Arbeidskrav OY- perioden:

Transkript

1 Arbeidskrav OY- perioden: Kjønnsroller og likestilling mellom kjønnene i barnehagen Klasse 2B Gruppe B1 Medlemmer: Kirsti Alnes Sandra Jeanette Aurstad Anne- Berit Draxen Anna Marja- Leena Eriksen Frida Rem Marte Kristine Rohrhirsch 1

2 KJØNNSROLLER OG LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE Vokser norske barn opp i et likestilt samfunn? Vi sosialiseres til kjønn LIKESTILLING I BARNEHAGEN I DAG AKTIVITETER SOM METODE Aktiviteter FILOSOFI SOM METODE Filosofi og kjønnsroller Filosofi i praksis Eksempler på påstander og spørsmål LITTERATURLISTE: Nettsider Bøker

3 Kjønnsroller og likestilling mellom kjønnene Jenter har innovertiss og gutter har utovertiss. Det føles blodig urettferdig når du som lita jente er ute i skogen midtvinters og må tisse med en gang. Likestillingsloven 1 kom i 1979 for å "fremme likestilling mellom kjønnene." Den sier videre at "kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling." Vokser norske barn opp i et likestilt samfunn? Hvordan det står det til med likestillingen i norske barnehager i 2011 etter 34 år med likestillingsloven? Gir vi gutter og jenter like muligheter? Får guttene leke med dokker og jentene lekesloss? Får gutter og jenter lik reaksjon fra de voksne når de bråker? Er det for lettvint å si at likestilling er å sette de tradisjonelle kjønnsrollene på hodet? Er vi bevisste på hva vi gjør når vi oppmuntrer barn til valg av aktivitet? Disse spørsmålene bør vi tenke over i arbeid med barn. De ansatte i landets barnehager er blitt sosialisert til dem de er helt fra barndommen. Personalet utfører mange handlinger uten å reflektere over det. Vi må se oss selv og hverandre i speilet, og bli bevisst på hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Med økt bevissthet kan vi la enda flere muligheter holdes åpne for dagens barnehagebarn enn de våre oppdragere klarte, eller ville, holde åpne for oss. Vi sosialiseres til kjønn "I samfunnsvitenskapene brukes kjønnsrolle som betegnelse på de typiske trekk ved mannlig og kvinnelig atferd som er lært gjennom sosialisering og kulturbestemte forventninger, til forskjell fra det biologisk medfødte." (snl.no) 3

4 Når vi snakker om kjønnsroller og hvordan vi skal utjevne disse, er det ikke snakk om biologiske kjønn (disse kan vi faktisk ikke gjøre noe med), men sosiale kjønn (Temaheftet, 2006:15). Med dette mener vi kjønn som speiles av de forventningene vi har for de ulike biologiske kjønnene (ibid.), f.eks. at gutter er bråkete, mens piker er rolige. Likestilling i barnehagen i dag I Rammeplanen (2011:12) står det: Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barna til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Vi stiller oss spørsmålet Blir dette gjennomført i barnehagen?, i forhold til sitatet fra rammeplanen. Ut fra egne erfaringer har vi sett at det blir vanskelig å likestille barna ut fra kjønn i forhold til lek og forventet væremåte. Grunnen til dette er at vi automatisk gjør forskjell og forandrer vår væremåte etter hvem man samspiller med. Definisjon likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen: "Likestilling handler om relasjoner og om å se og legge forholdene til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre" (Kunnskapsdepartetmentet 2006, s. 7) Definisjon kjønnsstereotyper: Generaliseringer ut i fra kjønn: forestillinger om at jenter og kvinner er like, og at gutter og menn er like. (Larsen og Slåtten, 2010:324) 4

5 I samfunnet praktiserer vi våre stereotypier ved at vi henvender oss til barna med stereotype gutte- og jenteaktiviteter. Det er en realitet at mange gutter spiller fotball, men hvis vi forventer at alle gutter spiller fotball fordi de gutter, så er det en stereotypi. Et eksempel fra praksis: I en barnehage hadde de verksteder tre ganger i uken. Barna skulle velge hvilket verksted de ville gå på, mellom forming, snekker og drama. De barna som i følge de voksne i barnehagen ikke var gamle nok til å velge selv, fikk valgt verksted for seg. Når de vokse valgte ble guttene sendt på snekkerverksted og jentene sendt på formings- eller dramaverksted. Helt fra barnet blir født skiller vi tydelig mellom kjønn uten å tenke over det. Som for eksempel da barn blir født får guttene blå klær mens jentene får rosa klær. I lekebutikkene egne avdelinger for gutteleker og jenteleker. Programmet newton hadde en episode om: - Artige fakta om gutter og jenter. - Barn om forskjeller om gutter og jenter. - Finnes gutte- og jenteleker? Det som kommer fram i episoden viser oss hvordan samfunnet ser på de ulike kjønnene. Se episoden her! Alle barnehager praktiserer likestilling forskjellig. Noen kan være veldig flinke og bevisste på det at alle er likeverdige mennesker uansett kjønn og derfor er det viktig at gutter og jenter fra starten av få de samme valgmuligheter. Mens andre derimot har det mer stereotype synet på kjønnene, og ut fra dette får barna forskjellige muligheter. 5

6 Det er mye vi kan gjøre for å likestille kjønnene i barnehagen. I første omgang må vi bli mer bevisste på hvilke muligheter vi gir de ulike kjønnene. Vi må også la barna bevege seg utenfor de stereotype rollene og rammen som de har blitt gitt fra fødselen av. En mulighet kan være å bytte om på rollene til barna, og la jenter gjøre det som er så kalte gutte aktiviteter og motsatt. Et eksempel er å la jentene snekre og guttene hjelpe til med maten. Det er forskjellige kontraster innen for de forskjellige fagområdene vi har i barnehagen. Det finnes forskjellige metoder å jobbe med dette på. Vi har valgt å se på aktiviteter som metode og filosofi som metode. Nedenfor ser du eksemplene. Aktiviteter som metode Barn blir gjerne "opplært" i kjønnsroller av voksne, de tar etter og hører hva de sier og gjør, og bruker dette selv. Derfor kan man bruke barnehagen som arena for å minske forskjellene. Kjønnsroller blir man nok aldri kvitt, men man kan gjøre litt for å endre forskjellene. Vi tenker oss at barn og voksne kan se på og gjøre ting som man kanskje ikke forventer at man skal kunne gjøre som gutt eller jente. Ved å ha temadager og diplomer for gjennomført "kurs" vil alle, også voksne, får kjenne på det å gjøre andre ting enn forventet og få nye ideer til måter å gjøre ting på. Ved å diskutere litt i barnegruppen hva kjønnsroller er og hva som kan være grunnene til at det er som det er, kan man komme frem til oppgaver man vil utforske videre. Kanskje guttene gjerne vil tegne og perle nye motiver og mønstre mens jentene vil lære å klatre i trærne og sykle fort, bare for å bruke noen eksempler. Barna kan være med på å designe diplomene som skal brukes og komme med ideer til hvordan de skal synliggjøres, om de skal henges opp på veggen før de tas med hjem eller settes i permer eller hva. Og dersom barna kommer inn på temaet: skal guttene og jentene ha forskjellige 6

7 diplomer, hvert sitt eller like, og HVORFOR? Aktiviteter Med boka "En bok om oppvekst" som inspirasjon vil vi ta utgangspunkt i aktiviteter de har nevnt på side 65: En hel eller halv dag i uken deles barnegruppen. Med tanke for hvordan barnegruppen er, er det forskjellige måter å kunne dele opp gruppen på. Etter kjønn: - Guttene: lage mat, massere hverandres føtter og leke være-nær leker - Jentene: løpe barbeint i snøen, putekrig og leke være-sint leker Etter type: Dersom det ikke er store forskjeller mellom kjønnene, kan man dele inn i grupper etter type. De aktive og fysiske barna kan være i en gruppe og undersøke roligere aktiviteter, og stille og forsiktige barn kan få slippe seg løs i mer fysiske aktiviteter. Det viktigste er at alt er på barnas premisser - de skal ikke tvinges til noe de ikke vil. Men det er likevel viktig at de kan få oppleve og få erfaring med forskjellige måter å gjøre ting på. Ved å være med på forskjellige aktiviteter, vil barna også få diplom for gjennomført aktivitet. Som at Ole får et diplom om at han har vært med på å lage suppe til resten av barnegruppa og at han har lært fotmassasje, mens Trine får diplom for vel utført barbentløping i snøen og for deltagelse i vennligsinnet putekrig. Eller at rolige Roland kan være stolt over å ha stått på ski ned den lille bakken og aktive Anna har greid å pusle puslespill helt alene. For å nevne noen ideer. 7

8 For det viktigste å lære barna oppi dette er at det er mange måter å være jente på og mange måter å være gutt på! I tillegg til å legge opp til ulike aktiviteter, anbefaler vi å tilrettelegge for gode samtaler med barna. (Høigård m.fl, 2009:26-27). Filosofi kan være en god samtalemetode, og er også et satsningspunkt i Rammeplanen.. Filosofi som metode Filosofi betyr "kjærlighet til visdom", og stammer fra antikkens greske filosofer. Ved å holde på med filosofi, gir man barna tid og mulighet til å arbeide med egne erfaringer og tanker. Spørsmål utgjør en helt sentral rolle i filosofien. I boken La barna filosofere gir forfatterne mange forslag til hvordan man kan starte den første filosofiske dialogen. (Børresen & Malmhester, 2003) Når kan vi starte med filosofi i barnehagen? Er det mulig? Filosofi er en god måte å få barna til å tenke og reflektere rundt ulike problemstillinger gjennom å høre andres syn. Dette er et praksiseksempel på et filosofisk spørsmål: Hanne Hva hadde skjedd hvis jeg het Marius og du, Marius, (voksen): het... Marius (5;5): Hanne Lena (5;1): Ingenting! Disse barna var ikke opptatt av kjønnsproblematikken i forhold til navn. Artikkelen Kan barnehagebarn filosofere?(fri Tanke, 04/2010), er et eksempel på at man kan filosofere med barnehagebarn helt fra 2-årsslderen. Den gir mange gode tips til hvordan man kan filosofere med barn. Det ikke er så stor 8

9 forskjell på det å filosofere med store og med små som man skulle tro. Noen av pionerene som arbeider med filosofi i barnehagen er britiske Sara Stanley og to av HiOAs egne; Bo Malmhester og Beate Børresen. Filosofi og kjønnsroller Hvordan skal vi ta grep om kjønnsroller i barnehagen? Hvordan skal vi få barna og personale til å reflektere over kjønnsroller? Oppdragelse og arbeid med barn, bygger alltid på verdier og holdninger hos personalet og foreldrene (Tholin, 2010:62). Det er derfor viktig å ta stilling til hvorvidt man skal motarbeide eller støtte de tradisjonelle kjønnsrollene (Eidhamar & Leer-Salvesen, 1998; ). Barn blir bevisste sitt eget kjønn i toårsalderen, og forskjellene i jenters og gutters roller blir tydeligere fra dette tidspunktet (ibid.). Barn tar etter de voksne. Som voksen har du stor definisjonsmakt (Bae,1996) som utøves både gjennom det du sier, gjør og gir oppmerksomhet til. Rammeplanen (2011:12) sier at: Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Filosofi er et godt verktøy til refleksjon over kjønnsroller og likestilling. Ved å filosofere sammen, blir både barn og voksne oppmerksomme på egne synspunkter og andres perspektiver. Barna lærer å lytte til hverandre, og lærer at det er lov til å endre mening (Børresen & Malmhester, 2003). 9

10 Filosofi i praksis Vi velger ut 5-6 barn som skal være med på filosofistund og tar dem med på et eget rom. Barna og den voksne setter seg i en ring. Den voksne har forberedt et spørsmål. Vi har en tavle/flipover hvor den voksne skriver opp barnas begrunnelser og nye spørsmål. Den voksne styrer ordet, hjelper barna med å holde seg til temaet, ikke snakke om noe helt annet. La barna ta stilling til et spørsmål eller en påstand. Når alle barna har fått sagt sin mening og begrunne den. Etter runden oppsummerer den voksne det som er blitt sagt. De kan ta en runde for å se om noen er enige/uenige i hverandres uttalelser og begrunne hvorfor. Kanskje noen forandrer mening. Eksempler på påstander og spørsmål Jeg er meg selv om jeg blir en gutt/jente (Børresen og Malmhester 2008:84) Jeg er meg selv om jeg får en bror (ibid) Er det sant at gutter er tøffe, mens jenter er pyser? Er det noe spesielt Petter og Ola kan gjøre, som ikke Malin eller Tine kan gjøre i barnehagen? Finnes det noe som bare er for gutter eller bare for jenter? 10

11 Litteraturliste: Nettsider Childrenthinking (2011) Tilgjengelig fra: (Hentet: ) Nettsiden til Sara Stanley, pioner på filosofi for små barn. Fastvold, M. (2011) Kan barnehagebarn filosofere. Tilgjengelig fra: (Hentet: ) Eksempel på hvordan Bo Malmhester (HiOA) driver med filosofi for barn. Lov om likestilling mellom kjønnene (1979) Tilgjengelig fra: (Hentet: ) Norges lover på nett. Store Norske Leksikon. Filosofi. Tilgjengelig fra: (Hentet: ) Kvalitetssikret oppslagsverk. Store Norske Leksikon. Kjønnsroller. Tilgjengelig fra: (Hentet: ) Kvalitetssikret oppslagsverk. Store Norske Leksikon. Sosialisering. Tilgjengelig fra: (Hentet: ) Kvalitetssikret oppslagsverk. Bøker Børresen, Beate & Malmhester, Bo (2003). La barna filosofere - Den filosofiske samtalen i skolen. Kristiansand: HøyskoleForlaget 11

12 Børresen, Beate & Malmhester, Bo (2003). Filosofere i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget Eidhamar, Levi Geir & Leer-Salvesen, Paul (1998). Nesten som deg selv. Kristiansand: HøyskoleForlaget Kunnskapsdepartementet (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet (2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Larsen, A.K. og Slåtten, M.V. (2008); En bok om oppvekst. Fagbokforlaget, Bergen Tholin, Kristin Rydjord (2010). Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforlaget 12