Viltgjerder sikrer bilister og dyr

Transkript

1 INFORMASJON Viltgjerder sikrer bilister og dyr E6 Frya Sjoa Desember 2015 (Foto: Eli Ramstad) Viltgjerder er den sikreste løsningen for å hindre ulykker mellom biler og dyr. Derfor blir det satt opp viltgjerder langs hele den nye E6-strekningen mellom Frya og Sjoa. Det er gjort en omfattende jobb med å kartlegge og håndtere viltet i forhold til planlagt E6-trasé. Vilttrekk og viltsoner er registrert på et tidlig tidspunkt, og nødvendige arealer til for eksempel gjerder, overganger og underganger er avsatt allerede i arbeidet med reguleringsplanen. Både Statens vegvesen sine egne fagfolk, kommunenes ansatte og interessegrupper har bidratt med registeringer og innspill i planprosessen, sier landskapsarkitekt Silje Myhre Amundsen i Statens vegvesen. TILRETTELEGGER FOR VANDRING Å TVERS Viltgjerder skal hindre viltet i å krysse vegen, men de skal også fungere som ledegjerder mot viltpassasjer. Siden viltgjerder hinder dyrene i å passere vegen, må gjerdene kombineres med tiltak som gir viltet mulighet til fortsatt å vandre på tvers av vegsystemet på en sikker måte. Viltet har mulighet til å passere under mange av bruene vi har bygd. Bruene, i kombinasjon med viltovergangene vi etablerer i Hardvollsmorka i Sør-Fron og på Bjørkerusten i Nord- Fron, skal sikre vandring på tvers av vegsystemet, sier Myhre Amundsen. Myhre Amundsen påpeker at det er viktig at vegetasjonen inn mot over- og undergangene er så urørt som mulig for at viltet skal benytte seg av dem. Men områdene rundt passasjene er det ikke vi som har kontroll på, der er det den enkelte kommunen og deres arealpolitikk som bestemmer, sier hun. Tryggere E6 triveligere lokalsamfunn

2 Tryggere E6 triveligere lokalsamfunn Viltgjerdene leder dyrene til overganger slik at de får krysset E6-traseen, som her på Bjørkerusten viltovergang ved Sjoa. (Foto: Roar Holten) Også under E6-bruene er det mulig for dyrene å vandre på tvers av det nye vegsystemet. Solhaug bru på vestsida av Harpefoss blir et egnet kryssingssted for viltet. (Foto: Eli Ramstad) Det blir viltgjerder på begge sider av den nye E6-en mellom Frya-Sjoa. (Foto: Eli Ramstad) SAMMENHENGENDE GJERDE TRYGGEST Et svakhetspunkt ved bruk av viltgjerder, er at de gjerne opphører ved kryss og rundkjøringer slik at det blir mulig for viltet å komme uhindret inn på vegsystemet. Vi må også ta høyde for at dyrenes adferd kan endre seg når det blir bygd en ny veg, og særlig der det blir satt opp viltgjerder. Det kan føre til at trekkruter og dyrenes daglige bruk av områder forskyves til andre steder enn de vi har registrert i dag, sier Silje Myhre Amundsen. Det er uheldig å ha bare korte strekninger med viltgjerde, og så korte strekninger uten. Det fører til flere potensielle ulykkespunkter ved gjerdeavslutningene, og kan skape usikkerhet hos bilførerne. For å unngå disse negative konsekvensene, har vi valgt å sette opp sammenhengende viltgjerde på begge sider av E6 på hele strekningen mellom Frya og Sjoa. Det er viktig at bilistene kjenner seg trygge, sier Myhre Amundsen. GÅR I ETT MED BAKGRUNNEN Det blir satt opp totalt ca. 40 kilometer med viltgjerder langs nye E6 Frya-Sjoa. Gjerdestolpene er i rusttregt stål som blir rustrødt med tida. Viltgjerdene skal nærmest gå i ett med bakgrunnen, og mot for eksempel furuskog er det vanskelig å se at det i det hele tatt står viltgjerder der. Vi har en del prinsipper ved oppføring av viltgjerder, sier Silje Myhre Amunsen. Vi ønsker å plassere viltgjerdene der de er minst mulig synlig fra vegen. Langs voller, for eksempel, blir gjerdene trukket litt innenfor toppen, slik at ikke vollen skal virke enda høyere. Sammenhengende viltgjerder langs ny E6 skal hindre slike situasjoner. (Illustrasjonsfoto: Steinar Simonsen) Mange involvert i viltkartlegginga Som en del av