Vi tar hånd om vannet

Transkript

1 INFORMASJON Vi tar hånd om vannet E6 Frya Sjoa Desember 2014 E6 i Gudbrandsdalen skal holdes åpen selv ved storflom. Her står prosjektleder Øyvind Moshagen i Statens vegvesen inni en av stikkrennene som skal lede vannmassene under nye E6. På nye E6 mellom Frya og Sjoa begynner vegen, bruene og tunnelene å ta tydelig form. Men vegbygging er så mye mer enn det vi umiddelbart ser. Når vi planlegger og bygger E6, dreier det seg ikke bare om hvordan bilene skal komme fram. Vi ser også på hvordan terrenget langs vegen kan tilpasses for å framstå som mest mulig naturlikt etter et så stort landskapsinngrep. Vi ser på hvordan vi kan bygge mest mulig skånsomt for å ta vare på miljøet, og, ikke minst, ser vi på hvordan vi skal håndtere vannet. Temmer vannet Gudbrandsdalen er svært flomutsatt. Gjennom mange år har sidevassdragene gjort stor skade. Vannhåndtering har derfor vært et sentralt tema når vi har planlagt ny E6. Nå dimensjonerer vi for mye nedbør og flom slik at E6 skal tåle store vannmengder, sier prosjektleder Øyvind Moshagen i Statens vegvesen. Men fullgode garantier kan vi likevel ikke gi når vi har med naturkrefter å gjøre, presiserer han. Under E6 blir det lagt stikkrenner med ekstra store dimensjoner. Langs E6 bygges det fangdammer og -basseng som skal samle opp kvist og kvast, grus og jord så stikkrennene ikke går tette. Småbekker som vokser til elver under flom, blir ledet gjennom store og oppdimensjonerte kulverter (underganger).

2 Vann, miljø og terreng Vannet fra tunnelbygginga blir renset. Knut Roland er koordinator for ytre miljø og Silje Myhre Amundsen er landskapsarkitekt på E6 Frya-Sjoa-utbygginga. Knut skal se til at natur og nærmiljø er ivaretatt i anleggsperioden og når vegen står ferdig. Silje skal sørge for at vegen blir best mulig tilpasset landskapet den ligger i. Flomvannet skal temmes så E6 kan holdes åpen selv ved storflom. Artsmangfold og økosystemer skal i størst mulig grad være intakte etter at vegen er ferdig. Langs toppen av skråninger og voller legges det steinsatte grøfter som leder overflatevann ned til stikkrenner som går under ny E6 og ut i Lågen. I midtdeleren på vegen er det gode dreneringssystemer med tanke på styrtregn som har kommet oftere og oftere de seinere åra. I tillegg har vi lagt om bekker og forlenget bruer over mindre vassdrag, sier Øyvind Moshagen. Vi har mer enn doblet kostnadene til vannhåndtering etter nye krav til drenering og håndtering av vannveger. Det meste av vannhåndteringssystemene i forbindelse med ny E6 er ferdige til vårflommen Vi håper og tror at ny dimensjonering og god kompetanse gjør oss rustet til å møte framtida, sier prosjektlederen. E6-utbygginga er et stort naturinngrep, men vegens sideterreng skal formes for å se naturlikt ut, som blant annet her, i området sør for Harpefoss skole, ved nye Solhaug bru. Former terrenget Utbygginga av E6 i Gudbrandsdalen er et voldsomt inngrep i landskapet. For at inngrepet skal oppleves som skånsomt etter at vegen er ferdig, legger vi stor vekt på å forme terrenget langs vegen slik at det skal se naturlikt ut. Vi jobber mye med å få til en organisk og terregtilpasset forming av vegens sideterreng. Dette gjør vi for å viske ut skillet mellom det nye terrenget og det opprinnelige landskapet, sier landskapsarkitekt Silje Myhre Amundsen i Statens vegvesen. Gjengroing er en kjent utfordring langs norske veger. Siden en god og variert reiseopplevelse er et av målene for ny E6, ønsker vi ikke å etablere busk- og trevegetasjon andre steder enn hvor det tjener et formål. Samtidig ønsker vi å få sideterrenget grønt så fort som mulig, for blant annet å redusere 2

3 Ambisjonen er at veganlegget skal gli inn i det flotte landskapet i Gudbrandsdalen. Fangrister blir plassert noen meter før stikkrennene for å stoppe kvist og kvast fra å tette rennene. Det blir også montert rist rett foran innløpskonstruksjoner som her. Store rør skal lede vannet under ny E6 og jernbanen ut i Lågen ved Odenrud, nord for Hundorptunnelen. erosjon og for å begrense synligheten. Ambisjonen er at veganlegget skal gli inn i det flotte landskapet vi har i Gudbrandsdalen. Prosjektets visjon er at «to år etter åpningen av vegen skal turistene tro at den alltid har ligget der og at den bare er blitt reasfaltert», sier hun. Tar vare på miljøet Knut Roland er prosjektets koordinator for ytre miljø. Han skal se til at natur og nærmiljø blir i varetatt. Vi er underlagt strenge miljøkrav mens vegen er under bygging og etter at den er ferdig. I byggeperioden skal vi begrense forurensning av luft, vassdrag, drikkevannskilder og jord. Der miljøet kan bli skadelidende som følge av ny E6, gjør vi tiltak som bidrar til at artsmangfold og økosystemer i størst mulig grad er intakte etter at vegen er ferdig bygd, sier Knut Roland. Et eksempel på det, er bygginga av bruene over Lågen. Her har Statens vegvesen i samråd med miljøvernmyndighetene gitt entreprenørene tillatelse til å arbeide i elva bare én gytesesong. Det betyr at entreprenørene kun har 15 måneder til rådighet for å gjøre seg ferdig med arbeidet i elva, noe som igjen stiller store krav til planlegging. Flere steder bygger vi viltoverganger og underganger. Vi renser vannet fra tunnelbygginga, og vi tar vare på viktig vegetasjon og tilbakefører den når vegbygginga er over. Mange av tiltakene er ikke bare viktig for flora og fauna, men også for at miljøet rundt vegen skal framstå som naturlig og trivelig for oss mennesker, sier Roland. 3

4 E6 Frya Vinstra Frya-Vinstra er første utbyggingsstrekning på Frya-Sjoa-utbygginga. Entreprenør er AF Gruppen Norge AS. Listadvollen kulvert i Sør-Fron skal ta unna vannmassene når den vesle elva Augla vokser seg flomstor. Salamanderen på Frya fant fram til Gulltjønn etter vinterdvalen selv om tjernet var flyttet. Bilde av salamanderen er fra juni i år. Flom skal ikke stoppe bil og tog For å hindre at E6-trafikken og togtrafikken må stoppe på grunn av flom, er det nord for Hundorptunnelen, ved Odenrud, lagt enorme rør under E6 og jernbanen ut i Lågen (se bilde forrige side). På oversiden av rørene har vi bygd et stort sedimentasjonsbasseng og fangrister som skal stoppe sand og jord, kvist og greiner fra å tette rørene. Stor kulvert for lita elv Augla i Sør-Fron er eksempel på et lite vassdrag som kan vokse seg til ei stor elv i flomperioder. Kulverten (undergangen) som skal gå under ny E6 ved Listadvollen nord for den nye Hundorptunnelen, kan se aldeles for stor ut. Men når flommen setter inn, trengs det store dimensjoner for å ta unna vannmassene. I inntaket til kulverten er det støpt på store steiner for å bremse farten på vannet og for å lette fiskens vandring gjennom kulverten. På den ene sida av kulverten er det laget et fortau for at grevling, rev og annet småvilt skal komme seg tørrskodd over ved normal og middels vannføring. For turgåere fungerer også fortauet fint. Hardvollsmorka faunapassasje Nord for Harpefoss skole, i Hardvollsmorka, bygges det en stor viltovergang, eller faunapassasje, over ny E6. Passasjen er 48 meter lang og 58 meter bred. Faunapassasjen er bygd for å gi viltet trygg kryssing av E6 og for at bilistene på E6 skal kjøre trygt. Passasjen skal dekkes med en halvmeter tjukt jordlag og beplantes med vekster fra området. Vegetasjonen på passasjen skal bli den samme som i terrenget rundt den slik at viltet ikke opplever noen forskjell. Oppå passasjen blir det anlagt lokalveg for befolkningen i området og for turgåere som ønsker å bruke Hardvollsmorka som friluftsområde. Salamander og vandrefalk Ved tunnelen på Frya har vi flyttet på Gulltjønn for at salamanderen skal ha tilhold der også etter at den nye vegen er på plass. I sommer fikk vi bekreftet at salamanderen hadde funnet fram til den nye plasseringen etter vinterdvalen, forteller miljøkoordinator Knut Roland. På strekningen Frya-Vinstra fins også den sjeldne vandrefalken. Det er satt krav til at kun én hekkesesong kan forstyrres. Anleggsvirksomheten startet i midten av juni 2013 så innen mars 2015 skal særlig forstyrrende anleggsarbeid, som sprenging og pæling, være ferdig i området der vandrefalken hekker. Vanlig anleggsvirksomhet er greit etter det. Vandrefalken har i mange tilfeller vist stor tilpasningsevne til allerede etablerte forstyrrelser, så vi føler oss trygge på at den forblir i området, sier Knut Roland. Lagrer gytegrus Harpe bru som skal krysse Lågen ved Harpefoss, blir bygd over et gyteområde for storørret. Entreprenøren har tillatelse til å bygge uti elva i én gytesesong. For å hindre at gytegrusen blir forurenset av steinmasser fra fyllinga som legges ut i Lågen i forbindelse med brubygginga, er det lagt fiberduk over gytegrusen. Der brufundamentene blir bygd, har vi tatt opp gytegrusen og lagrer den på land. Når byggeperioden er over, legger vi grusen og steinene tilbake i elva, forklarer Knut Roland. Naturlike vegskråninger Takket være dyktige maskinførere, får terrenget langs nye E6 på Harpefoss akkurat den organiske, naturlike formen vi er ute etter, sier landskapsarkitekt Silje Myhre Amundsen. Når skråningene gror til og blir grønne, vil det være vanskelig å se hvor inngrepsgrensa går, sier hun. Vi jobber for at resten av 4

5 Jørund Gullikstad, prosjektleder AF Entreprenørens hjørne E6 Frya Vinstra Det er fortsatt høy aktivitet hos AF Anlegg mellom Frya og Vinstra. I november 2014 var i overkant av 50 prosent av totalt arbeidsomfang utført, med drøye timeverk uten alvorlige ulykker eller fraværsskader. Arild Øygarden former vegens sideterreng så det ser naturlikt ut. Når dette terrenget på Harpefoss gror til, blir det vanskelig å se grensa mellom formet og naturlig terreng. vegens sideterreng fra Frya til Sjoa skal bli like stedstilpasset slik at overgangen mellom gammelt og nytt terreng ikke synes. Smykkene i veganlegget Ved enkelte bruer og underganger bygger vi opp natursteinsmurer. Natursteinsmurene i veganlegget skal være tilpasset det omkringliggende landskapet både i materialvalg og terrengtilpasning. Disse murene kan nesten ses på som «smykkene» i veganlegget, sier landskapsarkitekt Silje Myhre Amundsen, og legger til at de ikke er dyrere enn f.eks. betongmurer. Hever dyrka mark På Gryttingsjordet, ved den nye E6-traseen sør for Harpefoss, ser det ganske kaotisk ut. Her ligger det digre jord-, sand- og steinhauger over et stort område. Dette er massedeponi under anleggsperioden, men her skal det igjen bli dyrka mark, forsikrer Silje Myhre Amundsen. Forskjellen blir bare at jordene kommer til å ligge høyere enn før. Vi hever hele området med overskuddsmasser fra anlegget for å komme over flomnivå. Grunneierne vil få bedre dyrkingsforhold og økt dyrkingsareal. Dette gjør vi flere steder, men Gryttingsjordet er det største området med sine ca. 200 mål. Siden forrige innbyggerinfo i mai 2014, er følgende milepæler i prosjektet fullført: Omlegging av Dovrebanen ved Fron omformerstasjon i forbindelse med bygging av ny Harpe jernbanebru over ny E6, ble vellykket gjennomført første helga i juni. Omlegging av E6-trafikken fra gammel E6 over på ny fylkesveg på Fryasletta, ble gjort før sommerferien for å kunne bygge ny E6 ved siden av. Gjennomslag i Hundorptunnelen ble skutt 16. juli Gjennomslagssalva ble avfyrt av grunneier på Frya, Jon Forr Toverud. Montering av limtrebru over jernbanen og ny E6 på Grytting ble fullført tidlig i høst. Ferdigstillelse av Baksia bru og nytt Harpefosskryss med gang- og sykkelveg, ble åpnet i høstferien Ny trasé for Meierivegen/Breivegen og Eksisvegen på Hundorp ble åpnet i november. I tillegg er det etablert ny, midlertidig kryssing av anleggsområdet som skal være fram til Jota bru åpnes våren De to første kilometerne med ny E6 ble asfaltert mellom Vinstraelva og Øyom/Svartholet i oktober/november Fokusområder i det siste og framover er Hundorptunnelen, Harpe bru over Lågen, masseflytting ved Harpefoss og oppstart i Lomoen-området: Etterarbeider i Hundorptunnelen startet rett etter ferien. Den første kilometeren i tunnelen ble asfaltert i midten av november. Det forventes at minimum ¾ av tunnelen er asfaltert før jul. Vann- og frostsikring av tunnelen startet i begynnelsen av desember. Harpe bru er noe forsinket grunnet utfordrende grunnforhold i Lågen, men utfordringene er i ferd med å bli løst uten bekymring for den totale framdriften. Torsdag 27. november 2014 ble gjennomslagssalva på veg i dagen skutt mellom Baksia bru og Solhaug bru sør for Harpefoss skole. Dermed er det nå etablert full E6-trasé fra Frya til Vinstra, med unntak av kryssinga under jernbanen på Fron. I Lomoen-området blir det vesentlig økt aktivitet i vinter. Ny adkomst til næringsområdet sør for E6-traseen fra fylkesveg 256, er under etablering. Tidligere adkomst over E6-traseen fra nord, blir stengt i desember. Ny fylkesveg 256 over nye Lomoen bru og ned mot ny rundkjøring ved Peer Gynt-senteret, skal etter planen åpnes i mai/juni AF Anlegg er i rute og skal gjøre sin del av jobben for å oppfylle prosjektets slagord: Tryggere E6 - triveligere lokalsamfunn 5

6 Anlegget i tall status november Til nå er det utført ca timeverk på anlegget. På Frya- Sjoa har anleggsfolka til AF langt ned timer, mens Implenia Aurstad ligger på rundt timer til nå. Det skal legges tonn asfalt på ny E6 mellom Frya og Sjoa. Til nå er det lagt ca tonn - på Fryasletta, i det nye krysset ved Harpefoss skole, i Rustmoen på Vinstra og i Hundorptunnelen I oppbygging av vegen blir det brukt fiberduk. Fiberduken skal hindre at jordmasser i grunnen under veien blander seg med steinmassene i vegoppbygginga. På de 33 kilometerne med veg mellom Frya og Sjoa blir det lagt kvadratmeter med fiberduk, som tilsvarer 90 fotballbaner. Hittil er det gått med ca kubikkmeter betong til støping av bruer, over- og underganger, murer m.m. Det tilsvarer lastebillass med betong. 40 For å sikre anleggsområdet, er det satt opp om lag 40 kilometer med sikringsgjerder I de mange betongkonstruksjonene som bygges mellom Frya og Sjoa, er det hittil brukt ca tonn armeringsjern. Omregnet i meter blir det omtrent , som tilsvarer 1/6 av jordas radius. 6

7 Foto: Knut Opeide 0I løpet av 16 måneder med anleggsdrift og nedlagte arbeidstimer, har det ikke skjedd noen alvorlige ulykker på anlegget. 40% Ganske nøyaktig to år før åpningen av nye E6 Frya-Sjoa, er ca. 40 prosent av utbygginga utført. Utbygginga er i rute I bruene på Frya-Sjoa er det totalt meter spennarmering. Spennarmering er stålkabler som legges i rør inni brukonstruksjonene. Når betongen er herdet, strammes kablene for å gi ekstra styrke i brua. Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide AF og Implenia Aurstad har til sammen 640 anleggsarbeidere og 205 anleggsmaskiner i sving på Frya-Sjoa-utbygginga nå. Antallet øker fremdeles fram til februar 2015, da det skal være maksimal bemanning på anlegget I slutten av november var ca meter av Teigkampentunnelen sprengt ut. Tunnelen skal bli meter lang, inkludert tunnelportalene. Lengden i fjell er meter. Tunnelen skal være ferdig utsprengt sommeren På nettsidene våre legger vi ut ukentlig framdrift. Foto: Knut Opeide I Teigkampentunnelen skal det sprenges ut kubikkmeter fjell, som er det samme som lastebillass. 7

8 E6 Vinstra-Sjoa Vinstra-Sjoa er andre utbyggingsstrekning på Frya-Sjoa-utbygginga. Entreprenør er arbeidsfellesskapet Implenia Aurstad ANS. Ei midlertidig fylling i Lågen skal gi trygge arbeidsforhold under støping av fundamentene til Lågen bru, og gi mindre slam i elva når vannledningen fra Kvam skal graves ned på elvebunnen. Foto: Knut Opeide Ny fylling skal bli like rufsete som den gamle sør for Teigkampentunnelen, ved Øla. For å hindre sandjorda nord for Kvam fra å gli ut, blir bl.a. vegetasjonsdekket tatt vare på og lagt tilbake for å få rask vegetasjonsetablering. Elver og bekker i nye løp Elva Givra ved Skåbuvegen vest for Vinstra, og Kolobekken sør for Sjoa, er eksempler på små vassdrag som vokser seg store under flom. For å temme flomvannet og unngå skader på ny E6 og lokalveger i nærheten, legger vi disse vassdragene i nye løp. Vannet blir ledet gjennom vannkulverter under vegen og videre i store stikkrenner og nye elveløp. Noen steder bygger vi terskler som skal bremse vannet. For å hindre at stikkrennene tetter seg, blir det bygd fangdammer som skal stoppe kvist og greiner ved inntaket til rennene. Fangdammene skal kontrolleres og renses jevnlig. Sikrere vannforsyning i Nord-Fron Som følge av E6-utbygginga får innbyggerne i Nord-Fron både bedre og sikkrere vannforsyning. Siden en av avkjøringsrampene i det nye E6-krysset på Kvam kommer til å gå tvers gjennom dagens vannbehandlingsanlegg, bygger Vegvesenet nytt anlegg som skal erstatte det gamle. I tillegg blir kapasiteten på anlegget rustet opp ved at det blir lagt en vannledning i Lågen fra Kvam over til vestsida. Ledningen går videre gjennom Teigkampentunnelen for å sikre tilførsel av brannvann i tunnelen. På den andre sida av tunnelen legger Nord-Fron kommune vannledningen videre sørover. I tillegg ruster kommunen opp det eksisterende ledningsnettet fram til vannbehandlingsanlegget på Vinstra. Anleggene på Kvam og på Vinstra blir dermed knyttet sammen. Vannet kan da kjøres begge veger slik at anleggene kan avlaste hverandre ved behov. Midlertidig fylling i Lågen På Kvam er arbeidet med å bygge Lågen bru i godt gjenge. Implenia Aurstad har tillatelse til å drive med arbeider i Lågen i bare 15 måneder, fra 15. juni 2014 til 15. september 2015, for å redusere belastningen på fisken i området. Ute i elva oppretter entreprenøren ei midlertidig fylling slik at de kan jobbe tørt og sikkert med pæling og støping av brufundamentene. Fyllinga kommer også godt med når de skal legge ned vannledningen som skal krysse Lågen fra det nye vannbehandlingsanlegget på Kvam. Vannledningen blir gravd ned på elvebunnen gjennom fyllinga. På den måten står arbeiderne tørt mens de gjør jobben, og det blir mindre slam i elva enn om de hadde gravd i rennende vann. Fyllinga skal fjernes før vårflommen setter inn i Naturlike fyllinger Mellom Kvam og Sjoa bygges ny E6 oppe i lia. Deler av vegen går på ei kjempefylling. Kleivafyllinga, som vi kaller den, ligger ca. 40 meter over dagens E6, sier landskapsarkitekt Silje 8

9 Trond Johansen, prosjektsjef Implenia Aurstad Entreprenørens hjørne E6 Vinstra-Sjoa Det er åtte måneder siden vi startet arbeidet med vegutbyggingen fra Vinstra til Sjoa. For at Givra ikke skal gjøre skade på ny E6 og Skåbuvegen når den vokser seg flomstor, skal vannet ledes gjennom denne store kulverten under Skåbuvegen. I løpet av disse månedene er svært mye utført. Til nå har vi produsert mer enn timeverk, noe som tilsvarer ca. 25 prosent av kontrakten. Vi deler prosjektet inn i Sør, Tunnel og Nord. Sør er fra entreprisegrensen til AF fram til munningen på Teigkampentunnel. Nord er fra tunnelmunningen i Kvam opp til Sjoa. På Sør har vi etablert veg fram til tunnelen, og lagt frostsikringslag i underkant av én km. Alt grunnarbeid til alle bruer for E6 er ferdig. Betongarbeidet for Øla bru, sør for Teigkampen, er påbegynt, og vi har laget til fundament for trebruene. Betongarbeidet for Kongsli bru på Vinstra er ferdig, og brua ved Haugastuggu på Skåbuvegen, begynner også å bli ferdig. Kleivafyllinga nord for Kvam rager 40 meter over dagens E6. For ikke å virke så høy og for å binde jordmassene, er den lagt i terrasser og skal delvis beplantes. Myhre Amundsen. Fyllinga er lagt i terrasser og skal delvis beplantes for å bryte den opp visuelt og for å binde jordmassene. Når fyllinga gror til og blir grønn, vil den etter hvert gli inn i landskapet, sier hun. Også sør for Teigkampentunnelen er det ei høy fylling. Den synes godt fra østsida og dagens E6. Her ligger det fra før ei steinrøys fra naturens side som er tilgrodd. Vi bygger nå ei ny steinrøys i fortsettelsen av den gamle, og kler den med stedlige vegetasjonsmasser. Målet er at den nye fyllinga skal bli like rufsete som den gamle røysa for å gå i ett med det tilgrensende landskapet. Trafikantene på gamle E6 skal etter hvert ikke legge merke til at dette egentlig er ei kunstig fylling, sier Myhre Amundsen. Hindrer utglidning Nord for Kvam går veganlegget gjennom store områder med sandjord. - For å begrense vind- og vannerosjon så vegskråningene ikke glir ut, må vi vurdere spesielle tiltak, som for eksempel å ta vare på vegetasjonsdekket og oppfliset treverk fra hogst. Dette vil bidra til rask vegetasjonsetablering, noe som vil binde jordmassene. Ellers kan det være aktuelt å skifte ut noen av massene med pukk. Da benytter vi i tilfelle jordmasser på toppen for å få et grønt, sammenhengende dekke. I Teigkampentunnelen har vi pr. slutten av november passert meter av totalt meter. Mye injeksjon har vært en stor utfordring for driften, slik at arbeidet med klargjøring av installasjoner inne i tunnelen blir hektisk. På Nord er vi godt i gang med landemerket på Kvam, Lågen bru, hvor brutårnet har begynt å reise seg. Det er etablert veg opp langs Lågen til Kjørem bru, som skal gå over jernbanen. Videre er det etablert anleggsveg helt opp til Sjoa. I den sammenheng kan det nevnes at Kleivafyllinga på ca kubikkmeter er ferdig, og ble uført på under tre måneder. Vi har flyttet ca kubikkmeter med jord og sprengt ca kubikkmeter med fjell. Betongarbeidene har bedre framdrift enn planlagt. Vi har til nå støpt ca kubikkmeter betong og lagt inn ca kilo armering. Implenia Aurstad har opprettet vakttelefon som er bemannet døgnet rundt; dette for å kunne takle eventuelle uforutsette, alvorlige hendelser. Våre «vakter» tar imot telefoner og vil, hvis mulig, ordne opp. I alle fall vil de seriøse henvendelsene bli tatt opp med ledelsen for om mulig å rette på situasjonen. Det som uansett kommer ut av en slik henvendelse, er en forklaring på hva som foregår, og om dette vil fortsette eller ikke. Nummeret til vakttelefonen er Ha ei riktig god jul! 9

10 Viltpassasjer og viltgjerder Plasseringen av Hardvollsmorka faunapassasje i Sør-Fron er bestemt ut fra undersøkelser og lokale viltmyndigheters og kjentmenns kunnskap om dyrenes trekkruter. Hardvoldsmorka faunapassasje er på kvadratmeter. Under støpingen gikk det med ca. 300 lastebillass med betong. Det blir viltgjerder så å si sammenhengene langs nye E6 mellom Frya og Sjoa. I tillegg til faunapassasjen i Hardvollsmorka i Sør-Fron, blir det bygd en stor viltovergang i Nord-Fron, på Bjørkerusten nord for Kvam. Bjørkerusten faunapassasje blir kvadratmeter og like stor som den i Hardvollsmorka. Plassering basert på kunnskap I planlegginga av ny E6 mellom Frya og Sjoa samlet Statens vegvesen kunnskap om hjorteviltets bruk av områder langs strekningen. Viktige vilttrekk og beiteområder ble også vurdert og stedfestet. Plasseringen av de to store faunapassasjene, samt minst 15 andre passeringspunkter for vilt, er basert på dette grunnlaget sammen med sporingsanalyser for hjortevilt. I dette arbeidet har vi hatt tett samarbeid med viltmyndighetene i kommunene og fått innspill fra kjentmenn, sier miljøkoordinator Knut Roland. Passasjer under E6 I tillegg til de store viltovergangene, vil mange av E6-bruene også fungere som underganger for viltet. Det samme gjelder landbruksunderganger under E6. Undergangene skal sikre dyra trygg kryssing av E6 slik at de kommer fram til viktige vinterbeiteområder i våtmarksområdene langs Lågen, sier miljøkoordinator Knut Roland. Undergangene kan også fint brukes av turgåere. Viltgjerder hele vegen Langs hele den 33 kilometer nye E6-strekningen mellom Frya og Sjoa blir det satt opp viltgjerder så å si sammenhengende for å sikre trafikantene på E6 mot kryssende vilt. Utfordringen er å sikre 100 prosent ved kryss og ved tunnelportalene, sier Roland. Han legger til at det i viltgjerdene blir etablert viltporter på strategiske plasser, i fall vilt kommer seg inn mellom gjerder og veg. Tilpasser seg Statens vegvesen har tidligere undersøkt hvordan elg reagerer på vegbygging, gjerder som blir satt opp i de naturlige trekkrutene og om dyra bruker konstruerte passasjer. Undersøkelsene viser at det er en tendens til at viltet tilpasser seg endringer i trekkområdene etter hvert og benytter viltpassasjer som også ligger litt utenfor deres etablerte trekkruter. I etterkant av ei vegutbygging følger Statens vegvesen opp vilttiltakene for å se om de fungerer etter hensikten. Om nødvendig, setter vi inn tiltak, sier miljøkoordinator Knut Roland. 10

11 Foto: Knut Opeide Det blir etablert porter i viltgjerdene i fall viltet kommer seg inn mellom gjerder og veg. ARBEIDSTIDER PÅ ANLEGGET Bedre og tryggere fylkesveger Når E6 bygges ut blir også en god del av fylkesvegnettet betydelig oppgradert. Det bygges flere nye fylkesvegbruer, rundkjøringer og gang- og sykkelveger. Framkommeligheten og trafikksikkerheten for lokaltrafikantene blir dermed bedre. Som vegeier er Oppland fylkeskommune glad for denne utviklingen. E6-utbyggingen gjør det tryggere for lokalbefolkningen å komme seg fram på fylkesvegene fordi gjennomgangstrafikken vil gå på E6. Samtidig vil det bli lavere fartsgrenser på fylkesvegene. I byggeperioden blir det dessverre en del ulemper for naboene til de fylkesvegene som blir oppgradert. De vil oppleve støy og tidvis stengte lokalveger. Vi beklager disse ulempene. Men når vegen står ferdig, får lokalbefolkningen både bedre og sikrere veger. Frya Vinstra (AF) Mandag fredag kl Lørdag kl Søndag fri Tunnel Nattarbeid ut 2014 kl Juleferie Siste arbeidsdag før jul: lørdag 20. desember 2014 Oppstart etter jul hos Bilfinger på bru: lørdag 3. januar 2015 Oppstart etter jul hos AF på arbeid i dagen og tunnel: mandag 5. januar 2015 Vinstra Sjoa (Implenia Aurstad) Veg Mandag fredag kl Søndag fri Konstruksjoner m.m. Mandag lørdag kl Søndag fri Tunnel, inkludert massetransport Mandag kl fredag kl Lørdag kl Søndag kl Juleferie Siste arbeidesdag før jul: fredag 19. desember 2014 Oppstart etter jul: mandag 5. januar 2015 Det blir vakthold på anlegget i juleferien 11

12 E6 Biri-Øyer, Statens vegvesen. Der pågår det både bygging av E6 Biri-Vingrom og planlegging av ny E6 Vingrom-Ensby (Øyer). Innholdet på sidene blir som før - konkret informasjon om det som skjer langs strekningen og dialog med dere når dere har spørsmål, innspill eller kommentarer til det vi gjør. Vi bruker Facebook som kanal fordi vi gjerne vil høre fra dere. Så om dere ønsker å sende oss ei melding, skrive på siden eller kommentere innlegg, er dere hjertelig velkommen. Vi gleder oss til å høre fra dere! E6 Biri-Otta over på nye facebook-sider Tusen takk for veldig god dialog med dere via facebook-siden for E6 Frya-Sjoa! Nå skjer det mye på og langs E6 både sør og nord for Frya-Sjoa. Derfor har vi «flyttet» til en helt ny side, E6 Øyer-Otta, Statens vegvesen. Dette betyr at dere nå også kan følge utviklingen der vi planlegger ny veg, og ikke bare de delene av prosjektet som er under bygging. Vil dere følge arbeidet som skjer også lenger sør, kan dere se på siden Når dere kommuniserer med oss på Facebook, er det oss i prosjektet dere «snakker» med. Både prosjektleder, byggeledere og resten av prosjektet følger med på sidene og er opptatt av å få med seg det dere skriver til oss. Ofte er det jeg som er nabokontakt som er «i andre enden», og jeg vil hjelpe dere så fort jeg kan! Roar Holten, Statens vegvesens nabokontakt for E6 Biri-Otta Kontaktinformasjon Statens vegvesen Region øst Tlf Statens vegvesens E6-rigg Åmillomvegen 23, Ringebu Ta av E6 rett sør for Ringebu sentrum. Følg skilting til Ringebuhallen. Prosjektleder Øyvind Moshagen Tlf oyvind.moshagen@vegvesen.no Byggeleder E6 Frya Vinstra Roger Jenshus Tlf roger.jenshus@vegvesen.no Nabokontakt Roar Holten Tlf roar.holten@vegvesen.no Byggeleder E6 Vinstra Sjoa Rune Smidesang Tlf rune.smidesang@vegvesen.no grafisk.senter@vegvesen.no Opplag: Foto: Statens vegvesen