderskudd også i 2009 i størrelsesorden 15 til 20 millioner kroner. Investeringsregnskapet for 2009 er avsluttet i balanse. 6

7 Driftsregnskapet Regnskapet for 2009 viser et netto driftsresultat etter finansposter på 35,7 millioner kroner i underskudd. Etter netto bruk av avsetninger på 10,4 millioner kroner og overføring av 0,5 millioner kroner til investeringsregnskapet, er totalt regnskapsmessig underskudd på 25,7 millioner kroner og 126,8 millioner kroner akkumulert pr Netto driftsresultat er på -2,3 % av driftsinntektene. Foreløpige regnskapstall viser at gjennomsnittet for landets kommuner er på 2,7 %. Mål i forhold til bærekraftig økonomi er et driftsresultat på 3 % av driftsinntektene. For kommunene er tendensen klar at regnskapene for 2009 gir et bedre driftsresultat enn i Både i oppgitte tall fra SSB og KS-undersøkelsen vokser de ordinære driftsinntektene sterkere enn driftsutgiftene slik at brutto driftsresultat styrkes. Samtidig fører et lavere rentenivå til lavere rentekostnader og man unngår i 2009 tap på finansielle omløpsmidler som i 2008 trakk opp renteutgiftene. Ved underskudd i driftsregnskapet er det ikke anledning/midler til å tilbakeføre tidligere års underskudd. I revidert driftsbudsjett for 2009 var det en målsetning om å tilbakeføre 22,7 millioner kroner av akkumulert underskudd pr på 101,1 millioner kroner. På bakgrunn av prognoser om negativt driftsresultat også i 2009, vedtok kommunestyret i forbindelse med behandling av årsbudsjett 2010 og økonomiplan revidert plan for inndekning av 101,1 millioner kroner i perioden 2010 til Kommunestyret må i forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2009 ta stilling til inndekning et ytterligere driftsunderskudd for 2009 på 25,7 millioner kroner. Avvik mellom budsjett og regnskap i 2009 Det er igangsatt en rekke tiltak for å bedre driftsbalansen, og kommunestyret har vedtatt en langsiktig plan for inndekning av akkumulert driftsunderskudd pr Det ble utover høsten klart at det ikke ville bli mulig i innfri målsetting om å dekke inn tidligere års underskudd med 22,7 millioner kroner og at det ville gå mot et nytt underskudd også i Prognose rapportert høsten 2009 viste en sannsynlighet for underskudd i størrelsesorden millioner kroner. Selv om avvik mellom budsjett og regnskap er betydelig bedre i 2009 enn 2008, gir det ytterligere krav til reduksjoner i årene fremover og/eller at det vil ta lenger tid å gjenvinne den økonomiske handlefrihet. Tabell 1. Avvik mellom budsjett og regnskap rammeområdene Kommunestyret vedtar fordeling av ramme til fordeling drift på 7 rammeområder fastsatt i kommunens økonomireglement. Budsjettrammen tildeles i form av netto utgiftsramme, det vil si etter fradrag av de inntekter som er henførbare til området. Rammeområdene Mill kr Avvik 2008 Avvik Folkevalgte mv -0,9-0,5 Rådmann og stab, strategiske tiltak -7,1-0,7 1.2 Fellestjenesten, fellesutgifter og støtteenheter -1,4-3,7 1.3 Oppvekst og kultur -0,2 2,2 1.4 Helse og omsorg -42,7-44,8 1.5 Tekniske områder -20,2-2,7 1.7 Avsetninger, overføringer 1,7-6,0 Sum avvik rammeområdene -70,7-56,2 7

8 Det er betydelig forbedring i forhold til budsjettavvik i 2009 enn i Avvik mellom vedtatt budsjettramme og faktisk regnskapsresultat for rammeområdene samlet på 56,2 millioner kroner i 2009 utgjør nær 6 % av vedtatt budsjett. I 2008 utgjorde avviket 8 %. I siste økonomirapport fremlagt for formannskapet og kommunestyret, var prognose avvik rammeområdene på vel 45 millioner kroner. Årsaken til en forverring på 11 millioner kroner skyldes i hovedsak ca 5 millioner kroner i lavere kompensasjon for ressurskrevende tjenester i Helse og omsorg enn forutsatt i prognosen. Det har sammenheng med endringer i regelverket som fremgikk av statsbudsjettet for 2010 med tilbakevirkende kraft for Videre er de samlede netto pensjonskostnader til KLP høyere enn forutsatt i prognosen, i hovedsak pga lavere premieavvik enn forutsatt. Tabell 2. Avvik mellom budsjett og regnskap - sentrale inntekter og utgifter Det er kommunestyret selv som skal fastsette forventede inntekter fra skatt og rammetilskudd samt finansinntekter og kostnader, bruk og avsetninger til fond samt overføringer til investeringsbudsjettet fra drift. Mill kr, avvik: - negativt avvik/merforbruk, + positivt avvik/mindreforbruk i forhold til budsjett Avvik 2008 Avvik 2009 Sum frie disponible inntekter (skatt, 24,6 5,0 rammetilskudd mv) Netto finansinntekter/-utgifter -0,7 2,7 Netto avsetninger 0,9 22,7 Overført investeringsregnskapet -1,7 0,0 Sum avvik sentrale inntekter og utgifter 22,2 30,4 Sum avvik rammeområdene -70,7-56,2 Sum avvik totalt 48,51 25,7 Samlet merforbruk innen rammeområdene i 2009 på 56,2 millioner reduseres med 30,4 millioner kroner gjennom økte sentrale inntekter og reduserte netto finansutgifter. Høyere skatteinntekter enn budsjettert og et vedvarende lavt rentenivå utover høsten 2009 bidrar positivt i forhold til resultatet. Pga underskudd i driften er det ikke midler/anledning til å gjennomføre vedtatt tilbakeføring av tidligere års underskudd på 22,7 millioner kroner. Det bidrar til å forbedre avvik i forhold til budsjett, men betyr at man skyver gjelden foran seg og må dekke dette inn i fremtidige budsjetter. 1 I 2008 var det budsjettert med et forventet driftsunderskudd på 37,9 millioner og er årsaken til at avvik mellom regnskap og budsjett er lavere enn driftsunderskuddet på 85,5 millioner kroner i

