Kommer tilbake til første del av overskriften etter noen tanker om det som nå skal skje med gamle E6 i Midt-Dalen.

Transkript

1 «Brendt barn skyr ilden» E6 i Midt-Gudbrandsdalen. Kommer tilbake til første del av overskriften etter noen tanker om det som nå skal skje med gamle E6 i Midt-Dalen. Tettstedsgater langs gamle E6. Statens vegvesen og/eller politikerne i Midt-Gudbrandsdalen har bestemt at det nå skal brukes 100 millioner til å lage tettstedsgater på Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Slik jeg har forstått det, skal dette medvirke til å skape trivsel og kanskje næringsutvikling på disse stedene etter bortfall av gjennomfartstrafikken på E6. Det står igjen å se hvilke resultater disse hundre millionene vil gi. Så langt vet vi at S.V. lyste ut et konsulentoppdrag for dette og fikk inn 10 anbud varierende fra ca. 15 til 21 millioner. Nå vet vi at Multiconsult som hadde et anbud på 19 millioner er valgt, og at de skal starte arbeidet på nyåret. Hvor mye blir så igjen til fysiske tiltak av de hundre. Erfaringsmessig vet vi at S.V. også skal ha dekket sine utgifter. La oss si at de skal ha minst like mye som konsulenten. Da har vi passert 40 millioner. Så har de et kunstprosjekt til 1,2 millioner. Tar vi så med at all erfaring tilsier at det kommer til uforutsette utgifter, kalt diverse. Dermed kan en nok regne med at minst 50 av de hundre millionene er borte, ute av dalen, uten at det er tatt et spatak. Hva kan vi så vente oss av de muligens 50 millionene som er igjen? Tja, alle tettstedene har i dag allerede gang/sykkelvei og diverse underganger slik at de fremstår som en slags gater. Begge sider av nåværende E6 er bebygd bortsett fra en del på Harpefoss. Nye tiltak vil dermed kreve innløsning/ekspropriasjon før tiltak kan gjennomføres. Det vil virkelig bli spennende å følge med i hvilke tiltak som vil bli foreslått og gjennomføringskraften av disse. Ikke minst vil det være spennende å observere hva de vil tilføre tettstedene av ny næringsvirksomhet/trivsel på sikt. Hvor kommer så disse 100 millionene fra? Ikke vet jeg, men det jeg vet er at det vil komme en bom på gamle E6 mellom Harpefoss og Vinstra som skal koste minimum 19 kroner å passere, og en tilsvarende mellom Kvam og Sjoa som skal koste 13 kroner. Med andre ord så ser det ut til at det er lokalbefolkningen som skal betale disse 100 millionene. Er det politisk bestemt får en bare avfinne seg med at demokratiet rår. Er det hele Statens vegvesen sin ide, vil jeg stille spørsmål ved om etaten er blitt en «stat i staten» uten politisk styring? Vegserviceanlegg Vinstra. Ovenstående betraktning kan muligens framstå vel pessimistisk, så jeg vil gjerne gi honnør til det planlagte vegserviceanlegget som kommer i forbindelse med ny E6 på Vinstra. Det har jeg stor tro på slik det fremgår av planskissene. At det også vil koste penger regner jeg med, men det er vel innebakt i det store sluket. Utsiktsavkjøringen i Ruste er også positiv. Bare synd at den delen av veien som går gjennom det som Theodor Caspari kalte «Dalernes Blomme» i det store diktet «Fron», neppe vil bli sett av så mange veifarende. Slik veien går bak støyskjermer og i tunnel, vil det bare bli et kort glimt og da fra nede i dalbunnen mens bygda ellers må oppleves fra høyden. Kanskje det kan komme en utsiktsplattform ved gamle E6 ved Grytting, vi får se? 1

2 Som en kuriositet kan jeg nevne at Harpefoss allerede på slutten av 50 tallet hadde et heldøgnsåpent servicetilbud for trailertrafikken og andre med bensinpumper på begge sider av E6, kafeteria og overnattingsrom. Visstnok det eneste mellom Oslo og Trondheim, bygd helt uten offentlig støtte. Harpefoss bygdatun. Dessverre er jeg redd for at så vel dagens politikere som byråkrater er mere eller mindre historieløse. Når konsulentene nå skal i gang, vil jeg allikevel minne om tiltak og planer for avkjøringen fra E6 til fylkesvei 401 som forelå og delvis ble gjennomført på 50 tallet. Ragnvald Krogenæs ville gjerne takke Sør-Fron for hjelp og bistand med etableringen av fabrikken i Lia på Hundorp. Han fikk derfor satt opp en fin tømret utstillingshytte i krysset som i sommerhalvåret ble betjent av hans svigerinne som da også bodde der. Videre ble det satt opp en stor treport med torvtak og to stabbur. Sammen med min far tidligere ordfører Egil Hernæs planla han videre etablering av et bygdetun her med en privatbolig ytterst på tomten. Dette ble ikke realisert av følgende grunner. Kona ville ikke flytte fra Skåbu og far som hadde bistått han med fabrikketableringen og hjelp i de første vanskelige årene døde. Dermed ble også de videre planene med bygdetunet stoppet opp og ved Krogenæs død og etableringen av «Stor-Fron», ble bygningene etter hvert fjernet av stiftelsen. Synd, men sant. I dag ser vi en stor naken asfaltert plate for parkering til ungdomsskolen med mere eller mindre ugras rundt, dessverre ikke mye å vise fram for turister og andre besøkende. Kanskje konsulentene kan gjøre noe her? Gang og sykkelveier. Jeg legger ikke skjul på at en av mine kjepphester er utbygging av gang og sykkelveier. Allerede i 1988 satte Sør-Fron høyt opp å få en gang og sykkelvei mellom Harpefoss og Vinstra, riktignok etter at tilsvarende var fullført mellom Hundorp og Harpefoss. Vi vet at Nord-Fron har fullført ca. halvparten av strekningen slik at det nå står igjen ca. 3 km. Slik jeg har forstått S.V. i deres brosjyre, vil de løse dette på følgende måte. Det males en hvit stripe inn på nåværende E6 som blir kalt gang og sykkelvei. Det blir sannsynligvis landets billigste gang og sykkelvei 2

