Overordnet analyse Nannestad kommune

Transkript

1 Overordnet analyse 2012 Nannestad kommune

2

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Metode Analyse av folketall, næringsutvikling og sysselsetning Folketallsutviklingen Næringsstruktur og sysselsetting Mål for kommunal virksomhet Overordnede mål i kommuneplanen Balansert målstyring Statlige styringssignaler Administrativ organisering og styring Organisasjon og medarbeidere 19 2 ANALYSE AV DE ULIKE OMRÅDENE Overordnet målkort Rådmannens stab Økonomiseksjonen, personal- og organisasjonsseksjonen, og kommunelegen NAV Nannestad Oppvekst og kultur Skole Barnehage Kultur Støttetjeneste for barn og unge Bistand og omsorg Støttetjenester for voksne Nannestad sykehjem Servicefunksjoner Hjemmebaserte tjenester Teknisk Stab teknisk Forvaltning Kommunalteknikk Bolig- og eiendom 33 3 SEKTOROVERGRIPENDE TEMA Økonomi Økonomiske data for Nannestad kommune Inntektssystemet for kommunene En stabil finansieringssituasjon 43 Side 3

4 3.2 Internkontroll IKT Miljø Åpenhet og innsyn Anskaffelser Beredskapsplanlegging 47 4 ANBEFALTE FOKUSOMRÅDER Sykefravær Kompetanse i tjenestene Sykehjem Avlastning og bo- og pleieforhold Samhandlingsreformen Folkehelse Omsorg- og demensplan Rus Tilpasset opplæring Barnehager Nye IKT-løsninger Internkontroll Vedlikehold av kommunale bygg NAV 52 Vedlegg 1: Kommunens forhold til eksterne parter 54 Vedlegg 2: KOSTRA 57 Side 4

5 1 Innledning Formålet med en overordnet analyse av kommunens virksomhet er å få en overordnet oversikt over kommunen for deretter å kunne identifisere områder som bør gjøres til gjenstand for forvaltningsrevisjon. Det framgår av kontrollutvalgsforskriften 10 at det skal utarbeides en plan for forvaltningsrevisjon. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. I merknadene til kontrollutvalgsforskriften 10 er det redegjort nærmere for hva analysen går ut på: Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet, slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for forvaltningsrevisjon og prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på avvik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. I uttrykket risiko- og vesentlighetsvurderinger ligger at det skal gjøres en vurdering av på hvilke områder av kommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik i forhold til de vedtak, forutsetninger og mål som er satt for virksomheten. Gjennom analysen skal det samles nødvendig informasjon om det aktuelle området, identifisere mulige avvik eller svakheter og legges grunnlag for beslutningen om hvor det skal iverksettes forvaltningsrevisjon (systematiske vurderinger). En slik analyse kan også bygge på relevant informasjon fra andre dokumenter som er utarbeidet i kommunens plan- og analysearbeid. 1.1 Metode Analysen bygger hovedsakelig på informasjon fra sentrale styringsdokumenter som økonomiplan, årsberetning, årsregnskap og andre styrende dokumenter. I analysen av de ulike områdene har vi i stor grad plukket ut det som best beskriver risikoforholdene ut fra det som er beskrevet i kommunens dokumenter. Økonomiplan for og årsmeldingen for 2011 er spesielt benyttet for å komme frem til hva som er hovedutfordringene og risikoene i kommunen. For å danne et bilde av kostnadsnivået og standarden på ulike tjenester er det benyttet data fra KOSTRA. Dette er et sentralt rapporteringssystem som er ment å gi relevant styringsinformasjon om kommunene. Det knytter seg usikkerhet til kvaliteten på noen av disse tallene, men de anses likevel velegnet til å identifisere mulige avvik. Nærmere informasjon om KOSTRA er gitt i vedlegg 1. Det er benyttet demografiske data fra SSB. Analysen er forsøkt gjort på et overordnet nivå og revisjonen har benyttet Norsk kommunerevisorforenings veileder for gjennomføring av overordnet analyse i arbeidet med å utarbeide den overordnede analysen. Analysen er ikke ment å verken være altomfattende eller uttømmende. Side 5

6 Risiko- og vesentlighetsvurderinger omhandler vurderinger av hvilke områder av kommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik i forhold til de vedtak, forutsetninger og mål som er satt for virksomheten. Med risikofaktorer menes hendelser eller utfordringer som medfører at kommunen ikke når sine mål. 1.2 Analyse av folketall, næringsutvikling og sysselsetning Nannestad kommune er en jord- og skogbrukskommune. Som i landet for øvrig er det tertiær, eller servicenæringen som er størst. Nannestad kommune er en kommune i vekst og motto for kommunen er Nannestad, ei grønn bygd i vekst Folketallsutviklingen Tabell 1: Folketall per fordelt på aldersgrupper År år år år år år år Totalt Kilde: SSB Pr var det totalt innbyggere i Nannestad kommune. Det er en økning på 234 personer fra 1. januar 2011 da det bodde personer i Nannestad. Nedenfor følger beskrivelse av folketallet grafisk: Side 6

7 Figur 1: Folketall per fordelt på aldersgrupper Nannestad Personer Nannestad Personer Nannestad Personer Nannestad Personer Nannestad Personer Kilde: SSB Tabell 2: Folketilvekst Gjerdrum Ullensaker Eidsvoll Nannestad Hurdal Kilde: SSB Nannestads kommunes befolkning økte med 234 personer i Tabell 3: Befolkningsendring ( ) i % Gjerdrum 20,7 Ullensaker 26,1 Eidsvoll 16,4 Nannestad 14,2 Hurdal -0,3 Kilde: SSB De siste ti årene har Nannestad hatt en befolkningsvekst på 14, 2 % som er lavere enn Ullensaker, Gjerdrum og Eidsvoll. Side 7

8 Figur 2: Framskrevet folkemengde pr År 6-15 år år år år år år Personer Personer Personer Personer Kilde: SSB Som vi ser av figur to er det forventet vekst i alle aldersgrupper i fire år fremover, med unntak av aldersgruppen år. Tabell 4: Innenlandsk flytting Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Nettoinnflytting i % Gjerdrum ,8 Ullensaker ,3 Eidsvoll Nannestad ,3 Hurdal ,1 Kilde: SSB 2011 Side 8

9 1.2.2 Næringsstruktur og sysselsetting Tabell 5: Sysselsatte år med bosted i kommunen. 4 kvartal Prosent av befolkningen. Nannestad Fylket Landet Alle Menn Kvinner Kilde: SSB Andelen sysselsatte i aldersgruppen mellom år med bosted i kommunen var i 4 kvartal 2011 på 71 %, hvorav 75 % er menn og 67 % kvinner. Tabell 6: Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt Prosent av befolkningen Nannestad Fylket Landet Menn 2,5 2,5 3 Kvinner 2,4 2,1 2,3 Kilde: SSB Andelen kvinner som er meldt ledige er høyere enn både fylket og landsgjennomsnittet, men lavere enn Ullensaker som har 3 % av den kvinnelige arbeidsstyrken meldt ledig. I 2011 var det registrerte personer som pendlet ut av kommunen. Tabell 7: Mottakere av uførepensjon (perioden ) Endring i prosent fra 2011 Antall i % av befolkningen år Nannestad Fylket Landet -3,3 7,3 6,8 9,7 Kilde: SSB Det er en nedgang i antall uføretrygdede siden 2011, men Nannestad har en høyere andel trygdede enn fylket, men lavere enn landet for øvrig. Tabell 8: Bruttoinntekt per innbygger 17 år og oppover 2010 (i kr.) Nannestad Fylket Landet Begge kjønn Menn Kvinner Kilde: SSB Bruttoinntekten pr innbygger ligger lavere enn fylket og landet for øvrig. Side 9

10 Tabell 9: Sysselsatte med arbeidsted i kommunen, fordelt på sektor i Prosent av befolkningen. Nannestad Fylket Landet Offentlig forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Kilde: SSB Antall sysselsatte i offentlig forvaltning ligger på 26 %, noe som er lavere enn fylket og landet. Andelen ansatte i privat sektor og offentlige foretak ligger over landet og fylket forøvrig. 1.3 Mål for kommunal virksomhet Mål er grunnlaget for hva som kommunal skal oppnå av resultater og tjenester. Målene kan deles inn i kommunens egne mål for virksomheten i tillegg til statlige styringssignaler rettet mot kommunen. Det viktigste styringsdokumentet kommunen har er kommuneplanen. Denne ble vedtatt i Visjon: Nannestad, Romerikes beste bokommune Overordnede mål i kommuneplanen Kommuneplanen inneholder ulike handlingsprogrammer: Handlingsprogram Aktive innbyggere 1. Videreutvikle og forplikte kommunens samspill med frivillige lag og foreninger. 2. Målrettet satsing innenfor kulturområdet som bidrag til å nå kommunens visjon. 3. Styrke skolenes rolle og funksjon som møteplasser og arenaer for aktivitet for alle aldersgrupper og til alle døgnets tider. Handlingsprogram Barn og unge 1. Sikre at alle barneskoler har tilgang til friområder som kan nyttes i skoletid og fritid. 2. Prioritere kvalitet i de daglige møtepunkter mellom barn/ungdom og voksen i skole og SFO. 3. Arbeide for et kollektivtilbud som kan dekke barn og unges behov. Side 10

11 Handlingsprogram Befolkningsutvikling 1. Aktiv markedsføring av Nannestad som Romerikes beste bokommune. 2. Årlig oppdatering av plangrunnlag for barnehage og skole med sikte på å etablere en infrastruktur som er tilpasset behovet. 3. Det etableres rutiner for fortløpende rapportering av boligbyggingen fordelt på boligtyper og tettsteder. Handlingsprogram - Tettsteder 1. Etablere et forum for alle aktører rundt Nannestad sentrum med sikte på å utvikle et levedyktig kommunesenter med variert boligtilbud og privat og offentlig servicetilbud. 2. Systematisk og planmessig utnytting av eksisterende sosial og teknisk kapasitet og infrastruktur som førende for valg og prioriteringer. 3. Inngå samarbeid med sentrale myndigheter og private aktører med sikte på å få etablert en moderne teknisk infrastruktur i Åsgreina. Handlingsprogram - Tjenester 1. Etablere et forum for alle aktører rundt Nannestad sentrum med sikte på å utvikle et levedyktig kommunesenter med variert boligtilbud samt privat og offentlig servicetilbud 2. Implementering av EUs vanndirektiv. 3. Utrede konsekvenser og muligheter, for egen kommune eller i samarbeid med andre, knyttet til samhandlingsreformen. Handlingsprogram Interkommunalt samarbeid 1. Kontinuerlig videreutvikling av ØRU-samarbeidet gjennom felles utnyttelse av kapasitet og kompetanse. 2. Initiere nye ordninger for effektiv kommunal tjenesteyting gjennom forpliktende samarbeid mellom to eller flere kommuner når behov og forhold ligger tilrette. Handlingsprogram Næringsutvikling og samfunnsbygging 1. Etablere et forum for alle aktører rundt Nannestad sentrum med sikte på å utvikle et levedyktig kommunesenter med variert boligtilbud samt privat og offentlig servicetilbud. 2. Legge forholdene til rette for private næringsaktører som fremmer prosjekter i samsvar med kommunens strategi for næringsutvikling. Side 11

12 Handlingsprogram Arealbruk og miljø 1. Klimaplanens handlingsprogram følges opp Balansert målstyring Nannestad kommune har innført balansert målstyring som styringssystem. Dette er et verktøy som skal hjelpe å se sammenhengen mellom mål, tiltak og resultater på forskjellige nivåer innenfor kommunens tjenesteområder. Overordnede målkort er en sammenfatning av de mål kommunen setter seg det enkelte år, som en del av den balanserte målstyringen. Målområdene deles inn i: Brukere og samfunn, Økonomi og tjenesteproduksjon, og Medarbeidere og interne prosesser. Under det overordnede målkortet ligger målkort for hver enkelt av de 16 virksomhetene. Disse beskriver hvordan virksomheten vil oppfylle kommunens samlede målsettinger. Side 12

13 Virksomhetene utarbeider i tillegg virksomhetsplaner som beskriver utvalgte satsinger mer detaljert. Side 13

14 1.3.3 Statlige styringssignaler Nedenfor følger et utplukk av statlige styringssignaler som i hovedsak er basert på og sitert fra kommuneproposisjonen for Samhandlingsreformen I statsbudsjettet for 2012 er det overført om lag 5,6 mrd. kroner til kommunenes rammetilskudd som følge av samhandlingsreformen. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor samhandlingsreformen. Midlene til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er blant annet et insentiv til kommunene for å satse mer på forebygging. Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken endres på en slik måte at forebygging og innsats i sykdomsforløpendes tidlige fase ivaretas på en bedre måte. Samhandlingsreformen legger til grunn til at veksten i behovet for økte helsetjenester som følge av befolkningsvekst skal finne sin løsning i kommunene. Kommune skal: sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, riktig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. 1 Et viktig poeng i samhandlingsreformen er at kommunene skal se helse- og omsorgsoppgavene i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar og oppgaver. Som et ledd i reformen overføres 5 mrd kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene, knyttet til kommunenes nye oppgaver. Hovedpunktene i de nye oppgavene er: o Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester. Kommunene skal bidra med 20 prosent medfinansiering. o Utskrivningsklare pasienter blir kommunenes ansvar hvor midlene inngår i rammetilskuddet. o Øyeblikkelig hjelp-døgntilbud i kommunene. Her skal kommunene innen 2016 etablere et øyeblikkelig hjelp-tilbud. Ny kommunal helse- og omsorgslov Det framgår av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. at den nye loven erstatter og harmoniserer dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov, og at dagens lovmessige skille mellom helsetjenester og sosiale tjenester oppheves. Dette betyr at den del av dagens sosialtjeneste som er regulert i sosialtjenesteloven, blir en del av helse- og omsorgtjenesten. 1 St.meld. nr. 47 ( ), punkt 1.2 Side 14

15 Ny folkehelselov Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) stiller krav til at fylkeskommuner og kommuner har et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid med utgangspunkt i regionale og lokale utfordringer og behov. Loven legger grunnlag for samordning av folkehelsearbeidet på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven innebærer bl.a. at ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen fremfor til kommunens helsetjeneste. Videre er kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer konkretisert, slik at den enkelte kommune får et tydelig bilde av hva som er folkehelseutfordringene i det enkelte fylke og kommune. Omsorgsplan og demensplan 2015 Regjeringen har et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med årsverk i perioden Kompetanseløftet 2015 har som hovedmål å bidra til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning. Delmålene er å bidra til å nå målet om nye årsverk i omsorgstjenestene i perioden , heve det formelle utdanningsnivået, sikre bruttotilgang på om lag helsefagarbeidere per år, skape større faglig bredde og styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning. Husbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble etablert i 2008 som en del av Omsorgsplan Ordningen skal gi kommunene bedre forutsigbarhet og mulighet for langsiktig planlegging og utbygging av omsorgssektoren for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Regjeringen vil gi tilsagn om tilskudd til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende. Demensplan 2015 har tre hovedmål: å øke dagaktivitetstilbudet, legge til rette for flere tilpassede boliger og bidra til økt kunnskap og kompetanse. Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) I Nasjonal helse- og omsorgsplan skisseres tilbudet om brukerstyrt personlig assistanse, Helse og omsorgsdepartementet vil legge til rette for at kommunene kan bygge videre ut tilbudet om BPA. Helsedirektoratet har utredete kriterier for rett til brukerstyrt personlig assistanse. Side 15

16 Ny vergemålslov Den lokale vergemålsmyndigheten skal overføres til fylkesmannen og siktemålet er at den nye vergemålsloven trer i kraft fra 1. juli Vergemålsloven betinger samarbeid mellom kommunen og fylkesmenn ved overføring av vergemålssaker. Startlån Kommunene tildeler startlån med midler fra Husbanken. Dette er et finansielt virkemiddel for å øke unge og vanskeligstiltes mulighet for å komme inn på boligmarkedet. Det arbeides med et felles informasjonsskriv om startlån som omtaler finanstilsynets retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis og belåningsgrad ved samfinansiering mellom kommunene og de private bankene. Lov om bostøtte Det foreligger forslag til lov om bostøtte. Kvalifiseringsprogrammet Programmet er lovpålagt for kommunene og forvaltes av NAV-kontorene. Dette er et viktig tiltak i regjeringens innsats mot fattigdom og har som mål å få langtidsmottakere av sosialhjelp ut i arbeidslivet. Bruk av arbeids- og aktivitetsplikt for tildeling av økonomisk sosialhjelp Arbeidsdepartementet understreker viktigheten av å bruke vilkår om aktivitet som ledd i det sosiale arbeidet med stønadsmottakere. Stortingsmelding om integreringspolitikken Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om integreringspolitikken i Denne vil bygge på arbeidslinjen i integreringspolitikken og har som visjon å tette sysselsetningsgapet mellom innvandrere og befolkningen for øvrig. Endringer i opplæringsloven I Prop. 84 L ( ) om endringer i opplæringslova foreslås bestemmelser om krav til relevant kompetanse i undervisningsfag og bestemmelser om å kunne ansette på vilkår. Stortingsmelding: Motivasjon Mestring Muligheter Målsetningen er å gjøre undervisningen på ungdomsskoletrinnet mer praktisk og variert og styrke opplæringen i regning, lesing og skriving i alle fag. Kommunen har ansvaret for dette på skolene og vil ha en sentral rolle i strategien. Det tas sikte om å innføre valgfag på 1,5 time per uke på hvert trinn på ungdomsskolen. Det skal være rom for lokale tilpasninger. De totale kostnadene er beregnet til i overkant av 470 millioner kroner frem mot høsten Side 16

17 Endringer i barnehageloven Det foreslås bestemmelser i prop. 98 L ( ) Endringer i barnehageloven, som skal sikre at det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen i private barnehager benyttes i tråd med formålet. Kommunen gis anledning til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikkekommunale barnehager der tilskudd og foreldrebetaling brukes i strid med barnehageloven. Kommunalt barnevern Regjeringen øremerket i 2011 og 2012 til sammen 290 millioner kroner til det kommunale barnevernet. Midlene har i hovedsak gått til nye stillinger. Målsetningen er å styrke de mest utsatte barnevernstjenestene. Samfunnssikkerhet Regjeringen har utarbeidet en stortingsmelding for samfunnssikkerhet. Regjeringen vil i følge denne stortingsmeldingen nedsette et eget utvalg som skal se på organiseringen av brann og redningsvesenet. Det er også besluttet at nødnett skal bygges ut over hele landet. Melding til stortinget om bygningspolitikken Denne meldingen vil blant annet omtale videreutvikling av bygningskompetanse i kommunene, kommunal bygging og eiendomsforvaltning, og forenklinger i kommunale plan- og bygningssaker. Krav til digitalisering i offentlig sektor Regjeringen vektlegger digitalisering og peker på at de enkelte offentlige virksomhetene ofte har behov for like IKT-løsninger. Regjeringen peker også på at bruk av IKT er en sentral forutsetning for å nå målene om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen. I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester stilles det krav om bruk av elektronisk dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger, og krav til bruk av standardiserte og sertifiserte løsninger. Bedre kommunale planregistre Ny plan- og bygningslov innebærer krav om kommunalt planregister. Planregistret skal være tilgjengelig på internett. Side 17

18 1.4 Administrativ organisering og styring Nedenfor følger kommunens organisasjonskart: Kommunen er i dag organisert med 16 virksomheter og rådmannens stab som rapporterer til rådmannen og tre kommunalsjefer. Kommunen har utarbeidet et eget delegeringsreglement for delegering fra kommunestyret til rådmannen. Det står her at: Rådmannen er gjennom kommuneloven fastlagt å være den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon og er ansvarlig for saksbehandling og drift av kommunen. Følgende hovedoppgaver tilligger han eller den han delegerer oppgaven til: a) Daglig drift og tilsyn med den kommunale forvaltning, herunder arbeidsgiverfunksjonen. b) Fremme forslag til planer og annen saksbehandling. c) Gjennomføre de vedtak som fattes i kommunestyret og andre politiske utvalg. d) Disponere driftsbudsjettene for respektive, vedtatte formål. e) Koordinere arbeidet med prioriterte saksbehandlings- og utredningsoppgaver som politikerne etterspør fra de enkelte driftsområder. f) Informere, orientere og resultatrapportere om daglig drift og utvikling i den kommunale forvaltning. Side 18

19 Rådmannen gis i delegeringsreglementet blant annet myndighet til å: å avgjøre saker som etter en konkret vurdering ikke anses å være av prinsipiell art. å videredelegere myndighet og fullmakter så langt det er hjemmel for dette i kommuneloven og øvrige lover, forskrifter og vedtekter. Det forutsettes at det er etablert tilfredsstillende kontroll- og rapporteringsrutiner. Delegering og nevnte rutiner rapporteres samtidig til berørte utvalg, med en samlet rapportering til kommunestyret Organisasjon og medarbeidere Kommunen har gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse i 2006, 2007, 2009 og Svarprosenten for undersøkelsen i 2011 var på 62 %. Resultatene for kommunen som helhet var slik: Tabell 10: Resultater medarbeiderundersøkelse 2011 Temaer Lands- Gjennomsnitt (2011) Organisering av arbeidet 4,1 4,5 4,4 Innhold i jobben 4,6 4,9 4,9 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,1 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene 4,9 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling - 4,8 4,8 Nærmeste leder 4,3 4,6 4,5 Medarbeidersamtale - 4,8 4,7 Overordnet ledelse 3,3 4,1 3,9 Faglig og personlig utvikling 4,0 4,2 4,2 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 3,8 4,0 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,2 4,7 4,7 Helhetsvurdering 4,7 4,6 4,5 Totalt 4,2 4,5 4,5 Kilde: Sak «Medarbeiderundersøkelsen 2011» i Administrasjonsutvalget i 2011 Oversikten viser at Nannestad kommune skiller seg lite fra øvrige kommuner som har benyttet tilsvarende verktøy til å gjennomføre medarbeiderundersøkelser. Nannestad kommune har en positiv utvikling fra den første undersøkelsen som ble gjennomført i Tabell 11: Sykefravær Totalt sykefravær (i %) Eidsvoll 9,7 10,3 9,0 8,9 Ullensaker 9,8 10,9 9,4 9,8 Nannestad 9,4 9,6 8,0 8,6 Hurdal 10,7 11,4 10,8 7,8 Gjerdrum 9,5 8,7 8,1 7,7 Kilde: Kommunenes årsmeldinger Side 19

20 Det er risiko i tilknytning til høyt sykefravær med tanke på at det representerer store kostnader for kommunen både i form av kroner og i tapte dagsverk. Kommunen rapporterer i årsmeldingen for 2011 at det har vært stort fokus i hele kommunen på forebygging av sykefravær og oppfølging av IA-arbeidet og at dette arbeidet vil bli fulgt tett opp videre. Side 20

21 2 Analyse av de ulike områdene 2.1 Overordnet målkort Kommunen har delt målene inn i tre hovedområder: o Brukere og samfunn «åpenhet og nærhet» o Kvalitet i tjenestetilbudet o Åpen forvaltning og begrunnede avgjørelser i tråd med lov og forskrifter o Utarbeidelse og oppfølging av Planstrategi 2012 o Positiv profilering av kommunen o Bærekraftig utvikling o Samhandlingsreformen o Økonomi og tjenesteproduksjon «effektivitet og kvalitet» o Kostnadseffektiv og konkurransedyktig tjenesteproduksjon o Bærekraftig kommuneøkonomi o Medarbeidere og interne prosesser - «profesjonalitet» o En lærende organisasjon med profesjonelle medarbeidere som får og tar ansvar o Godt arbeidsmiljø, både fysisk og sosialt o Kontinuerlig og aktivt kvalitetsarbeid 2.2 Rådmannens stab Området består av rådmannens kontor, økonomiseksjonen, personal- og organisasjonsseksjonen, kommunelegen og NAV Nannestad. Nannestad kommune har inngått samarbeid med Gjerdrum og Hurdal, gjerne kalt ØRUvest. Kommunene vil samarbeide om ulike oppgaver og stillinger. Det er tidligere vedtatt intensjonsavtaler om veiledning av nyutdanna lærere, innkjøp, felles controller og det har vært prøvd ut felles tilsynsordning for barnehagene. ØRU-vest samarbeidet vil føre til at en del ressurser/oppgaver blir værende i Nannestad kommune. Side 21

22 Utvalgte KOSTRA-tall Nannestad 2009 Nannestad 2010 Nannestad 2011 Gruppe PRIORITERING Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb , , , ,00 DEKNINGSGRAD Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 3,30 2,90 2,80.. PRODUKTIVITET Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner , , ,00.. UTDYPENDE TJENESTEINDIKATORER Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 45,00 54,00 52,00.. Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 19,00 26,00 52,00.. HUSBANKINDIKATOR Antall nye boliger godkjent for finansiering av Husbanken, per 1000 innbyggere 0,30 0,40.. 1,60 HUSBANKMIDLER VIDERETILDELT AV KOMMUNEN Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med startlån, per 1000 innbyggere 1,70 1,50 2,50 2,30 Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen 427,00 392,00 528, ,00 Nannestad kommune har høyere netto driftsutgifter til administrasjon og styring, i kroner per innbygger, enn KOSTRA-gruppe 7, og har i perioden økt hvert år. Antall boliger godkjent for finansiering av Husbanklån ligger i lavere enn for KOSTRA-gruppen. Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen ligger vesentlig lavere enn for KOSTRA-gruppen. Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i over 6 måneder eller mer har økt vesentlig fra 2010 til Økonomiseksjonen, personal- og organisasjonsseksjonen, og kommunelegen Risikoforhold Det er knyttet risiko til at ansatte i kommunen kan bli syke, og at ansatte som sitter på nøkkelkompetanse kan gå av med AFP. Det gjennomsnittlige sykefraværet i hele Nannestad kommune har i 2011 økt fra 8,0 % til 8,6 %. Vekst i tilflytning til kommunen vil øke og det kan føre til økt press på bruken av kommunens tjenester. Innføring av helsenett er et landsdekkende kommunikasjonsnett som knytter sykehus og helseaktører i et sikret elektronisk verktøy, og vil berøre svært mange ansatte. Innføring av helsenett medfører risiko i tilknytning IKT-sikkerhet og personvern, og innføringen av samhandlingsreformen. Side 22

23 Anskaffelse av nytt HR-system (personal og lønnssystem) vil kreve mye ressurser fra enheten. I tillegg innfører kommunen ny Web-portal som skal legge til rette for flere elektroniske tjenester og man er derfor avhengig av at en slik overgang fungerer. I henhold til folkehelseprofilen utarbeidet av folkehelseinstituttet er det flere personer som bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. KOLS og astma hos voksne ser ut for å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere enn ellers i landet. Generelt viser folkehelseprofilen at Nannestad har noe større levekårsutfordringer enn gjennomsnittet av andre kommuner. Det kan være en risiko å kunne ivareta samhandlingsreformen. Sett i sammenheng med samhandlingsreformen og kommunal medfinansiering er det en økonomisk gevinst ved å gjennomføre forebygging/folkehelsetiltak. Det kan være risikoer knyttet til oppfølging av innfordring for de kommunale avgiftene, samt risiko knyttet til oppfølging av innfordring for husleie. I følge kommunens årsmelding for 2011 er det restanser på kommunale krav økt betraktelig fra 2010 til 2011 og 6,9 % av kravene er utestående NAV Nannestad Risikoforhold NAV er et partnerskap mellom stat og kommune, hvor stat og kommune har ansvar for ulike virkemidler. Dette kan representere en risiko med tanke på styring og kontroll over kommunens tjenester på NAV og enheten er i en utviklingsfase, og det er risikoer tilknyttet dette. I kommuneplanen peker kommunen på at det for NAV ligger utfordringer og muligheter i å bistå den enkelte bruker på en samlet måte, uavhengig av hvilke organ som har ansvar for tiltaket. Økonomisk sosialhjelp er en skjønnsmessig ytelse, og NAV har rett/plikt til å utøve individuelt skjønn om det skal ytes stønad. En mulig risiko i forhold til dette kan være at dekning av boutgifter, som ikke inngår i statlige normer, ikke samsvarer med prisene i leiemarkedet i kommunen. Det er vanskeligere å få lån ved at det er strengere krav til egenkapital ved kjøp av boliger. Side 23