Saksnr.: Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skoler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksnr.: 41-201124366-2. Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skoler"

Transkript

1 Saksnr.: Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skoler

2 1. Innledning 3 2. Videregående opplæring og skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom 4 3. Lov og forskrifter 4 4. Kommunale planer 5 5. Melding om skolehelsetjenesten 6 6. Om sykdomsbildet og generelle utfordringer blant ungdom år 6 7. Om organisering Skolelegen - ansvar og oppgaver 9 8. Om skolehelsetjenestens primære oppgaver - "skal", "bør" og "kan" oppgaver Tverrfaglig samarbeid Systemnivå Tiltak på gruppenivå Tiltak på individnivå Tidsbruken og ressurser Journalføring og dokumentasjon Kontaktinformasjon om tjenesten Lokaler til skolehelsetjenesten Standardprogram Generell informasjon om skolehelsetjenesten Målrettet helseundersøkelse VG1 / innledende grunnkurs Helseopplysning VG Helseopplysning VG Helseopplysning VG3 - opplysninger til russen Elever over 20 år Utvidet tilbud Elever med psykiske vansker Elever som faller ut av gymtimene Oppfølging av fravær Elever med minoritetsbakgrunn Forebygging av uønskede svangerskap og abort/ klamydiasmitteforebygging Rusforebygging Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge 21 Vedlegg 23 2

3 Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skoler 1. Innledning Skolehelsetjenesten er en del av en samordnet og helhetlig tjeneste for gravide og for barn og ungdom 0-20 år. Tjenesten består av: Svangerskapsomsorgen i tilknytning til helsestasjon Helsestasjon barn 0-5 år Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Tjenestene er organisert bydelsvis og administrert av en enhetsleder. Skolehelsetjenesten i Bergen tilbyr tjenester til ca barn og unge i alder 6-20 år. Ca av disse er elever ved videregående skoler i Bergen (tabell 1). Selv om Hordaland fylkeskommune er ansvarlig for videregående opplæring er skolehelsetjenesten et kommunalt ansvar, jfr kommunehelsetjenesteloven I skolehelsetjenesten ved videregående skoler i Bergen er det utført 8.2 helsesøster årsverk, 0.3 legeårsverk skoleår 2010/11 ved 28 videregående skoler (vedlegg 1). Kommunens skolehelsetjeneste har et samarbeid med andre kommunale tjenester, slik som fastlegene, ergo- fysioterapitjenesten, Avdeling psykisk helse og barneverntjenesten. Ved behov har tjenesten også et samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Barn og unge har i Norge gjennomgående god helse, men ulike indikatorer viser at helseforskjeller i befolkningen øker. Skolehelsetjenesten skal gi en tjeneste til hele barnebefolkingen, samtidig skal tjenesten bidra til å redusere sosiale forskjeller i helsetjenestebruk 2. Endringer i sykdomsbildet krever noe endret fokus og en mer bevisst prioritering av oppgaver. 2. Videregående opplæring og skolehelsetjenesten Hordaland fylkeskommune er ansvarlig for videregående opplæring. Dette omfatter all kompetansegivende opplæring mellom grunnskolen og høyere utdanning. I tillegg til de videregående skolene tilbyr fylkeskommunen fagopplæring i bedrift, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPt), oppfølgingstjeneste (OT) i videregående opplæring og voksenopplæring i regi av den enkelte skole. Fylkeskommunen følger opp ungdom mellom 16 og 19 år som ikke er under opplæring eller i arbeid. Det er 46 offentlige videregående skoler i fylket. 22 av disse er stedsplassert i Bergen. Bergen kommune er dermed ansvarlig for skolehelsetjenesten ved disse skolene. I tillegg finnes det 6 1 Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november St. melding 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller 3

4 private videregående skoler lokalisert i Bergen. De fleste av disse er i Bergenhus bydel (vedlegg 1). Etter VG2 blir mange elever utplassert i bedrifter og tegner lærlingkontrakter med virksomheten. Personer som i opplæringsøyemed er utplassert i virksomheter, blir å anse som arbeidstakere og omfattes av arbeidsmiljøloven kap 11 og av forskrift av 30. april 1998 om arbeid av barn og ungdom 3. Det betyr at lærlinger må ta kontakt med den virksomheten de er utplassert i når det gjelder forhold som har en sammenheng med utbytte av læresituasjonen, og som berører deres helse. Dersom lærlinger oppsøker skolehelsetjenesten på grunn av ovennevnte forhold skal skolehelsetjenesten veilede lærlingene i forhold til hvem de bør ta kontakt med. Lærlinger er velkommen til å oppsøke helsestasjon for ungdom. 2.1 Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for ungdom (hfu) er et supplement til skolehelsetjenesten. Tjenesten er etablert i 7 bydeler (se vedlegg 2). Årstad og Bergenhus bydel samarbeider om tilbudet ved Engen helsestasjon. Målgruppen for helsestasjon for ungdom er ungdommer år, inkludert de som har falt ut av videregående opplæring. Ved Engen helsestasjon gis det et tilbud til studenter. Tjenesten til studenter er et samarbeid med studentsamskipnaden i Bergen. Helsestasjon for ungdom gir tilbud om samtaler om forhold som ungdom opplever som vanskelig, veiledning om samliv og seksualitet, henvisning til andre instanser ved behov, tilbud om prevensjon, testing for graviditet, råd om angrepillen og testing og behandling for seksuelt overførbare sykdommer (SOS). I motsetning til skolehelsetjenesten har helsestasjon for ungdom ikke anledning til å følge opp forhold som har med skolemiljøet og læringssituasjon å gjøre. Helsestasjon for ungdom har begrenset kapasitet til å drive oppsøkende virksomhet, samt å følge opp ungdommer over tid. Helsestasjon for ungdom samarbeider med skolehelsetjenesten og med fastlegene ved behov. 3. Lov og forskrifter Skolehelsetjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene 1-3 der det står at kommunens helsetjeneste skal omfatte bl. a. helsetjenester i skoler. Kommunehelsetjenesteloven slår fast at alle barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg, jfr Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir føringer mht formål, organisering og innhold i tjenesten 4. Den regulerer helsestasjons- og skolehelsetjenesten til og med 20 år. 3 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern av 17. juni 2005 og Forskrift om arbeid av barn og ungdom av 30. april Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april

