Overordnet analyse Hurdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overordnet analyse 2012. Hurdal kommune"

Transkript

1 Overordnet analyse 2012 kommune

2

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Metode Analyse av folketall, næringsutvikling og sysselsetning Folketallsutviklingen Næringsstruktur og sysselsetting Mål for kommunal virksomhet Overordnede mål i kommuneplanen Statlige styringssignaler Administrativ organisering og styring Organisasjon og medarbeidere 17 2 ANALYSE AV DE ULIKE OMRÅDENE Sektorplaner Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Skoler Barnehager Kultur Barnevern Sosialtjenesten/NAV Helse og omsorg Institusjonsbasert omsorg Hjemmebaserte tjenester Kommunale helsetjenester Eiendom og drift Eiendomsforvaltning Teknisk drift Brannvesen og feiing og tilsyn Samferdsel Plan og utvikling Risikoforhold 33 3 SEKTOROVERGRIPENDE TEMA Økonomi Økonomiske data for kommune Inntektssystemet for kommunene Internkontroll IKT 41 Side 3

4 3.4 Miljø Åpenhet og innsyn Anskaffelser Beredskapsplanlegging 43 4 FORSLAG TIL ANBEFALTE FOKUSOMRÅDER Kompetanse og rekruttering Samhandlingsreformen og helse og omsorg Tjenestekvalitet og ressursutnyttelse Målstyring/ledelse Nye IKT-løsninger Kommunale bygg Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Internkontroll 46 Vedlegg 48 Side 4

5 1 Innledning Formålet med en overordnet analyse av kommunens virksomhet er å få en overordnet oversikt over kommunen for deretter å kunne identifisere områder som bør gjøres til gjenstand for forvaltningsrevisjon. Det framgår av kontrollutvalgsforskriften 10 at det skal utarbeides en plan for forvaltningsrevisjon. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. I merknadene til kontrollutvalgsforskriften 10 er det redegjort nærmere for hva analysen går ut på: Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet, slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for forvaltningsrevisjon og prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på avvik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. I uttrykket risiko- og vesentlighetsvurderinger ligger at det skal gjøres en vurdering av på hvilke områder av kommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik i forhold til de vedtak, forutsetninger og mål som er satt for virksomheten. Gjennom analysen skal det samles nødvendig informasjon om det aktuelle området, identifisere mulige avvik eller svakheter og legges grunnlag for beslutningen om hvor det skal iverksettes forvaltningsrevisjon (systematiske vurderinger). En slik analyse kan også bygge på relevant informasjon fra andre dokumenter som er utarbeidet i kommunens plan- og analysearbeid. 1.1 Metode Plan for forvaltningsrevisjon skal i henhold til forskrift om kontrollutvalg utarbeides av kontrollutvalget minst en gang per kommunestyreperiode. Analysen bygger på informasjon fra sentrale styringsdokumenter som økonomiplan, årsberetning, årsregnskap og andre styrende dokumenter. I analysen av de ulike områdene har vi hovedsakelig plukket ut det som best beskriver risikoforholdene ut fra det som er beskrevet i kommunens dokumenter. Økonomiplan for og årsberetningen for er spesielt benyttet for å komme frem til hva som er hovedutfordringene og risikoene i kommunen. For å danne et bilde av kostnadsnivået og standarden på ulike tjenester er det benyttet data fra KOSTRA. Dette er et sentralt rapporteringssystem som er ment å gi relevant styringsinformasjon om kommunene. Det knytter seg usikkerhet til kvaliteten på noen av disse tallene, men de anses likevel velegnet til å identifisere mulige avvik. Nærmere informasjon om KOSTRA er gitt i vedlegg 1. Det er benyttet demografiske data fra SSB. Analysen er forsøkt gjort på et overordnet nivå og revisjonen har benyttet Norsk kommunerevisorforenings veileder for gjennomføring av overordnet analyse i arbeidet med å utarbeide den overordnede analysen. Analysen er ikke ment å være hverken altomfattende eller uttømmende. Side 5

