Nå endres Gudbrandsdalen

Transkript

1 INFORMASJON Nå endres Gudbrandsdalen E 6 Fr ya S j o a Ju ni 2014 Inngrepene i den flotte naturen i Gudbrandsdalen ser brutale ut nå, medgir prosjektleder Øyvind Moshagen i Statens vegvesen. Men han lover at det er fokus på at alle skal være stolte av resultatet når vegen står ferdig. «To år etter åpningen av nye E6 skal turistene tro at vegen alltid har ligget der, og at den bare er blitt reasfaltert.» Det er en visjon for utbygginga av E6 mellom Frya og Sjoa, sier Øyvind Moshagen. før de har 16 dager fri. De som ikke jobber skift har også lange dager fra klokka sju om morgenen til sju-åtte om kvelden fem dager i uka i tillegg til lørdag. Dette er noe å strekke seg etter, men det vakre kulturlandskapet i Gudbrandsdalen fortjener at vi har en slik ambisjon, sier Moshagen. Han leder et av Norges største anleggsarbeider for tida, men også det største inngrepet i norsk natur siden store deler av vegstrekningen blir bygd i helt nytt terreng. Og det går unna! Vi har veldig stort fokus på å bygge skånsomt selv om det kanskje ikke ser sånn ut akkurat nå, sier han. Endringer fra dag til dag Det er full anleggsdrift på hele den 34 kilometer lange strekningen mellom Frya og Sjoa nå. Entreprenørene AF og Implenia/Aurstad har mer enn 530 anleggsarbeidere og 150 maskiner i sving. Ikke alle 530 er på arbeid samtidig på grunn av skiftordninger. Noen av dem går lange vakter når de er på jobb. Inni tunnelene, for eksempel, jobber de tolvtimers vakter døgnet rundt, tolv dager i strekk, AF, som bygger mellom Frya og Vinstra, startet i juni i fjor. På under ett år har de klargjort hele den nye traseen. Nå går de i gang med å bygge opp selve vegen. Hele to meter skal de bygge opp traseen fra bunn til topp med pukk, grus og asfalt, meter for meter. Implenia/Aurstad startet bygginga mellom Vinstra og Sjoa i mars i år. Allerede nå synes lange strekninger med ny trasé i dalbunnen og oppe i liene. Det er fascinerende hvor fort ting endrer seg bare på en dag eller to kan terrenget endre seg radikalt, sier prosjektleder Moshagen. Og ennå er ikke anlegget fullt bemannet. Det skjer først i februar Da kommer arbeidsstyrken til å være oppe i over 700 personer.

2 Forskalingsarbeider til Harpe bru. Odenrud i Sør-Fron, ved nordre åpning til Hundorptunnelen. Det blir gjennomslag i Hundorptunnelen i midten av juli. Tredje størst det merkes Det durer og smeller, støyer, støver og rister. Det merkes når Norges tredje største veganlegg er under bygging! Langs hele den 34 kilometer lange traseen mellom Frya og Sjoa er det byggeaktivitet nå. Entreprenørene har satt på store mannskaper og et stort antall maskiner, og bygger over alt samtidig for å gjøre byggeperioden så kort som mulig. Drøyt tre år tar det å gjennomføre denne omfattende vegbygginga, som foruten selve vegen inkluderer bygging av to lange tunneler, to store bruer og et 60-talls mindre bruer og underganger, bare for å nevne noe. Tålmodige naboer Det er ikke lett å være naboer til et så stort veganlegg. Hverdagen blir snudd på hodet for mange. Men folk er utrolig tålmodige og tåler mye ubehag, sier prosjektleder Øyvind Moshagen, som kan trøste beboerne langs den første utbyggingsstrekningen, Frya Vinstra, at de er ferdig med den mest plagsomme perioden med støv og risting. De som bor over Hundorptunnelen, for eksempel, blir faktisk kvitt plagene tidligere enn ventet. Fjellet har vært veldig bra. Det har ført til at tunneldrivinga har gått fortere enn planlagt. Gjennomslaget i tunnelen skulle 2 skje i oktober, men allerede i midten av juli kommer sprengingslagene til å møtes omtrent midt inni tunnelen og ristinga tar slutt. På Vinstra Sjoa, den andre utbyggingsstrekningen, som startet i mars i år, ca. åtte måneder etter den første, er bygginga mer enn godt i gang. Inngrepene i landskapet er allerede tydelige, og det er stor byggeaktivitet på hele den 16 kilometer lange strekningen. Plagsomt støv Støv fra anleggsdrifta er kanskje det som plager folk mest, sier nabokontakt i prosjektet, Roar Holten. Vi har fått en del klager på støv. Det har vært tørt og fint vær i lange perioder. Ideelt vær for vegbygging, men ikke så bra for de som bor i området. Entreprenørene har stående ordre om å vanne og salte for å binde støvet. Det hjelper mye, men det er dessverre umulig å få bukt med støvet fullt ut med så mye graving, sprenging og lastebiltrafikk over hele linja. Det må vi bare beklage, sier Holten. Han håper imidlertid at folk vil oppleve at det blir litt bedre i sommer, når det blir redusert drift og et par uker med full feriestopp på store deler av anlegget.

