BUDSJETT 2012 ÅRSPLAN. KAP 1062 KYSTVERKET Post - 30 Nyanlegg og større vedlikehold Post 60 - Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak

Transkript

1 BUDSJETT 2012 ÅRSPLAN KAP 1062 KYSTVERKET Post - 30 Nyanlegg og større vedlikehold Post 60 - Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Oktober 2011

2

3 Utrykt vedlegg til Prop. 1 S ( ) Statsbudsjettet for 2012 Fiskeri- og kystdepartementet: Årsplan kap Kystverket post 30 Investeringer og større vedlikehold i fiskerihavner og farleder samt post 60 tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. Forord Stortinget bevilger midler over statsbudsjettet til tiltak i fiskerihavner og farleder. Under kap post 30 bevilges rammer for Kystverkets egne investeringer i havner og farleder og under post 60 bevilges rammer for tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. På post 30 foreslås bevilget 437,1 mill. kroner for 2012, en økning på vel 2 pst. fra I tillegg fordeles 86,442 mill. kroner ubenyttede midler som ble godkjent overført fra 2010 til For anlegg som videreføres i påfølgende budsjettår gis Kystverket bestillingsfullmakt for dekning av bindinger i kontraktsbeløp ut over budsjettårets bevilgning. På post 60 foreslås bevilget 37,32 mill. kroner for I tillegg fordeles inndratte og godkjente ubenyttede midler fra tidligere år på kr 21,21 mill. Dette dokumentet er Kystverkets årsplan 2012 for framdrift i anleggsarbeidet. Resultater rapporteres gjennom Kystverkets tertialrapporter og årsrapport til departementet. Eventuelle ubenyttede midler ved årsskifte 2011 er ikke omtalt i denne planen. Mål for disponeringen i årsbudsjettet og prioritering i årsplanen er: - effektiv bruk av tildelte midler og nytte av allerede investerte budsjettmidler, - sikre gjennomføring av Nasjonal Transportplan og Kystverkets handlingsprogram, - fleksibilitet for å fange opp endringer i forutsetningene for planlagt utbygging og - prioritering av tilskudd 2012 til kommunale fiskerihavnetiltak. Prioritering av Kystverkets tiltak i fiskerihavner og farleder tar utgangspunkt i Kystverkets handlingsprogram. Handlingsprogram for perioden er veiledende for tiltak i perioden og for planlegging av tiltak for perioden Igangsatte anlegg 2011 gir bindinger i budsjettet for Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (Kap post 60) er ikke omfattet av Kystverkets handlingsprogram og blir prioritert ved behandlingen av årsplanen. Tilskudd krever kommunal egenfinansiering av minst 50 pst. av prosjektkostnadene. Tilskudd gis både som bevilgning i budsjettåret og som tilsagn om støtte for neste budsjettår. Som følge av kommunenes framdrift i gjennomføringen kan fordeling mellom tilskudd 2012 og tilsagn 2013 bli endret. Ålesund 3. oktober 2011 Kirsti L. Slotsvik kystdirektør

4

5 Årsplan 2012 Fiskerihavner og farleder Innhold Forord 1. Mål for Kystverkets investeringer i fiskerihavner og farleder side 1 2. Prioriteringer 2012 a. Bevilgning over statsbudsjettet 2012 side 3 b. Statlig utbygging av fiskerihavner (post 30) side 5 c. Utbygging av farleder 2012 side 8 d. Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (post 60) side 11 Tabeller: Tabell 1 Disponering av Kystverkets bevilgning 2012 Fiskerihavner og farleder Tabell 2 Bevilgninger til fiskerihavneutbygging 2012 Tabell 3 Bevilgninger til utbygging av farleder 2012 Tabell 4 Bevilgninger til kommunene Kystverkets utbygging av nye fiskerihavner og farleder 2012 side 13 a. Omtale av nye fiskerihavneanlegg 2012 side 14 b. Omtale av nye farledsanlegg 2012 side 19 c. Omtale av nye kommunale tilskuddsanlegg 2012 side 24 Omtale av nye tilsagn for 2013 side 40

6

7 Del 1 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 mål for Kystverkets investeringer i fiskerihavner og farleder 1. MÅL FOR KYSTVERKETS INVESTERINGER I FISKERIHAVNER OG FARLEDER Ved utbygging av fiskerihavner prioriteres tiltak som har stor betydning for den nasjonale verdiskapningen. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn viktig. Kystverkets utbygging av fiskerihavner er konsentrert om grunnleggende infrastruktur som skjerming av utsatte innseilinger, nyanlegg, vedlikehold av moloer og utdyping av havneområder. Kaier, flytebrygger og industriarealer i fiskerihavnene er et kommunalt ansvar. Det gis tilskudd slik at mindre fiskerihavneprosjekter kan realiseres i lokal regi. Kystverket forvalter derfor en tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak. Den framtidige utviklingen av strukturen innenfor både flåten og industrien vil være av betydning for fremtidig utbygging av fiskerihavner. Endringer i flåten til større fiskefartøyer er medvirkende årsak til økende behov for større dybde. Transport av fisk og fiskeprodukter til markedene er viktige hensyn ved utbygging av fiskerihavner og for å bedre fremkommelighet i farledene. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene stiller større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene. August 2011 Gryllefjord molo ferdig. Foto: Jóhann Hjaltason Kystverket skal arbeide for å samordne sine disposisjoner for fiskerihavneutbygging med strategier som legges for marin verdiskapning. Det innebærer systematisk kontakt med Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge og fylkeskommunene. Fiskeri- og havbruksnæringen er viktige eksportnæringer, og har stor betydning for lokalsamfunn langs kysten. Ved planlegging av fiskerihavner stilles det krav om avklaringer mot kommunal og fylkeskommunal planlegging. Nytten av tiltakene skal dokumenteres og ses i sammenheng med annen næringsutvikling og utvikling av infrastrukturen i kommunen og i regionen. 1