6 Utkast til analysen er sendt rådmannen for kommentarer og innspill og revisjonen har mottatt dette. Risiko- og vesentlighetsvurderinger omhandler vurderinger av hvilke områder av kommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik i forhold til de vedtak, forutsetninger og mål som er satt for virksomheten. Med risikofaktorer menes hendelser eller utfordringer som kan medføre at kommunen ikke når sine mål. 1.2 Analyse av folketall, næringsutvikling og sysselsetning kommune er en liten skogbrukskommune. Som i landet for øvrig er det tertiær, eller servicenæringen som er størst. kommune er en kommune med stabil befolkning og kommunens slagord er «Østlandets perle» - Den grønne, blå og hvite bygda! Folketallsutviklingen Tabell 1: Folketall per fordelt på aldersgrupper År år år år år år år Totalt Kilde: SSB Pr var det totalt innbyggere i kommune. Nedenfor følger beskrivelse av folketallet grafisk: Side 6

7 Figur 1: Folketall per fordelt på aldersgrupper Personer Personer Personer 2619 Personer Personer Tabell 2: Folketilvekst Gjerdrum Ullensaker Eidsvoll Nannestad Kilde: SSB kommunes befolkning økte med 38 personer i. Tabell 3: Befolkningsendring ( ) i % Gjerdrum 20,7 Ullensaker 26,1 Eidsvoll 16,4 Nannestad 14,2-0,3 Kilde: SSB skiller seg ut fra de andre kommunene på Øvre Romerike ved at de har en stabil befolkning og liten befolkningsvekst. Side 7

8 Figur 2: Framskrevet folkemengde pr År 6-15 år år år år år år Personer Personer Personer Personer Kilde: SSB Som vi ser av befolkningsprognosen så er det forventet en stabil sammensetning av folkemengden uten særlig befolkningsvekst i perioden frem til Det er knyttet usikkerhet til befolkningsprognosen. I kommuneplanen for har kommunen benyttet en befolkningsfremskrivning for perioden frem til 2020 som Akershus fylkeskommune har utarbeidet i samarbeid med statistisk sentralbyrå. Hovedalternativet i denne befolkningsfremskrivningen viser en forventet befolkningsvekst på 30,8 % fra 2009 til Det er knyttet usikkerhet til befolkningsprognosen. kommune har en målsetning om å oppnå en befolkningsutvikling på minimum hovedalternativet til Akershus fylkeskommunes befolkningsfremskrivning. Tabell 4: Innenlandsk flytting Nettoinnflytting Kommune Innflytting Utflytting Nettoinnflytting i % Gjerdrum ,8 Ullensaker ,3 Eidsvoll Nannestad , ,1 Kilde: SSB Side 8

9 1.2.2 Næringsstruktur og sysselsetting Tabell 5: Sysselsatte år med bosted i kommunen. 4 kvartal. Prosent av befolkningen. Fylket Landet Alle Menn Kvinner Kilde: SSB Andelen sysselsatte i aldersgruppen mellom år med bosted i kommunen var i 4. kvartal på 67 %, hvorav 69 % er menn og 65 % er kvinner. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet. Tabell 6: Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt. Prosent av befolkningen Fylket Landet Menn 2,3 2,5 3 Kvinner 2,9 2,1 2,3 Kilde: SSB har en andel av kvinner som er registrert arbeidsledige på 2,9 %, noe som er høyere enn fylket som ligger på 2,1 % og landet på 2,3 %. Andelen menn som er registrert ledige er på 2,3 % noe som er lavere enn fylket og landet for øvrig. er den kommunen i Øvre Romerike som har færrest som pendler ut fra kommunen med 703 personer registrert i. Tabell 7: Mottakere av uførepensjon (perioden ) Antall i % av Endring i prosent fra befolkningen år Fylket Landet 6,6 10,7 6,8 9,7 Kilde: SSB Det har vært en økning i antall personer som mottar uførepensjon i fra og ligger over gjennomsnittet for fylket og landet. Den kommunen på Øvre Romerike som har flest mottakere av uførepensjon i prosent av befolkningen er Eidsvoll med 10,9 % Tabell 8: Bruttoinntekt per innbygger 17 år og oppover 2010 (i kr.) Fylket Landet Begge kjønn Menn Kvinner Kilde: SSB Side 9

