Bygging over hele linja

Transkript

1 INNBYGGERINFO Bygging over hele linja E6 Frya Vinstra - en del av E6 Frya Sjoa-utbygginga NOVEMBER 01 Nå er det byggeaktivitet langs nesten hele den 18 kilometer lange veglinja mellom Frya og Vinstra. Anleggsaktiviteten er stor og endringene i landskapet skjer veldig fort, sier byggeleder for E6 Frya Vinstra, Roger Jenshus, Statens vegvesen. Om lag 00 anleggsarbeidere fra AF Gruppen Norge AS er i full sving mellom Frya og Vinstra: Ved Gulltjønn på Frya og ved Odenrud i Sør-Fron er de godt i gang med bygginga av Hundorptunnelen. Fra hver ende blir det sprengt ut ca meter i uka, og det blir kjørt ut tonnevis med fjellmasser. På Breivegen, Harpefoss og Lomoen er det brubygging, og mellom Odenrud og Grytting blir det flyttet store mengder jord- og steinmasser som skal brukes i vegbygginga og til bakkeplanering på Gryttingsjordet. Dette er bare noen få eksempler på alt som skjer på den nye E6-strekningen mellom Frya og Vinstra om dagen. På kartet på side og gir vi en oversikt over alle stedene det er aktivitet på fra og med i år, og der bygginga starter i 01 og 01. Frya Vinstra er første del av utbygginga av nye E6 mellom Frya og Sjoa. I desember blir entreprenøren som skal bygge videre nordover, fra Vinstra til Sjoa, valgt. I slutten av januar 01 starter bygginga her. Ved Gryttingssvingen er det godt utsyn til anlegget sørover mot Sør-Fron kirke.

2 Støy, støv og rystelser De som bor i nærheten av veganlegget blir beklageligvis utsatt for mye støv, støy, rystelser og vibrasjoner. Støy og støv er ikke til å unngå når store anleggsmaskiner er i sving. Rystelsene og vibrasjonene kan komme fra sprengingsarbeider, fra pæler som blir slått ned i bakken, fra knusing av fjellmasser, og fra tunge anleggsmaskiner. Dette er dessverre noen av de uunngåelige ulempene som følger med ei stor vegutbygging. Trøsten må være at det går over, og at belønninga blir en ny, trygg, lettframkommelig E6 og en trygg lokalveg. De som bor i nærheten av tunnelåpningene til det som blir Hundorptunnelen, er nok de som har merket ulempene mest så langt. Døgnet rundt Det er døgnkontinuerlig drift i Hundorptunnelen, med fire skift. Det er derfor rystelser og støy både dag og natt som følge av sprenging og uttransportering av tunnelstein. Store anleggsmaskiner i sving ved Odenrud. Rystelsene er verst i begynnelsen, men når vi får sprengt oss et stykke innover i fjellet, går vi enkelte steder mer enn 100 meter under bakken. Da blir ikke rystelsene så merkbare lenger, men det kan fortsatt høres drønn fra sprenginga, sier byggeleder Roger Jenshus. Rett under Hundorp sentrum og kommunehuset kommer tunnelen til å gå ca. 0 meter under bakken. Her blir tunneldrivinga særlig merkbar tidlig i 01. Det går an å få sprengningsvarsel på SMS før hver salve. Hvordan du gjør det, ser du på neste side. Ett år med sprenging Det tar vel ett år å sprenge ut hele den, kilometer lange Hundorptunnelen. Tunneldrifta startet på Frya i øst i begynnelsen av september. I slutten av oktober startet driving også fra vest, ved Odenrud. I oktober 01 møtes de to sprengingslagene omtrent midt inne i tunnelen. Det blir sprengt ut ca meter i uka i hver ende av tunnelen, altså totalt mer enn 100 meter i uka. Du kan følge med på framdrifta på nettsidene våre. Anleggsstart på Hundoprtunnelen ble markert med ei sprengingssalve i begynnelsen av september. Til stede var (f.v.) prosjektleder i Statens vegvesen, Øyvind Moshagen, AFs anleggsleder for Hundorptunnelen, Arnt Helge Åbø, teknisk byggeleder i Statens vegvesen, Jan Erik Wangen og ordfører i Sør-Fron, Ole Muriteigen. Fjellmassene som fraktes ut av tunnelen, brukes blant annet i bygginga av ny lokalveg på Frya. Ellers blir overskuddsmassene fraktet til et stort deponi på Frya. Disse massene skal seinere brukes til bygging av E6 Elstad Frya.