3 Tryggere E6 triveligere lokalsamfunn Ny E6-trasé fra Sjoa mot Kvam tar form. Dagens E6 til høyre. Småtroll på tunnelbesøk. Fra venstre Signe og Ståle Borolien, Simen og Kristian Nyhus Brende. Støvskyene står når anleggsmaskinene er i sving. Det er stor medieinteresse rundt E6-utbygginga i Gudbrandsdalen. Riktig dimensjon på stikkrennene? Siden Gudbrandsdalen er svært flomutsatt har vannhåndtering vært et sentralt tema når Statens vegvesen har planlagt ny E6. I mai satte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)ut vannstandsloggere som skal gi oss svar på om vi har dimensjonert stikkrennene under nye E6 riktig. NVE monterer vannstandslogger I Gudbrandsdalen har det vist seg gjennom mange år at sideelver og bekker gjør stor skade i flomperioder. Siden det finnes lite data om vannstanden i småvassdragene, har det vært utfordrende å planlegge vannhåndteringen i forbindelse med veganlegget, sier prosjektleder for E6-utbygginga, Øyvind Moshagen. Vi vil bruke vannstandsloggerne til å etterprøve våre beregninger og se om de stemmer. Det er plassert ut tre vannstandsloggere mellom Hundorp og Harpefoss i Sør-Fron. Her er det mange flombekker som krysser både ny E6 og jernbanen. Kjennetegnet for disse bekkene er at de store deler av året ligger nesten helt tørre, men de kan vokse raskt og ukontrollert ved kraftig nedbør og stor snøsmelting. Vannstandsloggerne er festet til betongkonstruksjonen på tre av de ferdigbygde stikkrennene til noen av «verstingbekkene» for å overvåke situasjonen framover. 3

4 E6 Frya Vinstra Frya-Vinstra er første utbyggingsstrekning på Frya-Sjoa-utbygginga. Entreprenør er AF Gruppen Norge AS. Harpe bru blir ei unik bru. Borerigg i aksjon i Hundorptunnelen. Elva Augla skal føres under E6 gjennom denne store betongkonstruksjonen ved Listadvollen. Disse to tilbringer mye tid sammen på lange skift i tunneldypet. Ole Fredrik Ødegården (bak) og Bjørn Bortnes driver boreriggen gjennom Hundorptunnelen. På strekningen Frya Vinstra er anleggsarbeidene i rute. Arbeidene med tunnel og grunnarbeid ligger foran tidsplanen, mens arbeidene med konstruksjoner, vann og avløp så vidt er litt etter. Det blir likevel ingen forsinkelser på grunn av dette. Trafikkomlegginger I første halvdel av juni ble trafikken på Fryasletta lagt om slik at ny lokalveg nå er midlertidig tatt i bruk for E6-trafikken. Ny E6 blir bygd parallelt med lokalvegen. Trafikkomlegginga varer til ny E6 på Frya står ferdig høsten Omlegging av Meierivegen over ny Jota bru i Sør-Fron skjer i løpet av senhøsten. Hundorptunnelen Sprenging av Hundorptunnelen pågår med god framdrift. Her forventer vi gjennomslag i tunnelen i midten av juli. Deretter starter vi med vegbygging samt å legge grøfter og rør i tunnelen. Hundorptunnelen skal asfalteres innen jul i år. På nettsidene våre gir vi ukentlige oppdateringer av hvor langt sprengingsarbeidet i tunnelen er kommet. Dekkestøp på nye fylkesvegbruer På Baksia bru på Gålåvegen i Sør-Fron ble det støpt brudekke i starten av juni. Senere i år kommer det brudekke også på Jota bru i Breivegen og på Lomoen bru på Vinstra. Alle bruene krysser ny E6. Unik Harpe bru ved Harpefoss Fundamentarbeid og bygging av tårnene på Harpe bru ute i elva starter til høsten. Dette blir ei flott bru helt unik og den første av sitt slag i Norge. Brua er en «samvirkekonstruksjon» mellom betongplatebru og skråkabelbru, og har et midtspenn på 100 meter. Spennet holdes oppe av kabler som er forankret i to brutårn. Brutypen kalles «extradosed». 