10 er den kommunen på Øvre Romerike som har lavest bruttoinntekt pr innbygger med kroner Det er lavere enn gjennomsnittet i fylket og landet. Gjerdrum er den kommunen i regionen som har høyest inntekt med kroner pr innbygger. Tabell 9: Sysselsatte med arbeidsted i kommunen, fordelt på sektor.. Prosent av befolkningen. Fylket Landet Offentlig forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Kilde: SSB sin andel av befolkningen som er sysselsatt i offentlig forvaltning ligger på 28 % som er likt med fylket men lavere enn landet for øvrig. 1.3 Mål for kommunal virksomhet Mål er grunnlaget for hva som kommunal skal oppnå av resultater og tjenester. Målene kan deles inn i kommunens egne mål for virksomheten i tillegg til statlige styringssignaler rettet mot kommunen. Det viktigste styringsdokumentet kommunen har er kommuneplanen Kommunens visjon er følgende: «Samarbeid skaper utvikling og trivsel» Overordnede mål i kommuneplanen Kommuneplanen viser følgende satsingsområder i en egen figur: Side 10

11 For å legge til rette for dette har man lagt opp til følgende strategier for planperioden: Overordnet strategi: o Som grunnlag for arbeidet med kommuneplan for kommune skal det legges til grunn en befolkningsvekst frem mot som god miljøkommune: o skal være kjent for høy livskvalitet gjennom å være et sted hvor man kan bo, leve og jobbe. o skal være kjent for en tydelig miljøprofil. o skal være kjent for en god vannkvalitet i vann og vassdrag. som god bokommune o skal vær kjent for å ha et godt og variert botilbud. o skal være kjent for å ha et godt, forutsigbart og aldersvariert offentlig tjenestetilbud. som god oppvekst- og kulturkommune o skal være kjent for å være et godt og mangfoldig sted å vokse opp og bo i. o skal være kjent for å ha gode arenaer og møteplasser for bygdas befolkning. som god næringskommune o skal være kjent som en samarbeidende næringslivsaktør av eksisterende og nytt næringsliv. som god opplevelses og aktivitetskommune o skal være kjent for opplevelser og aktiviteter tuftet på bygdas naturlige fortrinn. Side 11

12 o Utarbeiding av egen kommunedelplan for Østgrenda skal være et av virkemidlene for å realisere dette. som god tjeneste- og organisasjonsutvikler o kommune skal være kjent for å være en kommune med økonomisk balanse, og handlingsrom for reelle politiske valg og beslutninger. o kommune skal være kjent for god service. o kommune skal være kjent for å ha et forutsigbart tjenestetilbud med tydelig definert tjenestenivå. o kommune skal være kjent som en attraktiv og god arbeidsplass Statlige styringssignaler Nedenfor følger et utplukk av statlige styringssignaler som i hovedsak er basert på og sitert fra kommuneproposisjonen for Samhandlingsreformen I statsbudsjettet for 2012 er det overført om lag 5,6 mrd. kroner til kommunenes rammetilskudd som følge av samhandlingsreformen. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor samhandlingsreformen. Midlene til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er blant annet et insentiv til kommunene for å satse mer på forebygging. Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken endres på en slik måte at forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige fase ivaretas på en bedre måte. Samhandlingsreformen legger til grunn til at veksten i behovet for økte helsetjenester som følge av befolkningsvekst skal finne sin løsning i kommunene. Kommune skal: sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, riktig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. 1 Et viktig poeng i samhandlingsreformen er at kommunene skal se helse- og omsorgsoppgavene i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar og oppgaver. Som et ledd i reformen overføres 5 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene, knyttet til kommunenes nye oppgaver. Hovedpunktene i de nye oppgavene er: o Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester. Kommunene skal bidra med 20 prosent medfinansiering. o Utskrivningsklare pasienter blir kommunenes ansvar hvor midlene inngår i rammetilskuddet. 1 St.meld. nr. 47 ( ), punkt 1.2 Side 12

