Saksnr.: Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skoler

Transkript

1 Saksnr.: Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skoler

2 1. Innledning 3 2. Videregående opplæring og skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom 4 3. Lov og forskrifter 4 4. Kommunale planer 5 5. Melding om skolehelsetjenesten 6 6. Om sykdomsbildet og generelle utfordringer blant ungdom år 6 7. Om organisering Skolelegen - ansvar og oppgaver 9 8. Om skolehelsetjenestens primære oppgaver - "skal", "bør" og "kan" oppgaver Tverrfaglig samarbeid Systemnivå Tiltak på gruppenivå Tiltak på individnivå Tidsbruken og ressurser Journalføring og dokumentasjon Kontaktinformasjon om tjenesten Lokaler til skolehelsetjenesten Standardprogram Generell informasjon om skolehelsetjenesten Målrettet helseundersøkelse VG1 / innledende grunnkurs Helseopplysning VG Helseopplysning VG Helseopplysning VG3 - opplysninger til russen Elever over 20 år Utvidet tilbud Elever med psykiske vansker Elever som faller ut av gymtimene Oppfølging av fravær Elever med minoritetsbakgrunn Forebygging av uønskede svangerskap og abort/ klamydiasmitteforebygging Rusforebygging Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge 21 Vedlegg 23 2

3 Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skoler 1. Innledning Skolehelsetjenesten er en del av en samordnet og helhetlig tjeneste for gravide og for barn og ungdom 0-20 år. Tjenesten består av: Svangerskapsomsorgen i tilknytning til helsestasjon Helsestasjon barn 0-5 år Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Tjenestene er organisert bydelsvis og administrert av en enhetsleder. Skolehelsetjenesten i Bergen tilbyr tjenester til ca barn og unge i alder 6-20 år. Ca av disse er elever ved videregående skoler i Bergen (tabell 1). Selv om Hordaland fylkeskommune er ansvarlig for videregående opplæring er skolehelsetjenesten et kommunalt ansvar, jfr kommunehelsetjenesteloven I skolehelsetjenesten ved videregående skoler i Bergen er det utført 8.2 helsesøster årsverk, 0.3 legeårsverk skoleår 2010/11 ved 28 videregående skoler (vedlegg 1). Kommunens skolehelsetjeneste har et samarbeid med andre kommunale tjenester, slik som fastlegene, ergo- fysioterapitjenesten, Avdeling psykisk helse og barneverntjenesten. Ved behov har tjenesten også et samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Barn og unge har i Norge gjennomgående god helse, men ulike indikatorer viser at helseforskjeller i befolkningen øker. Skolehelsetjenesten skal gi en tjeneste til hele barnebefolkingen, samtidig skal tjenesten bidra til å redusere sosiale forskjeller i helsetjenestebruk 2. Endringer i sykdomsbildet krever noe endret fokus og en mer bevisst prioritering av oppgaver. 2. Videregående opplæring og skolehelsetjenesten Hordaland fylkeskommune er ansvarlig for videregående opplæring. Dette omfatter all kompetansegivende opplæring mellom grunnskolen og høyere utdanning. I tillegg til de videregående skolene tilbyr fylkeskommunen fagopplæring i bedrift, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPt), oppfølgingstjeneste (OT) i videregående opplæring og voksenopplæring i regi av den enkelte skole. Fylkeskommunen følger opp ungdom mellom 16 og 19 år som ikke er under opplæring eller i arbeid. Det er 46 offentlige videregående skoler i fylket. 22 av disse er stedsplassert i Bergen. Bergen kommune er dermed ansvarlig for skolehelsetjenesten ved disse skolene. I tillegg finnes det 6 1 Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november St. melding 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller 3

4 private videregående skoler lokalisert i Bergen. De fleste av disse er i Bergenhus bydel (vedlegg 1). Etter VG2 blir mange elever utplassert i bedrifter og tegner lærlingkontrakter med virksomheten. Personer som i opplæringsøyemed er utplassert i virksomheter, blir å anse som arbeidstakere og omfattes av arbeidsmiljøloven kap 11 og av forskrift av 30. april 1998 om arbeid av barn og ungdom 3. Det betyr at lærlinger må ta kontakt med den virksomheten de er utplassert i når det gjelder forhold som har en sammenheng med utbytte av læresituasjonen, og som berører deres helse. Dersom lærlinger oppsøker skolehelsetjenesten på grunn av ovennevnte forhold skal skolehelsetjenesten veilede lærlingene i forhold til hvem de bør ta kontakt med. Lærlinger er velkommen til å oppsøke helsestasjon for ungdom. 2.1 Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for ungdom (hfu) er et supplement til skolehelsetjenesten. Tjenesten er etablert i 7 bydeler (se vedlegg 2). Årstad og Bergenhus bydel samarbeider om tilbudet ved Engen helsestasjon. Målgruppen for helsestasjon for ungdom er ungdommer år, inkludert de som har falt ut av videregående opplæring. Ved Engen helsestasjon gis det et tilbud til studenter. Tjenesten til studenter er et samarbeid med studentsamskipnaden i Bergen. Helsestasjon for ungdom gir tilbud om samtaler om forhold som ungdom opplever som vanskelig, veiledning om samliv og seksualitet, henvisning til andre instanser ved behov, tilbud om prevensjon, testing for graviditet, råd om angrepillen og testing og behandling for seksuelt overførbare sykdommer (SOS). I motsetning til skolehelsetjenesten har helsestasjon for ungdom ikke anledning til å følge opp forhold som har med skolemiljøet og læringssituasjon å gjøre. Helsestasjon for ungdom har begrenset kapasitet til å drive oppsøkende virksomhet, samt å følge opp ungdommer over tid. Helsestasjon for ungdom samarbeider med skolehelsetjenesten og med fastlegene ved behov. 3. Lov og forskrifter Skolehelsetjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene 1-3 der det står at kommunens helsetjeneste skal omfatte bl. a. helsetjenester i skoler. Kommunehelsetjenesteloven slår fast at alle barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg, jfr Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir føringer mht formål, organisering og innhold i tjenesten 4. Den regulerer helsestasjons- og skolehelsetjenesten til og med 20 år. 3 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern av 17. juni 2005 og Forskrift om arbeid av barn og ungdom av 30. april Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april

5 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal sikre et godt arbeidsmiljø for barnehagebarn og skoleelever 5. Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid gir føringer for utforming av tjenesten 6. Retningslinjene i veilederen er ikke juridisk bindende, men skal langt på vei være styrende for de valg som tas. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenester krever at tjenestene har et system for styring og forbedringsarbeid, jfr 1 7. En fullstendig oversikt over regelverket og over veiledere som gjelder for tjenesten finnes på På samme intranett side finnes en oversikt over rutiner og faglige retningslinjer som gjelder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Bergen kommune. Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (Opplæringsloven) berører skolehelsetjenesten indirekte, særlig 9a 8. Opplæringsloven gir alle barn rett til opplæring i samsvar med evner og forutsetninger, men barnets rettsstilling blir i en del tilfelle svært sårbar hvis det ikke har voksne til å stå opp for seg for å forhindre at det marginaliseres i skolen Kommunale planer Følgende planer og strategiske dokumenter gjelder for skolehelsetjenesten: Styringskort for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2011 Organisering av tjenester til barn unge og familier (Bystyresak 11/11) Bergen kommunes budsjett 2012 og økonomiplan Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel (Bystyresak 190/09) Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen (Bystyresak 72/09) Melding om skolehelsetjenesten (Bystyresak 71/06) Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile (Bystyresak 223/07) Plan for bedre seksuell helse (Bystyresak 95/11) Lenker til ovennevnte dokumenter finnes på: 5 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler av 1. desember 1995 og Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, 3/1998, IK Veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april 2003 (IK-1154) 7 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenester av 20. desember Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa av 17. juli Barnet rett til opplæring og til vern mot marginalisering i skolen, Ragnhild Collin-Hansen, Avhandling for dr. jurisgraden, UiB,

6 5. Melding om skolehelsetjenesten I 2004 gav byrådet Helsevernetaten oppdrag å utforme melding om skolehelsetjenesten. Det ble satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra skolehelsetjenesten og skolen. Arbeidsgruppen utarbeidet en melding om skolehelsetjenesten. Meldingen ble behandlet i bystyret (Bystyresak 71/06), og skolehelsetjenesten fikk følgende mål for de neste 5 år: Et likeverdig skolehelsetilbud til alle byens barn og unge En skolehelsetjeneste som er en faglig ressurs for trivsels- og helsefremmende skoler En skolehelsetjeneste som bidrar til at barn får rett hjelp til rett tid, slik at barn skal få utnytte sine muligheter best mulig i skolen En skolehelsetjeneste som er faglig oppdatert med motiverte medarbeidere En skolehelsetjeneste med særlig fokus på forebyggende psykososialt arbeid og rusforebygging Videre gikk bystyret inn for at det skulle opprettes et skolehelseråd som et forpliktende samarbeid mellom helsefaggruppene på bynivå, og at skolehelserådet også må ha et strukturert samarbeid med Byrådsavdeling for oppvekst, fylkeskommunen og private skoleeiere. Et skolehelseråd ble opprettet våren 2007 og fungerte frem til årsskiftet 2008/09. Et nytt råd ble opprettet våren 2009 og hadde sitt første møte For en oversikt over medlemmer i rådet, se vedlegg 3. I tråd med strategiene i Melding om skolehelsetjenesten har skolehelserådet utarbeidet et forslag til et standardprogram som skal tilbys elever ved videregående skoler i kommunen (se vedlegg 4-8). Forslaget bygger på gjeldende veileder for tjenesten 10. I tillegg til føringene i veilederen har skolehelserådet tatt hensyn til kommunale planer som omtaler skolehelsetjenestens oppgaver spesifikt. Det går frem av skolehelsemeldingen og mandatet til skolehelserådet at det skal være et klart fokus på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Skolehelserådet har drøftet ulike faglige problemstillinger med Helsedirektoratet, Fylkesmannen i Hordaland og med andre fagmiljøer. Rådet har også hatt dialog med Hordaland Fylkeskommune om tverrfaglig samarbeid og om innhold i programmet. 6. Om sykdomsbildet og generelle utfordringer blant ungdom år 9 av 10 ungdommer i alder år sier de har god helse. Ungdommene selv definerer helse som "Fravær av sykdom, det å føle seg vel, lykke, det å kunne gjøre hva man ønsker, trening, matvaner og kondisjon" 11. I dette ligger vel hele helseutfordringene for ungdomsgruppen. 10 Veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, H.Dir, 12/2004, IS Ungdom og rusmidler - resultater fra spørreskjemaundersøkelser , T. F. Vedøy og A. Skretting, Sirus, 5/2009 6

7 Psykiske helseproblemer hos ungdom har de siste årene fått et stort fokus. Mye av dataene en har på dette er bygget på spørreundersøkelser blant unge og dette har i seg selv en metodologisk svakhet. Likevel er det all grunn til å ta en del signaler på alvor. En har nevnt alkoholbruken som klart er en alvorlig forsterker i forhold til allerede utsatte grupper. En økning i "dropouts" i den videregående skolen kan være tegn på psykiske vansker og mistrivsel. En skiller her klart mellom skolevegrere som er en alvorlig tilstand og det en kaller skoleskulkere, der en med noen enkle grep kanskje kan snu trenden. En annen viktig faktor for psykisk helse er søvn. Det er økende egenrapportering av ungdom med søvnvansker. I dette kan ligge psykiske vansker, men også at ungdommen over tid har utsatt seg selv for faseforskyvning av søvn slik at han/ hun har fått et reelt søvnfaseproblem. Dette er som oftest et sammensatt problem. I forhold til somatisk sykdom er en av utfordringene seksuelt overførbare sykdommer. Klamydia har vært jevnt stigende fram til I 2009 ble det diagnostisert tilfeller av genital klamydiainfeksjon i Norge og 27% av de påviste tilfellene var hos personer under 20 år. I 2009 var det et fall i påvist klamydia nasjonalt på ca 3 prosent, men også en reduksjon i prøvetaking. I Bergen kommune har det vært en liten økning i påvist klamydia fra Handlingsplanen for forebygging av uønsket svangerskap og abort har pekt på flere forhold som kan representere utfordringer for å redusere utbredelsen av klamydia. Siden klamydiainfeksjon ofte er uten symptomer er det høy forekomst av infeksjon blant personer som ikke vet at de er smittet. I tillegg debuterer ungdom tidligere seksuelt og har flere seksualpartnere, noe som kan øke smitteutbredelsen. Svenske, danske og norske undersøkelser er relativt samstemte når det gjelder unges prevensjonsbruk generelt, og de viser at kondombruk er mest utbredt blant de yngste og ved samleie med ny partner, noe som er en god trend. Handlingsplanen viser også til at noe over 50% av unge brukte kondom ved siste samleie. Bruken av kondom bør ytterliggere styrkes for å redusere smitte av klamydia. Fra helsevesenets side er det en utfordring å få gutter til å teste seg og å bedre smitteoppsporingen. Alkoholkonsum kan også bidra negativt. En studie viser for eksempel til at en av fire elever på videregående skole hadde hatt sex uten prevensjon i forbindelse med inntak av alkohol. 12 Antall aborter har lenge vært høyest blant kvinner i alderen år. I 2009 ble det utført 25,8 aborter pr 1000 kvinner i aldersgruppen år i Hordaland. Abortraten blant aldersgruppen år har holdt seg forholdsvis stabil de siste årene. Derimot har det vært et fall i abortrate blant aldersgruppen fra år i Hordaland fra 17,3 i 2008 til 12,9 /1000 kvinner i I Handlingsplanen for forebygging av uønsket svangerskap og abort vises det til flere strategiske virkemidler for å redusere antall aborter: Lett tilgjengelighet til selvbestemt prevensjon. Lett tilgjengelighet til tjenester med tilbud om rådgivning og veiledning. Lett tilgjengelighet til god kunnskap om seksualitet. Rusbruken, da først og fremst alkohol, har vært jevnt økende over de siste årene hos ungdom. Det vises til tall fra Sirus der forbruket av alkohol blant ungdom viste en klar økning fra første halvdel av 1990-tallet fram til tusenårsskiftet. Mens det beregnede gjennomsnittlige 12 Hilde Pape, Ingeborg Rossow, Tidsskrift for ungdomsforskning,2007, 7 (1):