4 De viktigste årsakene til at vi valgte denne typen bru med bare to fundamenter, er hensynet til Lågen og restriksjoner knyttet til ørret. I tillegg skal brua gli godt inn i terrenget på hver side av elva, sier byggeleder Roger Jenshus. Masseproduksjon Knusing av stein til vegens frostsikringslag og forsterkingslag samt all slags grøftepukk pågår. Konstruksjonsarbeid Vi jobber med konstruksjonsarbeid mange plasser samtidig. For tida er disse bruene og undergangene under bygging: -- Jota bru, i Breivegen -- Listadvollen undergang, fører elva Augla under ny E6 -- Rolstad undergang, landbruksundergang ved Rolstadgardene -- Harpe bru, E6-bru som krysser Lågen ved Harpefoss -- Solhaug bru, bru over Skurdalsåa -- Baksia bru, lokalvegbru på fv. 401 Gålåvegen -- Hardvollsmorka faunapassasje, over E6 nord for Harpefoss oppvekstsenter -- Svarthole bru, E6-bru i Rustmoen -- Øyom bru, E6-bru i Rustmoen for elva Jora -- Lomoen bru, lokalvegbru som fører fv. 256 over ny E6 ved Vinstra -- Skurdal undergang, ved Harpefoss oppvekstsenter -- Flomforebyggende tiltak ved inn- og utløp av stikkrenner pågår I løpet av sommeren/ høsten starter vi også opp arbeid med: -- Gulltjønn bru, E6-bru over lokalvegen i enden av Fryasletta -- Harpe jernbanebru, ved Fron omformerstasjon -- Vinstersletta bru, E6-bru over Vinstraelva -- Portaler til Hundorptunnelen, på Frya og ved Odenrud.

5 Jørund Gullikstad, prosjektleder AF Entreprenørens hjørne E6 Frya Vinstra AF Anlegg har gjennom en lang høst og fin vinter satt spor etter seg både i Sør-Fron og Nord-Fron. Drøye 300 mann (hvorav ca. 20 kvinner) har hittil utført snart 1/3 av prosjektet og ca timeverk uten alvorlige ulykker eller fraværsskader. Det er mange lokale engasjert på prosjektet, og ca. 40 prosent av involverte ressurser er fra Gudbrandsdalen med avgrensning Lillehammer i sør, Lom i vest og Lesja i nord. I tillegg til mange lokale AF ere er det 50 lokale bedrifter/ virksomheter som har avtale med prosjektet, enten som underentreprenør eller leverandør av varer og tjenester. Så anleggsfolket i Gudbrandsdalen bygger i stor grad veg for seg sjøl og sine sambygdinger! Stor aktivitet sør for Harpefoss oppvekstsenter, mot brustedet til Harpe bru. Snart i mål med sprenging i dagen Sprengningsarbeidene i dagen avsluttes stort sett innen et par-tre måneder. Bygging av vegtrasé Vann- og avløpsarbeid pågår for fullt. Vegoppbygginga er også startet og vil øke på utover sommeren og høsten. Til høsten blir noen korte E6strekninger asfaltert. Harpefoss oppvekstsenter Det gode samarbeidet vi har med alle som er tilknyttet Harpefoss oppvekstsenter, er veldig positivt. Vi har holdt informasjonsmøter og hatt åpen dag. Slike åpne dager er viktige for barna, entreprenøren og oss. Da får barna et tryggere forhold til det som skal skje, men også gode forklaringer på hvorfor vi alle må opptre forsiktig i nærheten av anleggsområdet, sier