SKOLEHELSETJENESTEN I MÅSØY KOMMUNE

Transkript

1 SKOLEHELSETJENESTEN I MÅSØY KOMMUNE

2 1.0 INNLEDNING... s LOVGRUNNLAG. s SKOLEHELSETJENESTENS FORMÅL... s ANSVARSFORHOLD I SKOLEHELSETJENESTEN... s Helsesøster. s Lege s Ansvarsgrupper. s Tverrfaglig forum. s AKTUELLE OPPLYSNINGER s Skoler i Måsøy kommune s Elevers helseproblemer s Fast kontortid s Tilbudet til distriktskolene. s HELSEUNDERSØKELSER OG PROGRAM FOR HELSEOPPLYSNING. s Småskolen.. s Mellomtrinnet s Ungdomsskolen.. s Videregående opplæring s HELSEOPPLYSNING I SAMARBEID MED SKOLENE.. s MILJØRETTET HELSEVERN. s Formål og oppgaver... s Ansvar. s TVERRFAGLIG SAMARBEID. s Formål s Taushetsplikt. s SLUTTORD s. 13 Vedlegg: 1. Informasjon til foreldre/foresatte om skolehelsetjenesten 2. Handlingsplan ved stort fravær 3. Retningslinjer for Tverrfaglig forum i Måsøy kommune 4. Skriftlig tillatelse til oppmelding i Tverrfaglig forum

3 1.0 INNLEDNING I stortingsmelding nr står barn og unges helse sentralt. De nasjonale innsatsområdene er psykososiale problemer, forebygging av ulykker, belastningslidelser og astma, allergi og inneklimasykdommer. Det forebyggende arbeidet innen ernæring, tobakk og rus skal fortsette som før Denne prioriteringen bekreftes i et rundskriv utgitt av sosial- og helsedepartementet (I-47/99), som er en samlet oversikt over nasjonale satsinger og strategier for utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten for barn og unge skal være et kraftsenter for helse og oppvekst. Dette samsvarer med Måsøy kommunes langtidsplan ( ) som sier at det forebyggende arbeidet blant barn og unge skal styrkes og at Barn og unge i Måsøy kommune skal vokse opp i trygge omgivelser som stimulerer dem til å bli selvstendige individer, samt styrker deres identitet og tilhørighet. På bakgrunn av dette har helsesøstertjenesten tatt initiativ til å lage en lokal plan for skolehelsetjenesten i Måsøy kommune. Vi hadde et ønske om at skolen skulle være med under hele planprossessen, slik at de hadde mulighet til å komme med sine innspill underveis. Skolen er en selvfølgelig og viktig samarbeidspartner for skolehelsetjenesten, og vi har under arbeidet med planen sett at våre ansvarsområder i mange tilfeller er sammenfallende. Eksempelvis i forhold til barn med særskilte behov og innen helseopplysning. Skolen har også den daglige kontakten med barna og dermed bedre mulighet til å fange opp de med eventuelle problemer. Skolen valgte selv ut sine representanter til plangruppen. De var undervisningsinspektør ved Havøysund skole, pedagogisk konsulent og PPT Måsøy. Fra skolehelsetjenestens side deltok kommunelege I og ledende helsesøster. Denne planen inneholder ikke konkrete prosedyrer og rutiner i skolehelsetjenesten. Den er ment som en overordnet plan som sikrer at tjenesten utøves i samsvar med allment aksepterte faglige normer, lover og forskrifter samt lokale satsninger. Videre er målet at planen skal være et bindeledd mellom skolehelsetjenesten og skolene i vår kommune, og på den måten medvirke til at vi i felleskap jobber for at barn og unge kan vokse opp i trygge og helsebringende forhold. Dersom de sentrale helsemyndigheter skulle endre på lover, forskrifter eller veiledere som berører skolehelsetjenesten vil planen måtte endres i henhold til dette. Rullering av planen vil være hvert fjerde år. Ansvarlig er ledende helsesøster -3-