8 alkoholforbruket i første halvdel av 1990-tallet i aldersgruppen år, på landsbasis ble beregnet til omkring 3 liter ren alkohol per år, steg det til omkring 5 liter ved tusenårsskiftet og har stort sett holdt seg på omtrent samme nivå. Gutter drikker klart mer enn jenter 13. I forhold til illegale rusmidler er det cannabis som klart er det stoffet flest ungdommer i denne gruppen oppgir å ha brukt. Det gledelige her er at tallene synes å gå ned. Gledelig er det også at tallene for røyk er klart signifikant endret fra 2005 til 2008, med nedgang fra 24 til 15 prosent i gruppen år. 10 prosent av unge menn og 14 prosent av unge kvinner mellom år røykte daglig, mens røyking av og til var vanligst blant unge menn i Der er likevel sosiale forskjeller i gruppene som er verdt å merke seg. For snus er det en omvendt sammenheng med familieøkonomi: daglig snusbruk er vanligere blant gutter i familier med god økonomi. Forekomsten av overvekt og fedme rapporteres til å være økende, og kan gi en rekke negative helsekonsekvenser både av psykisk og fysisk art. En norsk kartleggingsrapport fra 2008 viste at 11,6 % av 15-årige jenter var overvektige og 1,3 % hadde fedme. Blant 15-årige gutter var 9,2 % overvektige og 4,4 % hadde fedme. 15 Overvekt og fedme representerer et helseproblem allerede i barne- og ungdomsalder med økt risiko for utvikling av høyt blodtrykk, nedsatt glukosetoleranse og type 2-diabetes, psykososiale problemer, lungesykdommer og søvnapnoe, samt ortopediske problemstillinger. 16 I de Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme blant barn og unge poengteres det at utredningen må iverksettes tidlig. Dess eldre og mer overvektig ungdommen er, jo større risiko for at overvekten vil vedvare og gi følgesykdommer i voksen alder 17. I den europeiske ungdomsundersøkelsen knyttet til WHO der Hemilsenteret er med er konklusjonen klar. Ungdommen i Norge har en endring i helsevaner der rus, kostvaner og alkohol og fysiske aktiviteter er inne i en negativ utvikling samtidig som de subjektive helseplagene øker. Det er også mere markert sosiale ulikheter i helsevaner blant elever i videregående skole. Større andel av elever ved Studiespesialisering oppgir at de er fysisk aktive. De spiser frokost, lunsj og middag regelmessig og de røker ikke. Forskjellen i subjektiv helse og trivsel er imidlertid marginal 18. Skolen er fortsatt en enestående arena for å forebygge fremtidige helseskader på, både psykisk og fysisk. For å kunne klare dette er det derfor viktig at de aktørene som er tilstede for ungdommene i denne viktige tiden samarbeider. Tverrfaglig samarbeid på system- og gruppenivå og i forhold til enkeltindivid er derfor helt nødvendig. 13 Social differences in smoking and snuff use among Norwegian adolescents: A population based survey. BMC Public Health 2008, 8: SSB. Røykevaner i Anderssen SA m.fl. Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge: en kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15- åringer. Oslo. Helsedirektoratet; Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, Helsedirektoratet, IS Utviklingstrekk i helse og livsstil blant barn og unge fra Norge, Sverige, Ungarn og Wales HEMIL Rapport nr

9 7. Om organisering Skolehelsetjenesten er administrativt underlagt Etat for barnog familie fra 1. juni Det fremgår av helsepersonellovens 16 at virksomhet som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter 19. Basisbemanning består av helsesøster og lege. En helsesøster er en sykepleier med videreutdanning. Videreutdanningen gir spesialkompetanse i forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge. Fordi det ikke er gode retningslinjer for skolelegens kompetanse, ansvar og oppgaver har vi lagt til grunn føringer som er gitt i Sverige (se under 7.1). Ergo- fysioterapitjenesten bistår enkeltelever ved behov og i noen bydeler gis et tilbud på gruppenivå. Bystyret har fattet vedtak om organisering av tjenester til barn, unge i en etatsmodell 20. Omorganiseringen fant sted i 1. juni Krav til helsepersonells yrkesutøvelse og forsvarlighet er gitt i helsepersonelloven 4. Der står det blant annet at Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Videre står det at Dersom pasientens behov tilsier det skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell Skolelegen - ansvar og oppgaver Ifølge helsepersonelloven 4 har leger og tannleger et særskilt ansvar: Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. I Norge er skolelegen oftest en lege i bistilling som har sitt hovedvirke i allmennlegearbeid for eksempel fastlegestilling. Det finnes ingen fagutdanning innen helsefremmende og forebyggende arbeid for leger. Det er derfor viktig å definere legerollen i skolehelsetjenesten mere spesifikt. Mye av grunnlaget for de definisjoner som her følger er bygget på de definisjoner og arbeidsoppgaver som skolelegene i Sverige har. I Sverige er skolelege en egen spesialitet 21. Skolelegene ved videregående skoler skal ivareta funksjonen som medisinskfaglig rådgiver for skolens ledelse, og for helsesøster og annet helsepersonell tilknyttet skolen. Skolelegen skal ha et særlig fokus på elevenes arbeidsmiljø og skal arbeide etter de lover og forskrifter som gjelder for skolehelsetjenesten. En vil spesielt nevnte Opplæringslova 9a samt forskift om miljørettet helsevern. 19 Lov om helsepersonell av 2. juli Organisering av tjenester til barn, unge og familier, Bystyresak 11/11 21 Socialstyrelsens retningslinjer for skolehelsetjenesten ( august 2004, artikel nr

10 For å sikre et godt samarbeid om elevene som gruppe, og eleven som enkelt individ i skolen må skolelege være en del av en organisasjon og en skolehelsetjeneste som har: tydelig ansvarsfordeling godt planlagte arbeidsprosesser godt tverrfaglig samarbeid Skolehelserådet har følgende forslag til skolelegens oppgaver: medisinsk overordnet lederansvar, jfr helsepersonelloven 4 ha kunnskap om metode innen kunnskapsbasert praksis være pådriver i å utvikle skolehelsetjenesten i retning av en kunnskapsbasert tjeneste overvåke elevenes arbeidsmiljø, jfr forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler bistå skolen i planarbeid i helserelaterte spørsmål, samt delta i tverrfaglig samarbeid bidra til etablering av forsvarlige samarbeidsrutiner mellom skolehelsetjenesten og andre tjenester, for eksempel helsestasjon for ungdom og fastlegene Legens kompetanse gir underlaget for funksjonen som skolelege. Det bør inngå kompetanse eller gis kompetanse innen følgende områder. grunnleggende medisinsk kompetanse i diagnostikk og behandling kunnskap om barn og ungdommers utvikling kunnskap om ungdomsmedisin kunnskap om nevropsykiatri kunnskap om funksjonshemninger kunnskap om vaksiner/ vaksinasjon kunnskap om folkehelse og arbeidsmiljø 8. Om skolehelsetjenestens primære oppgaver - "skal", "bør" og "kan" oppgaver I denne delen viser en til Veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 22 Når det gjelder prioritering av oppgaver i skolehelsetjenesten kan det noen ganger være nyttig å sorter mellom "skal", "bør" og "kan" oppgaver. "skal" oppgaver Oppgaver som er gitt i lov og forskrifter betegnes som "skal" oppgaver. Standardprogrammet er en konkretisering av forskriftens 2-3, 2. ledd, og gjennomføring av standardprogrammet er derfor en "skal" oppgave. Ifølge Melding om skolehelsetjenesten skal det tilbys "et likeverdig skolehelsetjeneste til alle byens barn og unge". Når standardprogrammet er innført ved alle skoler vil tjenesten langt på vei ha oppnådd målet om et likeverdig skolehelsetilbud. "skal" oppgavene til skolehelsetjenesten i videregående skoler kan deles inn i følgende hovedområder: a) helsefremming og forebygging på systemnivå, herunder 22 Veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april 2003 (IK-1154) 10

11 deltakelse i ressursteam, samarbeid med skolen om rutiner for oppfølging av fravær og valg av tiltak for å fremme et godt fysiske miljø og gode psykososiale forhold på skolen. b) forebygging og lavterskel oppfølging, herunder alle elever (universelt nivå), for eksempel helseopplysninger til russen i videregående skole et utvidet tilbud til barn og unge i risiko (selektert nivå), for eksempel målrettet helseundersøkelse og oppfølging av elever der fraværsmønsteret gir grunn til bekymring et utvidet tilbud til barn og unge som viser symptomer eller har vansker (indikert nivå), for eksempel undersøkelse, oppfølging og evt henvisning av elever som har psykiske plager c) omsorg og oppfølging av unge som har behov for omfattende kommunale tjenester. De som har behov for omfattende kommunale tjenester, eller er i oppfølgingsgruppe 3 og 4 skal vurderes ift behov for individuell plan 23. bør oppgaver Oppgavene som er definert av skolehelserådet som bør oppgaver er gjerne oppgaver som er innhentet fra en av de mange statlige handlingsplaner som omtaler barn og unge, men som ikke er prioritert i kommunale planer. Det kan også være oppgaver som skolen eller andre aktører ønsker prioritert på bakgrunn av lokale behov. Styrende for prioriteringer av disse oppgaver er lokale behov, samt kunnskap om aktuelle tiltak som har en sikker positiv effekt. I tillegg avgjøres dette av hvor mye tid som er tilgjengelig etter at "skal" oppgavene er utført. kan oppgaver Kan oppgaver er oppgaver som ikke inngår i standardprogrammet, og som ikke er omtalt i kommunale eller statlige handlingsplaner. Det kan være oppgaver som skolehelsetjenesten eller andre aktører ønsker å utføre på bakgrunn av faglige interesser. Kan oppgaver kan også være tiltak med usikker effekt, enten på gruppe- eller på individnivå. 9. Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid i videregående skoler tar utgangspunkt i Rundskrivnr. HF-5/2007 Retningslinjer - ressursteam som endringsarena (se vedlegg 9). I rundskrivet står det at ressursteamet skal være sammensatt av rådgiver, elevinspektør, lærer med spesialpedagogisk kompetanse, rektor, OT/PPt og helsesøster. Teamet skal ha faste møter, samt lage en årsplan som skal være tilgjengelig for alle på skolen. I rundskrivet er oppgavene til ressursteamet listet opp. Tverrfaglig samarbeid kan være organisert ulikt, men ovennevnte retningslinjer er utarbeidet av fylkeskommunen og gir gode og klare føringer. Deltakelse i skolens ressursteam inngår som en "skal" oppgave for skolehelsetjenesten i Bergen kommune. Oppfølging av elevfravær er et viktig innsatsområde for tverrfaglig samarbeid på alle nivå. 23 Oppfølgingsgrupper er omtalt i Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, HelseDir, IS Gruppe 4: Barnet/den unge har funksjonshemming, kronisk eller langvarig sykdom og/eller er i en livssituasjon som gjør at annen instans/institusjon har oppfølgings- og behandlingsansvaret 11

12 9.1 Systemnivå Tverrfaglige samarbeidsfora på systemnivå handler om å rette fokus på skolemiljø og på tiltak som kommer alle elever til gode. På dette nivået har skolene et betydelig ansvar, sammen med andre aktører slik som skolehelsetjenesten. Opplæringslova 9a der det står at "Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring" gir viktige føringer. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller konkrete krav til fysiske og psykososiale forhold ved skolen. Overordnede rutiner for samhandling mellom skolehelsetjenesten og fastlegene og mellom skolehelsetjenesten og barneverntjenesten finnes på: Felles overordnete samhandlingsrutiner mellom skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom vil bli utarbeidet. 9.2 Tiltak på gruppenivå Tverrfaglig samarbeid på skolen og kunnskap om skolemiljøet danner grunnlag for tiltak på gruppenivå, for eksempel mobbing, rus og vold. Tiltak på gruppenivå skal være kunnskapsbasert og utformes i samarbeid med skolen. 9.3 Tiltak på individnivå Ut fra målrettede undersøkelser (vedlegg 5) og "Åpen dør" konsultasjoner vil helsesøster kunne fange opp elever som trenger oppfølging - psykisk eller fysisk utover det hun kan tilby. Noen ganger vil det være behov for å drøfte eleven i tverrfaglig fora, andre ganger bør eleven henvises videre til fastlegen eller barneverntjenesten for videre oppfølging. Det er viktig at dokumentasjon for henvisning til fastlege og barneverntjenesten følger gjeldende rutiner, jfr standardskjema for henvendelser til fastlege og barneverntjenesten. 10. Tidsbruken og ressurser I skolehelsetjenesten ved videregående skoler i Bergen er det utført 8.2 helsesøster årsverk, 0,3 legeårsverk og 1-2 psykologårsverk skoleår 2010/11 (vedlegg 1).Ca 10 helsepersonell årsverk gir en tjeneste til ca elever. For å gjennomføre programmet som er anbefalt i veileder for skolehelsetjenestn, er det behov for en ressursøkning. Bakgrunn for dette er følgende: skolehelsetjenesten skal øke sin oppsøkende virksomhet og bidra til at flere elever fullfører videregående utdanning, jfr kap 15 deltakelse i tverrfaglig samarbeid er definert som en "skal" oppgave for skolehelsetjenesten ved videregående skoler, jfr kap 9 og vedlegg 9 skolehelsetjenesten skal følge metoden for målrettet undersøkelse beskrevet i vedlegg 5. Denne metoden er mer ressurskrevende enn dagens praksis som i stor grad er basert på at samtlige elever som har behov for et utvidet tilbud tar initiativ selv til kontakt 12

13 skolehelsetjenesten skal bidra til at elever i oppfølgingsgruppe 3 og 4 får en individuell plan ved behov. Dette er i tråd med mål i Budsjett 2012 og økonomiplan skolehelsestjenesten skal delta i ansvarsgrupper der det er hensiktsmessig ut fra problemstillingen det er et økende antall elever over 20 år i videregående skoler. Selv om disse ikke er primærmålgruppen for skolehelsetjenesten bør tjenesten snakke med alle over 20 år og sikre seg at de har den nødvendige oppfølgingen i andre deler av helsetjenesten, og dokumentere dette (se kap 14.6) Elever med vektrelaterte problem bør få tilbod om oppfølging i tråd med nye nasjonale faglige retningslinjer 24 Fremskriving av befolkningstall fram til 2020 viser at antall barn 0-5 år vil øke og det vil bli små endringer i aldersgruppen år. Vi kan derfor ikke forvente at en reduksjon i antall elever i årene fremover vil gi ledige ressurser. Behovet for styrking er basert på at det ikke er forsvarlig å flytte ressurser fra andre deler av tjenesten til videregående skoler på nåværende tidspunkt. I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2009 har Helsedirektoratet påpekt at skolehelsetjenestens kapasitet er bekymringsfull. Kapasiteten varierer, men på landsbasis er den særlig dårlig i videregående skoler 25. I Rundskrivet om Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011 oppfordrer Helsedirektoratet kommunene til å sørge for en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste som oppfyller lov og forskrift og følger anbefalt program 26. Generelle krav til kommunale tjenestetilbud om forsvarlighet er i liten grad nok til å opprettholde forebyggende tjenester. Effekten av manglende forebygging sees i et langt tidsperspektiv, noe som gjør at det er krevende å gjøre konkrete forsvarlighetsvurderinger. På denne bakgrunn vurderer Helsedirektoratet å innføre ulike tiltak for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten herunder nasjonal minstenorm med lokal normering 27. Helsedirektoratet har beregnet følgende: 1.0 helsesøsterårsverk kan følge opp en videregående skole med 800 elever 0.2 legeårsverk kan følge opp 800 elever Ca 0.5 årsverk fysio- ergoterapi kan følge opp 800 elever Hvis denne beregningen legges til grunn vil skolehelsetjenesten ved videregående skoler i Bergen ha behov for 13.5 helsesøsterårsverk og 2.7 legeårsverk. Elevene bør også disponere ca 6.7 årsverk innen ergo-fysioterapitjenesten. Skolehelserådet har beregnet at det er behov for å styrke tjenesten ved videregående skoler med ca 5 helsesøsterårsverk og ca 1.5 legeårsverk. Opptrapping kan skje over en periode på 3-5 år. 24 Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, Helsedirektoratet, IS Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011, Rundskriv IS-1/2011, Helsedirektoratet 27 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Rapport IS-1798, Helsedirektoratet 13

14 Ressursbehovet vil variere mellom skolene. Vi antar at skoler der en forholdsvis stor andel av elevgruppen har fått plass på særskilt grunnlag, samt skoler der mange av elevene på VG2 og VG3 er nye hvert år, kan ha behov for mer ressurser. Slike behov bør tas hensyn til lokalt. 11. Journalføring og dokumentasjon HsPro er det elektroniske journalsystemet Bergen kommune har valgt å bruke i helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Barnets journal skal følge barnet fra helsestasjon til endt skolegang og journalen skal overføres fra ungdomsskole til videregående skole. Bergen kommune har vært initiativtaker til og pådriver i forhold til utvikling av HsPro (Helseprofil 0-20 år). Det er i denne forbindelse utviklet en standardisert målrettet helseundersøkelse som vil kunne gi kommunen og kunnskapsmiljøer nyttige data i forhold til oppfølging, helseovervåkning og forskning både på gruppe- og individnivå. Årsrapporter for skolehelsetjenesten i videregående skoler skal følge skoleåret. Tilkobling til HsPro vil effektivisere rapportering og redusere behovet for føring av manuelle tall. 12. Kontaktinformasjon om tjenesten Både skolene, skolehelsetjenesten og elever kommuniserer via elektroniske hjelpemidler i mye større grad enn tidligere. Dette er ikke uproblematisk fordi helsetjenesten samtidig må forholde seg til dokumentasjonskrav i helselovgivning, og særlig journalforskriften 28. Internett Det finnes opplysninger om hvordan få kontakt med skolehelsetjenesten på: hver enkelt skoles internettsider kommuneportalen, Bergen kommune Mobiltelefoner Helsesøstre tilknyttet skolehelsetjenesten ved videregående skoler i Bergen disponerer mobiltelefoner. Den brukes innen helsesøsters kontortid på skolen, og det er ingen vaktordning utover vanlig kontortid. All kommunikasjon mellom skolehelsetjenesten og elev skal dokumenteres i elevjournal i henhold til gjeldende regler 29. Verktøy - It's learning It's learning består av en rekke verktøy som støtter lærer og elev/student gjennom læringsprosessen. Systemet omfatter blant annet verktøy for kommunikasjon og samarbeid. Skolehelsetjenesten kan få adgang til den modulen av It's learning der man kan sende elektroniske meldinger. Dette er et åpent system og kan derfor ikke brukes til å formidle sensitive opplysninger. Hvis eleven bruker It's learning til å kommunisere med helsepersonell om helseproblem, må helsepersonellet følge opp henvendelsen via andre kanaler. Ved sykdom eller ferie må det legges inn melding/rutiner. 28 Forskrift om pasientjournal av 21. desember Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, HDir, IS

15 Kommunens e-post system Skolehelsetjenesten ved videregående skoler i Bergen er tilknyttet kommunens e-post system via fjern pålogging. Det betyr at meldinger til skolehelsetjenesten ved videregående skoler kan adresseres til helsestasjonstjenestens postmottak og videreformidles til skolehelsetjenesten. Kommunens e-post kasse er også et åpent datasystem slik at her kan en ikke kommunisere om sensitive opplysninger, jfr informasjon gitt under It's learning. Kommunalt ansatte har egne e-postadresser. Bruk av disse e-post adressene til formidling av avtaler med elever frarådes. Bakgrunn for dette er at egen e-post ikke vil være tilgjenglig for vikarer ved sykdom. 13. Lokaler til skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten skal ha egnede lokaler. Dette er en forutsetning for å gi en forsvarlig tjeneste. Eiendomsavdelingen v/ Fylkeskommunen oppretter brukergrupper ved nye byggeposjekter og ved skoler der større oppussingsarbeid er planlagt. Fylkeskommunen vil ta initiativ til at skolehelsetjenesten kan gi innspill via brukergruppene. 14. Standardprogram Standard programmet er basert på veileder for tjenesten og er dermed en "skal" oppgave. Programmet består av generell informasjon om skolehelsetjenesten til samtlige elever på alle trinn, målrettet helseundersøkelse på VG1 og et tilbud om helseopplysning til elever på VG1, VG2 og VG3. Følgende føringer legges til grunn for gjennomføring av et standardprogram i videregående skoler: Åpen dør Såkalt "Åpen dør" har en sentral plass i tilbudet til elever i videregående skoler. Dette innbærer at helsesøster setter av tid hver uke som ikke er belagt med avtaler. Elever behøver ikke å avtale time på forhånd. "Åpen dør" er basert på at elever selv tar kontakt. Skolehelsetjenesten kan ikke regne med at samtlige elever som har behov for et utvidet tilbud tar initiativ selv. Derfor skal skolehelsetjenesten aktivt oppsøke sårbare elevgrupper som er omtalt under kap 15 Utvidet tilbud. Vaksinasjonsprogrammet Skolehelsetjenesten skal sørge for at elever som ikke har gjennomført hele barnevaksinasjonsprogrammet tidligere skal få tilbud om supplerende vaksiner. Vaksinasjonsprogrammet skal gjennomføres på ungdomsskole. Evt behov for supplerende vaksiner skal rutinemessig formidles fra skolehelsetjenesten på ungdomstrinnet til tjenesten ved videregående skoler. 15

16 Vaksinasjonsprogrammet inkluderer elever som skal ha tilbud om vaksinasjon mot Hepatitt B. Folkehelseinstituttet definerer til enhver tid hvem som inngår i risikogruppene. Helseopplysning - valg av fremgangsmåte Ifølge forskriften for tjenesten skal skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom 0-20 år omfatte bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det, jfr Skolehelsetjenesten har kunnskap om ulike helseproblem i ungdomsgruppen. Denne kunnskapen kan vi tilby skolen både på administrativt nivå og på gruppenivå i klasser. Vi viser til forslag om ulike temaer som er relevante i videregående skoler (se vedlegg 5-8). En viktig presisering her er at det er skolen som har et overordnet ansvar for undervisningen som etterspør dette tilbudet. Når det gjelder forebyggende programmer er det, i følge en rapport utgitt av Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, "utarbeidet en mengde forebyggende programmer og undervisningsopplegg, særlig på rus- og atferdsområdene. Særlig om alle programmer har intensjoner om å drive god og effektiv forebygging, betyr det ikke nødvendigvis at alle har like god effekt for læring og atferd over tid" 31 Skolehelserådet legger vekt på at programmene som tilbys elevene skal være kunnskapsbaserte og ha den forventede effekt. Spesielt innen tobakksforebyggende arbeid er det utviklet program som har dokumentert effekt. Innen psykisk helse er det utarbeidet tre opplæringsprogrammer rettet mot elever i videregående opplæring (ett for VG1 og to programmer for VG2/VG3). Formål med programmene er å gjøre elevene bedre i stand til å ivareta egen og andres psykiske helse. Programmet skal være tatt i bruk i over 140 videregående skoler i landet, men det har ikke lykkes å fremskaffe dokumentasjon på at programmene har effekt på læring og atferd over tid. Når det gjelder helseopplysning kan skolehelsetjenesten velge ulike fremgangsmåter. I vedleggene gir vi forslag til hvordan helseopplysning kan gjennomføres innen tidsrammen som er pr i dag. Dersom lokale behov tilsier økt innsats innen ett eller flere områder skal valg av fremgangsmåte være kunnskapsbasert 32. Reseptforeskriving av prevensjonsmidler/tilgang på kondomer Med bakgrunn i økning i aborttallene og kunnskap om tidligere seksuell debut bør helsesøster kunne skrive resepter på prevensjonsmidler. Det skal være kondomer tilgjengelig for elevene. Råd om prevensjon skal alltid kombineres med veiledning om seksuelt overførbare sykdommer. Foreldresamarbeid I arbeid med barn og unge er foreldrene helt sentrale og en viktig ressurs. De har også rett til å vite om alvorlige forhold som angår deres barn under 18 år. Foresattes rett til informasjon skal 30 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april "Forebyggende innsats i skolen", Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningdirektoratet, 2006, IS Håndbok for skolehelsetjenesten, Siren Haugland og Nina Misvær, Kommuneforlaget, 2. utgave

17 vurderes opp mot barnets krav på taushetsplikt 33. Skolehelsetjenesten skal ha rutiner for foreldre samarbeid, både når det gjelder individ- og gruppenivå, for eksempel foreldreutvalg 34. Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile Gjennom helseopplysning presenterer skolehelsetjenesten ulike tema knyttet til seksuell helse. Skolehelsetjenesten i videregående skoler skal kunne samtale med enkelte individer som strever med sin identitet. Skolehelsetjenesten skal ha kompetanse om smittefarlig atferd blant homofile/bifile ungdom og ha oversikt over aktuelle hjelpeinstanser og interesseorganisasjoner i kommune og stat Generell informasjon om skolehelsetjenesten Skolens administrasjon er ansvarlig for å utarbeide en plan for informasjon til lærere og til elevene om skolehelsetjenesten. Det anbefales at det gis generell informasjon til samtlige elever på alle klassetrinn innen 15. oktober hvert år. Skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om en informasjonsplan. Skolehelsetjenesten bør gis anledning til å presentere seg selv klassevis, evt. i større fora. Et forslag til generell informasjon om skolehelsetjenesten finnes i vedlegg Målrettet helseundersøkelse VG1 / innledende grunnkurs Skolehelsetjenesten skal arbeide kunnskapsbasert. Det har ved noen videregående skoler vært i bruk helseopplysningsskjema. Disse har dannet et grunnlag for et tilbud om målrettede helseundersøkelser. Disse skjemaene er ikke validert etter forskningsbaserte metoder. Inntil slik kunnskap foreligger, utgår disse helseopplysningsskjemaer. Skolehelserådet har konferert med Helseavdelingen, Fylkesmannen i Hordaland om innhold i tjenesten til elever på VG1. Fylkesmannen er av den oppfatning at grunnkurselever, samt nye elever på alle trinn som helsetjenesten ikke har kunnskap om bør få tilbud om individuell samtale med helsetjenesten for å kartlegge behovet for målrettet oppfølging. Forslag til fremgangsmåte i vedlegg 5 baserer seg på et godt fungerende tverrfaglig samarbeid, samt tilgjengelig journalopplysninger fra ungdomsskolen Helseopplysning VG1 Ifølge veilederen skal elever på VG1 tilbys individuell veiledning basert på behov og observasjon. På gruppenivå skal elever få opplysninger om seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon, samliv, seksualitet og helse og livsstil. Forslag til fremgangsmåten finnes i vedlegg Helseopplysning VG2 Elever på VG2 tilbys individuell veiledning basert på behov og observasjon. På gruppenivå skal elever få opplyninger om kosthold, tobakk/rus og psykisk helse. Forslag til fremgangsmåten finnes i vedlegg Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999, Kap Håndbok for skolehelsetjenesten, Siren Haugland og Nina Misvær (red.), Kommuneforlaget,

18 14.5 Helseopplysning VG3 - opplysninger til russen Elever på VG3 tilbys individuell veiledning basert på behov og observasjon. På gruppenivå skal elever få opplysninger om seksuelt overførbare sykdommer, rusmidler, egenomsorg, psykisk helse og evt. smittevern i russetid 35. Forslag til fremgangsmåten finnes i vedlegg Elever over 20 år Forskriften regulerer helsestasjons- og skolehelsetjenesten til og med 20 år, men formålet med forskriften er at alle som går i skolen skal ha et tilbud om helsefremmende og forebyggende helsetjenester 36. Ifølge Fylkesmannen bør alle elever i videregående opplæring ha tilbud fra skolehelsetjenesten, men behovet vil være ulikt på bakgrunn av ulike problemstillinger. Fylkesmannen har gitt følgende føringer for tjenesten til de over 20 år: Helsetjenesten bør snakke med alle elevene og sikre seg at de har den nødvendige oppfølgingen i andre deler av helsetjenesten, og dokumentere dette. Dersom det er elever som ikke har fastlege og trenger hjelp til å orientere seg i systemet bør skolehelsetjenesten hjelpe eleven til å få dette For noen av elevene vil det være aktuelt at skolehelsetjenesten selv følger opp problemstillingen For funksjonshemmede elever som har oppfølging fra helsetjenesten og andre, vil det være aktuelt at skolen eller skolehelsetjenesten deltar i ansvarsgruppe med tanke på forhold som har betydning for eleven i skoletiden. Alle elever bør vere inkludert i helsefremmende tiltak i skolemiljøet i regi av skolen og skolehelsetjenesten (arbeid med fysisk aktivitet, kosthold, tobakksforebygging, seksualopplysning og skolemiljø) 15. Utvidet tilbud Helseproblemer som reduserer funksjonsevne og livskvalitet kan begynne i barne- og ungdomsårene, for eksempel muskel- og skjelettplager og psykiske vansker. Skolehelsetjenesten bør først og fremst forsøke å påvirke skolemiljøet gjennom arbeid på systemnivå fordi gode fysiske og psykososiale miljøer gjør hverdagen lettere for alle, også for elever som viser tegn til mistrivsel (se kap 9.1) 37. Skolehelsetjenesten skal gi et utvidet tilbud til sårbare grupper, samt til enkeltelever som opplever vansker Elever med psykiske vansker Det er beregnet at 10-20% av norske skoleelever har psykiske vansker som påvirker evnen til å fungere i hverdagen. Ca 5 % av elevene har så store problemer at de trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten Veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, H.Dir, 12/2004, IS Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april Håndbok for skolehelsetjenesten, Siren Haugland og Nina Misvær, Kommuneforlaget, 2. utgave, Ungdom og helse: slik er helse til norsk ungdom. Folkehelseinstituttet,