byggeleder Roger Jenshus. Det har vært utplassert trafikkvakter ved Harpefoss oppvekstsenter, og enkelte elever har fått dekket skoleskyss gjennom anleggsområdet dette skoleåret. Vi har også sterkt fokus på korrekt skilting langs vegen, inngjerding av anleggsområdet og varselskilt der det er nødvendig. Vi ber om at forbudet mot å ferdes i anleggsområdet respekteres, sier Jenshus. Harpefosskrysset, inkludert Skurdal fotgjengerundergang, skal være ferdig til skolestart til høsten. Statens vegvesen er opptatt av at dette området så og si ferdigstilles nå. Det har mye å si for trafikksikkerheten rundt oppvekstsenteret, for trafikantene og ikke minst for skolebarna. Prosjektet er så langt blitt gjennomført i god dialog med både Statens vegvesen, grunneiere og lokalbefolkning, og ytre miljø blir ivaretatt på best mulig måte i henhold til gjeldende krav. At det er enkelte som allikevel merker utbygginga mer enn andre er ikke til å unngå, og i slike tilfeller forsøker vi å tilrettelegge særskilt for dem. Følgende milepæler i prosjektet vil grunneiere og lokalbefolkningen merke i løpet av 2014: -- Utsprengning av vegtrasé under jernbanen og bygging av Harpe jernbanebru ved Fron omformerstasjon -- Omlegging av E6 på Fryasletta fra eksisterende veg over på ny fylkesveg før sommerferien, for å kunne bygge ny E6-trasé -- Montering av Håmårstad limtrebru over E6 i løpet av første halvdel av juni -- Gjennomslag i Hundorptunnelen i midten av juli, godt før opprinnelig planlagt -- Ferdigstillelse av Baksia bru og nytt Harpefoss kryss før skolestart -- Ferdigstillelse av Jota bru og ny trasé for Meierivegen/ Breivegen over ny E6-trasé før vinteren setter inn -- Ferdigstillelse av Lomoen bru og nytt Lomoen kryss på Vinstra kommer deretter AF Anlegg er i rute og skal gjøre sin del av jobben for å oppfylle prosjektets slagord: Tryggere E6 - triveligere lokalsamfunn! 5

6 Anlegget i tall status mai Hundorptunnelen i Sør-Fron blir meter lang, Teigkampentunnelen i Nord-Fron blir meter. Totalt blir det meter med tunnel mellom Frya og Sjoa. Til nå er det drevet ca meter til sammen i de to tunnelene Det er utført mer enn timeverk totalt på veganlegget hittil. På Frya-Vinstra hadde AF i mai utført ca timeverk siden anleggsstarten i juni i fjor. Implenia/Aurstad startet sin anleggsvirksomhet på Vinstra-Sjoa i mars i år. Siden da har de utført ca timeverk. 382 Totalt har Implenia/Aurstad og AF per nå innlosjert 382 personer fordelt på fire overnattingsrigger. Implenia/Aurstad har tre overnattingsrigger på Kvam, med plass til til sammen 132 personer. AF har 250 av sine arbeidere innlosjert på sin overnattingsrigg på Vinstra. Og antallet er økende Flommene i 2011 og 2013 har vist nødvendigheten av et godt system for håndtering av store vannmengder. På bildet oppe til høyre står prosjektingeniør Torgeir Kval inne i ei stikkrenne med en diameter på 2 meter. På Frya-Vinstra har AF flyttet ca kubikkmeter løsmasser, og sprengt og flyttet ca. 1 million kubikkmeter fjell. Implenia/Aurstad har hittil flyttet kubikkmeter løsmasser. Til sammen på hele strekningen Frya-Sjoa er det til nå altså flyttet kubikkmeter stein, grus og jord. Det vil si det samme som ca lastebillass med henger.