8 Del 1 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 mål for Kystverkets investeringer i fiskerihavner og farleder August 2011 Utdyping i Karmsundet. Foto: Øyvind Hanssen, Kystverket Skipsfarten endres i retning av færre, men større fartøy, høyere fart og flere spesialfartøy. Endringer i fartøystyper og endret trafikkbilde setter nye krav til farleder og havner, med økt behov for utdyping og manøvreringsareal. Nye store fiskefartøy, næringsutvikling i fiskeindustrien og tiltak for bedre skjerming av havnene, er grunnlag for Kystverkets utbygging av fiskerihavner langs hele kysten. Ny aktivitet skaper grunnlag for kommunale fiskerihavnetiltak som flytebrygger og kaier. Bunnsedimenter i havner og farleder er mange steder forurenset av miljøgifter fra lokalsamfunnet, lokale næringer og fra skipsfarten. Ved utdypning i havner og farleder foretar Kystverket undersøkelser av bunnsedimentene i tråd med krav fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Forurensede sedimenter skal tas opp under kontrollerte forhold og håndteres etter vilkårene for mudring og deponering. Kravene til dokumentasjon av sedimentenes miljøkvalitet har økt vesentlig de senere år. Statlige fiskerihavner med liten eller ingen betydning for fiskerinæringen skal søkes avhendet til kommunene eller andre brukerinteresser. Ved alternativt eierskap og utnyttelse av denne infrastrukturen vil Kystverket oppnå forvaltnings- og vedlikeholdsmessige innsparinger, som vil komme andre havner til gode. Ved avvikling av statens ansvar i fiskerihavner skal det tas hensyn til kystkultur og kulturhistoriske verdier i de gamle havnene. Kystverkets prosjekter og tiltak i handlingsprogrammet skal bygge på lokale behov slik disse framkommer i kommunale og regionale prioriteringer og planer. Handlingsprogrammets prioritering er gjort i forhold til politiske føringer og etatens egne mål og strategier. For en del av de større prosjektene blir det utarbeidet samfunnsøkonomiske analyser. 2

9 Del 2 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer 2. PRIORITERINGER 2012 a. Bevilgning over Statsbudsjettet 2012 I Prop.1 S ( ) for Fiskeri- og kystdepartementet er det foreslått 437,1 mill kr til investeringer i fiskerihavner og farleder, samt 37,32 mill kr til tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. Kystverket vil disponere disse midlene med tillegg som beskrevet under etter følgende fordeling: Tall i 1000 kr Oppgave Regnskap 2010 Budsjett 2011 Forslag 2012 Utbygging av fiskerihavner Vedlikehold, drift fiskerihavner Fagadministrasjon fiskerihavner Kystverket Undersøkelser og planlegging Sum post 30 Fiskerihavner Utbygging av farleder Overførte midler fra Sum post 30 Fiskerihavner og farleder * Post 60 Tilskudd til kommunale fiskerihavner Post 60 Inndratte og godkjent overførte midler fra tidligere år Sum post 60 Tilskudd fiskerihavner Sum kap 1062 Fiskerihavner og farleder, samt tilskudd fiskerihavner Tabell 1 Disponering av Kystverkets bevilgning 2012 Fiskerihavner og farleder, samt tilskudd kommunale fiskerihavner *Budsjett fra fjorårets årsplan for post 30 er kr 427,3 mill. kr, i tillegg ble det tillatt overført 97,142 mill kr fra 2010 i mai I tillegg til bevilgede midler for 2012 fordeles godkjente overførte midler fra 2010 eller tidligere. Felleskostnader og kostnader til prosjektadministrasjon er lagt inn som påslag for det enkelte prosjekt, både for fiskerihavner og farleder. Undersøkelser og planlegging fremgår som egen post på tabellen over. I tillegg til årets bevilgninger gir budsjettet følgende konsekvenser for senere år: Post 30: Gjenstående bevilgningsbehov for anlegg som videreføres etter 2012 (bestillingsfullmakt): 476 mill kr Post 60: Tilsagn om tilskudd til kommunene i 2012 for utbetaling fra 2013: 20 mill kr 3

10 Del 2 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer Kystverket prosjekterer og har egen prosjektledelse og byggeledelse for gjennomføring av utbyggingstiltak (post 30). Geotekniske, miljøtekniske, spesielle ingeniørtjenester og marinbiologiske undersøkelser utføres av private konsulentfirma etter inngåtte rammeavtaler. I tillegg må Kystverket kjøpe inn en del andre spesialtjenester slik som kartleggingstjenester fra Statens kartverk sjø, marinarkeologiske undersøkelser fra offentlige forskningsinstitusjoner, modellforsøk og analyser av ulik art fra konsulentfirmaer og forskningsinstitusjoner. Kostnadene for denne type arbeid og tjenester inngår som påslag for det enkelte prosjekt. Kystverkets anlegg utføres av eksterne entreprenører etter offentlige tilbudskonkurranser. Tilbudskjøp av tjenestene gir variasjon i pris, med avvik mellom planlagte og faktiske kostnader for hvert anlegg. Kostnadsoverslagene på de enkelte prosjekt som er lagt inn i Kystverkets handlingsprogram bygger i vesentlig grad på indeksregulerte enhetspriser fra den tiden tiltakene ble utført av egen produksjonsavdeling. Stor konkurranse på utlyste prosjekter har gitt betydelig lavere priser på flere prosjekter enn våre kostnadsoverslag skulle tilsi. Prosjekter som går over flere år må følges opp med bestillingsfullmakt utover hva som bevilges i budsjettåret. Framdriften på enkelte utbyggingsprosjekt avviker i forhold til hva som lå til grunn ved fjorårets budsjettbehandling. Utsettelse av budsjetterte prosjekt skyldes bl.a. pålagte tilleggsundersøkelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, innsigelser til fremlagt reguleringsplan og for enkelte prosjekt lang kommunal behandlingstid etter plan- og bygningsloven. Undersøkelser og planlegging Nye plankrav og andre krav som følge av endringer i lovverket og nye retningslinjer om håndtering av forurensede sedimenter, har økt Kystverkets kostnader til planlegging av egne tiltak, i tillegg til kostnader ved mudring og deponering av forurenset masse. Naturmangfoldsloven inneholder generelle bestemmelser om prinsipper som skal vurderes ved all offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Planlegging av egne tiltak utføres etter plan- og bygningslovens krav og med tilstrekkelig detaljering for tilbudsutsetting av arbeidene. I samsvar med handlingsprogrammet arbeider Kystverket i samarbeid med Klif med utvikling av kostnadseffektive metoder for mudring, behandling og deponering av masser, herunder forurensede sedimenter. Som nytt tema arbeides det med virkninger av økt havnivå og økt bølgehøyder som følge av klimaendringer. Ved planlegging av fiskerihavner og farleder er det behov for undersøkelser i en tidlig planfase, ofte flere år før tiltakene tas opp til gjennomføring i budsjettet. Prosjektkostnadene som er oppgitt i Nasjonal Transportplan og i Kystverkets handlingsprogram er kostnadsrammer for tiltaket inklusive fagadministrasjon og undersøkelser/planlegging i en tidlig planfase. 4