3 utenom tettbygd strøk. At nåværende E6 er så smal at to lastebiler med nød kan passere hverandre, vil si at vegen i stedet for to kjørebaner vil bli redusert til en. Om det så vil bli skiltet møteplasser som på E6 mellom Lillehammer og Mjøsbrua etter at midtdeler er kommet opp der, gjenstår å se. Alternativet er at hvitstripa som skal angi gang og sykkelveien ikke respekteres. Spørsmålet er da om foreldre tørr å sende ungene sine ut på den? Vi vet at Idrettsanleggene på Vinstra er attraktive for unger sydfra, mens badeland på Harpefoss er tilsvarende for de nordfra. Nå vil det kanskje argumenteres for at tilsvarende løsning er valgt i Lillehammer bys Storgate. Forskjellen er at den er skiltet med 40 km og har til dels fartsdumper. Her er det en tidligere E6 i landlige omgivelser som riktignok skal skiltes ned til 60 km, men faren for at dette ikke respekteres er nok til stede. Det ville være interessant å få vite hvordan Trygg Trafikk ser på dette. Hadde gleden av å feriere i en liten spansk by i høst på størrelse med Lillehammer. De hadde bygd ca. 7-8 km med to felts vei langs kysten. På innsiden var det et fortau, på utsiden av veien var det separert fra veien en sykkelvei delt med stripe for begge retninger. Separert fra den igjen gikk de en bred hellelagt gate for gående med benker, beplantninger og noen skulpturer. Nedenfor var det med mellomrom satt opp trimapparater til fri benyttelse. Hvem som hadde betalt dette vet jeg ikke, men ingen bommer, ingen avgifter! Vil også i denne sammenheng minne om at fronskommunene for ikke mange år siden betalte 6 millioner av egen lomme for å sikre tilstrekkelig bredde på E6 syd for Øya gard. I ettertid vil jeg si at de pengene heller burde ha vært benyttet til delfinansiering av gang og sykkelvei. Farlige forhold - bomavgifter etter ny E6 Dessverre har vi på Harpefoss opplevd at S.V. har skapt en rekke trafikkfeller. Jeg vil her nevne: Avkjøringen til fylkesvei 401 Gålåveien. Innkjøringen til badeland, der min sønn blant annet fikk vraket bilen sin ved påkjøring bakfra mens han ventet på å få svinge av. Jernbanebrua over Dovrebanen med det mange hevder er en feildosert sving. Heldigvis er noe av farene her blitt betydelig redusert med avbøtende midler som avkjøringsfil, nedsatt fartsgrense etc., men da etter mange trafikkuhell. At fartsgrensen fortsatt er 60 og ikke 50 km på Harpefoss er for meg uforståelig etter de mange ulykker på strekningen. Nå er jeg redd for at dagens avgiftsdomene vil kunne medføre at vi får nye farlige forhold. Slik jeg ser det, vil neppe fastboende som bor på østsiden av dalen benytte den nye E6 lokalt. Med en avgift på foreløpig 25 kroner Harpefoss Vinstra og 40 kroner Harpefoss Hundorp/Frya. Vil trafikken gå på lokalveien. Har noen ærend til vestsiden på Vinstra, vil de kanskje kjøre over Lågen er jeg redd for og benytte det vi kaller baksideveien. Den er både trang og svingete, men foreløpig gratis. Slik det har vært fram til i dag, har den hatt begrenset trafikk. Det har medført at blant annet mange rulleskibrukere har benyttet den til trening. Den fungerer også som skolevei for mange unger. Dersom trafikken skulle øke betraktelig, er jeg redd for at det fort kan skje alvorlige ulykker også på den veien med bakgrunn i det foreslåtte avgiftsopplegget. 3

