Overordnet analyse Eidsvoll kommune

Transkript

1 Overordnet analyse 2012 Eidsvoll kommune

2

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Metode Analyse av folketall, næringsutvikling og sysselsetning Folketallsutviklingen Næringsstruktur og sysselsetting Mål for kommunal virksomhet Overordnede mål i kommuneplanen Statlige styringssignaler Administrativ organisering og styring Prinsipper for organisering av kommunen Helhetlig kvalitetssystem Organisasjon og medarbeidere 20 2 ANALYSE AV DE ULIKE VIRKSOMHETSOMRÅDENE Administativ ledelse, stab og støttefunksjoner Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Vurdering av risiko Sentrale forvaltningsområder Risikoforhold Innbyggersenteret Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Vurdering av risiko Kommunal drift Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Vurdering av risiko Kommunal forvaltning Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Vurdering av risiko Eiendomsforvaltning Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Vurdering av risiko 32 Side 1

4 2.7 Brann og redning Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Vurdering av risiko Helsehuset Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Vurdering av risiko Hjemmebaserte tjenester Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Vurdering av risiko Pleie og omsorg i institusjon Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Bolig og fritid med bistand Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Vurdering av risiko Oppvekst nord og sør Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Vurdering av risiko Familiens hus Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Vurdering av risiko Kulturhuset Risikoforhold NAV Eidsvoll Risikoforhold Risikoreduserende tiltak Risikovurdering 47 3 SEKTOROVERGRIPENDE TEMA Økonomi Økonomiske data for Eidsvoll kommune Inntektssystemet for kommunene En stabil finansieringssituasjon Internkontroll IKT 59 Side 2

5 3.4 Miljø Åpenhet og innsyn Anskaffelser Beredskapsplanlegging 61 4 ANBEFALTE FOKUSOMRÅDER Sykefravær Folkehelse Kompetanse i tjenestene Samhandlingsreformen Nye IKT-løsninger Vedlikehold av kommunale bygg NAV Barnehager Skole Internkontroll 65 Vedlegg 1 : Kommunens forhold til eksterne parter 67 Vedlegg 2: KOSTRA 71 Side 3

6 1 Innledning Formålet med en overordnet analyse av kommunens virksomhet er å få en overordnet oversikt over kommunen for deretter å kunne identifisere områder som bør gjøres til gjenstand for forvaltningsrevisjon. Det framgår av kontrollutvalgsforskriften 10 at det skal utarbeides en plan for forvaltningsrevisjon. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. I merknadene til kontrollutvalgsforskriften 10 er det redegjort nærmere for hva analysen går ut på: Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet, slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for forvaltningsrevisjon og prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på avvik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. I uttrykket risiko- og vesentlighetsvurderinger ligger at det skal gjøres en vurdering av på hvilke områder av kommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik i forhold til de vedtak, forutsetninger og mål som er satt for virksomheten. Gjennom analysen skal det samles nødvendig informasjon om det aktuelle området, identifisere mulige avvik eller svakheter og legges grunnlag for beslutningen om hvor det skal iverksettes forvaltningsrevisjon (systematiske vurderinger). En slik analyse kan også bygge på relevant informasjon fra andre dokumenter som er utarbeidet i kommunens plan- og analysearbeid. 1.1 Metode Plan for forvaltningsrevisjon skal i henhold til forskrift om kontrollutvalg utarbeides av kontrollutvalget minst en gang per kommunestyreperiode. Analysen bygger hovedsakelig på informasjon fra sentrale styringsdokumenter som økonomiplan, årsberetning, årsregnskap og andre styrende dokumenter. I analysen av de ulike områdene har vi i stor grad plukket ut det som best beskriver risikoforholdene ut fra det som er beskrevet i kommunens dokumenter. Handlingsplan for og årsmeldingen for er spesielt benyttet for å komme frem til hovedutfordringer og risikoer i kommunen og hvilke risikoreduserende tiltak som kommunen rapporterer at er iverksatt eller skal iverksettes. For å danne et bilde av kostnadsnivået og standarden på ulike tjenester er det benyttet data fra KOSTRA. Dette er et sentralt rapporteringssystem som er ment å gi relevant styringsinformasjon om kommunene. Det knytter seg usikkerhet til kvaliteten på noen av disse tallene, men de anses likevel velegnet til å identifisere mulige avvik. Nærmere informasjon om KOSTRA er gitt i vedlegg 2. Det er benyttet demografiske data fra SSB. Side 4

7 Et utkast av analysen er også sendt til rådmannen i kommunen, hvor revisjonen har mottatt innspill og merknader til rapporten som også er benyttet som datagrunnlag i rapporten. Analysen er forsøkt gjort på et overordnet nivå og revisjonen har benyttet Norsk kommunerevisorforenings veileder for gjennomføring av overordnet analyse i arbeidet med å utarbeide den overordnede analysen. Analysen er ikke ment å hverken være altomfattende eller uttømmende. Risiko- og vesentlighetsvurderinger omhandler vurderinger av hvilke områder av kommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik i forhold til de vedtak, forutsetninger og mål som er satt for virksomheten. Med risikofaktorer menes hendelser eller utfordringer som medfører at kommunen ikke når sine mål. Risikoreduserende tiltak er tiltak som kommunen har satt i verk for å redusere virkningene av risikofaktorene. 1.2 Analyse av folketall, næringsutvikling og sysselsetning Eidsvoll kommune er fortsatt en jord- og skogbrukskommune, men som i landet for øvrig er det tertiær, eller servicenæringen som er størst. Eidsvoll kommune er en kommune i vekst og slagordet for kommunen er Trivsel og vekst i Grunnlovsbygda. Nedenfor følger en beskrivelse av sentrale fakta om folketallsutviklingen, om næringsliv og sysselsetningen i kommunen Folketallsutviklingen Tabell 1: Folketall per fordelt på aldersgrupper År år år år år år år Totalt Kilde: SSB Pr var det totalt innbyggere i Eidsvoll kommune. Kommunen opplevde en befolkningsvekst på 493 personer fra til Nedenfor følger beskrivelse av folketallet grafisk: Side 5