19 De vanligste psykiske lidelsene i barne- og ungdomsårene er angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Hos de fleste er symptomene forbigående, men mellom 25 og 40% med diagnostiserbar lidelse har symptomer som varer i mange år 39. Skolehelsetjenesten skal ha kunnskap om normal utvikling og hindre at friske elever blir sykeliggjort, samtidig må tjenesten sikre henvisning og oppfølging av elever med behov. Det er svært faglig viktig at en ikke blir sittende med alvorlige problemstillinger alene, disse må henvises umiddelbart. I andre tilfeller skal det uansett gjøres en evaluering etter fem konsultasjoner. Behov for en henvisning drøftes med skolelegen eller fastlegen. I samråd med legen skal det vurderes om det er medisinsk forsvarlig og behandlingsmessig riktig å fortsette konsultasjoner hos helsesøster, eller om oppfølging av eleven skal videreføres til fastlege eller 2. linje Elever som faller ut av gymtimene Helseplager som ryggsmerter, hodepine og nervøsitet påvirker velvære og funksjonsevnen til skolebarn. Resultater fra norske data viste også at et høyt nivå av plager henger sammen med et høyt nivå av skolestress, og et lavt nivå av fysisk aktivitet. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og plager ser ut til å være svakere for jenter enn for gutter. Deltakelse i fysisk aktivitet ser ut til å ha mest positiv effekt for de elevene som opplever høyest grad av skolestress. Plagenivået ser ut til å kunne reduseres ved hjelp av tiltak i skolemiljøet, og ved tiltak som kan øke barn og unges deltakelse i fysisk aktivitet. Det er også vist at det å få begynnende drop-out elever inn i aktivitet igjen i gymnastikk om så eget opplegg med tilrettelegging gir bedring i skoleoppmøte og reduserer drop-out antallet. Tallmaterialet er dog meget lite, men viktig likevel Oppfølging av fravær Utdannelse er antakeligvis den viktigste forutsetning for sosiokulturell integrasjon, god helse og fungering som voksen. Kompetansesenteret rus og region vest Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene har nylig fokusert på gruppen ungdommer mellom 13 og 16 år som har relativ mye ulovlig fravær. Undersøkelsen bekrefter at ungdom med høyt nivå av skulking opplever problem på mange områder, blant annet har jentene høye nivåer av psykiske vansker 41. Skolehelsetjenesten kan bistå skolen i oppfølging av fravær blant annet ved å: fungere som elevenes bedriftshelsetjeneste der en tidlig griper inn for å hindre at ulovlig fravær øker gi et tilbud om samtale til elever med forholdsvis mye fravær bidrar til registreringssystemer der det er klare "cut off" verdier for varsling av bekymring til skolehelsetjenesten og/eller andre tjenester 39 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, Rapport 2009/8, Folkehelseinstituttet 40 Skolestress, fysisk aktivitet og subjektive helseplager blant åringer, Siren Haugland, UiB 41 Skoleskulkundersøkelse 2008, Rapport 2009, Stiftelsen Bergensklinikene 19

20 Hordaland fylkeskommune har nylig revidert sine rutiner for fraværsføring. Skolehelsetjenesten skal samarbeide med skolens administrasjon om oppfølging av fravær. Tiltak på system- gruppe- og individnivå kan være aktuelle Elever med minoritetsbakgrunn Blant elevene som har foreldre med lav utdanning, er det klare forskjeller mellom jenter og gutter. I denne gruppen er det forholdsmessig flere jenter med minoritetsbakgrunn som fullfører videregående opplæring enn både jenter og gutter fra den etniske majoriteten, samt gutter med minoritetsbakgrunn. Spesielt har mors utdanningsnivå eller arbeidsstatus mye å si for disse jentenes fullføring av videregående skole. Blant guttene har foreldrenes utdanningsnivå mindre betydning. Gutter med lavt utdannete foreldre gjør det dårligere enn jenter, uansett etnisk bakgrunn. I denne kategorien er det ikke forskjell mellom gutter med minoritetsbakgrunn og de etnisk norske guttene. Nyere undersøkelser har avdekket at både gutter og jenter med innvandrerbakgrunn har høyere forekomst av emosjonelle og sosiale problem enn etniske norske. På den andre siden er forekomsten av atferdsproblem og problemer med sosial kompetanse lav blant elever med innvandrerbakgrunn. Opphopning av symptomer på emosjonelle problemer kan være en forløper for senere psykiske plager 42. Skolehelsetjenesten skal ha kunnskaper om minoritetsungdoms utfordringer og behov. Ut fra sentrale og lokale føringer skal en ha fokus på tvangsekteskap. Skolehelsetjenesten skal også ha fokus på kjønnslemlestelse Forebygging av uønskede svangerskap og abort/ klamydiasmitteforebygging Skolehelsetjenesten skal ha et fokus på forebygging av uønskede svangerskap samt være aktive i forhold til å kunne bidra til å redusere økningen i klamydiasmitte. Årsakene til endringene i aborttallene og antall klamydiainfeksjoner er sammensatte, men har mest sannsynlig en sammenheng med en lavere debutalder, samt endringer i seksuell atferd. Undersøkelser viser at median samleiedebutalder falt for begge kjønn i perioden , og forskjellene mellom jenter og gutter er blitt enda større. For jenter har median debutalderen falt et helt år (fra 17,7 til 16,7) og for gutter har den falt et halvt år (fra 18.5 til 18 år) i denne perioden. 23% av jentene og 19% av guttene oppgir å ha debutert som 15-åringer 44. Jenter og gutter har like stor sannsynlighet for å gjøre seksuelle erfaringer utenfor faste kjæresteforhold 45. For å kunne komme i posisjon til å kunne gjøre noe med dette må en jobbe tverrfaglig og på tvers av ulike helsearenaer. Her er det viktig å få arbeidet forankret i skolens planarbeide og 42 Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier, Rapport 2008:14, Folkehelseinstituttet 43 Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse, Q-1145B 44 Evaluering av to nasjonale planer for seksuell helse utarbeidet for Helsedir, ECON, Rapport Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort