BUDSJETT 2017 ÅRSPLAN

Transkript

1 BUDSJETT 2017 ÅRSPLAN Kap Kystverket Foto: Kystverket/Leonard Nilsen & Sønner AS. Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold Post 34 Kompensasjon til infrastrukturtiltak Post 60 Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak

2

3 Årsplan i henhold til Statsbudsjettet for 2017, Samferdselsdepartementet: Årsplan kap Kystverket post 30 Nyanlegg og større vedlikehold i fiskerihavner og farleder, post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, samt post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg. Forord Stortinget bevilger midler over statsbudsjettet til tiltak i fiskerihavner og farleder. Under kap post 30 bevilges rammer for Kystverkets egne investeringer i havner og farleder og under post 60 bevilges rammer for tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. Under kap post 34 bevilges rammer for Kystverket til ekstraordinære infrastrukturtiltak. På post 30 er det bevilget 352,7 mill. kr for 2017 på Fiskerihavner og Farleder, en reduksjon på ca. 39 % fra 2016 (490,8 mill. kr eks mva i 2016). For anlegg som videreføres i påfølgende budsjettår gis Kystverket bestillingsfullmakt for dekning av bindinger i kontrakts-beløp ut over budsjettårets bevilgning. På post 34 er det bevilget 38,5 mill. kr for På post 60 er det bevilget 60,5 mill. kr for 2017, en reduksjon på nesten 13 % fra Budsjett 2017 inkluderer i tillegg overføring fra 2016 grunnet mindreforbruk og tilbaketrekking. Mål for disponeringen i årsbudsjettet og prioritering i årsplanen er: - effektiv bruk av tildelte midler og nytte av allerede investerte budsjettmidler - gjennomføre Nasjonal Transportplan og Kystverkets handlingsprogram - fleksibilitet for å fange opp endringer i forutsetningene for planlagt utbygging - prioritering av tilskudd 2017 til kommunale fiskerihavnetiltak Prioritering av Kystverkets tiltak i fiskerihavner og farleder tar utgangspunkt i blant annet Kystverkets handlingsprogram. Handlingsprogram for perioden er veiledende for tiltak i perioden og for planlegging av tiltak for perioden Igangsatte anlegg 2016 gir bindinger i budsjettet for Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (Kap.1360 post 60) er ikke omfattet av Kystverkets handlingsprogram. Tilskudd krever kommunal egenfinansiering med minst 50 prosent av prosjektkostnadene. Prioriterte prosjekt omtales i årsplanen. Ålesund 01. februar 2017 Kirsti Slotsvik Kystdirektør

4 Årsplan 2017 Fiskerihavner og farleder Innhold Forord 1. Mål for Kystverkets investeringer i fiskerihavner og farleder side 2 2. Prioriteringer 2017 side 5 a. Bevilgning over statsbudsjettet 2017 side 5 b. Utbygging av fiskerihavner 2017 (Post 30) side 7 c. Utbygging av farleder 2017 (Post 30) side 9 d. Kompensasjonstiltak til infrastruktur 2017 (post 34) side 11 e. Større utrednings- og planleggingsoppgaver side 12 f. Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (post 60) side 13 Tabeller: Tabell 1 Disponering av Kystverkets bevilgning 2017 fiskerihavner og farleder, samt kompensasjonstiltak og tilskudd kommunale fiskerihavner. Tabell 2 Bevilgninger til fiskerihavneutbygging 2017 Tabell 3 Bevilgninger til utbygging av farleder 2017 Tabell 4 Bevilgninger til infrastrukturtiltak i Nord-Norge Tabell 5 Bevilgninger til utrednings- og planleggingsoppgaver Tabell 6 Bevilgninger til tilskudd til kommunene Kystverkets utbygging av nye fiskerihavner og farleder 2017 side 14 a. Omtale av nye fiskerihavneanlegg side 15 b. Omtale av nye farledsanlegg side Tilskudd til fiskerihavneanlegg 2017 side 21 a. Omtale av nye tilskudd side 21

5 1. MÅL FOR KYSTVERKETS INVESTERINGER I FISKERIHAVNER OG FARLEDER Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Kystverkets hovedmål er: Hovedmål 1- Framkommelighet Bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret. Hovedmål 2 Trafikksikkerhet Det skal ikke forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren (nullvisjonen). Hovedmål 3 Miljø Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonal forpliktelser på helse- og miljøområdet. Hovedmål 4 Beredskap mot akutt forurensing Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Molo og deponi, Napp - Nordland Foto: Thommy D. Olsen Kystverket har formulert egne miljømål i forhold til utbygging av havner og farleder. Disse er bl.a.: Miljøkrav i alle anskaffelser. Ingen alvorlig forurensning ved egne utdypingstiltak. Redusere påvirkning på vannkvalitet fra egne inngrep og konstruksjoner. Bidra til å redusere tapet av naturmangfold. Målene er konkretisert gjennom Kystverkets handlingsplan for klima- og miljø, og tiltakene skal følges i alle utbyggingsprosjekter. 2

6 Gjennom utbygging av fiskerihavner og farledstiltak bidrar Kystverket til en helhetlig regional og nasjonal infrastruktur. Effektive farleder, optimal lokalisering og drift av havner vil kunne gi klimagassreduksjoner. Ved utbygging av fiskerihavner prioriteres tiltak som har stor betydning for den nasjonale verdiskapningen. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn viktig. Kystverkets utbygging av fiskerihavner er konsentrert om grunnleggende infrastruktur som skjerming av utsatte innseilinger, nyanlegg, vedlikehold av moloer og utdyping av havneområder. Nye store fiskefartøy og næringsutvikling er grunnlag for Kystverkets utbygging av fiskerihavner langs hele kysten. Ny aktivitet skaper grunnlag for kommunale fiskerihavnetiltak som flytebrygger, kaier og etablering av næringsarealer. Det gis tilskudd slik at mindre fiskerihavneprosjekter kan realiseres i lokal regi. Kystverket forvalter tilskuddsordningen for kommunale fiskerihavnetiltak. Innseiling Oslo, utsetting av fundament for merker Foto: Thommy D. Olsen Den framtidige utviklingen av strukturen innenfor både flåten og industrien vil være av betydning for fremtidig utbygging av fiskerihavner. Endringer i flåten til større fiskefartøyer er medvirkende årsak til økende behov for større dybde. Transport av fisk og fiskeprodukter til større markeder er viktige hensyn ved utbygging av fiskerihavner og for å bedre fremkommelighet i farledene. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip stiller større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene. Fiskeri- og havbruksnæringen er viktige eksportnæringer, og har stor betydning for lokalsamfunn langs kysten. Kystverket skal arbeide for å samordne sine disposisjoner for fiskerihavneutbygging med strategier som legges for marin verdiskapning. 3

7 Ved planlegging av fiskerihavner stilles det krav om avklaringer mot kommunal og fylkeskommunal planlegging. Nytten av tiltakene skal dokumenteres og ses i sammenheng med annen næringsutvikling og utvikling av infrastrukturen i kommunen og i regionen. Skipsfarten endres i retning av færre, men større fartøy, høyere fart og flere spesialfartøy. Kystverket ser også et økende behov for tiltak i farleder som har til hensikt å tilrettelegge for flytting av oljerigger mellom felt og verft. Endringer i fartøystyper og endret trafikkbilde setter nye krav til farleder og havner, med økt behov for utdyping og manøvreringsareal. Bunnsedimenter i havner og farleder er mange steder forurenset av miljøgifter fra lokalsamfunnet, lokale næringer og fra skipsfarten. Ved utdypning i havner og farleder foretar Kystverket grundige undersøkelser av bunnsedimentene i tråd med egne retningslinjer og krav fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Forurensede sedimenter skal tas opp under kontrollerte forhold og håndteres etter vilkårene for mudring og deponering. Kravene til dokumentasjon av sedimentenes miljøkvalitet har økt vesentlig de senere år. Utdyping Hovden i Bø, Foto: Torfinn Zakariassen Kystverket har ansvar for omlag 500 statlige kaier lokalisert i tilknytning til fiskerihavner. Nyere tilstandsregistreringer viser et økt vedlikeholdsbehov for disse, og nødvendigheten for en langsiktig strategi med hensyn på vedlikehold, sanering og avhending. Statlige fiskerihavner med liten eller ingen betydning for fiskerinæringen skal søkes avhendet til kommunene eller andre brukerinteresser. Ved alternativt eierskap og utnyttelse av denne infrastrukturen vil Kystverket oppnå forvaltnings- og vedlikeholdsmessige innsparinger, som vil komme andre havner til gode. Ved avvikling av statens ansvar i fiskerihavner skal det tas hensyn til kystkultur og kulturhistoriske verdier i de gamle havnene. 4

8 2. PRIORITERINGER 2017 a. Bevilgning over Statsbudsjettet 2017 I Prop.1 S ( ) for Samferdselsdepartementet er det bevilget 90 mill. kr til investeringer i fiskerihavner, 20,6 mill. kr til større vedlikehold og 242,1 mill. kr til farleder. Det er bevilget 38,5 mill. kr i kompensasjonstiltak til infrastruktur fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt 60,5 mill. kr til tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. Kystverket vil disponere disse midlene med tillegg som beskrevet under etter følgende fordeling: Tall i 1000 kr, eks. mva Oppgave Regnskap 2016 Gjeldende budsjett 2017* Budsjett 2017 Utbygging av fiskerihavner Vedlikehold, drift fiskerihavner Sum post 30 Fiskerihavner Utbygging av farleder Planlegging Stad skipstunnel Sum post 30 Fiskerihavner og farleder Kompensasjonstiltak til infrastruktur Sum post 34 Kompensasjonstiltak til infrastruktur SUM post 30 og Sum post 60 Tilskudd fiskerihavner Sum kap 1360 post 30 post 34 og post Tabell 1 - Disponering av Kystverkets bevilgning 2017 fiskerihavner og farleder, samt kompensasjonstiltak og tilskudd kommunale fiskerihavner. *) Eksklusive overførte midler Felleskostnader og kostnader til prosjekt-/fagadministrasjon er lagt inn som påslag for det enkelte prosjekt, både for fiskerihavner og farleder. Vedlikehold/drift av fiskerihavner fremgår som egen post i tabellen over. I tillegg til årets bevilgninger gir budsjettet følgende konsekvenser for senere år: Post 30: Gjenstående bevilgningsbehov for anlegg som videreføres etter 2017: 208,5 mill. kr Post 34: Overskytende gitt forventet totalkostnad: 21,0 mill. kr 5

9 Planlegging og gjennomføring Kystverket har egen prosjekt- og byggeadministrasjon for planlegging og gjennomføring av utbyggingstiltak, mens spesielle ingeniørtjenester og geoteknikk- og miljøundersøkelser utføres etter inngåtte rammeavtaler. Kystverket kjøper også inn en del andre spesialtjenester slik som kartlegging fra Kartverket, marinarkeologiske undersøkelser fra offentlige forskningsinstitusjoner og analyser av ulik art. Kostnadene for denne type arbeid og tjenester inngår som påslag for det enkelte prosjekt. Utbyggingsprosjekter deles inn i følgende faser: Skisseprosjekt Forprosjekt Hovedprosjekt Konkurransegjennomføring Anlegg Avslutning Kystverkets utbyggingsprosjekter utføres normalt ved totalentreprise av eksterne entreprenører. Dette gir variasjon i pris, med mulige avvik mellom planlagte og faktiske kostnader for hvert prosjekt. Ved planlegging av fiskerihavner og farleder er det behov for undersøkelser i en tidlig planfase, ofte flere år før tiltakene tas opp til gjennomføring i budsjettet. De fleste undersøkelser gjennomføres i forprosjektfase. Kystverkets Klima- og miljøstrategi med tilhørende handlingsplan skal være et grunnlag for planlegging og gjennomføring av alle utbyggingsprosjekter. Naturmangfoldsloven inneholder generelle bestemmelser om prinsipper som skal vurderes ved all offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Vannforskriftens 12 skal også implementeres i alle prosjekter og Kystverket skal redusere påvirkning fra egne farleds- og fiskerihavnprosjekt i vannforekomstene. Planlegging av egne tiltak utføres etter plan- og bygningslovens krav og med tilstrekkelig detaljering for tilbudsutsetting av arbeidene. Kystverket vurderer samarbeid med Miljødirektoratet og aktuelle kommuner i de prosjekter der det er forurensede masser og der det er behov for å rydde et større forurenset areal. Kystverket vurderer mulige virkninger av økt havnivå og økt bølgehøyde som følge av klimaendringer i planarbeidene. 6

10 b. Utbygging av fiskerihavner 2017 (Post 30) For å få samsvar mellom kostnadstall som er oppgitt i NTP og HP, er felleskostnader, kostnader til prosjektadministrasjon, planlegging, utredning og undersøkelser lagt inn i det enkelte prosjekt, både for fiskerihavner og farleder. Kystverket prioriterer ferdigstilling av igangsatte anlegg før oppstart av nye. Kystverket prioriterer fiskerihavnetiltak ut fra kriterier som marin verdiskaping og bidrag til levende kystsamfunn. Kystverket prioriterer tiltak som har stor betydning for den nasjonale verdiskapingen. Kystverket prioriterer vedlikehold slik at investert kapital ikke forringes. FISKERIHAVNER (Tall i 1000 kr eks mva) Regnskap 2016 Akk forbruk pr Budsjett Totalkostnad Tiltak Videreførte anlegg 2016: Hovden Napp Båtsfjord Mehamn Drift og vedlikehold: Moloreparasjoner Sum fiskerihavner Tabell 2 Bevilgninger til fiskerihavneutbygging 2017 Videreføring av fiskerihavneanlegg: Hovden Prosjektet omfattet utdyping av innseilingen og havnebassenget. Tiltaket ble presentert som nyanlegg i årsplan Prosjektet ble ferdig i 2016, med unntak av et merke som må bygges om i Napp Prosjektet omfatter utdyping av innseilingen, samt bygging av molo. Napp ble presentert som nyanlegg i årsplan Prosjektet ferdigstilles i Båtsfjord Prosjektet omfatter utdyping av innseilingen og havnebassenget. Prosjektet ble presentert som nyanlegg i årsplan Prosjektet ferdigstilles i Mehamn Prosjektet omfatter bygging av molo fra Hamnneset nord for havna i Mehamn. Prosjektet ferdigstilles i

11 Ferdigstilte fiskerihavneanlegg: Salthella Austevoll Prosjektet omfattet en lang molo og utdyping av noen grunner. Prosjektet ble presentert som nyanlegg i årsplan Prosjektet ble ferdig i Myre Prosjektet omfattet bygging av to moler og utdyping av innseilingen til Myre havn. Myre ble presentert som nyanlegg i årsplan Prosjektet ble ferdig i Træna Træna omfattet utdyping og moloer. Prosjektet ble presentert som nyanlegg i årsplan Prosjektet ble ferdig i 2015, men noe sluttkostnader ble tatt i Berlevåg Prosjektet omfattet bygging av ny molo til erstatning for Trøndernes moloen og mudring av indre havn i Berlevåg. Tiltaket ble presentert som nyanlegg i årsplan Grunnet behov for endringer i forhold til prosjektets endelige omfang ble prosjektet utsatt til Prosjektet ble ferdig i Sommarøy Prosjektet omfattet utdyping av indre havn samt utvidelse av bredden i innseilingen. Sommarøy ble presentert som nyanlegg i årsplan Utdypingen ble ferdig i Merking ble gjennomført i

12 c. Utbygging av farleder 2017 (Post 30) For å få samsvar mellom kostnadstall som er oppgitt i NTP og HP, er felleskostnader, kostnader til prosjektadministrasjon, planlegging, utredning og undersøkelser lagt inn i det enkelte prosjekt, både for fiskerihavner og farleder. Kystverket prioriterer ferdigstilling av igangsatte anlegg før oppstart av nye. Kystverket prioriterer tiltak som bidrar til bedre sikkerhet og framkommelighet i innseilinger til viktige fiskeri- og trafikkhavner. Kystverket prioriterer tiltak som gir størst reduksjon i reisetid og transportkostnader. FARLEDER (Tall i 1000 kr eks mva) Regnskap 2016 Akk forbruk pr Budsjett Totalkostnad Tiltak Videreførte anlegg 2016: Innseiling Oslo Innseiling Bodø Innseiling Tromsø Gjennomseiling Grøtøyleden Innseiling Grenland Sum farleder Tabell 3 Bevilgninger til utbygging av farleder 2017 Videreføring av farledsanlegg: Innseiling Oslo Innseilingen til Oslo omfatter utdyping av grunner i området Drøbaksundet til Oslo havn, samt hovedledene inn til Sydhavna og inn Dynaløpet til Vippetangen og Hjortnes. Tiltaket omfatter også bygging og plassering av 18 fundament for nye merker, samt et betydelig antall nye navigasjonsinretninger. Prosjektet ble presentert som nyanlegg i Prosjektet ferdigstilles i Innseiling Bodø Tiltaket omfatter utdyping av tre grunner i innseilingen til Bodø havn, forlenging av en eksisterende kai, samt utdyping av havnebassenget og foran Bodøterminalen. Prosjektet ble presentert som nyanlegg i Prosjektet ferdigstilles i Innseiling Tromsø Tiltaket omfatter utdyping, breddeøkning og forbedret merking i innseilingen til Tromsø; Kvalsundet. Prosjektet ble presentert som nyanlegg i Gjennomføringen av tiltaket startet i 2016 og ferdigstilles i Gjennomseiling Grøtøyleden Tiltaket omfatter utdyping og utretting av hurtigbåtleden ved Grøtøya i Steigen. Prosjektet ble presentert som nyanlegg i Prosjektet ferdigstilles i Innseiling Grenland Tiltaket omfatter utdyping og merking av farleden gjennom Kalvenløpet og Gamle Langesund. Tiltaket ble presentert som nyanlegg i Prosjektet har oppstart i 2017 og ferdigstilles i

13 Ferdige farledsanlegg: Innseiling Svelgen Innseiling Svelgen omfattet utdyping. Prosjektet ble presentert som nyanlegg i årsplan Prosjektet ble ferdig i Gjennomseiling Olstokvær Tiltaket omfattet utdyping av 8 grunner i hovedleden med tilhørende merking. Prosjektet ble presentert som nyanlegg i årsplan Utdypingen ble ferdigstilt i Merking ble gjennomført i Nordlig innseiling Ålesund Tiltaket omfattet utbedring av seilingsleden inn til havneområdet i Olsvika. Prosjektet ble presentert som nyanlegg i 2016 og ble ferdig i Borg indre havn - Vedlikeholdsmudring Det ble bevilget 10 mill. kr til mindre vedlikeholdstiltak for mudring i Borg indre havn i Prosjektet ble ferdig i Borg Havn mudring Øra-kanalen Det ble bevilget 15 mill. kr. til mudring av Øra-kanalen. Tiltaket er en del av rekkefølgebestemmelsene for gjeldende reguleringsplan for utdypingsprosjektet i Røsvikrenna. Prosjektet ble ferdig i

14 d. Kompensasjon til infrastrukturtiltak 2017 (post 34) EU endret regelverket for regional støtte 1. juli 2014, noe som førte til oppheving av differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen følger opp arbeidet med infrastrukturtiltak som vil bedre fremkommeligheten i Nord-Norge. Kompensasjonen blir gitt over Statsbudsjettets kap 1360 Post 34 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kystverket ble gitt en bevilgning på 10 mill. kr i 2014, 58 mill. kr i 2015 og 49,3 mill. kr i 2016 til prosjektene Innseiling Polarbase og Innseiling Tana. Innseilingen til Polarbase ble ferdigstilt i I 2017 er det bevilget 38,5 mill. kr. som vil nyttes til å bedre innseilingsforholdene til kvartsittbruddet innerst i Leirpollen i Tana kommune. Infrastrukturtiltakene skal i hht. regjeringen: Styrke konkurransekraften i nord. Sikre bedre fremkommelighet og bedre tilgjengelighet. For å få samsvar mellom kostnadstall som er oppgitt i NTP og HP, er felleskostnader, kostnader til prosjektadministrasjon, planlegging, utredning og undersøkelser lagt inn i det enkelte prosjekt. FARLEDER POST 34 (Tall i 1000 kr) Regnskap Akk forbruk Tiltak 2016 pr Budsjett Totalkostnad Nye anlegg 2017: Innseiling Leirpollen Sum farleder Tabell 4 Bevilgninger til infrastrukturtiltak i Nord-Norge Anlegg infrastrukturtiltak: Innseiling Tana - Leirpollen Prosjektet omfatter utdyping av innseilingen til Leirpollen. Bredden i innseilingen økes til 150 meter. Det ble gitt oppstartsbevilgning på 20 mill kr i 2015 og prosjektet ble presentert som nyanlegg i årsplan samme år. Prosjektet planlegges startet opp i slutten av Fremdriften er knyttet opp mot usikkerhet i forhold til planavklaringer og offentlige godkjenninger. 11

15 e. Større utrednings- og planleggingsoppgaver (post 30) Det er satt av ca 5 mill. kr. til videre utredning av Stad skipstunnel i STØRRE UTREDNINGS- OG PLANLEGGINGSOPPGAVER (POST 30) Tall i 1000 kr Tiltak Regnskap 2016 Akk forbruk pr Budsjett 2017 Stad Skipstunnel Sum Tabell 5 Bevilgninger til større utrednings- og planleggingsoppgaver Stad skipstunnel Det er gjennomført konseptvalgsutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1) så langt i prosjektet. Kystverket har i bestilling fra departementet fått i oppdrag å utarbeide en reguleringsplan og en konsekvensutredning (KU). Videre skal Kystverket utarbeide et forprosjekt. Den totale leveransen er planlagt ferdigstilt i mai 2017, klargjort for ekstern kvalitetssikring (KS2). Gjennomseiling Stad skipstunnel. Illustrasjon: Kystverket 12

16 f. Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (post 60) NYE TILTAK 2017 for utbetaling i 2017 Anbefalt Tilskudd Fylke Kommune Sted Tiltak Kostnadsoverslag tilskudd 2017 Rogaland Eigersund Hovland utdyping av 3 grunner Hordaland Austevoll Austevoll fiskerihamn, Salthella byggetrinn II, kai Hordaland Kvinnherad Kobbebukta servicekai for fiskefartøy og sjarkkai Sør-Trøndelag Osen Strand Fiskerihavn flytebrygger Nord-Trøndelag Vikna Kråkøya kai med ro-ro rampe Nordland Vega Gardsøy molo, kai, bølgedemper og flytebrygger Nordland Vestvågøy Eggum flytebrygge Nordland Lurøy Lovund mudring Nordland Lødingen Øksneshamn flytebrygge Nordland Røst Røst flytebrygge og bølgedempe Troms Tromsø Brensholmen flytebrygge Troms Tromsø Oldervik fast kai Troms Torsken Torsken flytebrygge Finnmark Berlevåg Berlevåg fast kai Finnmark Båtsfjord Foma og Neptun kai, flytebrygger m.v Sum utbetaling nye tilsagn Inndratte midler 2016: Sum tilskudd Tabell 6 Bevilgninger til kommunene 2017 eks mva. De kommunale fiskerihavnetiltakene blir prioritert ved behandlingen av årsplanen. Tilskudd krever kommunal egenfinansiering av minst 50 % av prosjektkostnadene. Tilskuddene gis som bevilgninger innen budsjettåret. Kystverket krever at kommunalt vedtak om finansiering foreligger før det inngås tilskudds-avtale. Dette kan medføre endret framdrift eller bortfall av tilskudds-prosjekter. Retningslinjene for tilskudd er i samsvar med Finansdepartementets generelle retningslinjer for tilskuddsordninger. Søknader om tilskudd neste budsjettår må foreligge hos Kystverket før 1. mars. Det er ikke kjent om det vil bli gitt bevilgning for tilskudd til fiskerihavner i Mottatte søknader sendes Fiskeridirektoratet og fylkeskommunene til uttalelse. Kystverkets prioritering behandles sammen med statsbudsjettet. Bevilgningen for 2017 er 60,5 mill. kr. Det er for 2017 mottatt 43 søknader om tilskudd som tilfredsstiller føringer gitt i retningslinjene. Omsøkt tilskudd til det enkelte prosjekt kan avvike fra anbefalt tilskudd fra Kystverket. Kystverket har beregnet at de 43 søknadene utgjør ca. 215 mill. kr i berettiget tilskudd til fiskerihavnetiltak. Ved vurdering av søknadene er det lagt til grunn forslag til prioriteringer fra Fiskeridirektoratet og fylkeskommunene. Tildelingen er ikke bindende før kommunene har oppfylt vilkår om ferdig prosjektplan, vedtatt regulering og kommunalt vedtak om lokal finansiering. Kystverket vil avklare disse vilkårene med søkerne og tildele tilskudd innenfor rammene for 2017 til de kommunene som oppfyller vilkårene innen årsskiftet. 13

17 3. KYSTVERKETS UTBYGGING AV NYE FISKERIHAVNER OG FARLEDER 2017 a. Omtale av nye fiskerihavneanlegg Ingen nye tiltak er planlagt i b. Omtale av nye farledstiltak Ingen nye tiltak er planlagt i

18 4. TILSKUDD TIL KOMMUNALE FISKERIHAVNTILTAK FYLKE KOMMUNE TYPE TILTAK Rogaland Eigersund Utdyping av 3 grunner Hovland Hordaland Austevoll Fiskerikai 3, byggetrinn II Salthella Hordaland Kvinnherad Servicekai for fiskefartøy og sjarkkai Kobbebukta Sør-Trøndelag Osen Flytebrygger Strand fiskerihavn Nord-Trøndelag Vikna Kai med ro-ro rampe Kråkøya Nordland Vega Molo, kai, bølgedemper og flytebrygger Gardsøy Nordland Vestvågøy Flytebrygge Eggum Nordland Lurøy Mudring Lovund Nordland Lødingen Flytebrygge Øksneshamn Nordland Røst Flytebrygge og bølgedemper Troms Tromsø Flytebrygge Brensholmen Troms Tromsø Fast kai Oldervik Troms Torsken Flytebrygge Finnmark Berlevåg Fast kai Finnmark Båtsfjord Kai og flytebrygger Foma og Neptun a. OMTALE AV NYE TILSKUDD FOR

19 Rogaland fylke, Eigersund kommune, Hovland, utdyping Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Eigersund kommune fremmer søknad om tilskudd til utdyping av tre mindre grunner til -9 m dybde. Volumet er beregnet til å utgjøre m 3 løsmasser og 300 m 3 fjell. Bakgrunn for tiltaket: Det planlegges å etablere fiskemottak for pelagisk fisk innenfor Hovland ferjeterminal på Kaupanes. En vesentlig utfordring for havna i dag er at den er for grunn ved enkelte kaier. Fiskefartøyene og lastefartøyene som brukes til utskiping av fisk blir både større og dypere. Det er behov for å utdype de grunne områdene utenfor kaianlegget ved tidligere Hovland ferjeterminal til 9,0 m. Mål for tiltaket: Målsettingen er at Egersund skal være en attraktiv, konkurransedyktig og moderne havn. Kommunen ønsker at havna skal bidra til å styrke det eksisterende næringslivet og utvikle nytt. Hovedfokuset er å styrke Egersund som regional havn. Estimert kostnad: Kostnadsoverslaget er på kr ,-. Tilskuddsberettigede kostnader utgjør kr ,- og det gis et tilskudd på kr ,- til prosjektet. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratet region Sør, uttalelse: Fiskeridirektoratet region Sør støtter søknaden. Tiltaket vil bidra til å bedre forholdene for containertransport av fisk, samt mulighet for videreutvikling av fiskemottak. Fiskeridirektoratet region Sør viser til at tiltaket vil bidra til å styrke Egersund havn som en moderne, attraktiv og konkurransedyktig havn. Rogaland fylkeskommune, uttalelse: Rogaland fylkeskommune støtter søknaden. For fylkeskommunen er det viktig å beholde og videreutvikle et aktiv fiskerimiljø i Egersund. Mudring i havneområdet vil være et godt bidrag til dette. 16

20 Hordland fylke, Austevoll kommune, Austevoll fiskerihamn, kai byggetrinn II Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Austevoll kommune fremmer søknad om tilskudd til byggetrinn II (kai) i Austevoll fiskerihamn på Salthella. Kaiens lengde er 50 meter og skal etableres i moloskråningen. Estimert kostnad: Kostnadsoverslaget er på kr ,-. Tilskuddsberettigede kostnader utgjør kr ,-. Det gis et tilskudd på kr ,- til prosjektet. Bakgrunn for tiltaket: Austevoll kommune fikk i 2016 tilsagn om tilskudd til oppføring av to kaier i den nye fiskerihavna på Salthella. Kommunen søker nå om tilskudd til den tredje kaien, byggetrinn II. Kaianlegget skal ha flere funksjoner, men i hovedsak skal den fungere som utrustnings-/service-kai og laste-/losse-kai. Mål for tiltaket: Austevoll kommune har som mål at Austevoll fiskerihamn skal kunne tilby alle servicefunksjoner som den maritime- og marine næringen trenger. Kommunen har som mål å legge til rette for nye bedriftsetableringer, trygge eksisterende arbeidsplasser og samle servicetilbudet til fiskeflåten på et sted. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratet region Vest, uttalelse: Fiskeridirektoratet region Vest prioriterer søknaden som nummer 1 av 5 søknader. God infrastruktur med tilbud til den havgående flåten vil på kort sikt kunne føre til næringsutvikling i den nye fiskerihavna. Hordaland fylkeskommune, uttalelse: Hordaland fylkeskommune prioriterer søknaden som nummer 1 av 3 søknader. Fylkeskommunen mener at det er nødvendig å sluttføre dette store prosjektet med høyest potensial for regional verdiskaping. 17

21 Hordaland fylke, Kvinnherad kommune, Kobbebukta fiskerihavn, kaianlegg Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Kvinnherad kommune fremmer søknad om tilskudd til en service-kai og en sjark-kai. Servicekaien på til sammen 55 m skal benyttes av større fiskefartøy. Sjarkkaien på innsiden av moloen (ca 100 m) skal benyttes av de samme fartøyene som bruker havna i dag, dvs fiskefartøy med lengde opp til 40 fot. Bakgrunn for tiltaket: Fiskerinæringen har de siste årene hatt en positiv utvikling i Kvinnherad. Det er spesielt ungdom som viser investeringsvilje. Fasilitetene på land er dessverre ikke gode nok i forhold til behovet. Flere fartøy får ikke plass i Kobbebukta som er den eneste fiskerihavna i kommunen. Det er heller ikke plass til båter over 40 fot i dagens havn. Mål for tiltaket: Målet for tiltaket er å forsterke det eksisterende fiskerimiljøet i Kobbebukta og med dette øke den lokale sysselsettingen og rekrutteringen. Estimert kostnad: Kostnadsoverslaget er på kr ,-. Tilskuddsberettigede kostnader utgjør kr ,- og det gis et tilskudd på kr ,- til prosjektet. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratet region Vest, uttalelse: Fiskeridirektoratet region Vest prioriterer søknaden som nummer 2 av 5 søknader. Fiskeridirektoratet region Vest mener at et statlig tilskudd til opprustning av fiskerihavna vil gi et positivt bidrag til å sikre og utvikle fiskerinæringen i området. Hordaland fylkeskommune, uttalelse: Hordaland fylkeskommune prioriterer søknaden som nummer 3 av 3 søknader. Fylkeskommunen mener at tiltaket er svært interessant for lokal verdiskaping og utvikling av lokalsamfunnet i en sårbar region med hensyn til næringsutvikling og arbeidsplasser. Det er særlig positivt at flere unge ønsker seg inn i næringen. 18

22 Sør-Trøndelag, Osen kommune, Strand fiskerihavn, flytebrygge Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Osen kommune søker om tilskudd til å legge ut en 45m lang flytebrygge i Strand fiskerihavn. Bakgrunn for tiltaket: Strand havn er en aktiv fiskerihavn med fartøy i flere størrelser. Havna ble utdypet for få år siden og har flere kai-fasiliteter til større fiskefartøy. Der er imidlertid behov for mer kaiplass til de mindre fartøyene og kommunen ønsker derfor å legge ut flytebryggen like ved almenningskaien innenfor moloen. Estimert kostnad: Tilskuddsberettigede kostnader er kr ,-. Det gis et tilskudd på kr ,-. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Uttalelser/anbefalinger Her foreligger anbefaling fra både Fiskeridirektoratet og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Mål for tiltaket: Tiltaket vil gi sterkt etterspurte liggeplasser i havna. Både for fiskere som har tilhørighet i området, men også langveisfarende på veg langs kysten. 19

23 Nord-Trøndelag, Vikna kommune, Kråkøya, kai Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Vikna kommune søker om tilskudd til å bygge en 80m lang kai med ro-ro rampe på det nye havneområdet som er under etablering på Kråkøya like nord for Rørvik. Grunnlaget for tiltaket er ønske om å kunne skipe ut fisk fra regionen på kjøl i stedet for med bil. Bakgrunn for tiltaket: Prosjektet er kommet opp som følge av den store oppdrettsvirksomheten i området og stort transportbehov ut av regionen. Kristiansund og Nordmøre havn har etablert en havn med samme formål på Hitra i Sør-Trøndelag, og de er kommet langt med å opprette faste skipsruter til kontinentet. Der er inngått et formelt samarbeid mellom de to havnene for å styrke grunnlag for faste ruter. De to regionene som dekkes av disse havnene er blant landets største oppdrettsområder. Estimert kostnad: Første fase av utbyggingen er kostnadsregnet til kr ,-. Av dette er igjen kr ,- godkjente kostnader relatert den omsøkte kaien. Ut i fra at kaien vil ha flere bruksområder gis et tilskudd på kr ,-. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Uttalelser/anbefalinger: Her foreligger positiv uttale fra både Fiskeridirektoratet og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Mål for tiltaket: Årlig eksporteres nærmere tonn fisk fra Nord Trøndelag til markeder i Sentral-Europa, Øst-Europa og USA. Dette volumet er antatt å dobles i Ved å legge til rette for å frakte store deler av dette på kjøl vil en få en enklere logistikk og redusere landeveis trailertrafikk betraktelig. Det er oppdrettsnæringen og fisketransport som er grunnlag for etablering av kaien, men den vil også bli benyttet til annen godstransport. 20

24 Nordland fylke, Vega kommune, Gardsøy, molo, kai, mudring, flytebrygger og bølgedemper Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Vega kommune fremmer søknad om tilskudd til etablering av ny kommunal fiskerihavn på Gardsøy på Vega i Vega kommune. Bakgrunn for tiltaket: Utviklingen i fiskerinæringen med større fartøy, økt krav til dybde og mer lagerplass gjør at Vega kommune nå søker om tilskudd for å legge til rette for bedre liggeforhold for fiskeflåten og en videre utvikling av havbruksnæringen i Vega kommune. Dette gjøres ved å legge til rette for å investere i et nytt havneområde med 200 m molo, 150 m kai, 2 flytebrygger på 36 m og en bølgedemper på 48 m. I tillegg skal et begrenset område utdypes. Estimert kostnad: Vega kommunes stipulerte kostnadsoverslag er på kr ,-. Tilskuddsberettigede kostnader er på kr ,- og det gis et tilskudd på kr ,- til prosjektet. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratet region Nordland: Prosjektet prioriteres som nr 1. Nordland fylkeskommune, uttalelse: Prosjektet prioriteres som nr 1. Mål for tiltaket: Tiltaket skal gi fiskeflåten og aktørene innenfor havbruk ny havn med god skjerming og flere og bedre liggeplasser for videre utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen på Vega. Det er laget en egen reguleringsplan for Gardsøy og alle tiltakene det søkes støtte til er i henhold til planen. Kommunen har arbeidet med prosjektet siden 2009 og prosjektet er dermed godt forankret og gjennomarbeidet. 21

25 Nordland fylke, Vestvågøy kommune, Eggum, flytebrygge Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Vestvågøy kommune fremmer søknad om tilskudd til etablering av flytebrygger for fiskeflåten som benytter havna som ligge- og leveringshavn. Anlegget skal benyttes av fartøy som i dag må henvises til andre havner etter leveranse ved fiskebruket i havna. Flytebryggen skal være 40 m lang og vil, ifølge kommunen gi plass til mindre fiskefartøy. Bakgrunn for tiltaket: Det er foretatt store investeringer i fiskebruket i Eggum havn de siste årene og tilrettelegging for liggeplasser i havna vil kunne bidra til ytterligere aktivitet. Eggum havn ligger sentralt plassert i forhold til fiskefeltene på yttersiden av Lofoten samtidig som den er plassert i et værutsatt område. Det vil derfor være gunstig å legge til rette med flere liggeplasser i havna. Havna benyttes både av fremmedflåte og av fiskere som har tilhørighet i området og det er et økt behov for liggeplasser i havna. Estimert kostnad: Vestvågøy kommunes stipulerte kostnadsoverslag er på kr ,-. Tilskuddsberettigede kostnader er på kr ,-. Det gis et tilskudd på kr ,- til prosjektet. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratet region Nordland, uttalelse: Prosjektet prioriteres som nr. 2. Nordland fylkeskommune, uttalelse: Prosjektet prioriteres som nr.2. Mål for tiltaket: Tiltaket skal gi flåten flere liggeplasser i havna. Anlegget er planlagt i et areal som er regulert til friluftsområde i sjø og vassdrag, og det må ifølge Vestvågøy kommune søkes om dispensasjon for å kunne etablere flytebrygga som planlagt. 22

26 Nordland fylke, Lurøy kommune, Lovund, Utdyping Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Lurøy kommune fremmer søknad om tilskudd til utdyping av flere områder i tilknytning til Lovund havn. Utdypingen skal sikre tilstrekkelig dybde i innseilingen til Lovund indre havn, slik at fartøy som i fremtiden skal anløpe havna daglig har tilstrekkelig dybde. Bakgrunn for tiltaket: Lovund er Lurøy kommunes eneste tettsted og her har en aktiv næringsutvikling resultert i sterk vekst. Oppdrettsnæringen er sentral og denne er i sterk utvikling. Det er kontrahert ny brønnbåt som skal benytte havna daglig. Fremtidige fartøy i denne kategorien har økt krav til dybde og bredde, og Lurøy kommune ønsker nå i samarbeid med sentral aktører i akvakulturmiljøet i kommunen å øke dybde til 6 m da det er flere områder i ytre del av havna/innseilingen som oppgis å ha ca. 5 m dybde. På Lovund landes det mellom 40 og tonn laks årlig til en verdi på ca. 2 milliarder. Tiltaket skal bidra til å sikre og legge til rette for videreutvikling av denne viktige havna i Lurøy kommune. Estimert kostnad: Lurøy kommunes stipulerte kostnadsoverslag er på kr ,-. Tilskuddsberettigede kostnader er kr ,- og det gis et tilskudd på kr til prosjektet. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratet region Nordland, uttalelse: Prosjektet prioriteres som nr 3. Nordland fylkeskommune, uttalelse: Prosjektet prioriteres som nr 3. Mål for tiltaket: Tiltaket vil gi sikrere innseiling og legge til rette for at fremtidens brønnbåter kan anløpe havna. Kommunen ønsker å legge til rette for at havna kan benyttes etter intensjonen for etableringen. 23

27 Nordland fylke, Lødingen kommune, Øksneshamn, flytebrygge Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Lødingen kommune fremmer søknad om tilskudd til 15 m flytebrygge for fiskeflåten og akvakulturnæringen som ønsker å benytter havna som liggehavn. Den omsøkte flytebryggen skal ligge i forlengelsen av en eksisterende flytebrygge som benyttes av rutegående trafikk. Flytebryggene i området skal justeres for å få en bedre utnyttelse av området. Flytebryggeanlegget vil bli benyttet for fiskerifartøy som fisker på feltene i området rundt Øksfjorden. I tillegg vil Nordlaks AS som har base i området benytte flytebryggen til deres arbeidsbåter. Bakgrunn for tiltaket: Øksneshamn benyttes som base av Nordlaks AS og som liggehavn for fiskeflåten som drifter på fiskefeltene i området. Det er kun en offentlig flytebrygge i området, men denne er forbeholdt rutegående transport og det er derfor et ønske fra kommunen om å legge til rette for fiskere og akvakulturaktører med en forlengelse av eksisterende flytebryggeanlegg. Estimert kostnad: Lødingen kommunes stipulerte kostnadsoverslag er på kr ,-. Tilskuddsgrunnlaget er på kr ,- og det gis et tilskudd på kr ,- kr til prosjektet. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratet region Nordland, uttalelse: Prosjektet prioriteres som nr. 4. Nordland fylkeskommune, uttalelse: Prosjektet prioriteres som nr.4 Mål for tiltaket: Målet for tiltaket er å få etablert gode og trygge liggeplasser for fiskeflåten og oppdrettsnæringen som benytter Øksneshamn. 24

28 Nordland fylke, Røst kommune, Røst, flytebrygge og bølgedemper Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Røst kommune fremmer søknad om tilskudd til et flytebryggeanlegg bestående av 60 m flytebrygge og 20 m bølgedemper som også kan benyttes som liggeplass. Røst kommune er en fiskeriavhengig kommune ytterst i Lofoten hvor det er stor aktivitet og da spesielt i perioden januar april. Anlegget vil legges ut i et område som er regulert til småbåthavn hvor det kan tillates flytebryggeanlegg. Anlegget vil ligge sentralt på Røst med flere fiskebruk og andre fasiliteter i nærområdet. Bakgrunn for tiltaket: Røst kommune ønsker sammen med et lokalt fiskebruk å legge til rette for fiskeflåten som benytter havna. På Røst er det både en stor lokal og tilreisende flåte og det er behov for sikre liggeplasser og da spesielt for fremmedflåten som benytter havna i vinterhalvåret. Flytebryggeanlegget vil være positivt for sikkerheten i havna da spesielt fremmedflåten ofte ligger i et trangt havneområde og mange fartøy utenpå hverandre. Estimert kostnad: Røst kommunes stipulerte kostnadsoverslag for anlegget er på kr ,-. Tilskuddsberettigede kostnader er kr ,- og det gis et tilskudd på Kr ,- til prosjektet. Estimert start: Prosjektet gis tilsagn i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratet region Nordland, uttalelse: Prosjektet prioriteres som nr. 5. Nordland fylkeskommune, uttalelse: Prosjektet prioriteres som nr. 5. Mål for tiltaket: Tiltaket vil gi fiskeflåten som benytter Røst flere sikre liggeplasser i havna og bedre tilgangen Anlegget er planlagt i et areal som er regulert til småbåthavn hvor det kan tillates utlegging av flytebryggeanlegg ifølge Røst kommune. 25

29 Troms fylke - Tromsø kommune Brensholmen - Flytebrygge Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Tromsø kommune søker om tilskudd til å legge ut en 100 m lang flytebrygge for kystflåten over 13 meter. Estimert kostnad: Tromsø kommunes overslag er på kr ,- Det gis et tilskudd på kr ,-. Bakgrunn for tiltaket: Brensholmen har områdets (Sommarøy, Brensholmen, Hillesøy) eneste gjenværende hvitfiskanlegg og utvikling av fiskerihavna her er prioritert av Tromsø kommune. Mål for tiltaket: Skaffe gode og trygge liggeplasser for lokal- og fremmedflåte, sikre liv og helse, samt materielle verdier. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratets uttalelse: Slutter seg til fylkeskommunens prioritering og uttalelse. Troms fylkeskommune, uttalelse: Troms fylkeskommune anbefaler tiltaket. For Troms fylke sin del er det avgjørende at det etableres en permanent løsning for molo på Brensholmen, da det er viktig å avbøte en krevende landingssituasjon på en svært viktig lokasjon for fiskeriene i og utenfor Troms. 26

30 Troms fylke - Tromsø kommune Oldervik fiskerihavn Ny betongkai Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Tromsø kommune søker om tilskudd til Fast kai i betong, 30 m lang. Estimert kostnad: Tromsø kommunes overslag er på kr ,- Det gis tilskudd på kr ,-. Bakgrunn for tiltaket: Utviklingen i Oldervik har vært positiv, med råstoffkjøp og derav god omsetning og resultat. Kjøp fra fartøy på fot utløser behovet for en større kai. Oldervik er for øvrig eneste fiskemottak i området. Mål for tiltaket: Tilrettelegge for at fartøy over 20 meter kan anløpe og levere fangst på stedet. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratets uttalelse: Slutter seg til fylkeskommunens prioritering og uttalelse. Troms fylkeskommune, uttalelse: Tiltaket anbefales av fylkeskommunen. Oldervik havn ligger inne i NTP-forslaget for (siste del av planperioden forutsatt høy ramme) for sandvandringsmolo og utdyping. Fylkesrådet støttet tiltakene og ønsker dem fremskyndet. Det er naturlig å se bygging av en betongkai i sammenheng med dette og behovet for å kunne ta inn større fartøy ut i fra den fiskeriaktivitet som eksisterer. 27

31 Troms fylke - Torsken kommune Torsken fiskerihavn Flytebrygger Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Torsken kommune søker tilskudd til å legge ut 45 m lang (3 seksjoner) flytebrygge for liggeplasser og skjerming av eksisterende kai. Bakgrunn for tiltaket: Det er behov for å tilby fiskeflåten trygg infrastruktur som ivaretar liv, helse og verdier. Mål for tiltaket: Sørge for gode liggeforhold ved anlegget i Torsken for lokal og fremmedflåte slik at leveranser av råstoff sikres. Tiltaket ivaretar kommunale mål om lokal næringsutvikling. Estimert kostnad: Torsken kommunes overslag er på kr ,-. Tiltaket gis et tilskudd på kr ,-. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratet region Troms, uttalelse: Slutter seg til fylkeskommunens prioritering og uttalelse. Troms fylkeskommune, uttalelse: Troms fylkeskommune anbefaler tiltaket. Det anses som avgjørende for den viktige fiskeriaktiviteten i Torsken at det fremskaffes gode løsninger på stedet Torsken, som ivaretar forutsigbare og trygge rammebetingelser for fiskerinæringen. Torsken er en av våre viktigste sjømatkommuner. Fylkeskommunen har nylig sluttført store investeringer i ulike vegløsninger til fiskerisamfunnene for å få varer ut til markedene. 28

32 Finnmark fylke - Berlevåg kommune Berlevåg havn Fast kai Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Berlevåg kommune søker om tilskudd til ligge- og service-kai. Det skal bygges en 70 m fast kai, for bruk til flåten over 50 fot. Bakgrunn for tiltaket: Utbyggingen Kystverket har gjennomført i perioden tilrettelegger for enda større aktivitet. Det er klargjort for fiskeri-kai på vestersiden, samt flytebrygger for sjarkflåten på østsiden. Det er behov for ligge- og servicetilbud til flåten over 15 meter. Mål for tiltaket: Det er behov for bedre infrastruktur også for flåten over 15 meter, med ligge- og servicetilbud. Kystverket har gjennomført et større arbeid i havna, med utdyping og etablering av ny molo. Tilskuddet medfører komplettering av havneforholdene i Berlevåg havn. Estimert kostnad: Berlevåg kommunes oversalg er på kr ,-. Tiltaket gis et tilskudd på kr ,-. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratets uttalelse: Slutter seg til fylkeskommunens prioritering og uttalelse. Finnmark fylkeskommune, uttalelse: Tiltaket er i Prioriteringsgruppe 1. I Finnmark ble det landet fisk til en verdi av nesten 2 mrd. kroner. Fiskerinæringen har stor betydning for vekst og verdiskapning i kystkommunene. Tilskudd til kommunale tiltak vil bidra til økt attraktivitet i havnene, bedre omsetning og økte sikkerhet for fiskerne. 29

33 Finnmark fylke - Båtsfjord kommune Båtsfjord havn Flytebrygger og kai Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak: Båtsfjord kommune søker om tilskudd til fyllinger, kai og flytebrygger. Det skal legges ut 72 m flytebrygge i Neptunbukta, samt 100 m flytebrygge og 16 m fast kai i Fomabukta. Bakgrunn for tiltaket: Antall anløp til Båtsfjord øker. Båtsfjord har et stort antall fremmedflåte som er betydelig større enn hjemmeflåten. Det er behov for en tidsriktig infrastruktur. Mål for tiltaket: Det er ønskelig å imøtekomme dagens behov fra de forskjellige flåtegrupper, og å være rustet til å imøtekomme næringsutviklingen i havna. Estimert kostnad: Båtsfjord kommunes overslag er på kr ,-. Tilskuddsberettiget beløp utgjør kr ,-. Tiltaket gis et tilskudd på kr ,-. Estimert start: Tiltaket gis tilskudd i 2017 for utbetaling Fiskeridirektoratets uttalelse: Slutter seg til fylkeskommunens prioritering og uttalelse. Finnmark fylkeskommune, uttalelse: Tiltaket er i Prioriteringsgruppe 2. I Finnmark ble det landet fisk til en verdi av nesten 2 mrd. kroner. Fiskerinæringen har stor betydning for vekst og verdiskapning i kystkommunene. Tilskudd til kommunale tiltak vil bidra til økt attraktivitet i havnene, bedre omsetning og økte sikkerhet for fiskerne. 30