3 KORTNYTT Roger Jenshus i Statens vegvesen er byggeleder for utbygginga av 18 kilometer ny E6 mellom Frya og Vinstra. Er du nabo til E6-strekningen som er under utbygging og har spørsmål eller innspill til Statens vegvesen, er nabokontakt Roar Holten mannen du skal snakke med. Arbeidstider på anlegget: Veg og konstruksjoner m.m. Mandag-fredag kl Lørdag kl Søndag fri Tunnel, inkludert massetransport Mandag kl lørdag kl Lørdag kl Søndag fri Det stedet trafikantene på E6 kommer til å merke anleggsdrifta litt ekstra, er på Fryasletta. Roger Jenshus E6-trafikken lite berørt Siden vi i hovedsak skal bygge E6 i ny trasé på vestsida av Lågen mellom Harpefoss og Vinstra, blir ikke E6-trafikken særlig berørt av vegbygginga, sier byggeleder Jenshus. Det stedet trafikantene på E6 kommer til å merke anleggsdrifta litt ekstra, er på Fryasletta. Her skal vi først bygge ny lokalveg. Når den er ferdig, fører vi E6-trafikken over dit fram til ny E6 på denne strekningen er ferdig. E6-trafikken kommer til å gå på den nye lokalvegen i perioden høsten 01 til høsten 01. Ekstra merkbart Lokaltrafikantene er generelt ikke særlig berørt av vegbygginga, men et par steder er det ekstra merkbart, sier Roar Holten. Han er nabokontakt på Frya-Sjoa-utbygginga og den som oftest har direktekontakt med de som er naboer til utbyggingsstrekningen. I Lomoen, der vi skal bygge et toplanskryss med to rundkjøringer og ei overgangsbru, kommer anleggsdrifta i berøring med flere lokalveger, og enkelte grunneiere får gardsvegene sine lagt om. Vi er i dialog med grunneierne dette gjelder, sier Holten. et toplanskryss med to rundkjøringer samt ei bru over E6. Her kjører det store maskiner på og ved Anleggsvegen. Samtidig skal Anleggsvegen brukes til kjøring med privatbil. AF arbeider for å holde vegen i så bra stand som mulig og farbar for privatbiler. Tilstanden på vegen kommer likevel til å variere litt i perioden det tar å bygge ny E6. Vi gjennomfører ukentlige vernerunder der representanter fra AF og Statens vegvesen deltar. Krysset ved Harpefoss oppvekstsenter er fast punkt på disse vernerundene. Det kan bli aktuelt å gjøre tiltak på Anleggsvegen ved kryssingspunktet med Gålåvegen. Det vil vi gjøre for å sikre god og trygg kryssing, sier Holten. Han forteller videre at det allerede er gjort tiltak for å ivareta trafikksikkerheten ved oppvekstsenteret. Entreprenøren har utplassert vakt som passer på skoleelever som krysser Anleggsvegen på sin veg til og fra senteret. Det er også satt opp transport for enkelte elever som har skoleveg gjennom anleggsområdet. Trafikken på Anleggsvegen vil avta når AF får bygd ferdig anleggsveg i E6-linja. Få sprengingsvarsel på SMS Har du behov for å vite når det skal sprenges i Hundorptunnelen, kan du bli varslet via SMS. Varslene sendes ut ca minutter før hver sprenging. Slik melder du deg på tjenesten: Send E6Hundorp til 196 Slik melder du deg av: Send E6Hundorp stopp til 196 Det området som likevel er sterkest berørt av vegbygginga nå, er Anleggsvegen ved Harpefoss oppvekstsenter, sier han. Ved oppvekstsenteret skal det bygges Som Statens vegvesens nabokontakt oppfordrer Roar Holten de som bor langs utbyggingsstrekningen til å ta kontakt med han hvis de lurer på noe eller har forslag til forbedringer for naboene til vegbygginga.

4 0 0, 1 0 0, 1 Kilometer Kilometer Klart for sprenging i Hardvollsmorka. Sulsætra 0 E6 Lomoen bru på Vinstra under bygging (sett mot sør). Midtstulen Oppstart byggeaktivitet langs E6 Frya-Vinstra an dsd ale rd -F ro rn Fr on br n Sø ud Sprengingskarer: Hugh O. Gorman og Øyvind Nordgård No G Nysætra 17 1 Harpefoss Sorperoa 10 Vinstra Sødorp E6 6 Huskero Ruste 01 Øyom bru Vinstersletta bru april 01 Mellomsdokka oktober 01 rasteplass 01 bru Lomoen Svarthole bru Lomoen august 01 vegserviceanlegg 01 august Hardvollsmorka faunapassasje nov/des 01 Baksia bru november Kilometer Skurdal fotgjengerundergang mars 01 Baukålsstulen Solhaug bru mai 01 Ny E6 H fe

5 ± 1: Etablering av god dyrkingsjord samt steinknusing og lagring på Gryttingsjordet. R in S ge ø b ru F ro n 07 7 Kvarvet E6 bygges på pæler ved tunnelen på Frya. Lokalvegen skal krysse under. Ved Odenrud i vest startet tunnelsprenginga i slutten av oktober. Øverbygda Ryssland Frya 0 0 Nerbygda 19 Hundorp Nørdre Lia 99 Rolstad Jota bru Odenrud tunnelundergang aug 01 portal, sept 01 mars 01 Listadvollen Håmårstad undergang bru sept 01 mars 01 Harpe bru eb 01 Nytt E6-kryss Søre Lia Gulltjønn bru nov/des 01 Forr undergang mars 01 Gulltjønn tunnelportal, mars 01 Tunnel Tunnelmunninger Nårkampe Automatisk bom eb R ii nn gg e R FF rr oo S S øø rr -- Gammel E6 97

6 Adgang forbudt Hele anleggsområdet er gjerdet inn. Det er strengt forbudt å gå innenfor gjerdene. Du kan likevel følge med på anleggsvirksomheten på avstand. Veglinja kan ses fra Vintervegen på baksida ved Harpefoss, men det beste utsiktspunktet er kanskje ved Gryttingssvingen. Der er det godt utsyn helt til Odenrud. Vær forsiktig med av- og påkjøring E6 her. Se film om E6-historia På nettsidene våre finner du flere filmer om E6-utbygginga. Blant annet om de arkeologiske utgravingene og om bakgrunnen for at utbygginga nå endelig er i gang mer enn 0 år etter at de første planene var klare. Du finner dem under Se film til høyre på nettsida til E6 Biri-Otta. Den nye E6-linja ses godt fra Vintervegen på baksida ved Harpefoss. Entreprenørens HJØRNE AF Anlegg signerte 1. mai 01 den største vegkontrakten Statens vegvesen har utgitt. Utbygging av E6 Frya Vinstra, gjennom AF-land Sør-Fron og Nord-Fron, hvor AF Gruppen er områdets nest største arbeidsgiver etter kommunen! Jørund Gullikstad, prosjektleder AF Skulle således bare mangle at vi ikke tok den største kontrakten: 18 km med ny E6 o fra Frya 1,7 km over Fryasletta og Gulltjønn bru o, km gjennom Hundorptunnelen o km via Odenrud, Jota, Listad, Rolstad, Gryttingsjordet og Håmårstad o så under jernbanen og 0, km over Lågen der landemerket Harpe bru vil bli en nasjonal turistattraksjon o 1, km fra Lågen over Solhaug bru til oppvekstsenteret ved Harpefoss-krysset o videre,8 km igjennom Hardvollsmorka, forbi Vinstra kraftverk og ned til Lågen igjen ved Svarthole bru o 0,7 km langs Lågen og 1, km gjennom Rustmoen til Vinstraelva o over Vinstersletta bru og 1, km til Lomoen på Vinstra Ca. 10 km med lokalveg og tilhørende gang- og sykkelveger AF Anlegg skal gjennomføre prosjektet uten skader på mennesker og miljø, innenfor gjeldende byggetid fram til oktober 016. Hovedutfordringene i denne forbindelsen: Gjennomføre hele prosjektet med over én million arbeidstimer utført av ca. 00 mann og noen damer, uten alvorlige ulykker og fraværsskader Arbeidene skal foregå parallelt med eksisterende veg og jernbane, og gjennom de tre befolkningsrike tettstedene Hundorp, Harpefoss og Vinstra Hensyn til fastboende, gjennomreisende og besøkende mellom Frya og Vinstra Hensyn til dyreliv og planteliv langs vegtraseen og den flomutsatte Lågen AF Anlegg har kommet godt i gang i god samhandling med kunden Statens vegvesen, og skal gjøre sin del av jobben for å oppfylle prosjektets slagord: Tryggere E6 - triveligere lokalsamfunn! Jørund Gullikstad, prosjektleder 6

7 Slik bygges Hundorptunnelen 1 Forinjeksjon Det bores opptil 0-0 hull rundt tunneltversnittet. Dybden på hullene varierer fra til 6 meter, alt etter fjellforholdene. Dersom innsig av vann i tunnelen er større enn kravet som er satt, må det forinjiseres. Det vil si at sement pumpes med høyt trykk inn i hullene. Sementen tetter sprekker i fjellet for å hindre eller redusere vanninnsig. Boring og lading Etter at forinjeksjonen er herdet, bores det ca. 160 hull som er ca. fem meter dype. Hullene fylles med sprengstoff. Sprenging Sprengingsprosessen tilpasses kvaliteten på fjellet og det omliggende miljøet så skader på hus unngås. Under normale forhold blir hele salven sprengt i ett med intervalltennere, det vil si at ikke alt sprengstoffet detonerer på en gang. Det tar seks sekunder å sprenge hver salve. Er det nødvendig å minske vibrasjonene, blir det satt inn forsinkere som gjør at det blir detonert mindre sprengstoff pr. tenner. Sprengingstiden vil da øke litt. I Hundorptunnelen blir det sprengt -6 ganger pr. døgn dvs. - i hver stuff (ende). Utlasting Dumpere frakter de utsprengte fjellmassene ut av tunnelen. Fjellmassene fra Hundorptunnelen blir hovedsakelig brukt i veglinja utenfor tunnelen. Overskuddsstein blir fraktet til Gryttingsjordet for mellomlagring eller knusing, eller til Frya for lagring. Rensk og sikring Løst fjell pigges ned med en hydraulisk hammer, som gjerne er festet til en gravemaskin. Blokker og sprekker i tunneltaket sikres med tre-fire meter lange bolter. Boltene gyses (støpes) fast med sement i borehullet. Fjellet sikres også med et minst åtte centimeter tykt lag av fiberarmert sprøytebetong. Forholdene i tunnelen kontrolleres av erfarne ingeniørgeologer fra Statens vegvesen etter hver sprenging. Syklus. Trinn - utgjør en såkalt syklus. Hver syklus fører oss ca. fem meter framover i tunnelen. Avhengig av fjellforholdene, blir vel 100 meter av tunnelen sprengt ut i uka. Det vil si ca meter i hver ende tunnelen drives fra to stuffer (ender), Frya i øst og Odenrud i vest. 6 Etterarbeider Etter at tunnelen er ferdig drevet gjenstår det fortsatt mye arbeid før den kan tas i bruk. Det skal bygges portaler i begge ender. Det skal legges vann- og avløpsrør og kabler gjennom tunnelen. Det skal etableres vann- og frostsikringshvelv, vegbane med asfalt, ventilasjonsvifter, belysning, SOS-kiosker, fotobokser, overvåkingssystem med mer. Hundorptunnelen åpner for trafikk høsten Støy og vibrasjoner De som bor over tunnelen vil merke boring i tunnelen godt (ca. to-tre timer pr. salve) og særlig pigging (ca minutter pr. salve). Vibrasjoner fra sprengingene vil merkes i hele området (fire til seks ganger pr. døgn). Støy. De som bor i områdene rundt tunnelåpningene vil høre og merke det som foregår i tunnelen. De som bor over tunnelen på Hundorp vil også merke sprengingene når tunneldriften nærmer seg. Vibrasjoner. Det er fastsatt grenser for hvor store vibrasjoner som er tillatt ved sprenging. For å kontrollere de husene eller installasjonene som ligger ugunstig til i forhold til arbeidsstedet, brukes vibrasjonsmålere. Resultater fra vibrasjonsmålerne sendes automatisk til bygge- og anleggsledelsen. Dersom vibrasjonene nærmer seg grenseverdiene, kan sprengingsarbeidene justeres. Fra naturens side er mennesker og dyr utrustet med stor følsomhet for vibrasjoner. Vi kan merke vibrasjoner som er flere hundre ganger svakere enn grenseverdiene. Sprengingene kan derfor oppleves som kraftige og ubehagelige uten at det er fare for skader. Selv ved små vibrasjoner kan gjenstander bevege seg sakte mot kanten på hyller og bord. Statens vegvesen ber derfor berørte naboer om å kontrollere at bilder, speil og liknende er godt festet, og holde jevnlig øye med løse gjenstander. Hus som er fundamentert på løsmasser vil merke mindre til vibrasjonene enn hus som er fundamentert på fjell. 6 7 Illustrasjoner: Arild W. Solerød, Statens vegvesen 7

8 Fakta Hundorptunnelen Sted : Mellom Frya og Odenrud i Sør-Fron kommune Standard : Ett tunnelløp med ett kjørefelt i hver retning Lengde i fjell : 170 meter Frya portal : 6 meter Odenrud portal : 8 meter Totallengde : 00 meter Bredde : 10, meter Frihøyde :,6 meter Stigning/fall : 1, prosent Tunneldriving (bygging) : Ca. 1 år, september 01-oktober 01 Masser : Ca m faste masser Ca m løse masser til deponi Vann- og frostsikring : Oktober 01-oktober 01 Elektroarbeider : Oktober 01-til åpning senhøsten 016 Klargjøring av rømningsveger til framtidig tunnelløp : 18 stk. Nødtelefoner : Hver 1. meter/ stk. Brannslokkingsapparater : Hver 1. meter/ stk. Vegmerking : Dobbel midtstripe med 1 m bredt rumlefelt Havarilommer : Hver 0. meter/17 stk. Snunisjer : Hver meter/ stk. Fjernstyrte bommer : Ved tunnelåpningene og snusnisjene Fartskontroll : Gjennomsnittsmåling Videoovervåking : Tilkoplet Vegtrafikksentralen Før tunnelsprenging: Bolter settes inn i fjellet utenfor tunnelåpningen så fjellet ikke skal sprekke og falle ned når de første tunnelsalvene går. INFORMASJON Prosjektleder Øyvind Moshagen 99 8 oyvind.moshagen@vegvesen.no Nabokontakt Roar Holten roar.holten@vegvesen.no MILJØMERKET 60 1 Trykksak Statens vegvesen Region øst, telefon Byggeleder E6 Frya Vinstra Roger Jenshus roger.jenshus@vegvesen.no Statens vegvesens E6-rigg: Åmillomvegen, Ringebu Ta av E6 rett sør for Ringebu sentrum. Følg skilting til Ringebuhallen. vegvesen.no/e6biriotta grafisk.senter@vegvesen.no/foto: Statens vegvesen