Korus Narvik 21.September 2016

Transkript

1 Korus Narvik 21.September 2016 Medvirkning og endring i tjenestene, og hvordan fagfeltet kan bruke brukere/brukerorganisasjonene for å implementer kunnskap Av Tommy Sjåfjell Telefon Mail: tommys@a-larm.no

2 «Det mest skjebnesvangre øyeblikket i et menneskes liv er når spedbarnet slår opp øynene på stellebordet og ser hvilke foreldre man har fått utdelt» (A. Klyve). (Narvik 11 juli 2016)

3 Erfaringskompetanse er kunnskap mennesker tilegner seg gjennom opplevelser og refleksjoner om egne liv. Det sitter garantert noen/mange her som kunne hatt en rolle som brukermedvirkere. Brukerrepresentanter bruker egen og andres livserfaringer for å gjøre tjenestene bedre. En stor del av virksomheten til bruker og pårørendeorganisasjonene er likepersonsarbeid, og vi har tett kontakt med våre medlemmer. Organisasjonene har derfor ofte et bredt kunnskapsgrunnlag i forhold til hvordan tjenestene oppleves ute i kommunene.

4 Dette er noen organisasjoner/stiftelser jeg møter som brukermedvirker i rusfeltet. I tillegg til disse finnes det andre interesseorganisasjoner og stiftelser

5 Får penger fra helsedirektoratet for å drive brukerrettede tilbud og aktiviteter i kommunene. I tillegg til dette skal vi på bakgrunn av egne og medlemmers erfaringer gjøre tjenestene bedre. Brukermedvirkning på systemnivå en tjeneste for tjenestene? Påstand: Et tettere samarbeid med brukerfeltet kan gjøre implementering av kunnskap lettere.

6 Noen av mine oppgaver som brukerrepresentant: - Helse og omsorgsdepartementet - Helsedirektoratet - OUS Brukerråd x 3 - Blå Kors Borgestadklinikken - Kirkens Bymisjon - Jeg sitter i 3 ulike pasient sikkerhetsutvalg. - Jeg har mellom undervisninger pr år. - Jeg er medforsker HBV. - Jeg veileder fast kommunalt ansatte. - I fjor skrev jeg en fagartikkel og et bokkapitel. - I år en fagartikkel, pluss en større forskningsrapport I tillegg til dette, samarbeid med NK- TSB, NK-Rop, Korus Sør

7 Anne Beate Myra- Bruker prosjekt 5-7 stykker som ble invitert inn. Mål: Kompetanseheve fagfolk på brukermedvirkning Tema vi snakket om: BM, relasjoner og gode møter, bruk av skjønn, Bok «Fra bruker til samarbeidspartner»

8 Etter at Anne Beate forsvant ble brukergruppa oppløst. Skal det være slik at samarbeidet med brukerfeltet er tilfeldig? I dag: Jeg har bodd i Oslo og Asker de siste 4 årene. Jeg har et tett samarbeid med noen på Korus Sør. Brukerrådet Borgestadlinikken, blogg, undervisning, referansegruppe. Skal arrangere Workshop sammen 23 November. Jeg tar kontakt, og vi får godkjenning til å lage en workshop.

9 Er vi ikke snart i mål med tjenesteutviklingen?

10 Brukerundersøkelser TSB: Brukerundersøkelsene som kartlegger brukernes erfaringer med døgnopphold i TSB viser at pasientene ikke føler at de blir forberedt godt nok på tiden etter utskrivelse. Tallene fra undersøkelsen viser at 69 prosent av pasientene i TSB har vært innlagt før og at nesten 7 av 10 pasienter er misfornøyde med familie- og pårørendearbeid som blir gjort ved institusjonene (Kunnskapssenteret, 2015, 2014) 50 prosent av pasientene mener de ikke har innflytelse på behandlingen de mottar (Rop.no ) 70 prosent svarte at de opplevde at behandlerne/personalet ikke hjalp med praktiske løsninger for tiden etter utskrivning Dette er pasientopplevd mangel på kvalitet.

11 7 av 10 pasienter i TSB blir re-innlagt. Rehabilitering/ resirkulering Brukerplan-kartleggingen i 2015 viser at 15 prosent av brukerne har IP. I 2013 var tallet 13 prosent. Samfunnsendringer gjør tjenesteutvikling nødvendig! Opptrappingsplanen for rusfeltet : Peker på mange områder og utfordringer, bolig, alkohol, for lav kompetanse i deler av tjenestene, eldre og rus.

12 Omsetningen av alkohol opp med 33% på 20 år. Økning blant eldre. Eldre (70+) med et problematisk alkoholkonsum 1997 =0.5%, 2008= 4.5%. Regjeringen vil stimulere til kompetanseheving om eldre og rus, både rettet mot den enkelte og mot relevant helse- og sosialpersonell. Jeg lurer på hvem som skal gjøre dette ute i landets kommuner, hvem skal kompetanseheve Olga på 70 som spiser benzo og drikker vin, og hvem skal kompetanseheve Olgas hjelpere? Det er ikke viktig hvem som gjør hva så lenge man gjør det!

13 Vi vet at behovet for tiltak som bedrer implementeringen av faglige føringer i rusfeltet er stort, dette peker opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) på. I Riksrevisjonens undersøkelse over effektivitet og resultatoppnåelse i Helsedirektoratet pekes det på at man arbeider alt for lite systematisk med implementering av retningslinjer og veiledere i helsevesenet (Riksrevisjonen, ). Vi produserer kunnskap men det fører ikke til endring av praksis

14 Korus sør møter Drangedal kommune med nye statlige føringer

15 Spørsmålet ble stilt: Anne Landheim Nasjonal Kompetansetjeneste ROP. Hilde L. Harwiss Nasjonal Kompetansetjeneste TSB.

16 Fordi kunnskapsbasert praksis hviler på de tre stolpene: forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Brukerstemmen er likeverdig med forskerens og klinikerens i våre prosjekter (NK- TSB). På mange områder vet brukeren best hvor skoen trykker og hva som fungerer. Denne kunnskapen er viktig å formidle og implementere i praksisfeltet. Brukerstemmen er helt nødvendig for å utvikle tjenester som treffer (NK-ROP). Disse to kompetansemiljøene er kanskje best i klassen på å bruke våre erfaringer systematisk i implementering av kunnskap

17 Medvirkning og endring i tjenestene, og hvordan fagfeltet kan bruke brukere/brukerorganisasjonene for å implementer kunnskap

18 Mange bruker- og pårørendeorganisasjoner deltar i veiledning og undervisning av studenter og fagfolk. På et tidspunkt veiledet jeg tre plasser. I dag kun 1 plass, det holder! Burde Korus tilby veiledning av både fag og erfaring? Tjenestene ansetter erfaringskonsulenter, hvem er ansvarlig for veiledning og opplæring? Rolleutfordring: Brukerrepresentant, veileder

19 Fagfolk i TSB Fagfolk i kommunene Studenter Pasienter/brukere Pårørende Tema jeg er innom: -Eldre og rus -Akuttilbud -Individuell Plan, ansvarsgrupper -Selvhjelp, Recovery/ Bedring -Alkohol en folkehelseutfordring. -Brukermedvirkning. -Rus som bakenforliggende årsak -Samhandlingsutfordringer - Opptrappingsplanen -Holdninger/verdier, bruk av skjønn - De gode møtene, relasjoner -Veiledere, retningslinjer, osv Er vi naturlige samarbeidspartnere i implementering av kunnskap?

20 Samarbeid mellom UIO,bruker- og pårørendeorganisasjoner, OUS- ARA, og ansatte i bydelene. Undervisning om individuell Plan og brukermedvirkning. Simulering av ansvarsgruppemøte. En student er fastlege og leder ansvarsgruppe studenter er observatører. Bruker og pårørende deltar i ansvarsgruppen.