9 Tabell 3. Driftsregnskap 2009 rammeområdene. Mill kr Tabellen viser totalt avvik i rammeområdene på 56,2 millioner kroner. Avviket ligger i hovedsak på Helse og omsorg med 44,8 millioner kroner. Det er også et vesentlig avvik under Avsetninger, overføringer med videre. som skyldes at premieavvik KLP ble lavere enn forventet. Folkevalgte og kontrollorganer Omfatter godtgjøring og andre kostnader vedrørende politisk virksomhet og kontrollorganer. Regnskapsresultat viser et avvik på 0,5 millioner kroner i forhold til budsjett. Dette skyldes ekstraordinære forhold i 2009 knyttet til klagebehandling i forbindelse med utvidelse av eiendomsskatt til å omfatte hele kommunen, samt konsulentbruk knyttet til tilsetting av ny rådmann. Rådmann, strategiske tiltak Rådmann og stab er kommunens administrative, strategiske ledelse. Oppgavene er knyttet til koordinering og samordning av administrativ og politisk virksomhet samt utviklingsrettede oppgaver mot Ringerikssamfunnet og organisasjonen. Under Rådmann og stab er det også knyttet midler til strategiske tiltak på tvers av organisasjonen og Ringerikssamfunnet. Kostnader knyttet til ekstern bistand og kompensasjon for overtid m.v. knyttet til eiendomsskatteprosjektet ble 3 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette ble varslet i budsjettrevideringen og er løst gjennom bl.a. omstillingsmidler og å holde igjen på andre områder. Fellestjenester, støtteenheter og fellesutgifter Tre støtte- og samordningsenheter arbeider på oppdrag fra rådmannen og leverer tjenester til de tjenesteytende virksomheter. I tillegg utføres flere lovpålagte publikumsrettede oppgaver som skatteoppkreverfunksjon, overformynderi, valgavvikling m.v. Merforbruk på 3,7 millioner kroner samlet for dette rammeområdet skyldes i hovedsak lavere inntekter enn budsjettert, samtidig som fellesutgifter til IKT ble høyere enn forventet. Presisering av regelverket rundt skille drift og investeringer har også bidratt til å forverre resultatet i forhold til de prognoser som ble fremlagt høsten Oppvekst og kultur Regnskapsresultatet viser at rammeområdet også i 2009 har klart å balansere regnskap mot vedtatt budsjett, med et positivt avvik på 2,2 millioner kroner. Vedtak om nedlegging og flytting av elever fra to skoler, Heggen og Ringmoen, er gjennomført som planlagt. Videre er fastsatte årsverkreduksjoner fra høsten 2009 gjennomført som planlagt. 9

10 Helse og omsorg Området har et samlet avvik i forhold til budsjett på 44,8 millioner kroner etter korrigering for tilleggsbevilgning på 26,4 millioner kroner. Det ble gitt en tilleggsbevilgning på 30 millioner kroner gjennom kommunestyrets budsjettrevidering i juni. Av dette ble 3,6 millioner kroner som kompensasjon for økte sosialhjelpskostnader tilført området, mens resterende 26,4 millioner kroner ble avsatt og fordelt i forbindelse med årsavslutningen. Helse og velferd har et avvik i forhold til budsjett på 11,1 million kroner som skyldes høyere sosialhjelps- og barnevernskostnader enn forutsatt i budsjettet. Øvrig avvik på 33,7 millioner kroner knyttet til pleie- og omsorg skyldes i hovedsak at de vedtatte kostnadsreduksjoner i hjemmetjenestene ikke er gjennomført som forutsatt. Til tross for at antall pleietrengende pasienter i 2009 har vært relativt stabilt, ble det en markert økning i hjemmebaserte tjenester fordi institusjonsplassene ble avviklet. Videre har de vedtatte nedleggelser av institusjonsplasser gitt en merkostnad utover budsjett på ca 6 millioner kroner. Flytting av pasienter, omdisponering av personell og avvikling av driftskostnader tok noe lengre tid enn forutsatt. Det har vært gjennomført betydelige tiltak for å redusere kostnader gjennom nedlegging av institusjonsplasser på Austjord og Heradsbygda. Dette har også betydd press på hjemmetjenester i påvente av utbygging av omsorgsboliger. Disse tiltakene forventes å få ytterligere effekt i Regnskapsresultatet ble ca 6-8 millioner kroner svakere enn de prognoser som ble fremlagt utover høsten Dette skyldes i hovedsak at refusjon fra staten vedrørende ressurskrevende tjenester ble ca 5 millioner kroner lavere enn prognose basert på regnskapet for I statsbudsjettet for 2010 fremlagt i oktober ble det foretatt innstramming av ordningen med tilbakevirkende kraft. Tekniske områder De tekniske områdene har et samlet avvik på 2,7 millioner kroner i forhold til budsjett. Årsaken til avviket er i hovedsak knappe drifts- og vedlikeholdsmidler både vedrørende veier og kommunens eiendomsmasse. Resultatet ble imidlertid betydelig bedre enn prognoser tidlig på høsten 2009 som bl.a. fremgår av selvkostberegningene, streng prioritering av driftsmidler og reduksjon av overtid. Kommunen har fått 19 millioner kroner gjennom regjeringens tiltakspakke til ekstraordinært vedlikehold av veger og eiendommer. Tiltakene er i hovedsak gjennomført i tråd med vedtak og vel 1 million kroner overføres til 2010 vedrørende tiltak som er igangsatt, men ikke fullført i Avsetninger, overføringer Under dette området budsjetteres blant annet. overføring til Ringerike kirkelige fellesråd, regionale prosjekter med videre. I tillegg foretas sentrale budsjettmessige avsetninger som skal fordeles i løpet av regnskapsåret under dette området. Opprinnelig budsjett var på 40,5 millioner kroner, hvorav avsetning til reguleringspremie KLP (netto) utgjorde 25 millioner kroner. Til fradrag på reguleringspremien fører kommunen her utbytte fra KLP og premieavvik KLP som i tråd med regelverket kun kan anvendes til å redusere pensjonskostnadene. Det er budsjettmessig overført 43,4 millioner kroner til rammeområdene vedrørende reguleringspremie høsten Reguleringspremien ble lavere enn avsatt, men lavere utbytte og premieavvik enn lagt til grunn i budsjettet er årsaken til avviket på totalt 6 millioner kroner i forhold tl budsjett. 10

