Overordnet analyse Gjerdrum kommune

Transkript

1 Overordnet analyse 2012 Gjerdrum kommune

2 Side 2

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Metode Analyse av folketall, næringsutvikling og sysselsetning Folketallsutviklingen Næringsstruktur og sysselsetting Organisasjon og medarbeidere Mål for kommunal virksomhet Statlige styringssignaler Overordnede mål i kommuneplanen Administrativ organisering og styring Prinsipper for organisering av kommunen Balansert målstyring 18 2 ANALYSE AV DE ULIKE OMRÅDENE Overordnet målkort Rådmannens team Personal og organisasjon Økonomiavdelingen Skoler Barnehager Kultur Eiendomsvirksomhet Kommunalteknikk Plan, oppmåling og byggesak Institusjon Hjemmebaserte tjenester Funksjonshemmede NAV Helse og forebyggende virksomhet 45 Side 3

4 3 SEKTOROVERGRIPENDE TEMA Økonomi IKT Miljø Åpenhet og innsyn Anskaffelser Beredskapsplanlegging Internkontroll 58 4 ANBEFALTE FOKUSOMRÅDER Målstyring/ledelse Økonomi- og prosjektstyring Kompetanse i tjenestene Tjenestekvalitet og ressursutnyttelse Kvalitet på sykehjemmet Samhandlingsreformen Nye IKT-løsninger Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Kommunalt vedlikehold Tilpasset opplæring Internkontroll 62 VEDLEGG 1: KOMMUNENS FORHOLD TIL EKSTERNE PARTER 64 VEDLEGG 2: KOSTRA 67 Side 4

5 1 Innledning Formålet med en overordnet analyse av kommunens virksomhet er å få en overordnet oversikt over kommunen for deretter å kunne identifisere områder som bør gjøres til gjenstand for forvaltningsrevisjon. Det framgår av kontrollutvalgsforskriften 10 at det skal utarbeides en plan for forvaltningsrevisjon. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. I merknadene til kontrollutvalgsforskriften 10 er det redegjort nærmere for hva analysen går ut på: Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet, slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for forvaltningsrevisjon og prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på avvik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. I uttrykket risiko- og vesentlighetsvurderinger ligger at det skal gjøres en vurdering av på hvilke områder av kommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik i forhold til de vedtak, forutsetninger og mål som er satt for virksomheten. Gjennom analysen skal det samles nødvendig informasjon om det aktuelle området, identifisere mulige avvik eller svakheter og legges grunnlag for beslutningen om hvor det skal iverksettes forvaltningsrevisjon (systematiske vurderinger). En slik analyse kan også bygge på relevant informasjon fra andre dokumenter som er utarbeidet i kommunens plan- og analysearbeid. 1.1 Metode Plan for forvaltningsrevisjon skal i henhold til forskrift om kontrollutvalg utarbeides av kontrollutvalget minst en gang per kommunestyreperiode. Analysen bygger på informasjon fra sentrale styringsdokumenter som økonomiplan, årsberetning, årsregnskap og andre styrende dokumenter. I analysen av de ulike områdene har vi hovedsakelig plukket ut det som best beskriver risikoforholdene ut fra det som er beskrevet i kommunens dokumenter. Budsjett 2012/Økonomiplan for og årsberetningen for 2011 er spesielt benyttet for å komme frem til hva som er hovedutfordringene og risikoene i kommunen. Vi har også benyttet rådmannens forslag til budsjett 2013/økonomiplan , men denne er ikke vedtatt politisk enda, slik at vi kun har benyttet denne med tanke på hvilke utfordringer som administrasjonen rapporterer. For å danne et bilde av kostnadsnivået og standarden på ulike tjenester er det benyttet data fra KOSTRA. Dette er et sentralt rapporteringssystem som er ment å gi relevant styringsinformasjon om kommunene. Det knytter seg usikkerhet til kvaliteten på noen av disse tallene, men de anses likevel velegnet til å identifisere mulige avvik. Nærmere informasjon om KOSTRA er gitt i vedlegg 1. Det er benyttet demografiske data fra SSB. Analysen er forsøkt gjort på et overordnet nivå og revisjonen har benyttet Norsk kommunerevisorforenings veileder for gjennomføring av overordnet analyse i arbeidet med Side 5

6 å utarbeide den overordnede analysen. Analysen er ikke ment å være hverken altomfattende eller uttømmende. Risiko- og vesentlighetsvurderinger omhandler vurderinger av hvilke områder av kommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik i forhold til de vedtak, forutsetninger og mål som er satt for virksomheten. Med risikofaktorer menes hendelser eller utfordringer som medfører at kommunen ikke når sine mål. Kontrollutvalget og revisjonen har også vært til stede i et formannskapsmøte, hvor vi fikk innspill vedrørende risikoer og utfordringer for kommunen. 1.2 Analyse av folketall, næringsutvikling og sysselsetning Gjerdrum kommune er en liten jord- og skogbrukskommune på ca. 83 kvadratkilometer med kommunesenteret i Ask. Som i landet for øvrig er det tertiær, eller servicenæringen som er størst. Gjerdrum kommune er en kommune i vekst og slagordet for kommunen er nærmere enn du tror Folketallsutviklingen Tabell 1: Folketall per fordelt på aldersgrupper År år år år år år år Totalt Kilde: SSB Pr var det totalt innbyggere i Gjerdrum kommune. Kommunen har fra 2011 til 2012 hatt en vekst på 258 personer, det vil si en befolkningsvekst på 4,4 %. Nedenfor følger beskrivelse av folketallet grafisk. Side 6

7 Figur 1: Folketall per fordelt på aldersgrupper År 6-15 år år år år år år Gjerdrum Personer Gjerdrum Personer Gjerdrum Personer Gjerdrum Personer Gjerdrum Personer Tabell 2: Folketilvekst Kommune Gjerdrum Ullensaker Eidsvoll Nannestad Hurdal Kilde: SSB Gjerdrum kommunes befolkning økte med 162 personer i Tabell 3: Befolkningsendring ( ) i % Gjerdrum 20,7 Ullensaker 26,1 Eidsvoll 16,4 Nannestad 14,2 Hurdal -0,3 Kilde: SSB De siste ti årene har Gjerdrum hatt en befolkningsvekst på 20,7 %. Side 7

8 Figur 2: Framskrevet folkemengde pr År 6-15 år år år år år år Personer Personer Personer Personer Kilde: SSB Som vi ser av figur to er det forventet vekst i alle aldersgrupper i årene fremover, med unntak av aldersgruppen 0 5 år. Det knytter seg alltid usikkerheter til befolkningsprognoser. Gjerdrum kommune har engasjert Norconsult for å gjøre prognoser av folketallsutviklingen fremover. Denne viser noe høyere befolkningsvekst, enn tallene ovenfor fra SSB. Nedenfor følger en tabell med prosentvis vekst etter prognosene fra Norconsult: Tabell 4: Folketallsprognose (i%) ,12 3,09 2,96 2,82 2,74 2,43 2,46 2,43 2,37 2,01 1,88 1,88 1,86 Kilde: Norconsult/DL, september 2012 Tabell 5: Innenlandsk flytting 2011 Kommune Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Nettoinnflytting i % Gjerdrum ,8 Ullensaker ,3 Eidsvoll ,0 Nannestad ,3 Hurdal ,1 Kilde: SSB Side 8

9 1.2.2 Næringsstruktur og sysselsetting Tabell 6: Sysselsatte år med bosted i kommunen, 4. kvartal Prosent av befolkningen. Gjerdrum Fylket Landet Alle Menn Kvinner Kilde: SSB Andelen sysselsatte i aldersgruppen mellom år med bosted i kommunen var i 4. kvartal 2011 på 74 %, som er høyere enn både landet og fylket. Tabell 7: Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt Prosent av befolkningen Gjerdrum Fylket Landet Menn 2,5 2,5 3,0 Kvinner 1,6 2,1 2,3 Kilde: SSB Gjerdrum er den kommunen på Øvre Romerike som har færrest registrerte arbeidsledige målt i prosent av arbeidsstyrken. Ullensaker er den kommunen som har flest målt i prosent. Gjerdrum har færrest arbeidsledige av kvinner og menn enn landet og fylket. Det var i 2011 registret 2486 pendlere med arbeidsted utenfor kommunen. Til sammenligning er det Ullensaker kommune som hadde den høyeste andelen med 8218 personer, mens Hurdal hadde den laveste pendlergruppen med 703 personer. Tabell 8: Mottakere av uførepensjon (perioden ) Endring i prosent fra 2011 Antall i % av befolkningen år Gjerdrum Fylket Landet 4,0 6,6 6,8 9,7 Kilde: SSB Det har vært en økning i antall personer som mottar uførepensjon i fra 2011 og Gjerdrum nærmer seg fylkesgjennomsnittet som ligger under landsgjennomsnittet. Den kommunen på Øvre Romerike som har flest mottakere av uførepensjon i prosent av befolkningen er Eidsvoll med 10,9 % Tabell 9: Bruttoinntekt per innbygger 17 år og oppover 2010 (i kr) Gjerdrum Fylket Landet Begge kjønn Menn Kvinner Kilde: SSB Side 9

10 Bruttoinntekten pr. innbygger begge kjønn ligger lavere enn fylkesgjennomsnittet men høyere enn landet for øvrig, og den høyeste av kommunene på Øvre Romerike. Tabell 10: Sysselsatte med arbeidsted i kommunen, fordelt på sektor Prosent av befolkningen. Gjerdrum Fylket Landet Offentlig forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Kilde: SSB Antall sysselsatte i offentlig forvaltning ligger på 26 % ifølge SSB, men Gjerdrum kommune har en høyere andel sysselsatt i privat sektor og offentlige foretak enn fylket og landet for øvrig. 1.3 Organisasjon og medarbeidere Kommunen har i 211 utført en medarbeiderundersøkelse. Resultatene nedenfor er hentet fra kommunens årsmelding for 2009 og 2011 og er resultatet for hele kommunen som helhet: Tabell 11: Resultater medarbeiderundersøkelsen 2011 (på en skala fra 1 6) Tema Gjerdrum 2009 Gjerdrum 2011 Landet 2011 Organisering av arbeidet 4,5 4,6 4,5 Innhold i jobben 4,9 5,0 4,9 Fysiske arbeidsforhold 4,3 4,3 4,2 Samarbeid og trivsel m/kolleger 5,1 5,1 5,0 Mobbing, diskriminering 5,0 5,0 4,8 Nærmeste leder 4,7 4,7 4,5 Medarbeidersamtale 4,8 4,7 4,7 Overordnet ledelse 4,1 4,0 3,9 Faglig/personlig utvikling 4,5 4,5 4,3 Lønns- og arbeidstidsordninger 3,9 4,0 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,7 4,7 Helhetsvurdering 4,6 4,6 4,6 Gjennomsnitt totalt 4,6 4,6 4,5 Gjerdrum kommune skårer lik gjennomsnittet eller noe høyere på alle punktene. Side 10

11 Tabell 12: Sykefravær Totalt sykefravær (i%) Eidsvoll 9,7 10,3 9,0 8,9 Ullensaker 9,8 10,9 9,4 9,8 Nannestad 9,4 9,6 8,0 8,6 Hurdal 10,7 11,4 10,8 7,8 Gjerdrum 9,5 8,7 8,1 7,7 Kilde: Kommunenes årsmeldinger Tabellen viser at i 2011 er det Gjerdrum som har lavest sykefravær av de sammenlignede kommunene. Tabell 13: Oversikt over deltid/heltid i Gjerdrum kommune Menn Kvinner Stillingstype Antall % Antall % Deltid Heltid Total Kilde: Årsmelding Gjerdrum kommune Av tabellen ser vi at flest kvinner jobber deltid, mens det er motsatt for menn. Totalt sett i kommunen jobber 61,3 % deltid. 1.4 Mål for kommunal virksomhet Mål er grunnlaget for hva som kommunal skal oppnå av resultater og tjenester. Målene kan deles inn i kommunens egne mål for virksomheten i tillegg til statlige styringssignaler rettet mot kommunen. Nedenfor vil vi først redegjøre for en del statlige styringssignaler før vi presenterer kommunens overordnede mål Statlige styringssignaler Nedenfor følger et utplukk av statlige styringssignaler som i hovedsak er basert på og sitert fra kommuneproposisjonen for Samhandlingsreformen I statsbudsjettet for 2012 er det overført om lag 5,6 mrd. kroner til kommunenes rammetilskudd som følge av samhandlingsreformen. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor samhandlingsreformen. Midlene til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er blant annet et insentiv til kommunene for å satse mer på forebygging. Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken endres på en slik måte at forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige fase ivaretas på en bedre måte. Samhandlingsreformen legger til grunn til at veksten i behovet for økte helsetjenester som følge av befolkningsvekst skal finne sin løsning i kommunene. Kommune skal: sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, riktig diagnostikk, behandling og oppfølging Side 11