7 0 Det har ikke vært noen alvorlige ulykker på anlegget. Bare to personskader som har ført til noen få dager fravær. 530 AF og Impenia/Aurstad har nå 530 anleggsarbeidere og 150 maskiner i sving fra Frya til Sjoa. Disse tallene øker fram mot februar 2015, da det skal være maksimal bemanning på hele anlegget. 27% Vel to og et halvt år før nye E6 åpner, er om lag 27 prosent av utbygginga av Frya-Sjoa gjennomført. Utbygginga er i rute De 150 maskinene som går på veganlegget nå, bruker til sammen over liter diesel per dag. Skytebas Kjell Henriksen ved Teigenkamptunnelen er en av 530 arbeidere på E6-anlegget nå. 7

8 E6 Vinstra Sjoa Vinstra Sjoa er andre utbyggingsstrekning på Frya Sjoa-utbygginga. Entreprenør er E6 Implenia/Aurstad ANS. Her tar den nye E6-traseen nord for Kvam mot Sjoa tydelig form. Dagens E6 ligger nedenfor. Illustrasjonen viser hvordan nye E6 blir nord for Kvam når den er ferdig. Slik så det ut ved det vestre brufundamentet til Lågen bru i månedsskiftet mai/juni. Og slik vil bilistene se Lågen bru når de kommer ut av Teigkampentunnelen når alt står ferdig høsten Landskap i endring I mars i år startet arbeidsfellesskapet E6 Implenia/Aurstad ANS bygginga av strekningen Vinstra-Sjoa. På bare få måneder er landskapet enkelte steder ikke til å kjenne igjen. Det er full fart med bygging på hele strekningen. Teigkampentunnelen Bygging av Teigkampentunnelen har vært i full gang siden i mars. Implenia/ Aurstad driver tunnelen fra begge ender, fra Stenseng i sør og fra Kvam i nord. De sprenger ut ca. 100 meter i uka, meter i hver ende. Tunnelstein fra Teigkampen Fra nå og fram til desember i år blir det fraktet tunnelstein sørover fra Teigkampen til Rustmoen på Vinstra. Totalt blir det kjørt lastebilturer per dag langs denne strekningen, mandag til lørdag. Det er bygd en egen anleggsveg for massetransporten, men lastebilene må likevel kjøre et stykke på fylkesveg 255, fra Haugastuggu ned til rundkjøringa ved Peer Gynt sentret, og derfra på fylkesveg 256 fram til Rustmoen. Tunnelsteinen blir fraktet til Rustmoen for lagring. Den skal seinere brukes i vegbygginga på strekningen Frya-Vinstra. Teigkampentunnelen blir meter lang. Det tar ca. ett år å sprenge den ut, så i februar/mars 2015 møtes de to sprengingslagene omtrent midt inne i tunnelen. For å ivareta trafikksikkerheten for barneskoleelevene i dette området, tilbyr Nord-Fron kommune skoleskyss til de som bor vest for anleggsvegen, og Vegvesenet betaler drosjeskyss for de barna som må krysse anleggsvegen. For å effektivisere tunnelbygginga har Implenia/Aurstad valgt å sprenge ut en «hjelpetunnel» i hver ende av tunnelen. Dette er korte tunnelløp som går parallelt med hovedløpet. Når tunnelportalene skal bygges, kan lastebilene som frakter ut sprengstein bruke «hjelpetunnelene» uten å forstyrre bygginga av tunnelportalene. Pæling for Lågen bru på Kvam Når trafikantene kommer sørfra og ut av Teigkampentunnelen på Kvam, kommer de til å kjøre ut på den flotte brua som vi foreløpig kaller Lågen bru. Lågen bru blir 260 meter lang og får tårn med skråkabler. I slutten av august starter pælinga for brufundamentene både på østsida og vestsida av Lågen. Kraftige stålpæler skal bores ca. 12 meter ned i bakken, gjennom løsmasser og fjell. Arbeidene kommer til å høres, men fører ikke til veldig mye støy. Pælinga skal foregå på dagtid, og skal være ferdig midt i oktober. På Kvam-sida er det veldig trangt rett foran tunnelåpningen på grunn av bygginga av Lågen bru. Her går brua og tunnelen nesten i ett. Med massetransport gjennom «hjelpetunnelen» blir både tunnel- og bruarbeidet enklere og mer effektivt. Etter ett år med sprenging tar det enda ett og et halvt år før Teigkampentunnelen kan tas i bruk. Det skal legges vann- og dreneringsrør og ulike kabler gjennom tunnelen. Det skal etableres vann- og frostsikringshvelv, vegbane med asfalt, ventilasjonsvifter, belysning, SOS-kiosker, fotobokser, overvåkingssystem med mer. Teigkampentunnelen åpnes for trafikk samtidig med hele strekningen E6 Frya Sjoa, høsten Luftig togtunnel ved Kjørem Ved Kjørem, nord for Kvam, skal E6 gå på bru over jernbanen. For at togtrafikken ikke skal bli hindret mens Kjørem bru bygges, og for at bruarbeiderne skal kunne jobbe trygt over og ved siden av jernbanesporet, blir det i september bygd en meter lang togtunnel. Toget skal kunne passere i vanlig fart. For å håndtere trykket som oppstår når toget suser gjennom tunnelen, får tunnelen et felt med netting midt oppe på sidene for at lufttrykket skal slippe ut. Togtunnelen blir fjernet når E6-brua er på plass.

