samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Transkript

1 NO EN Sosiologi-bachelor Hvordan er samfunn mulig? Drives samfunnsutviklingen frem av samhold eller konflikt? Hvordan kan en forklare at noen er fattige og andre rike? Velger ungdom utdannelse fritt, eller styres utdanningsvalget av den norske kulturen? Bachelorstudiet i sosiologi gir en bred og grundig innsikt i hvordan samfunnet og det sosiale liv fungerer, hvilke krefter som former samfunnet og hva som påvirker menneskers handlinger og valg. BACHELOR I SOSIOLOGI Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2015 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø Søknadsfrist Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Sosiologiske kunnskaper og metoder er nyttige i planlegging og utredning på en lang rekke områder og er dermed anvendelige i en rekke ulike yrker. Med bachelorgrad i sosiologi kan du jobbe som leder, utreder eller saksbehandler i... flere ulike bransjer, både i offentlig og privat sektor. VIDERE UTDANNING Bachelorstudiet i sosiologi gir grunnlag for videre studier i sosiologi, eller andre samfunnsvitenskapelige masterutdanninger, herunder også master i rehabilitering ved UiN. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 31

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Vår 2016 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S 30 SP 10 SP Obligatoriske emner 100 Studiepoeng Valgfrie emner (60 studiepoeng) 60 Studiepoeng Bacheloroppgave 20 Studiepoeng Samfunnets institusjoner SO116S 10 SP Hverdagsliv SO108S 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2016 Sosiologiske tenkemåter SO114S 10 SP Makt og ulikhet SO115S 10 SP Moderne sosiologisk teori SO211S 10 SP Vår 2017 Natur og kultur i sosiologisk perspektiv SO214S 10 SP Bacheloroppgave med metode SO225S 20 SP Side 2 av 31

3 Studieplan BACHELOR I SOSIOLOGI Bachelorstudiet i sosiologi gir en bred og grundig innsikt i hvordan samfunnet og det sosiale liv fungerer, hvilke krefter som former samfunnet og hva som påvirker menneskers handlinger og valg. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. BESKRIVELSE AV STUDIET Sosiologi er vitenskapen om samfunnet og det sosiale liv. Samfunnet skapes av mennesker gjennom sosial samhandling. Samtidig formes mennesket av det samfunn de vokser opp i. Det er dette vekselspillet; hvordan samfunnet både formes av og former menneskers liv og handlingsvalg, som utgjør kjernen i sosiologien som vitenskapelig disiplin. Sosiologisk kunnskap har derfor en bred anvendelse fordi den gir innsikt i hva som påvirker sosiale og samfunnsmessige prosesser. Bachelorstudiet gir en innføring i fagets grunnleggende begreper, dets klassiske og moderne teorier og forskningsmetoder, samt i en rekke aktuelle temaer, som hverdagsliv, ungdom og identitet, makt og sosial ulikhet, samfunnets institusjoner, fattigdom og velferd, det flerkulturelle samfunnet, klima og ressursforvaltning og forholdet mellom natur og kultur. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Kandidatene skal: ha bred kunnskap om sentrale begreper, temaer og teoretiske retninger i sosiologien ha innsikt i hvordan samfunnet er bygget opp og fungerer ha en kritisk forståelse av hvordan samfunnet både former og formes av menneskers liv, interesser og handlingsvalg kjenne til ulike forskningsområder i faget kunne identifisere og skille mellom ulike metoder for å studere samfunnet og sosiale prosesser Ferdigheter: Kandidatene skal: kunne anvende sosiologiske teorier og analysemåter i behandling av spesifikke tema kunne reflektere kritisk over faget og utøvelsen av det kunne tilegne seg informasjon og fagkunnskaper og framstille dette slik at det belyser et saksfelt eller en problemstilling kunne gjøre seg nytte av relevante forskningsmetoder kunne vurdere etiske utfordringer i utøving av faget Kompetanse: Kandidatene skal: kunne formidle faglig innhold både muntlig og skriftlig kunne jobbe selvstendig med en gitt problemstilling kunne betrakte problemstillinger fra ulike perspektiver og foreta faglig og etisk begrunnede valg EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Studieprogrammet benytter ulike eksamens- og vurderingsformer, som skoleeksamen, hjemmeeksamen, essays og muntlige presentasjoner. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Side 3 av 31

4 AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er en bacheloroppgaven. UTENLANDSOPPHOLD Studieprogrammet gir mulighet for studieopphold i utlandet, i inntil to semester. Fakultetet har samarbeidsavtale med flere utenlandske universiteter og er behjelpelig med kontaktetablering og planlegging av studieoppholdet. Vi kan anbefale følgende partnerinstitusjoner: University of British Columbia (Canada) University of Alaska Fairbanks (USA) University of Greenland (Danmark) Universitetet i Nordland har også en rekke avtaler med andre universiteter som er aktuelle for alle studenter med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Mer om utveksling Det er et krav at studenten har bestått minimum 60 studiepong med karakteren C eller bedre ved utreise. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 4 av 31

5 Emnebeskrivelser (9) Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Målet for semesteret er todelt: 1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig: Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse Skriftlig og muntlig fremstillingsevne 2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregå ved fakultetet. For tiden omfatter dette emner som: Demokrati, likestilling og deltakelse Det norske samfunn og verden Etikk i praksis og i vitenskapen Globalisering, handel, miljø og risiko Medias rolle og makt Samfunnsanalyse og politiske systemer Vitenskapens rolle og makt Velferdssamfunn og velferdsstaters utvikling Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DANNELSESSEMESTER - MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP EX150S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Dannelsessemester et inngår som en obligatorisk del av alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap (UiN), med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer Examen Philosophicum og Examen Facultatum. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 KJARTAN KOCH MIKALSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: kjartan.k.mikalsen@nord.no Side 5 av 31

6 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre Ferdigheter: Kandidaten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn Generell kompetanse: Kandidaten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensum EX150S Dannelsessemester H15 FELLESPENSUM (for ALLE): Bøker: Brodersen, R. B., Bråten, F. R., Anders, Slethei, K., Ågotnes, K. (2007), Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget (180 sider) Eide, Martin (2011), Hva er journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-5, 104 sider) Eriksen, Thomas H. og Torunn Arntsen Sajjad (2011), Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1-8 og 17, 127 sider) Gilje, Nils og Harald Grimen (1993), Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-7 og 10, 196 sider) Jensen, Per og Inger Ulleberg (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 4, 5, 7, 11, 15 og 16, 187 sider) Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie - Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-15, 20 og 21.A-D, 370 sider) Torp, Hege (red.) (2012), Nytt Arbeidsliv. Medvirkning, inkludering og belønning (E-bok). Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 3, 6, 7, 9 og 10, ca. 155 sider) Kompendium: Allardt, Erik (1976), "Dimensions of welfare in a Comparative Scandinavian Study". Acta Sociologica, s (12 sider) Buckley, Terry (1996), "The Institutions of Athenian Democracy", i Aspects of Greek History BC. A Source-Based Approach. Routledge, Side 6 av 31

7 s (22 sider) Gilley, Bruce (2006), "The meaning and measure of state legitimacy: Results for 72 countries", i European Journal of Political Research 45 (3), s (27 sider) Grimen, Harald (2004), Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel , 29 sider) Grimen, Harald (2010), "Robert Nozick den minimale staten," i Pedersen, Jørgen (red.), Moderne politisk teori. Oslo: Pax Forlag (Kapittel 2, 22 sider). Huseby, Robert (2012), "Likhet og rettferdighet - G. A. Cohens kritikk av John Rawls". Nytt norsk tidsskrift 29 (2), s (9 sider) Høibraaten, Helge (1998), "Demokrati, makt og kommunikasjon", i Fermann, Gunnar og Torbjørn L. Knutsen (red.), Virkelighet og vitenskap - perspektiver på kultur, samfunn, natur og teknologi. Oslo: Ad Notam Gyldendal (Kapittel 8.5, 33 sider) Lundby, Knut (2010), Medier overalt, i Frønes, Ivar og Lise Kjølstad (red.), Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk (23 sider) Nielsen, May Britt O. (2011), "Den demokratiske revolusjon", i Norvegr. Bind 3, Oslo: Aschehoug & Co, s (30 sider) Noack, Turid (2004), "Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest?2, i Ellingsæter, Anne Lise og Anlaug Leira (red.), Velferdsstaten og familien - utfordringer og dilemma. Oslo: Gyldendal akademiske (28 sider) Rose, Lawrence (2014), "Demokratiteori - forventninger og virkelighet", i Baldersheim og Rose (red.), Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget (Kapittel 2, s , 32 sider) Røiseland, Asbjørn (2015), "Samstyring og demokrati". Bodø: FSV notat Røiseland, Asbjørn (2015), "Teorier om legitimitet". Bodø: FSV notat Schwebs, Knut og Helge Østbye (2013), Media i samfunnet. Oslo: Samlaget (Kapittel 8, 35 sider) Stamsø, Mary Ann (red.)( 2009), Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal Akademisk (Kapittel 3 og 10, ca. 50 sider) Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä (2007), "Hva er en god handling", i Det sanne, det gode og det skjønne en innføring i filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 6.1-3, 26 sider) Titmuss, Richard (2006), "Universalism versus Selection", i Pierson, Christopher and F. Castles (eds.), The welfare state reader. Cambridge: Polity Press, s (10 sider) Tilgjengelig på nett: Lu, Catherine, "World Government", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2012 Edition), Edward N. Zalta (ed.), URL = < PENSUM TIL TEKSTSEMINAR, KOMMUNIKASJON OG ETIKK (programspesifikt): Barnevern og Sosialt arbeid Kompendium: - Eide, K., Damsgaard, H.L. (2012) Utfordringer i velferdsstatens yrker. Fontene forskning, 5 (1): Natland, S. og Rasmussen, M. (2012) Jeg var ganske usynlig. Fontene forsking, 5 (1): Kojan, B. H. et al. (2014) Barnevern og sosiale nettsamfunn - en utforskende analyse. Norges barnevern 91 (2-3): Røysum, A. (2010) Sosialarbeidernes profesjon utfordres. Fontene forsking 3 (1): Edvardsen O. og Mevik K. (2014) Vold mot barn i hjemmet: Hvordan ivareta barns rettigheter? Tidsskrift for familierett, arverett og barnerettslige spørsmål 12 (4): Eide, Solveig Botnen (2008) Profesjonsetikkens basis: en drøfting med utgangspunkt i endringer av norske sosionomers profesjonsetiske kodekser. Fontene forskning, 1 (1): Bok: Ruud, Anne K. (2011), Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1-3, 50 sider) Tilgjengelig på nett: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere: Historie og lektorutdanningen Kompendium: - Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. (2002) Battle, combat, violence: a necessary history. I: Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. Understanding the Great War. Hill and Wang, ss Drake, H.A. (2006) The Impact of Constantine on Christianity I: Lenski, N. red. The Cambridge Companian to the Age of Constantine. Cambridge University Press, ss Evjen, B. (2008) Giftermål, næring og etnisk tilhørighet I: Evjen, B. og Hansen, L. I. red. Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv. Pax Forlag, ss Side 7 av 31

8 - Krag, C. (2012) Rikssamlingshistorien og ynglingerekken. Historisk Tidsskrift 91 (2): Aas, S. (2014) Kvinnebyen Bodø før I: Politikk, profesjon og vekkelse. Kvinner i Norge på og 1900-tallet. Fagbokforlaget, ss Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Human Resource Management Kompendium: Arnulf, J.K. (2012) Ledelse og styring. I: Hva er ledelse. Universitetsforlaget, s Byrkjeflot, H. og Guldbrandsøy, K. (2013) Både hierarkisk styring og nettverk. Tidsskrift for samfunnsforskning 54 (4): Haaland, F. H. og Dale, F. (2005) Å bli leder for første gang. I: På randen av ledelse. Gyldendal akademisk, s Rødvei, P. H. (2008) Trenger vi fagforeninger i et individualisert arbeidsliv? Tidsskrift for samfunnsforskning 49 (2): Sund, B. og Lines, R. (2014) Implisitte teorier om særtrekk ved norsk ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (3): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Journalistikk Kompendium: Brurås, Svein (2012): Vær varsom - og dristig. I: Warmedal, M. M. Hjeltnes, G. red. Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. Oslo : Gyldendal Akademisk, s Eide, Elisabeth (2012): Backlash i mediene? Journalistikk og kjønn. I: Orgeret, K. S. red. Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget, s Eide, Martin (2009): Sannheten, verken mer eller mindre. I: Hva er journalistikk. Universitetsforlaget, s Mathisen, B. R. (2010) Heia vårres kara. I: Mathisen, B. R. red. Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv. Kristiansand: IJ-forlaget, s Omdal, Sven Egil (2012): På ryggen av en svart svane. I: Eide, M., Larsen L. O. og Sjøvaag, H. red. Nytt på nett og brett Journalistikk i forandring. Oslo: Universitetsforlaget, s Lamark, Hege (2001) Som journalister spør. Kristiansand: IJ-forlaget, s Dirchsen, Jan B. (2011), Et spørgsmål om tillid at lave tv med mennesker. Århus: Forlaget Ajour, s Bok: Brurås, Svein (2014), Etikk for journalister, 5. utgave. Fagbokforlaget (Kap. 9, Presseetikk og moralfilosofi, 30 sider) NB! De øvrige kapitlene i boka inngår som pensum 2. semester. Kapittelet er derfor ikke trykt opp i kompendiet. Boka fås kjøpt på Akademika. Lederskap Kompendium: Arnulf, J.K. (2012) Ledelse og styring. I: Hva er ledelse. Universitetsforlaget, s Byrkjeflot, H. og Guldbrandsøy, K. (2013) Både hierarkisk styring og nettverk. Tidsskrift for samfunnsforskning 54 (4): Haaland, F. H. og Dale, F. (2005) Å bli leder for første gang. I: På randen av ledelse. Gyldendal akademisk, s Monsen, L.-K. (kommer 2016) Ledelse, makt og kommunikasjon (upublisert manus). Sund, B. og Lines, R. (2014) Implisitte teorier om særtrekk ved norsk ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (3): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Side 8 av 31

9 Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Sosiologi Kompendium: Gjernes, T. (2004) Helsemodeller og forebyggende helsearbeid. Sosiologisk tidsskrift 12 (2): Hansen, M. Nordli (2005) Ulikhet i Osloskolen: Rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning 5 (1): 3-26 Rogstad, J. og Solbrække, K.N. (2012) Velmenende likegyldighet? Etnisk mangfold og integrasjon i en norsk sykehuskontekst. Sosiologisk tidsskrift 04/2012 Skorstad, B. (2008). Miljøomsyn i kvardagslivet. Sosiologi i dag 38 (4): Stefansen, Hegna, Valset, von Soest og Mossige (2009) Vold mot homofil ungdom. Forekomst og fortolkning. Sosiologi i dag, 39 (2): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Statsvitenskap Kompendium: Bergh, Johannes og Guro Ødegård (2013), "Ungdomsvalget 2011". Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 29 (1): Bøås, Morten (2009), "'Pirates of Somalia' - ny vekstnæring i et land uten stat". Internasjonal Politikk 53 (1): Karlsen, Rune og Stine Marie Waage (2013), "Et usedvanlig sterkt medium? - En eksperimentstudie av politiske TV- og radioreklamer". Tidsskrift for samfunnsforskning 53 (4): Lundberg, Kjetil G. (2013), "Fra tynne beskrivelser til feite forklaringer: - Om smitteperspektivet i norsk trygdedebatt". Nytt Norsk Tidsskrift 30 (2): Nyseth, Torill (2013), "Stedsutvikling i et innovasjonsperspektiv - Karneval eller bare nye kostymer?", i Ringholm, toril, Håvard Teigen og Nils Aarsæther (red.), Innovative kommuner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (Kapittel 15) Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt Side 9 av 31

10 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, ekskursjoner, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. I tillegg til obligatorisk undervisning (arbeidskrav) listet opp under skal studentene følge et langsgående tekstseminar i tilknytning til de to skriftlige oppgavene i mappeeksamen. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk: Introduksjon Etikkseminarer Digitale verktøy - mange muligheter Tekstseminarer Kommunikasjon Arbeidslivskunnskap Referansepraksis Detaljert beskrivelse av disse obligatoriske arbeidskravene foreligger i egen oversikt til emnet. Bestått arbeidskrav er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til "Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)" og lokale reglement og retningslinjer OVERLAPPENDE EMNER EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX105S Examen facultatum - 10 studiepoeng. EX152S Akademisk tekst - 10 studiepoeng. EX151S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem Side 10 av 31

11 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål Forholdet mellom teori og empiri Hvordan forskningen produserer data Hvordan data tolkes og analyseres Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Ingen kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur. INNFØRING I SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE ME118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 BENTE VIBECKE LUNDE Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: bente.v.lunde@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Ferdigheter Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kompetanse Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres Side 11 av 31

12 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Dag Ingvar Jacobsen (2015). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 1 tom kapittel 11 (s = 234). Tove Thagaard (2013). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 4. utgave. Fagbokforlaget. Kapittel 2 tom kapittel 9 (s = 194 sider). Kristen Ringdal (2013). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode, 3. utgave. Fagbokforlaget. Kapittel 1, 2, 4, 9, 11, 12, 13, 14, 15, deler av 16 og 17 (ca. 195 sider). Samlet sidetall: 623 sider UNDERVISNINGSFORM Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, labøvelser samt individuell lesing av og arbeid med pensum. Det er krav om obligatorisk oppmøte på labøvelsene i SPSS. Labøvelsene vil til sammen utgjøre ca. 6-8 timer. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. I labøvelsene vil studentene få en praktisk innføring i hvordan grunnleggende statistiske analsyser skal gjennomføres i SPSS. OVERLAPPENDE EMNER ME119S Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME123S Innføring samfunnsvitenskaplig metode - 10 studiepoeng Generell sosiologi og sosiologisk analyse - 10 studiepoeng. ME118LS Innføring i samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME224F Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram. Side 12 av 31

13 Samfunnets institusjoner SO116S Dette emnet tilbyr grunnlegende kunnskap om de viktigste institusjoner i samfunnet. Sentrale tema inkluderer forståelse av institusjon som en prosess, dvs. hvordan den er blitt etablert, vedlikeholdt og eventuelt endret, hva er sentrale begrep og perspektiv i analyse av institusjoner, og hvordan kan vi forstå samfunnets ulike fenomener i lyset av et institusjonelt perspektiv. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur SAMFUNNETS INSTITUSJONER SO116S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i sosiologi Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 YAN ZHAO Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: yan.zhao@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskap og forståelse Studenten skal: Ha grunnleggende kunnskap om samfunnets viktigste institusjoner Kjenne til sentrale begreper og perspektiver i analyse av institusjoner Ha grunnleggende innsikt i institusjonalisering som prosess Ferdigheter Studenten skal: Kunne skille mellom et institusjonelt perspektiv og andre perspektiver Kunne diskutere relasjoner og mulige spenninger mellom samfunnsmessige institusjoner Kompetanse Studenten skal: Kunne identifisere institusjonelle trekk ved et sosialt system eller et fenomen Kunne anvende sosiologiske begreper på en relevant måte i drøfting av sosiale institusjoner FORKUNNSKAPSKRAV Ingen ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 13 av 31

14 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensum og anbefalt litteratur Bøker: Berger Peter L. og Luckmann Thomas (2000) Den samfunnsskapte virkelighet. Fagbokforlaget. Del II (ca. 85 sider) Aakvaag, G. C., Hviid Jacobsen, M., & Johansson, T. (2012). Introduction to sociology: Scandinavian sensibilities. Harlow: Pearson. Chapter 2-7 and chapter 14 (ca. 150 sider) Christie, N. (2004). En passende mengde kriminalitet. Oslo : Universitetsforl.. Hele boka (ca. 165 sider) Stamsø, M. A. (2005). Velferdsstaten i endring: norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 3, 4, 10, 12 (ca. 116 sider) Kompendium: Noack, Turid (2004). Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest? I Ellingsæter, Anne Lise og Leira, Anlaug (red). Velferdsstaten og familien utfordringer og dilemma. Oslo: Gyldendal akademiske (ca. 28 sider). Scott, W. Richard (1995). Institutions and Organizations: Ideas, Interests, and Identities. Los Angeles: SAGE. (Kap. 1, ca 10 sider). UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, egenstudie og seminararbeid VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 vår, siste gang 2016 høst). EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 14 av 31

15 Hverdagsliv SO108S Vi lever alle et hverdagsliv i relasjoner med andre. Emnet skal gi en introduksjon til hvordan vi kan analysere og forstå hverdagslivserfaringer ved hjelp av mikrososiologiske begreper og teorier. Hvordan vi samhandler med andre påvirkes av mange ting, både hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan vi ser på dem vi har kontakt med. Slike oppfatninger er noe vi utvikler i samhandling med andre, og de påvirkes av den kulturen og tidsepoken vi lever i. Vi har lett for å tilegne andre stereotype egenskaper på bakgrunn av roller, kjønn og etnisitet. Samtidig ønsker vi gjerne å signalisere hvem vi er ved hjelp av symboler som klær og ting. Når vi handler kan vi motiveres av et ønske om størst mulig gevinst eller fordi vi ønsker å handle slik andre forventer av oss. Dette er eksempler på tema som vi vil berøre i emnet, og hvor vi anvender mikrososiologiske begreper og teori for å analysere disse nærmere. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur HVERDAGSLIV SO108S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i sosiologi, valgemne for andre Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 BRITT LILLESTØ Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: britt.lillesto@nord.no Side 15 av 31

16 LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Studenten skal: Ha kunnskap om sentrale begreper, teorier og tema i hverdagslivets sosiologi med vekt på mikrososiologi Kjenne til forståelser av sosiale mekanismer på mellommenneskelig nivå Ha kunnskap om handlingsteorier og teorier som beskriver kulturelle føringer for samhandling Ferdigheter Studenten skal: Kunne kjenne igjen og identifisere begreper og teori fra emnet når han/hun leser sosiologiske tekster Kunne anvende disse til enkle analyser av hverdagslivssituasjoner Kompetanse Studenten skal: skal ha grunnleggende kunnskap om hverdagsliv og mikrososiologisk teori, og kunne anvende denne i lesing av sosiologisk faglitteratur, samt gjøre enkle analyser av hverdagslivserfaringer ved hjelp av mikrososiologiske begreper og teorier FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 16 av 31

17 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: SCOTT (2009): Making Sense of Everyday Life. Cambridge, Polity Press, unntatt kap 2 og 10 (139s). LEVIN, I og TROST, J. (2005): Hverdagsliv og samhandling med et symbolsk interaksjonistisk perspektiv. Oslo, Fagbokforlaget (267 s). Til sammen: 406 sider Bøkene utgjør kjernepensum og bør leses i forhold til samtlige temaer. Kompendium: BJERRUM NIELSEN, H. (2003): Fire måter å slippe unna oppvasken på jenter og gutter på speiderleir i Russland, Slovakia, Portugal og Danmark. Tidsskrift for Kvinneforskning (19 s). ERIKSEN; T. HYLLAND(2001) Kap. 3: Identitet og Kap. 4: Kultur, kommunikasjon og makt, I: ERIKSEN; T. HYLLAND (red) Flerkulturell forståelse. Oslo, Universitetsforlaget, (37s). ESSEVELD, J. & ELD\EN, S. (2012): The sociology of gender. I: AAKVAAG, HVIID JACOBSEB & JOHANSON (eds): Introduction to Sociology Scandinavian Sensibilities. Harlow, England, Pearson. Kap. 11 (20 s). FORSETH, U. (2002): Fra psykolog til sirkusartist. I: FORSETH & RASMUSSEN (red): Arbeid for livet. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag (15 s). FRØNES, I. (2001): Handling, kultur og mening. Oslo, Fagbokforlaget. Kap 1, 4 og 6 (21 s). GIERTSEN, H. & Rua, M. (2014): Møtested for Straff og Velferd. Rusmestringsavdelinger i fengsel, ansattes syn. I: NORDISK TIDSSKRIFT FOR KRIMINALVIDENSKAB. Odense, Djøf Forlag (25 s) GULLESTAD, Marianne (1989): Hvorfor er det så viktig å passe sammen? I: Kultur og hverdagsliv. Kap. 6 (14s). GOFFMAN, E. (2004): Om ansigtsarbejde. I: Erving Goffman Social samhandling og mikrosociologi. København, Hans Reitzlers forlag, kap 2. (36 s). GOFFMAN, E. (2005): Hverdagslivets rollespil. I: Hviid Jacobsen, M og Sørensens, S. (red): Hverdagslivet sociologier om det upåagtede. København, Hans Reitzlers forlag, (26 s). KROGSTAD, A. (1986) :Pønkere og symbolendring. Fra ekstern provokasjon til intern moralisme. Tidsskrift for samfunnsforskning bd. 27 (18s). LONGVA, A. N. (2003) Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede. Norsk Antropologisk Tidsskrift Vol.14, nr.1: (10s.) NORVOLL, R. (2009): Sosiale avvik og sosial kontroll. I: BRODTKORB, E. og RUGKÅSA, M. (red): Mellom mennesker og samfunn sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. Oslo, Gyldendal Akademisk. 2 utgave, s (22 s). SANDBERG, S. (2005) Stereotypiens dilemma. Iscenesettelse av etnisitet på gata. Tidsskrift for ungdomsforskning. 5 (2) 27-46, (19 s). STAVRUM, h. (2014): Hvor mange gullplater henger på veggen? Om danseband og kvalitet. Sosiologi i dag, årgang 44, nr 1. Oslo, Novus Forlag. (27 s). Til sammen: 309 sider Pensum totalt: 715 sider UNDERVISNINGSFORM Undervisningen er organisert som forelesninger og seminar. Side 17 av 31