5 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal sikre et godt arbeidsmiljø for barnehagebarn og skoleelever 5. Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid gir føringer for utforming av tjenesten 6. Retningslinjene i veilederen er ikke juridisk bindende, men skal langt på vei være styrende for de valg som tas. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenester krever at tjenestene har et system for styring og forbedringsarbeid, jfr 1 7. En fullstendig oversikt over regelverket og over veiledere som gjelder for tjenesten finnes på På samme intranett side finnes en oversikt over rutiner og faglige retningslinjer som gjelder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Bergen kommune. Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (Opplæringsloven) berører skolehelsetjenesten indirekte, særlig 9a 8. Opplæringsloven gir alle barn rett til opplæring i samsvar med evner og forutsetninger, men barnets rettsstilling blir i en del tilfelle svært sårbar hvis det ikke har voksne til å stå opp for seg for å forhindre at det marginaliseres i skolen Kommunale planer Følgende planer og strategiske dokumenter gjelder for skolehelsetjenesten: Styringskort for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2011 Organisering av tjenester til barn unge og familier (Bystyresak 11/11) Bergen kommunes budsjett 2012 og økonomiplan Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel (Bystyresak 190/09) Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen (Bystyresak 72/09) Melding om skolehelsetjenesten (Bystyresak 71/06) Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile (Bystyresak 223/07) Plan for bedre seksuell helse (Bystyresak 95/11) Lenker til ovennevnte dokumenter finnes på: https://www.bergen.kommune.no/emneord/helsestasjon 5 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler av 1. desember 1995 og Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, 3/1998, IK Veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april 2003 (IK-1154) 7 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenester av 20. desember Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa av 17. juli Barnet rett til opplæring og til vern mot marginalisering i skolen, Ragnhild Collin-Hansen, Avhandling for dr. jurisgraden, UiB,

6 5. Melding om skolehelsetjenesten I 2004 gav byrådet Helsevernetaten oppdrag å utforme melding om skolehelsetjenesten. Det ble satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra skolehelsetjenesten og skolen. Arbeidsgruppen utarbeidet en melding om skolehelsetjenesten. Meldingen ble behandlet i bystyret (Bystyresak 71/06), og skolehelsetjenesten fikk følgende mål for de neste 5 år: Et likeverdig skolehelsetilbud til alle byens barn og unge En skolehelsetjeneste som er en faglig ressurs for trivsels- og helsefremmende skoler En skolehelsetjeneste som bidrar til at barn får rett hjelp til rett tid, slik at barn skal få utnytte sine muligheter best mulig i skolen En skolehelsetjeneste som er faglig oppdatert med motiverte medarbeidere En skolehelsetjeneste med særlig fokus på forebyggende psykososialt arbeid og rusforebygging Videre gikk bystyret inn for at det skulle opprettes et skolehelseråd som et forpliktende samarbeid mellom helsefaggruppene på bynivå, og at skolehelserådet også må ha et strukturert samarbeid med Byrådsavdeling for oppvekst, fylkeskommunen og private skoleeiere. Et skolehelseråd ble opprettet våren 2007 og fungerte frem til årsskiftet 2008/09. Et nytt råd ble opprettet våren 2009 og hadde sitt første møte For en oversikt over medlemmer i rådet, se vedlegg 3. I tråd med strategiene i Melding om skolehelsetjenesten har skolehelserådet utarbeidet et forslag til et standardprogram som skal tilbys elever ved videregående skoler i kommunen (se vedlegg 4-8). Forslaget bygger på gjeldende veileder for tjenesten 10. I tillegg til føringene i veilederen har skolehelserådet tatt hensyn til kommunale planer som omtaler skolehelsetjenestens oppgaver spesifikt. Det går frem av skolehelsemeldingen og mandatet til skolehelserådet at det skal være et klart fokus på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Skolehelserådet har drøftet ulike faglige problemstillinger med Helsedirektoratet, Fylkesmannen i Hordaland og med andre fagmiljøer. Rådet har også hatt dialog med Hordaland Fylkeskommune om tverrfaglig samarbeid og om innhold i programmet. 6. Om sykdomsbildet og generelle utfordringer blant ungdom år 9 av 10 ungdommer i alder år sier de har god helse. Ungdommene selv definerer helse som "Fravær av sykdom, det å føle seg vel, lykke, det å kunne gjøre hva man ønsker, trening, matvaner og kondisjon" 11. I dette ligger vel hele helseutfordringene for ungdomsgruppen. 10 Veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, H.Dir, 12/2004, IS Ungdom og rusmidler - resultater fra spørreskjemaundersøkelser , T. F. Vedøy og A. Skretting, Sirus, 5/2009 6

7 Psykiske helseproblemer hos ungdom har de siste årene fått et stort fokus. Mye av dataene en har på dette er bygget på spørreundersøkelser blant unge og dette har i seg selv en metodologisk svakhet. Likevel er det all grunn til å ta en del signaler på alvor. En har nevnt alkoholbruken som klart er en alvorlig forsterker i forhold til allerede utsatte grupper. En økning i "dropouts" i den videregående skolen kan være tegn på psykiske vansker og mistrivsel. En skiller her klart mellom skolevegrere som er en alvorlig tilstand og det en kaller skoleskulkere, der en med noen enkle grep kanskje kan snu trenden. En annen viktig faktor for psykisk helse er søvn. Det er økende egenrapportering av ungdom med søvnvansker. I dette kan ligge psykiske vansker, men også at ungdommen over tid har utsatt seg selv for faseforskyvning av søvn slik at han/ hun har fått et reelt søvnfaseproblem. Dette er som oftest et sammensatt problem. I forhold til somatisk sykdom er en av utfordringene seksuelt overførbare sykdommer. Klamydia har vært jevnt stigende fram til I 2009 ble det diagnostisert tilfeller av genital klamydiainfeksjon i Norge og 27% av de påviste tilfellene var hos personer under 20 år. I 2009 var det et fall i påvist klamydia nasjonalt på ca 3 prosent, men også en reduksjon i prøvetaking. I Bergen kommune har det vært en liten økning i påvist klamydia fra Handlingsplanen for forebygging av uønsket svangerskap og abort har pekt på flere forhold som kan representere utfordringer for å redusere utbredelsen av klamydia. Siden klamydiainfeksjon ofte er uten symptomer er det høy forekomst av infeksjon blant personer som ikke vet at de er smittet. I tillegg debuterer ungdom tidligere seksuelt og har flere seksualpartnere, noe som kan øke smitteutbredelsen. Svenske, danske og norske undersøkelser er relativt samstemte når det gjelder unges prevensjonsbruk generelt, og de viser at kondombruk er mest utbredt blant de yngste og ved samleie med ny partner, noe som er en god trend. Handlingsplanen viser også til at noe over 50% av unge brukte kondom ved siste samleie. Bruken av kondom bør ytterliggere styrkes for å redusere smitte av klamydia. Fra helsevesenets side er det en utfordring å få gutter til å teste seg og å bedre smitteoppsporingen. Alkoholkonsum kan også bidra negativt. En studie viser for eksempel til at en av fire elever på videregående skole hadde hatt sex uten prevensjon i forbindelse med inntak av alkohol. 12 Antall aborter har lenge vært høyest blant kvinner i alderen år. I 2009 ble det utført 25,8 aborter pr 1000 kvinner i aldersgruppen år i Hordaland. Abortraten blant aldersgruppen år har holdt seg forholdsvis stabil de siste årene. Derimot har det vært et fall i abortrate blant aldersgruppen fra år i Hordaland fra 17,3 i 2008 til 12,9 /1000 kvinner i I Handlingsplanen for forebygging av uønsket svangerskap og abort vises det til flere strategiske virkemidler for å redusere antall aborter: Lett tilgjengelighet til selvbestemt prevensjon. Lett tilgjengelighet til tjenester med tilbud om rådgivning og veiledning. Lett tilgjengelighet til god kunnskap om seksualitet. Rusbruken, da først og fremst alkohol, har vært jevnt økende over de siste årene hos ungdom. Det vises til tall fra Sirus der forbruket av alkohol blant ungdom viste en klar økning fra første halvdel av 1990-tallet fram til tusenårsskiftet. Mens det beregnede gjennomsnittlige 12 Hilde Pape, Ingeborg Rossow, Tidsskrift for ungdomsforskning,2007, 7 (1):