9 Trond Johansen, prosjektsjef Implenia/Aurstad Entreprenørens hjørne E6 Vinstra Sjoa Nå er det tre måneder siden vi satte spaden i jorda, og vi er omtrent der vi hadde planlagt. På Forestias gamle område i Kvam har vi rigget både kontorer og forlegningsbrakker, tunnelen er kommet noen hundre meter inn i Teigkampen fra begge sider, i store deler av vegtraseen er avdekking av torv og jord utført, og det begynner smått om senn å bli støpt betong her og der. Så langt har oppstarten av arbeidene gått uten store negative overraskelser. En vegutbygging av et så stort omfang som det vi har mellom Vinstra og Sjoa, vil merkes i lokalmiljøet. I så måte har vi ikke helt unngått å påføre innbyggerne i Kvam noen ulemper: I Teigkampentunnelen blir det sprengt ut «hjelpetunneler» for å effektivisere tunneldrivinga. Her på Kvam blir «hjelpetunnelen» sprengt ut til venstre for hovedløpet. Vannbehandlingsanlegg på Kvam Nord-Fron kommunes vannbehandlingsanlegg i Kvam blir liggende midt i avkjøringsrampa ved det nye E6-krysset nede ved Lågen. Statens vegvesen vil derfor i samarbeid med kommunen bygge nytt vannbehandlingsanlegg rett på nordsida av brua over Storåa. Det nye anlegget skal bygges på oppfylt og flomsikker tomt. Selvet bygget er tegnet med inspirasjon fra de typiske driftsbygningene som fins på mange gardstun rundt i Kvam. Det blir et flott, langt bygg med heltre furupanel på både tak og vegger. Bygget skal i tillegg til vannbehandling romme en trafokiosk, avløpspumpestasjon og teknisk rom for elektro. Trafikkomlegginger Trafikken på Skåbuvegen ved Haugastuggu blir lagt om i flere omganger framover sommeren og høsten for å kunne etablere kulvert/ stikkrenne for Givra og ny bru over ny E6. I Kvam blir trafikken på flere av lokalvegene lagt om etter sommerferien i forbindelse med omlegging av VA-anlegg og arbeider med Lågen bru, Kvam jernbanebru og ny bru over Storåa. I juni ble dagens E6 rettet ut ved Ruststuggusvingen, nord for Kvam. Ny E6 skal bygges på ei høy fylling i lia ovenfor. For at E6-trafikken skal gå trygt og uhindret mens fyllingsarbeidet og vegbygginga pågår, er E6 lagt lenger ut fra den bratte lia og nærmere jernbanelinja. Få sprengingsvarsel på SMS For å melde deg på tjenesten: Send BANG 1 til for å få meldinger for Teigkampen Sør Send BANG 2 til for å få meldinger for Teigkampen Nord For å melde deg av: Send BANG 1 STOPP til for å stoppe meldinger for Teigkampen Sør Send BANG 2 STOPP til for å stoppe meldinger for Teigkampen Nord Første helga i mai måtte vi slå pæler på hver side av jernbanesporet midt i bebyggelsen i Kvam i løpet av et 36 timers togstopp, en arbeidsoperasjon med mye støy døgnet rundt. Det samme skjedde siste helga i mai, da på Kjørem. Disse litt ekstreme støyoperasjonene er nå ferdig som «døgnet rundt-arbeid», resten av pælinga vil også snart være ferdig på Kjørem. Utpå høsten vil vi måtte slå pæler for Lågen bru, men det vil foregå på dagtid og uten så mye støy. Vi hadde en periode med mye trafikk av masser fra Kvam til omlegging av E6 nord for Kjørem, en trafikk som periodevis medførte støvplager. Denne intense trafikken er, når dette leses, over. Videre har vi måttet transportere en del stein fra Teigkampen sør til Kvam på Baksidevegen. Også denne transporten håper vi er avsluttet når dette leses. I begge disse tilfellene har vi fått høflige og saklige henvendelser fra lokalbefolkningen, og vi håper at våre folk har vært like høflige og saklige tilbake, og at de har ordnet opp der dette har vært mulig. Implenia/Aurstad har opprettet vakttelefon som er bemannet døgnet rundt; dette for å kunne takle eventuelle uforutsette, alvorlige hendelser. Våre «vakter» tar imot telefoner og vil, hvis mulig, ordne opp. I alle fall vil de seriøse henvendelsene bli tatt opp med ledelsen for om mulig å rette på situasjonen. Det som uansett kommer ut av en slik henvendelse, er en forklaring på hva som foregår, og om dette vil fortsette eller ikke. Og telefonnummeret er: Ha en god sommer! 9