21 Hva oppnår man med undervisningen/rollespillet? «Gir legestudentene kompetanse om Individuell Plan, ansvarsgruppe og samhandling. Samt øker studentenes forståelsen av utfordringene den rusavhengige møter i hjelpeapparatet». «Gjør legene bevisst på den terapeutiske verdien av brukermedvirkning og viktigheten av å sette bruker i sentrum». «Gjør fagfolk bevist på egen rolle i ansvarsgrupper». UIO bruker våre erfaringer for å gjøre undervisningen praksisnær For mer info: Artikkel; Å sette brukeren i sentrum- allerede som student. Blogg; Spør meg hva jeg drømmer om og håper på.

22 Temadager/pasientundervisning. Selvhjelpsdag Borgestadklinikken Fagsjef tok kontakt med brukerrådet om vi ville være med å arrangere en fagdag. Vi satte en betingelse A-larm og LMS spør 10 institusjoner om de vil delta Støttes med av ExtraStiftelsen. Gjennomførte formøte med pasienter og fagfolk. Temadag «Den viktige hverdagen etter rusbehandling» Kompetente pasienter etterspør kompetent behandling

23 Undervisning i tre timer: Tema høst 2016: Recovery, selvhjelp, brukermedvirkning, Individuell Plan, behandlingsplan og kriseplan. Gruppearbeid 2 timer: Tema: Endrings- og bedringsprosesser, individuell plan, behandlingsplan. Til nå har vi brukt 18 ulike forelesere med egenerfaring. «Fra 11 ulike plasser, organisasjoner stiftelser eller EK i kommune/spesialisthelsetjenesten». Gjennomført 13 temadager for i overkant av 400 deltager Vi må benytte vinduet døgnbehandling gir til kompetanseheving

24 Kobling av fag og bedringserfaringer gir troverdighet. Mellom 80 og 90 prosent av deltagerne fullfører hele dagen. Brukerundersøkelser viser at 90 prosent synes det er bra. Tilbakemeldingen som går mest igjen uten at vi spør om det er håp. Siden alle er deltagere oppdager vi at temadagen kan gjøre noe med relasjonen mellom fagpersoner og pasienter. «Dagen i dag har gjort noe med måten vi ser på hverandre» Er implementering av kunnskap lettere når pasient/bruker og fagperson har en felles forståelse av hvorfor dette er viktig?

25 Et nytt prosjekt, videreutvikling. Søkere er BAR, LMS og A-larm, tydeligere barne/ungdomsperspektiv Tydeligere perspektiv på implementering av kunnskap. Recovery- og hverdagsfokus, samt rettigheter og kunnskapsheving Knyttes tettere opp mot retningslinjer og veiledere. Landsdekkende har avtale med 15 institusjoner maks 500. Fire helseregioner skal dekkes, tettere samarbeid med NK-TSB. Samarbeid med lokale brukerkrefter. Et prosjekt som skal gjennomføres av brukerorganisasjonene målgruppen er pasienter og fagfolk.

26 Hvorfor samarbeide med oss i implementering? Brukerstemmen kan verktøyet som gjør at man treffer bedre. Opptrappingsplanen/riksrevisjonen peker på utfordringer Brukerstemmen gjør budskapet mer troverdig. Som brukerrepresentanter har mange av oss en bred kontaktflate inn mot fagfeltet og dagens brukere. Endret brukerrolle krever kunnskapsheving av brukere Fritt behandlingsvalg, brukerstyrte løsninger, samvalg. Kompetente pasienter etterspør kompetente tjenester

27 Opptrappingsplanen for rusfeltet : Mål 1:Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet. Vi har samme oppdragsgiver, samme mål, kanskje vi bør samarbeide mer? Takk for meg!