18 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 vår, siste gang 2016 høst). EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 18 av 31

19 Sosiologiske tenkemåter SO114S Kurset gir en generell innføring i sosiologiens grunnleggende tenkemåter. Kurset gir innføring i sentrale begreper og forståelsesformer i faget, med særlig vekt på Durkheim, Weber og Marx, og på de ulike retninger i faget som disse teoretikerne har vært opphav til. Kurset tar sikte på å gi studentene en grunnleggende forståelse av hva sosiologi er som teoretisk disiplin og analytisk tilnærmingsmåte. Emnet legger basis for videre studier i sosiologi, sosialfag og andre samfunnsvitenskaper. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur SOSIOLOGISKE TENKEMÅTER SO114S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i sosiologi Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 HILDE BERIT MOEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: hilde.b.moen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter endt emne skal studenten ha følgende: Kunnskap: Kandidatene skal: Ha grunnleggende kunnskap om sosiologiens klassiske perspektiver Ha bred kunnskap om ulike sosiologiske synsvinkler og tenkemåter Ha bred kunnskap om sosiologiens sentrale begreper og teorier Forstå betydningen av å anvende ulike synsvinkler og perspektiver på spesifikke sosiale fenomener Ferdigheter: Kandidatene skal: Kunne anvende sosiologiske begreper og tenkemåter i drøfting av sosiale fenomener Kunne vurdere og anvende ulike perspektiver i forhold til en problemstilling Kunne reflektere kritisk over sosiale og samfunnsmessige forhold ved hjelp av sosiologisk kunnskap Kompetanse: Kandidatene skal: Kunne tilegne seg teoretisk kunnskap Kunne drøfte sosiale og samfunnsmessige spørsmål ut fra ulike perspektiver og synsvinkler Kunne presentere og drøfte sosiologisk teori skriftlig ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 19 av 31

20 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Tjora, Aksel og Willis, Evan (2006) På sosiologisk spor. En innføring i sosiologisk forståelse. Tapir Akademisk Forlag (200 sider). Martinussen, Willy (2008): Samfunnsliv. Innføring i sosiologiske tenkemåter. Universitetsforlaget. (280 sider). Andersen, Heine og Kaspersen, Lars Bo (red.) (2005) Klassisk og moderne samfundsteori. 3. utgave. Hans Reitzels Forlag. Del 1. (125 sider) Pensum kan bli endret frem til og med UNDERVISNINGSFORM Forelesning og seminararbeid LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, egenstudie og seminararbeid VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst, siste gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER SO114S Sosiologisk teori I - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 20 av 31

21 Makt og ulikhet SO115S Kurset er en gjennomgang av sosiologisk teorier om hva som skaper klassestruktur, lagdeling og sosial mobilitet i samfunn. Sentrale tema som vil bli belyst er hvordan aktører, interessegrupper, klasser og lag skaper systematisk ulikhet i levekår. Sentrale teoretiske perspektiver om ulikhet bygger på begreper som kjønn, alder, klasser, etnisitet, nasjonalitet og statsborgerskap. Kurset vil også ta opp nyere sosiologiske studier av sosial mobilitet og klassestruktur i det norske samfunnet. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MAKT OG ULIKHET SO115S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk får årsstudium og bachelor i sosiologi Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 LÆRINGSUTBYTTE I undervisningen vil studentene lære ulike sosiologiske perspektiver, begreper og metoder som brukes til å analysere utviklingsmønster av ulikhet i levekår. Tema er hvordan lagdeling, klassestruktur og sosial mobilitet skaper ulikhet i levekår i det norske samfunn. Kunnskap Kandidaten skal: Ha kunnskaper om teorier, metoder og problemstillinger i sosiologi om hva som skaper systematisk ulikhet i samfunn. Kjenne til forskningsområdet og redegjøre for sentrale begreper, perspektiver og metoder. Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende forskningsbaserte kunnskaper for å drøfte og gi svar på konkrete spørsmål om ulikhet i det norske samfunn. Kunne stille spørsmål og skrive en drøftingsoppgave om ulikhet. Kompetanse Kandidaten skal: Kunne bruke forskningslitteratur og sitere korrekt litteraturreferanser. Kunne innhente selvstendig nyere statistikk og forskningsmateriale. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen Side 21 av 31

22 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Bør ha tatt kursene SO113S Innføring i sosiologi og SO114S Sosiologiske tenkemåter. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Dahlgren, Kenneth og Ljunggren, Jørn (red)(2010). Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1,2,3,4,8,13 og 14. Kapittel 1 Klasse: Begrep, skjema og debatt Kapittel 2 I begynnelsen var klassereisa Kapittel 4 Klasse og kjønn Kapittel 8 Danske distinksjoner Kapittel 13 Ringdal: Sosial mobilitet Kapittel 14 Nordli Hansen og Wiborg: Klassereisen - mer vanlig i dag? Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle (2003). Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt og demokratiutredningen. Innledning og avslutning, samt kapittel 10, 12, 13 og 17. Innledning Makten og folkestyret Kapittel 10 Maktforskyvning i velferdsstaten stat, sivilsamfunn og marked Kapittel 12 Minoritetshierarkiet og offentligheten Kapittel 13 Kapitalisme på norsk Kapittel 17 Ekspertmakt og styringsfilosofi Avslutning Makten og folkestyret - De sprengte rammene Kompendium: Brandth, Berit og Elin Kvande (2003). Fleksible fedre. Maskulinitet, arbeid, velferdsstat. Oslo: Universitetsforlaget, Kapittel 1 og 2 Birkelund, Gunn Elisabeth (2002). «Kjønn og makt i arbeidslivet, klasseanalytiske perspektiv». I: Ellingsæter, Anne Lise og Jorun Solheim. G. Den usynlige hånd. Kjønnsmakt og moderne arbeidsliv. Oslo: Gyldendal akademisk. Eriksen, Thomas Hylland (1998). Små steder - store spørsmål. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.16 og 17 Frønes, Ivar og Kjølsrød, Lise (red). Det norske samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1 og 19. Helland, H. (2006). "Reproduksjon av sosial ulikhet. Er sosial bakgrunn av betydning for valg av utdanningsretning?" Sosiologisk tidsskrift 14 ER(01). Iversen, R. (2014). "Utdanning og ulikhet i Norge Opprettholder vi en tradisjonell lagdelingsstruktur, eller beveger vi oss mot en meritokratisk klassestruktur? Et historisk tilbakeblikk." Norsk pedagogisk tidsskrift 98 Hjellebrekke og Korsnes (2012) Sosial Mobilitet kapittel 5 Schiefloe, Per Morten (2003). Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 5 og 7. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt Side 22 av 31

23 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Seks timer forelesninger pr. uke og fire timer seminar per uke i fem uker. Hver student skal legge fram et løsningsforslag på eksamensoppgaver på seminaret. VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen, 1 Uker (første gang 2012 høst). EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 23 av 31

24 Moderne sosiologisk teori SO211S Dette er et fordypningsemne innefor sosiologi. Emnet bygger på at studentene har kjennskap til grunnleggende sosiologiske begrep og sosiologiens klassikere gjennom innføringsemner. Her vil studentene arbeide med en utvidelse av det sosiologiske teoritilfanget ut over det som blir gitt i innføringskursene i sosiologi. I løpet av kurset vil hele bredden i moderne sosiologisk teori bli godt dekket. Alle de ulike sosiologiske tilnærmingsmåtene som preger faget i dag vil derfor bli gjennomgått. De ulike analysemåtene vil også bli brukt for å forstå det teoretiske fundament for dannelse og vedlikehold av moderne velferdssamfunn Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur MODERNE SOSIOLOGISK TEORI SO211S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i sosiologi Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 MASUDUR RAHMAN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: masudur.rahman@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Studenter i emnet skal ha tilegnet seg følgende læringsutbyttet: Kunnskap om klassiske teorier som er videreført og utvidet av nyere teoretikere med nyere Perspektiver, tilnærminger og nyere begreper for å forstå handling, samhandling og samhold i moderne samfunn om grunnleggende temaer og problemstilinger i forskning om sosiale endringer og utfall med et globalt perspektiv om den norske sosiologiske tradisjonen Ferdigheter innsikt i betydninger av moderne institusjoner, verdier for menneskelig samhandling problemorienterte analyse av samfunnsforhold som konflikt, makt, politikk, ulikhet osv. kunne anvende sosiologiske kunnskap og nyere forskningsfunn på aktuelle sosiale problemer med kritisk blikk. Generell kompetanse evne til å presentere problemorienterte årsaksforklaringer, anvende kritisk analyse og gjennomføre reflekterte vurderinger evne til å bearbeide og presentere stoffet på selvstendig, skriftig og muntlig, gjennom framlegging innenfor rammene av undervisning tilegne seg kunnskaper på et spesifikk tema og anvende disse FORKUNNSKAPSKRAV Ingen Side 24 av 31

25 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Introduksjonsemne i sosiologi SO114S Innføring i sosiologi eller tilsvarende dokumentert innføring er en forutsetning for å kunne følge dette kurset. For studentene på årsstudiet vil de ha avlagt SO114S tidligere på semesteret før de starter på dette kurset. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Aakvaag Gunnar C (2008) Moderne sosiologisk teori, abstrakt forlag, Oslo. Kap: 1,2,3,4,5,6,7, sider Beck, Ulrich (1997) Risiko og frihet. Bergen: Fagbokforlaget (del II) - (84 sider) Giddens, Anthony (1996) Modernitet og selvidentitet: Selvet og samfundet under sen- moderniteten. København: Hans Reitzels Forlag (kap. 1-3) - (130 sider) Kompendium: Calhoun, C; Gerteis, J; Moody, J, Pfaff, S; & Virk,I (2007): Contemporay Social Theory, Introduction, s (22 sider) Granovetter M (1985) Economic Embeddedness, i Calhoun, Gerteis, Moody, Pfaff & Virk (eds.) Contemporary Sociological Theory, Blackwell Publishing, s (8 sider). Wallerstein I (2004) The Modern World-System in Crisis, i Calhoun, Gerteis, Moody, Pfaff & Virk (eds.) Contemporary Sociological Theory, Blackwell Publishing, s (11 sider). White H (1966) Catnets,I Calhoun, Gerteis, Moody, Pfaff & Virk (eds.) Contemporary Sociological Theory, Blackwell Publishing, s (11 sider). Castells,M (2007): Communication, Power, and Counter-power in the Network Society, International Journal of Communication 1 (2007), (28 sider). Mjøset, Lars (1991) Kontroverser i norsk sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 5) 46 sider) Anbefalt litteratur: Kjølsrød, L. og Frønes, I. (siste utgave) Det Norske Samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk Lysgaard, S. ([1967] 2001) Arbeiderkollektivet. Oslo: Universitetsforlaget. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer og individuell veiledning av studenter i forbindelse med skriftlige oppgaver. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst). OVERLAPPENDE EMNER SO211S Sosiologisk teori II - 10 studiepoeng. SO211S Sosiologiske tilnærminger - 10 studiepoeng. SO211S Sosiologiske tilnærminger - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 25 av 31

26 Side 26 av 31

27 Natur og kultur i sosiologisk perspektiv SO214S Hva er natur, hva er en menneskekropp, hva er teknologi eller et naturvitenskapelig faktum og hva er bio-medisinsk sykdom? Hva er naturens forutsetninger for sosialt liv? Hvilken rolle spiller biologi som forklaring på menneskelige væremåter? Hvilken plass har naturen i sosiologisk teori? Hvordan kan samspillet mellom natur, kultur og sosiale ordninger beskrives og analyseres? Disse spørsmålene er sentrale i dette kurset. Emnene vi tar opp gjelder spørsmål om hva vi forstår med natur, vi går inn på de dominerende sosiologiske perspektivene som blir brukte i sosiologiske analyser av natur, biologi, teknologi og kropp Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur NATUR OG KULTUR I SOSIOLOGISK PERSPEKTIV SO214S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk TRUDE KARINE OLAUG GJERNES Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: trude.k.gjernes@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Du vil få en oversikt over sentrale problemstillinger knyttet til forholdet mellom natur og sosiale og kulturelle forhold og ordninger. Dette inkluderer en innføring i sentrale og relevante teoretiske tilnærminger til dette emneområdet. Ferdigheter: Du vil lære å reflektere sosiologisk omkring spørsmål som, hva er natur, hva er en menneskekropp, hvordan skaper kropp og øvrig natur forutsetninger og begrensninger for våre livsformer, hvordan kan samspillet mellom biologiske og samfunnsmessige og kulturelle forhold forstås? Generell kompetanse: Studenten skal tilegne seg innsikt i ulike sosiologiske perspektiver på forholdet mellom natur og sosiale og kulturelle forhold og få kjennskap til ulike problemområder knyttet til dette emnet. Studenten skal videre opparbeide evne til å reflektere analytisk omkring spørsmål og problemstillinger som berører emneområdet. FORKUNNSKAPSKRAV Introduksjonsemne i sosiologi, f.eks. SO113S ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det vil være en fordel å ha SO211S Moderne sosiologisk teori eller tilsvarende innføring i nyere sosiologisk teori. Side 27 av 31