11 Del 2 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer b. Statlig utbygging av fiskerihavner For å få samsvar mellom kostnadstall som er oppgitt i NTP og HP, er felleskostnader, kostnader til prosjektadministrasjon, planlegging, utredning og undersøkelser lagt inn i det enkelte prosjekt, både for fiskerihavner og farleder. Kystverket prioriter ferdigstilling av igangsatte anlegg før oppstart av nye Prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapingen prioriteres Tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn er viktig FISKERIHAVNER (Tall i 1000 kr) Fylke/anlegg Overslag * Akk Bevilget Stipulert Forslag Gjenstående mill kr År pr /oppdrag Forbruk Budsjett investering etter 2012 Nye anlegg 2012 ØSTFOLD Utgårdskilen UTGÅR Nord-Trøndelag Ramstadlandet Vikna HP Nordland Træna (Oppstart) HP Troms Vannvåg HP Finnmark Breivikbotn molo, godkjent prosjekt v revidert budsjett Ferdige anlegg 2010/2011 Nordland Andenes molorep Stamsund Troms Gryllefjord Finnmark Havøysund Tiltakspakken 0 Båtsfjord Honningsvåg Fornying, drift og vedlikehold Moloreparasjoner/vedlikeholdsmudring Undersøkelser Undersøkelser Godkjent overførte midler fra 2010 til Fagadministrasjon HK Fagadministrasjon Godkjent overført midler fra 2010 til Fagadministrasjon HK felleskostnad SUM Fiskerihavner Tabell 2 Bevilgninger til fiskerihavneutbygging 2012 Prosjekter som utgår: Utgårdskilen fiskerihavn utgår. Nye fiskerihavneanlegg i 2012: De nye prosjektene som planlegges igangsatt er Træna, Vannvåg, Breivikbotn og Ramstadlandet. På Træna skal det utdypes inn mot kai og det skal etablering av dekningsmolo. I Vannvåg skal det bygges to nye moloer, samt noe utdyping i havna. I Breivikbotn skal eksisterende molo forlenges og på Ramstadlandet skal det bygges to nye moloer. Se egen beskrivelse av hvert enkelt anlegg under del 3. 5

12 Del 2 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer Ferdige fiskerihavneanlegg: Andenes Andøy Reparasjon av moloene på Andenes er ferdigstilt. For å få tilgang til nødvendige mengder stein til reparasjonsarbeidet, ble det tatt ut stein i havna ved å fjerne Østre Steingrunne. Fjerning av nevnte grunne har i tillegg til å gi stein til moloarbeidene gitt økt sikkerhet for manøvrering i havna. På Andøya er det vanskelig å finne fjell av god kvalitet som kan benyttes til plastring. Kystverket har derfor under arbeid med uttak av blokker til Laukvik molo, sortert ut og lagret blokker av egnet størrelse til reparasjon av moloene på Andenes. Til sammen var det beregnet tilført Andenes i overkant av 2000 blokker fra Laukvik. Da reparasjonsarbeidet ble mer omfattende enn forutsatt, måtte det tilføres ytterligere ca 400 blokker fra Laukvik. Av den grunn er påførte kostnader i 2011 noe høyere enn hva som var lagt til grunn i årets budsjett. Avsluttet prosjekt er likevel gjennomført innenfor kostnadsoverslaget fra 2008 på 45 mill kr. Stamsund Vestvågøy Utbygging av Stamsund fiskerihavn er ferdigstillet. Prosjektet ble betydelig billigere enn opprinnelig kostnadsoverslag på 122 mill kr. Revidert kostnadsoverslag var på 110 mill kr. Etter samarbeidsavtale med KLIF og Vestvågøy kommune er det gjennomført opprensking og fjerning av forurenset masse i hele havna. Da det var forurensede masser i dypere lag enn det som fremgikk av gjennomførte undersøkelser, måtte det tilføres noe rene masser utenfra for tildekking av deponiet. Rene sandmasser ble hentet fra vedlikeholdsmudring i innseilingen til Andenes havn og noe grovere masse ble hentet fra pukkverk i nærområdet. Sprengningsmasser fra utdypingen er brukt til bygging av moloen som skjermer den nye innseilingsrenna. Avsluttet prosjekt er gjennomført til en kostnad på 97 mill. Gryllefjord Torsken Utbygging av Gryllefjord fiskerihavn ble igangsatt i mars Kystverket har i samarbeid med Statens vegvesen rassikret vegen gjennom Torskenskaret. Dette arbeidet er utredet og betalt av vegvesenet. På toppen av skaret er det anlagt steinbrudd for uttak av masse til moloen. Da uttak av stein i steinbruddet skal fortsette i regi av Statens vegvesen, har avslutning av Kystverkets uttak skjedd i forståelse med kommunen og vegvesenet. Arbeidet med utbygging av Gryllefjord fiskerihavn ble ferdigstilt i august Fullført prosjekt ble betydelig billigere enn opprinnelig kostnadsoverslag på 124 mill kr. Tidligere reviderte overslag på 80 mill kr, som var lagt til grunn for budsjettet for 2011, var likevel noe optimistisk. Nytt revidert kostnadsoverslag er på 88 mill kr. Utgår Utgårdskilen Hvaler Utdyping av Utgårdskilen fiskerihavn var planlagt oppstartet i 2011og fullført i Kostnadsoverslaget er på 40 mill kr. I budsjett for 2011 er det ført opp 23,8 mill kr og resterende 16,2 mill kr er foreslått bevilget i Hvaler kommune har vedtatt at fiskerihavna ikke skal bygges ut i henhold til de foreliggende planer. Ut fra dette utgår prosjektet. 6

13 Del 2 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer Tiltakspakken I forbindelse med Regjeringas tiltakspakke, jf. St.prp. nr 37 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, vedtok Stortinget 13. februar 2009 å øke bevilgningen på kap.1062 post 30 med 80 mill. kroner i Den økte bevilgningen ble knyttet til investeringer i utbygging av havner og farleder. Innenfor den økte bevilgningen ble følgende prosjekter prioritert: Nordmela Andøy Stø Øksnes Torsvåg Karlsøy Honningsvåg Nordkapp Båtsfjord Båtsfjord Samtlige av prosjektene, med unntak av Båtsfjord, ble gjennomført i 2009 og Noen av prosjektene ble betydelig dyrere å gjennomføre enn det som fremgikk av kostnadsoverslagene som var lagt til grunn for bevilgningen. Prosjektene ble igangsatt på et svært tidlig tidspunkt ift utredning av disse, og kostnadsoverslagene hadde dermed stor usikkerhetsgrad. Det ble bl.a stilt strengere miljøkrav til gjennomføringen enn hva som var forventet. For å fullføre prosjektene i tiltakspakken har det vært nødvendig å bruke ca 100 mill kr utover bevilgningen på 80 mill kr som ble gitt i Midlene er overført fra den ordinære bevilgningen under post 30 Fiskerihavner. Båtsfjord, Båtsfjord Bygging av moloer i Båtsfjord ble påbegynt høsten 2009 og har pågått til høsten Kostnadene blir ca 40 mill kr høyere enn forutsatt i kostnadsoverslaget på 27 mill kr som lå til grunn for bevilgningen i tiltakspakken. Kostnadsøkningen skyldes både for lave enhetspriser, endringer av moloprofilet og at det ikke var tilstrekkelig med molostein av god kvalitet i området. Da tilbudsdokumentene ble sendt ut, var de foreliggende geotekniske stabilitetsberegninger av molo og underfylling noe usikker. Etter at nye og utvidede geotekniske undersøkelser ble gjennomført, ble det også gjort nye stabilitetsberegninger. De nye beregningene viste at det var nødvendig å utvide underfyllingen. Massebehovet er dermed øket betydelig. Lav blokkeprosent i steinbruddet, har medført at blokker må hentes fra steinuttak som ligger noe lenger unna anlegget enn forutsatt. Nytt revidert kostnadsoverslag er på 67mill kr. 7

14 Del 2 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer c. Utbygging av farleder For å få samsvar mellom kostnadstall som er oppgitt i NTP og HP, er felleskostnader, kostnader til prosjektadministrasjon, planlegging, utredning og undersøkelser lagt inn i det enkelte prosjekt, både for fiskerihavner og farleder. Kystverket prioriterer ferdigstilling av anlegg før oppstart av nye Kystverket prioriterer tiltak som bidrar til bedre sikkerhet og framkommelighet i innseilinger til viktige fiskeri- og trafikkhavner Kystverket prioriterer tiltak som gir størst reduksjon i reisetid og transportkostnader FARLEDER (Tall i 1000 kr) Fylke/anlegg Overslag * Akk Bevilget Stipulert Forslag Gjenstående mill kr År pr /oppdrag Forbruk Budsjett investering etter 2012 Nye anlegg 2012 Nordland Torgværleden Troms Harstadbotn Finnsnesrenna Videreføring av anlegg 2011/2012 Østfold Borg havn, Røsvikrenna Hordaland Vatlestraumen Møre og Romsdal Åramsundet del Åramsundet del 2 (Avsetning 2011 brukes 2012) Lepsøyrevet Troms Sandnessundet Ferdige anlegg 2010/2011 Sogn og Fjordane Flora Leiskjærgrunnen Sogn og Fjordane Måløysundet (under Måløybrua og Trollebøflua) Rogaland Karmsund (V Storesundsflu og nord for bru) Troms Gisundet+ Rystraumen SUM Farleder Tabell 3 Bevilgninger til utbygging av farleder 2012 Nye farledsanlegg: De nye farledsprosjektene som igangsettes i 2012 er utdyping av Torgværleden, Harstadbotn, Finnsnesrenna og Åramsundet del 2. Se egen beskrivelse i del 3. Åramsundet var i utgangspunktet planlagt som ett prosjekt, men ble besluttet delt i to prosjekter ved fordeling av rammen i HP Åramsundet del 2 er ikke omtalt i handlingsprogrammet, men på grunn av lavere priser i perioden kan dette nå komme til utførelse i denne perioden. Prosjektet er oppført igangsatt i 2012 og ferdigstilt i

15 Del 2 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer Videreføring av farledsanlegg: Røsvikrenna, Borg havn Prosjektet omfatter mudring på en strekning på 3 km og en breddeutvidelse fra 90 til 150 meter på østsiden av dagens led. Dybden i mudret område skal økes til -13 meter. I tillegg vil det foretas ny oppmerkning. Borg havn ble tatt inn i budsjettet for 2010 med en åpningsbevilgning på 9,5 mill kr. Fylkesmannens i Østfold, Østfold fylkeskommune og Hvaler kommune har innsigelser til reguleringsplanen for Farled Borg havn. Det er tre vesentlige momenter i innsigelsen; alternative deponier i sjø, naturmangfoldsloven og vanndirektivet. Det er gjennomført en rekke nye utredninger og tilleggsundersøkelser. Av den grunn er igangsetting av prosjektet blitt forsinket. Dersom løsning med lokal stabilisering av de forurensede massene på land og dypvannsdeponi kun for rene masser, er kostnaden beregnet til 260 mill. kr. På grunn av stor motstand mot deponering av masser i dypvannsdeponi, spesielt fra miljøvernorganisasjoner og fra Hvaler kommune, er det sannsynlig at planen må avklares i Miljøverndepartementet. Det er derfor grunn til å anta at det går noe tid før endelig plan foreligger og alle nødvendige tillatelser er på plass. Tiltaket vil forhåpentligvis kunne bli utlyst våren Selv om utdypingsarbeidet ikke får oppstart i år, har vi likevel satt i gang arbeidet med landdeponiet. I budsjettet for 2012 føres det opp 50 mill kr til utdyping. Vatlestraumen Fjell kommune Planlagte tiltak omfatter fjerning av et grunnflak med ca 9 meters dybde, som går ca 60 meter ut i leden ved Revskolten lykt. Det planlegges å utdype dette grunne området til 14 meters dybde. Aktuell seilingsbredde med minstedybde 14 meter vil da bli 250 meter. Grunnen utgjør fjerning av m3 over et areal på ca m2. I planen inngår at Revskolten lykt fjernes og at det gjennomføres ny oppmerking av farleden. Prosjektet er kostnadsberegnet til 94 mill kr. Kostnadsoverslaget er etter avholdt tilbudskonkurranse revidert til 50 mill kr. Fjell kommune har bestemt at Kystverkets søknad om rammetillatelse etter plan- og bygningsloven skal opp til politisk behandling. Dette kan tidligst skje i november, etter at det nye kommunestyret er på plass. Lang kommunal behandlingstid medfører at prosjektet er utsatt. Igangsetting vil skje umiddelbart etter at kommunen har gitt sin godkjenning. Oppstart er forventet rett over årskiftet 2011/12, med ferdigstillelse i Lepsøyrevet, Haram kommune Farleden gjennom Lepsøyrevet er planlagt mudret til 11 meters dybde over en lengde av 1700 meter og til 100 meters seilingsbredde. Utdypingen medfører opptak av beregnet faste m3 masse som skal benyttes til innvinning av nytt havneareal på Flatholmen i Ålesund. I planen inngår også oppmerking. Arbeidet er igangsatt og er planlagt fullført i Prosjektet kan gjennomføres til betydelig lavere kostnad enn vårt kostnadsoverslag på 260 mill kr. Nytt revidert kostnadsoverslag er på 90 mill kr. 9