10 Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og Visit Lillehammer har gått sammen om satsingen Ny E6 en regional utviklingsmotor for å skape gode reiseopplevelser for trafikantene på og langs E6. Landemerker, som brua her på Kvam, er et av virkemidlene. Vakre overgangsbruer i limtre bidrar til en positiv reiseopplevelse, som Håmårstad bru ved Grytting i Sør-Fron. Lyssetting av bruer og andre objekter langs E6 skal skape variasjon og holde bilførerne våkne og konsentrerte også når det er mørkt. Ny E6 en motor for regional utvikling Ny E6 gjennom Gudbrandsdalen er et av de største inngrepene i vårt distrikt på mange år. Ikke bare skal det bygges en trafikksikker og godt framkommelig veg, men hele grunnlaget for tettsteder og næringsliv endres. Får vi de reisende i tillegg til å svinge av E6, får de en enda mer variert reiseopplevelse gjennom alt det Gudbrandsdalen har å by på, og de vil bidra til å både opprettholde og skape nye grunnlag for næringslivet. Statens vegvesen investerer opp mot 8 9 milliarder kroner i E6utbygginga. Denne investeringa bør gi varige verdiøkninger for vårt distrikt. Derfor kreves det flere investeringer fra samfunnet. Kunst som stedsutvikling Kunst er et av virkemidlene for å få de reisende til å svinge av E6. Gode kunstprosjekter kan spille en positiv rolle i steds- og næringsutvikling. Fire kommuner er valgt ut i et forprosjekt. De er blitt utfordret til å aktualisere spørsmål som opptar lokalsamfunnet, og hvordan de ved hjelp av kunst kan løfte fram særpreg, stolthet og historie i møtet med endring og omstilling. Målet er å skape nye stoppunkter for de reisende og rette fokus mot historiske steder, utkikkspunkt, og lokale severdigheter. Statens vegvesen har sammen med Oppland fylkeskommune og Visit Lillehammer etablert et samarbeid for ikke bare å sikre økt trafikksikkerhet, men også økt nærings-, steds- og reiselivsutvikling. Samarbeidet er unikt og kalles «Ny E6 en regional utviklingsmotor». Tettstedene som før var naturlige stoppesteder for reisende gjennom Gudbrandsdalen, blir liggende i bakevja for ny E6. De reisende må få nye grunner til å kjøre av E6 og ta omvegen gjennom tettstedene. Målet med samarbeidet er å gi trafikantene gode og mangfoldige reiseopplevelser på og langs E6. Variasjon bra for trafikantene En veg med god reiseopplevelse byr på variasjon, noe uventet og variert. Det holder konsentrasjonen oppe hos bilføreren. Langs nye E6 skal vi derfor sørge for spennende belysning, rasteplasser, nytt vegserviceanlegg med døgnhvileplasser, skilting og ikke minst landemerker i form av bruer og andre konstruksjoner direkte knyttet til vegen. 10 Flere tilreisende Oppland fylkeskommune og Visit Lillehammer har en felles målsetting om å øke antall gjestedøgn ved å vise det internasjonale markedet at Lillehammer-regionen er en reise verdt 365 dager i året. Da trengs det et unikt mangfold som gir turistene en komplett opplevelse med stimuli til både kropp og sinn. Satsingen har lykkes når turistene velger E6 i Gudbrandsdalen for så å svinge av E6, velge lokalvegene og stoppe i lokalsamfunnene. Aktørene bak «Ny E6 en regional utviklingsmotor» kan, sammen med resten av Gudbrandsdalen, sørge for at det største inngrepet i vårt distrikt i nyere historie, blir startskuddet for en positiv utvikling av regionen.