4 2.0 LOVGRUNNLAG Skolehelsetjenesten er en pålagt deltjeneste for kommunene i henhold til Lov om helsetjeneste i kommunene av nr Disse deltjenestene inngår som en del av kommunenes lovpålagte plikt til å drive forebyggende og helsefremmende arbeid ( 1-2). Forskrift om helsetjenester i skoler av skal gjelde for barn og ungdom i skolealder som følger undervisning i skoler som omfattes av lov om grunnskolen og lov om videregående opplæring ( 1). Den omtaler videre skolehelsetjenestens formål ( 2) som omtales nærmere i neste kapittel, og skolehelsetjenestens oppgaver. De skal omfatte følgende: Systematiske medisinske undersøkelser, individuell helseveiledning og andre medisinske tiltak herunder helseopplysning. Strukturert tverrfaglig samarbeid spesielt med skolen, pedagogisk-psykologisk tjeneste, sosialtjenesten og den offentlige tannhelsetjenesten. Rådgiving til skolens personale vedrørende hygieniske forhold og arbeidsmiljø for øvrig, og vedrørende tilrettelegging for integrering av funksjonshemmede barn. Bistand med undervisning i den utstrekning skolen ønsker det Andre aktuelle lover og forskrifter - Lov om vern mot smittsomme sykdommer av nr Forskrift om meldinger for system for vaksinasjonskontroll ( ) - Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. ( ) - Forskrift om tuberkulosekontroll ( ) Aktuelle rundskriv og veiledere - Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IK- 2617) - Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IK-2700) - Veileder i habilitering av barn og unge (IK- 2614) - Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. ( ) - Rundskriv om internkontroll og hovedarbeidsområder for skolehelsetjenesten (IK-33/95) - Helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge 0-20 år (IK-2621) Utover helselovgivningen er følgende regelverk av betydning for skolehelsetjenesten: Kommuneloven, barneloven, barnevernloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven, lov om grunnskole- og videregående opplæring -4-

5 3.0 SKOLEHELSETJENESTENS FORMÅL I henhold til lov om helsetjenesten i kommunene skal kommunens helsetjeneste blant annet omfatte skolehelsetjeneste. Forskrifter om helsetjenester i skoler av 23. november 1983 sier i 2 følgende om skolehelsetjenestens formål: Skolehelsetjenesten skal arbeide for å fremme elevens totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med hjem, skole, og det øvrige hjelpeapparatet i samfunnet arbeide for å identifisere og løse de helsemessige problemer som knytter seg spesielt til skoleelevers situasjon. Skolehelsetjenesten har som mål å fremme god helse blant barn og unge. Helsetilsynet mener dette kan oppnås ved målrettet planlegging av tjenesten, gjennomføring av programmer for helseopplysning, foreldre- og elevveiledning, helseundersøkelser og vaksinasjon, samt å gi tilbud om utvidet støtte og hjelp ved behov. Målet i skolehelsetjenesten er å hjelpe det enkelte barn i skolen i å oppnå best mulig fysisk og mental helse, slik at de kan få optimal utbytte av undervisningen og samværet med andre. Skolehelsetjenesten skal også bidra til at den enkelte elev senere i livet på egen hånd skal velge det som tjener helsen best, og som gir den enkelte muligheter til å utnytte og utvikle sine ressurser. Metoder og prosedyrer for å kunne oppnå forskriftene vil blant annet være: Forhåndsopplysninger innhentet ved samtale med: eleven, foreldre/foresatte, klasselærer, sosiallærer, andre samarbeidspartnere. Vurdere tidligere funn Individuell konsultasjon Tverrfaglig samarbeid Henvisning Helseopplysning Gruppesamtaler I utgangspunktet er det hjemmets ansvar å gi informasjon til skolen om sykdommer og andre forhold som har betydning, men hvis det foreligger samtykke kan skolehelsetjenesten bidra med råd og veiledning til skolens personale. -5-

6 4.0 ANSVARSFORHOLD I SKOLEHELSETJENESTEN Kommunelege I er medisinsk faglig rådgiver. Hun/han har det overordnede ansvar for kommunenes skolehelsetjeneste. De enkelte personellgrupper som arbeider i skolehelsetjenesten er tillagt det faglige ansvaret for sine respektive tjenester. I Måsøy kommune er ledende helsesøster delegert det faglige- og administrative ansvaret for skolehelsetjenesten, og kommunelege I er medisinsk ansvarlig. 4.1 Helsesøster er administrativt ansvarlig og oppgavene er å: Planlegge og koordinere skolehelsetjenestearbeidet Forestå den daglige praktiske virksomheten Påse at elever med spesielle behov blir fulgt opp (f. eks. elever med fysiske, psykiske og sosial funksjonshemming, elever med somatiske lidelser, utviklingsforstyrrelser) Ved behov gi helseopplæring og veiledning til elever og skolens personale om spesielle helseproblemer. Ha oversikt over barns og unges helsetilstand og over faktorer som kan virke inn på deres helse. Ansvar for å gi skolen og kommunens administrative og politiske ledelse informasjon om forhold som har betydning for skoleelevers helse og trivsel. Delta i tverrfaglig samarbeid, enten vedrørende enkelt elever eller ved helseproblemer som berører flere skolelevers situasjon. Deltagelse i Tverrfaglig forum 4.2 Kommunelege I er medisinsk-faglig ansvarlig og oppgavene er å: Foreta nødvendige individuelle medisinske undersøkelser og vurderinger Sørge for eventuell videre henvisning til undersøkelse og behandling. Delta i vurdering og oppfølging av elever med særskilte behov. Bidra med råd og veiledning til skolen og det øvrige helsepersonellet. Delta i tverrfaglig samarbeid, enten for enkeltelever eller ved helseproblemer som berører flere skoleelevers situasjon. 4.3 Ansvarsgrupper: Skolehelsetjenesten skal gi råd og veiledning vedrørende helsespørsmål, og ved behov være deltaker i ansvarsgrupper for skoleelever. Kommunelegen har ansvar for å henvise til medisinske undersøkelser og behandling i spesialisthelsetjenesten. 4.4 Tverrfaglig forum Teamet består av PPT, barnevern og helsesøster. Andre kan innkalles ved behov. Leder: PPT -6-

7 5.0 AKTUELLE OPPLYSNINGER 5.1 Skoler i Måsøy kommune Ant. elever pr. 1/8-00 Havøysund skole 142 Fulldelt Ingøy skole 7 Fådelt Måsøy skole 3 Fådelt Gunnarnes skole 5 Fådelt Snefjord skole 4 Fådelt 5.2 Elevers helseproblemer Utenom de vanlige helseundersøkelsene kommer skolehelsetjenesten i kontakt med elever ved at de selv tar kontakt eller at andre er bekymret. Det kan være foreldre, lærere, venner/klassekamerater, andre i hjelpeapparatet eller privatpersoner som er bekymret for en eller flere elever. Elevene tar oftest kontakt for en konkret problemstilling. Eksempelvis spørsmål om nedsatt syn/hørsel, utslett, hodepine, magesmerter m.m. Det kan noen ganger være inngangsporten til en mer sammensatt problematikk, som kan kreve henvisning eller en tverrfaglig tilnærming. Det være seg omsorgssvikt, rusproblematikk, psykiske lidelser, selvmordsproblematikk. Det er flest jenter som tar kontakt. En stor del tar kontakt for å få prevensjon, og noen vil ta en graviditetstest. De tar kontakt ved konflikter til foreldre, andre elever, lærere osv. Noen tar kontakt for at de er bekymret for en medelev/venn, eller for å ta opp en problemstilling for en venn/venninne. Mobbing kommer skolehelsetjenesten mindre i kontakt med enn tilfellet var for bare fem til ti år tilbake. Grunnen kan være at skolene selv tar seg av det, eller det kan være at det faktisk er blitt mindre mobbing blant skoleelever. Foreldrene tar også kontakt ved en konkret problemstilling som de ønsker at skolehelsetjenesten skal vurdere, ønske om råd eller veiledning, eller bekymring for barnet sitt. Lærere tar kontakt ved spørsmål om syn/hørsel, bekymring for en enkeltelev eller en problemstilling som gjelder flere. Oppfølging av enkeltelever er en forholdsvis stor del av skolehelsetjenesten, og kan være tid- og ressurskrevende. I tillegg til eleven må skolehelsetjenesten forholde seg til hjem, skole og andre faggrupper. Oppfølgingstiden kan variere fra kortere tid til flere år, avhengig av hva det gjelder. Oftest er det snakk om elever med sammensatte problemer og elever med særskilte behov. I tilegg er det to områder som peker seg ut hos oss. Det er de med selvmordsproblematikk(begge kjønn) og jenter som trenger oppfølging i forhold til seksualitet/egne grenser. I forhold til begge disse gruppene er det en del likhetstrekk, og ikke sjelden er det alkohol med bildet. -7-

8 5.3 Fast kontortid Helsesøster har fast kontortid på Havøysund skole. Tilbudet har eksistert siden 1992, og i de første årene ble det mye brukt. I gjennomsnitt var det 5-10 besøk hver gang. Kontoret hadde da en annen beliggenhet som var mindre synlig for lærere og andre elever. I dag har vi mindre besøk på skolen, men vi ser er at vi får flere besøk på helsestasjonen av ungdomskoleelevene. De kommer som regel etter skoletid, og særlig blir korte skoledager benyttet til å oppsøke helsesøster. Det har vi tatt hensyn til, og vi forsøker å ikke ha andre brukerrettede aktiviteter på helsestasjonen i denne tiden. 5.4 Tilbudet til distriktskolene Vi er ikke på distriktsskolene til faste tider slik som på skolen i Havøysund. Det har å gjøre med antall elever på skolene, og at man bruker forholdsvis lang tid (1 arbeidsdag) hver gang man reiser dit ut. Hvor mye tid vi bruker utenom rutineoppgavene på hver enkelt distriktskole er veldig forskjellig fra skole til skole, og fra år til år (avhengig av problematikk). De tar kontakt med skolehelsetjenesten ved behov. -8-

9 6.0 HELSEUNDERSØKELSER OG PROGRAM FOR HELSEOPPLYSNING Dette kapitlet tar utgangspunkt i Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjeneste og de områdene vi ønsker å satse på i helseopplysningsprogrammet. Det på bakgrunn av den problematikk vi møter i vårt daglige arbeid i skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten har ansvaret for å samarbeide med skole og hver enkelt klassestyrer ved gjennomføringen av programmet, slik at det passer best mulig inn i det øvrige undervisningsopplegget. Skolehelsetjenesten har ansvaret for å gi foreldre/foresatte informasjon om programmet, og innhente samtykke til vaksinering 6.1 Småskolen TILTAK: Før skolestart: Barn med foreldre innkalles til helsestasjonen i mars/april det året de begynner på skolen. Samtale om skolestart, og hva som skal formidles til skolen. Hørselstest og høydemåling. Synstest ved behov. Legeundersøkelse. 1. klasse: Helsesøster deltar på foreldremøte. Tema: Informasjon om skolehelsetjenesten. Kosthold og søvn 3. klasse: Individuell og tilpasset veiledning basert på behov, observasjon og framkomne opplysninger. Tilbud om poliovaksine. Høydemåling. 4. klasse: Gruppesamtaler Tema: Vennskap, mestring, trygghet, kroppskontakt, konflikter/mobbing -9-

10 6.2 Mellomtrinnet TILTAK: 5. klasse: Helsesøster deltar på foreldremøte Tema: Kosthold, pubertet Helseopplysning om pubertet. Video: Nesten voksen 6. klasse: Tilbud om vaksine mot difteri/stivkrampe. 7. klasse Tilbud om vaksine mot meslinger/rødehunder/kusma (MMR) og tuberkulose (BCG) 6.3 Ungdomsskolen TILTAK: 8. klasse: Individuelle samtaler med helsesøster/ målrettet helseundersøkelse Helsopplysning om samliv/seksualitet Video: Jenter og sex og Gutter og sex Helsesøster deltar på foreldremøte Tema: Rusmidler 9. klasse: Gruppesamtaler. Metode: Du bestemmer Tema: Forelskelse/samliv, rus, egne grenser, ansvar for egen helse m.m. 10. klasse: Helseopplysning om samliv, prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer Tilbud om poliovaksine 6.4 Videregående skole TILTAK: 1 AF : Helseopplysning om seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon -10-

11 7.0 HELSEOPPLYSNING I SAMARBEID MED SKOLEN Dette kapitlet er laget i samarbeid med representant fra skoleverket, hvor L-97 og veileder for helsestasjons- og skolehelsetjeneste er tatt som utgangspunkt. Dette er aktuelle tema som skole og skolehelsetjenesten kan samarbeide om. Det er ment å være veiledende og ikke noe som skal gjennomføres til gitte tidspunkt. Noe er sammenfallende med skolehelsetjenesten faste program for helseopplysning (kap. 6.0). De andre tema er det opp til hver enkelt klassestyrer å ta initiativ til etter behov og etter som det passer inn i det øvrige undervisningsopplegget. Skolehelsetjenesten blir å oppfatte som en ressurs for den enkelte lærer. TILBUD: klasse: Kosthold/matpakke Egenomsorg, personlig hygiene klasse: Kosthold/livsstil- og dets betydning for helse Pubertet, personlig hygiene Kropp og selvbilde Tobakk og andre rusmidler Enkel førstehjelp. Munn-til-munn metoden klasse: Ungdom i utvikling, egenomsorg Samliv, seksualitet, egne grenser m.m. Tobakk og rusmidler skadevirkninger Prevensjon Abort Seksuelt overførbare sykdommer Kosthold, livsstil og helse Spiseforstyrrelser 1 AF: Prevensjon Seksuelt overførbare sykdommer Kosthold Tobakk og rus Egenomsorg -11-

12 8.0 MILJØRETTET HELSEVERN 8.1 Formål og oppgaver I forskrift for Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. ( ) er formålet å fremme helse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygge skade og lyte blant barn og elever. Skolehelsetjenesten skal ha kunnskap om skolemiljøet, dvs. elevens fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Den skal kunne identifisere helseproblemer blant elevene som kan ha sammenheng med miljøet på skolen. Dette ved å samarbeide med skolens personale, elever og foresatte om å ivareta og utvikle trivsel i skolemiljøet generelt og om å sette i gang nødvendige tiltak. I forhold til elever med vanskelig hjemmesituasjon, må skolehelsetjenesten samarbeide aktivt og målrettet med andre tjenester for barn og unge. Skolehelsetjenesten bør ha kjennskap til lokalmiljøet, slik at den er stand til å identifisere forekomst av spesielle forhold som kan føre til helseproblemer i lokalbefolkningen, særlig blant barn og unge i skolealder. 8.2 Ansvar I forhold til forskriften er det leder av virksomheten som har ansvaret for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne overholdes, og denne skal også rette seg etter pålegg som kommunestyret til en hver tid gir ( 4). Kommunestyret har tilsynsansvaret ( 25) og det endelige godkjenningsansvaret av virksomheten ( 6). Virksomheten er i dette tilfellet skolen. Skolehelsetjenesten har ingen direkte ansvar i forhold til omtalte forskrift, men kommunens helsetjeneste, herunder skolehelsetjenesten, skal bistå med råd og veiledning etter forespørsel og ellers når sakens art gir grunn til det (merknad til 25). Avslutningsvis må det poengteres at denne forskriftens formål er sammenfallende med skolehelsetjenestens formål (kap.3.0), så på den måten har skolehelsetjenesten et selvstendig ansvar innen miljørettet helsevern i samarbeid med hjem, skole og det øvrige hjelpeapparatet i samfunnet. -12-

13 9.0 TVERRFAGLIG SAMARBEID 9.1 Formål Lovgrunnlaget for skolehelsetjenesten understreker både betydning av og forpliktelse til samarbeid. Særlig i helsefremmende arbeid er tverrfaglig samarbeid et nøkkelord. Målene med tverrfaglig samarbeid er å sikre kvalitet i arbeidet ved at den samlede faglige kompetanse utnyttes. Et annet viktig mål er å stimulere til faglig utvikling (Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjeneste). I andre omgang vil et godt tverrfaglig samarbeid komme barn og foreldre til gode. For å få til et godt samarbeid er det viktig å bli enige om felles mål, plassere ansvar og vise respekt for hverandres kompetanse, og samarbeidet bør settes i system. Skriftlighet og dokumentasjon er et viktig prinsipp (Veileder i helsestasjons- og skolehelsetjeneste). 9.2 Taushetsplikt Tverrfaglig samarbeid setter strenge krav til taushetsplikten, både med hensyn til etiske og juridiske perspektiv. Likevel må den ikke bli til hinder for å gi hjelp. Hvem som har tilgang til ulike pasientopplysninger reguleres av bestemmelsene om taushetsplikt. Dersom det ikke foreligger lovbestemte unntak fra taushetsplikten, skal det som hovedregel foreligge et informert samtykke for at pasientopplysninger kan forelegges andre. For at samtykke skal kunne anses for å være informert, kreves det at den som gir dette har forstått hva samtykket gjelder og konsekvensene av dette. Et samtykke kan sette begrensninger/vilkår, og kan trekkes tilbake på hvilket som helst tidspunkt. Helsepersonell og deres medhjelpere er underlagt bestemmelsene om taushetsplikt i helselovgivningen. Øvrig personell er underlagt forvaltningslovens taushetspliktbestemmelser SLUTTORD Skolehelsetjenesten vil takke skoleverkets representanter for at de tok seg tid til og så viktigheten av å være med i plangruppen. Det er viktig at vi har kjennskap til skolens ansvarsområder og arbeidsoppgaver, og at skolen kjenner til våre. I tillegg har arbeidet med planen gjort at vi ser med litt nye øyne på samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten, og kanskje er prosessen mange ganger like viktig som selve målet. Målet med planen er at skolehelsetjenesten og skolen skal ha et godt samarbeid, og dra lasset samme vei i det forebyggende arbeidet for våre barn og unge. Sammen er vi bedre rustet til å oppfylle kommunes mål om at: Barn og unge i Måsøy kommune skal vokse opp i trygge omgivelser som stimulerer dem til å bli selvstendige individer, samt styrker deres identitet og tilhørighet. -13-

14 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEN NÅR ELEVER HAR STORT FRAVÆR OG / ELLER MISTANKE OM SKULK Vedtatt av Oppvekstkomiteen i sak 96/0023 i møte den 18. april Klassestyrer har samtale med eleven for eventuelt å avdekke/løse problemet. 2. Skolen tar skriftlig og muntlig kontakt med hjemmet klassestyrer ansvarlig 3. Ved fortsatt stort fravær og/eller mistanke om skulk; skolehelsetjenesten ved helsesøster konsulteres og denne tar direkte kontakt med hjemmet. Skolen får tilbakemelding. 4. Skolen ved rektor og klassestyrer har konferansetime med elev og foreldre/foresatte. 5. Dersom forholdet ikke bedres skal øvrig hjelpeapparat trekkes inn (Tverrfaglig forum). Tiltak overfor skolen og hjemmet drøftes. 6. Skolen ved rektor sender saken til barnevernet. Handlingsplanen er å forstå slik: Dersom ikke pkt. 1 fører fram, går vi over til pkt. 2 osv. RETNINGSLINJER FOR TVERRFAGLIG FORUM I MÅSØY KOMMUNE MÅLSETTING 1. HOVEDMÅL Tverrfaglig forum skal være et organ som arbeider for å samordne hjelp og forebyggende arbeid for barn og unge slik at disse kan få et best mulig tilbud. 2. DELMÅL - Tverrfaglig forum skal arbeide for at barn, unge og deres familier får rett hjelp til rett tid. - Tverrfaglig forum skal dekke de enkelte etatenes behov for å drøfte saker og andre forhold som best kan løses i samarbeid mellom tjenestene.

15 DELTAKERE Faste medlemmer skal være: - en repr. fra PPT - en repr. fra barnevernseksjonen - helsesøster De faste medlemmene har anledning til å trekke inn andre instanser/deltakere etter behov FUNKSJONSOMRÅDE - Tverrfaglig forum skal være et rådgivende og veiledende organ - Partene er ansvarlig for/forpliktet til å utføre de oppgaver som forumet bestemmer, men forumet har ikke myndighet til å binde opp deltjenestene i forhold til vedtak som har økonomiske konsekvenser. - Utenom enkeltsaker kan det i Tverrfaglig forum tas opp problemstillinger og tema som gjelder grupper eller alle barn/unge. Forumet kan også ta opp saker av prinsipiell karakter. TAUSHETSPLIKT/FORELDRESAMARBEID - Saker skal drøftes anonymt dersom tillatelse fra foreldre/foresatte ikke er innhentet. - Tillatelse skal innhentes på fastsatt skjema. Skjemaet skal være godkjent av Tverrfaglig forum. - Den som tar opp saker som drøftes ved navn i forumet, skal gi tilbakemelding til foreldre/foresatte. - Før hjelpetiltak settes i gang skal det i de tilfeller hvor dette er påkrevet, innhentes særskilt samtykke fra foreldre/foresatte. REGLER FOR MØTENE - Møtene skal holdes i henhold til møteplan for Tverrfaglig forum. Ved behov er det anledning å avholde møter utenom møteplan.

16 - Saker skal meldes til PPT som sørger for å sette opp og sende ut dagsorden. - Det føres vedtaksprotokoll fra møtene. Kopi av vedtaksprotokollen sendes de faste medlemmene i forumet. Det enkelte medlem har ansvar for arkivering. - Frammøte på møtene i Tverrfaglig forum er obligatorisk. MØTELEDELSE Møteledelse og vedtaksprotokollføring skal rullere. Møteleders oppgaver er å sørge for at: - dagsorden blir gjennomført - konklusjoner blir trukket - arbeidsoppgavene fordelt - vedtaksprotokoll blir ført