Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen

Transkript

1 Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen

2 1. Innledning 4 2. Lov og forskrifter 5 3. Kommunale planer 5 4. Melding om skolehelsetjenesten 6 5. Om sykdomsbildet blant barn og unge 7 6. Om organisering Krav til helsepersonells yrkesutøvelse Skolelegen - ansvar og oppgaver 8 7. Om skolehelsetjenestens primære oppgaver Om skal, bør og kan oppgaver Tverrfaglig samarbeid - fokus på system, gruppe og på individet Systemnivå Gruppenivå Individnivå Om tidsbruken og ressursbruk Journalføring og dokumentasjon Kontaktinformasjon om tjenesten Lokaler til skolehelsetjenesten Standardprogrammet Skolestartundersøkelsen og vaksinasjon mot difteri, stivkrampe og polio (DPT-IPV) Hørselscreening Helseundersøkelse på 3. trinn Pubertetsundervisning på 5/6 trinn Vaksinasjon mot meslinger, kusma og rødehunder (MMR) på 6. trinn Vaksinasjon mot humant papillomavirus (HPV) på 7. trinn Helseundersøkelse på 8. trinn Helseopplysning på 9. trinn Vaksinasjon og sjekk av vaksinasjonsstatus på 10. trinn Forebygging av kvinnelig kjønnslemlestelse Nye elever Avvik fra standardprogrammet Psykisk helse og psykososiale problemstillinger Oppfølging av fravær Barn som pårørende Overvekt og fedme hos barn og unge 18 2

3 Vedlegg og tabeller 19 3

4 Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen 1. Innledning Skolehelsetjenesten er en del av en samordnet og helhetlig tjeneste for gravide og for barn og ungdom 0-20 år. Tjenesten består av: Svangerskapsomsorgen i tilknytning til helsestasjon Helsestasjon barn 0-5 år Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Tjenestene er organisert bydelsvis og administrert av en enhetsleder. Skolehelsetjenesten i Bergen tilbyr tjenester til ca elever på barne- og ungdomstrinnet 1 og ca elever ved videregående skoler i Bergen (tabell 1). Tjenesten tilbys ved 103 barne- og ungdomsskoler og 28 videregående skoler. I skolehelsetjenesten i Bergen kommune ble det utført 36.4 helsesøster årsverk, 4.7 legeårsverk og 2.5 årsverk av andre fagpersoner skoleår 2009/10 2. I tillegg er skolehelsetjenesten ved Nygård skole bemannet med ca 0.8 helsesøsterårsverk og 0.1 legeårsverk. Skolehelsetjenesten ved Nygård skole er organisert under Helsetjenesten for nyankomne innvandrere. Kommunens skolehelsetjeneste har et utstrakt samarbeid med andre kommunale tjenester, slik som fastlegene, ergo- fysioterapitjenesten, PPT, avdeling psykisk helse og barneverntjenesten. Ved behov har tjenesten også et samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Barn og unge har i Norge gjennomgående god helse, men ulike indikatorer viser at helseforskjeller i befolkningen øker 3. Skolehelsetjenesten skal gi en tjeneste til hele barnebefolkingen, samtidig skal tjenesten bidra til å redusere sosiale forskjeller i helsetjenestebruk 4. Endringer i sykdomsbildet krever noe endret fokus og en mer bevisst prioritering av oppgaver. Programmet som omtales her gjelder for skolehelsetjenesten i grunnskolen. Forslag til program for skolehelsetjenesten i videregående skoler ble ferdigstilt i april 2010, men er foreløpig ikke godkjent. 1 Folkemengd i Bergen etter kjønn og alder, 1. januar 2011, SSB 2 Kartlegging av personellsituasjon i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, HDir., oktober Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Rapport 2007:1. 4 "Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren", 2007, Sosial og helsedirektoratet (IS-1443) 4

5 2. Lov og forskrifter Skolehelsetjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene 1-3 der det står at kommunens helsetjeneste skal omfatte bl. a. helsetjenester i skoler 5. Kommunehelsetjeneseteloven slår fast at alle barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg, jfr Det er vedtatt en ny helse- og omsorgslov den 24. juni Helsetjeneste i skoler er fremdeles en lovpålagt oppgave, jfr Barns rett til helsekontroll foreslås flyttet til lov om pasient- og brukerrettigheter 6-1. Det er ikke bestemt når den nye loven trer i kraft. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir føringer mht formål, organisering og innhold i tjenesten 6. Denne forskriften blir heretter referert til som "forskriften". Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal sikre et godt arbeidsmiljø for barnehagebarn og skoleelever 7. Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid gir føringer for utforming av tjenesten. Retningslinjene i veilederen er ikke juridisk bindende, men skal langt på vei være styrende for de valg som tas 8. En fullstendig oversikt over regelverket og over veiledere som gjelder for tjenesten finnes på På samme intranett side finnes en oversikt over rutiner og faglige retningslinjer som gjelder i kommunen. Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (Opplæringsloven) berører skolehelsetjenesten indirekte, særlig 9a Kommunale planer Følgende planer og strategiske dokumenter gir føringer som gjelder for skolehelsetjenesten: Budsjett 2011 og økonomiplan Styringskort for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2011 Ruspolitisk strategi- og handlingsplan (Bystyresak 126/11) Plan for bedre seksuell helse (Bystyresak 95/11) Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune (Byrådsak 59/11) Bærekraftig skolestruktur i Bergen skolebruksplan, (Bystyresak 302/10) Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel (Bystyresak 190/09) 5 HOD (1982) Lov om helsetjenesten i kommunene (LOV ) 6 HOD (2003) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR nr 450) 7 HOD (2003) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (FOR ) 8 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Sosial- og helsedirektoratet, Veileder IS-1154, KD (1998) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringslova) (LOV ) 5

6 Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen (Bystyresak 72/09) Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile (Bystyresak 223/07) Melding om skolehelsetjenesten (Byrådsak 71/06) Lenker til flere av ovennevnte planer finnes på: 4. Melding om skolehelsetjenesten I 2004 gav byrådet helsevernetaten oppdrag å utforme melding om skolehelsetjenesten. Det ble satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra skolehelsetjenesten og skolen. Arbeidsgruppen utarbeidet en melding om skolehelsetjenesten. Meldingen ble behandlet i bystyret (Bystyresak 71/06), og skolehelsetjenesten fikk følgende mål for de neste 5 år: Et likeverdig skolehelsetilbud til alle byens barn og unge En skolehelsetjeneste som er en faglig ressurs for trivsels- og helsefremmende skoler En skolehelsetjeneste som bidrar til at barn får rett hjelp til rett tid, slik at barn skal få utnytte sine muligheter best mulig i skolen En skolehelsetjeneste som er faglig oppdatert med motiverte medarbeidere En skolehelsetjeneste med særlig fokus på forebyggende psykososialt arbeid og rusforebygging Videre gikk bystyret inn for at det skulle opprettes et skolehelseråd som et forpliktende samarbeid mellom helsefaggruppene på bynivå, og at skolehelserådet også må ha et strukturert samarbeid med Byrådsavdeling for oppvekst, fylkeskommunen og private skoleeiere. Skolehelserådet ble opprettet våren 2007 og hadde sitt første møte For en oversikt over medlemmer i rådet i perioden 2009/11, se vedlegg 1. I tråd med strategiene i Melding om skolehelsetjenesten har skolehelserådet utarbeidet et forslag til et basisprogram som skal tilbys alle skolebarn i kommunen (se vedlegg 2-8). Forslaget bygger på gjeldende veileder for tjenesten 10. I tillegg til føringene i veilederen har Skolehelserådet tatt hensyn til kommunale planer som omtaler skolehelsetjenestens oppgaver spesifikt. Det går frem av skolehelsemeldingen og mandatet til skolehelserådet at det skal være et klart fokus på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Skolehelserådet har også drøftet ulike spørsmål med Helsetilsynet i Hordaland, med Helsedirektoratet, samt med fagmiljø ved Høgskolen og ved Universitetet i Bergen. 10 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Sosial- og helsedirektoratet, Veileder IS-1154,

7 5. Om sykdomsbildet blant barn og unge Det har de siste årene vært stort fokus på sosiale ulikheter i helse. Dette gjenspeiler klare sosiale ulikheter i sykelighet der de som er i laveste sosioøkonomiske gruppe (gjenspeiler både utdanning og inntekt) har høyest sykelighet. Særlig kommer dette frem i forhold til mosjon og kosthold noe som igjen viser seg i forhold til økt forekomst av luftvegssykdommer, overvekt og diabetes. Det er påvist økt sårbarhet i forhold til psykiske plager hos: barn av foreldre med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn barn av enslige forsørgere barn av voldelige foreldre barna av foreldre med rusproblemer barn av foreldre med psykiske lidelser Faktarapport om sosial ulikhet i helse fra Folkehelseinstituttet gir et mer detaljert bilde av utviklingen de siste årene 11. Skolehelsetjenesten skal bidra til å redusere sosiale forskjeller i helsetjenestebruk og dermed ha fokus på disse gruppene. Bystyret har vedtatt en plan for bedre seksuell helse, der målene er å redusere forekomst av klamydia og uønsket graviditet. Skolehelsetjenesten og skolen vil være viktige arenaer for gjennomføring av tiltakene. 6. Om organisering Skolehelsetjenesten er administrativt underlagt resultatenhetsledere på bydelsnivå. I fremlegging av skolehelsemelding fra Byrådet til Bystyret i møte sak ble det fattet vedtak om at de strategier som skolehelsemeldingen inneholdt for organisering og styrking av skolehelsetjenesten fikk tilslutning. Dette innebærer at det fortsatt skal være skolelege. Skolelegen er i forslaget fra byrådet tenkt inn i større stillinger i hver bydel. I tillegg er det foreslått skoleoverleger i minst 20 % stilling i hver bydel. Skoleoverlegens oppgaver blir da i følge byrådets innstilling å jobbe systemrettet. Skoleoverlegen kan også ha ansvar for en eller flere skoler i bydelen og på disse skolene delta i arbeid med enkelt elever der det ikke er naturlig å benytte fastlegen. Det eksisterer i dag 2 andre modeller: Fana Modellen der en har en skoleoverlege i 20 % som dekker hele bydelen og jobber nesten bare på systemnivå. Fana fikk en endret modell fra En tradisjonell modell der skoleleger er tilsatt i små stillinger med plasstilstedeværelse på den enkelte skole. Denne modellen innebærer som oftest lite systemrettet arbeid for skolelegene, men mye arbeid på individ- og gruppenivå på den enkelte skole. I bystyrets behandling av Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen (Sak 72/09) ble det fattet vedtak om at programmet skulle evalueres senest 18 mnd etter dets 11 Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Rapport 2007:1 7

8 oppstart, og at den ordning som eksisterer i Fana bydel opprettholdes, og evalueres på samme tidspunkt. Helsevernetaten har fått i oppgave å følge opp vedtaket. Det er i den forbindelse samlet inn materiale som vil danne grunnlaget for en evaluering av programmene. 6.1 Krav til helsepersonells yrkesutøvelse Basisbemanning i skolehelsetjenesten består av helsesøster og lege. En helsesøster er en sykepleier med videreutdanning som gir spesialkompetanse i forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge. Fordi det ikke er gode retningslinjer for skolelegens kompetanse, ansvar og oppgaver har vi lagt til grunn føringer som er gitt i Sverige (se 6.2). Ergo- fysioterapitjenesten bistår enkeltelever ved behov og i noen bydeler gis et tilbud på gruppenivå. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse og forsvarlighet er gitt i helsepersonelloven 4. Der står det blant annet at Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Ifølge helsepersonelloven 4 har leger og tannleger et særskilt ansvar: Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Videre står det at Dersom pasientens behov tilsier det skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Det fremgår av helsepersonellovens 16 at virksomheter som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter Skolelegen - ansvar og oppgaver Det finnes ingen fagutdanning innen helsefremmende og forebyggende arbeid for leger. Det er derfor viktig å definere legerollen i skolehelsetjenesten mere spesifikt. Mye av grunnlaget for de definisjoner som her følger er bygget på de definisjoner og arbeidsoppgaver som skolelegene i Sverige har. I Sverige er skolelege en egen spesialitet 13. For å sikre et godt samarbeid om elevene som gruppe, og eleven som enkelt individ i skolen må skolelege være en del av en organisasjon og en skolehelsetjeneste som har tydelig ansvarsfordeling, godt planlagte arbeidsprosesser og godt tverrfaglig samarbeide. 12 Lov om helsepersonell av 2. juli Socialstyrelsens retningslinjer for skolehelsetjenesten ( august 2004, artikel nr

9 Skolelegen har et medisinsk overordnet ansvar for tjenesten, jfr helsepersonelloven 4, og skal delta i utvikling av skolehelsetjenesten i retning av en kunnskapsbasert tjeneste. skal oppgaver Gjennomføre legeoppgaver i standardprogrammet Bistå skolen i planarbeid i helserelaterte spørsmål Bidra til at skolen har forsvarlige rutiner for medisinhåndtering, oppfølging av fravær, samt sørger for at elever med helsesvikt får adekvat oppfølging Ivareta funksjon som medisinskfaglig rådgiver for skolen i forhold til enkeltelever Ivareta funksjon som medisinskfaglig rådgiver for helsesøster og annet helsepersonell tilknyttet skolen Delta i tverrfaglig samarbeid rundt enkeltelever og bidra til at problemstillinger blir kanalisert videre til rette instans, for eksempel fastlegene Bidra til etablering av forsvarlige samarbeidsrutiner mellom skolehelsetjenesten og andre tjenester Bidra til overvåking av arbeidsmiljøet til elevene og bistå skolen i utarbeiding av HMS-rutiner for elever jfr. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler bør oppgaver: Bistå skolen med faktakunnskap når det undervises i helserelaterte spørsmål. Eventuelt bistå skolen i undervisningssituasjoner (klasse eller gruppe) etter avtale med skolen. Gjennomføre førstehjelpskurs for lærere og elever etter avtale med skolen. Dette handler først og fremst om håndtering av småskader og mindre ulykker i hverdagen. Det er naturlig at dette er omtalt i skolens HMS-rutiner. Legens kompetanse gir grunnlaget for funksjonen som skolelege. Det bør inngå kompetanse eller gis kompetanse innen følgende områder: kunnskap om barn og ungdommers utvikling kunnskap om ungdomsmedisin kunnskap om nevropsykiatri kunnskap om funksjonshemninger kunnskap om vaksiner/ vaksinasjon kunnskap om folkehelse og arbeidsmiljø 7. Om skolehelsetjenestens primære oppgaver Skolehelsetjenestens primære oppgaver er følgende: gjennomføre standardprogrammet (inkluderer barnevaksinasjonsprogrammet). Helsestasjons- og skolehelsetjenestens standardprogram for barn og unge 0-20 år er beskrevet i veileder til forskrift 14 og i kap 13. ha kontakt med enkeltelever i saker der elevenes helsetilstand hindrer læring eller fungering i skolesituasjonen. Henvise disse til andre fagpersoner og tjenester ved behov. følge opp skolefravær samarbeid med skolen bidra til kunnskapsformidling 14 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Sosial- og helsedirektoratet, Veileder IS-1154,

10 bidra til skolen som oppdrager hindre at skolene er en risiko for helse. I tilegg til psykososialt arbeid skal skolehelsetjenesten ha fokus på elevenes arbeidsmiljø, både ute og inne. Slik som ulykkesforebygging, måltider og inneklima Om skal, bør og kan oppgaver Når det gjelder prioritering av oppgaver kan det noen ganger være nyttig å sortere mellom skal, bør og kan oppgaver. skal oppgaver Oppgaver som er gitt i lov og forskrifter er skal oppgaver. Standardprogrammet er en konkretisering av forskriftens 2-3, 2. ledd og derfor en skal oppgave. Tiltak som er vedtatt i kommunale planer er også skal oppgaver, for eksempel vedtak fattet i plan for bedre seksuell helse og handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile. Prosedyrer i tjenestens IK-system gir en konkretisering av forsvarlighetskrav, j.fr helsepersonelloven 4, samt en tolkning av andre myndighetskrav, og må derfor betraktes som "skal" oppgaver. Ifølge forskriftens 2-3, 2. ledd, skal tjenesten tilby rådgivning med oppfølging/henvisning av enkeltelever ved behov. Dette betyr at skolehelsetjenesten også skal ha oppgaver innen sekundærforebygging. Oppgaver innen sekundærforebygging er ofte omtalt som skolehelsetjenestens "utvidete tilbud. Tjenestens utvidete tilbud kan foregå på individ eller gruppenivå. Skolehelserådet mener at innsatsområder for sekundærforebygging på gruppenivå må velges ut fra lokale behov i samarbeid med skolen, og i samarbeid med andre kommunale tjenester slik som PPT, ergofysioterapitjenesten og barneverntjenesten. Imidlertid er det gitt føringer i Melding om skolehelsetjenesten, og i kommunale planer som sier at psykososialt arbeid skal prioriteres. Med bakgrunn i sykdomsbildet omtalt i kap 5 skal det vurderes ved alle skoler om sårbare grupper nevnt i kap. 5 trenger et utvidet tilbud fra skolehelsetjenesten. Innenfor dagens tilgjengelige ressurser er det viktig at sekundærforebyggende tiltak på gruppenivå blir et samarbeid mellom skolehelsetjenesten, skolen og andre tjenester for barn og unge. Spesielt kan skolehelsetjenesten bistå skolen i planlegging av slike tiltak. Blant annet kan skolehelsetjenesten bidra til at valg av tiltak er kunnskapsbasert 16. Skolehelsetjenesten skal også bidra til at barn med langvarige behov for hjelp får rett tjeneste til rett tid. Det skal vurderes om barn i oppfølgingsgruppe 3 og 4 17 har behov for individuell plan. Skolehelsetjenesten skal bidra til at slike planer blir utarbeidet, jfr Styringskort for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, m.v., (IK-2619), Statens helsetilsyn 16 Forebyggende innsats i skoler. Rapport utgitt av Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-2700, Sosial og Helsedirektoratet 10

11 bør oppgaver Oppgavene som er definert av skolehelserådet som bør oppgaver er gjerne oppgaver som er innhentet fra en av de mange statlige handlingsplaner som omtaler barn og unge, men som ikke er prioritert i kommunale planer. Det kan også være oppgaver som skolen eller andre aktører ønsker prioritert på bakgrunn av lokale behov. Styrende for prioriteringer av disse oppgaver er lokale behov, samt kunnskap om aktuelle tiltak som har en sikker positiv effekt. I tillegg avgjøres dette av hvor mye tid som er tilgjengelig etter at "skal" oppgavene er utført. kan oppgaver Kan oppgaver er oppgaver som ikke inngår i standardprogrammet, og som ikke er omtalt i kommunale eller statlige handlingsplaner. Det kan være oppgaver som skolehelsetjenesten eller andre aktører ønsker å utføre på bakgrunn av faglige interesser. Kan oppgaver kan også være tiltak med usikker effekt, enten på gruppe- eller på individnivå. 8. Tverrfaglig samarbeid - fokus på system, gruppe og på individet Alle skoler skal ha tverrfaglig team jamfør rutiner om oppføling av fravær ved skoler i Bergen som ble godkjent av Byrådsavdeling for helse og inkludering og Byrådsavdeling for barnehage og skole i juni Tverrfaglig team består av skolens ledelse, skolehelsetjenesten barnevernet og PPt. Andre samarbeidspartnere kan innkalles ved behov. Teamene skal arbeide med oppfølging av enkeltsaker og systemutvikling. Skolen lager årlige møteplaner for det tverrfaglige team. Ansvarsgrupper og individuell plan kan være viktige virkemidler i forhold til enkeltelever. Når det gjelder ansvarsgrupper ønsker skolehelserådet en tverretatlig gjennomgang av ordningen der formål med og organisering av ansvarsgrupper blir klargjort. 8.1 Systemnivå Tverrfaglige samarbeidsfora på systemnivå handler om å rette fokus på skolemiljø og på tiltak som kommer alle elever til gode. Opplæringslova 9a "Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring" gir viktige føringer. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller konkrete krav til fysiske og psykososiale forhold ved skolen. 8.2 Gruppenivå Vi har i dag kunnskap om forebyggingsstrategier på gruppenivå som har effekt. Det er utarbeidet en mengde forebyggende programmer og undervisningsopplegg, særlig på rus- og atferdsområdene. I rapporten Forebyggende innsatser i skolen, utgitt av Sosial- og Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet står det at Selv om alle programmene har intensjoner om å drive god og effektiv forebygging, betyr ikke det nødvendigvis at alle har like god effekt på læring og atferd over tid Forebyggende innsats i skoler. Rapport utgitt av Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet,

12 Skolehelserådet går inn for programmer som er evaluert etter kriterier utarbeidet av Sosialhelsedirektoratet og Kunnskapsdirektoratet og som er funnet til å ha god effekt over tid. 8.3 Individnivå I Handbok Spesialpedagogisk arbeid i Bergen kommune er det gitt en detaljert beskrivelse av formål og organisering av ansvarsgrupper 19. Individuell plan er også omtalt. Byrådsavdeling for helse og inkludering har ikke tilsvarende retningslinjer for ansvarsgrupper, men avdelingen har utarbeidet detaljerte føringer for oppretting av individuell plan. Skolehelsetjenesten har overordnede rutiner for samarbeid med fastlegene, Avdeling psykisk helse og barneverntjenesten. 9. Om tidsbruken og ressursbruk Skolehelserådet skal ha oversikt over skolehelsetjenestens innhold og ressursbruk. Tjenesten utarbeidet en oversikt over ressursbruk 2004 og i Helsedirektoratet har gjennomført en omfattende kartlegging av personellsituasjonen i helsestasjon i 2009 i alle norsk kommuner 20. Tallene for 2009 i tabell 1 er hentet fra Helsedirektoratets kartlegging. Vi har antydet hvor mye tid går til de ulike oppgavene i standardprogrammet som skal tilbys alle (se vedlegg 2-9). Gjennomføring av standardprogrammet tar ca 165 minutter for helsesøster pr elev i barneskolen, og ca 70 minutter for helsesøster pr elev i ungdomskolen. Dette inkluderer tid til planlegging, innkalling, gjennomføring av oppgaven, henvisninger, samarbeid med skolen og journalføring. Standardprogrammet, som tilbys alle, tar ca 35 minutter for lege pr elev i barneskolen og ca 15 minutter pr elev i ungdomsskolen % av elever vil ha behov for et utvidet tilbud, i tillegg til standardprogrammet. Ifølge rutiner for oppfølging og fravær skal tverrfaglige team ha minimum fire møter hvert skoleår 21. Når det gjelder tidsbruk er det viktig å ha et overordnet fokus: Standardprogram (inkluderer vaksinasjonsprogrammet) som er et tilbud til hele barnebefolkningen: ca 40% av tidsrammen Et utvidet tilbud med ekstra konsultasjoner. Dette kan gjelde henvisning ved behov, oppfølging av fravær, oppfølging av elever med psykososiale vansker, samarbeid med foresatte og skolen og/eller andre tjenester: ca 45% av tidsrammen Oppfølging av barn som har langvarig behov for koordinerte tjenester der målet er å redusere eller stabilisere vanskene: ca 15% av tidsrammen Forslaget er ment å være veiledende. 19 Spesialpedagogisk arbeid i Bergen kommune (BKDOK ). Gyldig til Kartlegging av personellsituasjon i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, HDir., oktober Rundskriv 2011/23 Oppfølging av fravær ved skoler i Bergen - retningslinjer og rutiner 12

13 Det ser ut som skolehelsetjenesten har pr dags dato tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre standardprogrammet ved alle grunnskoler i Bergen. Skolehelsetjenestens primæroppgave å gi et lavterskeltilbud til hele barnebefolkningen. I en kartlegging av helsetjenester til ungdom i kommunene gjennomført av Helsetilsynet i Hordaland står det at Kartlegginga viser at helsetenesta er klart mindre oppsøkjande enn det som krevst for å ha oversikt over behovet for helsetenester hos elevane. Dersom for mykje av ansvaret for kontakt med skulehelsetenesta blir lagt på elevane, kan de medføre at tenesta ikkje ser og fangar opp dei som treng oppfølging, i tide. I slike tilfelle vil ikkje tenesta vere det finmaska sikringsnett ho er meint å vere. Slik vi ser det skal skolehelsetjenesten, i samarbeid med skolen fungere som et finmasket sikringsnett. Det betyr at skolehelsetjenesten skal ha et viss antall kontakter med alle elever, samt være rimelig lett tilgengelig for kontakt utenom standardprogrammet. Når det gjelder målgruppene for et utvidet tilbud ser skolehelserådet behov for en kontinuerlig dialog med PPt og barneverntjenesten i forhold til samhandlingsrutiner, valg av tiltak og metoder, samt kompetanseheving. Ifølge rapporten fra arbeidsgruppen som utredet organisering av tjenester og tiltak til barn og unge med psykiske vansker i Bergen kommune er tjenestetilbudet ikke koordinert godt nok, og det er udekket behov i tiltaksnettverket 22. Med bakgrunn i denne rapporten forbereder Byrådsavdeling for helse og inkludering i samarbeid med Byrådsavdeling for barnehage og skole en sak til bystyret om organisering av tjenester til barn og unge. Saken vil blant annet ta stilling til organisering av det kommunale psykiske helsearbeidet Journalføring og dokumentasjon HsPro er det journalsystemet Bergen Kommune har valgt å bruke i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Bergen kommune har vært initiativtaker til og pådriver i forhold til utvikling av HsPro-Helse profil 0-20 år. Det er i denne forbindelse utviklet en standard "skolestartundersøkelse" og en standard målrettet helseundersøkelse som vil hjelpe tjenesten å følge opp den enkelte, samt kunne gi kommunen og kunnskapsmiljøer viktige og nyttige data i forhold til helseovervåkning og forskning både på gruppe- og individnivå. HsPro-Helseprofil 0-20 år ble innført i skolehelsetjenesten i januar Kommunen har kontakt med systemleverandør om utvikling av rapporteringsverktøy. 11. Kontaktinformasjon om tjenesten Både skolene, skolehelsetjenesten og elever kommuniserer via elektroniske hjelpemidler i mye større grad enn tidligere. Dette er ikke uproblematisk fordi helsetjenesten samtidig må forholde seg til dokumentasjonskrav i helselovgivning, og særlig journalforskriften Organisering av tjenester og tiltak til barn og unge med psykiske vansker i Bergen kommune, BKSAK Sak til bystyret om organisering av tjenester til barn og unge, BKSAK Forskrift om pasientjournal av 21. desember

14 Internett Det finnes opplysninger om hvordan få kontakt med skolehelsetjenesten på: hver enkelt skoles internettsider kommunens internettsider Verktøy - It's learning It's learning består av en rekke verktøy som støtter lærer og elev/student gjennom læringsprosessen. Systemet omfatter blant annet verktøy for kommunikasjon og samarbeid. Skolehelsetjenesten kan få adgang til den modulen av It's learning der man kan sende elektroniske meldinger. Dette er et åpent system og kan derfor ikke brukes til å formidle sensitive opplysninger. Hvis eleven bruker It's learning til å kommunisere med helsepersonell om helseproblem, må helsepersonellet følge opp henvendelsen via andre kanaler. Ved sykdom eller ferie må det være rutiner for å legge inn melding. Kommunens e-post system Skolehelsetjenesten er tilknyttet kommunens e-post system. Det betyr at meldinger til skolehelsetjenesten kan adresseres til tjenestens postmottak og videreformidles til skolehelsetjenesten. Kommunens e-post kasse er også et åpent datasystem slik at her kan en ikke kommunisere om sensitive opplysninger, jfr informasjon gitt under It's learning. Kommunalt ansatte har egne e-postadresser. Bruk av disse e-postadressene til formidling av avtaler med elever frarådes. Bakgrunn for dette er at egen e-post ikke vil være tilgjenglig for vikarer ved sykdom. 12. Lokaler til skolehelsetjenesten Alle kommunens skoler skal ha lokaler til skolehelsetjenesten som fungerer tilfredsstillende. Skolehelsetjenesten har avsatt 30 m 2, men i motsetning til tidligere er dette arealet også avsatt til sambruk med skolen når det ikke benyttes av skolehelsetjenesten Standardprogrammet Standardprogrammet består av 8 kontakter i grunnskolen på følgende klasse trinn: 1, 3, 5/6, 6, 7, 8, 9 og 10 trinn. Standardprogrammet omfatter barnevaksinasjonsprogrammet, hørselscreening ved Høresentralen, Haukeland universitetssjukehus, oppsøkende virksomhet ovenfor nye elever, samt forebygging av kvinnelig kjønnslemlestelse (KKL). Gjennomføring av standardprogrammet skjer i samarbeid med skolen og tidspunktene for kontaktene skal omtales i skolens årsplan. 25 Bærekraftig skolestruktur i Bergen skolebruksplan, (Bystyresak 302/10) 14

15 Barnevaksinasjonsprogrammet Alle elever skal få tilbud om vaksinasjonsprogrammet. I forhold til vaksinasjon klassevis skal det alltid være helsesøster og en annen voksen tilstede ved vaksinasjon, uten foresatte tilstede. Etter å ha konferert med Folkehelseinstituttet er 2 kontakter slått sammen. Barn tilbys vaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliovaksine i forbindelse med skolestartundersøkelsen fra og med 2009 (se vedlegg 13). Foresatte får informasjon om barnevaksinasjonsprogrammet i forbindelse med skolestartundersøkelsen og det avklares om foresatte samtykker til gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet i grunnskolen. Dette dokumenteres i barnets journal. Foresatte får informasjon om tidspunkt for vaksinasjon gjennom innkallingsskriv. Tjenesten har egen prosedyre om innhenting av samtykke til vaksinasjonsprogrammet. På slutten av 10. trinn får alle et vaksinasjonskort som dokumentasjon på gjennomgått vaksinasjonsprogram. Risikogrupper skal ha tilbud om vaksinasjon mot Hepatitt B. Folkehelseinstituttet definerer til enhver tid hvem som inngår i risikogruppene. Rutinemessige målinger av høyde og vekt og målrettet helseundersøkelse Helsedirektoratet har utgitt nye faglige retningslinjer for veiing og måling. Dette innebærer veiing og høydemåling ved skolestart, og på 3. og 8. trinn 26. Helseopplysning - valg av fremgangsmåte Når det gjelder helseopplysning i grupper på 5/6 trinn og 9. trinn kan skolehelsetjenesten velge ulike fremgangsmåter. I vedleggene gir vi forslag til hvordan helseopplysning kan gjennomføres innenfor tidsrammen som er pr i dag. Valg av fremgangsmåte skal være kunnskapsbasert 27. Plan for bedre seksuell helse gir forslag til en rekke kunnskapsbaserte tiltak Skolestartundersøkelsen og vaksinasjon mot difteri, stivkrampe og polio (DPT- IPV) Skolestartundersøkelsen tilbys alle barn året barnet fyller 6 år. Undersøkelsen gjennomføres på skolen av lege og helsesøster. Tjenesten oppfordres til å gå gjennom hvordan oppgavene i forbindelse med skolestartundersøkelsen er fordelt mellom helsesøster og lege. Barnets foresatte blir bedt om å følge barnet. Standard innkallingsskriv brukes. Skolehelsetjenesten kan velge om man vil bruke et standardisert skjema til å innhente opplysninger i forkant av undersøkelsen. Skjemaet finnes i HsPro. Barnet tilbys vaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliovaksine. Dette vil gjelde fra og med årskull født Se vedlegg Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, Helsedirektoratet (IS-1734) 27 Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens/brukers ønsker og behov i den gitte situasjonen (Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen). 15

16 13.2 Hørselscreening Hørselscreening av barn på 1. trinn er en del av standardprogrammet. Screening av alle elever utføres av Høresentralen v/ Haukeland Universitetssjukehus, jfr avtalen mellom Helse Bergen HF og Bergen kommune datert Helseundersøkelse på 3. trinn Helseundersøkelse i 3 klasse skal gjennomføres av helsesøster på den skolen barnet tilhører. Undersøkelsen gjennomføres i løpet av tredje skoleår. Helsedirektoratet anbefaler høyde- og vektmåling på 3. trinn. I tillegg får elevene tilbud om målrettet helseundersøkelse basert på behov, observasjon og fremkomne opplysninger. Helseopplysning gis individuelt. Standard innkallingsskriv i HsPro brukes. Se vedlegg Pubertetsundervisning på 5/6 trinn Pubertetsundervisning skal være et planlagt samarbeid med skolen og bidra til at skolens kompetansemål inn kropp og helse etter 7. trinn oppfylles. Skolehelsetjenesten skal bidra til forebygging av vold og overgrep. I forbindelse med pubertetsundervisning på 5. eller 6. trinn skal elevene få kortfattete opplysninger om hvem de kan ta kontakt med lokalt, samt skriftlig informasjon om Alarmtelefon for barn og unge Se vedlegg Vaksinasjon mot meslinger, kusma og rødehunder (MMR) på 6. trinn Alle elever får tilbud om booster dose med MMR-vaksine (meslinger, kusma og rubella) på 6 trinn. Standard innkallingsskriv i HsPro brukes. Se vedlegg Vaksinasjon mot humant papillomavirus (HPV) på 7. trinn På 7. trinn får jentene tilbud om HPV-vaksine fra og med skoleår Skriftlig informasjon om tilbudet, utarbeidet av Folkehelseinstituttet, gis til elever og foresatte. Vaksinasjon mot HPV består av 3 doser som settes i løpet av 6-12 mnd. Da denne vaksinen skal gis i løpet av 7. trinn må første dose gis tidlig på høsten. Se vedlegg 6. Journalene skal være gjennomgått etter gjeldende rutiner før overføring av journaler til ungdomsskole Helseundersøkelse på 8. trinn Helsedirektoratet anbefaler høyde- og vektmåling på 8 trinn. I tillegg får elevene tilbud om målrettet helseundersøkelse basert på behov, observasjon og fremkomne opplysninger. Helseopplysning gis individuelt. Standard innkallingsskriv i HsPro brukes Helseopplysning på 9. trinn I læreplanverket og i veileder for helsestasjon og skolehelsetjenesten er undervisningen om seksualitet, prevensjon, abort, fosterutvikling og fødsel lagt til 10 trinn. I tillegg skal alle elever på 9.trinn få en kortfattet generell informasjon om kvinnelig kjønnslemlestelse. Det anbefales at denne undervisningen blir foretatt våren i 9 klasse. Se vedlegg Vaksinasjon og sjekk av vaksinasjonsstatus på 10. trinn Elever i 10 klasse får tilbud om difteri, tetanus og poliovaksine, fra og med barn født Elever født før 1998 får tilbud om poliovaksine. Standard innkallingsskriv i HsPro brukes. 16

17 Vaksinasjonsstatus til hver elev skal sjekkes. Sjekk av vaksinestatus gjøres i god tid før planlagt vaksinering slik at eventuell annen vaksinering eleven trenger kan tilpasses. På slutten av skoleåret vil alle elever få et vaksinasjonskort som dokumentasjon på gjennomgått vaksinasjonsprogram. Se vedlegg 9. Journalene overføres til skolehelsetjenesten i videregående skoler etter gjeldende retningslinjer Forebygging av kvinnelig kjønnslemlestelse Skolehelsetjenesten skal inngå dialog med foresatte med bakgrunn fra land der KKL forekommer. Dette gjøres i forbindelse med skolestartundersøkelsen og helseundersøkelsen på 3. trinn. Samtlige elever får generell informasjon på 9.trinn, og det vurderes om temaet tas opp med jenter individuelt på 8.trinn. Føringer for avverging av KKL og tvangsekteskap er gitt i de nye rutinene for oppfølging av fravær Nye elever Skolehelsetjenesten skal gi et tilbud om samtale til nye elever innen 2 måneder etter at de begynner på skolen. Med ny elev menes i dette tilfelle elev som begynner på ny skole utenom skolestart. Skolehelsetjenesten vil da ha kontakt med alle nye elever og bidra til at elevene finner seg til rette i et nytt skolemiljø, som kan være vanskelig for enkelte elever. Skolehelserådet har kontakt med Byrådsavdeling for barnehage og skole om felles meldingsrutiner for nye elever. 14. Avvik fra standardprogrammet Avvik fra standardprogrammet beskrevet i 13.1 til meldes enhetsleder etter gjeldende rutiner. Avvik fra andre deler av programmet, samt prosedyrer meldes til enhetsleder i tråd med lokale føringer, og/eller etter faglig skjønn. 15. Psykisk helse og psykososiale problemstillinger Åpen dør konsultasjonene utgjør en viktig del av helsesøsters arbeid i skolehelsetjenesten i grunnskolen. Det vil alltid være vanskelig å fastsette arbeidstid som vil kunne gå med til enkeltindivider. Dette baseres på problemstilling og problemstillingens alvorlighetsgrad. Det er likevel svært faglig viktig at en ikke blir sittende med alvorlige problemstillinger alene, disse må henvises umiddelbart. I andre tilfeller skal det uansett gjøres en evaluering etter tre konsultasjoner. Dette drøftes med skolelegen eller fastlegen. I samråd med legen skal det vurderes om det er medisinsk forsvarlig og behandlingsmessig riktig å fortsette konsultasjoner hos helsesøster, eller om oppfølging av eleven skal videreføres til fastlege eller 2. linje. En må også ta med i betraktning tiden det tar å videreføre en slik behandlende rolle. 16. Oppfølging av fravær Rutiner for oppfølging av fravær er godkjent og innføres skoleåret 2011/12. Formålet med rutinen er å hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær. Skolehelsetjenestens funksjon er blant annet å kartlegge bakenforliggende årsaker til fraværet, og henvise videre ved behov. Kontakt med foresatte vil kunne være viktig både for å kartlegge årsak til fraværet og for å hindre videre fravær. 28 Rundskriv 2011/23 Oppfølging av fravær ved skoler i Bergen - retningslinjer og rutiner 17

18 17. Barn som pårørende Endringer i helsepersonelloven 10a pålegger helsepersonell til å bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av forelderens tilstand 29. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har utarbeidet samhandlingsrutiner med Avd. psykisk helse om oppfølging av barn av pasient med psykisk sykdom og kommunen har laget egen brosjyre med informasjon til målgruppen. Samhandlingsrutiner med Helse Bergen, og med andre kommunale tjenester er utarbeidet. 18. Overvekt og fedme hos barn og unge Systematisk måling av vekt og høyde ved skolestart, 3. og 8. klasse ble innført skoleår 2010/11. Helsedirektoratets faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble lagt til grunn 30. Myndighetenes hovedmål med de faglige retningslinjene er å bidra til tidlig identifisering av barn og unge med vekstavvik og å redusere de negative konsekvensene dette kan ha for det enkelte individ. Gjennom veiing og måling vil man også få et datagrunnlag for å kunne identifisere og evaluere tiltak på individ- og befolkningsnivå. Arbeidet rettet mot å forebygge overvekt og fedme vil kreve en innsats fra flere samfunnsaktører, deriblant helsetjenesten. I dette arbeidet vil skolehelsetjenesten sin primæroppgave være å forebygge at flere utvikler overvekt og fedme. Skolehelserådet utarbeidet våren 2011 et forslag til oppgavefordeling i forhold til oppfølging av overvekt og fedme i skolehelsetjenesten. Det foregår også drøftinger mellom Bergen kommune og spesialisthelsetjenesten om fordeling av oppgaver. Inntil resultatet av dette samarbeidet blir formalisert vil beskrivelsen utarbeidet av skolehelserådet våren 2011 fungere som veiledende føringer for det videre arbeidet. 29 Barn som pårørende, Rundskriv IS 5/2010, Helsedirektoratet 30 Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, Helsedirektoratet (IS-1734) 18

19 Vedlegg og tabeller Tabell 1 Skolehelsetjenesten i Bergen kommune oversikt over antall elever og årsverk Skoleår antall grunn- og videregående skoler antall elever årsverk i Bergen (private og offentlige) helsesøster lege psykolog andre / / * 4.7* / * i tillegg er det 0.8 helsesøsterårsverk og 0.1 legeårsverk knyttet til skolehelsetjenesten ved Nygård skole Kilder: 2005 Melding om skolehelsetjenesten, Byrådsak 71/ /08 Kartlegging foretatt av skolehelserådet 2009/10 Kartlegging av personellsituasjon i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, HDir., oktober

20 Vedlegg 1 Skolehelseråd Medlemmer Marit Voltersvik overlege, Helsevernetaten (leder) frem til Mona Louise Bakkevig lege, Helsevernetaten fra til Bengt Anthun resultatenhetsleder, Avdeling psykisk helse, Fyllingsdalen Tove Bergan resultatenhetsleder, Ergo-fysioterapitjenesten, Ytrebygda Ann Berit Daasvatn helsesøster, Blokkhaugen skole, Åsane Laila Damsgård rektor, Kyrkekrinsen skole, Åsane Anita Eide barnevernsjef, Arna Heidi Follevåg rådgiver, Hordaland fylkeskommune skoleår 2009/10 Anne Hjermann Leiar, Pedagogisk seksjon. Opplæringsavdelinga, Hordaland fylkeskommune skoleår 2010/11 Turid Granheim PPt-leder, Fana Sverre Høynes rådgiver, Byrådsavdeling for barnehage og skole Hildegunn Mørk resultatenhetsleder, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Arna Ingeborg Nilsen helsesøster, Alvøen skole (barneskole), Laksevåg Astrid Steinsland helsesøster, videregående skoler, Bergenhus Håvard Strømmen oppvekstrådgiver, Laksevåg Margaret Torbjørnsen rådgiver, Helsevernetaten 20

21 Vedlegg 2 Skolestartundersøkelse og vaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (DTP-IPV) Skolestartundersøkelse skal gjennomføres av helsesøster og skolelege på den skolen barnet tilhører. Undersøkelsen gjennomføres i løpet av våren før skolestart eller høsten etter skolestart (det vil si i løpet av det året barnet fyller 6 år). Alle elever får tilbud og foresatte blir bedt om å følge barnet. Standard innkallingsskriv i HsPro brukes. Helseopplysningsskjema i HsPro kan benyttes til å innhente opplysninger i forkant. Skolehelsetjenesten bør delta på førskoledager/foreldremøter for å informere om tjenesten og eventuelt gi helseopplysning til foreldre og elever. Dette er viktig for å styrke samarbeidet med foreldre og skolen. Undersøkelsen omfatter: Vaksinering: tilbud om difteri, stivkrampe, kikhoste og poliovaksine. Se vedlegg 13 om flytting av DTP-polio fra 2. til 1. klasse. Informasjon om vaksinasjonsprogrammet gis muntlig og evt skriftlig. Det avklares om foresatte samtykker til vaksinasjonsprogrammet videre i grunnskolen. Samtykke dokumenteres i barnets journal (se egen prosedyre) Somatisk helseundersøkelse/screening, følge veileder for helsestasjon og skolehelsetjenenesten. Undersøkelse av hørsel utføres av leverandør i løpet av 1 skoleår (se egen prosedyre). Individuell rådgivning og veiledning i forhold til familieforhold, samspill, grensesetting og oppdragelse. Helseopplysning. Gi foreldre informasjon om risiko for myopiutvikling. Andre aktuelle tema kan være: kosthold, søvn, skolevei, ulykker og skader, TV/videobruk, sosialt nettverk, utvikling og bevegelse. Fordeling av oppgaver: Helsesøster og lege fordeler arbeidsoppgavene i forhold til helseopplysning og veiledning innenfor tidsrammen. Tjenesten oppfordres til å gå gjennom hvordan oppgavene i forbindelse med skolestartundersøkelsen er fordelt mellom helsesøster og lege. Brosjyrer: Viser til brosjyreoversikt til bruk i skolehelsetjenesten - barneskolen, utarbeidet av arbeidsgruppe av helsesøstre i Bergen kommune, sist revidert i januar Skolehelserådet anbefaler ikke materiell med reklame 21

22 Referanser: Folkehelseinstituttet (2006) Vaksinasjonsboka. Veiledning om vaksinasjon for helsepersonell. Håndbok for skolehelsetjenesten. Haugland, S og Misvær. N. (red). Oslo Kommuneforlaget AS, 2.utgave, Sosial og helsedirektoratet (2004). Kommunenes helsefremmende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr 450. Skolestartundersøkelse og vaksinasjon med DTP- IPV Tidsbruk pr elev: min for helsesøster og min for lege. Dette inkluderer innhenting av journaler fra helsestasjoner, planlegging av undersøkelsen, innkalling, gjennomføring av undersøkelsen, vaksinering, ny innkalling til ikke møtt, henvisninger, samarbeid helsesøster/lege, samarbeid med skolen og dokumentasjon. Konsultasjonstid: 30 minutter for helsesøster 20 minutter for lege 22

23 Helseundersøkelse på 3. trinn Vedlegg 3 Helseundersøkelse på 3 trinn skal gjennomføres av helsesøster på den skolen barnet tilhører. Undersøkelsen gjennomføres i løpet av tredje skoleår. Alle elever får tilbud og foresatte blir bedt om å følge barnet. Standard innkallingsskriv i HsPro brukes. Helsesøster kan innhente relevante opplysninger fra kontaktlærer før undersøkelsen, men da må skriftlig tillatelse fra foreldre foreligge. Samtykkeskjema finnes i HsPro (se vedlegg 11 om taushetsplikt). Undersøkelsen omfatter: Høyde- og vektmåling Helseopplysning. Aktuelle kan være: egenomsorg/hygiene, kosthold/matpakke, ulykker/skader, sosialt nettverk, fysisk aktivitet. Skolemiljø. Målrettet helseundersøkelse basert på behov, observasjon og fremkomne opplysninger Fordeling av oppgaver: Helsesøster gjennomfører undersøkelsen. Det beregnes at ca 20 % av elevene vil ha behov for kontakt med skolelege i etterkant av undersøkelsen. Brosjyrer: Viser til brosjyre oversikt til bruk i skolehelsetjenesten - barneskolen, utarbeidet av arbeidsgruppe av helsesøstre i Bergen kommune, sist revidert i januar Skolehelserådet anbefaler ikke materiell med reklame Referanser: Håndbok for skolehelsetjenesten. Haugland, S og Misvær. N. (red). Oslo Kommuneforlaget AS, 2.utgave, Sosial og helsedirektoratet (2004). Kommunenes helsefremmende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr 450 Helseundersøkelse på 3. trinn Tidsbruk pr elev: minutter for helsesøster og ca 5 minutter for lege. Dette inkluderer planlegging av undersøkelsen, innkalling, gjennomføring av undersøkelsen, samarbeid med skolen, og dokumentasjon. Konsultasjonstid: 30 minutter for helsesøster 20 minutter for lege (beregnet at 20 % av elever vil ha behov for konsultasjon hos lege) 23

24 Vedlegg 4 Pubertetsutvikling på 5. eller 6. trinn forslag til undervisningsopplegg. Skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om innhold, tidspunkt og tidsramme. Pubertetsundervisningen må legges inn i skolens årsplan. Som oftest legges den i mai måned. Jfr. skolens lærerplanverk for kunnskapsløftet 2006: Naturfag har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn. Kompetansemål etter 7.årstrinn, Kropp og helse - eleven skal kunne: beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler. Skolehelsetjenesten kan delta i pubertetsundervisning i 5 trinn, sammen med lærer. Det er valgfritt om hele undervisningen legges til 5 eller 6. trinn. I forbindelse med pubertetsundervisning på 5. eller 6. trinn skal skolehelsetjenesten gi elevene opplysninger om hvem de kan ta kontakt med lokalt, samt skriftlig informasjon om Alarmtelefon for barn og unge ( ). Dette fordi et forholdsvis stort antall barn og unge lever med vold og overgrep i familien. Skolehelsetjenesten skal bidra til forebygging av dette. 6 trinn Undervisningen legges fortrinnsvis til høsten. Alt 1: Helsesøster/skolelege starter opp med felles informasjon i samlet klasse/trinn, på forespørsel fra skolen. Deretter gis elevene tilbud om undervisning i grupper. Alt 2.: Kontaktlærer har undervisning i klasse. Helsesøster/skolelege gir tilbud om gruppeundervisning. Et godt samarbeid mellom kontaktlærer og skolehelsetjenesten om innhold i undervisningen er viktig. Innledning Orientere om innholdet i undervisningen og gi praktisk informasjon. Hva er pubertet? Tiden mellom det å være barn og det å bli voksen. Den perioden der gutter og jenter, under påvirkning av kjønnshormoner, både modner seksuelt og psykologisk og utvikler seg til menn og kvinner som kan reprodusere seg selv ( Håndbok for skolehelsetjenesten, Mette Hvalstad, kap. om pubertet.) Hvorfor tar vi opp temaet pubertet? Målet er at de skal få kunnskap, slik at det skal bli litt lettere for de å gå gjennom denne perioden. Vise deler av film, evt. vise lysark med tema gutter/jenters pubertetsutvikling. Gruppeundervisning: Etter undervisning i klassen deles trinnet inn i jente/gutte-grupper på ca 6-8 elever, fordelt på lege/helsesøster. Dersom skolen ikke har lege, tar helsesøster alle gruppene. 24

25 Dersom mannlig skolelege, tar han gruppesamtaler med guttene. Aktuelle pedagogiske hjelpemidler kan være: flippover, pedagogisk sol. Det er viktig å aktivisere elevene og oppmuntre til deltagelse i samtalen. Spørsmål fra elevene kan samles inn på forhånd i en konvolutt eller boks i klasserommet. Følgende tema skal gjennomgås: Menstruasjon, gi utdypende/praktisk informasjon i jentegruppene. Utdypende info/svare på spørsmål om gutters fysiologiske utvikling i guttegrupper. Psykiske endringer, forelskelser, følelser, venner, variasjon i seksuell legning I tillegg skal skolehelsetjenesten dele ut Visittkort eller flyer om Alarmtelefon for barn og unge (tlf. nr ) Andre temaer kan være aktuelle: Hud, ernæring, spiseforstyrrelser, livsstil, personlig hygiene (dusjing på skolen) Tobakk, rus, Fordi det er mange aktuelle tema er det ikke mulig å omtale alle. Det er viktig å planlegge tilbudet sammen med lærer og spør om det er noen områder det er viktigere å legge vekt på ut fra skolens observasjoner og kjennskap til klassen. Det åpnes opp for individuelle konsultasjoner om pubertet i etterkant av gruppeundervisning. Undervisningsmateriell: Pr. i dag er det lite og gammelt utvalg av filmer og undervisningsmateriell tilgjengelig. Materiell som kan være aktuelt: Brosjyren Hva skjer? et hefte laget spesielt til gutter og jenter i års alderen (IS-1564) Det finnes filmmateriell, der reklamen mot slutten av filmene bør utelates. Lysark utgitt av Klinikk for seksuell opplysning Brosjyrer om kjønnslemlestelse Brosjyrer om homofili Visittkort eller flyer med opplysninger om alarmtelefon for barn og unge (tlf. nr ) Aktuelle nettsider for ungdommer: Kjønnslemlestelse: Skolehelsetjenesten skal ha tilgjengelig brosjyrer om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap på venterommet som sier at dette er ulovlig i Norge. Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse. Bestilling av skriftlig materiell. Selvhjelp for innvandrere og flyktninger. Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner. 25