8 Figur 1: Folketall per fordelt på aldersgrupper Eidsvoll Personer Eidsvoll Personer Eidsvoll Personer Eidsvoll Personer Eidsvoll Personer Kilde: SSB Tabell 2: Folketilvekst Gjerdrum Ullensaker Eidsvoll Nannestad Hurdal Kilde: SSB Eidsvoll kommunes befolkning økte med 493 personer i. Den største økningen var i aldersgruppen år på 162 personer. For aldersgruppen over 80 år var det en nedgang på 26 personer. Eidsvoll kommune har lavere andel over 80 år enn landsgjennomsnittet. Tabell 3: Befolkningsendring ( ) i % Gjerdrum 20,7 Ullensaker 26,1 Eidsvoll 16,4 Nannestad 14,2 Hurdal -0,3 Kilde: SSB De siste ti årene har Eidsvoll hatt en befolkningsvekst på 16, 4 % som er noe større enn Nannestad, men mindre enn Gjerdrum og Ullensaker. Side 6

9 Figur 2: Framskrevet folkemengde pr År 6-15 år år år år år år Personer Personer Personer Personer Kilde: SSB Som vi ser av figur to vil kommunen ha vekst i alle aldersgrupper i årene fremover. Tabell 4: Innenlandsk flytting Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Nettoinnflytting i % Gjerdrum ,8 Ullensaker ,3 Eidsvoll Nannestad ,3 Hurdal ,1 Kilde: SSB Side 7

10 1.2.2 Næringsstruktur og sysselsetting Tabell 5: Sysselsatte med arbeidssted i kommunen fordelt på næring 2010 (i%) Eidsvoll Akershus Landet Primærnæring 2,8 1,2 2,9 Sekundærnæring 17,6 14,1 19,7 Tertiærnæring 79,7 84,7 77,4 Kilde: Årsrapport Eidsvoll kommune Fordelingen av næring i kommunen er ganske lik fordelingen i landet for øvrig og skiller seg mer ut fra Akershus da det er flere som arbeider i primær- og sekundærnæringen enn gjennomsnittet i Akershus. Tabell 6: Sysselsatte år med bosted i kommunen. 4 kvartal. Prosent av befolkningen. Eidsvoll Fylket Landet Alle Menn Kvinner Kilde: SSB Andelen sysselsatte i aldersgruppen mellom år med bosted i kommunen var i 4. kvartal på 69 % som er lavere i snitt enn både landet og fylket. Tabell 7: Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt. Prosent av befolkningen Eidsvoll Fylket Landet Menn 3 2,5 3 Kvinner 2,6 2,1 2,3 Kilde: SSB I var det registrerte personer som pendlet ut av kommunen. Tabell 8: Mottakere av uførepensjon (perioden ) Endring i prosent fra Antall i % av befolkningen år Eidsvoll Fylket Landet 5,7 10,9 6,8 9,7 Kilde: SSB I Eidsvoll kommune er 10,9 % av befolkningen mellom 18 og 67 år mottakere av uførepensjon, som er en økning på 5,7 % siden samme periode i fjor. Eidsvoll ligger lavere enn fylket på 6,8 % og lavere enn landet på 9,7 %. Side 8

11 Tabell 9: Bruttoinntekt per innbygger 17 år og oppover 2010 (i kr.) Eidsvoll Fylket Landet Begge kjønn Menn Kvinner Bruttoinntekten pr innbygger i Eidsvoll er lavere enn fylket og landet. Tabell 10: Sysselsatte med arbeidsted i kommunen, fordelt på sektor i. Prosent av befolkningen. Eidsvoll Fylket Landet Offentlig forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Kilde: SSB Det er 29 % av befolkningen i Eidsvoll som er sysselsatt innen offentlig forvaltning. 1.3 Mål for kommunal virksomhet Mål er grunnlaget for hva kommunen skal oppnå av resultater og tjenester. Målene kan deles inn i kommunens egne mål for virksomheten, i tillegg til statlige styringssignaler rettet mot kommunen Overordnede mål i kommuneplanen Det viktigste styringsdokumentet kommunen har er kommuneplanen med samfunnsdel, arealplan og handlingsplan. Samfunnsdelen er vedtatt av kommunestyret i 2010 og fastsetter visjon, hovedmål og strategier for utviklingen i kommunen 10 år frem i tid. Arealdelen av kommuneplanen skal utarbeides i Nedenfor følger kommuneplanens hovedmål og delmål. o Grunnlovsbygda Eidsvoll skal være en attraktiv og god kommune å bo og leve i. I samarbeid med sine innbyggere skal kommunen arbeide for at kulturarv, miljø, naturressurser, arealer og økonomi skal forvaltes på en måte som sikrer gode levekår for alle, og som sikrer en bærekraftig og framtidsrettet samfunnsutvikling. Fokusområde: Levekår o Innbyggerne i Eidsvoll skal oppleve god livskvalitet, sosial rettferdighet og gode muligheter til utdanning og utvikling Delmål knyttet til levekår: o Fremme god helse i befolkningen og redusere sosiale forskjeller. Side 9

12 o Boområder, møteplasser og uteområder skal være tilgjengelig for alle, og utformet med sikte på å fremme aktivitet og trivsel. o Barn og unge skal vokse opp i trygge og utviklende miljøer og gis mulighet til å bidra aktivt i lokalsamfunnet. o Skolen skal gi barn og unge utdanning for framtida i et godt læringsmiljø for alle elever. o Riktig omsorgs- og behandlingstilbud for alvorlig psykisk syke rusmisbrukere og personer med store funksjonshemminger. o Kultur er viktig for lokalsamfunnet, og alle skal gis mulighet til å oppleve og utøve kultur. Fokusområde: Næringsutvikling o Eidsvoll kommune skal i kraft av sin kompetanse, historie, kultur og sentrale beliggenhet på Østlandet framstå som en attraktiv kommune for næringsetablering og næringsutvikling. Delmål knyttet til næringsutvikling: o Kommunen skal etablere nye næringsarealer som legger til rette for nyetableringer i tilknytning til eksisterende infrastruktur og med tanke på utvikling av tettstedene. o Kommunen skal gjennom aktivt samarbeid og dialog med næringslivet legge til rette for vekst og utvikling i eksisterende næringsliv. o Kommunen skal gjennom regionalt samarbeid bidra til å styrke regionen som felles arena for næringsutvikling samtidig som det tilrettelegges for at Eidsvoll kommune får sin naturlige del av denne utviklingen. o Eidsvoll nasjonale historie og symboler knyttet til denne skal brukes som en av flere motorer i næringsutviklingsarbeidet. Fokusområde: Arealbruk og utbyggingsmønster o Eidsvoll kommune skal vektlegge et langsiktig, robust, trygt og miljøvennlig utbyggingsmønster i all arealplanlegging. Delmål knyttet til arealbruk og utbyggingsmønster. o Eidsvoll sentrum og øvrige lokalsentre skal utvikles med boliger og sentrumsfunksjoner i en kompakt og oversiktlig struktur, med korte avstander mellom funksjoner og kollektivtransport, samtidig som identitet og miljømessige kvaliteter tas vare på og videreutvikles. o Boligbygging utenfor sentrumsområdene skal bygge oppunder den eksisterende grendestrukturen og ta hensyn til behovet for god utnyttelse av kommunal infrastruktur og effektive kommunale tjenester. Bevaring av landbruksjord skal prioriteres. o Publikumsrettede, tjenesteytende og arbeidsintensiv næring legges fortrinnsvis i tilknytning til tettstedene med god kollektivdekning. Areal- og transportkrevende virksomheter lokaliseres til områder med god tilgjengelighet til hovedtransportårene. Side 10

13 o Transportssystemet skal videreutvikles slik at kollektivtransporten kan ta en større andel av reisene. Vegsystemet skal bygges ut med sikte på å tilrettelegge for at flere kan gå eller sykle i et trafikksikkert miljø. o Eidsvoll skal bevare sitt særpreg og sin identitet i en region med sterk vekst. Samtidig, gjennom et kommunesamarbeid, bidra til et bærekraftig regionalt utbyggingsmønster som bygger oppunder et miljøvennlig og effektivt kommunikasjonssystem innad i regionen. Fokusområde: Miljø o Eidsvoll kommune skal bevare og utvikle sitt grønne preg og sine natur-, kultur- og miljøkvaliteter Delmål knyttet til miljø: o Energibruk og klimautslipp skal reduseres gjennom valg av utbyggingsmønster, arkitektur/materialvalg og bruk av alternative energiformer, kommunen skal være robust i forhold til forventede klimaendringer. o Kommunen skal ha en sammenhengende og variert blå-/grønnstruktur som sikrer ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og tilrettelegger for en helsefremmende livsstil og friluftsliv for alle. o Viktige områder for biologisk mangfold og trekkveger for viltet skal i størst mulig grad holdes fri for utbygging. o Kommunens vannforekomster skal ha en god kjemisk og økologisk status. o Avfallsmengden skal reduseres i samsvar med, eller bedre enn, nasjonale målsettinger. Utsorteringsgraden skal økes for de avfallsfraksjoner det er etablert kildesorteringsordninger for. 1.4 Statlige styringssignaler Nedenfor følger et utplukk av statlige styringssignaler som i hovedsak er basert på og sitert fra kommuneproposisjonen for Samhandlingsreformen I statsbudsjettet for 2012 er det overført om lag 5,6 mrd. kroner til kommunenes rammetilskudd som følge av samhandlingsreformen. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor samhandlingsreformen. Midlene til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er blant annet et insentiv til kommunene for å satse mer på forebygging. Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken endres på en slik måte at forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige fase ivaretas på en bedre måte. Samhandlingsreformen legger til grunn til at veksten i behovet for økte helsetjenester som følge av befolkningsvekst skal finne sin løsning i kommunene. Kommune skal: sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, riktig diagnostikk, behandling og oppfølging Side 11

14 slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. 1 Et viktig poeng i samhandlingsreformen er at kommunene skal se helse- og omsorgsoppgavene i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar og oppgaver. Som et ledd i reformen overføres 5 mrd kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene, knyttet til kommunenes nye oppgaver. Hovedpunktene i de nye oppgavene er: o Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester. Kommunene skal bidra med 20 prosent medfinansiering. o Utskrivningsklare pasienter blir kommunenes ansvar hvor midlene inngår i rammetilskuddet. o Øyeblikkelig hjelp-døgntilbud i kommunene. Her skal kommunene innen 2016 etablere et øyeblikkelig hjelp-tilbud. Ny kommunal helse- og omsorgslov Det framgår av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. at den nye loven erstatter og harmoniserer dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov, og at dagens lovmessige skille mellom helsetjenester og sosiale tjenester oppheves. Dette betyr at den del av dagens sosialtjeneste som er regulert i sosialtjenesteloven, blir en del av helse- og omsorgtjenesten. Ny folkehelselov Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) stiller krav til at fylkeskommuner og kommuner har et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid med utgangspunkt i regionale og lokale utfordringer og behov. Loven legger grunnlag for samordning av folkehelsearbeidet på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven innebærer bl.a. at ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen fremfor til kommunens helsetjeneste. Videre er kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer konkretisert, slik at den enkelte kommune får et tydelig bilde av hva som er folkehelseutfordringene i det enkelte fylke og kommune. Omsorgsplan og demensplan 2015 Regjeringen har et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med årsverk i perioden Kompetanseløftet 2015 har som hovedmål å bidra til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning. Delmålene er å bidra til å nå målet om nye årsverk i omsorgstjenestene i perioden , heve det formelle utdanningsnivået, sikre bruttotilgang på om lag helsefagarbeidere per år, skape større faglig bredde og styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning. 1 St.meld. nr. 47 ( ), punkt 1.2 Side 12

15 Husbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble etablert i 2008 som en del av Omsorgsplan Ordningen skal gi kommunene bedre forutsigbarhet og mulighet for langsiktig planlegging og utbygging av omsorgssektoren for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Regjeringen vil gi tilsagn om tilskudd til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende. Demensplan 2015 har tre hovedmål: å øke dagaktivitetstilbudet, legge til rette for flere tilpassede boliger og bidra til økt kunnskap og kompetanse. Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) I Nasjonal helse- og omsorgsplan skisseres tilbudet om brukerstyrt personlig assistanse, Helse og omsorgsdepartementet vil legge til rette for at kommunene kan bygge videre ut tilbudet om BPA. Helsedirektoratet har utredete kriterier for rett til brukerstyrt personlig assistanse. Ny vergemålslov Den lokale vergemålsmyndigheten skal overføres til fylkesmannen og siktemålet er at den nye vergemålsloven trer i kraft fra 1. juli Vergemålsloven betinger samarbeid mellom kommunen og fylkesmenn ved overføring av vergemålssaker. Startlån Kommunene tildeler startlån med midler fra Husbanken. Dette er et finansielt virkemiddel for å øke unge og vanskeligstiltes mulighet for å komme inn på boligmarkedet. Det arbeides med et felles informasjonsskriv om startlån som omtaler finanstilsynets retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis og belåningsgrad ved samfinansiering mellom kommunene og de private bankene. Lov om bostøtte Det foreligger forslag til lov om bostøtte. Side 13

16 Kvalifiseringsprogrammet Programmet er lovpålagt for kommunene og forvaltes av NAV-kontorene. Dette er et viktig tiltak i regjeringens innsats mot fattigdom og har som mål å få langtidsmottakere av sosialhjelp ut i arbeidslivet. Bruk av arbeids- og aktivitetsplikt for tildeling av økonomisk sosialhjelp Arbeidsdepartementet understreker viktigheten av å bruke vilkår om aktivitet som ledd i det sosiale arbeidet med stønadsmottakere. Stortingsmelding om integreringspolitikken Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om integreringspolitikken i Denne vil bygge på arbeidslinjen i integreringspolitikken og har som visjon å tette sysselsetningsgapet mellom innvandrere og befolkningen for øvrig. Endringer i opplæringsloven I Prop. 84 L (-2012) om endringer i opplæringslova foreslås bestemmelser om krav til relevant kompetanse i undervisningsfag og bestemmelser om å kunne ansette på vilkår. Stortingsmelding: Motivasjon Mestring Muligheter Målsetningen er å gjøre undervisningen på ungdomsskoletrinnet mer praktisk og variert og styrke opplæringen i regning, lesing og skriving i alle fag. Kommunen har ansvaret for dette på skolene og vil ha en sentral rolle i strategien. Det tas sikte om å innføre valgfag på 1,5 time per uke på hvert trinn på ungdomsskolen. Det skal være rom for lokale tilpasninger. De totale kostnadene er beregnet til i overkant av 470 millioner kroner frem mot høsten Endringer i barnehageloven Det foreslås bestemmelser i prop. 98 L (-2012) Endringer i barnehageloven, som skal sikre at det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen i private barnehager benyttes i tråd med formålet. Kommunen gis anledning til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikkekommunale barnehager der tilskudd og foreldrebetaling brukes i strid med barnehageloven. Kommunalt barnevern Regjeringen øremerket i og 2012 til sammen 290 millioner kroner til det kommunale barnevernet. Midlene har i hovedsak gått til nye stillinger. Målsetningen er å styrke de mest utsatte barnevernstjenestene. Side 14

17 Samfunnssikkerhet Regjeringen har utarbeidet en stortingsmelding for samfunnssikkerhet. Regjeringen vil i følge denne stortingsmeldingen nedsette et eget utvalg som skal se på organiseringen av brann og redningsvesenet. Det er også besluttet at nødnett skal bygges ut over hele landet. Melding til stortinget om bygningspolitikken Denne meldingen vil blant annet omtale videreutvikling av bygningskompetanse i kommunene, kommunal bygging og eiendomsforvaltning, og forenklinger i kommunale plan- og bygningssaker. Krav til digitalisering i offentlig sektor Regjeringen vektlegger digitalisering og peker på at de enkelte offentlige virksomhetene ofte har behov for like IKT-løsninger. Regjeringen peker også på at bruk av IKT er en sentral forutsetning for å nå målene om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen. I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester stilles det krav om bruk av elektronisk dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger, og krav til bruk av standardiserte og sertifiserte løsninger. Bedre kommunale planregistre Ny plan- og bygningslov innebærer krav om kommunalt planregister. Planregistret skal være tilgjengelig på internett. 1.5 Administrativ organisering og styring På neste side vises administrativt organisering for Eidsvoll kommune fra rådmann til virksomhetsnivå: Side 15

18 Eidsvoll kommune Administrativt organisasjonskart Rådmann Kommunelege Tjenesteutvikl. og forvaltning Samfunnsutvikl. og miljø Organisasjon og personal Økonomi Innbyggersenter Fellestjenesten Kommunal drift Kommunal forvaltning Eiendomsforvaltning Brann og redning Helsehuset Hjemmebasert e tjenester Pleie og omsorg i institusjon Bolig og fritid med bistand Oppvekst Nord Oppvekst Sør Familiens hus Kulturhuset NAV Eidsvoll Side 16

19 Kommunestyret har vedtatt følgende prinsipper for Eidsvoll kommunes administrative organisasjon: 1. Kommunens ressurser skal utnyttes mest mulig effektivt slik at ressursene i størst mulig grad kan brukes i tjenesteproduksjonen. 2. Organisasjonsstrukturen skal legge til rette for enhetlig ledelse, helhet og samordning i alle ledd 3. Ansvar og myndighet skal delegeres til laveste effektive nivå. 4. Organisasjonen skal ha korte beslutningsveier og færrest mulig ledernivå 5. Stabs- og støttefunksjoner med samme eller beslektede oppgaver og funksjoner skal i størst mulig grad samordnes. 6. Organisasjonen skal utvikles slik at strategisk utviklingsarbeid kan ivaretas gjennom etablering av en overordnet og framtidsrettet planfunksjon 7. Det skal etableres et fullskala innbyggertorg med avklart oppgavefordeling til virksomhetene. 8. Tjenesteytingen skal organiseres slik at brukerne sikres helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. 9. Organisasjonen skal utvikles slik at forebyggende arbeid overfor alle grupper kan ivaretas. 10. Organisasjonen skal være fleksibel, endringsdyktig og utnytte ny teknologi i oppgaveløsningen. 11. Organisasjonen skal baseres på mål- og resultatstyring 12. Ledere skal ha resultatfokus og bruke hovedtyngden av sin tid på ledelse Eidsvollmodellen ble vedtatt i kommunestyret Stabs- og støttefunksjonene er endret i forhold til vedtatt modell. Rådmannen skriver i sine kommentarer til overordnet analyse at på bakgrunn av innføring av nytt lønns- og personalsystem fra 2013, samt behov for effektivisering av støttefunksjonene er Fellestjenesten og Organisasjons- og personalavdelingen fra samordnet med Økonomiavdelingen for Økonomi, personal og støtte Prinsipper for organisering av kommunen I henhold til omorganiseringen av Eidsvoll kommune er det slik at ledere skal ha resultatfokus, utøve enhetlig ledelse, ha fokus på samordning, utvikling og bruke hovedtyngden av sitt arbeid til ledelse. Eidsvollmodellen skal evalueres i I følge handlingsplanen er det lagt opp til at evalueringen gjennomføres av ekstern konsulent. Eidsvoll kommune har utarbeidet en verdiplattform med grunnlag i kommunestyrets målsetning for ny organisasjon i. Denne skal prege holdninger og handlinger hos ledere og medarbeidere i Eidsvoll kommune. Plattformen er planlagt implementert i alle virksomheter i Den overordnede ledelsen i kommunen består av et strategisk lederteam bestående av rådmannen og fire kommunalsjefer. Lederforum i kommunen består av rådmannens lederteam og virksomhetsledere, samt leder for fellestjenesten. Lederforumet bistår rådmannen i koordinering og helhet i tjenestene. Referater fra lederforum legges fortløpende Side 17

20 ut på kommunens intranettsider. Virksomhetslederne har et helhetlig budsjett-, resultat-, personal-, utvikling- og informasjonsansvar. Stab og støtte skal gi støtte til virksomhetslederne i den løpende drift og tjenesteproduksjon. Kommunen har utarbeidet et eget delegeringsreglement for delegering fra kommunestyret til rådmannen og andre spesielt bemyndigede funksjoner i administrasjonen. Det står her at: Rådmannen er øverste leder av den samlede kommunale administrasjon. Han/hun er ansvarlig for organisering, samordning og planlegging av kommunens administrative virksomhet. Rådmannen har særlig ansvar for å: lede administrasjonens arbeid med å forberede saker for folkevalgte organer og sørge for forsvarlig saksbehandling med hensyn til helhet og konsekvenser for økonomi, personell og innbyggernes krav til tjenester iverksette vedtak fattet i folkevalgte organer sørge for god forvaltning, effektiv bruk av kommunens ressurser, utvikle organisasjonen i henhold til nye krav og endringer i oppgaver, herunder etablere rutiner for effektiv internkontroll videreutvikle, kvalitetssikre og gjennom innstillinger til folkevalgte organer, foreslå tilpasninger i kommunens tjenestetilbud til de behov innbyggerne har. legge til rette for folkevalgt styring av det strategiske plan- og utviklingsarbeidet i kommunen og lede administrasjonens arbeid med dette. ansette og utvikle kommunens ansatte innenfor en fleksibel og effektiv organisasjon. Rådmannen har delegert myndighet i alle saker som ikke er av prinsipiell betydning. Rådmannen kan delegere sin myndighet videre til sin administrasjon, dersom ikke kommunestyret har bestemt noe annet. Ved slik intern delegering er det fortsatt rådmannen som står ansvarlig overfor kommunestyret Helhetlig kvalitetssystem Kommunen har i sin årsmelding for redegjort for et et helhetlig kvalitetssystem for bedre kvalitetskontroll som kommunestyret vedtok i Handlingsplan Kvalitetssystemet skal være et aktivt ledelse- og styringsverktøy med moduler for dokumentstyring, risiko- og sårbarhetsanalyse, avviksbehandling, statistikk og rapporter. Etablering av kvalitetssystemet skjer i samarbeid med kommunene Ullensaker og Gjerdrum. Den programvaren man har anskaffet er et elektronisk verktøy kalt TQM Enterprise og skal implementeres i løpet av Side 18

21 1.5.3 Organisasjon og medarbeidere Det ble i gjennomført en medarbeiderundersøkelse. Dette er den første gang en slik undersøkelse gjennomføres i kommunen. Undersøkelsen skal, i følge kommunens årsmelding for, være et verktøy for at ledere og medarbeidere sammen skal videreutvikle gode arbeidsforhold og gode kommunale tjenester. Undersøkelsen omfattet alle fast ansatte og hadde en svarprosent på 80 %. Gjennomsnittskår for tilfredshet med arbeidssituasjonen var på 4,4 % på en skala fra 1-6, landssnittet er på 4,5 %. Måltallet for kommunen var på 4 %. Når det gjelder overordnet ledelse var resultatet på 3,5 % mot landsnitt for 2010 på 3,9 %. Eidsvoll kommune startet i arbeidet med en overordnet strategisk kompetanseplan og delplaner for oppvekst og helse- og omsorg. I kommunen er det 50,5 % som arbeider heltid mot 49,5 % som arbeider deltid. Tabell 11: Sykefravær Totalt sykefravær (i %) Eidsvoll 9,7 10,3 9,0 8,9 Ullensaker 9,8 10,9 9,4 9,8 Nannestad 9,4 9,6 8,0 8,6 Hurdal 10,7 11,4 10,8 7,8 Gjerdrum 9,5 8,7 8,1 7,7 Kilde: Kommunenes årsmeldinger Tabellen viser at i har Eidsvoll kommune et sykefravær på 8,9 % som er noe mindre enn tidligere år og lavere enn målsetningen på 9,1 %. Det er risiko i tilknytning til høyt sykefravær med tanke på at det representerer store kostnader for kommunen både i form av kroner og i tapte dagsverk. Det ble i gjennomført en medarbeiderundersøkelse. Dette er den første gang en slik undersøkelse gjennomføres i kommunen. Undersøkelsen skal, i følge kommunens årsmelding for, være et verktøy for at ledere og medarbeidere sammen skal videreutvikle gode arbeidsforhold og gode kommunale tjenester. Undersøkelsen omfattet alle fast ansatte og hadde en svarprosent på 80 %. Gjennomsnittskår for tilfredshet med arbeidssituasjonen var på 4,4 % på en skala fra 1-6, landssnittet er på 4,5 %. Måltallet for kommunen var på 4 %. Når det gjelder overordnet ledelse var resultatet på 3,5 % mot landsnitt for 2010 på 3,9 %. Figuren nedenfor viser snittskår for de ulike dimensjonene i undersøkelsen for kommunen totalt sammenlignet med landssnittet. I landssnittet inngår 108 kommuner. Skalaen går fra 1 til 6 hvor 6 er best. Side 19

22 Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid og trivsel med kollegaer Eidsvoll kommune 4,3 4,9 3,9 5 4,9 4,4 4,6 3,5 4,1 3,8 4,6 4,4 4,4 Landssnitt ,4 4,9 4,1 5 4,7 4,5 4,7 3,9 4,3 3,9 4,7 4,5 4,5 Resultater medarbeiderundersøkelsen Mobbing, diskriminering og varsling Nærmeste leder Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Systemer for Stolthet over lønns- og egen arbeidstidsordn arbeidsplass Medarbeidersamtale Helhetsvurdering Gjennomsnitt totalt Rådmannen skriver i sine innspill til den overordnede analysen at resultatet for 9 av 15 virksomheter/staber var på eller over snittet og at resultatene var på eller over snittet i de virksomheter som hadde startet implementering av verdiplattformen og i de virksomheter som var kommet lengst i arbeidet med organisering, planlegging og avklaring av ansvar og myndighet. Side 20

23 2 Analyse av de ulike virksomhetsområdene 2.1 Administativ ledelse, stab og støttefunksjoner Administrativ ledelse består av rådmannen som øverste leder i kommunen og kommunalsjefene. Rådmannens stab er organisert i følgende avdelinger: o Tjenesteutvikling og forvalting o Samfunnsutvikling og miljø o Organisasjon og personal o Økonomi o Fellestjenesten Arbeidsoppgavene for dette området er utredning, saksbehandling for politiske organer, veiledning og bistand til virksomhetene i utviklingsarbeidet og ivaretakelse av interne og eksterne driftsoppgaver. Området består i følge kommunens handlingsplan for av 53 stillinger. Den største avdelingen er økonomi som består av 21 stillinger. Regnskap og budsjett (regnskapsmessig mer-/mindreforbruk) Virksomhet B 2012 R Justert budsjett Oppr. Budsj. Avvik regnskap mot just. Budsjett Endring budsjett R 2010 Avvik regnskap Rådmann Økonomiavd Org. og personal Samf.utv. og miljø Tj.utv. og forvaltn Fellestjenester Sum Utvalgte KOSTRA-tall Eidsvoll 2009 Eidsvoll 2010 Eidsvoll Gruppe 07 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb , , , ,00 Eidsvoll kommune har hatt en økning av netto driftsutgifter til administrasjon og styring gjennom perioden 2009-, men ligger fortsatt noe under KOSTRA-gruppe 7. Side 21

24 Handlingsplan for viser følgende resultatmål: Resultatmål Mål Mål Andel digitalisert byggesaksarkiv 50 % 100 % Mål 2014 Mål 2015 Maksimal gjennomsnittlig restanse på postføring 2 dgr 2 dgr 2 dgr 2 dgr Totalscore medarbeider tilfredshet Eidsvoll kommune (skala 1-4,2 4,5 6) (landsnitt 2010= 4,2) Arbeidsnærvær totalt i kommunen 91,4 % 92 % 92,5 % 93 % Andel tilsatte som tar ut AFP i KLPs fellesordning (62-64 år) (Sykepleiere og undervisningspersonell inngår ikke) Gjennomsnittlig pensjonerings alder (hel AFP og alderspensjon samlet) 32 % 30 % 30 % 30 % 65,0 65,5 66,0 66,5 Eidsvoll kommune startet i arbeidet med en overordnet strategisk kompetanseplan og delplaner for oppvekst og helse- og omsorg. I kommunen er det 50,5 % som arbeider heltid mot 49,5 % som arbeider deltid. Tabell 11: Sykefravær Totalt sykefravær (i %) Eidsvoll 9,7 10,3 9,0 8,9 Ullensaker 9,8 10,9 9,4 9,8 Nannestad 9,4 9,6 8,0 8,6 Hurdal 10,7 11,4 10,8 7,8 Gjerdrum 9,5 8,7 8,1 7,7 Kilde: Kommunenes årsmeldinger Tabellen viser at i har Eidsvoll kommune et sykefravær på 8,9 % som er noe mindre enn tidligere år og lavere enn målsetningen på 9,1 % Risikoforhold I henhold til kommunens rapportering første tertial 2012 er andel digitalisert byggesaksarkiv på 0 %, men prosjektet påbegynnes i Den maksimale gjennomsnittlige restansen på postføring er på 3 dager som er en dag lenger enn målsetningen. Det er knyttet risiko til at personell er syke og at ansatte med nøkkelkompetanse går av med AFP. Hovedutfordringen innen seniorpolitikk er å få seniorer til å stå lenger i jobb. Utviklingen i befolkningen med totalt færre i arbeidsstokken gir utfordringer knyttet til å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft. Vekst i tilflytning til kommunen øker og fører til økt press på bruken av kommunens tjenester. Konkurransen om arbeidskraft i en region som er av dem med høyest vekst er stor og det kan være en utfordring å få ansatt kvalifisert arbeidskraft innenfor alle områdene av kommunens tjenesteyting. Kommunen oppgir i handlingsplanen utfordringer tilknyttet turnus, bruk av deltidsstillinger og sykefravær. Høyt sykefravær og bruken av mindre stillinger i turnus er og har vært et vedvarende tema i kommunen. Side 22

25 Handlingsplanen viser til at omorganisering representerer utfordringer og muligheter som stiller høye krav til kommunens administrative lederskap. Kommuneloven stiller også krav om betryggende kontroll. Rådmannen har i sine kommentarer til den overordnede analysen påpekt at det ved organisatoriske endringer er behov for økt fokus på ledelse og samordning. Risikofaktorene i forbindelse med samhandlingsreformen kan være mange og en kan være om inngåtte avtaler mellom kommunen og det enkelte helseforetak fungerer etter hensikten. Her kan det være gråsoner. Videre er det risiko i tilknytning til intern kontroll med tanke på om kommunen har etablert gode rutiner og systemer for kontroll i forbindelse med utbetalinger. Det er økonomisk risiko tilknyttet utskrivningsklare pasienter med tanke på at kommunen må betale for liggedøgn på sykehuset. For å møte kravene i samhandlingsreformen er kommunen også avhengig av å samarbeide med andre kommuner om tiltak Risikoreduserende tiltak Kommunen har utarbeidet resultatmål vedrørende arbeidsnærvær, andel tilsatte som tar ut AFP og gjennomsnittlig pensjonsalder. Det er i kommunens handlingsplan for skissert at kommunen i forbindelse med nærværsarbeid har hatt samarbeidsavtale med NAV om et mer inkluderende arbeidsliv og at tiltak og virkemidler fra NAV benyttes for de tilfellene der det er aktuelt. Det rapporteres også om tett samarbeid med NAVs arbeidslivssenter og HMS-senteret. Det er også nevnt alternative turnusordninger som et tiltak for blant annet å redusere uønsket deltid. Prosjektet deltar i utviklingsprogrammet «Sammen for en bedre kommune» i regi av kommunal- og regionaldepartementet. Med tanke på å holde ansatte lengre i arbeidslivet nevner man utvikling av en livsfaseorientert arbeidsgiverpolitikk i 2012 basert på evaluering av kommunens seniorpolitikk. Når det gjelder risiko tilknyttet lederskap i en omorganisert kommune vises det til program for lederutvikling som gjennomføres frem til 1. kvartal Rådmannen har i sine kommentarer til den overordnede analysen påpekt følgende risikoreduserende tiltak: Månedlig økonomirapportering fra til rådmannen hvor virksomhetene må rapportere på økonomisk status, mer-/mindreforbruk, behov for budsjettjustering samt iverksatte tiltak for økonomisk kontroll. Faste ukentlige ledermøter med fokus på saker til politisk behandling, oppfølging av vedtak, utviklingsoppgaver innen org og internkontroll. Lederforum hver 14. dag for samordning av tverrsektorielle oppgaver, planlegging og rapportering IA avtale med rutiner for oppfølging av sykemeldte. Tiltaksplan for oppfølging av medarbeiderundersøkelsen i alle virksomheter Reglement for videredelegering til kommunalsjefer og virksomhetsledere Side 23

26 Lederavtaler med resultatkrav når det gjelder budsjett, tjenester, sykefravær og etikk. Kontinuerlig vurdering av organisasjonen/justering i forhold til nye oppgaver og utfordringer Faste ledersamtaler og jobbsamtaler gjennomføres i alle virksomheter Strategisk kompetanseutvikling og fokus på medarbeiderutvikling gjennom kompetanseplanlegging og oppfølging av medarbeiderundersøkelser Verdiplattform under implementering i alle virksomheter i 2012 Lederutviklingsprogram for alle kommunalsjefer, virksomhetsledere og avdelingsledere over 2 år (etikk, ledelse og lederrollen, 360-graders evaluering av ledere, medarbeiderutvikling m.v) Etablert system for rapportering av oppfølging av vedtak i folkevalgte organer Vurdering av risiko Det er stor grad av risiko tilknyttet sykefravær og frafall av arbeidskraft som kan gå utover kommunens tjenesteyting. 2.2 Sentrale forvaltningsområder Under dette området budsjetteres midler til tjenester som utføres i henhold til avtaler med private, gjennom samarbeid med andre eller som fordeles til særlige formål i henhold til særlov. De fleste av disse tjenestene lå i tidligere budsjetter spredt på flere virksomheter og staber. Det budsjetteres midler til: Samhandlingsreformen Helhetlig planlegging og helseovervåking Kirkelig fellesråd Norskopplæring for innvandrere og flyktninger Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn Tilskudd fastlegene Legevakt Tilskudd privat fysioterapi Tilskudd private barnehager Det er budsjettert et regnskapsmessig merforbruk på kr for Risikoforhold Risikofaktorene i forbindelse med samhandlingsreformen kan være mange, blant annet om inngåtte avtaler mellom kommunen og det enkelte helseforetak fungerer etter hensikten, og har kommunen etablert gode rutiner og systemer for kontroll i forbindelse med utbetalinger (internkontroll). De ikke kommunale barnehagene har krav på likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd sammenlignet med de kommunale barnehagene. Nytt regelverk på dette Side 24

27 område trådte i kraft i Regelverket er komplisert og det innebærer en risiko for kommunens beregning av tilskuddet gjøres på feil premisser, med påfølgende risiko for klagesaker. Regjeringen tar sikte på en opptrapping av det kommunale tilskuddet til ikkekommunale barnehager til 100 % i budsjettet for En nylig vedtatt lovendring i barnehageloven (fra ) skal sikre at offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode. Den styrker kontrollen med tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene og hjemler økonomiske sanksjoner der midlene brukes i strid med barnehageloven. Formålet med endringen er likeverdig kvalitet mellom offentlig og ikke-kommunale barnehager, samt å sikre høy kvalitet i sektoren Risikoreduserende tiltak Ny veileder for beregning av tilskudd til private barnehager i Deltakere fra administrasjonen på seminar i regi av KS om beregning av tilskudd til kommunale barnehager Vurdering av risiko Tilskudd til private barnehager er en risiko. Rådmannen viser til i sine innspill til analysen at tilskuddet utgjør ca. 150 mill kr av kommunens driftsbudsjett, samtidig som regelverket for beregning av tilskuddet har vært uklart. 2.3 Innbyggersenteret Innbyggertjenesten er en del av rådmannens stab, men er i handlingsplanen skilt ut som et eget område med eget driftsbudsjett. Innbyggersenteret består av Innbyggertorget og Tildelingsenheten. Arbeidsoppgavene til innbyggersenteret er publikumshenvendelser på telefon og skranke, kommunens nettsider, utleie, utlån, turistinformasjon, billettsalg etc. Tildelingsenhetens oppgaver er å være koordinerende enhet for tildeling av pleie,- omsorgsog helsetjenester. Området består i følge kommunens handlingsplan for av 16,5 stillinger, hvor tildelingsenheten er størst med 11,5 stillinger. Fra er oppgaver innen økonomisk rådgivning/forvaltningsavtaler og flyktningarbeid overført til NAV, dette utgjør i følge kommunens handlingsplan 4 stillingshjemler. Regnskap og budsjett (regnskapsmessig mer-/mindreforbruk) B 2012 R Justert budsjett Oppr. Budsj. Avvik regnskap mot just. Budsjett Endring budsjett R 2010 Avvik regnskap Side 25

28 Utvalgte KOSTRA-tall Husbankindikatorer Eidsvoll 2009 Eidsvoll 2010 Eidsvoll Gruppe 07 Antall nye boliger godkjent for finansiering av Husbanken, per 1000 innbyggere Husbankmidler videretildelt av kommunen Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med startlån, per innbyggere Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Eidsvoll kommune har dobbelt så mange antall boliger godkjent for finansiering med startlån enn KOSTRA-gruppe 7. I tillegg er beløp som videretildeles av kommunen i startlån noe høyere enn for KOSTRA-gruppen i. Handlingsplan for viser følgende resultatmål: Resultatmål Mål 2012 Mål 2013 Mål 2014 Mål 2015 Antall særlig vanskeligstilte på boligmarkedet eier egen bolig Antall nettbaserte brukertjenester Arbeidsnærvær i virksomheten 93,4 % 94 % 94 % 94 % Antall områder med regelstyrt saksbehandling/brukerveiledning Risikoforhold I Handlingsplan for er det nevnt store utfordringer tilknyttet kompetanseheving ved innføring av helsenett som er et landsdekkende kommunikasjonsnett som knytter sykehus og helseaktører i et sikret elektronisk verktøy. Dette vil berøre svært mange ansatte. Overgangen til ny Web-portal skal også legge til rette for flere elektroniske tjenester og man er avhengig av at en slik overgang fungerer. For var det et mål om antall saker løst i innbyggertorget skulle være på 45 %, mens resultatet var 15 % og det er oppført i årsmeldingen for at dette er under oppfølging i forbindelse med forberedelsene til ny webportal Samhandlingsreformen har trådt i kraft fra og gir utfordringer tilknyttet tildelingsenheten Risikoreduserende tiltak Kommunen rapporterer at det skal utarbeides nye rutiner vedrørende elektronisk samhandling, herunder prosedyrer som ivaretar Norm for Informasjonssikkerhet IKTsikkerhet i kommunen. Det er utarbeidet på ØRU-nivå en strategi for informasjonssikkerhet. Rådmannen har i sine kommentarer til den overordnede analysen påpekt risikoreduserende tiltak i form av systematisk kompetanseutvikling i lov og regelverk for ansatte i Side 26

29 tildelingsenheten og løpende evaluering og gjennomgang av tildelingspraksis innen pleie- og omsorg Vurdering av risiko Innføring av helsenett medfører risiko i tilknytning IKT-sikkerhet og personvern. Innføringen av samhandlingsreformen gir kommunen nye utfordringer som omhandler tildelingsenheten som koordinerer og gjør vedtak om tjenestetildelinger. 2.4 Kommunal drift Kommunal drift omhandler i følge kommunens handlingsplan for følgende avdelinger og oppgaver: Avdeling Oppgaver tilknyttet: Vann Produksjon og distribusjon av vann (Eidsvoll kommunale vannverk) Hovedplan for vann Avløp Avløpsnettet Hovedplan for avløp Drift Kommunale veger, anlegg og veglys Verksted og anlegg Avfall og septikk Innsamling av avfall Septikktømming Området består ifølge kommunens handlingsplan for av 61 stillinger Regnskap og budsjett (regnskapsmessig mer-/mindreforbruk) B 2012 R Justert budsjett Oppr. Budsj. Avvik regnskap mot just. Budsjett Endring budsjett R 2010 Avvik regnskap Side 27

30 Utvalgte KOSTRA-tall PRODUKTIVITET Eidsvoll 2009 Eidsvoll 2010 Eidsvoll Gruppe 07 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Brutto driftsutg. i kr pr. innbygger for komm. veier i alt Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei TJENESTEINDIKATORER Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder Beregnet vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Årsgebyret for avløpstjenesten ligger litt høyere, mens årsgebyret for vannforsyning ligger noe lavere enn for KOSTRA-gruppe 7. Brutto driftsutgifter per innbygger for kommunal vei og gate inkludert gang/sykkelvei ligger for noe høyere enn for KOSTRA-gruppen. Handlingsplan for viser følgende resultatmål: Resultatmål Mål 2012 Mål 2013 Mål 2014 Mål 2015 Tilrettelegge og vedlikeholde sammenhengende 20 km/år 20 km/år 20 km/år 20 km/år turruter beregnet for sykkel og skibruk Vedlikeholde turstier 20 km/år 20 km/år 20 km/år 20 km/år Tilrettelegge offentlige rom for universell bruk 5 pkt/år 5 pkt/år 5 pkt/år 5 pkt/år (punkter/år) Utbygge gang- og sykkelveger 46 km 48 km 51 km 53 km Kommunal drift skal være en pådriver i energieffektivisering og energiproduksjon (VA delens netto kjøp av energi) Badevannskvalitet i alle kommunens vannforekomster skal være et langsiktig mål (% av vannprøvene med godkjent badevannskvalitet) Avfallsmengden skal årlig reduseres med 3,5 kg/innbygger 1,4 GWh 1,0 GWh 0,4 GWh 0,2 GWh 92 % 94 % 96 % 98 % 252 kg/innb. 248 kg/innb. 245 kg/innb. 241 kg/innb. Måle og bedre brukertilfredsheten i % Gjennomføres Forbedres Forbedres Forbedres Arbeidsnærvær i virksomheten 93, 5 % 94 % 94,5 % 95 % Mål i tilknytning til vann- og avløp er beskrevet i hovedplanene for vannforsyning og avløp. Side 28

31 2.4.1 Risikoforhold Kommunen rapporterer at den største utfordringen i planperioden er innføring av ny vannforskrift med sluttfrist for utredningsdelen innen Videre at renseanlegget for Bårlidalen vil være en byggeplass i tilknytning til oppgradering av dette anlegget, man skal drifte anlegget og overholde utslippstillatelsen. Klimaforandringer kan utgjøre en risikofaktor med tanke på økt nedbør som kan øke faren for oversvømmelse og dertil redusert råvannskvalitet i drikkevannskildene. Befolkningsveksten kan være en risikofaktor med tanke på behov for investeringer. Rådmannen har i sine innspill til den overordnede analysen påpekt at administrasjonen ikke anser at befolkningsveksten er en stor risikofaktor på bakgrunn av at dette gir nye kunder og dermed inntekter til nye investeringer. Rådmannen påpeker at det imidlertid ligger en risiko i renteutviklingen på grunn av at kommunen investerer nærmere 200 mill. kroner de neste årene. En økning i renteutgiftene vil gi økte gebyrer. Arbeidsmarkedet kan også utgjøre en risikofaktor med hensyn til å rekruttere personell med vann og avløpskompetanse. Det kan knyttes risikoer med tanke på beregning av selvkost for VAR-tjenestene. Rådmannen skriver i sine innspill til den overordnede analysen at beregning av selvkost ikke anses som en risiko Risikoreduserende tiltak Risiko skal reduseres gjennom at eksisterende internkontrollsystem for vannverket skal til en hver tid være oppdatert. Det foretas jevnlige kontroller av kvaliteten på vannet i elver og sjøer. Kommunen har utarbeidet klima- og energiplan Vurdering av risiko Klimaforandringer kan medføre risiko i tilknytning til oversvømmelser og vannkvalitet. 2.5 Kommunal forvaltning Virksomheten veileder og saksbehandler etter plan- og bygningsloven og delingsloven. Virksomheten består av avdelingene regulering og byggesaksbehandling og oppmåling og landbruk. Virksomheten består i følge kommunens handlingsplan for av 18,9 årsverk. Side 29