8 alkoholforbruket i første halvdel av 1990-tallet i aldersgruppen år, på landsbasis ble beregnet til omkring 3 liter ren alkohol per år, steg det til omkring 5 liter ved tusenårsskiftet og har stort sett holdt seg på omtrent samme nivå. Gutter drikker klart mer enn jenter 13. I forhold til illegale rusmidler er det cannabis som klart er det stoffet flest ungdommer i denne gruppen oppgir å ha brukt. Det gledelige her er at tallene synes å gå ned. Gledelig er det også at tallene for røyk er klart signifikant endret fra 2005 til 2008, med nedgang fra 24 til 15 prosent i gruppen år. 10 prosent av unge menn og 14 prosent av unge kvinner mellom år røykte daglig, mens røyking av og til var vanligst blant unge menn i Der er likevel sosiale forskjeller i gruppene som er verdt å merke seg. For snus er det en omvendt sammenheng med familieøkonomi: daglig snusbruk er vanligere blant gutter i familier med god økonomi. Forekomsten av overvekt og fedme rapporteres til å være økende, og kan gi en rekke negative helsekonsekvenser både av psykisk og fysisk art. En norsk kartleggingsrapport fra 2008 viste at 11,6 % av 15-årige jenter var overvektige og 1,3 % hadde fedme. Blant 15-årige gutter var 9,2 % overvektige og 4,4 % hadde fedme. 15 Overvekt og fedme representerer et helseproblem allerede i barne- og ungdomsalder med økt risiko for utvikling av høyt blodtrykk, nedsatt glukosetoleranse og type 2-diabetes, psykososiale problemer, lungesykdommer og søvnapnoe, samt ortopediske problemstillinger. 16 I de Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme blant barn og unge poengteres det at utredningen må iverksettes tidlig. Dess eldre og mer overvektig ungdommen er, jo større risiko for at overvekten vil vedvare og gi følgesykdommer i voksen alder 17. I den europeiske ungdomsundersøkelsen knyttet til WHO der Hemilsenteret er med er konklusjonen klar. Ungdommen i Norge har en endring i helsevaner der rus, kostvaner og alkohol og fysiske aktiviteter er inne i en negativ utvikling samtidig som de subjektive helseplagene øker. Det er også mere markert sosiale ulikheter i helsevaner blant elever i videregående skole. Større andel av elever ved Studiespesialisering oppgir at de er fysisk aktive. De spiser frokost, lunsj og middag regelmessig og de røker ikke. Forskjellen i subjektiv helse og trivsel er imidlertid marginal 18. Skolen er fortsatt en enestående arena for å forebygge fremtidige helseskader på, både psykisk og fysisk. For å kunne klare dette er det derfor viktig at de aktørene som er tilstede for ungdommene i denne viktige tiden samarbeider. Tverrfaglig samarbeid på system- og gruppenivå og i forhold til enkeltindivid er derfor helt nødvendig. 13 Social differences in smoking and snuff use among Norwegian adolescents: A population based survey. BMC Public Health 2008, 8: SSB. Røykevaner i Anderssen SA m.fl. Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge: en kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15- åringer. Oslo. Helsedirektoratet; Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, Helsedirektoratet, IS Utviklingstrekk i helse og livsstil blant barn og unge fra Norge, Sverige, Ungarn og Wales HEMIL Rapport nr

9 7. Om organisering Skolehelsetjenesten er administrativt underlagt Etat for barnog familie fra 1. juni Det fremgår av helsepersonellovens 16 at virksomhet som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter 19. Basisbemanning består av helsesøster og lege. En helsesøster er en sykepleier med videreutdanning. Videreutdanningen gir spesialkompetanse i forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge. Fordi det ikke er gode retningslinjer for skolelegens kompetanse, ansvar og oppgaver har vi lagt til grunn føringer som er gitt i Sverige (se under 7.1). Ergo- fysioterapitjenesten bistår enkeltelever ved behov og i noen bydeler gis et tilbud på gruppenivå. Bystyret har fattet vedtak om organisering av tjenester til barn, unge i en etatsmodell 20. Omorganiseringen fant sted i 1. juni Krav til helsepersonells yrkesutøvelse og forsvarlighet er gitt i helsepersonelloven 4. Der står det blant annet at Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Videre står det at Dersom pasientens behov tilsier det skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell Skolelegen - ansvar og oppgaver Ifølge helsepersonelloven 4 har leger og tannleger et særskilt ansvar: Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. I Norge er skolelegen oftest en lege i bistilling som har sitt hovedvirke i allmennlegearbeid for eksempel fastlegestilling. Det finnes ingen fagutdanning innen helsefremmende og forebyggende arbeid for leger. Det er derfor viktig å definere legerollen i skolehelsetjenesten mere spesifikt. Mye av grunnlaget for de definisjoner som her følger er bygget på de definisjoner og arbeidsoppgaver som skolelegene i Sverige har. I Sverige er skolelege en egen spesialitet 21. Skolelegene ved videregående skoler skal ivareta funksjonen som medisinskfaglig rådgiver for skolens ledelse, og for helsesøster og annet helsepersonell tilknyttet skolen. Skolelegen skal ha et særlig fokus på elevenes arbeidsmiljø og skal arbeide etter de lover og forskrifter som gjelder for skolehelsetjenesten. En vil spesielt nevnte Opplæringslova 9a samt forskift om miljørettet helsevern. 19 Lov om helsepersonell av 2. juli Organisering av tjenester til barn, unge og familier, Bystyresak 11/11 21 Socialstyrelsens retningslinjer for skolehelsetjenesten (www.socialstyrelsen.se,) august 2004, artikel nr