planlegginga av E6 Frya-Sjoa har det blitt foretatt viltkartlegging og innhentet opplysninger om viltets leveområder. Både Statens vegvesen sine egne fagfolk, kommunenes ansatte og interessegrupper har bidratt med registeringer og innspill i planprosessen. Målet har vært å finne fram til løsninger som kan sikre at viltet får anledning til å krysse ny E6 uten at det fører til trafikkulykker. Naturlig nok er det hjorteviltet (elg, hjort og rådyr) som har vært mest i fokus, siden disse dyrene i stor grad representerer en potensiell stor ulykkesrisiko, og fordi spesielt elgen trekker ned fra fjellet og ned mot Lågen vinterstid for vinterbeite. Basert på disse innspillene og registreringene ble det besluttet å bygge to viltoverganger på de stedene hvor man mener at de viktigste trekkvegene og vinterbeiteområdene er. Det er i Hardvollsmorka i Sør-Fron og på Bjørkerusten i Nord-Fron. Ved siden av disse to store overgangene er det trekkmuligheter under noen av E6-bruene, på bruene som går over E6, og over tunnelene. Dyrene kan krysse E6 på flere av lokalvegbruene. Kongsli bru, som går over E6 nord for Lomoen på Vinstra, er et eksempel på det. (Foto: Roar Holten) 2 3

3 E6 Frya Vinstra Frya-Vinstra er den ene av to utbyggingsstrekninger på E6 Frya-Sjoa-utbygginga. Entreprenør er AF Gruppen Norge AS Jørund Gullikstad, prosjektleder AF Entreprenørens hjørne E6 Frya Vinstra I november i år passerte AF Anlegg 90 prosent av totalt arbeidsomfang, og vi vil derfor før jul redusere antall involverte personer og maskiner ganske betydelig. De fleste av anleggsmaskinene er ferdig med jobben på E6 i Sør-Fron, bare noen få blir igjen for blant annet å tilbakeføre Gryttingsjordet til dyrkbar mark etter at det er brukt som lagringsplass for masser. (Foto: Eli Ramstad) MYE BEGYNNER Å BLI FERDIG Selv om det er ett år til ny E6 åpner, merker nok de som bor på strekningen Frya-Vinstra at anleggsaktiviteten begynner å bli mindre. I løpet av høsten og vinteren blir mange av de som har jobbet for AF ferdig med sine oppgaver og forlater utbygginga. De siste sprengningsarbeidene i veglinja er gjort. Steintransporten er ferdig. Hundorptunnelen er ferdigbygd, inkludert tunnelportalene og de tekniske byggene i og utenfor tunnelen. Tunnelen er asfaltert, bare det siste slitelaget mangler, ellers er alt klart for montering av elektroinstallasjoner. Hele den nye strekningen mellom Frya og Vinstra er asfaltert, bortsett fra Fryasletta og strekningen fra Harpe jernbanebru ved Harpefoss og over til vestsida av Lågen. Noen gang- og sykkelveger i området ved eer Gynt-senteret mangler også asfalt i tillegg til et lite område i Hardvollsmorka. Nesten alt tungt utstyr forsvinner fra anlegget innen jul. Bare noen få maskiner blir igjen for blant annet å gjøre ferdig Gryttingsjordet i Sør-Fron, et jorde som er hevet ca. to meter og som skal tilbakeføres til dyrkbar mark etter å ha vært lagringsplass for ulike masser i byggeperioden. Noen maskiner blir også igjen for å gjøre ferdig sideterrenget langs vegen, fredigstille arbeider som gjenstår på Fryasletta, og for å legge det siste og fjerde asfaltlaget på hele strekningen mellom Frya og Vinstra. De få støyskjermene som blir satt opp, er i malmfuru som gråner naturlig med tida og som da glir godt inn i landskapet. (Foto: Roar Holten) STORT OG SMÅTT SOM GJENSTÅR Et av få store arbeider som gjenstår på E6 Frya-Vinstra, er byggingen av Harpe bru over Lågen ved Harpefoss. Her pågår støping av brudekket og montering av kablene i brutårnene for fullt. Hele brua skal være ferdigstøpt våren Da gjenstår asfaltering, elektroarbeider og montering av effektbelysning før brua åpner for trafikk i desember 2016, sammen med resten av veganlegget. Også på rasteplassen sør for Vinstra, som vi foreløpig kaller Mellomsdokka rasteplass, er det stor aktivitet om dagen (se side 11). Og på Vinstersletta bru, nærmere Lomoen, legges siste hånd på verket med forskaling, armering og støping av kantdragere. En stor jobb som bare så vidt er påbegynt, er bygginga av Vinstra vegpark. Det kan du lese mer om på side 10. Utover dette pågår det nå blant annet montering av viltgjerder, rekkverk og støyskjermer, forming av vegens sideterreng og tilbakeføring av dyrka mark. Bygginga av Harpe bru er et av få store arbeider som gjenstår på Frya-Vinstra. Brua blir ferdigstøpt våren (Foto: Arild Solberg) Hundorptunnelen med tunnelportaler og tekniske bygg er ferdig. Nå skal byggene fylles med tekniske installasjoner som blant annet skal overvåke og styre trafikken i tunnelen. (Foto: Roar Holten) Oppsetting av rekkverk langs ferdig veg. (Foto: Eli Ramstad) -Kul «krøttersti», mø jeg si! (Foto: Ulf Sjøstrøm) Vi har nå passert 1,3 millioner timeverk på prosjektet, og har fortsatt verken alvorlige ulykker eller fraværsskader. Jeg vil takke alle i prosjektet for en slik enestående prestasjon, som skyldes god HMS-fokus fra prosjektledelsen, via øvrige ledere i organisasjonen, og ned til den enkelte fagarbeider og underentreprenør, samt god bistand fra kunden vår, Statens vegvesen. Dette fokuset skal opprettholdes helt til ny E6 åpner i fjerde kvartal Fra i vår og ut 2015 har følgende blitt utført: Ny fv. 256 på Vinstra åpnet over Lomoen bru til St.Hans ermanent ny trafikkløsning med ny rundkjøring ved eer Gynt-senteret på Vinstra ble ferdigstilt i september Flytting av Dovrebanen tilbake til permanent togtrasé over ny Harpe jernbanebru ved Fron omformerstasjon ble gjort siste helga i september Hundorptunnelen ble overlevert til elektroentreprenøren 25. november E6-trafikken på Fryasletta ble lagt over på ny permanent fylkesveg under Gulltjønn bru midt i november Det meste av E6-traseen er i løpet av høsten asfaltert med to-tre asfaltlag av fire. Bare i 2015 er så mye som over ti kilometer av E6 Frya-Vinstra asfaltert I vinter vil det være mindre aktivitet langs traseen, med unntak av Harpe bru. Vi forventer at brudekket på Harpe bru blir ferdigstilt i månedsskiftet januar/februar 2016, med etterfølgende kantdrager og kompletterende betongaktiviteter, før vegaktivitetene overtar våren I tillegg til ca. 700 meter i området fra Harpe jernbanebru og over Harpe bru, så vil det gjenstå asfaltering på Fryasletta, noe som skyldes uforutsette setninger i grunnen som nå er stabilisert ved forbelastning av området. I tillegg gjenstår det å legge slitelag, det siste asfaltlaget, langs hele traseen, noe som har vært planlagt utført i Utover dette vil hovedaktivitetene neste år være gjenstående landskapspleie og komplettering med rekkverk, skilting og viltgjerder, samt ferdigstillelse av nye store jordbruksarealer. Mye av sideterrenget er tilpusset og formet, slik at man allerede nå får et inntrykk av den flotte E6-traseen slik den er prosjektert og bygd igjennom landskapet i Fron. Ha ei god jul og et godt nyttår! 4 5

4 E6 AKTUELT Tryggere E6 triveligere lokalsamfunn God avfallshåndtering ARBEIDSTIDER Å ANLEGGET Entreprenørene AF og Implenia Aurstad har så langt kildesortert nær 80 prosent av alt avfall produsert i forbindelse med utbygginga av E6 Frya-Sjoa det vil si plast, papir, metall, farlig avfall, treverk og betong. Til sammenlikning viser tall fra Statistisk sentralbyrå at Ola og Kari Normann kildesorterer ca. 56 prosent av avfallet hjemme. Opplendingene er litt flinkere og sorterer 61 prosent av hjemmeavfallet. Implenia Aurstad har så langt i prosjektet sortert 92,6 prosent av det egenproduserte avfallet. Tor Slåstuen, som følger opp avfallhåndteringen hos Implenia Aurstad, sier at resultatene ikke har kommet av seg selv. De gode resultatene kommer som følge av at vi har et kontinuerlig fokus på sorteringsløsninger og gode holdninger