BUDSJETT 2011 ÅRSPLAN

Transkript

1 BUDSJETT 2011 ÅRSPLAN KAP 1062 KYSTVERKET Post - 30 Nyanlegg og større vedlikehold Post 60 - Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Oktober 2010

2

3 Utrykt vedlegg til Prop. 1 S ( ) Statsbudsjettet for 2011 Fiskeri- og kystdepartementet: Årsplan kap Kystverket post 30 Investeringer og større vedlikehold i fiskerihavner og farleder samt post 60 tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. Forord Stortinget bevilger midler over statsbudsjettet til tiltak i fiskerihavner og farleder. Under kap post 30 bevilges rammer for Kystverkets egne investeringer i havner og farleder og under post 60 bevilges rammer for tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. For 2011 foreslås bevilget 427,3 mill. kroner under post 30, en økning på vel 5 pst. fra For anlegg som videreføres i påfølgende budsjettår gis Kystverket bestillingsfullmakt for dekning av bindinger i kontraktsbeløp ut over budsjettårets bevilgning. Videre foreslås bevilget 55,65 mill. kroner under post 60, en økning på 75 pst. fra Økte tilskudd utløser tilsvarende økt kommunalt engasjement i realisering av tiltak i fiskerihavner og er i tråd med anbefalingen i Nasjonal Transportplan for perioden. Dette dokumentet er Kystverkets årsplan 2011 for framdrift i anleggsarbeidet. Resultater rapporteres gjennom Kystverkets tertialrapporter og årsrapport til departementet. Mål for disponeringen i årsbudsjettet og prioritering i årsplanen er: - effektiv bruk av tildelte midler og nytte av allerede investerte budsjettmidler, - sikre gjennomføring av Nasjonal Transportplan og Kystverkets handlingsprogram, - fleksibilitet for å fange opp endringer i forutsetningene for planlagt utbygging og - prioritering av tilskudd 2011 til kommunale fiskerihavnetiltak. Prioritering av Kystverkets tiltak i fiskerihavner og farleder tar utgangspunkt i Kystverkets handlingsprogram. Handlingsprogram for perioden er veiledende for tiltak i perioden og for planlegging av tiltak for perioden Igangsatte anlegg 2010 gir bindinger i budsjettet for Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (Kap post 60) er ikke omfattet av Kystverkets handlingsprogram og blir prioritert ved behandlingen av årsplanen. Tilskudd krever kommunal egenfinansiering av minst 50 pst. av prosjektkostnadene. Tilskudd gis både som bevilgning i budsjettåret og som tilsagn om støtte for neste budsjettår. Som følge av kommunenes framdrift i gjennomføringen kan fordeling mellom tilskudd 2011 og tilsagn 2012 bli endret. Ålesund 1. oktober 2010 Kirsti L. Slotsvik kystdirektør

4

5 Årsplan 2011 Fiskerihavner og farleder Innhold Forord 1. Mål for Kystverkets investeringer i fiskerihavner og farleder side 1 2. Prioriteringer 2011 a. Bevilgning over statsbudsjettet 2011 side 3 b. Statlig utbygging av fiskerihavner (post 30) side 5 c. Utbygging av farleder 2011 side 8 d. Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (post 60) side 10 Tabeller: Tabell 1 Disponering av Kystverkets bevilgning 2011 Fiskerihavner og farleder Tabell 2 Bevilgninger til fiskerihavneutbygging 2011 Tabell 3 Bevilgninger til utbygging av farleder 2011 Tabell 4 Bevilgninger til kommunene Kystverkets utbygging av nye fiskerihavner og farleder 2011 side 12 a. Omtale av nye fiskerihavneanlegg 2011 side 13 b. Omtale av nye farledsanlegg 2011 side 15 c. Omtale av nye kommunale tilskuddsanlegg 2011 side 21 Omtale av nye tilsagn for 2012 side 35

6

7 Del 1 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 mål for Kystverkets investeringer i fiskerihavner og farleder 1. MÅL FOR KYSTVERKETS INVESTERINGER I FISKERIHAVNER OG FARLEDER Ved utbygging av fiskerihavner prioriteres tiltak som har stor betydning for den nasjonale verdiskapningen. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn viktig. Kystverkets utbygging av fiskerihavner er konsentrert om grunnleggende infrastruktur som skjerming av utsatte innseilinger, nyanlegg, vedlikehold av moloer og utdyping av havneområder. Kaier, flytebrygger og industriarealer i fiskerihavnene er et kommunalt ansvar. Det gis tilskudd slik at mindre fiskerihavneprosjekter kan realiseres i lokal regi. Kystverket forvalter derfor en tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak. Den framtidige utviklingen av strukturen innenfor både flåten og industrien vil være av betydning for fremtidig utbygging av fiskerihavner. Endringer i flåten til større fiskefartøyer er medvirkende årsak til økende behov for større dybde. Transport av fisk og fiskeprodukter til markedene er viktige hensyn ved utbygging av fiskerihavner og for å bedre fremkommelighet i farledene. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene stiller større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene. August 2010 Torskenskaret steinbrudd, uttak av masser til Gryllefjord molo. Foto: Torfinn Zakariassen Kystverket skal arbeide for å samordne sine disposisjoner for fiskerihavneutbygging med strategier som legges for marin verdiskapning. Det innebærer systematisk kontakt med Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge og fylkeskommunene. Fiskeri- og havbruksnæringen er viktige eksportnæringer, og har stor betydning for lokalsamfunn langs kysten. Ved planlegging av fiskerihavner stilles det krav om avklaringer mot kommunal og fylkeskommunal planlegging. Nytten av tiltakene skal dokumenteres og ses i sammenheng med annen næringsutvikling og utvikling av infrastrukturen i kommunen og i regionen. 1

8 Del 1 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 mål for Kystverkets investeringer i fiskerihavner og farleder August 2010 Måløysundet, utdyping i østre løp. Foto: Thommy Dahl Olsen Skipsfarten endres i retning av færre, men større fartøy, høyere fart og flere spesialfartøy. Endringer i fartøystyper og endret trafikkbilde setter nye krav til farleder og havner, med økt behov for utdyping og manøvreringsareal. Nye store fiskefartøy, næringsutvikling i fiskeindustrien og tiltak for bedre skjerming av havnene, er grunnlag for Kystverkets utbygging av fiskerihavner langs hele kysten. Ny aktivitet skaper grunnlag for kommunale fiskerihavnetiltak som flytebrygger og kaier. Bunnsedimenter i havner og farleder er mange steder forurenset av miljøgifter fra lokalsamfunnet, lokale næringer og fra skipsfarten. Ved utdypning i havner og farleder foretar Kystverket undersøkelser av bunnsedimentene i tråd med krav fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Forurensede sedimenter skal tas opp under kontrollerte forhold og håndteres etter vilkårene for mudring og deponering. Kravene til dokumentasjon av sedimentenes miljøkvalitet har økt vesentlig de senere år. Statlige fiskerihavner med liten eller ingen betydning for fiskerinæringen skal søkes avhendet til kommunene eller andre brukerinteresser. Ved alternativt eierskap og utnyttelse av denne infrastrukturen vil Kystverket oppnå forvaltnings- og vedlikeholdsmessige innsparinger, som vil komme andre havner til gode. Ved avvikling av statens ansvar i fiskerihavner skal det tas hensyn til kystkultur og kulturhistoriske verdier i de gamle havnene. Kystverkets prosjekter og tiltak i handlingsprogrammet skal bygge på lokale behov slik disse framkommer i kommunale og regionale prioriteringer og planer. Handlingsprogrammets prioritering er gjort i forhold til politiske føringer og etatens egne mål og strategier. For en del av de større prosjektene blir det utarbeidet samfunnsøkonomiske analyser. 2

9 Del 2 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer 2. PRIORITERINGER 2011 a. Bevilgning over Statsbudsjettet 2011 I Prop. 1 S ( ) for Fiskeri- og kystdepartementet er det foreslått 427,3 mill kr til investeringer i fiskerihavner og farleder, samt 55,65 mill kr til tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. Kystverket vil disponere disse midlene etter følgende fordeling: Tall i 1000 kr Oppgave Regnskap 2009 Budsjett 2010 Forslag 2011 Utbygging av fiskerihavner Vedlikehold, drift fiskerihavner Fagadministrasjon fiskerihavner Kystverket Undersøkelser og planlegging Sum post 30 Fiskerihavner Utbygging av farleder Sum post 30 Fiskerihavner og farleder Post 60 Tilskudd til kommunale fiskerihavner Tilbakekalte midler fra tidligere år Sum kap 1062 Farleder og fiskerihavner Tabell 1 Disponering av Kystverkets bevilgning 2011 Fiskerihavner og farleder For 2011: For å få samsvar mellom kostnadstall som er oppgitt i NTP og HP, er felleskostnader, kostnader til prosjektadministrasjon, planlegging, utredning og undersøkelser lagt inn i det enkelte prosjekt, både for fiskerihavner og farleder. I tillegg til årets bevilgninger gir budsjettet følgende konsekvenser for senere år: Post 30: Gjenstående bevilgningsbehov for anlegg som videreføres etter 2011 (bestillingsfullmakt): Post 60: Tilsagn om tilskudd til kommunene i 2011 for utbetaling fra 2012: 476,0 mill kr 20,0 mill kr Kystverket prosjekterer og har egen prosjektledelse og byggeledelse for gjennomføring av utbyggingstiltak (post 30). Geotekniske, miljøtekniske, marinarkeologiske og marinbiologiske undersøkelser utføres av private konsulentfirma og offentlige forskningsinstitusjoner. I tillegg må Kystverket kjøpe inn en del andre spesialtjenester slik som kartleggingstjenester fra Statens kartverk sjø, modellforsøk, -analyser av ulik art og spesielle ingeniørtjenester fra konsulentfirmaer og forskningsinstitusjoner. Kostnadene for denne type arbeid og tjenester inngår som påslag for det enkelte prosjekt. Kystverkets anlegg utføres av eksterne entreprenører etter offentlige tilbudskonkurranser. Tilbudskjøp av tjenestene gir variasjon i pris, med avvik mellom planlagte og faktiske kostnader og for hvert anlegg. Framdriften på enkelte av utbyggingsprosjektene avviker i forhold til hva som lå til grunn ved fjorårets budsjettbehandling. Forskjøvet fremdrift og revisjon av kostnadsoverslagene, medfører behov for å overføre midler mellom tiltakene. Ubrukte midler er bundet opp i prosjektene og må overføres til påfølgende år. 3

10 Del 2 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer Høykonjunktur i bygge- og anleggsbransjen medførte sterk økning av anleggskostnadene fram til og med De økte rammene i 2008 og 2009 bidro til at investeringsmålene for handlingsprogramperioden ble oppfylt. Etter at finanskrisen inntrådte i 2008, har også utenlandske entreprenørfirmaer vist interesse av å gi tilbud. I 2009 og 2010 har Kystverket fått inn flere tilbud på gjennomføring av utlyste tiltak enn det som har vært vanlig de siste foregående år. Dette har gitt økt konkurranse og lavere priser. Nye plankrav, nye krav som følge av endringer i lovverket og nye retningslinjer om håndtering av forurensede sedimenter, har økt Kystverkets kostnader til planlegging av egne tiltak og til mudring og deponering av forurenset masse. Undersøkelser og planlegging Planlegging av egne tiltak utføres etter plan- og bygningslovens krav og med tilstrekkelig detaljering for tilbudsutsetting av arbeidene. I samsvar med handlingsprogrammet arbeider Kystverket i samarbeid med Klif med utvikling av kostnadseffektive metoder for mudring, behandling og deponering av masser, herunder forurensede sedimenter. Som nytt tema arbeides det med virkninger av økt havnivå og økt bølgehøyder som følge av klimaendringer. Ved planlegging av fiskerihavner og farleder er det behov for undersøkelser i en tidlig planfase, ofte flere år før tiltakene tas opp til gjennomføring i budsjettet. Prosjektkostnad i Nasjonal Transportplan og i Kystverkets handlingsprogram er kostnadsrammer til tiltaket inklusive fagadministrasjon og undersøkelser/planlegging i en tidlig planfase. For å få sammenlignbare tall er felleskostnader, kostnader til prosjektadministrasjon, planlegging, utredning og undersøkelser fra og med budsjett 2011 lagt inn i det enkelte prosjekt. 4

11 Del 2 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer b. Statlig utbygging av fiskerihavner *For å få samsvar mellom kostnadstall som er oppgitt i NTP og HP, er felleskostnader, kostnader til prosjektadministrasjon, planlegging, utredning og undersøkelser lagt inn i det enkelte prosjekt, både for fiskerihavner og farleder. Kystverket prioriter ferdigstilling av igangsatte anlegg før oppstart av nye Prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapingen prioriteres Tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn er viktig Tabell 2 Bevilgninger til fiskerihavneutbygging 2011 Kystverket foreslår at utdyping av Utgårdskilen fiskerihavn, Hvaler kommune påbegynnes i Prosjektet er i Handlingsprogrammet ført opp med utførelse i 2012, men det antas å være kostnadsbesparende å kople prosjektet opp mot utdyping i Røsvikrenna, Fredrikstad kommune. (Jfr. omtale av nye farledsanlegg). Planlagt reparasjon av moloene på Andenes er noe forsinket. For å få tilgang til nødvendige mengder stein til reparasjonsarbeidet, ble det besluttet å fjerne Østre Steingrunne i Natohavna. Dette arbeidet er fullført. På Andøya er det vanskelig å finne fjell av god kvalitet som kan benyttes til plastring. Kystverket har derfor under arbeid med uttak av blokker i Laukvik, sortert ut og lagret blokker av egnet størrelse til reparasjon av moloene på Andenes. For at moloarbeidene ikke skulle skape trafikkhindringer i fergesambandet Andenes Gryllefjord, ble denne del av arbeidet først igangsatt i september 2010, etter turistsesongen. Tiltaket er planlagt fullført våren Reparasjon av moloene i Andenes fullføres innenfor det opprinnelige kostnadsoverslaget på 45 mill kr. 5

12 Del 2 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer Stamsund Vestvågøy Utbygging av Stamsund fiskerihavn ble påbegynt i august Prosjektet blir betydelig billigere enn opprinnelig kostnadsoverslag på 156 mill kr. Nytt revidert kostnadsoverslag er på 110 mill kr. Det er inngått avtale med KLIF (tidligere SFT) og Vestvågøy kommune om finansiering for opprensking og fjerning av forurenset masse også i den delen av havna som ikke inngår i Kystverkets plan. Da det var forurensede masser i dypere lag enn hva som fremgikk av gjennomførte undersøkelser, måtte det tilføres noe rene masser utenfra for tildekking av deponiet. Fastsatt ferdigstillelsesdato i 2011 står ved lag. Prosjektet vil kunne fullføres innenfor revidert kostnadsoverslag. Gryllefjord Torsken Utbygging av Gryllefjord fiskerihavn pågår. Prosjektet blir betydelig billigere enn opprinnelig kostnadsoverslag på 124 mill kr. Nytt revidert kostnadsoverslag er på 80 mill kr. Arbeidet med utbygging av Gryllefjord fiskerihavn vil bli ferdigstilt i Tiltakspakke 2009 I forbindelse med Regjeringas tiltakspakke, jf. St.prp. nr 37 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, vedtok Stortinget 13. februar 2009 å øke bevilgningen på kap.1062 post 30 med 80 mill. kroner i Den økte bevilgningen er knyttet til investeringer i utbygging av havner og farleder. Prosjektene som ble gitt ekstraordinær bevilgning er fordelt i de tre nordligste fylkene, med hovedvekt på Finnmark. Innenfor den økte bevilgningen ble følgende prosjekter prioritert: Noen av de igangsatte prosjektene i tiltakspakken ble betydelig dyrere å gjennomføre enn det som fremgår av foreliggende kostnadsoverslag som var lagt til grunn for bevilgningen. Kostnadsøkningen skyldes både at prosjektene ikke var tilstrekkelig utredet på det tidspunkt bevilgningen ble gitt og at det ble stilt strengere miljøkrav til gjennomføringen enn hva som var forventet. For å fullføre prosjektene, ble det nødvendig å overføre 25,5 mill kr fra den ordinære bevilgningen under post 30 Fiskerihavner. Utbyggingen av Stamsund fiskerihavn ble påbegynt i Prosjektet blir betydelig rimeligere enn opprinnelig kostnadsanslag tilsa, noe som medførte at det ikke ble brukt midler fra tiltakspakken til arbeidene i Stamsund. Disse midlene ble overført til andre prosjekter i tiltakspakken. Utdypingen i Nordmela havn og innseiling er en utvidelse/videreføring av Andøy kommunes tilskuddsanlegg som ble oppstartet i Selve utdypingsarbeidet ble fullført i Noe etterarbeid med plastring av oppfylt deponi er utført i Prosjektet er fullført med en mindre overskridelse. Bygging av molo på Stø ble fullført i I 2010 er moloen asfaltert. Prosjektet er fullført til en lavere kostnad enn beregnet. 6

13 Del 2 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer Utdyping av indre og midtre havn i Honningsvåg skulle etter inngått kontrakt med entreprenør igangsettes i september 2009 og ferdigstilles innen årets utgang. Strengere krav enn forventet til deponering og mudring av både rene og forurensede sedimenter, har medført forsinkelser og ventetidskostnader. I det reviderte kostnadsoverslaget, som ble utarbeidet i 2009, er prosjektet kostnadsberegnet til 24,5 mill kr. Nytt kostnadsoverslag er på 34,5 mill kr. Den betydelige økningen i kostnadene skyldes i hovedsak at Fylkesmannen i Finnmark har satt strengere vilkår til utførelsen enn hva vi har hatt på tidligere utførte anlegg. Prosjektet fullføres i Bygging av planlagte moloer i Båtsfjord er igangsatt. Arbeidet ble oppstartet i 2009 og vil pågå til slutten av Kostnadene blir ca 19 mill kr høyere enn forutsatt i kostnadsoverslaget på 27 mill kr som lå til grunn for bevilgningen i tiltakspakken. Kostnadsøkningen skyldes både for lave enhetspriser og endringer av moloprofilet. Da tilbudsdokumentene ble sendt ut, var de foreliggende geotekniske stabilitetsberegninger av molo og underfylling noe usikker. Etter at nye og utvidede geotekniske undersøkelser ble gjennomført, ble det også gjort nye stabilitetsberegninger. De nye beregningene viser at det var nødvendig å utvide underfyllingen. Massebehovet er dermed øket betydelig. Prosjektet forventes fullført i 2010 innenfor revidert kostnadsoverslag på 46 mill kr. Det er behov for økte dybder i manøverfeltet foran fiskemottaket i Torsvåg. Ved tidligere utdyping midt på 1990 tallet ble plandybden ikke oppnådd. Dybden begrenses av fjell. Planlagt utdyping ble påbegynt i 2009 og er fullført i Sluttregningen viser en kostnad på ca 6,6 mill kr som er 3,6 mill kr høyere enn bevilgningen. Kostnadsøkningen skyldes tildels at arbeidene ble gjennomført i en periode hvor det var stor virksomhet ved fiskemottaket med slakting av levende fisk. Dette medførte regulering av både sprengningsog mudringsarbeider med dertil fakturering fra entreprenøren for ventetid. 7

14 Del 2 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer c. Utbygging av farleder Kystverket prioriterer ferdigstilling av anlegg før oppstart av nye Kystverket prioriterer tiltak som bidrar til bedre sikkerhet og framkommelighet i innseilinger til viktige fiskeri- og trafikkhavner Kystverket prioriterer tiltak som gir størst reduksjon i reisetid og transportkostnader Tabell 3 Bevilgninger til utbygging av farleder 2011 Det prioriteres fem nye farledstiltak i 2011: Utdyping av Karmsundet (nord om brua) Karmsund kommune, slått sammen med Vestre Storesundsflu. Utdyping av Vatlestraumen, Fjell kommune Utdyping av Åramsundet (del1), Vannylven og Sande kommune Utdyping av Lepsøyrevet, Haram kommune Utdyping av Sandnessundet, Tromsø kommune. (Jfr. omtale av nyanlegg i del 3) Borg havn, Røsvikrenna Det er planlagt mudret 2,3 mill m 3 masser totalt. ca m 3 av disse er meget sterkt forurensa masser med PCB (Klif-tilstandsklasse V) og ca m 3 sterkt forurensa med TBT (tilstandsklasse IV). Massene er også til dels markert forurensa, først og fremst med tungmetaller (tilstandsklasse III). Det er utredet alternative løsninger for behandling av massene i sjø og på land for å finne den som gir minst miljøkonsekvenser. Deponeringsmetodene som peker seg ut er tildekket dypvannsdeponi i Belgen og lokal konsolidering/stabilisering på land av de sterkt forurensede massene. Planlegging og avklaringer på behandlingsmåte for de forurensede massene har tatt lenger tid enn forventet. Oppstart av utdypingsarbeidet kan tidligst komme i gang våren

15 Del 2 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 Prioriteringer Kostnadsoverslaget er kr 249 mill kr for alternativet med deponering av massene i dypvannsdeponi. Dersom det blir valgt løsning med lokal stabilisering for de forurensede massene og dypvannsdeponi kun for rene masser er kostnaden beregnet til kr 285 mill. I budsjett for 2011 avsettes 83,4 mill kr til prosjektet. (Alle kostnadstall 2011 inkl. felleskostnader.) Måløysundet, under brua og Trollebøflua. Tiltakene Trollebøflua og utdyping av østre løp under brua i Måløysundet er kontraktfestet i ett felles anbud. Dette antas å være kostnadsbesparende da rigg og driftskostnader reduseres. Tiltaket er kostnadsberegnet til 51 mill kr. Utdypingsarbeidene ble oppstartet i juni 2010 og fullføres i desember Del av oppmerkingen, som utføres i egen regi, og sluttoppgjør med utførende entreprenør forskyves til Anlegget ferdigstilles i 2011 innenfor kostnadsoverslaget. I budsjett for 2011 foreslås avsatt 11,9 mill kr. Karmsund - Vestre Storesundflu Vestre Storesundflu omfatter utdyping av et undervannsskjær til 12 meters dybde. Grunnen utgjør ca m3 og har et areal på ca m2. Tiltaket er kostnadsberegnet til 24 mill kr. Vestre Storesundflu ble omtalt som nyanlegg i budsjett for Lenger sør i sundet er det en grunne nord for Karmsund bru som har en dybde på 10 meter. Fjerning av denne grunnen er i Kystverkets handlingsprogram foreslått finansiert i budsjett for Kostnadsoverslaget er på 10,5 mill kr. På grunn av antatte lavere kostnader til rigg og drift, har vi slått begge tiltakene sammen i et felles anbud. Tiltakene i Karmsundet lyses ut i slutten av 2010 i et felles tilbud. Samlet kostnadsoverslag er på 34,5 mill kr. Begge tiltakene forutsettes ferdigstilt innen

16 Del 2 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Prioriteringer d. Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (post 60) Tabell 4 Bevilgninger til kommunene 2011 og tilsagn 2012 De kommunale fiskerihavnetiltakene blir prioritert ved behandlingen av årsplanen. Tilskudd krever kommunal egenfinansiering av minst 50 % av prosjektkostnadene. Finansiering krever søknadsbehandling både i kommune, fylkeskommune og statlige organer. Tilskuddene kan gis både som bevilgninger innen budsjettåret og som tilsagn om støtte for neste budsjettår. Kystverket krever at kommunalt vedtak om finansiering foreligger før det inngås tilskuddsavtale. Dette kan medføre endret framdrift eller bortfall av tilskuddsprosjekter. I 2009 ble det gjort endringer i vilkårene ved innføring av bindingstid for bruken av tiltakene, ingen statlig støtte ut over 50 % av godkjent søknadsgrunnlag samt presisering av vilkår for tildeling og utbetaling. Retningslinjene ble omredigert for å få samsvar med Finansdepartementets generelle retningslinjer for tilskuddsordninger. Søknader om tilskudd neste budsjettår må forligge hos Kystverket før 1. april. Mottatte søknader sendes fiskerimyndigheter og fylkene til uttalelse. Kystverkets prioritering behandles sammen med statsbudsjettet. Gode søknader og bindende kommunal finansiering forenkler søknadsbehandlingen og sikrer at de riktige tiltakene blir prioritert. Retningslinjer og søknadsskjema ligger på Kystverkets hjemmeside. Ubrukte midler fra ikke gjennomførte tiltak, eller fra tiltak som gjennomføres med lavere kostnader enn planlagt, overføres til neste budsjettår. Bevilgningen for 2011 er 55,65 mill kr. I tillegg disponeres det i 2011 kr i tilbakebetalte midler fra tidligere år. Til sammen utgjør dette kr ,- Tilsagnsrammen i 2011 er 20,0 mill kr som disponeres i

17 Del 2 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Prioriteringer Det er mottatt 46 søknader om tilskudd for Omsøkt tilskudd til det enkelte prosjekt kan avvike fra anbefalt tilskudd fra Kystverket. Kystverket har ut fra gjeldende retningslinjer beregnet at de 46 søknadene utgjør ca 126,7 mill kr i berettiget tilskudd til fiskerihavnetiltak. Ved vurdering av søknadene er det lagt til grunn forslag til prioriteringer fra fiskerinæringen, fra kommunene og fra fylkeskommunene. Bindinger fra fjorårets tilsagn om tilskudd i 2011 er på 20,0 mill kr. Det er prioritert 22 nye søknader, som til sammen utgjør 57,7 mill kr. For ikke å overskride rammen for utbetaling av tilskudd i 2011 og tilsagn for 2012, er tiltakene Ålesund og Kalvåg i Bremanger delt i to byggetrinn. I 2011 anbefales tilskudd til 1. byggetrinn med anmodning om å søke tilskudd i 2012 for 2. byggetrinn. Tildelingen er ikke bindende før kommunene har oppfylt vilkår om ferdig prosjektplan, vedtatt regulering og kommunalt vedtak om lokal finansiering. Kystverket vil avklare disse vilkårene med søkerne og tildele tilskudd innenfor rammene for 2011 til de kommunene som oppfyller vilkårene innen årsskiftet. Øvrige søkere gis tilsagn om tilskudd i 2012 med krav om dokumentasjon av vilkårene innen 1. september

18 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold 3. KYSTVERKETS UTBYGGING AV NYE FISKERIHAVNER OG FARLEDER 2010 a. Omtale av nye fiskerihavneanlegg Fylke kommune Tiltak Type tiltak Østfold - Hvaler Utgårdskilen Utdyping b. Omtale av nye farledsanlegg Fylke kommune Tiltak Type tiltak Hordaland - Fjell Vatlestraumen Utdyping Møre og Romsdal Sande og Vanylven Åramsundet del 1 Utdyping Møre og Romsdal - Haram Lepsøyrevet Utdyping Troms - Tromsø Sandnessundet Utdyping Rogaland Karmøy/Haugesund Karmsundet Utdyping c. Omtale av nye kommunale tilskuddsanlegg (post 60) Fylke kommune Tiltak Type tiltak Tilskudd 2011 Østfold Fredrikstad Vikerkilen Liggekai Vest-Agder Farsund Listahavna Liggekai Sogn og Fjordane Bremanger Kalvåg Fiskerikai/utdyping av grunne Møre og Romsdal Ålesund Stornespiren Pirkai Møre og Romsdal Sande Haugsbygda Molo Nordland Herøy Hestøy Utdyping Nordland Bø Steinesjøen Utdyping Finnmark Båtsfjord Båtsfjord Flytebrygge Troms Torsken Flakstadvåg Flytekai Troms Torsken Gryllefjord Båtoppsett/Slipp Finnmark Hammerfest Rypefjord Flytebrygge Finnmark Måsøy Tufjord Flytebrygge/almenningskai Troms Lyngen Lenangsøyra Utdyping Tilsagn for 2012 Vestfold Tjøme Sandøsund/verdensende Flytekai/utdyping Vest Agder Lindesnes Båly Utdyping Nordland Brønnøy Hansholmen Molo Troms Torsken Gryllefjord Flytekai Troms Torsken Torsken Industrikai m bakfylling Finnmark Porsanger Smørfjord Molo /flytebrygge Finnmark Vadsø Vadsø Molo Finnmark - Gamvik Sjånes Kai m bakfylling Finnmark Gamvik Mehamn Molo Varholmen 12

19 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold (alle bilder er med nord opp mot toppen av arket) a. OMTALE AV NYE FISKERIHAVNEANLEGG 13

20 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Utgårdskilen - Utdyping Utgårdskilen fiskerihavn er en av østlandsregionens viktigste fiskerihavner. For at havna skal kunne sikres og videreutvikles er det behov for bedret tilrettelegging for både fiskere og fiskerirelatert næring. Prosjektet vil i tillegg øke sikkerheten mot grunnstøting. Utførte miljøtekniske undersøkelser viser at hele det indre utdypingsområdet er forurenset i kl. IV-V av kvikksølv og delvis TBT. Det medfører at hele området må håndteres som forurenset. Det vil bli bygget en jeté for deponering av massene på land. Det er tekniske utfordringer med stabilitet, avvanning/filtrering. Man bør regne med avbrudd i arbeidene og ny rigging for å få unna avrenning og konsolidering i perioder. Derfor vil prosjektet bli samkjørt med utdyping av farleden Røsvikrenna for å få redusert ventetid. Prosjektet planlegges med oppstart våren Det er regnet et totalt mudringsbehov på ca. 80,000 m3 (fast prosjektert volum) for hele prosjektet inkludert privat område innenfor liggekai. Den delen som omfatter Kystverkets andel utgjør i størrelsesordenen m3 og er kostnadsberegnet til 40 mill kr. 14

21 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold b OMTALE AV NYE FARLEDSANLEGG 15

22 Vatlestraumen - Utdyping Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Hovedleden gjennom Vatlestraumen ligger i innseilingen til Bergen sydfra. Farleden mellom Litlesotra og fastlandet på Bergensiden går i ca 2 nautiske mil rett sørover fra Sotrabroen. Her deler farleden seg i to hvor det ene løpet, Kobbaleia, går sørvestover og det andre, Vatlestraumen, går sørøstover. De fleste større skip velger vanligvis å gå gjennom Vatlestraumen fordi farvannet her i sin helhet er bredere enn Kobbaleia. Begge løpene er nautisk krevende på grunn av topografien, krav til flere store kursforandringer innenfor et kort tidsrom og den store trafikktetthet i og rundt farvannet av både større og mindre fartøy. I tillegg er strømpåvirkningene i farvannet sterke og til dels uforutsigbare. Vatlestraumen er kjent for å ha kraftige strømmer, da gjerne på grunn av tidevannsbevegelsene. Vatlestraumen er på nord og østsiden omdekket av fjell og knauser med tett bebyggelse (Hilleren, Kongshaug og Håkonshella). Dette medfører at det ikke er visuelt mulig å se annen trafikk i selve Vatlestraumen før man skal til å endre kursen til den som leder gjennom selve straumen. På det smaleste av farbart farvann for større skip, er Vatlestraumen ca. 220 m bred. Ettersom store fartøy, i både sørgående og nordgående retning, er i konstant svingkondisjon når de går gjennom Vatlestraumen, er det uforsvarlig for to større fartøy å møtes her. Dersom det ligger an til at to eller flere ankommer samtidig, avtaler disse seg i mellom på VHF, hvem som skal slakke på farten for å unngå en møtesituasjon. Tiltaket går ut på å fjerne et grunnflak med ca 9m dybde, som går ca 60 meter ut i leden fra Revskolten lykt. Det planlegges å utdype dette grunne området til 14,0 meters dybde. Aktuell seilingsbredde med minstedybde -14,0 m vil da bli ca 250 meter. Grunna utgjør ca m3 og har et areal på ca m2. I planen inngår at Revskolten lykt må fjernes. Det skal foretas ny oppmerking i det samme farvannet. Gjennomførte undersøkelser viser at det i all hovedsak er bart fjell i hele området. Utdypingsområdet ligger relativt nært inn til en undersjøisk tunnel, Bjorøytunnelen. Minste avstand mellom utdypingsområde og Bjorøytunnelen vil være 65 m. Dette forhold samt omsyn til oppdrettsanlegg i nærområdet innebærer at en stor del av sprengningsarbeidene må utføres som forsiktig sprengning. En bredere farled i Vatlestraumen vil gi tryggere seilas. Man vil få god klaring til grunt farvann på styrbord side ved sørgående passering. Tiltaket vil ikke medføre vesentlige endringer i seilings-/transportmønsteret og transportmiddelfordelingen, men gi bedre plass og gjøre farleden åpnere. Tiltaket er kostnadsberegnet til 94 mill kr inklusiv ny oppmerking. Vatlestraumen 16

23 Åramsundet Del 1 - Utdyping Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Åramsundet ligger i Sande og Vanylven kommune i Møre og Romsdal sjøkart nr. 30. Det trange farvannet og kurvaturen på leden vanskeliggjør seilasen for større fartøy som skal passere. I tillegg gjør sterk tidevannsstrøm og dårlig oversikt seilasen krevende. Topografien i området fører til at møtende fartøy ikke blir observert i tide. Formålet med utbyggingen er å øke sikkerheten for sjøfarende samt forhindre miljømessige konsekvenser ved grunnstøting. Del 1 omfatter fjerning av snagkanten rundt Åramsundet lykt til dybde m. Utstrekningen er ca m² og utgjør ca pfm³. Kostnadsoverslaget for del 1 er på 29,8 mill kr. Del 2 omfatter utdyping av grunnene ved Stabben lykt og flytting av lykt. Åramsundet del 1 17

24 Lepsøyrevet - Utdyping Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Lepsøyrevet, som ligger i stamleden nord for Ålesund (Haram kommune i Møre og Romsdal), er en sterkt trafikkert led brukt av kysttrafikken og hurtigruten. Leden har sin begrensning grunnet manglende dybde og smal passasje på enkelte steder. Dette skaper ofte kritiske situasjoner bl.a fordi enkelte tar sjansen på at de kommer igjennom selv om dyptgående skulle tilsi noe annet. Alternativet er seiling rundet Lepsøya som gir minutters lengre seilingstid og som i uvær vil være mer utsatt. Planer om mudring har vært på agendaen de siste 30 år. Gjennom tidene har passering av Lepsøyrevet vært forbundet med mange grunnstøtninger. Seilingsrennen over Lepsøyrevet er planlagt mudret til dybde -11 m og i en bredde på 100 m og en total lengde på 1700 m. Seismiske undersøkelser viser at det er over 100 meter med løsmasse oppå fjell. Utdypingen vil medføre opptak av ca m3 som planlegges å bruke til innvinning av areal innenfor godkjent reguleringsplan på Flatholmen i Ålesund. Alternativt kan det være aktuelt å dumpe massene på dypt vann NØ for Hestøya i Haramsøyfjorden. Det er ikke påvist kulturminner eller forurensede masser i området. Det er imidlertid tvil om det kan ligge miner fra krigens dager i området. Forsvaret skal derfor engasjeres for å få dette verifisert. Nordøyavegen er planlagt over Lepsøyrevet. Det er en fordel å være ferdig med utdypingen før bruarbeidene starter. Kostnadsoverslaget er på 260 mill kr. Lepsøyrevet 18

25 Sandnessundet - Utdyping Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Sandnessundet er hovedleden som går vest for Tromsøya, sjøkart nr Leden har ikke tilstrekkelig dybde for å betjene all trafikk og seilingsbredden er ikke tilfredsstillende. Mye av dagens trafikk til Tromsø går via Tromsøysundet. Med økte størrelser på fartøyene og det faktum at Tromsø legger sine industriarealer på nordenden av Tromsøya, vil dette medføre økt trafikk gjennom Sandnessundet. Det er planlagt utdyping ned til 11,0 meters dybde og at det fjernes ca m³ herav m³ fjell. Kostnadsoverslaget er på ca 100 mill kr. Formålet med tiltaket er å utvide farleden i dybde og bredde, samt utvide manøvreringsarealene nord og syd for Sandnessundbroen. Bredere farlei vil sikre trafikken og redusere risiko for grunnstøting og kollisjon mellom skip. Sandnessundet 19

26 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 30 - Nyanlegg og større vedlikehold Karmsundet ( Nord om bru) - Utdyping Tiltaket omfatter utdyping av et område like nord om Karmsund bru. Det er forutsatt at utdypingsarbeidet gjennomføres sammen med Vestre Storesundsflu som ble omtalt i Budsjett 2010 side 19, fortløpende og innenfor samme entreprise. Det forventes en besparelse på rigg ved på slå sammen tiltakene. Nord om Karmsund brua er det utført geofysiske undersøkelser som viser en fast til meget fast konsolidert morenemasse. Den harde morenen krever tungt utstyr for å kunne grave opp massene. Det skal utdypes ned til 12,0 meters dybde. Volumet er beregnet til ca m3. Det er ikke påvist noe forurenset masse eller funnet kulturminner på stedene. Massene fra begge områdene skal legges i deponi ved Storasundskjerene like utenfor Haugesund sentrum. Kostnadsoverslaget gir en prosjektkostnad på 10,5 mill kr. Karmsundet - Nord om bru 20

27 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg c. OMTALE AV NYE TILSKUDDSANLEGG NYE TILTAK

28 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Østfold Fredrikstad Vikerkilen Liggekai Vikerkilen ligger i Fredrikstad kommune og er en statlig fiskerihavn der staten har mudret, etablert bryggeanlegg og bygd molo. Etablert pelebrygge er erstattet med flytebrygge og Kystverket Sørøst har i brev av gitt tillatelse til oppstart av tiltaket. Kommunen opprettholder søknaden for Vikerkilen er en av to fiskerihavner i Fredrikstad kommune. Fiskebåter har fortrinnsrett i havna. Både kommunen og fylkeskommunen har fokus på å sikre fiskernes rettigheter, utviklingsmuligheter og en naturlig utvikling av fiskerinæringen. I følge Fiskeridirektoratet har en ny fisker etablert seg i Vikerhavn etter at flytebryggen ble ferdigstilt. Østfold fylkeskommune er positiv til tiltaket. Det gis tilskudd på 35 % for den del av flytekaia som er reservert manntallsførte fiskere. Søknadsgrunnlag: kr (inkl. moms) Innvilget tilskudd: kr (inkl. moms) 22

29 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Vest-Agder Farsund Listahavna Liggekai Omsøkte tiltak er byggetrinn 3 av en større utbygging av Listahavna statlige fiskerihavna som ligger i Farsund kommune. Det har tidligere blitt gitt tilskudd til byggetrinn 1 og 2. Det er etablert fiskemottak i Listahavna og moloen har blitt utbedret og forsterket de siste årene. Antall hjemmehørende fiskefartøyer har vært stabilt de siste årene og omsøkte tiltak vil bidra til effektiv og bedre utnyttelse av disponible arealer. Vest Agder fylkeskommune støtter opp om tiltaket. Søknadsgrunnlag: Innvilget tilskudd: kr (inkl. moms) kr: (inkl. moms) 23

30 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Sogn og Fjordane Bremanger Kalvåg Fiskerikai/utdyping av mindre grunne Bremanger kommune ønsker å bygge ut infrastrukturen i Kalvåg fiskerihavn. Fiskebåtene som blant annet venter på levering av fangst ved fiskemottaket på Kalvøya, har et påtrengende behov for bedre havne- og kaiforhold ved Kalvåg. I tillegg mangler den hjemmehørende havfiskeflåten i hele Bremanger kommune kaiplass. Disse fartøyene er i dag avhengige av å benytte Måløy havn som liggeplass. Det søkes om tilskudd til delprosjekt I, dvs. til halvparten av kostnaden til kai A. Kaiens totale lengde er 139 m. Videre søkes det om tilskudd til utdyping av en mindre grunne utenfor kai A. Utsprengte masser fra grunna skal benyttes i fyllingen innenfor kaien og gi en betydelig besparelse av tilkjørte fyllmasser. Bremanger kommune har startet arbeidet med å utarbeide reguleringsplan for området. Eiendomsforhold: Bremanger kommune er grunneier av deler av området på Kalvøya. Kommunen forhandler med grunneier for å sikre seg hele området bak den planlagte kaien. Kommunen overtar og ansvaret for molo i forbindelse med omlegging av adkomstvei. Fiskeridirektoratet region Vest har uttalt at de ser spesielt stort behov for utbedring av infrastrukturen i Kalvåg fiskerihavn. Sogn og Fjordane fylkeskommune har også uttalt seg positivt til søknaden og understreket at fiskeri er en svært viktig næring i Bremanger og at fylkeskommunen derfor støtter arbeidet med en oppbygging av et komplett miljø på Kalvøya som inkluderer utbygging av havna. Kostnadsoverslaget for delprosjekt I (halvparten av kostnaden til kai A samt utdyping utenfor kaifronten) utgjør kr ,- Det gis 50% tilskudd til delprosjekt I, oppad begrenset til kr ,- for kai A og kr ,- for utdyping av grunna. 24

31 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Møre og Romsdal Ålesund Stornespiren Pirkai Prosjektet gjelder bygging av en 200 m lang og 20 m bred pirkai med tillegg på begge sider. Ålesund havn er svært mye brukt som liggehavn for den store havgående fiskeflåten. Mange ligger i dag ved Sjøgata, men dette er pr. definisjon en Europavei med kaifront og er lite egnet kai. Her er bl.a. svært dårlig tilkomst både for mannskap og forsyninger. Den planlagte kaien på Stornespiren vil gi god tilkomst og fasiliteter for mange fartøy og dekke et stort behov. I sommersesongen med mindre anløp av fiskefartøy er det lagt opp til at den ene siden skal kunne nyttes til cruisetrafikk. Fiskeridirektoratet og Møre og Romsdal fylkeskommune anbefaler tiltaket. Kaia er kostnadsberegnet til 60 mill kr. Det søkes om 30 % tilskudd, som utgjør 20 mill kr. På grunn av prosjektets størrelse og begrenset tilskuddsramme, er prosjektet delt i to like trinn. For 2011 tildeles 10 mill kr i tilskudd. For eventuell restfinansiering, kan det søkes om ytterligere 10 mill kr i tilskudd for

32 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Møre og Romsdal Sande Haugsbygda Molo Prosjektet gjelder videreføring av molo i etablert fiskerihavn. Moloen det nå søkes om tilskudd til var i sin tid med i Havnevesenets plan for utbygging i Haugsbygda, men ble tatt ut av prosjektet av økonomiske hensyn. Det har lenge vært krav fra kommunen om fullføring av havneplanen. I forbindelse med etablering i havna vil der nå bli tilgjengelig sprengstein som kommunen ønsker å benytte som en del av en moloforlengelse i kommunal/privat regi. Tiltaket er i tråd med de gamle planene og omfatter ca 100 m molo, som vil gi en god skjerming av havna og almenningskaia. Fiskeridirektoratet og Møre og Romsdal fylkeskommune anbefaler tiltaket. Kommunen gis 50% tilskudd som utgjør kr av totalt kr

33 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Nordland Herøy Hestøy (Hestholmen) Utdyping Herøy kommune fikk over statsbudsjettet i 2010 tilskudd til utdyping av innseilingen til Marine Harvest Norway AS sitt sanitærslakteri på Hestøy. Det planlegges også bygget kai tilknyttet Herøy Maritime Næringspark. Denne kaien er i løpet av prosjektet bestemt flyttet litt lenger sørvest på området. Dette innebærer at det behøves utdyping som er mer omfattende enn det som det allerede er gitt tilsagn om tilskudd til. Prosjektet ble i fjor delt opp i to byggetrinn der mudringen ble omsøkt for 2010 og kaien skulle omsøkes for Når nå arealet som skal utdypes er utvidet, ønsker Herøy kommune å dele prosjektet i tre byggetrinn. 1. byggetrinn utgjøres av mudringen som det allerede er gitt tilsagn til. 2. byggetrinn skal være mudringen som må utføres i tillegg etter at kaien er planlagt flyttet. Dette delprosjektet omsøkes finansiert i år. 3. byggetrinn som skal omsøkes neste år er bygging av kai. Herøy kommune vil satse på denne næringsparken og området som tenkes utbygget og utdypet som hovedhavn i kommunen for maritimt rettet virksomhet. Utdyping av innseilingen til Hestøy og Marine Harvest AS sitt slakteri vil allerede nå for eksisterende slakterivirksomhet gi et positivt bidrag til den betydelige virksomhet som pågår i dag. Videre vil en utbygging som skissert i søknaden gi et godt potensial for videre utvikling av næringsvirksomhet tilknyttet maritim virksomhet, og i særdeleshet oppdrettsnæringa. Kommunen har utarbeidet reguleringsplan for Herøy Maritime Næringspark, og det er inngått avtale mellom kommunen og Marine Harvest Norway AS om kommunal overtakelse av den grunnen som tiltaket er tenkt utbygget på. Prosjektet er prioritert både av Nordland fylkeskommune og Fiskeridirektoratet Nordland. Herøy kommune vil spare mye på at utdypingen som det ble gitt tilsagn på for 2010/2011 og ny utdyping, som det søkes tilskudd til i år, utføres samlet. Årets søknad inneholder derfor kostnadsoverslag for hele utdypingen. Denne har en totalkostnad, etter at ikke tilskuddsberettigete tiltak er tatt ut, på kr ,-. Tilskuddet på 50 % vil da utgjøre kr Det er for 2010 og 2011 gitt tilsagn på inntil kr , og tilskuddet det søkes om innværende år vil på bakgrunn av dette utgjøre kr ,-, som altså framkommer ved at kr ,- trekkes fra kr ,- som er 50% av prosjektets totalkostnad. (Kommunen ble gitt tilskudd kr i 2010 og tilsagn på kr i 2011) 27

34 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Nordland Bø Steinesjøen Utdyping Steinesjøen havn har stor betydning for fiskeriene i Bø kommune. Spesielt er havna viktig som leveransepunkt for pelagisk fisk til produksjonsanlegg i Steinesjøen havn. Bø kommune har vedtatt å satse på Steinesjøen havn som hoved- og produksjonshavn for både pelagisk og hvitfisk. Kommunen ønsker utbygging slik at større skip enn i dag kan anløpe Steinesjøen. Dette er kritisk både mht etablering av nye bedrifter og for videre utvikling av eksisterende bedrifter. Bø kommune hadde søknad inne for statsbudsjettet for 2010 om bygging av kai og utdyping foran denne. Denne søknaden ble ikke realitetsbehandlet med bakgrunn i innspill fra Nordland sjøtrafikkavdeling og videre møtevirksomhet som konkluderte med at beskrevne grunner i innseilingen til Steinesjøen må fjernes før det kan bygges kai for så store skip som beskrevet. Årets søknad har tatt opp i seg fjerning av disse grunnene, og denne har på bakgrunn av dette en økt totalkostnad. En oppdeling av søknaden i to byggetrinn der 1. byggetrinn utgjøres av fjerning av grunner samt utdyping ved framtidig kai, og byggetrinn to vil være bygging av selve kaien er lagt til grunn ved prioriteringen av prosjektet. Total prosjektkostnad utgjør kr ,-, dette er totalkostnad for både byggetrinn 1 og 2. Dette vil utgjøre et tilskudd på inntil Kr ,-. Prosjektet er prioritert både fra Nordland fylkeskommune og fra Fiskeridirektoratet Nordland. Prosjektet deles imidlertid opp i to byggetrinn, som beskrevet ovenfor, altså 1 som utgjør utdypingen og 2 som utgjør kaibyggingen, og summen for totalkostnad vil på bakgrunn av dette utgjøre kr ,- for byggetrinn 1. Det anbefales derfor tilskudd på kr ,- som er 50 % av denne kostnaden. 28

35 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Finnmark Båtsfjord Båtsfjord Flytebrygge Båtsfjord er ei svært aktiv fiskerihavn hvor behovet for fortøyningsplasser er stort. Havna i Båtsfjord må hele tiden tilpasse seg trafikk- og næringsutvikling med sikte på å være rasjonell og attraktiv for brukerne. De store fartøyers betydning for Båtfjords havn er redusert i forhold til hva man forventet for få år tilbake. Fiskeindustrien har lagt om sin produksjon til økt fokus på produkter basert på ferskt råstoff. Disse endringene setter andre krav til havna med blant annet flere liggeplasser for mindre fartøy. Det søkes om tilskudd til utlegging av flytebrygge i fiskerihavna. Flytebryggen vil bli plassert bak servicekaien i Båtsfjord sentrum og vil gi liggeplasser for 20 fartøyer. Kostnadsoverslaget lyder på kr ,-. Kystverket anbefaler at det innvilges kr ,- i tilskudd, hvilket tilsvarer ca 35 % av kostnadene. 29

36 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Troms Torsken Flakstadvåg Flytekai Torsken kommune er tidligere innvilget tilskudd til mudring i Flakstadvåg. Dette arbeidet ble ferdigstilt høsten Havnebassenget på Flakstadvåg har begrenset areal, med et stort antall flytebrygger og enkeltfortøyninger. Det søkes om tilskudd til et felles flytebryggeanlegg for å få ryddet opp i havna slik at private fortøyninger og flytebrygger ikke lenger er til hinder for eksisterende oppdrettsanlegg. Flytebryggen er kostnadsberegnet til kr ,- og vil gi plass til 15 båter. Kystverket anbefaler at det innvilges tilskudd på kr , noe som tilsvarer ca 35 % av kostnaden. 30

37 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Troms Torsken Gryllefjord Slipp/Båtoppsett Torsken kommune opprettholder tidligere innsendt søknad om tilskudd for å anlegge slipp / båtoppsett i fiskerihavna i Gryllefjord. Anlegget er planlagt ved mololandfestet til den gamle moloen i havna. Kystverket vurderer at det er viktig å kunne tilby yrkesfiskere den nødvendige infrastruktur i havna. Ut fra manntallslister og merkeregisteret er det grunn til å anta at anlegget vil bli mye brukt. Tiltaket vil i sammenheng med Kystverkets pågående moloutbygging styrke fiskernes driftsbetingelser og gi bedre grunnlag for rekruttering og nybygg av fartøy i Gryllefjord. I kostnadsoverslaget er inkludert planlegging, støping av dekke, tilfylling, planering og bygging av hus for vinsj, verksted og vinsj, vogn mv Totalt er prosjektet kostnadsberegnet til kr ,-. Kystverket anbefaler at et gis tilskudd på kr ,-, noe som tilsvarer 50 % av kostnaden. 31

38 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Finnmark Hammerfest Rypefjord Flytebrygge Hammerfest Havn KF opprettholder tidligere innsendt søknad om tilskudd til flytebrygge i Rypefjord fiskerihavn. Kystverket avsluttet havnearbeidene i Rypefjord i I 2006 ble det opprettet ca 50 fortøyningsplasser i nytt flytebryggeanlegg. Behovet for liggeplasser viser seg å være større enn antatt. Det planlagte anlegget vil gi plass til ca. 35 båter, og er kostnadsberegnet til kr ,-. Kystverket anbefaler at det gis tilskudd på kr ,-, som utgjør 35 % av kostnadene. 32

39 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Finnmark Måsøy Tufjord Flytebrygge/almenningskai Måsøy kommune søker om tilskudd til flytebrygge i Tufjord. Behovet for liggekaier er stort etter at bunnkjettingene ble fjernet og etter etablering av et større fiskeindustrianlegg i Tufjord. Flytebryggen vil ha 15 fortøyningsplasser på den ene siden, mens den andra siden av bryggen vil kunne fungere som almenningskai. Flytebryggen vil lette forholdene betydelig for brukerne av havna. Gjennom etablering av flytebryggeanlegget, forventes det økt verdiskapning i kommunen og økt sysselsetting innenfor fiskeriene. Kostnadsoverslaget er på kr ,-. Kystverket anbefaler at det gis tilskudd på kr ,- som utgjør 35 % 33

40 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Troms Lyngen Lenangsøyra Utdyping Kommunen har ei almenningskai med servicbygg på Lenangsøyra. I dag er det bare mulig å bruke kaifronten for tillegg av fartøy. En utdyping som omsøkt vil medføre at flere fartøy kan benytte anlegget. Lyngen kommune søker om tilskudd til en relativt beskjeden men nødvendig utdyping i fiskerihavna i Lenangsøyra. Arbeidene er beregnet å koste kr ,-. Kystverket anbefaler at det gis 50 % tilskudd kr ,-. 34

41 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg NYE TILSAGN FOR

42 Del 3 - Budsjett 2011 Kap. 1062, post 60 Kommunale tilskuddsanlegg Vestfold Tjøme Sandøsund/Verdens Ende Flytekai/utdyping Sandøsund er en statlig fiskerihavn og loshavn. Havna er viktig for den regionale og lokale fiskeflåten og det er etablert et regionalt fiskemottak i havna. Videre er det etablert bunkersanlegg, dagligvareforretning, fiskeforretning og restaurant. I tillegg er det en viktig småbåthavn med private båtplasser og gjestebrygge. Verdens Ende er en statlig fiskerihavn som har blitt videreutviklet de senere årene med bl.a. tilskudd fra Kystverket. Det er anlagt ny fiskerikai i 50 m lengde og bygget 5 redskapsboder. 2 trålere har fast liggeplass mens 5 trålere har sjøboder med utstyr og utrustningskai. Det er kommet forespørsel om ytterligere etablering av 2 nye boder. Felles for disse fiskerihavnene er at de er trange og innehar mange funksjoner. Dette fører til stort press på områdene og det er behov for flere liggeplasser for registerte fiskebåter. I tillegg er det grunner i havnebassenget eller i innløpet til havnene som begrenser bruk og utnyttelse av området. Søknadsgrunnlag for flytekai på Verdens ende er og for utdyping på Verdens ende og Sandøsund er kr Det innvilges 35 % tilskudd for flytekai kr og 50 % tilskudd for utdyping kr , til sammen innvilget tilskudd: kr Vestfold fylkeskommune støtter opp om søknadene og ser det som svært viktig at man klarer å opprettholde et fiskerimiljø langs Skagerak kysten. Verdens Ende Sandøsund 36