11 Arbeidstider på anlegget Frya Vinstra: Veg og konstruksjoner m.m. Mandag fredag kl Lørdag kl Søndag fri Tunnel, inkludert massetransport Mandag kl til fredag kl Lørdag kl OO Søndag fri Lyssettingen langs ny E6 blir enkel, men effektfull. Sprengte fjellskjæringer, for eksempel, blir spennende når de blir lyssatt. Vinstra Sjoa: Veg Mandag lørdag kl Søndag fri Konstruksjoner m.m. Mandag lørdag kl Søndag fri Tunnel, inkludert massetransport Mandag kl til fredag kl Lørdag kl Søndag kl Ferieavvikling på anlegget Kokosmatter og raigras Frya Vinstra: Organiske matter av kokos blir lagt ut i bratte skråninger langs veganlegget for å hindre erosjon. Kokosmattene blir også brukt der det er utfordrende grunnforhold med for eksempel dårlige masser. Konstruksjoner (betongarbeider) Redusert drift i uke 29, 30, 31 Vegetasjonsetablering kan gi god erosjonssikring. I bratte skråninger kan det likevel være behov for ekstra sikring, spesielt i nedbørsrike perioder før vegetasjon er etablert. Kokosmatter med geonett bidrar til å stabilisere jordskråningen til vegetasjonen overtar. Etter hvert bidrar den til varig sikring av rotsystemene, og uttrykket blir grønt og naturtro, sier landskapsarkitekt Silje Myhre Amundsen i Statens vegvesen. Vi ønsker at sideterrenget langs vegen skal revegeteres og bli grønt så fort som mulig, derfor ferdigstiller vi de arealene vi kan etter hvert, sier hun. Veg og tunnel Ferie uke 29, 30, 31 Vinstra Sjoa: Veg Redusert drift uke 28, 31 Ferie uke 29, 30 Tunnel Redusert drift uke 29, 31 Ferie uke 30 Konstruksjoner (betongarbeider) Ferie uke 28, 29, 30 Kokosmatter er foreløpig lagt ut nord for Håmårstad bru ved Fron omformerstasjon, og ved Odenrud ved den nordre tunnelportalen til Hundorptunnelen i Sør-Fron. Raigras blir brukt i ugrasbekjempelse i matjord. Siden raigras spirer raskt, sår vi med det for å redusere spiring av ugras og binde jorda. Dette vil føre til at matjorda ikke vaskes bort i nedbørsrike perioder, sier Amundsen. 11

12 Tryggere E6 triveligere lokalsamfunn Kristi Sveen i AF passer på at Eskil Dahl Noet og Sverre Sætre kommer seg trygt hjem fra skolen ved Harpefoss oppvekstsenter. God og nyttig dialog på nettet Dette er sida for deg som ønsker å være oppdatert på hva Statens vegvesen og entreprenørene jobber med langs strekningen framdrift, nyttig, aktuell informasjon, annonser og varslinger. For oss er det også en verdifull kilde til innspill og tanker fra dere som ferdes og bor i området. Her kan vi også svare på spørsmål du kanskje sitter med. Vi vil takke for den gode responsen vi har fått hittil på sida vår, og håper vi stadig hører fra dere der enten med innlegg på sida eller meldinger i innboksen. Det setter vi stor pris på! Er du ikke på Facebook, når du oss også på e-post og telefon som før. Roar Holten har vært med prosjektet «hele vegen» og er kjent for mange av dere. Han er prosjektets nabokontakt. Han kan svare på spørsmål og gi god informasjon når du måtte trenge det. Ko n ta kti n fo r m asjon Statens vegvesen Region øst Tlf Statens vegvesens E6-rigg Åmillomvegen 23, Ringebu Ta av E6 rett sør for Ringebu sentrum. Følg skilting til Ringebuhallen. 12 Prosjektleder Øyvind Moshagen tlf Nabokontakt Roar Holten tlf Byggeleder E6 Frya Vinstra Roger Jenshus tlf Byggeleder E6 Vinstra Sjoa Rune Smidesang tlf oyvind.moshagen@vegvesen.no roger.jenshus@vegvesen.no roar.holten@vegvesen.no rune.smidesang@vegvesen.no grafisk.senter@vegvesen.no - Illustrasjoner/ foto: Statens vegvesen, Multiconsult, Erik Selmer, Reinertsen I februar tok vi steget ut i sosiale medier og oppretta prosjektets egen Facebookside: