En trinnvis visuell beskrivelse av den globale OHC-utviklingen fra 1969 til 2012
|
|
- Gunhild Simonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En trinnvis visuell beskrivelse av den globale OHC-utviklingen fra 1969 til 212 Vi deler verdenshavet inn etter ENSOs to pendelsektorer Øst og Vest. Det ene subsett følger Øst, det andre følger Vest. De to subsettene svinger i motfase med hverandre, slik ENSOs to pendelsektorer jo gjør. Vi bruker som et bilde på ENSO, men ha klart i mente hele veien at NINO3.4 kun representerer ENSOs østlige pendelsektor og ergo ikke gir det totale ENSO-signal (som også rommer de spesifikke opprykkene i Vest). NINO3.4 gir oss imidlertid en god oversikt over fortegnet, timingen, den relative styrken og varigheten til de ulike ENSO-episodene. Her først, et kart som viser de to globale subsett, samt den tropiske sonen. (De to subsetts OHC-verdier arealvektes mot hverandre.*) * Det benyttes en ratio på 1/2,333 (7/3). Dette er et overslag og favoriserer nok Subsett Vest noe. Men det endrer svært lite, og er av reell betydning kun i Fig. 12, 13 og 14.
2 Ikke kompatible enheter Vi begynner med Subsett Øst 1) NINO3.4 vs. OHC i Øst-Stillehavets troper:,6 OHC i Øst-Stillehavets troper vs. NINO3.4,4,2 (ERSST.v3b) -,2 OHC i Øst- Stillehavets troper, 24N- 24S, 18-8V -,4 -, Figur 1. Vi ser at OHC-kurven rykker opp ift. NINO-kurven i Dette synes å skyldes at senkningen under La Niña var inadekvat. Det kan på samme måte anes små ytterligere opprykk etter hhv. La Niña 1988/89 og La Niña 1998/99//1. Legg imidlertid spesielt merke til hva som skjer like før og under El Niño 29/1: OHC- og NINO-kurven faller tilbake der de startet i , samlet.
3 Varmeinnhold (GJ/m^2) 2) OHC i Øst-Stillehavets troper vs. OHC i jordas troper utenfor WPWP (det tropiske Subsett Vest) Øst-Stillehavet, Atlanterhavet og Vest-Indiahavet samlet:,8 OHC i Øst-Stillehavets troper vs. i Øst-Stillehavet+Atlanterhavet+ Vest-Indiahavets troper,6,4 OHC i Øst- Stillehavets troper (24N-24S, 18-8V),2 -,2 OHC i jordas troper utenfor 'WPWP' (styrt av Øst-Stillehavet) (24N-24S, 18V- 8Ø) -, Figur 2. Dette er altså Øst-Stillehavets troper målt mot Øst-Stillehavets troper + Atlanterhavets og Vest-Indiahavets troper, dvs. tropene utenfor WPWP. Hevingen i den grønne grafen over den lyseblå har følgelig sin opprinnelse i de to andre bassengene inkludert. Det kan observeres at det skjer et ekstra opprykk her i forbindelse med 1977-opprykket. Dette utøkes imidlertid ikke under neste skifte (etter La Niña 1988/89). Isteden finner utvilsomt et nytt ekstra opprykk sted etter La Niña 1998/99//1.
4 Ikke kompatible enheter 3) NINO3.4 vs. OHC i jordas ekstratroper utenfor WPWP :,8 OHC i Tropene utenfor 'WPWP' vs. NINO3.4,6,4 (ERSST.v3b),2 -,2 -,4 OHC i jordas troper utenfor 'WPWP' (styrt av Øst-Stillehavet), 24N-24S, 18V- 8Ø -, Figur 3. Merk altså at snittnivået kun hever seg vekk fra NINO-kurven under de klart spesifiserte opprykk. Her ser vi et klart et etter 1977, et mindre ett etter 1991/92 og et klart et etter 22/3.
5 Varmeinnhold (GJ/m^2) 4) OHC i jordas troper utenfor WPWP vs. OHC i det globale Subsett Øst (verdenshavet utenfor WPWP 9-9 Subsett Vest): 1,2 1,8,6,4,2 -,2 -,4 -,6 -,8 OHC-utviklingen i tropene utenfor 'WPWP' vs. Subsett Øst (Verdenshavet utenfor 'WPWP 9-9') "Resten av verden", utenfor "WPWP"- sektoren (9N- 9S, 18V-8Ø) Tropene utenfor "WPWP" (24N- 24S, 18V-8Ø) Figur 4. Med ekstratropene inkludert ser vi mønsteret fra tropene ytterligere understreket. Vi observerer dog at det her ikke skjer noe ekstra opprykk etter 1977, dog et klart et i 1991/92 (pga. inadekvat senkning under La Niña 1988/89) og et nytt klart et i 22/3 (pga. inadekvat senkning under La Niña 1998/99//1). OBS! Den blå kurven her er altså det globale Subsett Øst.
6 Ikke kompatible enheter Deretter Subsett Vest 1) NINO3.4 invertert vs. OHC i WPWP (Vest-Stillehavets og Øst-Indiahavets troper samlet): 1 OHC-utvikling i 'WPWP' vs. NINO3.4 (invertert),5 OHC i 'WPWP 24-24' (24N-24S, 8-18Ø) -,5-1 invertert (ERSST.v3b) -1, Figur 5. Kommentarer her er egentlig stort sett overflødige. Sammenfallet er forbløffende og viser det tette oseaniske båndet mellom NINO3.4- regionen i det tropiske Øst-Stillehav og West Pacific Warm Pool. Husk at WPWP her inkluderer Øst-Indiahavets troper. Med kun Vest- Stillehavets troper ville sammenfallet vært enda bedre. OHC-økningen fra 28 til 212 skyldes f.eks. et langt større bidrag enn normalt fra Øst- Indiahavet.
7 Ikke kompatible enheter Ikke kompatible enheter Vi deler den tropiske WPWP -kurven opp etter de repeterende ENSO-sekvensene for å få øye på utviklingsmønsteret i OHC; nå mot normal NINO3.4. Merk dere likheten i forløp. a) Sekvens 1 ( ): 4 Sekvens 1 (juni'7-juli'83) OHC i 'WPWP' (ERSST.v3b) Figur 6. Merk suksesjonen: Distinkt La Niña, Stor El Niño, Stor La Niña, nøytral periode. El Niño 1982/83 til slutt i sekvensen er imidlertid en kjempeanomali og senker OHC så mye at neste sekvens mer eller mindre fratas sine opprykksmuligheter (jf. Fig. 5). b) Sekvens 2 ( ): 4 Sekvens 2 (juli'83-juli'95) OHC i 'WPWP' (ERSST.v3b) Figur 7. Nøyaktig samme suksesjon, bare med ulik varighet på de enkelte episodene. Merk at partiet på OHC-kurven kan være påvirket av Pinatubo-utbruddet, som i hvert fall setter et tydelig avtrykk på SST-kurvene for denne regionen.
8 Ikke kompatible enheter Ikke kompatible enheter c) Sekvens 3 ( ): Sekvens 3 (juli'95-juni'7) 4 OHC i 'WPWP' (ERSST.v3b) Figur 8. Igjen samme suksesjon. Merk hvordan treårige La Niña hever snittnivået markant, akkurat som treårige La Niña gjorde (Fig. 6), men som ettårige (dog dype) La Niña 1988/89 ikke maktet (Fig. 7) (i tropene, vel å merke). d) Sekvens 4 (27 ): 4 'Sekvens 4' (juli'7->) OHC i 'WPWP' (ERSST.v3b) Figur 9. Det er usikkert hvordan denne sekvensen vil skride fram, men hittil har suksesjonen fulgt de tre foregående sekvensene. Vi entrer nå (kanskje) det nøytrale segmentet.
9 Varmeinnhold (GJ/m^2) 2) OHC i WPWP (det tropiske Subsett Vest) vs. OHC i WPWP 9-9 (det globale Subsett Vest): 1,2 1,8,6,4,2 -,2 -,4 -,6 -,8-1 OHC-utviklingen i tropisk 'WPWP' vs. global 'WPWP' (Sektor Vest) "WPWP" (24N- 24S, 8-18Ø) "WPWP" + ekstratropene i samme sektor (9N-9S, 8-18Ø); skalert for å tilpasses Figur 1. Med ekstratropene inkludert ser vi mye av det samme som for Subsett Øst: Intet ekstra opprykk i forbindelse med La Niña Men vi ser klart et opprykk i forbindelse med La Niña 1988/89 samt et nytt ett i forbindelse med La Niña Alt skjer når det skal, ved de spesifiserte opprykk. Snittnivået avviker ikke noe mer eller mindre mellom opprykkene. OBS! Den røde kurven her er altså det globale Subsett Vest.
10 Til slutt Subsett Vest vs. Subsett Øst Figur 11. Her ser vi de to kurvene vi har kommet fram til. De gjenspeiler ENSOs to pendelsektorer (Øst, i medfase med NINO3.4, og Vest, i motfase med NINO3.4). Utviklingen viser tydelig hvordan de samspiller. Subsett Vest ( WPWP 9-9 ) rykker opp først (med La Niña , La Niña 1988/89 og La Niña ; i tillegg til La Niña 21-12). Disse La Niña ene propagerer sitt varmesignal ut fra Subsett Vest til verdenshavet for øvrig (Subsett Øst), slik at den normale senkningen der under de samme La Niña-episodene bremses. Den inadekvate La Niña-sekningen i Subsett Øst (rosa ellipser i Fig. 11) legger så grunnlaget for opprykkene her, som slik konsekvent kommer i etterkant av Subsett Vest sine opprykk. (Vi vet ennå ikke hva som kommer til å skje i Subsett Øst etter opprykket i Subsett Vest ergo det rosa spørsmålstegnet.) Opprykkene i Øst skyldes altså La Niña-varme fra Vest. Og her ligger nøkkelen, for dette er varme som ikke ses direkte, fordi den propageres ut av Vest og går slik over fra å forsterke opprykket her til heller å svekke senkningen i det motsvingende Øst.
11 Varmeinnhold (GJ/m^2) Vi deler disse så inn i bokser for å se hvordan trinnene i global OHC kommer i stand. a) :,6 OHC-utvikling i jordas to motstående subsett, ,4,2 -,2 'Resten av verden' (9N- 9S, 18V-8Ø); skalert x2,333 (arealvektet) -,4 'WPWP' (9N-9S, 8-18Ø) -,6 -,8 Summen av de to subsett -1-1,2-1,4-1, Figur 12. Den grønne kurven er i realiteten den globale OHC-kurven.
12 Varmeinnhold (GJ/m^2) b) : OHC-utvikling i jordas to motstående subsett, ,4,2, -,2 'Resten av verden' (9N- 9S, 18V-8Ø); skalert x2,333 (arealvektet) 'WPWP' (9N-9S, 8-18Ø) -,4 -,6 Summen av de to subsett -,8-1, -1, Figur 13.
13 Varmeinnhold (GJ/m^2) c) : OHC-utvikling i jordas to motstående subsett, ,8,6,4,2 -,2 -,4 -,6 -,8 'Resten av verden' (9N- 9S, 18V-8Ø); skalert x2,333 (arealvektet) 'WPWP' (9N-9S, 8-18Ø) Summen av de to subsett -1-1,2-1,4-1,6-1, Figur 14. Og det var det!
14 Ikke kompatible enheter Ikke kompatible enheter P.S. For å poengtere den tette sammenhengen mellom ENSOs to pendelsektorer og global OHCutvikling (og hvordan de sammen bestemmer hvorvidt global OHC skal gå opp, ned eller holde seg flat), presenterer vi de to globale subsettene mot NINO3.4 under ARGO-æraen (22/3-12):,2 OHC i global 'Subsett Øst' vs. NINO3.4, ,15,1,5 -,5 -,1 OHC i 'Resten av verden' (9N-9S, 18V-8Ø) (Reynolds OI.v2); skalert ned for å passe -,15 -, Figur 15. Merk OHC-opprykket som avsluttes ved El Niño 22/3. Deretter følges NINOtrenden.,2 OHC i global 'Subsett Vest' vs. NINO3.4, ,15,1,5, -,5 -,1 OHC i 'WPWP' (9N-9S, 8-18Ø); skalert /2,333 ift. 'Resten av verden' (Reynolds OI.v2); skalert ned for å passe -,15 -, Figur 16. Som forventet, trenden i Vest er invers til NINO.
15 Ikke kompatible enheter Disse to (Figur 15 og 16) summert gir så den globale kurven for perioden:,2 Global OHC vs. NINO3.4, ,15,1,5 'Resten av verden' og 'WPWP' summert (global OHC), -,5 -,1 (Reynolds OI.v2); skalert ned for å passe -,15 -, Figur 17. Mellom 23 og 21/11 er den globale OHC-trenden praktisk talt flat. Subsett Østs nedadgående trend utlikner Subsett vests oppadgående. Fra og med La Niña 21/11 overgår Subsett Vests trend Subsett Østs, og vi får en netto stigning. Vi vet imidlertid ikke for hvor lenge Skrevet og kompilert av Okular. Datakilde: climexp.knmi.nl
Om ENSO og utviklingen i global OHC ( Ocean Heat Content ) forts. (Skrevet av Okular )
Om ENSO og utviklingen i global OHC ( Ocean Heat Content ) forts. (Skrevet av Okular ) Tropene Fra Stillehavet kan vi så utvide til tropene som helhet. Disse kan nemlig deles i to motstående (motfasesvingende)
DetaljerOm ENSO og utviklingen i global OHC ( Ocean Heat Content ) (Skrevet av Okular )
Om ENSO og utviklingen i global OHC ( Ocean Heat Content ) (Skrevet av Okular ) Det er forholdsvis lett, dog omfattende, å vise hvordan og hvorfor global OHC (verdenshavets totale varmeinnhold) har bygd
DetaljerENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør (Dette er del 1, og dokumentet vil bli oppdatert når resten er på plass.) klimaforskning.com takker vårt medlem Okular, som har nedlagt et stort arbeid
DetaljerGEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation
GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation Ada Gjermundsen Oktober 2017 Teleconnections El Niño-Southern Oscillation (ENSO): Periodisk variasjon (hvert 2-7 år) i havoverflatetemperaturer (El Niño) og
DetaljerInnhold. Forberedelser
Spillet forsøker å gjenskape en berømt rømning i 1672 da rundt 30 pirater rømte fra den angivelig uinntagelige festningen Cartagena. Det er blitt sagt at ikke lenge etter denne utrolige flukten ble et
DetaljerGEF1100 Klimavariabilitet
GEF1100 Klimavariabilitet Ada Gjermundsen Oktober 2017 Klimavariabilitet Klimavariabilitet: langtids variasjoner eller endringer i gjennomsnittstilstanden intraseasonal climate variability: månedlige variasjoner
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerVedlegg 5, Håndbok R764: Anslagsmetoden
Vedlegg 5, Håndbok R764: Anslagsmetoden Eksempler på samvariasjon og hva endringer i input gjør med resultat i Anslag 4.0 Samvariasjon Faste mengder Detaljert vs. Grovere detaljgrad Utvidet spenn Det er
Detaljer4 Matriser TMA4110 høsten 2018
Matriser TMA høsten 8 Nå har vi fått erfaring med å bruke matriser i et par forskjellige sammenhenger Vi har lært å løse et lineært likningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet og gausseliminere
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerMEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017
MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas Runa.Langaas@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine
DetaljerMatriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon
Kapittel Matriser Vi har lært å løse et lineært ligningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet gausseliminere den ved hjelp av radoperasjoner på matrisen Vi skal nå se nærmere på egenskaper
DetaljerGlobal temperatur og veksten i CO2-utslipp
1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en
DetaljerNotasjon i rettingen:
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag med kommentarer) til Innlevering /4 i emnet MAT, høsten 07 Notasjon i rettingen: R = Rett R = Rett, men med liten tulle)feil
DetaljerTAKTISK INSIDE TEKNISKE INDIKATORER
TAKTISK INSIDE TEKNISKE INDIKATORER TEKNISK ANALYSE ET VERKTØY FOR Å IDENTIFISERE TRENDER 10 oktober 2016 OPPSUMMERING Noen svekkelser under overflaten, men ingen entydig konklusjon foreløpig. Markedet
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerKORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende
KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)
DetaljerWALL STREET: HVA SKJER UNDER OVERFLATEN? OPPSUMMERING
OPPSUMMERING Temaet er fortsatt korreksjon, og det har kommet flere advarsler til syne under overflaten. Slik det tekniske bildet fortoner seg, og med svekkelsen av indikatorene under overflaten betrakter
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerOppgavestreng divisjon med desimaltall - transkripsjon av samtalen
Oppgavestreng divisjon med desimaltall - transkripsjon av samtalen Elevene på 7. trinn sitter i lyttekroken foran tavla. Morten er lærer. 1 Morten Da skal vi kjøre i gang med en sekvens med divisjon, deling.
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerMandag 13 november STATUS: TEKNISK: GRØNT LYS / SENTIMENT: RØDT LYS
Chartdrevet makro og sentimentanalyser TAKTISK INSIDE WALL STREET -TEKNISK RAPPORT Mandag 13 november STATUS: TEKNISK: GRØNT LYS / SENTIMENT: RØDT LYS Når det gjelder sentimentet er fortsatt inntrykket
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerDEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)
DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerMatematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9. Løsningsforslag
Matematikk 000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Løsningsforslag Oppgave Integral som en sum av rektangler a) 3 f(x) dx = 3 x 3 dx = [ ] 3 3 + x3+ = [ x 4 ] 3 4 = 34 = 20. 4 b) 0.5 f() + 0.5 f(.5) +
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
Detaljer0.2 2015-02-03 2. utkast har en ny tabell 3.2 og små redaksjonelle endringer
Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.1 2015-01-27 Første utkast 0.2 2015-02-03 2. utkast har en ny tabell 3.2 og små redaksjonelle endringer 1.0 2015-02-04 Utvidet til 7 alternativer 2015-05-19 Utvidet til 10
DetaljerOmbygging av baklykter til C3.
Side 1 Ombygging av baklykter til C3. Biler registrert før 1971 blir godkjent med orginale blinklys uten problemer de aller fleste steder her i landet. Men på biler registrert etter 71 har Vegdirektoratet
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerProgresjonsplan for arbeid med «Kroppen er min» for barnehagene i sone øst
Progresjonsplan for arbeid med for barnehagene i sone øst 1-2år 3-4år 5-6år Kroppen og grenser Benevner kroppsdeler. Eks. Her er foten din. Dette er halsen, munnen og nesa. Eks. «Nå ser jeg at du er lei
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerStatusrapport for 2008 Russisk uttak av nordøst arktisk torsk og hyse
Statusrapport for 2008 Russisk uttak av nordøst arktisk torsk og hyse 1. Innledning I overensstemmelse med protokoll fra den 36. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, punkt 12.6, underpunkt
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerDesimaltall FRA A TIL Å
Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne
Detaljerbli. Jeg inntar derfor en mer ydmyk holdning til den kortsiktige utviklingen inntil resultatet foreligger.
WALL STREET: OPPSUMMERING: Antall advarsler er nå omfattende, men det aller meste blir overskygget av valget. Dette er den viktigste faktoren i markedet, og som tidligere har gitt store utslag. Når Obama
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 2. klasse 2017/2018 Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Vurdering
Årsplan samfunnsfag 2. klasse 2017/2018 Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Vurdering 34 - Lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar 35 ved å bryte normene
DetaljerKengurukonkurransen 2019
2019 «Et sprang inn i matematikken» Benjamin (6. 8. trinn) Løsninger og registreringsskjema Dette heftet inneholder: Fasit og korte løsningsforslag Registreringsskjema Fasit med korte kommentarer Mange
DetaljerRapport fra akustikkmåling Gamle Lillestrøm kulturpub, Puben Skedsmo kommune i Akershus
Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Gamle Lillestrøm kulturpub, Puben Skedsmo kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 26.11.2013 Kulturpuben Gamle Lillestrøm er lokalisert
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerBøker: Mylder og skrivebok
½ ÅRSPLAN Våren 2017 NATURFAG/SAMFUNNSFAG 2. TRINN Bøker: Mylder og skrivebok Uke Hva Kompetansemål Læringsmål Elevmål 1-5 Mylder Kap 3 s. 48-63 etter 2 trinn - Beskrive og illustrere hvordan jorda, månen
DetaljerTelle med 120 fra 120
Telle med 120 fra 120 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerDermed blir min tidligere overskrift Wall Street skal ned i januar gjort til skamme. Jeg tok feil på tid og bullmarkedet
Bull-investorene seiret i forrige uke, og indeksen brøt opp og tok ut 2300. Kan markedet stige videre til 2350 eller 2400? Selvfølgelig kan markedet gjøre dette, men jeg tror ikke det blir i denne runden.
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2018
Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene
Detaljer2T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene
T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene 3.1 a Modellen gir følgende verdier for årene i oppgaven: År 1955 1985 015 Folketall (millioner) 3,5 4, 4,8 b Setter vi inn for = 00
DetaljerOmstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni
Omstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni Satsingen; Hva og hvorfor Prosessen frem til i dag Innretningen Utlysningen Prosessen videre Spørsmål Det globale kappløpet om å tilpasse seg
Detaljersektorene som Consumer staples, utilities, Real Estate så tror jeg ikke det vil bli en rotasjon ut av de ledende og inn i de svake.
OPPSUMMERING: Den høye volatiliteten etter valget er blitt en risk for markedet. Det er store bevegelser i yields, dollar og råvarer. Når vil yields og dollaren begynne å skape problemer? I forrige uke
DetaljerDivisjon med desimaltall
Divisjon med desimaltall Mål Generelt: Divisjon med desimaltall. Mønster og sammenhenger i divisjon. Spesielt: Bruke overslag til å vurdere plassering av desimalkomma. Se hva som skjer med kvotienten når
DetaljerHavnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid
Kristian Vasskog Førsteamanuensis Institutt for geografi Universitetet i Bergen Kristian.Vasskog@uib.no Havnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid Oversikt Hva bestemmer høyden på havflaten? Hvordan har
Detaljerforventer jeg at S&P 500 får en korreksjon
WALL STREET: HVA SKJER UNDER OVERFLATEN? OPPSUMMERING: Antall advarsler øker kraftig under overflaten! Hadde det ikke vært for FED-møtet og presidentvalget ville markedet ha korrigert! Under overflaten
DetaljerPåregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100
Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram
DetaljerUkesoppgaver GEF1100
Ukesoppgaver GEF1100 uke 46, 2014 Oppgave 1 Figur 11.2 i læreboka (Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics) viser leddene i energibalansen på havoverflaten (likning (11-5) i læreboka). a) Hvilke prosesser
DetaljerUtarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :
* Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye
Detaljerog nå er kun netto short 34,900 kontrakter.
Fortsatt har jeg ikke mottatt noen bekreftede signaler på at en korreksjonsfase har startet. Vi kan fortsatt få ett siste slag mot 2300-nivået hvor de siste investorene kapitulerer og kjøper. Det plaget
DetaljerDESIGNMANUAL 2015. Arbeiderpartiet.no
DESIGNMANUAL 2015 Designmanual for arbeiderpartiet I dette dokumentet finner du råd, tips og prinsipper for hvordan Arbeiderpartiet skal framstå visuelt; På nett, i trykksaker og i andre sammenhenger hvor
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF2810 Eksamensdag: Fredag 5. juni 2015 Tid for eksamen: 14:30 (4 timer) Oppgavesettet er på 4 sider (ikke medregnet denne siden)
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerRapport fra akustikkmåling Follo Trykk Arena, Hallen Ski kommune i Akershus
Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Follo Trykk Arena, Hallen Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 07.11.2013 Nybygd idrettshall på Langhus i Ski kommune NORSK MUSIKKRÅDS
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-025-7 2011 Vidar Thue
DetaljerAvdeling for lærerutdanning. Lineær algebra. for allmennlærerutdanningen. Inger Christin Borge
Avdeling for lærerutdanning Lineær algebra for allmennlærerutdanningen Inger Christin Borge 2006 Innhold Notasjon iii 1 Lineære ligningssystemer 1 1.1 Lineære ligninger......................... 1 1.2 Løsningsmengde
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert
DetaljerNansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs
DetaljerBrukerkurs i Gauss feilforplantning
Brukerkurs i Gauss feilforplantning Knut S. Gjerden 9. august 2011 evt. gaussisk feilforplantning eller bruk av Gauss lov for feilforplantning. Samt litt generelt om fysikkting.
DetaljerEr det noe du lurer på eller ønsker å kommentere Ta kontakt på telefon eller mail.
Dette er er pptx laget for å oppsummere resultatene fra datainnsamling og analyse av forsterket midtoppmerking(fmo). Analysene er gjort i Vegdirektoratet, mens datainnsamlingen er foretatt av Regionene
DetaljerTAKTISK INSIDE TEKNISKE INDIKATORER
TAKTISK INSIDE TEKNISKE INDIKATORER TEKNISK ANALYSE ET VERKTØY FOR Å IDENTIFISERE TRENDER 3 oktober 2016 KORTKOMMENTAR Det har vært noen nyheter i det siste som har skapt volatilitet, men det har ikke
DetaljerMOMENTUM STATUS: OK! VEKSTAKSJER STATUS: OK!
Fredag 5 januar Formålet med denne rapporten er å samle indikatorer og risk ratioer som markedet historisk har brukt til å signalisere at det kommer en forestående trendendring En rekke av disse indikatorene
DetaljerObligatorisk oppgave 2 i MAT1140, Høst Løsninger og kommentarer
Obligatorisk oppgave 2 i MAT1140, Høst 2014. Løsninger og kommentarer Dette vil ikke være et løsningsforslag i vanlig forstand, men en diskusjon av oppgavene, av hvordan studentene løste dem og av diverse
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerNoen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1.
FYS2130 Våren 2008 Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. Vi har på forelesning gått gjennom foldingsfenomenet ved diskret Fourier transform, men ikke vært pinlig nøyaktige
DetaljerRapporteringskrav ved bruk av CMR-modellen for bestemmelse av utslippsfaktorer for fakkelgass
Notat Fra: Klimakvoteseksjonen i Miljødirektoratet Til: Kvotepliktige virksomheter som benytter "CMR-modellen" for bestemmelse av utslippsfaktorer for fakkelgasser Dato: 5. februar 2018 Rapporteringskrav
DetaljerTURVEIER I ARENDAL BYMARK ØST
Endringsnotat TURVEIER I ARENDAL BYMARK ØST Forslag til reguleringsplan for Turveier i Arendal Bymark Øst lå ute til offentlig ettersyn fra 9. juni til 14. august. Det kom inn ni skriftlige merknader til
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerVEKK. Verdiskapende, Engasjert, Kompetent og Kundeorientert. ODIN Forum Martin Henrichsen
VEKK Verdiskapende, Engasjert, Kompetent og Kundeorientert ODIN Forum 2017 - Martin Henrichsen Følg rådgiveren ikke markedssvingningene Oslo Børs har gitt en årlig avkastning på 12,2% pr. år siden 1983
DetaljerPlan av uteområde er sendt pr. post i A0 format idag til Øystein da skrift blir små på A3 format for ansatte.
Side 1 av 2 Espen Aursand Fra: "Espen Aursand" Til: "Øystein Løvø" ; "Eikanger Magne" Sendt: 25. mai 2006 20:49 Legg ved: AU Situasjonsplan
DetaljerHvordan påvirker valg av glattingsfilter PET-avbdildning av små svulster? Eksperimenter og simuleringer
Hvordan påvirker valg av glattingsfilter PET-avbdildning av små svulster? Eksperimenter og simuleringer Arne Skretting 1, Otto Glomset 1, Trond V Bogsrud 1 Seksjon for diagnostikkfysikk Avdeling for nukleærmedisin,
Detaljerlinje og 57 % av disse selskapene er nøytrale i forhold til hvor de er blitt handlet de siste 50 dager. Dette er dog litt bekymringsfullt.
WALL STREET: HVA SKJER UNDER OVERFLATEN? 5 desember 2016 Rent teknisk er flere hovedsektorer i S&P 500 kraftig overkjøpt, men det er fortsatt mange selskaper som er nøytrale i forhold til sitt 50 dagers
DetaljerHurtigstartguide KUBO CODING+
Hurtigstartguide KUBO CODING+ KUBO er verdens første puslespillbaserte utdanningsrobot, designet for å hjelpe elever fra å være passive forbrukere av teknologi til å bli trygge skapere. Ved å forenkle
Detaljermarked å toppe ut. De selger ikke før de må eller mister troen på videre oppgang.
WALL STREET TRÅR VANNET Mye av det samme har vært gjennomgangstonen de siste uker. Wall Street har beveget seg sidelengs innenfor et smalt intervall. Det i seg selv er en positiv konsolidering, og rent
DetaljerTilstandsbarometeret 2013
Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet
DetaljerKjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid?
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid? Forfatter: Jon Lofthus Aarsand, Vardafjell vgs Sammendrag I dette prosjektet
DetaljerRapport fra akustikkmåling Servicesenteret, Samlingssal/stue Ski kommune i Akershus
Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Servicesenteret, Samlingssal/stue Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 07.11.2013 Møtested/eldresenter midt i Ski sentrum. Åpen dag
DetaljerEffektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater
1 Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater Lars Kirkebøen (SSB), Marte Rønning (SSB), Edwin Leuven (UiO), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Gaute Eielsen (SSB) Evalueringsseminar, 30. november
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000
NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
DetaljerBlåkveite. Innholdsfortegnelse
Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen
DetaljerEksisterende situasjon på omsøkte eiendom.
Eksisterende situasjon på omsøkte eiendom. Fremtidig lekeareal øvre platå Eksisterende mur Eksisterende garasje Naboeiendom gnr 42 bnr 79. Oversiktsbilde av deler av planområdet. Her ser en tydelig muren
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet Richard Williamson 3. desember 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?.......................... 2 Hva slags oppgaver
DetaljerKapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerKontroll av DTM100 i Selbu
Rapport Kontroll av DTM100 i Selbu DTM100 DTM10 26. mai 2009 Side 1 av 26 Innhold Kontroll av DTM100 i Selbu 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING AV KONTROLLEN... 3 2.1 KONTROLLOMRÅDET... 3 2.2 PRØVEFLATER...
DetaljerGOLD REKYL MOT 1250! 17 januar 2017 CHARTDREVET MAKRO- OG SENTIMENTANALYSER
REKYL MOT 1250! CHARTDREVET MAKRO- OG SENTIMENTANALYSER 17 januar 2017 Bullish Percent / Hausseindeks er et nyttig verktøy for å finne skift i trender, klassifisere trender og identifisere når momentumet
DetaljerFiguren viser LW-stråling ned mot overflaten. Uten GHG ville disse vist en rett linje nær null.
1) Det finnes ikke empiri for CO 2 -drevet oppvarming. Det finnes et vell av målinger av spektra som viser hvor viktig GHG er for energibalansen ved overflaten. EM-spektra/Planck-kurver sier i seg selv
DetaljerRadene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget "navn", eksempelvis A1, B7, D3 osv.
Excel grunnkurs Skjermbilde/oppbygging Radene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget "navn", eksempelvis A1, B7, D3 osv. I hver celle kan vi skrive Tekst
DetaljerINNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet
INNHOLD STATISTIKK... 2 FREKVENS... 2 RELATIV FREKVENS... 2 FREKVENSTABELL... 2 KLASSEDELING... 3 SØYLEDIAGRAM (STOLPEDIAGRAM)... 3 LINJEDIAGRAM... 4 SEKTORDIAGRAM... 4 HISTOGRAM... 4 FRAMSTILLING AV DATA...
DetaljerHvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke?
Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke? Fagpedagogisk dag 29. oktober 2015 Irene Brox Nilsen i.b.nilsen@geo.uio.no Atmosfæremodellen CCSM, National Center for Atmospheric Research,
DetaljerMatematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3 Skript
Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3 Skript I denne øvinga skal vi lære oss å lage skript. Et skript kan vi se på som et lite program altså en sekvens av kommandoer. Dette er noe vi kommer
Detaljer