11 Tabell 3. Sentrale inntekter og utgifter. Mill kr Regulert Avvik Avvik Opprinnelig Regnskap budsjett ift ift budsjett budsjett Regnskap Regnskap budsjett i prosent Skatt på formue og inntekt -564,4-553,4 11,0 2,0 % -577,7-529,5-527,8 Eiendomsskatt -43,6-45,0-1,4-3,1 % -70,0-32,1-32,6 Sum skatteinntekter -608,0-598,4 9,6 1,6 % -647,7-561,6-560,4 Ordinært rammetilskudd -353,3-357,0-3,7-1,0 % -329,9-310,4-270,9 Merverdiavgiftskompensasjon drift -36,7-34,4 2,3 6,7 % -29,9-35,1-41,9 Merverdiavgiftskompensasjon kirken 0,0 0,0-0,6 0,0 Merverdiavgiftskompensasjon investeringer -13,1-16,2-3,1-19,1 % -16,2-15,3-14,3 Sum rammetilskudd og merverdiavgiftskomp. -403,1-407,6-4,5-1,1 % -376,0-361,4-327,1 Sum generelle tilskudd -25,5-25,5 0,0 0,0 % -25,5-19,2-16,6 = Sum frie disponible inntekter , ,5 5,1 0,5 % ,2-942,2-904,1 Renteinntekter og utbytte -2,8-2,5 0,3 13,7 % -7,0-13,3-10,6 Utbytte fra Ringerikskraft AS -18,5-18,5 0,0 0,0 % -20,0-15,4-27,3 Mottatte avdrag utlån (Boligstiftelsen) -0,2 0,0 0,2 0,0-0,1-0,2 Startlån - mottatte renter -2,5-3,9-1,4-35,9 % -3,9-2,5-1,7 Sum finansinntekter -24,0-24,9-0,9-3,5 % -30,9-31,3-39,8 Renteutgifter, provisjon og lån 31,7 35,0 3,3 9,3 % 58,8 55,9 41,1 Startlån - renteutgifter 4,0 3,9-0,1-2,6 % 3,9 3,2 2,0 Avdrag på lån 49,6 50,0 0,4 0,8 % 50,0 50,9 44,6 Sum finansutgifter 85,3 88,9 3,6 4,0 % 112,7 110,0 87,7 = Netto finansutgifter 61,3 64,0 2,7 4,2 % 81,8 78,7 47,9 Bruk av tidligere års overskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilbakeført tidligere års underskudd 22,7 22,7 100,0 % 26,1 Bruk av likviditetsreserven -5,0-5,0 0,0 0,0 % Avsetning disposisjonsfond (netto) 0,0 25,0 Avsetning bunde driftsfond (netto) 0,0 0,0-0,9 0,0 Sum netto avsetninger -5,0 17,7 22,7 128,2 % 51,1-0,9 0,0 Overført fra drift til investeringsregnskapet 0,5 0,5 0,0-8,0 % 0,0 1,7 0,8 Sum til fordeling drift -979,8-949,3 30,5 3,2 % -916,3-862,7-855,4 Fordelt på enhetene iflg skjema 1B 1 005,5 949,3-56,2-5,9 % 916,3 948,2 870,9 Regnskapsmessig merforbruk 25,7 0,0-25,7 0,0 85,5 15,5 Skatt på inntekt og formue Kommunen mottok 11 millioner kroner mer i skatteinntekter enn budsjettert, men har mottatt noe lavere inntektsutjevning i rammetilskuddet enn budsjettert. Det har sammenheng med at ulikheter i skatteinntekter pr innbygger delvis utjevnes gjennom rammetilskuddet. Denne utjevningen skjer løpende gjennom året og innebærer en viss usikkerhet i forhold til det samlede rammetilskuddet til kommunen. får derfor noe lavere inntektsutjevning enn forutsatt i budsjettvedtaket. Kommunen har hatt en økning i skatteinntektene på nær 35 millioner kroner i forhold til 2008, veksten er på 6,6 %. På landsbasis var veksten på 5,3 %, og lavere enn regjeringens anslag på 6,4 %. På landsbasis forklares lavere skatteinngang av lavere næringslivsaktivitet i kjølevannet av finanskrisen. Ringerike kommune har i 2009 hatt en høyere prosentvis økning i skatteinntektene enn landsgjennomsnittet og 11

12 Skatteøren (den andel av skatteinntektene som primærkommunene får beholde) ble økt fra 12,05 øre i 2008 til 12,8 øre i Dette var nødvendig som følge av fjerning av selskapsskatten og for å nå mål om at skattene i gjennomsnitt skal utgjøre 45 % av kommunenes inntekter. Eiendomsskatt Ringerike kommune har de senere årene hatt om lag 32 millioner kroner i inntekt av eiendomsskatt. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2008 å utvide eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen. Det er i løpet av 2009 foretatt taksering og utskriving av eiendomsskatt etter det nye reglementet og totalt er det regnskapsført 43 millioner kroner. Det gir en inntektsøkning på 11,5 millioner kroner. I forhold til budsjett er det et avvik på ca 2 millioner kroner. Klagebehandlingen er ikke fullført i 2009 og kan gi konsekvenser også i forhold til Rammetilskudd fra staten Rammetilskudd fra staten ble 4,2 millioner kroner lavere enn budsjettert og har sammenheng med den positive utviklingen i kommunens skatteinntekter sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene. Kommunen er trukket noe for det i inntektsutjevningen i forhold til budsjett. Kommunen har mottatt ekstraordinære skjønnsmidler fra fylkesmannen på 1,7 millioner kroner med begrunnelse i ekstraordinære kostnader knyttet til eiendomsskatteprosjektet og ressurskrevende tjenester, sett i forhold til kommunens akkumulerte driftsunderskudd. Merverdiavgiftskompensasjon fra staten Ringerike kommune har mottatt 37 millioner kroner i merverdiavgiftskompensasjon fra staten knyttet til drift. Dette er noe høyere enn budsjettert og om lag på samme nivå som i Det høye nivået har også sammenheng med tiltakspakken og ekstraordinært vedlikehold som er gjennomført i 2009 samt at høyere aktivitetsnivå enn budsjettert også gir seg utslag i høyere merverdiavgiftskompensasjon. Merverdiavgiftskompensasjon investeringer ble på 13,1 millioner kroner og ca 3 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette er inntekter det erfaringsmessig er vanskelig å budsjettere pga usikkerhet rundt fremdrift på de ulike prosjekter. Ringerike kommune fikk i utgangspunktet ikke godkjenning av fylkesmannen for låneopptak knyttet til ikkerentable investeringer og det ble gjort nytt vedtak vedrørende investeringsbudsjettet for 2009 og Dette har også konsekvenser for merverdiavgiftskompensasjon investeringer. Som følge av lavere investeringsaktivitet vil også merverdiavgiftskompensasjon investeringer reduseres tilsvarende. Fra 2008 til 2009 er det en reduksjon fra 16 til 13 millioner kroner. Fra 2010 til 2014 skal merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer gradvis inntektsføres i investeringsregnskapet og gir bortfall av driftsinntekter i størrelsesorden 16 millioner kroner i 2014 sammenlignet med Oppsummering sentrale inntekter Kommunen har hatt en betydelig økning i sentrale inntekter fra 2008 til Totalt utgjør økning i inntektene fra skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd fra staten ca 78 millioner kroner. Av dette kan ca 20 millioner kroner forklares ved at øremerket psykiatritilskudd ble innlemmet i rammetilskuddet, mens det tidligere var et øremerket tilskudd under Helse og omsorg. Økningen i de sentrale inntektene skal i tillegg til å dekke forventet lønns- og prisvekst også kompensere for regjeringens satsning på styrking av skolen ved forsterket opplæring, økt fysisk aktivitet i skolen, gratis frukt og grønt på barnetrinnet, økte sosialhjelpssatser med 5 % utover prisvekst, ny og forbedret bostøtteordning, kompensasjon for nominell videreføring av foreldrebetaling barnehager m.v. 12

13 Resultatet vedrørende sentrale inntekter fra skatt og rammetilskudd ble om lag som forventet i prognosene høsten 2009 og ca 5 millioner kroner mer enn budsjettert. Finansinntekter og -utgifter Vedvarende lavt rentenivå utover høsten 2009 har bidratt positivt vedrørende finansutgiftene og kommunen har betydelig lavere kostnader til gjeldsbetjening i 2009 i forhold til Avdrag på lån er regnskapsført med 49,6 millioner kroner og er i tråd med budsjettvedtaket, og noe høyere enn minimumsavdrag i tråd med kommunelovens bestemmelser. Det er i tillegg faktisk tilbakebetalt 9 millioner kroner i for lite betalte avdrag i 2007 og 2008 (jf note 12 i regnskapet). Kommunens lånegjeld er på 941,6 millioner kroner og 2,7 millioner kroner lavere enn i 2009 sammenlignet med note 12 i regnskapet (faktisk lånegjeld). Sammenlignet med balanseført lånegjeld, hvor for lite betalte avdrag i 2007 og 2008 kommer til fradrag, er det en økning på 6,4 millioner kroner. Overføring til investeringsregnskapet Ved et driftsunderskudd vil det ikke være tilgjengelig midler til overføring til investeringsregnskapet. Pga driftsunderskudd i 2007 og 2008 er det ikke budsjettert med overføring av midler med unntak av pliktig overføring av renteinntekter på investeringsfond på 0,5 millioner kroner. I forbindelse med gjennomgang av rutiner knyttet til likviditetsstyring ble det oppdaget feilføringer av renteinntekter i regnskapene flere år tilbake. Det bidro isolert til å øke rentekostnadene med 6,4 millioner kroner og forverre driftsresultatet tilsvarende. Forskriftsendring med krav om avvikling av likviditetsreserven bidro på den annen side med vel 5 millioner kroner som gjennom budsjettvedtak ble anvendt til å finansiere de økte rentekostnadene. Totalt har lavere netto finansutgifter bidratt til å forbedre resultatet med 2,7 millioner kroner i forhold til budsjett. 13

14 Driftskostnader Regnskapet for 2009 viser totalt 1,558 mrd kroner i brutto driftskostnader samlet. Det er en økning på 80,8 millioner kroner eller 5,4 % i forhold til Foreløpige regnskapstall for kommune-forvaltningen viser en økning på 5,5 % i forhold til Lønnskostnadene er den klart største utgiftsposten for kommunene og veksten var i 2009 på om lag 8 %, noe mindre enn i 2008 da veksten var på over 10 %. Ringerike kommune har hatt en økning i lønnskostnadene inklusiv sosiale kostnader på ca 6 % i forhold til Lønnsveksten for kommunesektoren er av Finansdepartementet anslått til 4 % i I tillegg kommer økte pensjonskostnader utover lønnsveksten. Figuren viser fordeling av brutto driftsutgifter i regnskapet for 2009 på de ulike kostnader. Lønn og sosiale kostnader utgjorde 65 % av de totale driftskostnadene og samlet innkjøp til egen tjenesteproduksjon 15 %. Kjøp av tjenester fra andre 6 % Overføringsutgifter 10 % Avskrivninger Fordelte utgifter 3 % -3 % Innkjøp til tjenesteproduksjon 15 % Lønn og sosiale kostnader 65 % Kostnadsutvikling Figuren viser utviklingen av de ulike typer kostnader i perioden 2007 til Det har vært en betydelig økning i lønnskostnadene i perioden, med størst økning fra 2007 til Nominell økning fra 2007 til 2008 var på 15 %, hvorav den generelle lønnsveksten i kommunesektoren var beregnet til 6,3 %. I 2008 ble det tilbakeført 86,77 årsverk fra Ringerike Byggservice KF og utgjør ca 5 % av årslønnsveksten fra 2007 til

15 1 000 kr Økning i kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon fra 2007 til 2008 og 2009 har bl.a. sammenheng med økt husleie til Boligstiftelsen, økt bruk av konsulenttjenester bl.a. vedr utvidelse av eiendomsskatt. Økte overføringsutgifter henger bl.a. sammen med overføring av statstilskudd barnehager til private barnehager og høyere kostnader til merverdiavgift som følge av høyere aktivitet, jf ovenfor. Driftsinntekter De totale driftsinntektene i 2009 var på 1,562 mrd kroner, en økning på 107 millioner kroner eller 7,3 % i forhold til Inntektsveksten er i all hovedsak knyttet til skatt, rammetilskudd og andre overføringer fra staten, i tillegg til 11 millioner kroner knyttet til utvidelse av eiendomskatt til å gjelde hele kommunen. Øvrige inntekter er på om lag samme nivå som i Driftsinntekter

16 Driftsresultat Netto driftsresultat blir ansett som hovedindikator for den økonomiske balansen. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk fra hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Over tid bør netto driftsresultat utgjøre om lag 3 % av driftsinntektene. Ringerike kommune har i 2009 et netto driftsresultat på -2,3 % av driftsinntektene. Resultatet i 2008 var på -5,6 %. I 2008 var gjennomsnittet for landet på 0 %, mens sammenlignbare kommuner var på -1 %. Foreløpige KOSTRA-tall for 2009 viser at gjennomsnittet for landets kommuner utenom Oslo var på 2,7% og gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner var på 2,4%. 16

17 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet består av investerings- og finansieringsutgifter: Investeringsregnskapet (mill kr) Brutto investeringsutgifter 70,7 102,8 108,5 104,2 Utlån og forskutteringer 18 39,6 18,8 28,9 Avdrag startlån 3,8 4,8 2,7 13,9 Avsetninger fond 31,4 13,3 24,9 64,9 Sum finansieringsbehov 123,9 160,5 154,8 211,9 Lån 32,9 3,3 90,9 94,2 Salg av driftsmidler, fast eiendom, aksjer 54,7 147,9 55,7 1,3 Tilskudd og refusjoner 0,1 0 0,5 Andre inntekter 0 0 1,1 Mottatte avdrag utlån 15,9 12,1 10,9 20,6 Bruk av avsetninger 5,8 4,7 28,4 95,3 Overført fra driftsregnskapet 14,5 0,9 1,7 0,5 Sum finansiering 123,9 168,9 189,3 211,9 Udekket (+) / udisponert (-) 0-8,4-34,5 0 Det totale finansieringsbehovet for 2009 i forhold til investeringer og utlån var på 211,9 millioner kroner. Av dette utgjør brutto investeringsutgifter 104,2 millioner kroner, utlån og forskutteringer 28,9 millioner kroner, avdrag på startlån 13,9 millioner kroner og avsetninger til fond 64,9 millioner kroner. På inntektssiden er det regnskapsført 1,3 millioner kroner i salgsinntekter. Det er overført 0,5 millioner kroner fra driftsregnskapet. Overføringen gjelder pliktig overføring vedrørende renter i hovedsak knyttet til næringsfondet. Investeringsregnskapet for 2009 er avsluttet i balanse. Under den regnskapsmessige avslutningen av prosjektene i investeringsregnskapet var det 7 prosjekter som til sammen manglet 1,6 millioner kroner i finansiering (fremgår av note 22 i regnskapet). I henhold til forskriftene er det gjort bruk av ubundet investeringsfond på 1,6 millioner kroner (innenfor budsjettets samlede nivå) for å fullfinansiere disse prosjektene i Av de 7 prosjektene nevnt ovenfor vil 3 prosjekter få ny bevilgning i 2010 og 1,2 millioner kroner (av totalt 1,6 millioner kroner) bør i 2010 tilbakeføres ubundet investeringsfond. Note 22 i regnskapet viser oversikt over alle prosjekter i investeringsregnskapet. Note 4 i regnskapet viser avsetninger og bruk av avsetninger, samt saldo på de ulike fondene pr

18 Finansiering av investeringsregnskapet 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tilskudd, refusjoner Egenkapital Bruk av lån Kommunen hadde i 2006 og 2007 betydelige inntekter fra salg av eiendommer og finansielle plasseringer, dette er årsaken til en høy egenkapitalandel. I 2008 er imidlertid halvparten av samlet finansieringsbehov dekket ved bruk av lånemidler. I 2009 er andelen lån 45 %. Investeringer større investeringstiltak i 2009 Mill kr. Prosjekt Barnehager: Regnskap 2009 Budsjett 2009 Hønefoss barnehage 24,6 26,0 Skoler: Hallingby skole fullføring trinn 3 1,2 10,5 Oppgradering skoler 5,4 5,1 Herav Ullerål skole (4,9 mill) PC elever i ungdomsskolen 2,7 2,7 Idrett: Ny gressmatte stadion 4,2 12,0 Midl tiltak stadion 7,0 Opprustning friidrettsbane Hønefoss 4,6 4,7 Ringeriksbadet (kjøp av andeler) 4,0 4,0 Haugsbygd kunstgressbane 2,9 6,2 Helse og omsorg Helsestasjon Hønefoss utvidelse 1,7 1,7 Helseområdene div utstyr 0,5 1,5 18

19 Felles administrasjon: Utskifting PCB-armaturer 1,4 2,4 Heis Rådhuset 1,9 1,9 IKT - investeringer 5,7 6,6 Boligtiltak: Omsorgsboliger Slettåkerv 12 Oppgradering kommunale boliger 1,3 3,0 Rentable investeringer: Hovedplan vann 1,7 4,3 Hovedplan avløp 3,7 5,1 Vannverk Nes i Ådal 0,0 4,9 Basseng 2 Sokna 3,9 5,4 Kragstadmarka 0,3 3,5 Renseanlegg Monserud 1,3 2,9 De fleste byggeprosjektene er årsuavhengige, det vil si at de går over flere år. Totalkostnadene for de enkelte prosjekter vil være høyere enn det som fremkommer av regnskapet for Barnehager Hønefoss barnehage Bygging av ny barnehage i Hønefoss sentrum ble ferdigstilt etter planen med åpning Barnehagen har gitt plass til 155 barn og er et vesentlig tiltak for å oppnå full barnehagedekning. Total kostnadsramme var 44,8 millioner kroner. Regnskapet viser at barnehagen totalt hittil har kostet 48,6 millioner kroner. Skoler Ullerål skole Det er i 2009 gjennomført planlagte tiltak i Ullerål skole. Ullerål er vedtatt videreført i ny skolestruktur som skole for nordre bydel. Det er gjennomført utbedringstiltak i forhold til undervisningsrom, personalrom, gymsal og ventilasjon. Totalt er det avsatt 9 millioner kroner til tiltak ved Ullerål skole og det er innvilget rentekompensasjon innenfor kommunens ramme til skolelån. Hallingby skole Fullføring trinn 3 er vedtatt innenfor en totalkostnadsramme på 31,5 millioner kroner. Det ble noe forsinket igangsetting pga påvente av fylkesmannens godkjenning av investeringsbudsjettet for Tiltaket skal etter planen ferdigstilles til skolestart høsten Tiltaket er godkjent av fylkesmannen og kommunen vil få rentekompensasjon innenfor ordningen med skolelån. Idrett Hønefoss idrettspark Etter avtale med Hønefoss ballklubb har kommunen igangsatt bygging av ny kunstgressbane med undervarme i Hønefoss idrettspark. Kommunen har også ansvaret for lysanlegg, høyttaleranlegg og billettsystem. Arbeidet startet opp i 2. kvartal 2008 og ble sluttført etter planen i januar ,2 millioner kroner er belastet regnskapet for Kommunen har totalt bidratt med 30 millioner kroner. Rehabilitering av friidrettsbanen i Hønefoss idrettspark ble igangsatt i 3. kvartal 2008 og ble ferdig høsten Arbeidet utføres i samarbeid med Ringerike friidrettsklubb. 4,6 millioner kroner er belastet regnskapet for

20 Totalt er det avsatt 12,2 millioner kroner til prosjektet, hvorav friidrettsklubben skal bidra med 1 million kroner og 2,2 millioner kroner refunderes i tippemidler. Haugsbygd - kunstgressbane I samarbeid med Haugsbygd IF er det gjennomført anleggsarbeider for å bygge ny kunstgressbane ved Haugsbygd ungdomsskole. På grunn av grunnforhold har arbeidene blitt mer omfattende enn planlagt og ferdigstillelse utsatt. Det er avsatt midler i 2010 som kommunens bidrag til ferdigstillelse av anlegget. Investeringer innen vei, vann og avløp 2009 Nytt høydebasseng Sokna Høydebasseng nord for Sokna nærmer seg fullførelse og vil bli overtatt i mars/april Det var mer fjell i grøftetraseen enn ventet og merkostnaden ble 0,4 millioner kroner. Det ble også store utfordringer i prosjektering av styring mot det gamle bassenget, slik at det ligger an til en overskridelse totalt i forhold til budsjettet på 5,4 millioner kroner med inntil 0,8-1,0 millioner kroner. Monserud renseanlegg oppgradering I 2009 er flere delprosjekter på Monserud renseanlegg avsluttet: Ny brennerenhet i fyrkjeler montert og automatisert 1 av totalt 2 ristgodsvasker er montert Overvåkings- og automatiseringssystem skiftet Delprosjektene er gjennomført innenfor de avsatte budsjetter og kostnaden ved prosjektene i 2009 var 1,3 millioner kroner. Fellesprosjekt Hønengaten Statens vegvesen er tiltakshaver og Ringerike kommune, Hønefoss fjernvarme, Ringerikskraft og andre kabeletater er parter i fellesprosjektet i Hønengaten. Ringerike kommune skifter ut vann- og avløpsledninger samt legger nytt overvannsystem for å redusere mengden overvann til renseanlegg for å unngå kjelleroversvømmelser ved store nedbørsmengder. Tiltakene vil også redusere belastningen på overføringsledninger til Monserud, slik at kapasitetsproblemer ikke oppstår i de nærmeste årene. Ledningsdelen av anlegget avsluttes i mai/juni 2010, og prognosen viser så langt at den avsatte bevilgningen på 14,1 millioner kroner er tilstrekkelig til finansiering av prosjektet. Utskiftning vann- og avløpsledninger Det er gjennomført flere småprosjekter med rehabilitering/utskiftning av ledninger og kummer: Vinterroveien Høyby Slettåkerveien Haldenjordet Klekken Skjæringsbrua Kommunale veier Bevilgninger til opprustning av veier og gatelys ble trukket tilbake i juni 2009, slik at det ikke ble utført slike arbeider. Imidlertid ble det utført 3 prosjekter innenfor ca 2,0 millioner kroner av krisepakkemidler : Gangbru i Heradsbygda ble reparert Vei Viul-Eggemoen forsterket og asfaltert Asfaltering av diverse parseller på kommunal vei IKT-investeringer (i kr) Tiltak (1 000 kr) Regnskap Datakommunikasjon 550 Telefoni oppgradering 54 It-sikkerhet 71 Servere Systemintegrasjon 336 IKT Politikere 203 Programvare helse/omsorg 517 Lisenser E-skatt IKT- barne- og ungdomsskole Sum

21 Datakommunikasjon Datakommunikasjon omfatter datanettverk til både skoler og omsorgssentrene. Det er blant annet opprettet egen radiolink via Ringkollen til Tyristand skole. Servere Installasjon av plattform for virtualisering av servere for lokal iktdrift. Økning av lagringskapasitet for ivaretakelse av et raskt økende datavolum både på omsorg, skole og administrasjon. Ny databaseplattform for omsorgssystemer med 24/7 drift og driftskritiske databaser. Systemintegrasjon Innføring av nytt styringssystem er påbegynt. Dette omfatter lønn, fakturering, finans og prognose. Løsningen vil være i full drift fra mai IKT politikere Det er utlevert bærbar pc til formannskap og komitéledere. Portalløsning er utvidet for mer effektiv informasjonsflyt av politiske dokumenter og sakspapirer til innbyggere og politikere. Programvare Helse/Omsorg Innføring av håndholdte enheter for styring av hjemmebaserte tjenester og tilpasning til nye dokumentasjonskrav. Lisenser Ny plattform for operativsystemer og saksbehandling i ulike fagsystemer. E-skatt Utvikling av styringsløsning for administrering av takster, vedlikehold og utfakturering av eiendomsskatt. IKT- barne- og ungdomsskole Videreføring av bærbar pc prosjektet i ungdomsskolen. Samtlige elever på trinn har nå egen bærbar pc. Det er også foretatt nødvendig investering i infrastruktur for å sørge for ressursøkonomisk drifting av pc-løsningen i skolene. Kommunens finansielle situasjon Likviditetsanalyse Ringerike kommunes likviditetssituasjon har forverret seg gjennom Kommunen har hatt flere år med svake resultater og et akkumulert driftsunderskudd pr på 101,1 millioner kroner. Etter kommunelovens 52 nr 3 skal kommunen ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser til forfall. For å sikre dette er det i 2009 utarbeidet et likviditetsbudsjett/-prognose som viser ventede inn- og utbetalinger gjennom året. Likviditetsbudsjettet har dannet grunnlag for styring av likviditeten. Ringerike kommune har en hovedbankavtale med trekkrettighet på inntil 150 millioner kroner i driftskreditt. Da Ringerike kommune er i ROBEKregisteret, må eventuell bruk av trekkrettighet godkjennes av fylkesmannen. Fylkesmannen har i brev av begrenset kommunens bruk av trekkrettighet til inntil 130 millioner kroner ut Trekkrettigheten er kun benyttet noen få dager i november Prognoser høsten 2009 tydet på at det ville bli nødvendig å bruke trettrettigheten mot slutten av året, men at saldo ved årets slutt ville være lav men positiv. Resultatet ble bedre enn forventet pga innbetalinger i slutten av desember som ble høyere enn det var tatt høyde for i prognosen, og at nivået på utbetalinger var lavere. Som det fremgår av oversiktene nedenfor er likviditeten betydelig svekket i 2009 og det er nå ikke flere reserver å trekke på. All utbetaling som er høyere enn saldo i konsernkonto på et gitt tidspunkt, vil medføre bruk av driftskreditter. 21

22 Det arbeides kontinuerlig for å unngå bruk av trekkrettigheten og det er iverksatt flere tiltak for å bedre likviditetssituasjonen: Det er høyt fokus på å gjennomføre vedtatte kostnadsreduserende tiltak. Det er også fokus på å få inn styrbare salgsinntekter og refusjoner så tidlig som mulig, samt å fordele skatteinntektene oftere fra Skatteoppkreveren, slik at kommunen mottar en jevnere inntektsstrøm enn tidligere. Likviditetsprognosen er videreutviklet og oppdateres månedlig. Det er skaffet bedre oversikt over kommunens likvider og likviditetssituasjonen overvåkes daglig. Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 96,3 110,0 90,7 Premieavvik 34,1 62,7 66,7 Obligasjoner 0,0 0,0 0,0 Kasse, bankinnskudd 266,9 182,9 60,3 Sum omløpsmidler 397,3 355,8 217,8 Kortsiktig gjeld 206,8 256,1 209,1 Likviditetsgrad 1 1,93 1,39 1,05 Bør helst ikke ligge under 2 Likviditetsgrad 2 1,29 0,72 0,29 Bør helst ikke ligge under 1 Kommunens likviditet eller betalingsevne måles gjennom forholdet mellom omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) og kortsiktig gjeld. Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld angis som likviditetsgrad 1 og bør helst ikke ligge under 2. Pr er likviditetsgrad 1 på 1,05 og indikerer en stadig forverring av kommunens likviditet. Likviditetsgrad 2 angir forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene (kasse, bank og markedsbaserte plasseringer) og kortsiktig gjeld og var pr på 0,29, og bør helst ikke ligge under 1. Utvikling av kommunens likviditet understreker alvoret i kommunens behov for å iverksette omstillingstiltak og få driften på et bærekraftig nivå. 22

23 Fondsmidler Fondsmidler mill kr Bundne driftsfond 40,2 42,7 37,3 Ubundne investeringsfond 31,9 22,4 38,2 Bundne investeringsfond 28,7 34,7 27,9 Sum fond 100,8 99,8 103,4 Herav fritt disponible 31,9 22,4 38,2 Fondsbeholdningen består i hovedsak av bundne drifts- og investeringsfond som skal benyttes til bestemte formål. Investeringsfond kan kun brukes som egenkapital til investeringer. Kommunens ubundet investeringsfond utgjør 38,2 millioner kroner pr Inngående balanse var på 22,4 millioner kroner. Det er i 2009 foretatt vesentlige avsetninger til fondet i form av udisponert overskudd i investeringsregnskapet for 2008 og avvikling av likviditetsreserve investering i Disposisjonsfond er kommunes buffer for å møte uforutsette utgiftsøkninger og /eller inntektssvikt. Kommunen har de senere årene ikke hatt midler på disposisjonsfond. I note 4 til regnskapet fremgår avsetninger og bruk av avsetninger i 2009 på alle fond. Lånegjeld Kommunen har de senere årene redusert sin lånegjeld til investeringsformål til tross for forholdsvis høy investeringsaktivitet. Den økonomiske situasjonen med underskudd i driften tilsier behov for å redusere investeringsnivået i årene fremover, dette er også fylkesmannens tilbakemelding til kommunen i sin årlige tilbakemelding og godkjenning av lånevedtak. I 2009 fikk kommunen ikke godkjent sine opprinnelige lånevedtak til ikkerentable investeringer og kommunestyret vedtok i juni revidert investeringsplan for 2009 og Kommunens lånegjeld til investeringsformål er ved utgangen av 2009 på 870,9 millioner kroner. Det vil i egen årsrapport for finansområdet bli gjort nærmere rede for forvaltningen av kommunens låneportefølje i forhold til vedtatt finansreglement. 23

24 Lånegjeld investeringer

25 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER Administrasjon og fellesutgifter omfatter Rådmannens stab, strategiske tiltak, Fellestjenesten, Økonomienheten samt Organisasjon og personal. Rådmannen Ringerike kommunes administrative og strategiske ledelse har ansvar for koordinering og samordning av hele kommunens drift, økonomiplanlegging og tilrettelegging for politisk virksomhet. I dette ligger også utviklingsrettede oppgaver i forhold til samfunnet og egen organisasjon, kommuneplanlegging, budsjettering og finansforvaltning, koordinering av miljøvernarbeid og informasjon internt og eksternt. Støtteenhetene Det har vært tre støtteenheter i Disse er fellestjenesten, økonomienheten og organisasjon og personal. Hovedoppgaven er å støtte virksomhetene innenfor bl.a. områdene økonomi, regnskap, personal, kompetanseutvikling, ikt, arkiv, lønn, innkjøp og sekretariat. I tillegg har støtteenhetene oppgaver som skatteoppkreverfunksjonen, Servicetorget, kommunal fakturering, innkreving av kommunale gebyrer, serverings- og skjenkebevillinger, sekretariatsfunksjon for valg og beredskap og funksjonen som fast formann i overformynderiet. Resultater for 2009 Som en del av kvalitetskommuneprogrammet, et samarbeid mellom 3 departementer og partene i arbeidslivet, er det gjennomført et prosjekt i 12 kommuner hvor Ringerike er en av disse. Mål for prosjektet er å redusere sykefraværet. Prosjektet er kalt: Innsatskommuner sykefravær. Det er gjennomført mange tiltak og resultatet er et redusert sykefravær i Ringerike fra 9,3 % i 2008 til 9,0 i Arbeidet med redusert sykefravær er videreført ved at kommunen har innført konseptet Langtidsfrisk. Formålet er å skape en helsefremmende og langtidsfrisk organisasjon. Hovedprosjektet startet opp den 15. april Som et ledd i prosjektet Langtidsfrisk ble det i slutten av året gjennomført en medarbeiderundersøkelse hvor hensikten var å måle medarbeidertilfredshet for alle kommunens ansatte. Resultatet av undersøkelsen viser mye positivt og vil være et nyttig verktøy for læring og fornyelse. Undersøkelsen vil bli gjennomført hvert år for at hver leder skal få et grunnlag for å følge utviklingen av en Langtidsfrisk organisasjon. På slutten av året ble det foretatt endringer i organiseringen av den administrative ledelse og støtteenhetene. Endringene trådte i kraft 1. januar Kommunens portalløsning ble i februar tatt i bruk som løsning for vårt nye intranett. Dette har forbedret kommunikasjonen vesentlig for alle kommunens ansatte. I slutten av året ble det utarbeidet en ny kommunikasjonsplan for som ble fremlagt for kommunestyret til orientering. Planen er det overordnede verktøyet som definerer hva Ringerike kommune ønsker å oppnå med sin interne og eksterne kommunikasjonsvirksomhet, og for å få en kultur som fremmer kommunikasjon. Overformynderiet behandlet 343 saker i Det er en økning på 60 saker i forhold til året før. Antall klienter utgjorde 391 mot 336 året før og med en kapital på i underkant av 70 millioner underlagt overformynderiets forvaltning. Antall salgs- og skjenkebevillinger var ved årsskiftet henholdsvis 23 (økning på 2 fra året før) og 43 (nedgang på 4). Høsten 2009 ble tredje trinnet i skoleprosjektet gjennomført. Dette tilsier at samtlige elever og lærere i ungdomsskolen har fått bærbar pc til bruk i undervisningen. 25

26 OPPVEKST OG KULTUR Oppvekstområdet består av 13 kommunale barnehager, 11 private barnehager og 9 private familiebarnehager. Videre er det tre ungdomsskoler, fire kombinerte skoler, 9 barneskoler og et kommunalt spesielt tilrettelagt tilbud til elever på ungdomstrinnet. Det er skolefritidstilbud ved alle skoler (13) med elever på barnetrinnet. Oppvekstsektoren har i 2009 vært preget av tilpassing av driftsnivået i tråd med budsjettvedtaket for Barnehagene har, pga finansieringssystemet, i større grad blitt skjermet fra reduksjoner i Det ble lagt vekt på at barnehage- og skoletilbudet skulle være kvalitativt godt nok. Barnehager Ringerike kommune klarte å innfri kravet om full barnehagedekning slik det er definert i lovens 12 a ved oppstart av barnehageåret Den nye Hønefoss barnehage i sentrum ble åpnet på høsten. Den er kommunens største kommunale barnehage. Bygget er utradisjonelt og får mange lovord. Inndelingen med aktivitetsbaser utfordrer til ny praksis i barnehagens drift. Den midlertidige barnehagen på Hvalsmoen ble lagt ned. Sokna barnehage ble vedtatt nedlagt. Det skal gjennomføres sommeren 2010 når to private barnehager i området har utvidet sin kapasitet. Det ble vedtatt bygging av en ny privat barnehage i Hovsmarka. Barnehagen skal åpne til høsten Det er Espiragruppen som skal drive barnehagen. Ringerike sykehus solgte også sin barnehage til Espiragruppen i barn hadde et barnehagetilbud i kommunen pr Det er 52 flere enn i Barnehagedekningen (dekningsgraden) økte fra 78 % i 2007 til 91 % i Barn over 3 år 68,50 % 75,50 % 83 % 86,50 % 94 % 96 % 97 % Barn under 3 år (ekskl. 0-1 år) 38 % 40 % 47 % 50,50 % 56 % 73 % 80 % I alt 60 % 65 % 69 % 71,50 % 78 % 91 % 91 % Dekningsgraden defineres som antall barn i barnehage i forhold til det totale antall barn i den aktuelle aldersgruppen i kommunen, ut fra oppdaterte folketall pr Førskolelærerutdanning/mangel på førskolelærere Pr hadde Ringerike kommune 24 pedagogiske lederstillinger som ikke var besatt av førskolelærere, 14 i kommunale barnehager, 10 i private barnehager. Ringerike kommune satte i gang førskolelærerutdanning i 2007 for assistenter med fast jobb i barnehage. De er ferdig utdannet våren Dette omtales nærmere i kapittelet om arbeidsmiljø og organisasjon. Kompetanseheving Det gjennomføres et 4-årig lederutviklingsprosjekt for alle barnehager i Ringerike, både private og kommunale. Det startet høsten 2007 og avsluttes våren Utviklingsprosjektet var de to første årene for alle styrerne, og er de to siste årene for alle pedagogiske ledere. 26

27 Tall og fakta Driftsregnskap - barnehager År Utgifter: Lønnskostnader kommunale bhg (fratrukket sykelønnsrefusjon) kr kr kr Utgifter til innkjøp, kommunale bhg kr kr kr Overføringer til private/ kjøp av tjenester/ mva/ netto finansutg kr kr kr Inntekter: Foreldrebetaling og andre salgsinntekter, kommunale bhg kr kr kr Statstilskudd, mva-refusjon, andre overføringer og refusjoner kr kr kr Skjønnsmidler til kommunale bhg kr kr kr Kommunens faktiske driftskostnad kr kr kr Tallene er hentet fra kommunens driftsregnskap og viser KOSTRA- funksjon 201, 211 og 221 samlet (ordinær drift, spesielle tiltak og utg. til lokaler og skyss). KOSTRA- tall, utvikling Ringerike Ringerike Ringerike Ringerike År Korrigerte brutto driftsutg. i kr per barn i komm. barnehage Andel ansatte med førskolelærerutdanning 30,8 34,6 29,1 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon Opphold og stimulering 82,1 83,4 87,9 Funksjon Tilrettelagte tiltak 5,8 7 8,1 Funksjon Lokaler 12,1 9,7 4 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,3 4,3 4,4 KOSTRA- tall, Ringerike sammenlignet med andre kommuner Ringerike Gruppe 13 Drammen Nedre Eiker Kongsberg År Korrigerte brutto driftsutg. i kr per barn i komm. barnehage Andel ansatte med førskolelærerutdanning 30,8 33,9 31,8 34,2 32,3 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon Opphold og stimulering 82, ,5 83,3 Funksjon Tilrettelagte tiltak 5,8 11, ,7 16,5 Funksjon Lokaler 12,1 8, ,8 0,2 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,3 5,2 4,6 5,1 4,8 Antall barn i barnehager Kommunale barnehager Private barnehager Private familiebarnehager Statlige barnehager (sykehuset) Totalt antall barn i barnehager Grunnskolen Budsjettvedtaket for 2009 innebar først en reduksjon på over 40 lærerstillinger for høsten. Det viste seg at planlagte nedskjæringer ville føre til brudd på forsvarlighetsprinsippet ifølge Opplæringsloven. Det ble derfor tilført mer ressurser til de 8 aktuelle skolene. I sammenheng med reduksjonene er det jobbet med rutiner og kvalitetssikring av tilbudene. Prosedyrer knyttet til ekstra spesped-ressurs er et eksempel. Ringmoen og Heggen skole ble nedlagt etter avsluttet skoleår på sommeren. Kommunen mottok søknader for uttalelse om å starte private Montesorriskoler ved skolene Vegård og Heggen. Kommunestyret vedtok på høsten at lokalene for de nedlagte skolene skal selges. Kommunen avventer behandlingen av søknadene om privatskole før Heggen skolen selges. Arbeidstilsynet har hatt tilsyn med fokus på arbeidsmiljøet knyttet til arbeidet med elevene, rutiner for forebygging av vold osv. Ved tre skoler ble det avdekket forhold som nå er bedret, og avvikene er lukket. 27

28 Elevtallsutvikling: Barnetrinnet Ungdomstrinnet Totalt Tallene er tatt fra GSI, registrering pr Elevtallet i grunnskolen er temmelig stabilt, men tendensen viser en liten nedgang. I Ringerike får ingen minoritetsspråklige elever opplæring i morsmålet. Derimot får elevene støtte av tospråklige lærere inntil de er så gode i norsk at de kan følge og få utbytte av den ordinære undervisningen. Ringerike kommune har fremdeles noe høyere kostnader pr elev enn sammenlignbare kommuner, men ligger under både fylkes- og landsgjennomsnittet. Skoleskyssutgiftene er også noe høyere enn sammenlignbar gruppe av kommuner. Over 30% av grunnskoleelevene i Ringerike hadde rett til skoleskyss i Læringsresultater - kartleggingsprøver/nasjonale prøver Som et ledd i kommunens kvalitetssystem gjennomføres nasjonale prøver. Resultatene på nasjonale prøver for 5. og 8. trinn i 2009 ble slik: 5. trinn - (3 er maks score) Engelsk Ringerike Lesing Ringerike Regning Ringerike Hele landet 2007/ / /2010 1,9 2 2,1 1,9 1,9 2,1 1,9 1,9 2, Elevene på 5. trinn i Ringerike presterte noe over landsgjennomsnittet i både lesing, regning og engelsk prøver høsten trinn - (5 er maks score) Engelsk Ringerike Lesing Ringerike Regning Ringerike Hele landet 2007/2008 3,1 3, / /2010 2,9 2,9 3 2, ,1 3,1 28

29 Elevene på 8. trinn i Ringerike presterte noe under landsgjennomsnittet i de grunnleggende ferdighetene; lesing, regning og engelsk på nasjonale prøver høsten Eksamenskarakterer for avgangselever på 10. trinn: 2007/ /2009 Ringerike hele landet Ringerike Engelsk 3,8 3,8 3,7 Matematikk 3,4 3,4 3,4 Norsk hovedmål 3,4 3,2 Norsk sidemål 3,3 3,2 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gir tilbakemelding på elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene er godt utgangspunkt for videre utvikling av et godt samarbeid med både elever og foresatte. Jo høyere tall jo bedre, bortsett fra spørsmål om mobbing der det er om å gjøre å få så lavt tall som mulig. Resultatene i Ringerike viser at vi ligger på eller litt over landsgjennomsnittet. Elevene trives godt, de opplever at elevdemokratiet fungerer og det fysiske læringsmiljøet er tilfredsstillende. Elevene er motiverte og de får god veiledning av lærerne. Det er lite mobbing i Ringeriksskolen. Undersøkelsen viser små endringer fra 7. til 10. trinn på hvordan elevene opplever skolehverdagen. 29