hos de ansatte. Hver måned blir de ansatte gjort kjent med resultatene og mulige forbedringer, sier han. Knut Roland, ytre miljøkoordinator i Statens vegvesen (t.h.), roser avfallssorteringen til Implenia Aurstad, som overstiger Vegvesenets krav med god margin. Jeg har en enkel jobb med å følge opp avfallshåndteringen deres, sier han til Tor Slåstuen. (Foto: aul Otto Vatne) Dagens E6 trivelig og sikker lokalveg Når ny E6 blir lagt utenom tettstedene og i helt ny trasé mellom Frya og Sjoa, blir dagens E6 på strekningen lokalveg. Flere tusen biler forsvinner dermed fra tettstedene, og det blir kilometervis med sammenhengende lokalveg. Dette gir muligheter for å skape triveligere tettsteder og en veg lokaltrafikantene kan ferdes trygt på. FRA VEG TIL GATE: I tettstedene skal en del av dagens E6 gjøres om til gate. Gateutformingen tilpasses tettstedenes identitet og særpreg. Montering av elektro i tunnelene AF har bygd ferdig Hundorptunnelen, og Implenia Aurstad er snart ferdig med Teigkamptunnelen. De to entreprenørselskapene har sprengt ut tunnelene, montert vann- og frostsikring på vegger og tak, lagt vann- og dreneringsrør, bygd opp og asfaltert vegbanen og bygd tekniske bygg i og utenfor tunnelene. Nå står monteringen av en stor mengde tekniske installasjoner for tur. Den jobben skal arbeidsfelleskapet Aventi Installation AS og Aventi Technology AS gjøre. I november rykket de inn i Hundorptunnelen. I februar går de inn i Teigkamptunnelen. Aventi skal i hovedsak installere styrings-, (Illustrasjonsfoto: Gustav Fredrik Seiff) regulerings- og overvåkingsanlegg og veglysanlegg i tunnelene. Utenfor tunnelene skal de blant annet montere variable skilt, skiltstyringsskap og veglys. Konkret betyr det at Aventi skal legge ca. 165 kilometer med kabler til sammen i de to tunnelene kraftkabler, signalkabler, fiberkabler, jordledning med mer. De skal montere 4 sentraler for styrings-, regulerings- og overvåkingsanlegg, lysarmaturer, 100 nødstasjoner, 119 variable skilt, 54 skiltstyringsskap med mer. Kontrakten Aventi har inngått med Statens vegvesen har en verdi på vel 85 mill. kroner. FRYA-VINSTRA Grunnarbeid og konstruksjoner Mandag-fredag kl Lørdag (gjelder betongkonstruksjoner) Tunnel, elektroarbeid Mandag-lørdag kl Harpe bru Mandag-lørdag kl JULEFRI F.o.m 21. desember t.o.m. 3. januar Anleggsområde - adgang forbudt Vi har flere ganger observert publikum inne på anleggsområdet til E6 Frya-Sjoa. Vi minner om at det er strengt forbudt å ferdes innenfor anleggsgjerdene. Forbudet gjelder både hverdag og helg. Gjerdene er satt opp for å ivareta folks sikkerhet. Bedre og tryggere fylkesveger Anita Moshagen, Når E6 bygges ut blir også en god del av leder Strategisk fylkesvegnettet betydelig oppgradert. Det samferdsel bygges flere nye fylkesvegbruer, rundkjøringer og gang- og sykkelveger. E6-utbyggingen gjør det tryggere for lokalbefolkningen å komme seg fram på fylkesvegene fordi gjennomgangstrafikken vil gå på E6. Samtidig vil det bli lavere fartsgrenser på fylkesvegene. Som vegeier er Oppland fylkeskommune glad for denne utviklingen. ØKT BRUK AV UTEROMMENE: Triveligere tettsteder og økt trafikksikkerhet skal friste innbyggerne til å bruke uterommene i tettstedene mer. MER GANGE OG SYKKEL: Triveligere tettsteder og mer trafikksikre gater og veger skal få flere til å gå og sykle. FLOTT SYKKELRUTE: Syklister i Gudbrandsdalen kan sykle mange mil på sammenhengende lokalveg. Dagens E6 snevres inn ved at kantstripene flyttes lenger inn i vegen slik at det blir et felt for syklende og gående på vegskuldra. ØKT TRAFIKKSIKKERHET: Trafikksikkerhetstiltak både i tettstedene og på lokalvegen mellom tettstedene skal føre til økt trafikksikkerhet, visjonen er 0 drepte og 0 hardt skadde. TRYGG OMKJØRINGSVEG: Dagens E6 skal bli trygg omkjøringsveg for ny E6. Statens vegvesen, kommunene, fylkeskommunen og lokalt næringsliv skal i samarbeid konkretisere disse tiltakene. I denne prosessen har Vegvesenet engasjert konsulentselskapet Multiconsult, som i første omgang skal utarbeide reguleringsplaner for tettstedsgater i Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Reguleringsplanene for tettstedsgatene blir lagt ut til offentlig høring i juli Tiltakene skal etableres og bygges i 2017, etter at trafikken er lagt over på ny E6. Vinstra er et av fire tettsteder der dagens E6 skal gjøres om til tettstedsgate når E6-trafikken forsvinner. (Foto: Eli Ramstad) Støytiltak Støy har vært et sentralt tema helt siden Statens vegvesen begynte å planlegge den nye E6-traseen mellom Frya og Sjoa. Vegvesenet har hatt stort fokus på å legge vegen skånsomt i terrenget i forhold til eksisterende bebyggelse og på å komme fram til god plassering av støyskjermer og støyvoller langs E6. Vegvesenet ønsker først og fremst å skjerme nær støykilden, langs vegen, slik at mest mulig av nærområdet blir skjermet. Likevel vil en del boliger bli utsatt for støy som overskrider de anbefalte grenseverdiene fra Klima- og miljøverndepartementet. Dette gjelder særlig bebyggelse som ligger høyere enn vegen i skrånende terreng. Her har støyskjermer og støyvoller nede ved E6 liten eller ingen effekt. Statens vegvesen har derfor gjort fasadetiltak på til sammen 25 boliger langs E6 Frya-Sjoa. Tiltakene varierer i omfang og består av utskifting av ventiler, vinduer eller tilleggsisolering av yttervegger. 86 huseiere har fått tilbud om støyisolering av uteplassen med blant annet levegger og tett verandarekkverk med glasskjerm. Støytiltakene er basert på beregninger i For tilstrekkelig lyddemping ved innsetting av lydvindu, er riktig utførelse av tettingen rundt vinduene spesielt viktig. (Foto: Eli Lirhus) henhold til en nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Alle huseiere langs ny E6 Frya- Sjoa som har krav på støydempende tiltak, er kontaktet og har fått tilbud. Sett i forhold til at strekningen E6 Frya-Sjoa er på hele 33 kilometer, er antallet huseiere som har fått tilbud om støydemping, forholdsvis lavt. Årsaken er at nye E6 går i helt ny trasé i spredtbygde områder, og, ikke minst, at nyvegen blir lagt utenom tettstedene gjennom dalen. VINSTRA-SJOA Veg Mandag-fredag kl Konstruksjoner Mandag-lørdag kl Tunnel Alle dager, hele døgnet JULEFRI Veg og konstruksjoner F.o.m. 19. desember t.o.m. 3. januar Tunnel F.o.m. 23. desember t.o.m. 3. januar 6 7

5 E6 Vinstra Sjoa Vinstra-Sjoa er den andre av to utbyggingsstrekninger på E6 Frya-Sjoautbygginga. Entreprenør er arbeidsfellesskapet Implenia Aurstad ANS. Halvard Leren, prosjektsjef Implenia Aurstad Entreprenørens hjørne E6 Vinstra Sjoa Som mange av bruene på strekningen Vinstra-Sjoa, er Kongsli bru over ny E6 nord for Lomoen på Vinstra ferdigbygd. (Foto: Roar Holten) STATUS. Vi nærmer oss to års produksjon på parsellen Vinstra-Sjoa. Vi har i år hatt en mild vinter og høst og dette har selvsagt bidratt til at vi har hatt et godt produksjonsår, selv om vi har hatt våre utfordringer. Vi har nå et knapt år igjen til prosjektet skal overleveres, og vi ligger produksjonsmessig på planen. Det publikum har merket mest, er vel at en del midlertidige omkjøringer er avviklet og at trafikken er lagt om dit den skal ligge. Alle konstruksjonene, med unntak av Kvam bru, er eller vil bli ferdig i løpet av høsten 2015 og vinteren Vi hadde gjennomslag i Teigkamptunnelen i begynnelsen av juni og har etter det arbeidet med rør, kummer og annet grunnarbeid. Det er også mye innredning i tunnelen og dette arbeidet vil pågå utover vinteren. I dagsonen så er mesteparten av den store masseflyttingen (sprengning, graving og fylling) utført, og vi har lagt to av fire asfaltlag, bærelagene, på vel halve strekningen, inkludert tunnelen. Det gjenstår vegoppbygging på nordre del av parsellen mellom Kolobekken og Sjoa. Asfaltleggerne holder på så lenge de kan før det blir for kaldt. (Foto: Roar Holten) NY VEG I SIKTE Hele den nye E6-strekningen mellom Vinstra og Sjoa er snart ferdig oppbygd. Mellom Lomoen og Kloppa i Nord-Fron er det, med unntak av noen korte strekk, lagt to av fire lag med asfalt. Strekningen Kloppa-Sjoa blir ikke asfaltert i høst. Her vil entreprenøren bruke vinteren på gjenstående arbeider slik at strekningen blir asfaltert til våren. Legging av dreneringsrør og omlegging av vann- og avløpsrør pågår mange steder. Vegkanter- og skråninger blir pusset på og formet, og rekkverk er i ferd med å komme på plass flere steder. Krysset på Sjoa er under bygging og blir ferdig i løpet av vinteren. Mellom Kvam og Sjoa har arbeidet med å bygge skogsbilveger som er berørt av E6-utbygginga, startet. Ved Kjørem og Sjoa-krysset skjærer ny E6 av atkomsten til skogen som ligger ovenfor veglinja. Vi bygger nye skogsveger i lia litt ovenfor nyvegen for å skaffe atkomst til skogsarealene der. Alle bruene på E6 Vinstra-Sjoa blir ferdig i løpet av vinteren og våren. å nye Kvam bru gjenstår blant annat montering av tårnkabler og effektbelysning. Brua asfalteres sommeren (Foto: Roar Holten) BRUENE FERDIG TIL VÅREN Mange av E6-bruene og overgangsbruene på E6 Vinstra- Sjoa-parsellen er alt ferdigbygd. Det gjenstår bare etterarbeid og montering av rekkverk. I løpet av vinteren og våren blir alle bruene ferdig. å den største brua, Kvam bru, er brudekket og de 50 meter høye tårnene ferdigstøpt. Monteringen av de 44 kablene som skal festes mellom tårnene og brudekket, starter etter nyttår. Deretter skal det monteres en kabelkanal for strøm- og fiberkabler under brua, og forskaling og stillas skal rives. De midlertidige pælene ute i elva, som har vært til hjelp under brubygginga, skal fjernes før vårflommen. Deretter gjenstår asfaltering, elektroarbeider og montering av effektbelysning. Kjørem bru som går over dagens E6 nord for Kvam, er ferdig bygd. (Foto: Roar Holten) Innspurt i Teigkamptunnelen. I februar starter montering av de tekniske installasjonene. (Foto: Roar Holten) INNSURT I TUNNELEN I Teigkampen er Implenia Aurstad i ferd med å bygge opp vegbanen, asfaltere, legge rør og montere veggelementer som skal sikre tunnelen mot vann og frost. De tekniske byggene i og utenfor tunnelen som skal romme elektrotekniskutstyr for drift av tunnelen, er bygd. Tunnelportalene er støpt. For å gi et innblikk i hvor omfattende byggingen av en tunnel er, kan vi nevne at i den 3,7 kilometer lange Teigkamptunnelen blir det til sammen lagt ca. 16 kilometer med drensrør, overvannsrør og vannrør og satt ned mer enn 120 kummer. I tillegg blir det lagt ca. 120 kilometer med trekkerør som de elektrotekniske kablene skal trekkes gjennom og 94 trekkekummer som kablene skal kobles i. VINTEREN Det blir full aktivitet gjennom Teigkamptunnelen både dag og natt fram til mars måned. Det skal kompletteres med vann- og frostsikringsarbeider i tillegg til at det er mange konstruksjoner som skal utføres i tunnelen. Mye av dette vil ikke bli synlig for publikum i etterkant siden de blir skjult bak hvelvet. Arbeidet med de øvrige konstruksjonene vil pågå fram til de er fullført før og etter jul. Arbeidet på nye Kvam bru vil pågå også kommende halvår. For vegoppbyggingen er vi til en viss grad styrt av været (kulden), så dette avpasses i forhold til det. Vi vil også ha pukkverksdrift på flere plasser gjennom vinteren. HELSE, ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET. Vi har fortsatt ikke hatt alvorlige ulykker på prosjektet. Det er vi selvsagt glade for. Likevel har vi for mange mindre alvorlige hendelser. Det er altså fortsatt et forbedringspotensial, noe vi har stort fokus på og bruker