10 For å sikre et godt samarbeid om elevene som gruppe, og eleven som enkelt individ i skolen må skolelege være en del av en organisasjon og en skolehelsetjeneste som har: tydelig ansvarsfordeling godt planlagte arbeidsprosesser godt tverrfaglig samarbeid Skolehelserådet har følgende forslag til skolelegens oppgaver: medisinsk overordnet lederansvar, jfr helsepersonelloven 4 ha kunnskap om metode innen kunnskapsbasert praksis være pådriver i å utvikle skolehelsetjenesten i retning av en kunnskapsbasert tjeneste overvåke elevenes arbeidsmiljø, jfr forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler bistå skolen i planarbeid i helserelaterte spørsmål, samt delta i tverrfaglig samarbeid bidra til etablering av forsvarlige samarbeidsrutiner mellom skolehelsetjenesten og andre tjenester, for eksempel helsestasjon for ungdom og fastlegene Legens kompetanse gir underlaget for funksjonen som skolelege. Det bør inngå kompetanse eller gis kompetanse innen følgende områder. grunnleggende medisinsk kompetanse i diagnostikk og behandling kunnskap om barn og ungdommers utvikling kunnskap om ungdomsmedisin kunnskap om nevropsykiatri kunnskap om funksjonshemninger kunnskap om vaksiner/ vaksinasjon kunnskap om folkehelse og arbeidsmiljø 8. Om skolehelsetjenestens primære oppgaver - "skal", "bør" og "kan" oppgaver I denne delen viser en til Veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 22 Når det gjelder prioritering av oppgaver i skolehelsetjenesten kan det noen ganger være nyttig å sorter mellom "skal", "bør" og "kan" oppgaver. "skal" oppgaver Oppgaver som er gitt i lov og forskrifter betegnes som "skal" oppgaver. Standardprogrammet er en konkretisering av forskriftens 2-3, 2. ledd, og gjennomføring av standardprogrammet er derfor en "skal" oppgave. Ifølge Melding om skolehelsetjenesten skal det tilbys "et likeverdig skolehelsetjeneste til alle byens barn og unge". Når standardprogrammet er innført ved alle skoler vil tjenesten langt på vei ha oppnådd målet om et likeverdig skolehelsetilbud. "skal" oppgavene til skolehelsetjenesten i videregående skoler kan deles inn i følgende hovedområder: a) helsefremming og forebygging på systemnivå, herunder 22 Veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april 2003 (IK-1154) 10

11 deltakelse i ressursteam, samarbeid med skolen om rutiner for oppfølging av fravær og valg av tiltak for å fremme et godt fysiske miljø og gode psykososiale forhold på skolen. b) forebygging og lavterskel oppfølging, herunder alle elever (universelt nivå), for eksempel helseopplysninger til russen i videregående skole et utvidet tilbud til barn og unge i risiko (selektert nivå), for eksempel målrettet helseundersøkelse og oppfølging av elever der fraværsmønsteret gir grunn til bekymring et utvidet tilbud til barn og unge som viser symptomer eller har vansker (indikert nivå), for eksempel undersøkelse, oppfølging og evt henvisning av elever som har psykiske plager c) omsorg og oppfølging av unge som har behov for omfattende kommunale tjenester. De som har behov for omfattende kommunale tjenester, eller er i oppfølgingsgruppe 3 og 4 skal vurderes ift behov for individuell plan 23. bør oppgaver Oppgavene som er definert av skolehelserådet som bør oppgaver er gjerne oppgaver som er innhentet fra en av de mange statlige handlingsplaner som omtaler barn og unge, men som ikke er prioritert i kommunale planer. Det kan også være oppgaver som skolen eller andre aktører ønsker prioritert på bakgrunn av lokale behov. Styrende for prioriteringer av disse oppgaver er lokale behov, samt kunnskap om aktuelle tiltak som har en sikker positiv effekt. I tillegg avgjøres dette av hvor mye tid som er tilgjengelig etter at "skal" oppgavene er utført. kan oppgaver Kan oppgaver er oppgaver som ikke inngår i standardprogrammet, og som ikke er omtalt i kommunale eller statlige handlingsplaner. Det kan være oppgaver som skolehelsetjenesten eller andre aktører ønsker å utføre på bakgrunn av faglige interesser. Kan oppgaver kan også være tiltak med usikker effekt, enten på gruppe- eller på individnivå. 9. Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid i videregående skoler tar utgangspunkt i Rundskrivnr. HF-5/2007 Retningslinjer - ressursteam som endringsarena (se vedlegg 9). I rundskrivet står det at ressursteamet skal være sammensatt av rådgiver, elevinspektør, lærer med spesialpedagogisk kompetanse, rektor, OT/PPt og helsesøster. Teamet skal ha faste møter, samt lage en årsplan som skal være tilgjengelig for alle på skolen. I rundskrivet er oppgavene til ressursteamet listet opp. Tverrfaglig samarbeid kan være organisert ulikt, men ovennevnte retningslinjer er utarbeidet av fylkeskommunen og gir gode og klare føringer. Deltakelse i skolens ressursteam inngår som en "skal" oppgave for skolehelsetjenesten i Bergen kommune. Oppfølging av elevfravær er et viktig innsatsområde for tverrfaglig samarbeid på alle nivå. 23 Oppfølgingsgrupper er omtalt i Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, HelseDir, IS Gruppe 4: Barnet/den unge har funksjonshemming, kronisk eller langvarig sykdom og/eller er i en livssituasjon som gjør at annen instans/institusjon har oppfølgings- og behandlingsansvaret 11

12 9.1 Systemnivå Tverrfaglige samarbeidsfora på systemnivå handler om å rette fokus på skolemiljø og på tiltak som kommer alle elever til gode. På dette nivået har skolene et betydelig ansvar, sammen med andre aktører slik som skolehelsetjenesten. Opplæringslova 9a der det står at "Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring" gir viktige føringer. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller konkrete krav til fysiske og psykososiale forhold ved skolen. Overordnede rutiner for samhandling mellom skolehelsetjenesten og fastlegene og mellom skolehelsetjenesten og barneverntjenesten finnes på: Felles overordnete samhandlingsrutiner mellom skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom vil bli utarbeidet. 9.2 Tiltak på gruppenivå Tverrfaglig samarbeid på skolen og kunnskap om skolemiljøet danner grunnlag for tiltak på gruppenivå, for eksempel mobbing, rus og vold. Tiltak på gruppenivå skal være kunnskapsbasert og utformes i samarbeid med skolen. 9.3 Tiltak på individnivå Ut fra målrettede undersøkelser (vedlegg 5) og "Åpen dør" konsultasjoner vil helsesøster kunne fange opp elever som trenger oppfølging - psykisk eller fysisk utover det hun kan tilby. Noen ganger vil det være behov for å drøfte eleven i tverrfaglig fora, andre ganger bør eleven henvises videre til fastlegen eller barneverntjenesten for videre oppfølging. Det er viktig at dokumentasjon for henvisning til fastlege og barneverntjenesten følger gjeldende rutiner, jfr standardskjema for henvendelser til fastlege og barneverntjenesten. 10. Tidsbruken og ressurser I skolehelsetjenesten ved videregående skoler i Bergen er det utført 8.2 helsesøster årsverk, 0,3 legeårsverk og 1-2 psykologårsverk skoleår 2010/11 (vedlegg 1).Ca 10 helsepersonell årsverk gir en tjeneste til ca elever. For å gjennomføre programmet som er anbefalt i veileder for skolehelsetjenestn, er det behov for en ressursøkning. Bakgrunn for dette er følgende: skolehelsetjenesten skal øke sin oppsøkende virksomhet og bidra til at flere elever fullfører videregående utdanning, jfr kap 15 deltakelse i tverrfaglig samarbeid er definert som en "skal" oppgave for skolehelsetjenesten ved videregående skoler, jfr kap 9 og vedlegg 9 skolehelsetjenesten skal følge metoden for målrettet undersøkelse beskrevet i vedlegg 5. Denne metoden er mer ressurskrevende enn dagens praksis som i stor grad er basert på at samtlige elever som har behov for et utvidet tilbud tar initiativ selv til kontakt 12

13 skolehelsetjenesten skal bidra til at elever i oppfølgingsgruppe 3 og 4 får en individuell plan ved behov. Dette er i tråd med mål i Budsjett 2012 og økonomiplan skolehelsestjenesten skal delta i ansvarsgrupper der det er hensiktsmessig ut fra problemstillingen det er et økende antall elever over 20 år i videregående skoler. Selv om disse ikke er primærmålgruppen for skolehelsetjenesten bør tjenesten snakke med alle over 20 år og sikre seg at de har den nødvendige oppfølgingen i andre deler av helsetjenesten, og dokumentere dette (se kap 14.6) Elever med vektrelaterte problem bør få tilbod om oppfølging i tråd med nye nasjonale faglige retningslinjer 24 Fremskriving av befolkningstall fram til 2020 viser at antall barn 0-5 år vil øke og det vil bli små endringer i aldersgruppen år. Vi kan derfor ikke forvente at en reduksjon i antall elever i årene fremover vil gi ledige ressurser. Behovet for styrking er basert på at det ikke er forsvarlig å flytte ressurser fra andre deler av tjenesten til videregående skoler på nåværende tidspunkt. I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2009 har Helsedirektoratet påpekt at skolehelsetjenestens kapasitet er bekymringsfull. Kapasiteten varierer, men på landsbasis er den særlig dårlig i videregående skoler 25. I Rundskrivet om Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011 oppfordrer Helsedirektoratet kommunene til å sørge for en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste som oppfyller lov og forskrift og følger anbefalt program 26. Generelle krav til kommunale tjenestetilbud om forsvarlighet er i liten grad nok til å opprettholde forebyggende tjenester. Effekten av manglende forebygging sees i et langt tidsperspektiv, noe som gjør at det er krevende å gjøre konkrete forsvarlighetsvurderinger. På denne bakgrunn vurderer Helsedirektoratet å innføre ulike tiltak for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten herunder nasjonal minstenorm med lokal normering 27. Helsedirektoratet har beregnet følgende: 1.0 helsesøsterårsverk kan følge opp en videregående skole med 800 elever 0.2 legeårsverk kan følge opp 800 elever Ca 0.5 årsverk fysio- ergoterapi kan følge opp 800 elever Hvis denne beregningen legges til grunn vil skolehelsetjenesten ved videregående skoler i Bergen ha behov for 13.5 helsesøsterårsverk og 2.7 legeårsverk. Elevene bør også disponere ca 6.7 årsverk innen ergo-fysioterapitjenesten. Skolehelserådet har beregnet at det er behov for å styrke tjenesten ved videregående skoler med ca 5 helsesøsterårsverk og ca 1.5 legeårsverk. Opptrapping kan skje over en periode på 3-5 år. 24 Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, Helsedirektoratet, IS Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011, Rundskriv IS-1/2011, Helsedirektoratet 27 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Rapport IS-1798, Helsedirektoratet 13

14 Ressursbehovet vil variere mellom skolene. Vi antar at skoler der en forholdsvis stor andel av elevgruppen har fått plass på særskilt grunnlag, samt skoler der mange av elevene på VG2 og VG3 er nye hvert år, kan ha behov for mer ressurser. Slike behov bør tas hensyn til lokalt. 11. Journalføring og dokumentasjon HsPro er det elektroniske journalsystemet Bergen kommune har valgt å bruke i helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Barnets journal skal følge barnet fra helsestasjon til endt skolegang og journalen skal overføres fra ungdomsskole til videregående skole. Bergen kommune har vært initiativtaker til og pådriver i forhold til utvikling av HsPro (Helseprofil 0-20 år). Det er i denne forbindelse utviklet en standardisert målrettet helseundersøkelse som vil kunne gi kommunen og kunnskapsmiljøer nyttige data i forhold til oppfølging, helseovervåkning og forskning både på gruppe- og individnivå. Årsrapporter for skolehelsetjenesten i videregående skoler skal følge skoleåret. Tilkobling til HsPro vil effektivisere rapportering og redusere behovet for føring av manuelle tall. 12. Kontaktinformasjon om tjenesten Både skolene, skolehelsetjenesten og elever kommuniserer via elektroniske hjelpemidler i mye større grad enn tidligere. Dette er ikke uproblematisk fordi helsetjenesten samtidig må forholde seg til dokumentasjonskrav i helselovgivning, og særlig journalforskriften 28. Internett Det finnes opplysninger om hvordan få kontakt med skolehelsetjenesten på: hver enkelt skoles internettsider kommuneportalen, Bergen kommune https://www.bergen.kommune.no/emneord/skolehelsetjeneste Mobiltelefoner Helsesøstre tilknyttet skolehelsetjenesten ved videregående skoler i Bergen disponerer mobiltelefoner. Den brukes innen helsesøsters kontortid på skolen, og det er ingen vaktordning utover vanlig kontortid. All kommunikasjon mellom skolehelsetjenesten og elev skal dokumenteres i elevjournal i henhold til gjeldende regler 29. Verktøy - It's learning It's learning består av en rekke verktøy som støtter lærer og elev/student gjennom læringsprosessen. Systemet omfatter blant annet verktøy for kommunikasjon og samarbeid. Skolehelsetjenesten kan få adgang til den modulen av It's learning der man kan sende elektroniske meldinger. Dette er et åpent system og kan derfor ikke brukes til å formidle sensitive opplysninger. Hvis eleven bruker It's learning til å kommunisere med helsepersonell om helseproblem, må helsepersonellet følge opp henvendelsen via andre kanaler. Ved sykdom eller ferie må det legges inn melding/rutiner. 28 Forskrift om pasientjournal av 21. desember Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, HDir, IS