13 o Øyeblikkelig hjelp-døgntilbud i kommunene. Her skal kommunene innen 2016 etablere et øyeblikkelig hjelp-tilbud. Ny kommunal helse- og omsorgslov Det framgår av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. at den nye loven erstatter og harmoniserer dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov, og at dagens lovmessige skille mellom helsetjenester og sosiale tjenester oppheves. Dette betyr at den del av dagens sosialtjeneste som er regulert i sosialtjenesteloven, blir en del av helse- og omsorgtjenesten. Ny folkehelselov Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) stiller krav til at fylkeskommuner og kommuner har et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid med utgangspunkt i regionale og lokale utfordringer og behov. Loven legger grunnlag for samordning av folkehelsearbeidet på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven innebærer bl.a. at ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen fremfor til kommunens helsetjeneste. Videre er kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer konkretisert, slik at den enkelte kommune får et tydelig bilde av hva som er folkehelseutfordringene i det enkelte fylke og kommune. Omsorgsplan og demensplan 2015 Regjeringen har et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med årsverk i perioden Kompetanseløftet 2015 har som hovedmål å bidra til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning. Delmålene er å bidra til å nå målet om nye årsverk i omsorgstjenestene i perioden , heve det formelle utdanningsnivået, sikre bruttotilgang på om lag helsefagarbeidere per år, skape større faglig bredde og styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning. Husbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble etablert i 2008 som en del av Omsorgsplan Ordningen skal gi kommunene bedre forutsigbarhet og mulighet for langsiktig planlegging og utbygging av omsorgssektoren for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Regjeringen vil gi tilsagn om tilskudd til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende. Demensplan 2015 har tre hovedmål: å øke dagaktivitetstilbudet, legge til rette for flere tilpassede boliger og bidra til økt kunnskap og kompetanse. Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. Side 13

14 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) I Nasjonal helse- og omsorgsplan skisseres tilbudet om brukerstyrt personlig assistanse, Helse og omsorgsdepartementet vil legge til rette for at kommunene kan bygge videre ut tilbudet om BPA. Helsedirektoratet har utredete kriterier for rett til brukerstyrt personlig assistanse. Ny vergemålslov Den lokale vergemålsmyndigheten skal overføres til fylkesmannen og siktemålet er at den nye vergemålsloven trer i kraft fra 1. juli Vergemålsloven betinger samarbeid mellom kommunen og fylkesmenn ved overføring av vergemålssaker. Startlån Kommunene tildeler startlån med midler fra Husbanken. Dette er et finansielt virkemiddel for å øke unge og vanskeligstiltes mulighet for å komme inn på boligmarkedet. Det arbeides med et felles informasjonsskriv om startlån som omtaler finanstilsynets retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis og belåningsgrad ved samfinansiering mellom kommunene og de private bankene. Lov om bostøtte Det foreligger forslag til lov om bostøtte. Kvalifiseringsprogrammet Programmet er lovpålagt for kommunene og forvaltes av NAV-kontorene. Dette er et viktig tiltak i regjeringens innsats mot fattigdom og har som mål å få langtidsmottakere av sosialhjelp ut i arbeidslivet. Bruk av arbeids- og aktivitetsplikt for tildeling av økonomisk sosialhjelp Arbeidsdepartementet understreker viktigheten av å bruke vilkår om aktivitet som ledd i det sosiale arbeidet med stønadsmottakere. Stortingsmelding om integreringspolitikken Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om integreringspolitikken i Denne vil bygge på arbeidslinjen i integreringspolitikken og har som visjon å tette sysselsetningsgapet mellom innvandrere og befolkningen for øvrig. Endringer i opplæringsloven I Prop. 84 L (-2012) om endringer i opplæringslova foreslås bestemmelser om krav til relevant kompetanse i undervisningsfag og bestemmelser om å kunne ansette på vilkår. Side 14

15 Stortingsmelding: Motivasjon Mestring Muligheter Målsetningen er å gjøre undervisningen på ungdomsskoletrinnet mer praktisk og variert og styrke opplæringen i regning, lesing og skriving i alle fag. Kommunen har ansvaret for dette på skolene og vil ha en sentral rolle i strategien. Det tas sikte om å innføre valgfag på 1,5 time per uke på hvert trinn på ungdomsskolen. Det skal være rom for lokale tilpasninger. De totale kostnadene er beregnet til i overkant av 470 millioner kroner frem mot høsten Endringer i barnehageloven Det foreslås bestemmelser i prop. 98 L (-2012) Endringer i barnehageloven, som skal sikre at det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen i private barnehager benyttes i tråd med formålet. Kommunen gis anledning til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikkekommunale barnehager der tilskudd og foreldrebetaling brukes i strid med barnehageloven. Kommunalt barnevern Regjeringen øremerket i og 2012 til sammen 290 millioner kroner til det kommunale barnevernet. Midlene har i hovedsak gått til nye stillinger. Målsetningen er å styrke de mest utsatte barnevernstjenestene. Samfunnssikkerhet Regjeringen har utarbeidet en stortingsmelding for samfunnssikkerhet. Regjeringen vil i følge denne stortingsmeldingen nedsette et eget utvalg som skal se på organiseringen av brann og redningsvesenet. Det er også besluttet at nødnett skal bygges ut over hele landet. Melding til stortinget om bygningspolitikken Denne meldingen vil blant annet omtale videreutvikling av bygningskompetanse i kommunene, kommunal bygging og eiendomsforvaltning, og forenklinger i kommunale plan- og bygningssaker. Krav til digitalisering i offentlig sektor Regjeringen vektlegger digitalisering og peker på at de enkelte offentlige virksomhetene ofte har behov for like IKT-løsninger. Regjeringen peker også på at bruk av IKT er en sentral forutsetning for å nå målene om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen. I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester stilles det krav om bruk av elektronisk dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger, og krav til bruk av standardiserte og sertifiserte løsninger. Side 15

16 Bedre kommunale planregistre Ny plan- og bygningslov innebærer krav om kommunalt planregister. Planregistret skal være tilgjengelig på internett Administrativ organisering og styring Nedenfor følger kommunens organisasjonskart: Kilde: Kommunens internettsider Organisasjonsleder og de fire sektorlederne utgjør sammen med rådmannen den faste ledergruppa og er kommunens strategiske ledelse. I henhold til kommunens delegeringsreglement gis rådmannen myndighet til å ta avgjørelse på kommunens vegne og til å treffe vedtak i alle enkeltsaker og alle typer av saker som ikke er av prinsipiell/politisk karakter. Rådmannen har full anledning til å delegere videre til sine underordnede, med mindre noe annet er uttrykkelig vedtatt. Side 16

17 1.3.4 Organisasjon og medarbeidere Nedenfor følger kommunenes sykefravær. Tabell 11: Sykefravær Totalt sykefravær (i %) Eidsvoll 9,7 10,3 9,0 8,9 Ullensaker 9,8 10,9 9,4 9,8 Nannestad 9,4 9,6 8,0 8,6 10,7 11,4 10,8 7,8 Gjerdrum 9,5 8,7 8,1 7,7 Kilde: Kommunenes årsmeldinger Tabellen viser at i har et sykefravær på 7,8 % som er en solid nedgang fra forutgående år. Side 17

18 2 Analyse av de ulike områdene 2.1 Sektorplaner I kvartalsrapporteringen per står det at «fra og med 2012 har den enkelte sektor arbeidet ut fra sektor vise måleplaner. Hensikten er å gi retning til arbeidet og sørge for at statlige føringer, vedtatte planer og kommunale vedtak blir tatt tak i på en god og helhetlig måte.» Det står videre at «målplanen har tidligere vært lagt frem til politisk orientering.» Det vil si at målplanene er administrative mål og ikke politisk vedtatte mål. Kommunen har målsetninger i kommuneplanen, men disse er ikke fulgt opp i budsjett og økonomiplan som ikke inneholder noen mål. 2.2 Sentraladministrasjonen Tabell 12: Tabell over virksomhetens regnskap for i forhold til revidert budsjett Sentraladministrasjonen Regnskap Rev. Bud HA 1* Avvik kr Avvik % Sum utgifter ,7 % Sum inntekter ,7 % Netto driftsresultat ,6 % Kilde: Årsberetning *HA 1 inneholder både stab/støtte og flyktningarbeidet. Sentraladministrasjonen består av politisk ledelse, rådmann, økonomi, kommunelege, servicetorg, personal og lønn. kommune har inngått samarbeid med Gjerdrum og Nannestad (ØRU-vest). Det er tidligere vedtatt intensjonsavtaler om veiledning av nyutdannede lærere, innkjøp, felles Controller og det har vært prøvd ut felles tilsynsordning for barnehagene. Tidligere var økonomiavdelingen i kommune organisert med økonomisjef (100 %), regnskapsmedarbeider (100 %), skattemedarbeider (100 %) og lønnsmedarbeider (100 %). Over en ettårsperiode har regnskapsfunksjonen vært bemannet med en innleid konsulent. Den ansvarlige kommunekassererens ansvar, som tidligere var tillagt økonomisjefen, er delegert til Nannestad kommune. Kommunen har inngått avtale med Nannestad kommune om å flytte regnskapsmedarbeider fra til økonomiavdelingen i Nannestad. Økonomisjefen i Nannestad har det daglige koordineringsansvaret i tett samarbeid med kommunes økonomisjef. I regi av ØRU-vest arbeides det med alternative samarbeidsmodeller innenfor økonomiområdet. Side 18

19 Utvalgte KOSTRA-tall Gruppe01 PRIORITERING Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb har en nedgang i netto driftsutgifter til administrasjon fra 2010 til, men ligger noe over gjennomsnittet i sammenlignet KOSTRA-gruppe. Risikoforhold Økonomiavdelingen i er sårbar ved sykdom og avgang. Kommunen rapporterer i årsmeldingen for at man på økonomiområdet har hatt en midlertidig ordning med innleide ressurser. For å redusere risiko har kommune flyttet funksjonene for skatt og regnskap over til Nannestad kommune. Ved å flytte tjenestene til skatteoppkreveren og regnskapsmedarbeider over til Nannestad er målet å styrke kompetansen, fagmiljøet og effektiviteten samt være med på å redusere sårbarheten ved ferie og fravær. Flyttingen av tjenesten kan medfører utfordringer med tanke på tilgjengelighet, men dette er et organisatorisk spørsmål. kommune er i gang med en prosess med innføring av nytt lønns- og personalsystem. Det kan foreligge risikoer knyttet til innføring av nytt lønns- og personalsystem både med tanke på igangsetting av selve systemet og med tanke på de begrensede ressursene kommunen har på lønn og personal. En mindre kommune er sårbar ved sykefravær. Manglende skriftliggjøring av rutiner kan også utgjøre en risiko med tanke på å beholde kunnskap ved sykefravær og hvor enkelte går av med pensjon eller slutter i en stilling. 2.3 Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur består av skoler, barnehager, kultur, barnevern og NAV. Tabell 13: Tabell over virksomhetens regnskap for i forhold til revidert budsjett Oppvekst HA 2 Regnskap Rev. Bud Avvik (kr) Avvik (%) Sum utgifter ,0 % Sum inntekter ,4 % Netto driftsresultat ,2 % Kilde: Årsberetning Side 19

20 2.3.1 Skoler Tabell 14: Tjenestedata skoler Årsverk ansatte Sykefravær 44,38 5,90 % Kilde: Årsberetning Det er to barneskoler og en ungdomsskole i kommune. En ny 1-10 skole er planlagt ferdig ved årsskiftet 2013/2014. Kjerkekretsen skole er en forholdsvis liten barneskole og den eldste delen er fra Det er i 1966 bygget et skolebygg tilknyttet det gamle. I 1997 ble det bygget et nytt bygg med plass til 6 åringer og SFO om morgenen. Det er 9 lærere og 5 assistenter ansatt ved skolen. Elevantallet /2012 var 89, fordelt på 1-7 trinn. Per var elevtallet på 77. Strømmen skole består av tre skolebygg og den eldste delen er fra Hovedbygget fra 1966 rommer bl.a. skolekjøkken, gymsal og svømmebasseng. Det ble i 1997 bygget et nytt bygg for 1 og 2 trinn med SFO. Det er 20 ansatte, og av disse er 14 pedagoger. Elevantallet /2012 var 124 elever fordelt på 1-7 trinn. Per var elevtallet på 113. ungdomsskole er bygget i tre etapper i perioden 60 til 80 årene. Undervisningsstilen er fokusert på læring framfor undervisning og det legges vekt på elevenes ulike læringsstiler og egenaktivitet, der lærer er veileder. Skolen rapporterer at de har ca. 10 lærerstillinger fordelt på 14 personer. Elevene driver egen kantine med salg av meieriprodukter og gratis utdeling av frukt. Elevantallet /2012 var 110 elever fordelt på 1-7 trinn. Per var elevtallet på 126. Utvalgte KOSTRA-tall Gruppe 01 PRIORITERING Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år DEKNINGSGRADER Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 3,70 4,70 6,20 10,20 PRODUKTIVITET/ENHETSKOSTNADER Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per elev UTDYPENDE TJENESTEINDIKATORER Elever per kommunal skole PERSONELL Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor Andel lærere som er 60 år og eldre ,50 23,30 25,10 7,50 8,80 13,50 Kommunen har noe lavere netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år, enn sammenlignet KOSTRA-gruppe. Side 20

21 Tabell 15: Spesialundervisning (i %) Landet Akershus Gruppe 01 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 6,2 8,6 7,3 10,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 1,8 5,6 4,6 7,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 9 9,8 8,4 12 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 8,2 11,2 9,7 12 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 8,7 18,1 15,9 20,9 Andelen elever som får spesialundervisning i ligger under landsgjennomsnittet og sammenlignet KOSTRA-gruppe, men er økende fra 3,70 i 2009 til 6,20 i. Risikoforhold Det kan knytte seg risiko med tanke på økning i elever som trenger spesialundervisning. I følge 1. kvartalsrapportering i 2012 har alle tre skolene fått nye elever med store ressursbehov knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning. Kommunen rapporterer at det er en stor utfordring å klare å gi disse elevene et godt tilbud innenfor eksisterende budsjettrammer for skolene. Således er det en risiko for at det ikke er nok lærerressurser til å kunne opprettholde et fullverdig undervisningstilbud. ungdomsskole har måtte leie inn konsulentfirma da skolen ikke har nødvendig kompetanse og kapasitet selv i sitt personale. I følge 2. kvartalsrapporteringen starter fem elever i innføringsklassen ved Preståsen skole i Nannestad. Dette vil føre til økte utgifter til skyss og undervisning. Innføring av valgfag i 8 klasse medfører krav om mer lærerressurser. Når det gjelder andel avtalte årsverk i grunnskolesektoren i ligger denne noe lavere enn sammenlignet KOSTRA-gruppe. PP-tjenesten sin samarbeidsavtale med Eidsvoll utgår og det arbeides med å få i stand en ny avtale med Nannestad fra samme dato Barnehager Tabell 16: Tjenestedata barnehager Årsverk ansatte Sykefravær 2010 Sykefravær 13,89 10,40 % 7,65 % Kilde: Årsberetning Side 21