16 Del 2 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer Sandnessundet Tromsø kommune. Farleden gjennom Sandessundet er planlagt utdypet til 11 meters dybde. Formålet med tiltaket er å utvide farleden i dybde og bredde, samt utvide manøvreringsarealene nord og syd for Sandnessundbrua. Prosjektet er tidligere kostnadsberegnet til 100 mill kr som etter de siste innkomne tilbud på andre sammenlignbare tiltak sannsynligvis er noe høyt. Nytt revidert kostnadsoverslag er på 75 mill kr. Fylkesmannens miljøvernavdeling har før sin behandling av søknaden om mudrings- og deponeringstillatelse bedt om utvidet prøvetaking og utredning etter Naturmangfoldloven. Når nødvendige tillatelser foreligger, blir tiltaket utlyst. Det ventes også på avklaring fra Tromsø kommune om flytting av hovedvannledningen som krysser utdypingsfeltet. Kontraktsinngåelse med entreprenør kan kan tidligst skje rundt årsskiftet Ferdige farledsanlegg: Utdyping av farleden gjennom Gisundet og Rystraumen. Prosjektet ble tatt opp til bevilgning i budsjett for Utdypingsarbeidene i både Rystraumen og i Gisundet var opprinnelig planlagt ferdigstilt i 2010, men kunne først ferdigstilles i mars I tillegg til selve utdypingsarbeidene, er det oppført en bunnfast navigasjonsinnretning ved Leiknesøyra. Kostnadsoverslaget er revidert fra opprinnelige 81 mill kr i 2008 til 38,0 mill kr. I det reviderte kostnadsoverslaget var det lagt inn et noe høyere beløp i reserve enn hva som er medgått. Prosjektet er gjennomført til en kostnad på ca 31 mill kr. Måløysundet, under brua og Trollebøflua. Tiltakene, fjerning av Trollebøflua og utdyping av farleden under brua i Måløysundet, er kontraktfestet i ett felles anbud. Dette antas å være kostnadsbesparende da rigg og driftskostnader reduseres. Samlet kostnadsoverslag, inklusiv oppmerking er på 45 mill kr. Prosjektet er ferdigstilt innenfor kostnadsoverslaget. Flora Leiskjærgrunnen Tiltaket var kostnadsberegnet til 18 mill kr. inkl. merking. Utdypingsarbeidet startet opp i oktober 2010 og ble ferdigstilt i februar Både utdyping og oppmerking skulle i henhold til fremdriftsplanen ferdigstilles i På grunn av mye dårlig vær kunne ikke prosjektet ferdigstilles før i februar Prosjektet er fullført til en kostnad på ca 10 mill kr. Åramsundet del 1, Sande og Vanylven kommune Tiltaket omfatter fjerning av snagkanten rundt Åramsundet lykt til 11 meters dybde. Kostnadsoverslaget er på 28 mill kr. (Del 2 omfatter fjerning av grunnene ved Stabben lykt og foreslås tatt inn i budsjett for 2012.) Utdypingsarbeidet ble påbegynt første del av juni 2011 og fullføres i løpet av året innenfor rammen av kostnadsoverslaget. Karmsund - Vestre Storesundflu og grunne nord for brua. Vestre Storesundflu omfatter fjerning av undervannsskjæret ned til 12 meters dybde. Lenger sør i sundet er det en grunne nord for Karmsund bru som har dybdebegrensning på 10 meter. Dette grunnpartiet utdypes også ned til - 12 meters dybde. Begge tiltakene er slått sammen i et felles tilbud. Samlet revidert kostnadsoverslag er på 19 mill kr. Utdypingsarbeidene ble startet opp i slutten av mai 2011 og fullføres innen årets utgang. Ny oppmerking kan først gjennomføres i i

17 Del 2 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 60 Prioriteringer d. Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (post 60) TILSAGN (tilsagnsfullmakt) GITT I 2011 FOR UTBETALING I 2012 Kostnadsoverslag Omsøkt tilskudd Utbetaling 2012 Sandøsund/Verdens Ende - Flytekai/ Vestfold - Tjøme utdyping Vest-Agder - Lindesnes Båly - Utdyping I Nordland - Brønnøy Hansholmen - molo Troms - Torsken Gryllefjord Troms - Torsken Torsken - kai Finnmark -Gamvik Mehamn Varholmen molo Finnmark - Gamvik Sjånes - Kai Finnmark - Vadsø Vadsø - molo Finnmark - Porsanger Smørfjord -molo / flytebrygge Sum tilsagn gitt i 2011 eller tidligere for NYE TILTAK/TILSAGN 2012 for utbetaling i 2012 Kostnadsoverslag Anbefalt tilskudd Utbetaling 2012 Østfold - Hvaler Utgårdskilen - Kai Vest -Agder Lindesnes Båly -Utdyping II Vestfold - Larvik Ula og Hølen - Flytebrygger Møre og Romsdal Ålesund Stornespiren - Kaipir Sør-Trøndelag - Frøya Ørnflaugvågen - Kai rehabilitering Sør-Trøndelag - Frøya Bremnesvågen - Kai rehabilitering Nordland - Bø Steinesjøen - Kai Troms - Tromsø Løksfjord - Mudring Troms - Lyngen Lenangsøyra - Mudring Finnmark -Tana Sjusjok - Flytebrygge / bølgedemper Finnmark - Tana Torhop - Kai / bølgedemper Finnmark - Gamvik Mehamn - Flytebrygge Finnmark - Vadsø Vadsø - Molo Troms - Lyngen Nord-Lenangen - Mudring Troms - Karlsøy Stakkvik - Molo / liggekai Sum Sum utbetaling 2012 Nye tilsagn + tilsagn for 2012 gitt i Bevilgning Inndratte midler fra siste år Restbeløp, ikke brukte midler pr Til disposisjon i Ubenyttet rest NYE TILSAGN FOR 2013 gitt i 2012 (tilsagnsfullmakt) Kostnadsoverslag Anbefalt tilskudd Tilsagn 2013 Telemark - Kragerø Kragerø -Kai Sogn og Fjordane - Bremanger Kalvåg - Kai Nordland - Herøy Hestøy - Kai Finnmark - Sør-Varanger Bugøynes - Flytebrygge Troms - Berg Senjahopen - Flytebrygge Vestfold - Tjøme Sandøsund/Verdens Ende - Flytekai/Utdyping Sum tilsagn for 2013 Tabell 4 Bevilgninger til kommunene 2012 og tilsagn De kommunale fiskerihavnetiltakene blir prioritert ved behandlingen av årsplanen. Tilskudd krever kommunal egenfinansiering av minst 50 % av prosjektkostnadene. Finansiering krever søknadsbehandling både i kommune, fylkeskommune og statlige organer. Tilskuddene kan gis både som bevilgninger innen budsjettåret og som tilsagn om støtte for neste budsjettår. Kystverket krever at kommunalt vedtak om finansiering foreligger før det inngås tilskuddsavtale. Dette kan medføre endret framdrift eller bortfall av tilskuddsprosjekter. 11

18 Del 2 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 60 Prioriteringer I 2009 ble det gjort endringer i vilkårene ved innføring av bindingstid for bruken av tiltakene, ingen statlig støtte ut over 50 % av godkjent søknadsgrunnlag samt presisering av vilkår for tildeling og utbetaling. Retningslinjene ble omredigert for å få samsvar med Finansdepartementets generelle retningslinjer for tilskuddsordninger. Søknader om tilskudd neste budsjettår må foreligge hos Kystverket før 1. april. Mottatte søknader sendes fiskerimyndigheter og fylkene til uttalelse. Kystverkets prioritering behandles sammen med statsbudsjettet. Gode søknader og bindende kommunal finansiering forenkler søknadsbehandlingen og sikrer at de riktige tiltakene blir prioritert. Retningslinjer og søknadsskjema ligger på Kystverkets hjemmeside. Ubrukte midler fra ikke gjennomførte tiltak, eller fra tiltak som gjennomføres med lavere kostnader enn planlagt, overføres neste budsjettår. Bevilgningen for 2012 er kr. 37,32 mill. kr. I tillegg disponeres det i 2012 kr ,- i inndratte midler fra tidligere år, samt udisponerte godkjent overførte midler fra tidligere år på til sammen ,-. Til sammen utgjør dette kr ,-. Tilsagnsrammen i 2012 er 20 mill kr som disponeres i Det er for 2012 mottatt 42 søknader om tilskudd som er tilfredsstillende i forhold til retningslinjene. Omsøkt tilskudd til det enkelte prosjekt kan avvike fra anbefalt tilskudd fra Kystverket. Kystverket har beregnet at de 42 søknadene utgjør ca. 148,5 mill kr. i berettiget tilskudd til fiskerihavnetiltak. Ved vurdering av søknadene er det lagt til grunn forslag til prioriteringer fra fiskerinæringen, fra kommunene og fra fylkeskommunene. Bindinger fra fjorårets tilsagn om tilskudd i 2012 er på 19,9 mill kr. Det er prioritert 21 nye søknader som til sammen utgjør 58,51 mill. kr. For ikke å overskride rammen for tilsagn for 2013 er tiltaket kai på Hestøy, Herøy i Nordland delt slik at det gis tilsagn om tilskudd på 25% av stipulerte kostnader. Herøy kommune blir videre anmodet om å søke resterende 25% neste år. Tildelingen er ikke bindende før kommunene har oppfylt vilkår om ferdig prosjektplan, vedtatt regulering og kommunalt vedtak om lokal finansiering. Kystverket vil avklare disse vilkårene med søkerne og tildele tilskudd innenfor rammene for 2012 til de kommunene som oppfyller vilkårene innen årsskiftet. Øvrige søkere gis tilsagn om tilskudd i 2013 med krav om dokumentasjon av vilkårene innen 1. september

19 Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold 3. KYSTVERKETS UTBYGGING AV NYE FISKERIHAVNER OG FARLEDER 2012 a. Omtale av nye fiskerihavneanlegg Fylke kommune Tiltak Type tiltak Nord-Trøndelag - Vikna Ramstadlandet Molo Nordland - Træna Træna Utdyping og molo Troms - Karlsøy Vannvåg Molo og utdyping Finnmark - Hasvik Breivikbotn Molo b. Omtale av nye farledsanlegg Fylke kommune Tiltak Type tiltak Nordland - Brønnøy Torgværleden Utdyping og merking Troms - Harstad Harstadbotn Utdyping Troms - Finnsnes Finnsnesrenna Utdyping og merking Møre og Romsdal Sande og Vanylven Åramsundel del 2 Utdyping c. Omtale av nye kommunale tilskuddsanlegg (post 60) Fylke kommune Tiltak Type tiltak Tilskudd 2012 Østfold - Hvaler Utgårdskilen Kai Vest -Agder Lindesnes Båly Utdyping II Vestfold - Larvik Ula og Hølen Flytebrygger Møre og Romsdal - Ålesund Stornespiren Kaipir Sør-Trøndelag - Frøya Ørnflaugvågen Kai rehabilitering Sør-Trøndelag - Frøya Bremnesvågen Kai rehabilitering Nordland - Bø Steinesjøen Kai Troms - Tromsø Løksfjord Mudring Troms - Lyngen Lenangsøyra Mudring Tilsagn for 2013 Telemark - Kragerø Kragerø Kai Sogn og Fjordane - Bremanger Kalvåg Kai Nordland - Herøy Hestøy Kai Finnmark - Sør-Varanger Bugøynes Flytebrygge Troms - Berg Senjahopen Flytebrygge Vestfold - Tjøme Sandøsund/Verdens Ende Flytekai/Utdyping 13

20 Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold (alle bilder er med nord opp mot toppen av arket) a. OMTALE AV NYE FISKERIHAVNEANLEGG 14

21 Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Ramstadlandet Vikna Nord-Trøndelag Det har vært økt fiskeriaktivitet ved Ramstadlandet, men havneforholdene ved kaiene er ikke tilfredsstillende. Det er behov for skjerming av sjø fra nordvest og sørvest. I tillegg til fiskeriaktiviteten er her også fergekai. Formålet med utbyggingen er å legge forholdene bedre til rette for den eksisterende fiskerinæring i Vikna kommune. Den foreslåtte utbyggingen legger også et grunnlag for videre utvikling av denne type næring. Ramstadlandet er havn for fiskeleveranser. Havna vil etter utbygging gi mulighet for liggeplasser for fiskeflåten. Det skal bygges 2 moloer, en på ca 50 m fra Tjønnholmen og en på ca 50 m vest for kaiene på Ramstadlandet. Dette vil i tillegg gi mulighet for etablering av liggekaier innenfor moloen. Kostnadsoverslaget er på 14 mill kr. 15

22 Træna Træna Nordland Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold For Træna kommune er gode havnefasilitetene en forutsetning for at kommunen kan utvikle seg kommunikasjons- og næringsmessig. Husøy er kommunesenter i Træna, og det er her den vesentligste aktiviteten mot sjø skjer. Den største aktøren er Modolv Sjøset Pelagisk AS. Utbygging er først og fremst nødvendig av hensyn til sikkerhet, last- og losseforhold i havna. Siden 2000 har det vært 14 grunnberøringer, nestenulykker og grunnstøtinger i Træna havn eller i innseilingen til denne. I dag er det grunnet manglende dybde og dårlige manøverforhold problemer med å få fraktet ut produktene. For å forbedre forholdene kreves det tiltak i havna slik at større fraktefartøy kan komme inn i havna på en trygg og god måte. Fiskefartøyene som leverer er også blitt større og mer dyptgående, og har derfor behov for bedre havneforhold. Prosjektet omfatter utdyping av 100 m bred led inn til kai på Galtneset til -9 m. Dykdalber mot Bursholmen. Fjerning av grunne nordøst for havna til -10 m. Skjermingsmolo mot øst. Det er beregnet utdypet ca m³ over et utdypingsareal på ca m³. Herav antas ca m³ forurensete løsmasser, ca m3 rene løsmasser og ca m³ er fjell. I tillegg utdypes en grunne i innseilingen fra nord til dybde 10 m. Dette utgjør ca 5100 m³. For alle masser blir tatt opp på land og lagt i fylling nord for Galtnesset eller benyttet som materiale for å bygge molo. De forurensede massene er planlagt lagt i stranddeponi i fyllingen nord for Galtnesset. Kostnadsoverslaget er på kr 234 mill kr. 16

23 Vannvåg Karlsøy Troms Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Vannvåg havn ligger sydøst på Vannøya i Karlsøy kommune i Troms. Havna vender mot Lyngenfjorden og Fugløyfjorden. Havna slik den er i dag er ikke tjenlig for fiskeindustrien, som har kai og anlegg delvis i moloåpningen og delvis utenfor. Når fartøy losser/laster ved fiskeindustriens kai er det problemer for hurtigbåten å passere og gå inn i havna. Roligheten for mindre fartøy er heller ikke godt egnet for at fartøy skal kunne ligge fortøyd ved flytebrygger. Tiltaket innebærer bygging av to moloer som skjerming for Vannvåg havn. Videre skal det utdyping til -8m dybde i den nye ytre havn. Det vil være nødvendig med noe mudring i innseilingen samt i indre havn. Totalt utdypet volum vil være m³ og massene er planlagt brukt til oppfylling av fremtidige industriarealer. Kostnadsoverslag for prosjektet er 45 mill kr. 17

24 Breivikbotn Hasvik Finnmark Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Breivikbotn havn ble utbedret i 1988 ved forlengelse av hovedmoloen med ca 120 m. Utbyggingen ga imidlertid ikke den forbedring som var forventet. En bølgeanalyse i 1993, gjennomført av Sintef, ga som konklusjon at rolighetsforholdene kunne forbedres ved å endre på molohodets utforming og plassering. Erfaring fra andre havner med lignende geometri indikerte at et skuldermolohode ville gi vesentlige forbedringer med hensyn til rolighet i forhold til et normalt rausmolohode. Lengden blir ca 60 m og bredden på skuldra på yttersiden blir 10 m og 15 m på innersideskuldra. Moloens totale volum er m³ hvor m³ er blokker til dekking av skulder og skråninger. Den nye skuldermoloen skal bygges med blokker fra moloen i Sørvær, som er bygget i forbindelse med fjerningen av Murmansk. Det vil være økonomisk fornuftig å benytte molostein fra prosjektet på Sørvær til opprusting av moloen i Breivikbotn. Dette prosjektet kan først igangsettes når fjerning av krysseren Murmansk i Sørvær er utført og stein fra dekningen der kan frigjøres. Kostnadsoverslaget er på 35 mill kr. 18

25 Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold b OMTALE AV NYE FARLEDSANLEGG 19

26 Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Torgværleden Brønnøy Nordland Torgværleden er en del av stamnettet i Brønnøy kommune. Det er en farled med begrenset bredde og store kursendringer over kort distanse. Det er i tillegg betydelig skipstrafikk gjennom leden. Tiltaket er først og fremst et sikkerhetstiltak i Torgværleden, og vil ikke vesentlig endre seilings/transportmønster eller transportmiddelfordeling. Noen fartøyer som i dag går utenskjærs vil imidlertid kunne benytte farleden gjennom Torgværleden og kunne spare noe reise og ventetid. Prosjektet omfatter utdypning av to grunner til -13 m og merking av Torgværleden. Planen begrenses i sør ved Nordoddtaren, hvor leden deler seg, og i nord ved Uttorgflesa lykt. Ledens lengde er på ca. 6 nautiske, som tilsvarer ca 11 kilometer. Kostnadsrammen for prosjektet ligger på 55 mill kr. 20

27 Harstadbotn Harstad Troms Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Harstad kommune skal i samarbeid med Klif gjennomføre miljømudring i Harstad havn. Dette prosjektet blir samkjørt med Kystverkets prosjekt, som omfatter utdyping av leden inn til Harstadbotn til 60 m bredde og 9 m dybde, og Kystverket vil ha prosjektledelsen på begge prosjektene. Målet er en tryggere og sikrere innseiling til Harstadbotn samt å redusere innhold av miljøgiftene. Miljømudringsdelen av prosjektet er i hovedsak Harstad kommunes sin del. Totalt forurensede masser er estimert til m3 pluss Kystverkets m3. I tillegg skal det tildekkes med rene masser. Innseilingsleden til Harstadbotn omfatter fjerning av ca m3 hvorav m3 er forurenset. Det betyr at totale forurensede masser er på m3 og rene masser er på m3. Totale masser m3. Kystverkets andel er kostnadsberegnet til 38 mill kr. Kystverkets prosjekt Harstad kommunes og Klifs prosjekt 21

28 Finnsnesrenna Finnsnes Troms Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Farledsutbedring i Finnsnesrenna er det siste av tre prosjekter som skal fjerne begrensningene i hovedleden mellom Harstad og Tromsø. De andre to tiltakene var Gisundet og Rystaumen som er utført. Den 60 meter brede Finnsnesrenna betegnes som en flaskehals mellom Harstad og Tromsø. Renna er noe strømutsatt, og kan ha strøm på opp mot 1,5 knop. Leden har 8 meters dybde i dag og båtene må redusere farten ved passering. Dette medfører risiko og tidstap. Det er ikke plass for møtende trafikk. På grunn av manglende bredde og dybde i leden, velger en del større fartøy å gå rundt Senja. Farleden har stor trafikk bestående av bl.a. hurtigruta, hurtigbåter, cruiseskip og godstrafikk. Tiltaket omfatter utvidelse av hovedleden til en bredde på 150 m, med en dybde på -11 meter, samt etablering av en østre led med en bredde på 120 meter og en dybde på -8 meter. Det er planlagt utdypet m 3 fordelt med ca m 3 fjell og ca m 3 med løsmasser. Kostnadsoverslaget er 75 mill kr. 22

29 Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Åramsundet del 2 Sande og Vanylven Møre og Romsdal Opprinnelig var Åramsundet tenkt utført som ett prosjekt. På grunn av utilstrekkelig ramme i planperioden i Handlingsprogrammet for Kystverket, kunne ikke prosjektet gjennomføres i sin helhet. Kystverket måtte derfor dele prosjektet i to. Formålet med utbyggingen er å øke sikkerheten for sjøfarende samt forhindre miljømessige konsekvenser ved grunnstøtning. Dette gjøres ved å utvide og rette ut farleden. Åramsundet del 1 er under utførelse og fullføres ved utgangen av Del 2 ligger i tilknytning til del 1 og omfatter utdyping av 5 områder. Totale sprengningsmasser for prosjektet på ca m³ Massene er planlagt benyttet som fylling til fundament for bru og vegfylling som er under planlegging mellom øyene Voksøy og Kvamsøy. Transportdistanse er fra 4 til 6 kilometer. Kostnadsoverslaget er på ca 72 mill kr. 23

30 Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg c. OMTALE AV NYE TILSKUDDSANLEGG NYE TILTAK

31 Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Østfold Hvaler Utgårdskilen Liggekai/utrustningskai Utgårsdkilen er en statlig fiskerihavn der staten har etablert infrastrukturtiltak, med molo, kaier/brygger og foretatt flere utdypinger. På moloen er det etablert liggeplasser for fiskefartøyer som tilfredsstiller dagens krav til funksjonalitet, dimensjonering og bæreevne. Tiltaket er etablert og Kystverket Sørøst har etter søknad godkjent oppstart og gjennomføring av prosjektet. Kystverket SørØst har prioritert prosjektet på førsteplass blant årets søknader i denne regionen i samarbeid med Fiskeridirektoratet Region Sør. Fiskeridirektoratet Region Sør har bl.a. uttalt: Kommunen legger til rette og har investert for næringen over lang tid, og havnen er fulgt opp av statlige tilskudd. Fiskerihavnen er svært viktig og vil ha samme status i overskuelig fremtid. Det omsøkte tiltaket vil være en positiv effektivisering og utvikling for fiskerinæringen i havnen. Søknadsgrunnlager er på kr: Kystverket anbefaler at det blir gitt et tilskudd på kr som utgjør 50%. 25

32 Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Vest-Agder Lindesnes Båly Utdyping Båly fiskerihavn ligger i Lindesnes kommune og Kystverket har tidligere gitt tilskudd til etablering av molo, utrustningskai og liggekai for fiskefartøyer. Ved kai og molo har det vært et vanndyp som har begrenset mulighetene for fartøyer som kan levere fangst til mottaket på stedet. Dette har videre blitt aktualisert ved at utviklingen i næringen har gått mot større fartøyer. Kystverket SørØst har prioritert prosjektet som nr. 2 blant årets søknader i denne regionen i samarbeid med Fiskeridirektoratet Region Sør. For 2012 er det gitt tilsagn om tilskudd på kr til realisering av prosjektet. Ved anbudsåpning viste det seg at kostnaden ved prosjektet var større enn først lagt til grunn for søknaden. Totalkostnadene ved prosjektet etter anbudsåpning er kr Kystverket anbefaler at tilskuddet blir økt med kr til kr som utgjør 50%. 26

33 Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Vestfold Larvik Ula/Hølen Flytebrygger Ula er en statlig fiskerihavn med molo, kai og brygger for fiskefartøyer. Kystverket SørØst har prioritert prosjektet for tilsagn blant årets søknader i denne regionen i samarbeid med Fiskeridirektoratet Region Sør. Fiskeridirektoratet Region Sør har bl.a. uttalt følgende: Fordi havnen er forholdsvis god, og at den ligger nær fiskefelt og mottak er det fortsatt hjemmehørende fartøyer her. Videre heter det bl.a. følgende: Kommunen har samarbeidet med Kystverket og fiskerimyndighetene slik at fiskeriinteressene har blitt ivaretatt. Fiskerihavnen i Ula er viktig for fiskerinæringen i området, og det vil være fiskeriaktivitet i havnen i overskuelig fremtid. Det aktuelle tiltaket vil være med på å gi bedre utnyttelse av de anleggene som er der i dag, og vil være en god utvikling av havnen. Hølen er en kommunal fiskerihavn med liggekai for fiskefartøyer med et større lagerbygg. Nærmeste fiskermottak er Stavern. Fiskeridirektoratet Region Sør har bl.a. uttalt følgende: Kommunen har lagt godt til rette for fiskerinæringen i denne havnen ved at det er avsatt egne arealer for liggekai og plass for fiskeriaktiviteter. Videre heter det bl.a. følgende: det aktuelle tiltaket vil være med på å øke kapasiteten i fiskerihavnen til nytte for fiskerinæringen. Søknadsgrunnlaget er kr Kystverket anbefaler at det blir gitt et tilskudd på kr som utgjør 35 %. Ula statlige fiskerihavn Hølen fiskerihavn 27

34 Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Møre og Romsdal Ålesund Stornespiren Pirkai Prosjektet gjelder bygging av en 200 m lang og 20 m bred pirkai med tillegg på begge sider. Ålesund havn er svært mye brukt som liggehavn for den store havgående fiskeflåten. Mange ligger i dag ved Sjøgata, men dette er pr. definisjon en Europavei med kaifront og er lite egnet kai. Her er bl.a. svært dårlig tilkomst både for mannskap og forsyninger. Den planlagte kaien på Stornespiren vil gi god tilkomst og fasiliteter for mange fartøy og dekke et stort behov. I sommersesongen med mindre anløp av fiskefartøy er det lagt opp til at den ene siden skal kunne nyttes til cruisetrafikk. Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal samt Møre og Romsdal fylkeskommune anbefaler tiltaket, og har sammen med Kystverket MidtNorge gitt dette høy prioritet. Kaia er kostnadsberegnet til 60 mill kr. Det søkes om 30 % tilskudd, som utgjør 20 mill kr. På grunn av prosjektets størrelse og begrenset tilskuddsramme, er prosjektet delt i to like trinn. For 2011 ble tildelt tilsagn på kr. 10 mill. Ytterligere kr. 10 mill. er omsøkt for

35 Del 3 - Budsjett 2012 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Sør-Trøndelag Frøya - Ørnflaugvågen Kai rehabilitering Fiskerihavn ligger på nordsiden av Frøya og fiskeflåten i øyrekka Mausund Sula området benytter seg av havnas slip- og båtverksted. Kystverket har anlagt molo, allmenningskai og foretatt utdyping av deler av havnebassenget. Havna har et stort potensial både på land og sjø og med god tilkomst. Frøya kommune ønsker å bedre forholdene for de som benytter havna. De vil montere nytt fenderverk, utbedre betongskader og foreta oppgraderinger for at den skal være tjenlig og sikker for fiskeflåten og oppdrettsnæringen. Her foreligger positiv uttale både fra Fiskeridirektoratet Region Trøndelag og Sør Trøndelag Fylkeskommune, som begge, i samarbeid med Kystverket MidtNorge, har gitt prosjektet høy prioritet. Godkjent søknadsgrunnlag er kr og de søker om 50 % tilskudd. Det anbefales et tilskudd på kr ,- 29