12 slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. 1 Et viktig poeng i samhandlingsreformen er at kommunene skal se helse- og omsorgsoppgavene i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar og oppgaver. Som et ledd i reformen overføres 5 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene, knyttet til kommunenes nye oppgaver. Hovedpunktene i de nye oppgavene er: o Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester. Kommunene skal bidra med 20 prosent medfinansiering. o Utskrivningsklare pasienter blir kommunenes ansvar hvor midlene inngår i rammetilskuddet. o Øyeblikkelig hjelp-døgntilbud i kommunene. Her skal kommunene innen 2016 etablere et øyeblikkelig hjelp-tilbud. Ny kommunal helse- og omsorgslov Det framgår av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. at den nye loven erstatter og harmoniserer dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov, og at dagens lovmessige skille mellom helsetjenester og sosiale tjenester oppheves. Dette betyr at den del av dagens sosialtjeneste som er regulert i sosialtjenesteloven, blir en del av helse- og omsorgtjenesten. Ny folkehelselov Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) stiller krav til at fylkeskommuner og kommuner har et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid med utgangspunkt i regionale og lokale utfordringer og behov. Loven legger grunnlag for samordning av folkehelsearbeidet på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven innebærer bl.a. at ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen fremfor til kommunens helsetjeneste. Videre er kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer konkretisert, slik at den enkelte kommune får et tydelig bilde av hva som er folkehelseutfordringene i det enkelte fylke og kommune. Omsorgsplan og demensplan 2015 Regjeringen har et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med årsverk i perioden Kompetanseløftet 2015 har som hovedmål å bidra til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning. Delmålene er å bidra til å nå målet om nye årsverk i omsorgstjenestene i perioden , heve det formelle utdanningsnivået, sikre bruttotilgang på om lag helsefagarbeidere per år, skape større faglig bredde og styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning. 1 St.meld. nr. 47 ( ), punkt 1.2 Side 12

13 Husbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble etablert i 2008 som en del av Omsorgsplan Ordningen skal gi kommunene bedre forutsigbarhet og mulighet for langsiktig planlegging og utbygging av omsorgssektoren for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Regjeringen vil gi tilsagn om tilskudd til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende. Demensplan 2015 har tre hovedmål: å øke dagaktivitetstilbudet, legge til rette for flere tilpassede boliger og bidra til økt kunnskap og kompetanse. Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) I Nasjonal helse- og omsorgsplan skisseres tilbudet om brukerstyrt personlig assistanse, Helse og omsorgsdepartementet vil legge til rette for at kommunene kan bygge videre ut tilbudet om BPA. Helsedirektoratet har utredete kriterier for rett til brukerstyrt personlig assistanse. Ny vergemålslov Den lokale vergemålsmyndigheten skal overføres til fylkesmannen og siktemålet er at den nye vergemålsloven trer i kraft fra 1. juli Vergemålsloven betinger samarbeid mellom kommunen og fylkesmenn ved overføring av vergemålssaker. Startlån Kommunene tildeler startlån med midler fra Husbanken. Dette er et finansielt virkemiddel for å øke unge og vanskeligstiltes mulighet for å komme inn på boligmarkedet. Det arbeides med et felles informasjonsskriv om startlån som omtaler finanstilsynets retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis og belåningsgrad ved samfinansiering mellom kommunene og de private bankene. Lov om bostøtte Det foreligger forslag til lov om bostøtte. Kvalifiseringsprogrammet Programmet er lovpålagt for kommunene og forvaltes av NAV-kontorene. Dette er et viktig tiltak i regjeringens innsats mot fattigdom og har som mål å få langtidsmottakere av sosialhjelp ut i arbeidslivet. Side 13

14 Bruk av arbeids- og aktivitetsplikt for tildeling av økonomisk sosialhjelp Arbeidsdepartementet understreker viktigheten av å bruke vilkår om aktivitet som ledd i det sosiale arbeidet med stønadsmottakere. Stortingsmelding om integreringspolitikken Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om integreringspolitikken i Denne vil bygge på arbeidslinjen i integreringspolitikken og har som visjon å tette sysselsetningsgapet mellom innvandrere og befolkningen for øvrig. Endringer i opplæringsloven I Prop. 84 L ( ) om endringer i opplæringslova foreslås bestemmelser om krav til relevant kompetanse i undervisningsfag og bestemmelser om å kunne ansette på vilkår. Stortingsmelding: Motivasjon Mestring Muligheter Målsetningen er å gjøre undervisningen på ungdomsskoletrinnet mer praktisk og variert og styrke opplæringen i regning, lesing og skriving i alle fag. Kommunen har ansvaret for dette på skolene og vil ha en sentral rolle i strategien. Det tas sikte om å innføre valgfag på 1,5 time per uke på hvert trinn på ungdomsskolen. Det skal være rom for lokale tilpasninger. De totale kostnadene er beregnet til i overkant av 470 millioner kroner frem mot høsten Endringer i barnehageloven Det foreslås bestemmelser i prop. 98 L ( ) Endringer i barnehageloven, som skal sikre at det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen i private barnehager benyttes i tråd med formålet. Kommunen gis anledning til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikkekommunale barnehager der tilskudd og foreldrebetaling brukes i strid med barnehageloven. Kommunalt barnevern Regjeringen øremerket i 2011 og 2012 til sammen 290 millioner kroner til det kommunale barnevernet. Midlene har i hovedsak gått til nye stillinger. Målsetningen er å styrke de mest utsatte barnevernstjenestene. Samfunnssikkerhet Regjeringen har utarbeidet en stortingsmelding for samfunnssikkerhet. Regjeringen vil i følge denne stortingsmeldingen nedsette et eget utvalg som skal se på organiseringen av brann og redningsvesenet. Det er også besluttet at nødnett skal bygges ut over hele landet. Side 14

15 Melding til stortinget om bygningspolitikken Denne meldingen vil blant annet omtale videreutvikling av bygningskompetanse i kommunene, kommunal bygging og eiendomsforvaltning, og forenklinger i kommunale plan- og bygningssaker. Krav til digitalisering i offentlig sektor Regjeringen vektlegger digitalisering og peker på at de enkelte offentlige virksomhetene ofte har behov for like IKT-løsninger. Regjeringen peker også på at bruk av IKT er en sentral forutsetning for å nå målene om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen. I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester stilles det krav om bruk av elektronisk dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger, og krav til bruk av standardiserte og sertifiserte løsninger. Bedre kommunale planregistre Ny plan- og bygningslov innebærer krav om kommunalt planregister. Planregistret skal være tilgjengelig på internett Overordnede mål i kommuneplanen Det viktigste styringsdokumentet kommunen har er kommuneplanen. Kommunen har vedtatt en kommuneplan for perioden De mål, strategier og føringer som framkommer i kommuneplanen skal gjennomsyre all kommunal planlegging knyttet til handlingsprogrammer og virksomhetsplaner. De skal være førende for den daglige utøvelse av tjenestene. Kommunens visjon er følgende: «Tenke helhet, se muligheter og handle sammen» Kommunen har valgt ut fem fokusområder som man er spesielt opptatt av. Det er utarbeidet overordnede mål knyttet til hvert fokusområde. Fokusområde: Oppvekst o Trygg og god oppvekst For å få til dette skal kommunen lykkes med: 1. Skape gode læringsarenaer 2. Skape trygge og gode oppvekstsvilkår 3. Ha inkluderende og kompetente rollemodeller 4. Gode og varierte fritidsmuligheter Side 15

16 Fokusområde: Folkehelse og omsorg o Gode og forutsigbare tjenester For å få til dette skal kommunen lykkes med: 1. Nivå på tjenestene er definert både med hensyn til kvalitet og kvantitet 2. Brukerdialog basert på respekt, likeverdighet og tverrfaglig samordning 3. Tilgang på friluftsliv og varierte fritidsaktiviteter Fokusområde: Næringsutvikling o Variert næringsliv og flere lokale arbeidsplasser For å få til dette skal kommunen lykkes med: 1. Tilgang på varierte næringsarealer 2. Etablering av kompetanse-arbeidsplasser 3. Levende sentrum med kompetanse-arbeidsplasser 4. Etablerer- og næringsvennlighet Fokusområde: Klima og miljø o Kutt i klimagassutslipp og effektiv energiutnyttelse For å få til dette skal kommunen lykkes med: 1. Bærekraftig areal- og ressursforvaltning 2. Bærekraftig arealbruk Fokusområde: Økonomi o Bærekraftig kommuneøkonomi For å få til dette skal kommunen lykkes med: 1. God økonomistyring i alle enheter 2. Forutsigbare driftsrammer 3. Bærekraftig gjeldsgrad Side 16

17 1.5 Administrativ organisering og styring Nedenfor følger kommunens organisasjonskart Prinsipper for organisering av kommunen Gjerdrum kommune er organisert etter en to-nivåmodell. Denne modellen tilsier at det er hovedsakelig to formelle administrative beslutningsnivåer i organisasjonen, rådmannsnivået og virksomhetsledernivået. Det øverste nivået består av rådmannsteamet, dvs. rådmannen, to kommunalsjefer, leder for økonomi, leder for personal og organisasjon og leder for samfunnsutvikling, utredning og styring. Utad i organisasjonen skal disse personene framstå som ett beslutningsnivå. Det andre nivået består av virksomhetslederne. Det er likevel slik at enkelte virksomhetsledere har delegert myndighet og ansvar til andre i sine virksomheter, for eksempel fagledere. Kommunen har utarbeidet et eget delegeringsreglement for delegering fra kommunestyret til rådmannen og andre spesielt bemyndigede funksjoner i administrasjonen. Det står her at: Rådmannen er øverste leder av den samlede kommunale administrasjon. Rådmannen er ansvarlig for organisering, samordning og planlegging kommunens administrative virksomhet. Rådmannen skal ha et særlig ansvar for å: Lede administrasjonens arbeid med å forberede saker for de folkevalgte organer og se til at disse er forsvarlig utredet bl.a. med hensyn til helhetsperspektiv og konsekvenser for økonomi, personell og publikums krav til tjenester. Side 17

18 Iverksette de tiltak som blir gjort i folkevalgte organer. Tilsette og utvikle kommunens tilsatte innenfor en fleksibel og effektiv organisasjon. Sørge for god forvaltning og effektiv bruk av kommunens økonomiske ressurser, herunder etablere rutiner for effektiv internkontroll. Videreutvikle, kvalitetssikre og gjennom innstillinger til politiske organer foreslå tilpasninger av kommunens tjenester til de behov innbyggerne har. Lede det strategiske plan- og utviklingsarbeidet i kommunen. Rådmannen har delegert myndighet i alle saker som ikke er av prinsipiell betydning. Rådmannen kan delegere sin myndighet videre til sin administrasjon, dersom ikke kommunestyret har bestemt noe annet. Ved slik intern delegering er det fortsatt rådmannen som står ansvarlig overfor kommunestyret Balansert målstyring Gjerdrum kommune har innført balansert målstyring som styrings- og måleverktøy. Gjerdrum kommune bruker dette systemet for å kunne styre etter flere områder enn finansielle tall, og for å koble organisasjonens visjon og strategi opp mot resultatmålingen. Strategiske målekart er det sentrale verktøyet for å oversette virksomhetens visjon og strategier til operasjonelle termer. Det er utarbeidet målindikatorer til hvert fokusområde. Målsettingen med systemet er å oppnå en styringsform som er balansert mellom hensyn til ulike viktige områder. Organisasjonen skal fokusere på og måle det som er viktigst. Målingene skal vise ledelsen om organisasjonen er på rett vei på de forskjellige områdene og gi grunnlag for å sette inn tiltak, både for å løfte fram gode resultater og ta tak der resultatene ikke er gode nok. Det er viktig å få til god sammenheng mellom mål, strategi og styringsindikatorer. Balansert målstyring medfører at alle kommunens virksomheter vil være rettet i mot og koblet til kommunens overordnede mål og strategier. Disse består av kommunens fem fokusområder; oppvekst, folkehelse og omsorg, økonomi, næring og klima og miljø. I tillegg har administrasjonen valgt å beholde det tidligere fokusområde medarbeidere. Målstyringssystemet til kommunen innebærer at en vil ha en utstrakt bruk av bruker- og innbyggerundersøkelser. Brukerundersøkelser blir i dag utført annethvert år, men administrasjonen ønsker å utføre disse hvert år. Kommunen har per i dag ingen innbyggerundersøkelser. Side 18

19 2 Analyse av de ulike områdene 2.1 Overordnet målkort Kommunen har delt målene inn i tre fokusområder som virksomhetene har rapportert på i sine respektive årsmeldinger: o Økonomi o Effektiv ressursutnyttelse o God økonomistyring o Tjenester/brukere o God tjenestekvalitet o Omdømme o Medarbeidere o Godt arbeidsmiljø o God ledelse o Beholde, utvikle og rekruttere nødvendig kompetanse I rådmannens forslag til økonomiplan for , som ikke er vedtatt enda, er fokusområdene revidert og består der av følgende fokusområder: o Oppvekst o Folkehelse og omsorg o Økonomi o Medarbeidere o Næringsutvikling o Klima og miljø Det er videre utarbeidet suksessfaktorer, indikatorer, målemetoder og resultatmål knyttet til fokusområdene. Fokusområdene skal være gjennomgående i alle kommunens styringsdokumenter. 2.2 Rådmannens team Rådmannsteamet har ansvaret for hele organisasjonen strategisk ledelse, dialog med politisk miljø og oppfølgingsansvar for virksomhetslederne. De har ansvar for interkommunale selskap/-samarbeid samt enkelte stillinger knyttet til oppgaveporteføljen i teamet. I ledelse og stab-støttefunksjonene er det nylig opprettet en ny enhet samfunnsutredning, utvikling og styring. Side 19

20 Rådmannens team Regnskap 2011 Regnskap 2010 Lønn inkl. sosiale utgifter Varer og tjenester til egenproduksjon Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter Salgs- og leieinntekter Overføringsutgifter med krav til motytelse Overføringsutgifter uten krav til motytelse Finansieringsinntekter -transaksjoner Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Rådmannens team Budsjett 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Bruk av avsetninger 0 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Utvalgte KOSTRA-tall Prioritering Gjerdrum Gjerdrum Gjerdrum Gruppe Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til administrasjon og styring har hatt en markant økning i perioden , men viser en nedgang i Det er likevel høyere enn gjennomsnittet i KOSTRAgruppe 8. I følge andre tertialrapport 2012 står det skrevet at virksomheten forventer et underskudd ved årets slutt på ca. 1 millioner kroner. Dette er i hovedsak begrunnet i utgifter til utskrivningsklare pasienter i forbindelse med samhandlingsreformen. 2.3 Personal og organisasjon Funksjonene til virksomhetsområdet personal og organisasjon er å ivareta funksjonene til servicesentre, arkiv, personal, kantine, politisk sekretariat, overformynderi og næring. Andre oppgaver er skjenkebevilgninger, barnehageadministrasjon og sekretærfunksjon på helse. Side 20

21 Personal og organisasjon Regnskap 2011 Regnskap 2010 Lønn inkl. sosiale utgifter Varer og tjenester til egenproduksjon Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter Salgs- og leieinntekter Overføringsutgifter med krav til motytelse Finansieringsinntekter -transaksjoner Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Personal og organisasjon Budsjett 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Risikoforhold Gjerdrum kommune er en IA-bedrift. Det innebærer ansvar for å få ned sykefraværet så mye som mulig. Man har ansvar for se til at ansatte med redusert funksjonsevne får stå i jobb så mye som mulig, samt utsette pensjonering lengst mulig. Dette handler også om at en ikke må gi slipp på den kompetanse som er opparbeidet over flere år og som kan være verdifull for kommunen. I budsjett 2012/økonomiplan er det nevnt at bemanningen er redusert de seinere årene som følge av at seniortiltak og AFP ikke er kompensert. Dette til tross for at arbeidsmengden og krav til kvalitet øker. Dette innebærer sårbarhet og reduserer muligheter for å drive kvalitetssikring og utviklingsarbeid. En anstrengt bemanning innebærer også fare for økt sykefravær. Ny stilling som politisk sekretær i 50 % vil kunne styrke sekretærfunksjonen overfor det politiske systemet, samtidig som det vil kunne avhjelpe noe av trykket på de øvrige funksjonene som servicesenter og arkiv. 2.4 Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen består av flere fagområder og er en av kommunens tre stab/støttefunksjoner, selve økonomikontoret er delt inn i fire seksjoner lønn, regnskap, budsjett/økonomi og skatt. Avdelingen fører kommunens regnskap, bistand ved kirkens regnskap, samt fakturering av kommunale krav og innfordring av disse. Økonomiavdelingen er sentral i utarbeidelse av årsmeldinger, KOSTRA-analyser og tertialog månedsrapporter. Avdelingen har 10 stillinger fordelt på 8,1 årsverk. Det er 3 personer som har tatt ut delvis AFP på til sammen 0,6 årsverk. Side 21

22 Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2010 Lønn inkl. sosiale utgifter Varer og tjenester til egenproduksjon Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter Salgs- og leieinntekter Overføringsutgifter med krav til motytelse Finansieringsinntekter -transaksjoner Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Økonomi Budsjett 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Risikoforhold Avdelingen møter utfordringer blant annet ved redusert bemanning, noe relatert til uttak av AFP og dels også økning i arbeidsoppgaver. Kommunen rapporterer i årsmeldingen for 2011 at dette ikke er blitt kompensert med innleiing av vikarer eller økt overtidsbruk. Avdelingen er videre sårbar ved sykefravær. Kommunen rapporterer i årsmeldingen at på grunn av lite sykefravær har avdelingen maktet å opprettholde servicenivået overfor de andre virksomhetene i kommunen og befolkningen for øvrig. Det er en stigning i befolkningsvekst i kommunen noe som også vil gi en økning i oppgaver framover i tid. Med en økende alder innen avdelingen kan det være fare for at kompetanse som vil være nyttig for kommunen kan gå tapt. Kommunen rapporterer i årsmeldingen for 2011 at to personer gjennomfører masterutdanning innen økonomi og ledelse. Dette vil øke kompetansen, samtidig kan det være en risiko for mindre kommuner at de ikke klarer å beholde kompetansen. I samarbeid med Hurdal og Nannestad er det konkludert med at kommunen skal ha felles controller på innkjøp og controller på andre økonomiske områder i kommunen. Dette vil styrke arbeidet med blant annet innkjøp for å kunne etterleve lov og forskrift om offentlige innkjøp. Controller nr. 2, som er bestemt i ØRU-vest samarbeidet, vil man bruke for blant annet å styrke selvkostområdene i kommunen. 2.5 Skoler Gjerdrum kommune har to barneskoler: Gjerdrum barneskole og Veståsen skole. Kommunen har en ungdomsskole: Gjerdrum ungdomsskole. Begge barneskolene tilbyr skolefritidsordninger. Kommunen bygde i 2009 ny ungdomsskole og Veståsen skole ble utvidet. Gjerdrum barneskole tok i mot de gamle ungdomsskolelokalene. Hele grunnskolevirksomheten har sammen 921 elever. Skolen har hatt sterk elevtallsøkning, men det har vært mindre vekst de siste tre årene. Elevveksten er knyttet til området som tilhører Gjerdrum barneskole. Side 22

23 Utvalgte KOSTRA-tall Gjerdrum Gjerdrum Gjerdrum Gruppe 08 Grunnskoleopplæring Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i prosent 8,20 9,30 10,80 9,00 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per elev Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 76,10 75,30 87,80 Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 8,00 9,70 5,60 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 15,90 15,10 6,60 Personell Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor.. 33,80 33,00 28,20 Andel lærere som er 60 år og eldre i prosent.. 2,30 3,20 12,00 Gjerdrum er, i følge KOSTRA-tall for 2011, den kommunen på Øvre Romerike med høyest prosentandel av elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Landsgjennomsnittet ligger på 8,6 %. Det er en gradvis økning i fra 2009 og Gjerdrum ligger over sammenlignet med KOSTRA-gruppen. Gjerdrum har et høyere antall elever per kommunale skole og har lavere driftsutgifter pr. elev sammenlignet med KOSTRA-gruppe 8. I forhold til lærere som er over 60 år har Gjerdrum en andel på 3,20 % mens tilsvarende tall i samme KOSTRA gruppe ligger på 12 %. Kommunen har også lavere andel lærere med universitets/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning, enn gjennomsnittet i sammenlignet KOSTRA-gruppe. Side 23

24 Spesialundervisning i (%) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Kilde: KOSTRA Gjerdrum 2011 Landet 2011 Akershus 2011 Gruppe ,8 8,6 7,3 9,0 6,4 5,6 4,6 5,8 13,2 9,8 8,4 10,5 13,7 11,2 9,7 11,5 14,2 18,1 15,9 18,9 Gjerdrum barneskole er en grunnskole med opplæring i 1-7 trinn. Skolen har også en base for multifunksjonshemmede elever med opplæringsbehov fra 1-10 trinn. Det er også elever med 5 vedtak etter opplæringsloven som trenger «en til en» dekning gjennom hele skoledagen. Dette er elever som ikke er multifunksjonshemmede, men krever spesielle tiltak innen opplæring. Skolefritidsordningen (SFO) har ordinær SFO-ordning for elever fra 1 til 4 trinn, og ordning for elever med multifunksjonshemming. Det er i tillegg ordning for elever med spesielle tilsynsbehov ut over ordinær bemanningsnorm og opphold ut over 4 klassetrinn. Nøkkeltall Gjerdrum barneskole Gjerdrum barneskole Antall årsverk 29,3 32,3 36,18 Antall ansatte Fordelt på kjønn K 30 M 6 K 31 M 7 K 33 M 8 Antall elever (snitt) Antall barn SFO Kilde: Årsmelding 2011 Tabellen viser at det er en overvekt av kvinnelige ansatte i Gjerdrum barneskole og SFO. I 2011 var det 33 kvinner og kun 8 menn. Gjerdrum barneskole Regnskap 2011 Regnskap 2010 Lønn inkl. sosiale utgifter Varer og tjenester til egenproduksjon Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter Salgs- og leieinntekter Overføringsutgifter med krav til motytelse Overføringsutgifter uten krav til motytelse Finansieringsinntekter -transaksjoner Side 24

25 Gjerdrum barneskole Regnskap 2011 Regnskap 2010 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Gjerdrum barneskole Budsjett 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Gjerdrum ungdomsskole er en grunnskole med opplæring 8-10 trinn. De befinner seg i et nytt skolebygg som ble ferdigstilt i Ungdomsskolen har aldri hatt ett så høyt elevtall som nå (285 elever i 2012), og har hatt en økning i antall ansatte. KOSTRA-tall for 2011 viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse 8-10 trinn ligger på 17,5. Ullensaker har det høyeste elevtallet med 18,4, mens landsgjennomsnittet ligger på 14,7. Nøkkeltall Gjerdrum ungdomsskole Gjerdrum ungdomsskole Antall årsverk 28, ,85 Antall ansatte Fordelt på kjønn - K 22 M 10 K 24 M 11 Antall elever Kilde: Årsmelding 2011 Gjerdrum ungdomsskole Regnskap 2011 Regnskap 2010 Lønn inkl. sosiale utgifter Varer og tjenester til egenproduksjon Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter Salgs- og leieinntekter Overføringsutgifter med krav til motytelse Finansieringsinntekter transaksjoner Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Gjerdrum ungdomsskole Budsjett 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Grunnskolepoeng sier noe om karaktersnittet for 10. trinn. Tabellen nedenfor viser grunnskolepoengene for Gjerdrum ungdomsskole. Side 25

26 Tabell 14: Grunnskolepoeng pr. skoleår Gjerdrum Skoleår ungdomsskole Akershus Landet 2009/ ,1 40,7 39,8 2010/ ,8 39,8 2011/ ,8 41,0 39,9 Kilde: Andre tertialrapport 2012 Gjerdrum kommune Gjerdrum ungdomsskole ligger godt over landsgjennomsnittet, og noe lavere enn Akershus. Akershus ligger jevnt høyt i landet og det er spesielt vest-regionen som trekker snittet opp. Veståsen skole er en ordinær grunnskole med opplæring fra 1-7 trinn og spesialundervisning for elever med enkeltvedtak etter opplæringslova 5. Skolen har 6 elever med behov for tospråklig opplæring. Skolen opplyser at de har en høy andel av ansatte med lang erfaring og høy kompetanse. Elevtallet på skolen er synkende, men man har store klasser. SFO-tilbudet er ordinær skolefritidsordning for elever fra 1 til 4 trinn, og ordning for elever med spesielle behov. Nøkkeltall Veståsen skole Veståsen skole Antall årsverk 40,04 41,46 38,5 Antall ansatte Fordelt på kjønn K 51 M 8 K 51 M 7 K 46 M 7 Antall elever (snitt) Antall barn SFO Kilde: Årsmelding 2011 Det er en overvekt av kvinnelige ansatte på Veståsen skole og SFO. I 2011 var det 46 kvinner og kun 7 menn. Veståsen skole Regnskap 2011 Regnskap 2010 Lønn inkl. sosiale utgifter Varer og tjenester til egenproduksjon Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter Salgs- og leieinntekter Overføringsutgifter med krav til motytelse Finansieringsinntekter -transaksjoner Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side 26

27 Veståsen skole Budsjett 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Risikoforhold Befolkningsveksten medfører press på skolebyggene. Gjerdrum barneskole er i vekst, og vil etter hvert ha behov for utvidede lokaler. Skolen bruker alle de rom man disponerer fordelt på to bygg. Gjerdrum ungdomsskole vil ha en økning i elevantall i årene framover, og vil, etter prognoser, mot slutten av planperioden (2019) ha et antall på ca. 320, noe som er maks antall elever det er kapasitet til. Sykefraværet har økt i 2011 ved Gjerdrum barneskole og Gjerdrum ungdomsskole. Det er risiko i tilknytning til høyt sykefravær med tanke på at det representerer store kostnader for kommunen både i form av kroner og i tapte dagsverk. For første halvår 2012 var sykefraværet på 9,5 % ved Gjerdrum barneskole og 10,3 % ved Gjerdrum ungdomsskole. Veståsen skole oppgir at de har nedadgående sykefravær. Kommunen rapporterer om at svømmeundervisningen ikke har fungert godt nok. Svømmehallen i Gjerdrum er stengt og for å gi elevene den svømmeopplæring som er påkrevet er de nødt til å reise ut av kommunen med de ekstrakostnader det medfører. Det opplyses i budsjett 2012/økonomiplan at Gjerdrum barneskole har en stor utfordring av bygningsteknisk art. Det nåværende skoleanlegget er ikke tilpasset moderne undervisningsmetodikk. Det er allerede trangt om plassen, skolen mangler mange grupperom og har få egnede samlingsarealer til felles opplevelser for elevene. Ved Gjerdrum barneskole rapporteres det om at skolens datapark, både ansatte- og elevmaskiner, begynner å bli slitt og en må regne med at en må skifte ut maskiner årlig i perioden Veståsen skole rapporterer også om at dataparken gradvis blir utslitt og at det er behov for mange nye dataer. Ved ungdomsskolen rapporteres det i årsmeldingen for 2011 at alle de bærbare maskinene vil i løpet av 2012 vil være fem år gamle. I andre tertialrapport for 2012 rapporterer skolen at de har behov for langt flere maskiner enn de har i dag og at garantiene er på vei ut på de fleste maskinene. I følge årsmeldingen for 2011 har antallet ufaglærte lærere ved Gjerdrum barneskole økt og man rapporterer om at det er vanskeligere å få ansatt faglærte lærere. Det rapporteres om at det kan virke som Gjerdrum kommune ikke helt klarer å konkurrere med nabokommunene når det gjelder lønn til nyutdannede lærere. Innføring av valgfag for 8. trinn vil kreve økte lærerressurser. Det er også hard konkurranse for å få kvalifiserte lærere. Det er en utfordring å få rekruttert lærere med kompetanse som kan klare å gi et tilfredsstillende tilbud til elever med blant annet spesialpedagogiske behov. Dette kan innebære en risiko for at læringsmiljøet i skolene Side 27

28 svekkes. Kommunen har lavere andel lærere med universitets/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning i grunnskolen, enn gjennomsnittet i sammenlignet KOSTRA-gruppe. Gjerdrum kommune har en sterk økning av andel elever med spesialundervisning. KOSTRA-tallene viser at kommunen ligger over landsgjennomsnittet. I følge andre tertialrapport har 14,1 % av elevene ved Gjerdrum ungdomsskole spesialundervisning. Det rapporteres også, med tanke på tilpasset undervisning, at skolen har store elevgrupper som vanskeliggjør tilpasset opplæring og oppfølging av hver enkelt elev. Det er også slik at skolebiblioteket er stengt. Det kommer stadig nye føringer for opplæring og vurdering. Kompetanseutvikling er avgjørende for kvaliteten i skolen og det kan være en risiko for at man ikke har nok ressurser til dette arbeidet. 2.6 Barnehager Kommunen driver selv to kommunale barnehager Gjerdrum barnehage og Grønlund barnehage som er hver sin virksomhet. Gjerdrum kommune har 9 barnehager, 2 kommunale og 7 private. Av de 7 private er det en idrettsbarnehage og to familiebarnehager. Det går 155 barn i de kommunale barnehagene og 243 i de private, til sammen 389 barn i alder 0-6 år. Utvalgte KOSTRA-tall Barnehager Dekningsgrader Gjerdrum Gjerdrum Gjerdrum Gruppe Andel barn 1-5 år med barnehageplass Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning Kilde: KOSTRA Dekningsgraden for andel barn 1-5 år var i 2011 på 97 %, noe som er over gjennomsnittet i sammenlignet KOSTRA-gruppe. Det har vært en stor innsparing i brutto driftsutgifter pr. barn selv om andelen barn har økt. Antall barn med opphold fordelt på fødselsår Totalt Totalt Kommunal Privat Kilde: Årsmelding 2011 Side 28

29 Gjerdrum barnehage er en 6 avdelings barnehage som tar i mot barn fra 1-6 år. Dette er en ny barnehage og er pedagogisk tilrettelagt for å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter. Nøkkeltall Gjerdrum barnehage Gjerdrum barnehage Antall årsverk 10,6 23,0 Antall ansatte Antall brukere Antall på venteliste (pr ) 44 9 Kilde: Årsmelding 2011 Gjerdrum barnehage Regnskap 2011 Regnskap 2010 Lønn inkl. sosiale utgifter Varer og tjenester til egenproduksjon Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter Salgs- og leieinntekter Overføringsutgifter med krav til motytelse Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Gjerdrum barnehage Budsjett 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig mer/mindreforbruk I forhold til plan 2012 har Gjerdrum barnehage spart nesten 1,8 millioner kroner ved hjelp av redusering av antall ansatte og en begrensning av barnegrupper på tre avdelinger. Grønlund barnehage er en 4 avdelings barnehage som tar i mot barn fra 1-6 år og har fulle grupper. Det er beregnet en økning i antall brukere med søskenmoderasjon og brukere med lav betalingssats. Nøkkeltall Grønlund barnehage Grønlund barnehage Antall årsverk 15,7 15,7 Antall ansatte Fordelt på kjønn K 18 M K 18 M Antall brukere Antall på venteliste (pr ) Kilde: Årsmelding 2011 Side 29

30 Grønlund barnehage Regnskap 2011 Regnskap 2010 Lønn inkl. sosiale utgifter Varer og tjenester til egenproduksjon Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter Salgs- og leieinntekter Overføringsutgifter med krav til motytelse Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Grønlund barnehage Budsjett 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Risikoforhold I Gjerdrum kommune er det en ny og en gammel barnehage som drives i kommunal regi. Den eldste kommunale barnehagen preges av slitasje og det eldste bygget er preget av 20 års drift med minimalt vedlikehold. Kostnadsnivået på alt av leker, forbruks- og undervisningsmateriell øker og spesielt på matvarer. Beregningen av kommunale tilskudd til private barnehager er et relativt komplisert regelverk (ny forskrift iverksatt fra ) og risikoen for feilberegninger er til stede med påfølgende risiko for klagesaker. Regjeringen tar også sikte på en opptrapping av det kommunale tilskuddet til 100 prosent i budsjettet for Budsjettet forutsetter fulle barnegrupper til enhver tid og når det er overkapasitet i kommunen, kan dette medføre at barnehagene står med ledige plasser og dermed manglende brukerinnbetaling noe som igjen går ut over kvaliteten på tjenestene. Det er en økning i ansatte med førskoleutdanning fra 2009 til 2011, men det er under tilsvarende i samme KOSTRA-gruppe. Kommunen har utfordringer med å få fagfolk i førskolelærerstillingene i kommunen. Kommunen rapporterer i årsmeldingen for 2011 om at det ved utgangen av 2011 var totalt 21 dispensasjoner i Gjerdrum kommune. Antall ansatte med førskolelærerutdanning er mye lavere enn for gjennomsnittet i sammenlignet KOSTRA-gruppe. I Økonomiplan rapporteres det om at for å kunne være konkurransedyktige med tanke på førskoleutdannede, må det vurderes å øke lønnsnivået som et virkemiddel. Barnehagene har et stramt budsjett å forholde seg til, samtidig som bemanningen i barnehagen er lovfestet. Det rapporteres i økonomiplan at kursbudsjettet til barnehagene ikke har et nivå som tilfredsstiller behovet for kursing, opplæring og skolering. Side 30

31 2.7 Kultur Nøkkeltall Antall årsverk 8,65 9,32 Antall ansatte Fordelt på kjønn M 4 K 12 M 5 K 12 Antall på venteliste Kulturskolen 104 Kulturskolen 132 Kilde: Årsmelding 2011 Gjerdrums kulturadministrasjon har et utbredt ansvarsområde som omfatter bl.a. kulturadministrasjon, idrett og friluftsliv, kulturminnevern, bibliotek, kulturskole, voksenopplæring og flyktningetjenesten, frivillighetssentral samt kirke og andre religiøse formål. Kulturbudsjettet utgjør 3,9 % av kommunens totale budsjett. Landsgjennomsnittet ligger på 4,4 % (KOSTRA-tall 2011). Kultur Regnskap 2011 Regnskap 2010 Lønn inkl. sosiale utgifter Varer og tjenester til egenproduksjon Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter Salgs- og leieinntekter Overføringsutgifter med krav til motytelse Finansieringsinntekter -transaksjoner Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Kultur Budsjett 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Risikoforhold Gjerdrums kulturadministrasjon har mange oppgaver og i en overordnet analyse vil det være vanskelig å ta for seg alle punkter som kan være en risiko. I møte med administrasjonen den fikk revisjonen overlevert regnskapsmateriell knyttet til Gjerdrums kommunes bibliotekdrift for perioden I denne perioden viser det seg at det har vært økonomirelatert aktivitet i biblioteket uten at dette har vært innarbeidet i kommunens regnskap. Med bakgrunn i en gjennomgang av det overleverte regnskapsmateriellet for bibliotekdriften, konkluderer revisjonen med at kommunens interne kontrollsystemer synes å ha sviktet. Side 31