Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen

Transkript

1 Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen

2 1 Innledning 4 2 Lov og forskrifter 4 3 Kommunale planer 5 4 Melding om skolehelsetjenesten 5 5 Målgruppen avgrenses 6 6 Om sykdomsbildet blant barn og unge 7 7 Om skolehelsetjenestens primære oppgaver Skolehelsetjenestens primære oppgaver Om skal, bør og kan oppgaver 8 8 Om organisering 9 9 Tverrfaglig samarbeid- fokus på system, gruppe og på individet Tverrfaglig samarbeid Systemnivå Gruppenivå Individnivå Om tidsbruken og ressursbruk Journalføring og dokumentasjon Generelt om HsPro Utvikling av HsPro Lokaler til skolehelsetjenesten Standardprogrammet Generelt Barnevaksinasjonsprogrammet 14 2

3 13.3 Hørselscreening Nye elever Forebygging av kjønnslemlestelse Helseopplysning - valg av fremgangsmåte Kontakter i grunnskolen Skolestartundersøkelsen og vaksinasjon mot difteri, stivkrampe og polio (DPT- IPV) Helseundersøkelse på 3. trinn Pubertetsundervisning på 5/6 trinn Vaksinasjon mot meslinger, kusma og rødehunder (MMR) på 6. trinn Vaksinasjon mot humant papillomavirus (HPV) og høydemåling på 7. trinn Målrettet helseundersøkelse, helseopplysning, veiledning og rådgivning på 8. trinn Helseopplysning på 9. trinn Tilbud om vaksinasjon og sjekk av vaksinasjonsstatus på 10. trinn Psykisk helse og psykososiale problemstillinger i barne og ungdomsskole Oppfølging av fravær Tilbud til elever i videregående skoler Tilbudet Psykisk helse og psykososiale problemstillinger i videregående skoler Referanseliste Tabeller Vedlegg 22 3

4 Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen 1 Innledning Skolehelsetjenesten er en del av en samordnet og helhetlig tjeneste for gravide og for barn og ungdom 0-20 år. Tjenesten består av: Svangerskapsomsorgen i tilknytning til helsestasjon Helsestasjon barn 0-5 år Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Tjenestene er organisert bydelsvis og administrert av en enhetsleder. Skolehelsetjenesten i Bergen tilbyr tjenester til ca barn og unge i alder 6-20 år. Tjenesten tilbys ved 126 skoler (tabell 1). I skolehelsetjenesten er det utført 38.3 helsesøster årsverk og 4.3 legeårsverk i 2007 (tabell 2). Kommunens skolehelsetjeneste har et utstrakt samarbeid med andre kommunale tjenester, slik som fastlegene, ergo- fysioterapitjenesten, PPT, avdeling psykisk helse og barneverntjenesten. Ved behov har tjenesten også et samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Barn og unge har i Norge gjennomgående god helse, men ulike indikatorer viser at helseforskjeller i befolkningen øker (1). Skolehelsetjenesten skal gi en tjeneste til hele barnebefolkingen, samtidig skal tjenesten bidra til å redusere sosiale forskjeller i helsetjenestebruk (2). Endringer i sykdomsbildet krever noe endret fokus og en mer bevisst prioritering av oppgaver. 2 Lov og forskrifter Skolehelsetjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene 1-3 der det står at kommunens helsetjeneste skal omfatte bl. a. helsetjenester i skoler (3). Kommunehelsetjeneseteloven slår fast at alle barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg, jfr

5 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir føringer mht formål, organisering og innhold i tjenesten 1 (4). Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal sikre et godt arbeidsmiljø for barnehagebarn og skoleelever (5). Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid gir føringer for utforming av tjenesten. Retningslinjene i veilederen er ikke juridisk bindende, men skal langt på vei være styrende for de valg som tas (6). En fullstendig oversikt over regelverket og over veiledere som gjelder for tjenesten finnes på På samme intranett side finnes en oversikt over rutiner og faglige retningslinjer som gjelder i kommunen. Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (Opplæringsloven) berører skolehelsetjenesten indirekte, særlig 9a (7). 3 Kommunale planer Følgende planer og strategiske dokumenter gjelder for skolehelsetjenesten: Budsjett 2008 og økonomiplan Styringskort for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2008 Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen (Bystyresak 72/09) Melding om skolehelsetjenesten (Byrådsak 71/06) Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Handlingsplan for integrering og mangfold Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile Lenker til ovennevnte planer finnes på: 4 Melding om skolehelsetjenesten I 2004 gav byrådet helsevernetaten oppdrag å utforme melding om skolehelsetjenesten. Det ble satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra skolehelsetjenesten og skolen. 1 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten blir heretter referert til som forskriften 5

6 Arbeidsgruppen utarbeidet en melding om skolehelsetjenesten. Meldingen ble behandlet i bystyret (Bystyresak 71/06), og skolehelsetjenesten fikk følgende mål for de neste 5 år: Et likeverdig skolehelsetilbud til alle byens barn og unge En skolehelsetjeneste som er en faglig ressurs for trivsels- og helsefremmende skoler En skolehelsetjeneste som bidrar til at barn får rett hjelp til rett tid, slik at barn skal få utnytte sine muligheter best mulig i skolen En skolehelsetjeneste som er faglig oppdatert med motiverte medarbeidere En skolehelsetjeneste med særlig fokus på forebyggende psykososialt arbeid og rusforebygging Videre gikk bystyret inn for at det skulle opprettes et skolehelseråd som et forpliktende samarbeid mellom helsefaggruppene på bynivå, og at skolehelserådet også må ha et strukturert samarbeid med Byrådsavdeling for oppvekst, fylkeskommunen og private skoleeiere. Skolehelserådet ble opprettet våren 2007 og hadde sitt første møte For en oversikt over medlemmer i rådet i perioden 2007/08, se vedlegg 1. I tråd med strategiene i Melding om skolehelsetjenesten har skolehelserådet utarbeidet et forslag til et basisprogram som skal tilbys alle skolebarn i kommunen (se vedlegg 2-8). Forslaget bygger på gjeldende veileder for tjenesten (4). I tillegg til føringene i veilederen har Skolehelserådet tatt hensyn til kommunale planer som omtaler skolehelsetjenestens oppgaver spesifikt. Det går frem av skolehelsemeldingen og mandatet til skolehelserådet at det skal være et klart fokus på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Skolehelserådet har også drøftet ulike spørsmål med Helsetilsynet i Hordaland, med Helsedirektoratet, samt med fagmiljø ved Høgskolen og ved Universitetet i Bergen. 5 Målgruppen avgrenses Bergen tilbyr tjenester til elever ved alle private og offentlige videregående skoler i kommunen. I 3. trinn blir mange elever utplassert i bedrifter og tegner lærlingkontrakter med virksomheten. Personer som er i opplæringsøyemed utplassert i virksomheter blir å anse som arbeidstakere og omfattes av forskrift av 14. mai 1993 til arbeidsmiljøloven 3, nr. 2 bokstav f. Det betyr at lærlinger må ta opp forhold som har en sammenheng med utbytte av læresituasjonen, og som berører deres helse, med den virksomheten som de er utplassert i. Dersom lærlinger oppsøker skolehelsetjenesten på grunn av ovennevnte forhold skal skolehelsetjenesten veilede lærlingene i forhold til hvem de bør ta kontakt med (8). 6

7 6 Om sykdomsbildet blant barn og unge Det har de siste årene vært stort fokus på sosiale ulikheter i helse. Dette gjenspeiler klare sosiale ulikheter i sykelighet der de som er i laveste sosioøkonomiske gruppe (gjenspeiler både utdanning og inntekt) har høyest sykelighet. Særlig kommer dette frem i forhold til mosjon og kosthold noe som igjen viser seg i forhold til økt forekomst av luftvegssykdommer, overvekt og diabetes. Det er påvist økt sårbarhet i forhold til psykiske plager hos: barn av foreldre med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn barn av enslige forsørgere barn av voldelige foreldre barna av foreldre med rusproblemer barn av foreldre med psykiske lidelser Faktarapport om sosial ulikhet i helse fra Folkehelseinstituttet gir et mer detaljert bilde av utviklingen de siste årene (1). Skolehelsetjenesten skal bidra til å redusere sosiale forskjeller i helsetjenestebruk og dermed ha fokus på disse gruppene. 7 Om skolehelsetjenestens primære oppgaver 7.1 Skolehelsetjenestens primære oppgaver gjennomføre standardprogrammet (inkluderer barnevaksinasjonsprogrammet). Helsestasjons- og skolehelsetjenestens standardprogram for barn og unge 0-20 år er beskrevet i Veileder til forskrift (6) ha kontakt med enkeltelever i saker der elevenes helsetilstand hindrer læring eller fungering i skolesituasjonen. Henvise disse til andre fagpersoner og tjenester ved behov. følge opp skolefravær samarbeid med skolen bidra til kunnskapsformidling bidra til skolen som oppdrager hindre at skolene er en risiko for helse. I tilegg til psykososialt arbeid skal skolehelsetjenesten ha fokus på elevenes arbeidsmiljø, både ute og inne. Slik som ulykkesforebygging, måltider, inneklima, jfr. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (9). 7

8 7.2 Om skal, bør og kan oppgaver Når det gjelder prioritering av oppgaver kan det noen ganger være nyttig å sortere mellom skal, bør og kan oppgaver. skal oppgaver Oppgaver som er gitt i lov og forskrifter er skal oppgaver. Standardprogrammet er en konkretisering av forskriftens 2-3, 2. ledd og derfor en skal oppgave. Ifølge Melding om skolehelsetjenesten skal det tilbys et likeverdig skolehelsetilbud til alle byens barn og unge. Når standardprogrammet er innført ved alle skoler vil tjenesten langt på vei ha oppnådd målet om et likeverdig skolehelsetilbud. Skolehelsetjenesten har pr dags dato tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre standardprogrammet ved alle skoler i Bergen, med unntak av en bydel. 2 I noen bydeler vil det kreve en omdisponering av ressurser før standardprogrammet kan tilbys ved alle skoler. Skolehelsetjenesten skal også ha oppgaver innen sekundærforebygging. Oppgaver innen sekundærforebygging er ofte omtalt som skolehelsetjenestens utvidet tilbud. Ifølge forskriftens 2-3, 2. ledd, skal tjenesten tilby rådgivning med oppfølging/henvisning av enkeltelever ved behov. Sekundærforebygging kan også foregå på gruppenivå. Skolehelserådet mener at innsatsområder for sekundærforebygging på gruppenivå må velges ut fra lokale behov i samarbeid med skolen, og i samarbeid med andre kommunale tjenester slik som PPT, ergofysioterapitjenesten og barneverntjenesten. Imidlertid er det gitt føringer i Melding om skolehelsetjenesten, og i kommunale planer som sier at psykososialt arbeid skal prioriteres. Med bakgrunn i sykdomsbildet (pkt 6) og med bakgrunn i føringer i Plan for psykisk helsearbeid , samt Plan for integrering og mangfold skal det vurderes ved alle skoler om sårbare grupper nevnt i pkt 6 trenger et utvidet tilbud fra skolehelsetjenesten. Innenfor dagens tilgjengelige ressurser er det viktig at sekundærforebyggende tiltak på gruppenivå blir et samarbeid mellom skolehelsetjenesten, skolen og andre tjenester for barn og unge. Spesielt kan skolehelsetjenesten bistå skolen i planlegging av slike tiltak. Blant annet kan skolehelsetjenesten bidra til at valg av tiltak er kunnskapsbasert 3. Skolehelsetjenesten skal også bidra til at barn med langvarige behov for hjelp får rett tjeneste til rett tid. Barn i Oppfølgingsgruppe 4 4 skal få tilbud om Individuell plan, og skolehelsetjenesten skal bidra til at slike planer blir utarbeidet, jfr Styringskort for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, I Laksevåg bydel er det 1.1 legetimer pr 1000 elever i grunn- og videregående skoler. I andre bydeler er det i gjennomsnitt 5.45 legetimer pr 1000 elever. 3 Forebyggende innsats i skoler. Rapport utgitt av Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, Oppfølgingsgruppe 4: Barnet har funksjonshemming, kronisk eller langvarig sykdom og/eller er i en livssituasjon som gjør at annen instans/institusjon har oppfølgings- og behandlingsansvaret, jfr Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (10) 8

9 bør oppgaver Oppgavene som er definert av skolehelserådet som bør oppgaver er gjerne oppgaver som er innhentet fra en av de mange statlige handlingsplaner som omtaler barn og unge, men som ikke er prioritert i kommunale planer. Det kan også være oppgaver som skolen eller andre aktører ønsker prioritert på bakgrunn av lokale behov. Styrende for prioriteringer av disse oppgaver er lokale behov, samt kunnskap om aktuelle tiltak som har en sikker positiv effekt. I tillegg kommer avgjøres dette av hvor mye tid som er tilgjengelig etter at "skal" oppgavene er utført. kan oppgaver Kan oppgaver er oppgaver som ikke inngår i standardprogrammet, og som ikke er omtalt i kommunale eller statlige handlingsplaner. Det kan være oppgaver som skolehelsetjenesten eller andre aktører ønsker å utføre på bakgrunn av faglige interesser. Kan oppgaver kan også være tiltak med usikker effekt, enten på gruppe- eller på individnivå. 8 Om organisering Skolehelsetjenesten er administrativt underlagt resultatenhetsledere på bydelsnivå. Basisbemanning består av helsesøster og lege. 4 bydeler har psykolog knyttet til skolehelsetjenesten. Ergo- fysioterapitjenesten bistår enkeltelever ved behov og i noen bydeler gir et tilbud på gruppenivå. Det skal finnes opplysninger om hvordan ta kontakt med skolehelsetjenesten på nettsiden til hver skole. I tillegg skal det finnes generelle opplysninger om skolehelsetjenesten i kommuneportalen. I fremlegging av skolehelsemelding fra Byrådet til Bystyret i møte sak ble det fattet vedtak om at de strategier som skolehelsemeldingen inneholdt for organisering og styrking av skolehelsetjenesten fikk tilslutning. Dette innebærer at det fortsatt skal være skolelege. Skolelegen er i forslaget fra byrådet tenkt inn i større stillinger i hver bydel. Skoleoverleger i minst 20 % stilling. Skoleoverlegens oppgaver blir da i følge byrådets innstilling å jobbe systemrettet, men skoleoverlegen kan også ha ansvar for en eller flere skoler i bydelen og på disse skolene delta i arbeid med enkelt elever der det ikke er naturlig å benytte fastlegen. Det eksisterer i dag 2 andre modeller: Fana Modellen der en har en skoleoverlege i 20 % som dekker hele bydelen og jobber nesten bare på systemnivå. Fana fikk en endret modell fra

10 En tradisjonell modell der skoleleger er tilsatt i små stillinger med plasstilstedeværelse på den enkelte skole. Denne modellen innebærer som oftest lite systemrettet arbeid for skolelegene, men mye arbeid på individ- og gruppenivå på den enkelte skole. Skolehelserådet har følgende forslag til skolelegens ansvar og oppgaver: skal oppgaver Gjennomføre legeoppgaver i standardprogrammet Bistå skolen i planarbeid i helserelaterte spørsmål Bidra til at skolen har forsvarlige rutiner for medisinhåndtering, oppfølging av fravær, samt sørger for at elever med helsesvikt får adekvat oppfølging Ivareta funksjon som medisinskfaglig rådgiver for skolen i forhold til enkeltelever Ivareta funksjon som medisinskfaglig rådgiver for helsesøster og annet helsepersonell tilknyttet skolen Delta i tverrfaglig samarbeid rundt enkeltelever. Tverrfaglig samarbeid er spesielt viktig i forhold til psykosomatisk problem. Bidra til at problemstillinger blir kanalisert videre til rette instans, for eksempel fastlegene bør oppgaver: Bistå skolen med faktakunnskap når det undervises i helserelaterte spørsmål. Eventuelt bistå skolen i undervisningssituasjoner (klasse eller gruppe) etter avtale med skolen. Bistå skolen i utarbeiding av HMS-rutiner for elever (7,9) Gjennomføre førstehjelpskurs for lærere og elever etter avtale med skolen. Dette handler først og fremst om håndtering av småskader og mindre ulykker i hverdagen. Det er naturlig at dette er omtalt i skolens HMS-rutiner. 9 Tverrfaglig samarbeid- fokus på system, gruppe og på individet 9.1 Tverrfaglig samarbeid Skolen og skolehelsetjenesten skal delta i strukturert tverrfaglig samarbeid der fokus er på helsefremmende og forebyggende arbeid på system- og gruppenivå. I tillegg har en tverrfaglig samarbeid rundt enkeltelever. Ansvarsgrupper og individuell plan er viktige virkemidler i forhold til enkeltelever. 10

11 Når det gjelder ansvarsgrupper ønsker skolehelserådet en tverretatlig gjennomgang av ordningen der formål med og organisering av ansvarsgrupper blir klargjort. Skolen og skolehelsetjenesten skal ha en felles plan for tverrfaglig samarbeid der formål, organisering og møtehyppighet er omtalt. Det finnes tverrfaglig samarbeidsfora på alle skoler i dag, men organisering og formål er lite omtalt i overordnede styrende dokumenter. Bydelene har i ulik grad utarbeidet lokale føringer for dette. 9.2 Systemnivå Tverrfaglige samarbeidsfora på systemnivå handler om å rette fokus på skolemiljø og på tiltak som kommer alle elever til gode. Opplæringslova 9a "Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring" gir viktige føringer. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller konkrete krav til fysiske og psykososiale forhold ved skolen. Skolehelserådet vil samarbeide med Byrådsavdeling for barnehage og skole om overordnete retningslinjer for tverrfaglig samarbeid på systemnivå. 9.3 Gruppenivå Vi har i dag kunnskap om forebyggingsstrategier på gruppenivå som har effekt. Det er utarbeidet en mengde forebyggende programmer og undervisningsopplegg, særlig på rus- og atferdsområdene. I rapporten Forebyggende innsatser i skolen, utgitt av Sosial- og Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet står det at Selv om alle programmene har intensjoner om å drive god og effektiv forebygging, betyr ikke det nødvendigvis at alle har like god effekt på læring og atferd over tid (11). Skolehelserådet går inn for programmer som er evaluert etter kriterier utarbeidet av Sosialhelsedirektoratet og Kunnskapsdirektoratet og som er funnet til å ha god effekt over tid 9.4 Individnivå Tverrfaglig samarbeid som har fokus på individet har fått en bred omtale i kommunens styrende dokumenter. I Handbok Spesialpedagogisk arbeid i Bergen kommune datert finner vi en omtale av tverrfaglig team på skolen. Der står det at Dette er et samarbeidsforum (også kalt helseteam) på den enkelte skole som er sammensatt av PPT, barnevern, skolehelsetjeneste i tillegg til representanter fra barnehagen/skolen. Styrer/rektor bør være med. Målsettingen er å få et godt samarbeid rundt barn og unge som er risikoutsatt. Håndboken gir i tillegg en detaljert beskrivelse av formål og organisering av ansvarsgrupper, samt noe om individuell plan. Byrådsavdeling for Helse og Omsorg har ikke tilsvarende 11

12 retningslinjer for ansvarsgrupper, men avdelingen har utarbeidet detaljerte føringer for oppretting av individuell plan. Det er også utarbeidet skriftlige overordnede rutiner for samarbeid mellom skolehelsetjenesten og fastlegene, samt overføring av opplysninger til barneverntjenesten (se pkt 2). 10 Om tidsbruken og ressursbruk Ifølge mandatet gitt i skolehelsemeldingen skal skolehelserådet ha oversikt over skolehelsetjenestens innhold og ressursbruk. Når vi ser på minutter for helsesøster for elev har antall minutter økt både i grunnskolen og i videregående skolene. Det ser ut som det er de kombinerte barne- og ungdomsskolene som har opplevd største økning i perioden 2004 til 2007 (se tabell 2). Kommunen gikk inn for å styrke tjenestene med 10 nye helsesøsterårsverk fra 2.halvår I tillegg har midler over Opptrappingsplan for psykisk helse bidratt til økningen i ressurser. Vi har antydet hvor mye tid går til de ulike oppgavene i standardprogrammet som skal tilbys alle (se vedlegg 2-9). Gjennomføring av standardprogrammet tar ca 140 minutter for helsesøster pr elev i barneskolen, og ca 90 minutter for helsesøster pr elev i ungdomskolen. Dette inkluderer tid til planlegging, innkalling, gjennomføring av oppgaven, henvisninger, samarbeid med skolen og journalføring. Standardprogrammet tar ca 35 minutter for lege pr elev i barneskolen og ca 20 minutter pr elev i ungdomsskolen. Tidsbruk til tverrfaglig samarbeid er vanskelig å beregne, men vi foreslår at det bør være 2-4 tverrfaglige møter pr. skoleår der fokus er på miljø-, gruppe og systemrettet arbeid på en skole med ca 350 elever. Tverrfaglig samarbeid på individnivå kommer i tillegg. Der foreslå vi ca 8 tverrfaglige møter pr år der hensikten er å tilrettelegge og følge opp individer. Når det gjelder tidsbruk er det viktig å ha et overordnet fokus: Standardprogram (inkluderer vaksinasjonsprogrammet) som er et tilbud til hele barnebefolkningen: ca 40% av tidsrammen Et utvidet tilbud med ekstra konsultasjoner. Dette kan gjelde henvisning ved behov, oppfølging av fravær, oppfølging av elever med psykososiale vansker, samarbeid med foresatte og skolen og/eller andre tjenester: ca 45% av tidsrammen Oppfølging av barn som har langvarig behov for koordinerte tjenester der målet er å redusere eller stabilisere vanskene: ca 15% av tidsrammen 12

13 Forslaget er ment å være veiledende. Skolehelsetjenestens primæroppgave å gi et lavterskeltilbud til hele barnebefolkningen. I en kartlegging av helsetjenester til ungdom i kommunene gjennomført av Helsetilsynet i Hordaland står det at Kartlegginga viser at helsetenesta er klart mindre oppsøkjande enn det som krevst for å ha oversikt over behovet for helsetenester hos elevane. Dersom for mykje av ansvaret for kontakt med skulehelsetenesta blir lagt på elevane, kan de medføre at tenesta ikkje ser og fangar opp dei som treng oppfølging, i tide. I slike tilfelle vil ikkje tenesta vere det finmaska sikringsnett ho er meint å vere. Slik vi ser det skal skolehelsetjenesten, i samarbeid med skolen fungere som et finmasket sikringsnett. Det betyr at skolehelsetjenesten skal ha et viss antall kontakter med alle elever, samt være rimelig lett tilgengelig for kontakt utenom standardprogrammet. Når det gjelder målgruppene for et utvidet tilbud ser skolehelserådet behov for en kontinuerlig dialog med PPT og barneverntjenesten i forhold til samhandlingsrutiner, valg av tiltak og metoder, samt kompetanseheving. Ifølge rapporten fra arbeidsgruppen som utredet organisering av tjenester og tiltak til barn og unge med psykiske vansker i Bergen kommune (BK-SAK ) er tjenestetilbudet ikke koordinert godt nok, og det er udekket behov i tiltaksnettverket. Disse funn utgjør en felles utfordring for samtlige tjenester for barn og unge. 11 Journalføring og dokumentasjon 11.1 Generelt om HsPro HsPro er det journalsystemet Bergen Kommune har valgt å bruke i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det har vært gjort en stor innsats blant brukerne for å få systemet til å bli et hensiktsmessig og godt redskap til journalføring. Etter en kartlegging av problemer med systemet, kan det se ut som om vi i dag har en utfordring i forhold til signering av kontakter i journal. Dette medfører usikkerhet i forhold til tall i statistikker og rapporter. I henhold til Helsepersonelloven 39 har den som yter helsehjelp plikt til å føre journal, og i henhold til Forskrift om pasientjournal 7 skal nedtegnelser i journal dateres og signeres. Det er fortløpende samarbeid mellom Bergen kommune og systemleverandør Visma for å utbedre de feil og mangler som brukerne melder. HsPro har lenge vært planlagt innført i videregående skoler. Dette arbeidet er nå i gang. IKT er i gang med kartlegging av behov for linjer og nødvendig utstyr for at helsepersonell i videregående skoler skal kunne ta i bruk HsPro som elektronisk journalsystem. 13

14 11.2 Utvikling av HsPro HsPro er et dataprogram for registrering og journalføring. Per idag er det mulig å ta ut KOSTRA tall, men det er ikke et redskap for epidemiologiske data. Dette arbeider en nå med fremover. 12 Lokaler til skolehelsetjenesten Alle kommunens skoler skal ha lokaler til skolehelsetjenesten som fungerer tilfredstillende, jfr Skolebruksplan (12). 13 Standardprogrammet 13.1 Generelt Standardprogrammet består av 8 kontakter i grunnskolen på følgende klasse trinn: 1, 3, 5/6, 7, 8, 9 og 10 trinn. Standardprogrammet omfatter barnevaksinasjonsprogrammet, hørselscreening og et utvidet tilbud til nye elever. Etter å ha konferert med Folkehelseinstituttet er 2 kontakter slått sammen. Barn tilbys vaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliovaksine i forbindelse med skolestartundersøkelsen fra og med Folkehelseinstituttet har nylig foreslått at BCG-vaksinasjon som tilbud til alle skal opphøre og at vaksine mot humant papillomavirus (HPV) skal tilbys jenter på 7. trinn fra og med skoleår 2009/2010. Gjennomføring av standardprogrammet skjer i samarbeid med skolen og tidspunktene for kontaktene skal omtales i skolens årsplan Barnevaksinasjonsprogrammet Alle elever skal få tilbud om vaksinasjonsprogrammet. I forhold til vaksinasjon klassevis skal det alltid skal være helsesøster og en annen voksen tilstede ved vaksinasjon, uten foresatte tilstede. På slutten av 10. trinn får alle et vaksinasjonskort som dokumentasjon på gjennomgått vaksinasjonsprogram. Risikogrupper skal ha tilbud om vaksinasjon mot Hepatitt B. Folkehelse definerer til enhver tid hvem inngår i risikogruppene. 14

15 13.3 Hørselscreening Hørselscreening er også en del av standardprogrammet. Screening av alle elever utføres av Høresentralen v/ Haukeland Universitetssjukehus, jfr avtalen mellom Helse Bergen HF og Bergen kommune datert Nye elever I tillegg til 8 kontakter i løpet av grunnskolen består standardprogrammet av tilbud om samtale til nye elever innen 2 måneder etter at de begynner på skolen. Med ny elev menes i dette tilfelle elev som begynner på ny skole utenom vanlig skolestart. Dette begrunnes med at elever som flytter til skolen, for eksempel fra Nygård skole kan få problem med å finne seg til rette i et nytt skolemiljø Forebygging av kjønnslemlestelse Skolehelsetjenesten skal gi informasjon om lovforbudet mot og helsemessige konsekvenser av kjønnslemlestelse til foresatte med bakgrunn fra områder i land der forekomsten av kjønnslemlestelse er 30 % eller mer. Informasjon gis til barnets foresatte i forbindelse med skolestartundersøkelsen og helseundersøkelsen på 3. trinn. Aktuelle jenter får tilsvarende informasjon individuelt på 8. trinn. Se vedlegg Helseopplysning - valg av fremgangsmåte Når det gjelder helseopplysning i 5/6 trinn, 8. trinn og 9. trinn kan skolehelsetjenesten velge ulike fremgangsmåter. I vedleggene gir vi forslag til hvordan helseopplysning kan gjennomføres innenfor tidsrammen som er pr i dag. Valg av fremgangsmåte skal være kunnskapsbasert 5. 5 Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens/brukers ønsker og behov i den gitte situasjonen (Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen). 15

16 14 Kontakter i grunnskolen 14.1 Skolestartundersøkelsen og vaksinasjon mot difteri, stivkrampe og polio (DPT-IPV) Skolestartundersøkelsen tilbys alle barn året barnet fyller 6 år. Undersøkelsen gjennomføres på skolen av lege og helsesøster. Barnets foresatte blir bedt om å følge barnet. Standard innkallingsskriv brukes. Barnet tilbys vaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliovaksine. Dette vil gjelde fra og med årskull født Se vedlegg Helseundersøkelse på 3. trinn Helseundersøkelse i 3 klasse skal gjennomføres av helsesøster på den skolen barnet tilhører. Undersøkelsen gjennomføres i løpet av tredje skoleår. Alle elever får tilbud og foresatte blir bedt om å følge barnet. Standard innkallingsskriv i HsPro brukes. Se vedlegg Pubertetsundervisning på 5/6 trinn Pubertetsundervisning skal være et planlagt samarbeid med skolen og bidra til at skolens kompetansemål inn kropp og helse etter 7.årstrinn oppfylles. Se vedlegg Vaksinasjon mot meslinger, kusma og rødehunder (MMR) på 6. trinn Alle elever får tilbud om MMR-vaksine (meslinger, kusma og rubella) i 7. klasse. Standard innkallingsskriv i HsPro brukes. Se vedlegg Vaksinasjon mot humant papillomavirus (HPV) og høydemåling på 7. trinn På 7. trinn får jentene tilbud om HPV-vaksine fra og med skoleår Skriftlig informasjon om tilbudet, utarbeidet av Folkehelseinstituttet, gis til elever og foresatte. Vaksinasjon mot HPV består av 3 doser som settes i løpet av 6-12 mdr. Da denne vaksinen skal gis i løpet av 7. trinn må første dose gis tidlig på høsten. Se vedlegg 6. Samtlige elever får tilbud om høydemåling på 7. trinn. Journalene skal være gjennomgått etter gjeldende retningslinjer før overføring til ungdomsskole. 16

17 14.6 Målrettet helseundersøkelse, helseopplysning, veiledning og rådgivning på 8. trinn Det blir gitt tilbud om målrettet helseundersøkelse ut fra opplysninger om den enkeltes bakgrunn, omgivelser, utvikling og tidligere og nåværende helsetilstand. I tillegg får alle elever tilbud om helseopplysninger i grupper. Se vedlegg 7 og Helseopplysning på 9. trinn I læreplanverket og i veileder for helsestasjon og skolehelsetjenesten er undervisningen om seksualitet, prevensjon, abort, fosterutvikling og fødsel lagt til 10 årstrinn. Det anbefales at denne undervisningen blir foretatt våren i 9 klasse. Se vedlegg Tilbud om vaksinasjon og sjekk av vaksinasjonsstatus på 10. trinn Elever i 10 klasse får tilbud om difteri, tetanus og poliovaksine, fra og med barn født Elever født før 1998 får tilbud om poliovaksine. Vaksinasjonsstatus til hver elev skal sjekkes. Sjekk av vaksinestatus gjøres i god tid før planlagt vaksinering slik at eventuell annen vaksinering eleven trenger kan tilpasses. På slutten av skoleåret vil alle elever få et vaksinasjonskort som dokumentasjon på gjennomgått vaksinasjonsprogram. Se vedlegg Psykisk helse og psykososiale problemstillinger i barne og ungdomsskole Åpen dør konsultasjonene utgjør en viktig del av helsesøsters arbeid i skolehelsetjenesten. Det vil alltid være vanskelig å fastsette arbeidstid som vil kunne gå med til enkeltindivider. Dette baseres på problemstilling og problemstillingens alvorlighetsgrad. Det er likevel svært faglig viktig at en ikke blir sittende med alvorlige problemstillinger alene, disse må henvises umiddelbart. I andre tilfeller skal det uansett gjøres en evaluering etter tre konsultasjoner. Dette drøftes med skolelegen eller fastlegen. I samråd med legen skal det vurderes om det er medisinsk forsvarlig og behandlingsmessig riktig å fortsette konsultasjoner hos helsesøster, eller om oppfølging av eleven skal videreføres til fastlege eller 2. linje. En må også ta med i betraktning tiden det tar å videreføre en slik behandlende rolle. 17

18 16 Oppfølging av fravær Oppfølging av fravær hører til skolehelsetjenestens primære oppgaver (se pkt 7). Skolehelserådet har foreslått ovenfor Byrådsavdeling for barnehage og skole at det lages felles overordnede retningslinjer for oppfølging av fravær. 17 Tilbud til elever i videregående skoler 17.1 Tilbudet Ifølge veilederen skal skolehelsetjenesten i videregående skoler tilby målrettet helseundersøkelse av enkelte elever i 1. trinn VGS på bakgrunn av meldt /observerte behov. Det gjenstår en del arbeid mht valg av metode for målrettet helseundersøkelse og skolehelserådet har kontakt med ulike fagmiljø vedrørende avklaring av faglige problemstillinger. Skolehelserådet regner med å kunne legge frem anbefalinger for et basisprogram i videregående skoler i løpet av 1. halvår Psykisk helse og psykososiale problemstillinger i videregående skoler I videregående skoler tilbyr man samtaler til elever i 1. klasse etter en målrettet helsevurdering. Såkalt Åpen dør konsultasjon har en sentral plass i tilbudet til elever i videregående skoler. I tillegg kommer oppfølging av elever etter henvisning fra lærere eller annet skolepersonell. Problemstillingene her kan være enkle og løses ved noen få samtaler, eller det kan være problemstillinger med stor alvorlighetsgrad. En vil derfor anbefale samme regel her som i grunnskolen: Alvorlige problemstillinger henvises umiddelbart til fastlege eller skolelegen. I andre tilfeller skal det uansett gjøres en evaluering etter tre konsultasjoner. I samråd med legen skal det vurderes om det er medisinsk forsvarlig og behandlingsmessig riktig å fortsette konsultasjoner hos helsesøster, eller om oppfølging av eleven skal videreføres til fastlege eller 2. linje En vil også her presisere at en også fortløpende må vurdere tidsbruken. 18

19 18 Referanseliste 1. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Rapport 2007: "Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren, 2007, Sosial og helsedirektoratet (IS-1443) _16144a.pdf?bcsi_scan_F1D AE454=+P3Oo8+nZus2DeQH8Crt9AUAAADXi hcj&bcsi_scan_filename=is-1443_16144a.pdf 3. HOD (1982) Lov om helsetjenesten i kommunene (LOV ) 4. HOD (2003) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR nr 450) 5. HOD (1995) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.(for ) 6. Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Sosial- og helsedirektoratet KD(1998) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa ( opplæringslova) (LOV ) 8. AID(2005) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. ( arbeidsmiljølova) (LOV ) 9. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Statens helsetilsyn 19

20 10. Veileder i journalføring (dokumentasjon) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Sosial- og helsedirektoratet Forebyggende innsatser i skolen. Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet Skolebruksplan, Bergen kommune , Kap 9.4, Bystyresak, Saksnr.: 299/ Kartleggingsverktøy og instrumenter for tidlig avdekking av utviklings-, atferds- og psykososiale vansker hos barn 0-6 år. Rapport fra Kunnskapssenteret Nr Misvær, N. (2004). Helseopplysning og L97, (s ). I Haugland, S og Misvær. N. (red). Håndbok for skolehelsetjenesten 1-10 klasse. Oslo Kommuneforlaget AS 20

21 19 Tabeller Tabell 1 Skolehelsetjenesten i Bergen kommune oversikt over helsesøster- og legeårsverk År skoler Elever helsesøsterårsverk Legeårsverk / Tabell 2 Skolehelsetjenesten i Bergen kommune - ressursbruk (helsesøster og lege) fordelt på skoletyper Skole Skoleår 2004/05 Skoleår 2007/08 Elevtall Minutter for helsesøster pr elev Minutter for lege pr elev Elevtall Minutter for helsesøster elev pr Minutter for lege pr elev Barn Ungdom kombinerte Videregående Kilder: 2005 Melding om skolehelsetjenesten 2007/2008 KOSTRA 21

22 20 Vedlegg Vedlegg 1 Skolehelserådet Marit Voltersvik, overlege, helsevernetaten, leder av skolehelserådet Margaret Torbjørnsen, rådgiver, Helsevernetaten Øyvind Erikson, skolelege, Fridalen skole, Årstad bydel Astrid Litland, helsesøster, skolehelsetjenesten, Fana bydel Hildegunn Mørk, resultatenhetsleder, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Arna bydel Ingeborg Øvrebø, helsesøster, Krohnengen skole, Bergenhus bydel Anita Eide, barnevernsjef, Arna, Postboks 73, Indre Arna Nina Harms, skolerådgiver, Olsvik skole, Laksevåg bydel Åslaug Kleiveland, fysioterapeut, Bergenhus bydel Bengt Anthun, resultatenhetsleder, Avdeling psykisk helse, Fyllingsdalen (fra ) Hillevi Runshaug, rektor, Rothaugen skole, Rotthaugsgt 10, 5033 Bergen (fra ) Ingunn Sebjørnsen, resultatenhetsleder, PPT, Årstad bydel Avdeling psykisk helse har vært representert med Gro Ølnes i perioden til , med Charles Lindberg fra til og med Bengt Anthun fra Sverre Høynes, rådgiver, Byrådsavdeling for barnehage og skole har deltatt på to møter ( og ). Skolehelserådet fikk nye medlemmer for perioden Oversikten finnes på 22

23 Vedlegg 2 Skolestartundersøkelse og vaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (DTP-IPV) Skolestartundersøkelse skal gjennomføres av helsesøster og skolelege på den skolen barnet tilhører. Undersøkelsen gjennomføres i løpet av våren før skolestart eller høsten etter skolestart (det vil si i løpet av det året barnet fyller 6 år). Alle elever får tilbud og foresatte blir bedt om å følge barnet. Standard innkallingsskriv i HsPro brukes. Skolehelsetjenesten bør delta på førskoledager/foreldremøter for å informere om tjenesten og eventuelt gi helseopplysning til foreldre og elever. Dette er viktig for å styrke samarbeidet med foreldre og skolen. Undersøkelsen omfatter: Vaksinering: tilbud om difteri, stivkrampe, kikhoste og poliovaksine. Informasjon om vaksine gis muntlig. Somatisk helseundersøkelse/screening, følge veileder for helsestasjon og skolehelsetjenenesten. Undersøkelse av hørsel utføres av leverandør i løpet av 1 skoleår (se egen prosedyre). Individuell rådgivning og veiledning i forhold til familieforhold, samspill, grensesetting og oppdragelse. Helseopplysning. Gi foreldre informasjon om risiko for myopiutvikling. Andre aktuelle tema kan være: kosthold, søvn, skolevei, ulykker og skader, TV/videobruk, sosialt nettverk, utvikling og bevegelse. Fordeling av oppgaver: Helsesøster og lege fordeler arbeidsoppgavene i forhold til helseopplysning og veiledning innenfor tidsrammen. Brosjyrer: Viser til brosjyreoversikt til bruk i skolehelsetjenesten - barneskolen, utarbeidet av arbeidsgruppe av helsesøstre i Bergen kommune, sist revidert i januar Skolehelserådet anbefaler ikke materiell med reklame Referanser: Folkehelseinstituttet (2006) Vaksinasjonsboka. Veiledning om vaksinasjon for helsepersonell. Misvær, N. (2004). Vaksinasjon (s ). I Haugland, S og Misvær. N. (red). Håndbok for skolehelsetjenesten 1-10 klasse. Oslo Kommuneforlaget AS 23

24 Misvær, N. (2004). Helseopplysning og L97, (s ). I Haugland, S og Misvær. N. (red). Håndbok for skolehelsetjenesten 1-10 klasse. Oslo Kommuneforlaget AS Misvær, N. (2004). Høyde- og vektmåling, side I Haugland, S og Misvær. N. (red). Håndbok for skolehelsetjenesten 1-10 klasse. Oslo Kommuneforlaget AS Sosial og helsedirektoratet (2004). Kommunenes helsefremmende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr 450. Skolestartundersøkelse og vaksinasjon med DTP- IPV Tidsbruk pr elev: min for helsesøster og min for lege. Dette inkluderer innhenting av journaler fra helsestasjoner, planlegging av undersøkelsen, innkalling, gjennomføring av undersøkelsen, vaksinering, ny innkalling til ikke møtt, henvisninger, samarbeid helsesøster/lege, samarbeid med skolen og dokumentasjon. Konsultasjonstid: 30 minutter for helsesøster 15 minutter for lege 24

25 Helseundersøkelse på 3. trinn Vedlegg 3 Helseundersøkelse på 3 trinn skal gjennomføres av helsesøster på den skolen barnet tilhører. Undersøkelsen gjennomføres i løpet av tredje skoleår. Alle elever får tilbud og foresatte blir bedt om å følge barnet. Standard innkallingsskriv i HsPro brukes. Helsesøster kan innhente relevante opplysninger fra kontaktlærer før undersøkelsen, men da må skriftlig tillatelse fra foreldre foreligge. Samtykkeskjema finnes i HsPro (se vedlegg 11 om taushetsplikt). Undersøkelsen omfatter: Høydemåling Målrettet helseundersøkelse basert på behov, observasjon og fremkomne opplysninger Helseopplysning. Aktuelle kan være: egenomsorg/hygiene, kosthold/matpakke, ulykker/skader, sosialt nettverk, fysisk aktivitet. Skolemiljø. Fordeling av oppgaver: Helsesøster gjennomfører undersøkelsen. Det beregnes at ca 20 % av elevene vil ha behov for kontakt med skolelege i etterkant av undersøkelsen. Brosjyrer: Viser til brosjyre oversikt til bruk i skolehelsetjenesten - barneskolen, utarbeidet av arbeidsgruppe av helsesøstre i Bergen kommune, sist revidert i januar Skolehelserådet anbefaler ikke materiell med reklame Referanser: Misvær, N. (2004). Helseopplysning og L97, (s ). I Haugland, S og Misvær. N. (red). Håndbok for skolehelsetjenesten 1-10 klasse. Oslo Kommuneforlaget AS Misvær, N. (2004). Høyde- og vektmåling, side , I Haugland, S og Misvær. N. (red). Håndbok for skolehelsetjenesten 1-10 klasse. Oslo Kommuneforlaget AS Sosial og helsedirektoratet (2004). Kommunenes helsefremmende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr 450 Helseundersøkelse på 3. trinn Tidsbruk pr elev: minutter for helsesøster og ca 5 minutter for lege. Dette inkluderer planlegging av undersøkelsen, innkalling, gjennomføring av undersøkelsen, samarbeid med skolen, og dokumentasjon. Konsultasjonstid: 30 minutter for helsesøster 20 minutter for lege (beregnet at 15% av elever vil ha behov for konsultasjon hos lege) 25

26 Vedlegg 4 Pubertetsutvikling på 5. eller 6. trinn forslag til undervisningsopplegg. Skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om innhold, tidspunkt og tidsramme. Pubertetsundervisningen må legges inn i skolens årsplan. Som oftest legges den i mai måned. Jfr. skolens lærerplanverk for kunnskapsløftet 2006: Naturfag har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn. Kompetansemål etter 7.årstrinn, Kropp og helse - eleven skal kunne: beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler. Skolehelsetjenesten kan delta i pubertetsundervisning i 5 trinn, sammen med lærer. Det er valgfritt om hele undervisningen legges til 5 eller 6. trinn. 6 trinn Undervisningen legges fortrinnsvis til høsten. Alt 1: Helsesøster/skolelege starter opp med felles informasjon i samlet klasse/trinn, på forespørsel fra skolen. Deretter gis elevene tilbud om undervisning i grupper. Alt 2.: Kontaktlærer har undervisning i klasse. Helsesøster/skolelege gir tilbud om gruppeundervisning. Et godt samarbeid mellom kontaktlærer og skolehelsetjenesten om innhold i undervisningen er viktig. Innledning Orientere om innholdet i undervisningen og gi praktisk informasjon. Hva er pubertet? Tiden mellom det å være barn og det å bli voksen. Den perioden der gutter og jenter, under påvirkning av kjønnshormoner, både modner seksuelt og psykologisk og utvikler seg til menn og kvinner som kan reprodusere seg selv ( Håndbok for skolehelsetjenesten, Mette Hvalstad, kap. om pubertet.) Hvorfor tar vi opp temaet pubertet? Målet er at de skal få kunnskap, slik at det skal bli litt lettere for de å gå gjennom denne perioden. Vise deler av film, evt. vise lysark med tema gutter/jenters pubertetsutvikling. 26

27 Gruppeundervisning: Etter undervisning i klassen deles trinnet inn i jente/gutte-grupper på ca 6-8 elever, fordelt på lege/helsesøster. Dersom skolen ikke har lege, tar helsesøster alle gruppene. Dersom mannlig skolelege, tar han gruppesamtaler med guttene. Aktuelle pedagogiske hjelpemidler kan være: flippover, pedagogisk sol. Det er viktig å aktivisere elevene og oppmuntre til deltagelse i samtalen. Spørsmål fra elevene kan samles inn på forhånd i en konvolutt eller boks i klasserommet. Følgende tema er aktuelle: Menstruasjon, gi utdypende/praktisk informasjon i jentegruppene. Utdypende info/svare på spørsmål om gutters fysiologiske utvikling i guttegrupper. Psykiske endringer, forelskelser, følelser, venner, variasjon i seksuell legning Seksuell trakassering, vold og overgrep Hud, ernæring, spiseforstyrrelser, livsstil, personlig hygiene (dusjing på skolen) Tobakk, rus, Fordi det er mange aktuelle tema er det ikke mulig å omtale alle. Det er viktig å planlegge tilbudet sammen med lærer og spør om det er noen områder det er viktigere å legge vekt på ut fra skolens observasjoner og kjennskap til klassen. Det åpnes opp for individuelle konsultasjoner om pubertet i etterkant av gruppeundervisning. Undervisningsmateriell: Pr. i dag er det lite og gammelt utvalg av filmer og undervisningsmateriell tilgjengelig. Materiell som kan være aktuelt: Brosjyren Hva skjer? et hefte laget spesielt til gutter og jenter i års alderen (IS-1564) Det finnes filmmateriell, der reklamen mot slutten av filmene bør utelates. Lysark utgitt av Klinikk for seksuell opplysning Brosjyrer om kjønnslemlestelse Brosjyrer om homofili Aktuelle nettsider for ungdommer:

28 Kjønnslemlestelse: Skolehelsetjenesten skal ha tilgjengelig brosjyrer om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap på venterommet som sier at dette er ulovlig i Norge. Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse. Bestilling av skriftlig materiell. Selvhjelp for innvandrere og flyktninger. Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner. Lesbisk, homofil og bifil orientering: Skolehelsetjenesten skal ha tilgjengelig informasjonsmateriell om LHB orientering som blant annet informerer hvor man kan søke råd/bistand eller hvordan man kan kontakte aktuelle interesse organisasjoner Landsforening for lesbisk og homofil frigjøring og homofil Mental Helses Hjelpetelefon: Homofiles ungdomstelefon: Referanser: Sosial og helsedirektoratet (2004). Kommunenes helsefremmende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr 450 Lærerplanverket Håndbok for skolehelsetjenesten klasse (2004), pubertetsutvikling s.234. Haugland og Misvær (red.) Pubertetsutvikling undervisningsopplegg på 5. eller 6. trinn Tidsbruk pr. elev: 5 10 minutter for helsesøster, 7 minutter for lege Dette inkluderer planlegging av undervisning i samarbeid med skolen, undervisning i klassen i samarbeid med skolen og undervisning i grupper. Undervisning i klassen: 45 minutter pr klasse Undervisning i grupper: 6-8 elever i en gruppe. 45 minutter til hver gruppe. 28

29 Vaksinasjon mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) på 6. trinn Vedlegg 5 På 6. trinn får elevene tilbud om MMR-vaksine. Tidspunkt for vaksinering avtales med skolen og omtales i skolens årsplan. Vaksinering legges fortrinnsvis til våren. Helsesøster gir muntlig informasjon til elevene 1-2 uker før vaksineringen. Skriftlig informasjon gis til elever og foresatte om vaksinedato, informasjon om innhold i vaksinen og vanlige vaksinereaksjoner. Det bes om tilbakemelding om eleven ikke skal ha vaksinen. Eventuelt be eleven om å medbringe dokumentasjon dersom han/hun har tatt den et annet sted. Standardskriv i HsPro brukes. Lærer deler elevene i grupper, ca 6-8 i hver gruppe. Elever som gruer seg spesielt mye får komme først, evt. gjøre spesielle avtaler. Start helst vaksineringen fra morgenen av. Vaksinasjon utføres av helsesøster og en annen voksen person. Dersom praktisk mulig, kan helsesøster ved ungdomsskolen delta for å bli kjent for og med elevene. Informere skolens kontorpersonale om at det foregår vaksinering, dersom behov for assistanse. Elevene sitter i ring rundt et bord, og vaksineres etter tur. Vaksinen settes som subkutan injeksjon på elevens overarm, fortrinnsvis i den armen som ikke skrives med. Helsesøster bruker en klasseliste til avkrysning. Noterer elever som ikke skal vaksineres og som evt. skal kalles inn til ny time. Når vaksineringen er gjennomført, kan vi oppfordre til samtalerunde om eks; overgangen til ungdomsskolen, kosthold, søvn, venner. Oppfordre elevene til å ta kontakt dersom de har behov for å snakke om noe før de begynner på ungdomsskolen. Elevene kan gå tilbake til klasserommet 20 minutter etter at sistemann er vaksinert. De neste gruppene vaksineres fortløpende. Dokumentasjon /Journalføring Vaksinene journalføres i HsPro. Elever som medbringer helsekort / internasjonalt vaksinasjonskort, får vaksinen ført inn i disse. Referanser: Folkehelseinstituttet (2006). Vaksinasjonsboka. Veiledning om vaksinasjon for helsepersonell. Misvær, N. (2004). Vaksinasjon (s ). I Haugland, S og Misvær. N. (red). Håndbok for skolehelsetjenesten 1-10 klasse. Oslo Kommuneforlaget AS Nyttige nettsider: 29

30 Annet: Folkehelseinstituttet, tlf kl ved rådgivning om vaksiner til enkeltelever. MMR-vaksine på 6. trinn Tidsbruk pr. elev: minutter for elev for helsesøster, 0 minutter for lege Dette inkluderer informasjon til foresatte og til elever i klassen, vaksinering, og dokumentasjon. Det er medregnet helsesøster og en annen voksen til stede. Konsultasjonstid: Elever innkalles i grupper. 6-8 elever i hver gruppe. 45 minutter pr gruppe. 30