15 Kommunens e-post system Skolehelsetjenesten ved videregående skoler i Bergen er tilknyttet kommunens e-post system via fjern pålogging. Det betyr at meldinger til skolehelsetjenesten ved videregående skoler kan adresseres til helsestasjonstjenestens postmottak og videreformidles til skolehelsetjenesten. Kommunens e-post kasse er også et åpent datasystem slik at her kan en ikke kommunisere om sensitive opplysninger, jfr informasjon gitt under It's learning. Kommunalt ansatte har egne e-postadresser. Bruk av disse e-post adressene til formidling av avtaler med elever frarådes. Bakgrunn for dette er at egen e-post ikke vil være tilgjenglig for vikarer ved sykdom. 13. Lokaler til skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten skal ha egnede lokaler. Dette er en forutsetning for å gi en forsvarlig tjeneste. Eiendomsavdelingen v/ Fylkeskommunen oppretter brukergrupper ved nye byggeposjekter og ved skoler der større oppussingsarbeid er planlagt. Fylkeskommunen vil ta initiativ til at skolehelsetjenesten kan gi innspill via brukergruppene. 14. Standardprogram Standard programmet er basert på veileder for tjenesten og er dermed en "skal" oppgave. Programmet består av generell informasjon om skolehelsetjenesten til samtlige elever på alle trinn, målrettet helseundersøkelse på VG1 og et tilbud om helseopplysning til elever på VG1, VG2 og VG3. Følgende føringer legges til grunn for gjennomføring av et standardprogram i videregående skoler: Åpen dør Såkalt "Åpen dør" har en sentral plass i tilbudet til elever i videregående skoler. Dette innbærer at helsesøster setter av tid hver uke som ikke er belagt med avtaler. Elever behøver ikke å avtale time på forhånd. "Åpen dør" er basert på at elever selv tar kontakt. Skolehelsetjenesten kan ikke regne med at samtlige elever som har behov for et utvidet tilbud tar initiativ selv. Derfor skal skolehelsetjenesten aktivt oppsøke sårbare elevgrupper som er omtalt under kap 15 Utvidet tilbud. Vaksinasjonsprogrammet Skolehelsetjenesten skal sørge for at elever som ikke har gjennomført hele barnevaksinasjonsprogrammet tidligere skal få tilbud om supplerende vaksiner. Vaksinasjonsprogrammet skal gjennomføres på ungdomsskole. Evt behov for supplerende vaksiner skal rutinemessig formidles fra skolehelsetjenesten på ungdomstrinnet til tjenesten ved videregående skoler. 15

16 Vaksinasjonsprogrammet inkluderer elever som skal ha tilbud om vaksinasjon mot Hepatitt B. Folkehelseinstituttet definerer til enhver tid hvem som inngår i risikogruppene. Helseopplysning - valg av fremgangsmåte Ifølge forskriften for tjenesten skal skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom 0-20 år omfatte bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det, jfr Skolehelsetjenesten har kunnskap om ulike helseproblem i ungdomsgruppen. Denne kunnskapen kan vi tilby skolen både på administrativt nivå og på gruppenivå i klasser. Vi viser til forslag om ulike temaer som er relevante i videregående skoler (se vedlegg 5-8). En viktig presisering her er at det er skolen som har et overordnet ansvar for undervisningen som etterspør dette tilbudet. Når det gjelder forebyggende programmer er det, i følge en rapport utgitt av Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, "utarbeidet en mengde forebyggende programmer og undervisningsopplegg, særlig på rus- og atferdsområdene. Særlig om alle programmer har intensjoner om å drive god og effektiv forebygging, betyr det ikke nødvendigvis at alle har like god effekt for læring og atferd over tid" 31 Skolehelserådet legger vekt på at programmene som tilbys elevene skal være kunnskapsbaserte og ha den forventede effekt. Spesielt innen tobakksforebyggende arbeid er det utviklet program som har dokumentert effekt. Innen psykisk helse er det utarbeidet tre opplæringsprogrammer rettet mot elever i videregående opplæring (ett for VG1 og to programmer for VG2/VG3). Formål med programmene er å gjøre elevene bedre i stand til å ivareta egen og andres psykiske helse. Programmet skal være tatt i bruk i over 140 videregående skoler i landet, men det har ikke lykkes å fremskaffe dokumentasjon på at programmene har effekt på læring og atferd over tid. Når det gjelder helseopplysning kan skolehelsetjenesten velge ulike fremgangsmåter. I vedleggene gir vi forslag til hvordan helseopplysning kan gjennomføres innen tidsrammen som er pr i dag. Dersom lokale behov tilsier økt innsats innen ett eller flere områder skal valg av fremgangsmåte være kunnskapsbasert 32. Reseptforeskriving av prevensjonsmidler/tilgang på kondomer Med bakgrunn i økning i aborttallene og kunnskap om tidligere seksuell debut bør helsesøster kunne skrive resepter på prevensjonsmidler. Det skal være kondomer tilgjengelig for elevene. Råd om prevensjon skal alltid kombineres med veiledning om seksuelt overførbare sykdommer. Foreldresamarbeid I arbeid med barn og unge er foreldrene helt sentrale og en viktig ressurs. De har også rett til å vite om alvorlige forhold som angår deres barn under 18 år. Foresattes rett til informasjon skal 30 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april "Forebyggende innsats i skolen", Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningdirektoratet, 2006, IS Håndbok for skolehelsetjenesten, Siren Haugland og Nina Misvær, Kommuneforlaget, 2. utgave

17 vurderes opp mot barnets krav på taushetsplikt 33. Skolehelsetjenesten skal ha rutiner for foreldre samarbeid, både når det gjelder individ- og gruppenivå, for eksempel foreldreutvalg 34. Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile Gjennom helseopplysning presenterer skolehelsetjenesten ulike tema knyttet til seksuell helse. Skolehelsetjenesten i videregående skoler skal kunne samtale med enkelte individer som strever med sin identitet. Skolehelsetjenesten skal ha kompetanse om smittefarlig atferd blant homofile/bifile ungdom og ha oversikt over aktuelle hjelpeinstanser og interesseorganisasjoner i kommune og stat Generell informasjon om skolehelsetjenesten Skolens administrasjon er ansvarlig for å utarbeide en plan for informasjon til lærere og til elevene om skolehelsetjenesten. Det anbefales at det gis generell informasjon til samtlige elever på alle klassetrinn innen 15. oktober hvert år. Skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om en informasjonsplan. Skolehelsetjenesten bør gis anledning til å presentere seg selv klassevis, evt. i større fora. Et forslag til generell informasjon om skolehelsetjenesten finnes i vedlegg Målrettet helseundersøkelse VG1 / innledende grunnkurs Skolehelsetjenesten skal arbeide kunnskapsbasert. Det har ved noen videregående skoler vært i bruk helseopplysningsskjema. Disse har dannet et grunnlag for et tilbud om målrettede helseundersøkelser. Disse skjemaene er ikke validert etter forskningsbaserte metoder. Inntil slik kunnskap foreligger, utgår disse helseopplysningsskjemaer. Skolehelserådet har konferert med Helseavdelingen, Fylkesmannen i Hordaland om innhold i tjenesten til elever på VG1. Fylkesmannen er av den oppfatning at grunnkurselever, samt nye elever på alle trinn som helsetjenesten ikke har kunnskap om bør få tilbud om individuell samtale med helsetjenesten for å kartlegge behovet for målrettet oppfølging. Forslag til fremgangsmåte i vedlegg 5 baserer seg på et godt fungerende tverrfaglig samarbeid, samt tilgjengelig journalopplysninger fra ungdomsskolen Helseopplysning VG1 Ifølge veilederen skal elever på VG1 tilbys individuell veiledning basert på behov og observasjon. På gruppenivå skal elever få opplysninger om seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon, samliv, seksualitet og helse og livsstil. Forslag til fremgangsmåten finnes i vedlegg Helseopplysning VG2 Elever på VG2 tilbys individuell veiledning basert på behov og observasjon. På gruppenivå skal elever få opplyninger om kosthold, tobakk/rus og psykisk helse. Forslag til fremgangsmåten finnes i vedlegg Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999, Kap Håndbok for skolehelsetjenesten, Siren Haugland og Nina Misvær (red.), Kommuneforlaget,

18 14.5 Helseopplysning VG3 - opplysninger til russen Elever på VG3 tilbys individuell veiledning basert på behov og observasjon. På gruppenivå skal elever få opplysninger om seksuelt overførbare sykdommer, rusmidler, egenomsorg, psykisk helse og evt. smittevern i russetid 35. Forslag til fremgangsmåten finnes i vedlegg Elever over 20 år Forskriften regulerer helsestasjons- og skolehelsetjenesten til og med 20 år, men formålet med forskriften er at alle som går i skolen skal ha et tilbud om helsefremmende og forebyggende helsetjenester 36. Ifølge Fylkesmannen bør alle elever i videregående opplæring ha tilbud fra skolehelsetjenesten, men behovet vil være ulikt på bakgrunn av ulike problemstillinger. Fylkesmannen har gitt følgende føringer for tjenesten til de over 20 år: Helsetjenesten bør snakke med alle elevene og sikre seg at de har den nødvendige oppfølgingen i andre deler av helsetjenesten, og dokumentere dette. Dersom det er elever som ikke har fastlege og trenger hjelp til å orientere seg i systemet bør skolehelsetjenesten hjelpe eleven til å få dette For noen av elevene vil det være aktuelt at skolehelsetjenesten selv følger opp problemstillingen For funksjonshemmede elever som har oppfølging fra helsetjenesten og andre, vil det være aktuelt at skolen eller skolehelsetjenesten deltar i ansvarsgruppe med tanke på forhold som har betydning for eleven i skoletiden. Alle elever bør vere inkludert i helsefremmende tiltak i skolemiljøet i regi av skolen og skolehelsetjenesten (arbeid med fysisk aktivitet, kosthold, tobakksforebygging, seksualopplysning og skolemiljø) 15. Utvidet tilbud Helseproblemer som reduserer funksjonsevne og livskvalitet kan begynne i barne- og ungdomsårene, for eksempel muskel- og skjelettplager og psykiske vansker. Skolehelsetjenesten bør først og fremst forsøke å påvirke skolemiljøet gjennom arbeid på systemnivå fordi gode fysiske og psykososiale miljøer gjør hverdagen lettere for alle, også for elever som viser tegn til mistrivsel (se kap 9.1) 37. Skolehelsetjenesten skal gi et utvidet tilbud til sårbare grupper, samt til enkeltelever som opplever vansker Elever med psykiske vansker Det er beregnet at 10-20% av norske skoleelever har psykiske vansker som påvirker evnen til å fungere i hverdagen. Ca 5 % av elevene har så store problemer at de trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten Veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, H.Dir, 12/2004, IS Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april Håndbok for skolehelsetjenesten, Siren Haugland og Nina Misvær, Kommuneforlaget, 2. utgave, Ungdom og helse: slik er helse til norsk ungdom. Folkehelseinstituttet,

19 De vanligste psykiske lidelsene i barne- og ungdomsårene er angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Hos de fleste er symptomene forbigående, men mellom 25 og 40% med diagnostiserbar lidelse har symptomer som varer i mange år 39. Skolehelsetjenesten skal ha kunnskap om normal utvikling og hindre at friske elever blir sykeliggjort, samtidig må tjenesten sikre henvisning og oppfølging av elever med behov. Det er svært faglig viktig at en ikke blir sittende med alvorlige problemstillinger alene, disse må henvises umiddelbart. I andre tilfeller skal det uansett gjøres en evaluering etter fem konsultasjoner. Behov for en henvisning drøftes med skolelegen eller fastlegen. I samråd med legen skal det vurderes om det er medisinsk forsvarlig og behandlingsmessig riktig å fortsette konsultasjoner hos helsesøster, eller om oppfølging av eleven skal videreføres til fastlege eller 2. linje Elever som faller ut av gymtimene Helseplager som ryggsmerter, hodepine og nervøsitet påvirker velvære og funksjonsevnen til skolebarn. Resultater fra norske data viste også at et høyt nivå av plager henger sammen med et høyt nivå av skolestress, og et lavt nivå av fysisk aktivitet. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og plager ser ut til å være svakere for jenter enn for gutter. Deltakelse i fysisk aktivitet ser ut til å ha mest positiv effekt for de elevene som opplever høyest grad av skolestress. Plagenivået ser ut til å kunne reduseres ved hjelp av tiltak i skolemiljøet, og ved tiltak som kan øke barn og unges deltakelse i fysisk aktivitet. Det er også vist at det å få begynnende drop-out elever inn i aktivitet igjen i gymnastikk om så eget opplegg med tilrettelegging gir bedring i skoleoppmøte og reduserer drop-out antallet. Tallmaterialet er dog meget lite, men viktig likevel Oppfølging av fravær Utdannelse er antakeligvis den viktigste forutsetning for sosiokulturell integrasjon, god helse og fungering som voksen. Kompetansesenteret rus og region vest Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene har nylig fokusert på gruppen ungdommer mellom 13 og 16 år som har relativ mye ulovlig fravær. Undersøkelsen bekrefter at ungdom med høyt nivå av skulking opplever problem på mange områder, blant annet har jentene høye nivåer av psykiske vansker 41. Skolehelsetjenesten kan bistå skolen i oppfølging av fravær blant annet ved å: fungere som elevenes bedriftshelsetjeneste der en tidlig griper inn for å hindre at ulovlig fravær øker gi et tilbud om samtale til elever med forholdsvis mye fravær bidrar til registreringssystemer der det er klare "cut off" verdier for varsling av bekymring til skolehelsetjenesten og/eller andre tjenester 39 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, Rapport 2009/8, Folkehelseinstituttet 40 Skolestress, fysisk aktivitet og subjektive helseplager blant åringer, Siren Haugland, UiB 41 Skoleskulkundersøkelse 2008, Rapport 2009, Stiftelsen Bergensklinikene 19

20 Hordaland fylkeskommune har nylig revidert sine rutiner for fraværsføring. Skolehelsetjenesten skal samarbeide med skolens administrasjon om oppfølging av fravær. Tiltak på system- gruppe- og individnivå kan være aktuelle Elever med minoritetsbakgrunn Blant elevene som har foreldre med lav utdanning, er det klare forskjeller mellom jenter og gutter. I denne gruppen er det forholdsmessig flere jenter med minoritetsbakgrunn som fullfører videregående opplæring enn både jenter og gutter fra den etniske majoriteten, samt gutter med minoritetsbakgrunn. Spesielt har mors utdanningsnivå eller arbeidsstatus mye å si for disse jentenes fullføring av videregående skole. Blant guttene har foreldrenes utdanningsnivå mindre betydning. Gutter med lavt utdannete foreldre gjør det dårligere enn jenter, uansett etnisk bakgrunn. I denne kategorien er det ikke forskjell mellom gutter med minoritetsbakgrunn og de etnisk norske guttene. Nyere undersøkelser har avdekket at både gutter og jenter med innvandrerbakgrunn har høyere forekomst av emosjonelle og sosiale problem enn etniske norske. På den andre siden er forekomsten av atferdsproblem og problemer med sosial kompetanse lav blant elever med innvandrerbakgrunn. Opphopning av symptomer på emosjonelle problemer kan være en forløper for senere psykiske plager 42. Skolehelsetjenesten skal ha kunnskaper om minoritetsungdoms utfordringer og behov. Ut fra sentrale og lokale føringer skal en ha fokus på tvangsekteskap. Skolehelsetjenesten skal også ha fokus på kjønnslemlestelse Forebygging av uønskede svangerskap og abort/ klamydiasmitteforebygging Skolehelsetjenesten skal ha et fokus på forebygging av uønskede svangerskap samt være aktive i forhold til å kunne bidra til å redusere økningen i klamydiasmitte. Årsakene til endringene i aborttallene og antall klamydiainfeksjoner er sammensatte, men har mest sannsynlig en sammenheng med en lavere debutalder, samt endringer i seksuell atferd. Undersøkelser viser at median samleiedebutalder falt for begge kjønn i perioden , og forskjellene mellom jenter og gutter er blitt enda større. For jenter har median debutalderen falt et helt år (fra 17,7 til 16,7) og for gutter har den falt et halvt år (fra 18.5 til 18 år) i denne perioden. 23% av jentene og 19% av guttene oppgir å ha debutert som 15-åringer 44. Jenter og gutter har like stor sannsynlighet for å gjøre seksuelle erfaringer utenfor faste kjæresteforhold 45. For å kunne komme i posisjon til å kunne gjøre noe med dette må en jobbe tverrfaglig og på tvers av ulike helsearenaer. Her er det viktig å få arbeidet forankret i skolens planarbeide og 42 Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier, Rapport 2008:14, Folkehelseinstituttet 43 Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse, Q-1145B 44 Evaluering av to nasjonale planer for seksuell helse utarbeidet for Helsedir, ECON, Rapport Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen. Helsesøster: Silje Johannessen.

Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen. Helsesøster: Silje Johannessen. Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen Helsesøster: Silje Johannessen. Skolehelsetjenesten Formål: Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige forhold Forebygge sykdom og skade Skolehelsetjenesten

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid

Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid Grethe Almenning Margaret Torbjørnsen Bergen kommune Historie og utfordring Historie: Skolehelsetjenesten

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre

MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre Driftskomiteen, 09.04.14 Innhold Med barnet i sentrum: Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre. Hvordan skal vi innrette det

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

PLAN / TILTAK OVER SKOLEHELSETJENESTEN I RENNEBU KOMMUNE

PLAN / TILTAK OVER SKOLEHELSETJENESTEN I RENNEBU KOMMUNE PLAN / TILTAK OVER SKOLEHELSETJENESTEN I RENNEBU KOMMUNE JULI. 08 ENDRET SEPTEMBER. 09 PERSONELL OG TILGJENGELIGHET. Pr. 01.05.10: Medisinsk/fag.ansvarlig: Daglig leder: Skole/helsestasjonslege: Fysioterapitjenesten:

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Bakgrunn Klamydia: vanligste seksuelt overført infeksjonen i Norge 22 500 tilfeller i 2011 Finnmark har gjennom mange år ligget

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Handlingsplan for folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke i Vadsø kommune

Handlingsplan for folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke i Vadsø kommune Handlingsplan for folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke i Folkehelsekoordinator Outi Autero April 2008 1.1 Bakgrunn Folkehelse er summen av helse til enkeltindividene i en befolkning. Folkehelsearbeid

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

SKOLEHELSETJENESTEN I MÅSØY KOMMUNE

SKOLEHELSETJENESTEN I MÅSØY KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I MÅSØY KOMMUNE 2000-2004 1.0 INNLEDNING... s. 3 2.0 LOVGRUNNLAG. s. 4 3.0 SKOLEHELSETJENESTENS FORMÅL... s. 5 4.0 ANSVARSFORHOLD I SKOLEHELSETJENESTEN... s 6 4.1 Helsesøster. s. 6

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Forebygge mer for å reparere mindre

Forebygge mer for å reparere mindre RANDABERG KOMMUNE PLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN VEDTATT HOL, 2. JUNI 2010 SKOLEHELSETJENESTE Forebygge mer for å reparere mindre Randaberg kommune SIDE 3 Innholdet i planen 1) Innledning 2) Grunnlag for

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen. Mat og medisiner i barnehager Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.no Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehager Rundskriv

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling:

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Morgendagens pasienter

Morgendagens pasienter Morgendagens pasienter Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Voksne skaper vennskap sammen Folkehelseutfordringer barn og unge Trafikk og drukningsulykker er de

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Den gode skolehelsetjenesten Helse Prosjekt finansiert av Folkehelseprogrammet i Telemark

Den gode skolehelsetjenesten Helse Prosjekt finansiert av Folkehelseprogrammet i Telemark Brukermanual: Skolehelsetjenesten i videregående skole Skjema 1 1. Helseundersøkelse, med henvisning og oppfølging ved behov Program for helseundersøkelse 1.1 1. trinn vgs Antall elever x konsultasjonstid

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen i Sør Trøndelag Fylkesmannens time Kommunesamling for ledere og helsepersonell i helsestasjoner og skolehelsetjenesten 10.juni 2014 Seniorrådgiver helsesøster Jorunn Lervik Tema Retningslinje

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth Berg G11 13.01.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth Berg G11 13.01.2015 ENHET FOR HELSETJENESTER Fylkesmannen i Vest-Agder - Helse- og omsorgsavdelingen Postboks 513 Lundsiden 4605 Kristiansand S Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth

Detaljer