22 I kommune er det tre barnehager, to kommunale og en privat (Læringsverkstedet). Andel barn med barnehageplass ligger på 85,90 mot 87 i samme KOSTRA gruppe. De kommunale barnehagene består av Hulderhaugen og Rustad barnehage. Utvalgte KOSTRA-tall Gruppe 01 PRIORITERING Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager DEKNINGSGRADER Andel barn 1-5 år med barnehageplass 86,70 75,60 85,90 87,00 PRODUKTIVITET Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage UTDYPENDE TJENESTEINDIKATORER Andel ansatte med førskolelærerutdanning 23,30 17,10 23,50 28,00 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 4,70 5,70 5,90 4,70 Økning i netto driftsutgifter til barnehager skyldes tilskudd til privat barnehage. Endring i statlig finansiering av barnehagesektoren gir endrede andeler av totale utgifter: Fra og med er barnehagene finansiert gjennom det statlige rammetilskuddet og ikke lenger som øremerkede midler til barnehagesektoren. Dermed er inntektene på barnehagefunksjonene vesentlig redusert fra 2010 til. Dette medfører at barnehagenes andel av totale utgifter er vesentlig høyere i enn for tidligere år. Endringen slår også ut for de andre tjenesteområdene gjennom at disse andelene av totale utgifter blir lavere. Kommunen ligger noe høyere i netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner i barnehager, enn sammenlignet KOSTRA-gruppe. Risikoforhold Det er knyttet risiko med tanke på beregninger av kommunale driftstilskudd til private barnehager i forbindelse med barnehagereformen. De private barnehagene har krav på likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd sammenlignet med de kommunale barnehagene. Nytt regelverk på dette område trådte i kraft i Regelverket er komplisert og det innebærer en risiko for at kommunens beregning av tilskuddet gjøres på feil premisser, med påfølgende risiko for klagesaker. Regjeringen tar også sikte på en opptrapping av det kommunale tilskuddet til 100 prosent i budsjettet for En eventuell befolkningsvekst opp mot 2020, i tråd med kommunes målsetning, kan gi behov for flere barnehageplasser i. Bortfall av kontantstøtten til 2 åringer fra i august 2012, kan gi et mulig press på barnehageplasser. Side 22

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Overordnet analyse 2012. Nannestad kommune

Overordnet analyse 2012. Nannestad kommune Overordnet analyse 2012 Nannestad kommune Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 5 1.1 Metode 5 1.2 Analyse av folketall, næringsutvikling og sysselsetning 6 1.2.1 Folketallsutviklingen 6 1.2.2 Næringsstruktur

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Overordnet analyse 2012. Gjerdrum kommune

Overordnet analyse 2012. Gjerdrum kommune Overordnet analyse 2012 Gjerdrum kommune Side 2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 5 1.1 Metode 5 1.2 Analyse av folketall, næringsutvikling og sysselsetning 6 1.2.1 Folketallsutviklingen 6 1.2.2 Næringsstruktur

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Overordnet analyse 2012. Eidsvoll kommune

Overordnet analyse 2012. Eidsvoll kommune Overordnet analyse 2012 Eidsvoll kommune Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 4 1.1 Metode 4 1.2 Analyse av folketall, næringsutvikling og sysselsetning 5 1.2.1 Folketallsutviklingen 5 1.2.2 Næringsstruktur

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2013-2016. Eidsvoll kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2013-2016. Eidsvoll kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2013-2016 Eidsvoll kommune Utarbeidet av: INNHOLD 1 Bakgrunn... 3 2 Formål... 3 3 Grunnlaget for planen den overordnede analysen... 4 4 Gjennomføring... 4 5 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2013-2016

Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Kommuneplanens samfunnsdel HOVEDMÅLSETTING I samarbeid med næringsliv, frivillige lag, organisasjoner o.l. skal Sør- Aurdal kommune videreutvikle et allsidig kultur- og

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - SNÅSA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 HSO-komiteen 4.juni 2013 Eva Milde Grunwald HSO-direktør 06.06.2013 NAV Senter for rusforebygging Psykiske helsetjenester Helsetjenesten

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 104 136 F1 G13

SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 104 136 F1 G13 Kommunebarometeret 2015 - Kommunal Rapport SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 104 136 F1 G13 Kommune Kommune Kommune Fylke Gruppe Moss Rygge (median) (median)

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Overordnet analyse plan for forvaltningsrevisjon. Øksnes kommune

Overordnet analyse plan for forvaltningsrevisjon. Øksnes kommune Overordnet analyse plan for forvaltningsrevisjon 2009 2011 Øksnes kommune Ferdigstilt mai 2009 1 Innhold: 1. Bakgrunn 3 2. Forvaltningsrevisjon definisjon og formål. 3 3. Framgangsmåte og metode 4 4. Overordnet

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet KOMMUNEREFORMEN - kortversjon Karlsøy som egen kommune i framtida Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet April 2016 vvv Et levende øyrike Til deg som bor i Karlsøy kommune Den 22. juni skal kommunestyret

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Hvor er vi i dag? Veien videre - mulighet eller trussel? Diskusjon Knapp 3 helse og velferd Hvor er vi i dag? Befolkningsutvikling i Hvaler

Detaljer