mange ressurser på. Målet vil alltid være null skader. ULEMER OG NABOFORHOLD. En del har sikkert opplevd ulemper på grunn av anleggsarbeidene, det er ikke til å unngå med et slikt prosjekt. Det kan være støv, støy, rystelser o.l. Vi prøver etter beste evne å begrense ulempene dette medfører for publikum og naboer, selv om noen sikkert synes at dette ikke er godt nok. Informasjon er selvsagt viktig så vi prøver å ha en god kontakt med berørte naboer. Ulempene for publikum vil reduseres etter som prosjektet blir mer ferdig, men aktiviteten vil være merkbar helt til prosjektet er fullført. For henvendelser har vi en publikumstelefon med nummer Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle en god jul og vinter! 8 9

6 Stoppesteder utenom det vanlige Langs nye E6 blir det et par flotte steder å stoppe for å ta seg en hvil. I Lomoen på Vinstra er et innholdsrikt vegserviceanlegg under oppføring. Noen kilometer lenger sør er en helt spesiell rasteplass for nordgående trafikk under bygging. Begge plassene skal gi trafikantene en ekstra dimensjon til reisen. GÅLÅ Tømming bobiler Bobil/Campingvogn Buss Fv. 256 Lading EL-bil VINSTRA Søre Lomoveg Tungtransport (18 plasser) HOTELL KRO / MØTEROM / TURISTINFO / TRUCKERS LOUNGE RASTE- LASS TORG Statoil VASK Treningsapparater TRONDHEIM DØGNHVILE TUNGTRANSORT (42 plasser) NY E6 OSLO Vinstra vegpark blir et innholdsrikt vegserviceanlegg med tilbud til både reisende og lokalbefolkning. (Illustrasjon: Multiconsult) Landets beste vegserviceanlegg? Vinstra vegpark, som vegserviceanlegget skal hete, skal gi et godt tilbud for yrkessjåfører og reisende som har behov for et avbrekk på reisen, og for de fastboende i Vinstra og omegn. Her blir det døgnhvileplass for inntil 60 vogntog og en rasteplass. Det blir terminal for busstopp, pendlerparkering, sykkelparkering, bensinstasjon, kro, hotell, turistinformasjon og en torgplass. Det blir også ladestasjon for el-biler og tømmestasjon for bobiler. Vår ambisjon er at Vinstra vegpark skal bli landets beste vegserviceanlegg, sier prosjektleder Øyvind Moshagen i Statens vegvesen. Målet har vært at ungene skal begynne å mase allerede når Arbeidet med å opparbeide området til det store vegserviceanlegget i Lomoen på Vinstra, er i gang. (Foto: Roar Holten) de passerer Oslo eller Trondheim om når de er framme på Vinstra! Det er mange aktører som bidrar til å gjøre Vinstra vegpark til et innholdsrikt stoppested ved E6, der også Norges lastebileierforbund har vært med på å kvlitetssikre planene. Statens vegvesen skal opparbeide og drifte parkeringsplassene, rasteplassen og torget. Statoil etablerer bensinstasjon med et helt nytt serverings- og kafékonsept. Utstillingsplassen Eiendom AS skal bygge og drifte hotell, kro, møtelokaler og fasiliteter for tungbilsjåførene. Nord-Fron kommune skal drive turistinformasjon. Vinstra vegpark åpner samtidig med ny E6. Rasteplassen med den blå «linja», sør for Vinstra, får en lang mur som skjermer mot støy fra E6. I enden av plassen blir det turistinformasjon og toalett. «Isflakene» i nordenden er allerede på plass. (Illustrasjon: Mulitconsult) Rasteplassen med den blå «linja» Mellomsdokka rasteplass, som den foreløpig kalles, ligger sør for Vinstra og blir stoppested for nordgående E6-trafikk. lassen er 180 meter lang og ligger i et bratt og smalt område ved Lågen. Hovedelementet på rasteplassen er en lang mur med små og store åpninger og med blå betongelementer på toppen. Muren markerer skillet mellom trafikkareal og oppholdsareal samtidig som den skjermer mot støy fra vegen. Langsetter muren blir det benker og bord og i enden av muren et servicebygg med toalett og turistinformasjon. I terrenget ned mot Lågen er det lagt ut store isflak til å sitte og gå på. Muren tar opp i seg nivåforskjellene i den lange, bratte og smale