4 «Brendt barn skyr ilden» Vet at disse to eksemplene kan være urettferdig å trekke fram her, da de ansvarlige den gang neppe vil være aktuelle i dagens situasjon, men nevner de allikevel. Fagmøbler. På 90 tallet ønsket S.V. å stenge innkjøringene til daværende «Hernæs møbler» slik at de måtte benytte innkjøringen til kulturhuset, badeland og ungdomsskolen. Etter noe frem og tilbake, ble det enighet om at ene innkjøringen kunne beholdes da blant annet store trailere med varelevering ville kunne få problemer. Samtidig utarbeidet en landskapsarkitekt i S.V. en plan for å heve standarden langs E6 estetisk. Dette synstest eieren var en god ide som han ville være med på. Det ble lovet et tilskudd til gjennomføring, men penger var det ikke før til neste år. Eieren var vel kjent av lokalbefolkningen for gjerne å få ting gjennomført. Han ville ikke vente på tilskuddet, men bestilte kantstein og en anleggsgartner til å gjennomføre planene. Da neste år kom og spørsmålet om tilskuddet kom opp, fikk han til svar. Nå er det gjennomført så da får du ikke noe tilskudd. Gang og sykkelvei. Etter at Fron ble delt, så vi i Sør-Fron sterkt behov for tilrettelegging av boligfelt blant annet på Harpefoss. Der fikk vi etter hvert med oss S.V. på bygging av gang og sykkelvei, samt to underganger under E6. Men jeg så også behovet for en løsning fra daværende Kiwi/ungdomsskolen på vestsiden av E6 bort til fylkesveien. Folk har som kjent lett for å velge korteste vei, selv om den ikke er like trafikksikker. Dette behovet så også S.V. og de sa seg villig til å bekoste også denne biten, men stilte som krav at den måtte fullføres over tomten til Haverstad entreprenør, noe som ville medført at de ikke ville kunne komme inn i verkstedbygget sitt med store kjøretøy. Sannsynlig utgang ville måtte bli innløsning eller stor erstatning. Fra vår side mente vi at det ikke ville være noe problem for gående over tomten uten en separert gang og sykkelvei (jamfør forslaget om maling av kvitstripe nå). Resultatet ble at S.V. sparte sine midler og kommunen bygde veien for egne midler. Surt, men av og til må en gjøre det en mener er fornuftig og meg bekjent har den løsningen som ble valgt ikke bydd på noen store problemer. Steinmurer og E6. I forbindelse med utbyggingen av kommunehuset på Hundorp konfererte jeg blant annet med nå avdøde tidligere fylkeskonservator Arnfin Engen. Han påpekte den gangen at Sør-Fron hadde noen av de fineste gamle steinmurene i Gudbrandsdalen, noe vi tok hensyn til så langt det lot seg gjøre i forbindelse med utformingen av utearealet der og restaurering av murene opp mot kirka. Her har S.V. en lite hyggelig fortid da de i forbindelse med utvidelse av E6 forrige gang, brutalt fjernet de gamle fine steinmurene som gikk langs bygningene på Nordgård Grytting. Når nå de to rundkjøringene som delvis er anlagt på fylkesvei 401 mot Gålå, et av dalens tyngste turistområder med en stolt historie helt tilbake til 1890 årene skal ferdigstilles, så håper jeg at vi kan få en endelig utforming i gråstein slik som de S.V. bygde på Tretten i forbindelse med utbyggingen der. Dette som et lite plaster på såret etter tidligere vandalisme. 4

5 Oppsummering. Det er liten tvil om at behovet for ny E6 gjennom Gudbrandsdalen var fullmodent sett i forhold til den store trafikkøkningen vi har hatt i de senere årene. At den gamle traseen fra rundt 1850 ikke lenger var egnet for utbedring, er det vel heller ingen tvil om. Det enn kan stille spørsmålstegn ved er. Hvorfor blir det ikke bygget en smal 4 felts vei når merkostnadene ikke ville være mere enn ca. 15% som en entreprenør hevder mot opp mot 100% senere. Det kan enn selvfølgelig stille spørsmålstegn ved, men det er vel helst et politisk ansvar. Nå ser jeg at Solvik Olsen også stiller spørsmål ved fornuften med dette. Det som står igjen er å se om det opprinnelige prosjektet som var ny vei Elstad i Ringebu fram til Otta blir realisert. Skulle det vise seg at utbyggingen stopper opp med parsellen Frya Sjoa, eller i beste fall sør til Tollmoen nedenfor Ringebu sentrum, kan en stille spørsmål til hele utbyggingens nytteverdi stilt opp mot ulempene og kostnadene med denne klattutbyggingen. Her mener jeg at de ansvarlige politikerne ved Samferdselsminister Solvik Olsen må ta ansvar og vise at de ikke bare kan komme unna med store ord i opposisjon. Her må det vises handlekraft og gjennomføringsvilje. Det vil si gjennomføre vedtaket fra den såkalte rød grønne regjeringen. Til slutt vil jeg igjen nevne at navnet «Harpe bru» på den nye E6 brua over Lågen på Harpefoss, mere minner om et eventyrnavn eller et stedsnavn. Jeg mener at «Harpefoss bru E6» burde holde og klart skille den fra den gamle brua over fylkesvei 401 som også var en flott muret steinhvelvsbru fram til den ble sprengt i aprildagene Vennlig hilsen Arne Hernæs 5