rasteplassen. Muren beveger seg opp og ned i terrenget, og på toppen ligger ei blå «linje» som symboliserer det blå lyset i Gudbrandsdalen og Lågen som et sammenhengende blått bånd i bunnen av dalen. Da rasteplassen skulle tegnes, engasjerte Statens vegvesen to kunstnere fra Lillehammer og Tretten, Hilde Aagaard og Marit Arnekleiv. Grunnen til at vi ønsket kunstnere til å tegne rasteplassen var å få inn en ekstra dimensjon i anlegget. Gjennom et tett samarbeid mellom kunstnerne og landskapsarkitektene i Statens vegvesen, mener vi at rasteplassen har fått en annen karakter enn den ellers ville ha fått med ren arkitektkompetanse. Kunstnerne har en helt annen tilnærmingsmåte til formgiving og er mer opptatt av detaljer i overflatene og nyanser i fargebruken enn det vi arkitekter er. å den andre siden er vi arkitekter mer trent i å jobbe i spennet mellom formgiving og funksjonalitet. Til sammen håper vi at dette blir en særegen plass som vil vekke undring samtidig som det blir et godt og funksjonelt sted å være for de reisende som har behov for en rast, sier landskapsarkitekt Kari Klynderud Sundfør i Statens vegvesen. «Isflakene» i hvit betong ligger allerede på plass nede ved Lågen. Selve muren er under støping. Den blå «linja» på toppen av muren blir støpt hos Opplandske Betongindustri på Dokka og kommer på plass på nyåret. Rasteplassen skal stå ferdig til E6 åpner i desember «Isflakene» heises på plass og muren til den blå «linja» er under oppføring på Mellomsdokka sør for Vinstra. (Foto: Eli Ramstad) 10 11

7 MILJØMERKET Trykksak Utklipp fra 360 -foto av den nye E6-en sørover mellom Vinstra og Harpefoss. å nettsida til E6 Biri-Otta kan du zoome deg inn i bildet, snu deg rundt og gå fra punkt til punkt langs den nye veglinja. røv, dette må oppleves! (Foto: Arild Solberg) OLEV NYE E6 FRYA-SJOA I 360 Er du nysgjerrig på hvordan den nye E6-en blir? Nå kan du gå inn på nettsida vår og finne bilder som du kan bevege deg i. Du bestemmer selv hvordan du vil se strekningen du kan «fly», zoome deg inn og snu deg rundt foto gir deg en helt spesiell opplevelse. I oktober gjennomført vi det som sannsynligvis var den aller første 360 -fotograferinga av et så stort veganlegg her til lands, sier prosjektleder Øyvind Moshagen. Det spesielle, og det som gjør at dette skiller seg fra vanlig og ordinær dronefotografering, er at dette er meget høyoppløselige bilder som gjør at du kan zoom mange ganger direkte i bildet. Bildene er tilrettelagt slik at du kan peke deg gjennom hele strekningen både på pc og nettbrett. Du kan zoome deg inn på det som er interessant, eller du kan sveipe over hele den 33 kilometer lange strekningen E6 Frya-Sjoa på 30 sekunder hvis du ønsker det. Eller du kan bruke uendelig med tid hvis det er spesielle ting du er interessert i. FAKTA 360 -FOTO Fotograf Arild Solberg fra Sykkylven har utviklet en metode som gjør at han kan ta 360 -bilder med sylskarp kvalitet Bildene tas med 10 kameraer som er installert i en kamerarigg som henger under et helikopter Hvert bilde består av flere bilder som sys sammen til det ferdige produktet, en svært tidkrevende prosess Hvert 360 -bilde er 360 megapiksler ublikum kan zoome, tilte og rotere i bildene 360 -bildene finner du på nettsida til E6 Biri-Otta: vegvesen.no/e6biriotta. God tur! Kontaktinformasjon Statens vegvesen Region øst Tlf vegvesen.no/e6biriotta facebook.com/e6oyerotta Statens vegvesens E6-rigg Åmillomvegen 23, Ringebu Ta av E6 rett sør for Ringebu sentrum, følg skilting til Ringebuhallen rosjektleder Øyvind Moshagen Tlf oyvind.moshagen@vegvesen.no Byggeleder E6 Frya Vinstra Roger Jenshus Tlf roger.jenshus@vegvesen.no God jul og godt nytt år! Nabokontakt Roar Holten Tlf roar.holten@vegvesen.no Byggeleder E6 Vinstra Sjoa Rune Smidesang Tlf rune.smidesang@vegvesen.no grafisk.senter@vegvesen.no Opplag: