Statsvitenskap-bachelor

Transkript

1 NO EN Statsvitenskap-bachelor Hvorfor oppstår konflikter og kriger, og hva kan gjøres for å forhindre disse? Hvordan styres moderne stater, og hvilke konsekvenser får styresettet? Hvordan er forholdet mellom politiske ideologier og demokrati? Hvordan er de administrative systemene bygget opp i velferdsstatene og hva er logikken bak organiseringen? Hva er effektene av organisatoriske reformer i offentlig sektor? Lurer du på dette eller lignende spørsmål, bør du søke om opptak på bachelor i statsvitenskap. BACHELOR I STATSVITENSKAP Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2015 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø Søknadsfrist JILL BETH OTTERLEI Studieprogramansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: jill.b.otterlei@nord.no MARIANNE HAUGANE ANDERSEN Studieveileder Førstekonsulent Tlf: E-post: marianne.h.andersen@nord.no YRKESMULIGHETER Kunnskap om politikk og styringsprosesser er etterspurt på stadig flere samfunnsfelt. Som statsviter vil du ha muligheter for å få lederstillinger og saksbehandlerstillinger i offentlig sektor, og i stigende grad også i privat næ...ringsliv. Gjennomført studium gir også faglig bakgrunn for organisasjonsmessig utviklingsarbeid, planlegging, utredning og informasjon. VIDERE UTDANNING Bachelor i statsvitenskap gir grunnlag for opptak til Master i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Nordland, og til mastergrader i statsvitenskap ved andre universiteter. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 30

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Vår 2016 Organisasjonsteori PO110S 30 SP 10 SP Obligatoriske emner 110 Studiepoeng Valgfrie emner - 60 studiepoeng 60 Studiepoeng Bacheloroppgave 10 Studiepoeng Norske politiske institusjoner PO111S 10 SP Politisk teori PO112S 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2016 Globalisering og internasjonal politikk PO113S 10 SP Komparativ politikk PO114S 10 SP Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk PO201S 10 SP 3. STUDIEÅR Vår 2018 Offentlig politikk og organisasjonsteori PO212S 10 SP Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S 10 SP Bacheloroppgave i statsvitenskap og organisasjonsfag PO220S 10 SP Side 2 av 30

3 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Bachelorgraden i statsvitenskap er sammensatt av flere statsvitenskapelige og organisasjonsfaglige emner, med vekt på offentlig politikk, forvaltning, organisering og ledelse. Denne kombinasjonen gir generelle kunnskaper om politikkens innhold og organisering, samt en fordypning i temaer om styring og ledelse av organisasjoner. Programmet er akademisk rettet og består av 70 studiepoeng i statsvitenskapelige fordypningsområder, samfunnsvitenskapelig metode og bacheloroppgave, hver på 10 studiepoeng og dannelsessemesteret på 30 studiepoeng. I tillegg kommer en enhet på 60 studiepoeng for å gi studenten en breddeforståelse. Studenten kan velge mellom fire ulike fordypningsenheter: Internasjonale relasjoner Offentlig rett Historie Personalkompetanse og kompetanseutvikling LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal etter fullført bachelor program i statsvitenskap med spesialisering: Kunnskap besitte god kunnskap om lokale, regionale, nasjonale og internasjonale politiske systemers oppbygging og virkemåte og endringsprosesser knyttet til disse besitte god kunnskap om organisasjoners betydning og virkemåter og analyse av organisasjonsmessige endringsprosesser ha god kjennskap til politisk idéhistorie og politisk teori Ferdigheter ha gode ferdigheter i analyse av politiske prosesser og problemstillinger besitte gode ferdigheter i å innhente, organisere, utvikle og presentere forskningsbasert kunnskap Generell kompetanse ha grunnleggende innsikt i politiske systemers virkemåte lokalt, regionalt og internasjonalt, globaliseringsprosesser og fenomener som internasjonal terrorisme og globale miljøproblemer besitte grunnleggende kunnskaper om forskningsetikk og samfunnsvitenskapelig metode ha gode ferdigheter i analyse av politiske prosesser og problemstillinger VIDERE UTDANNING Bachelor i statsvitenskap gir grunnlag for opptak til Master i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Nordland, og til mastergrader i statsvitenskap ved andre universiteter. UTENLANDSOPPHOLD Studentene kan velge å studere et eller to semester i utlandet, gjerne ved en av de institusjonene som UiN har avtale med. Studentene kan enten velge emner som kan erstatte obligatoriske emner, eller de kan studere valgfrie emner under sine utenlandsopphold. KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Side 3 av 30

4 EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Ulike vurderingsformer benyttes. Eksamen kan være både skriftlig og muntlig. Hjemmeeksamen, prosjektoppgaver, casestudier og andre muntlige og skriftlige presentasjoner benyttes i tillegg til tradisjonelle avsluttende skriftlige eller muntlige skoleeksamener. AVSLUTTENDE EKSAMEN Fullførte 180 studiepoeng med bacheloroppgave gir graden Bachelor i statsvitenskap. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ Side 4 av 30

5 Emnebeskrivelser (10) Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Målet for semesteret er todelt: 1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig: Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse Skriftlig og muntlig fremstillingsevne 2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregå ved fakultetet. For tiden omfatter dette emner som: Demokrati, likestilling og deltakelse Det norske samfunn og verden Etikk i praksis og i vitenskapen Globalisering, handel, miljø og risiko Medias rolle og makt Samfunnsanalyse og politiske systemer Vitenskapens rolle og makt Velferdssamfunn og velferdsstaters utvikling Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DANNELSESSEMESTER - MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP EX150S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Dannelsessemester et inngår som en obligatorisk del av alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap (UiN), med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer Examen Philosophicum og Examen Facultatum. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 KJARTAN KOCH MIKALSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: kjartan.k.mikalsen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem Side 5 av 30

6 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre Ferdigheter: Kandidaten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn Generell kompetanse: Kandidaten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, ekskursjoner, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. I tillegg til obligatorisk undervisning (arbeidskrav) listet opp under skal studentene følge et langsgående tekstseminar i tilknytning til de to skriftlige oppgavene i mappeeksamen. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk: Introduksjon Etikkseminarer Digitale verktøy - mange muligheter Tekstseminarer Kommunikasjon Arbeidslivskunnskap Referansepraksis Detaljert beskrivelse av disse obligatoriske arbeidskravene foreligger i egen oversikt til emnet. Bestått arbeidskrav er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til "Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)" og lokale reglement og retningslinjer PENSUM Side 6 av 30

7 Pensum EX150S Dannelsessemester H15 FELLESPENSUM (for ALLE): Bøker: Brodersen, R. B., Bråten, F. R., Anders, Slethei, K., Ågotnes, K. (2007), Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget (180 sider) Eide, Martin (2011), Hva er journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-5, 104 sider) Eriksen, Thomas H. og Torunn Arntsen Sajjad (2011), Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1-8 og 17, 127 sider) Gilje, Nils og Harald Grimen (1993), Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-7 og 10, 196 sider) Jensen, Per og Inger Ulleberg (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 4, 5, 7, 11, 15 og 16, 187 sider) Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie - Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-15, 20 og 21.A-D, 370 sider) Torp, Hege (red.) (2012), Nytt Arbeidsliv. Medvirkning, inkludering og belønning (E-bok). Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 3, 6, 7, 9 og 10, ca. 155 sider) Kompendium: Allardt, Erik (1976), "Dimensions of welfare in a Comparative Scandinavian Study". Acta Sociologica, s (12 sider) Buckley, Terry (1996), "The Institutions of Athenian Democracy", i Aspects of Greek History BC. A Source-Based Approach. Routledge, s (22 sider) Gilley, Bruce (2006), "The meaning and measure of state legitimacy: Results for 72 countries", i European Journal of Political Research 45 (3), s (27 sider) Grimen, Harald (2004), Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel , 29 sider) Grimen, Harald (2010), "Robert Nozick den minimale staten," i Pedersen, Jørgen (red.), Moderne politisk teori. Oslo: Pax Forlag (Kapittel 2, 22 sider). Huseby, Robert (2012), "Likhet og rettferdighet - G. A. Cohens kritikk av John Rawls". Nytt norsk tidsskrift 29 (2), s (9 sider) Høibraaten, Helge (1998), "Demokrati, makt og kommunikasjon", i Fermann, Gunnar og Torbjørn L. Knutsen (red.), Virkelighet og vitenskap - perspektiver på kultur, samfunn, natur og teknologi. Oslo: Ad Notam Gyldendal (Kapittel 8.5, 33 sider) Lundby, Knut (2010), Medier overalt, i Frønes, Ivar og Lise Kjølstad (red.), Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk (23 sider) Nielsen, May Britt O. (2011), "Den demokratiske revolusjon", i Norvegr. Bind 3, Oslo: Aschehoug & Co, s (30 sider) Noack, Turid (2004), "Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest?2, i Ellingsæter, Anne Lise og Anlaug Leira (red.), Velferdsstaten og familien - utfordringer og dilemma. Oslo: Gyldendal akademiske (28 sider) Rose, Lawrence (2014), "Demokratiteori - forventninger og virkelighet", i Baldersheim og Rose (red.), Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget (Kapittel 2, s , 32 sider) Røiseland, Asbjørn (2015), "Samstyring og demokrati". Bodø: FSV notat Røiseland, Asbjørn (2015), "Teorier om legitimitet". Bodø: FSV notat Schwebs, Knut og Helge Østbye (2013), Media i samfunnet. Oslo: Samlaget (Kapittel 8, 35 sider) Stamsø, Mary Ann (red.)( 2009), Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal Akademisk (Kapittel 3 og 10, ca. 50 sider) Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä (2007), "Hva er en god handling", i Det sanne, det gode og det skjønne en innføring i filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 6.1-3, 26 sider) Titmuss, Richard (2006), "Universalism versus Selection", i Pierson, Christopher and F. Castles (eds.), The welfare state reader. Cambridge: Polity Press, s (10 sider) Tilgjengelig på nett: Lu, Catherine, "World Government", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2012 Edition), Edward N. Zalta (ed.), URL = < PENSUM TIL TEKSTSEMINAR, KOMMUNIKASJON OG ETIKK (programspesifikt): Barnevern og Sosialt arbeid Kompendium: - Eide, K., Damsgaard, H.L. (2012) Utfordringer i velferdsstatens yrker. Fontene forskning, 5 (1): Natland, S. og Rasmussen, M. (2012) Jeg var ganske usynlig. Fontene forsking, 5 (1): Kojan, B. H. et al. (2014) Barnevern og sosiale nettsamfunn - en utforskende analyse. Norges barnevern 91 (2-3): Røysum, A. (2010) Sosialarbeidernes profesjon utfordres. Fontene forsking 3 (1): Edvardsen O. og Mevik K. (2014) Vold mot barn i hjemmet: Hvordan ivareta barns rettigheter? Tidsskrift for familierett, arverett og barnerettslige spørsmål 12 (4): Eide, Solveig Botnen (2008) Profesjonsetikkens basis: en drøfting med utgangspunkt i endringer av norske sosionomers profesjonsetiske kodekser. Fontene forskning, 1 (1): Side 7 av 30

8 Bok: Ruud, Anne K. (2011), Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1-3, 50 sider) Tilgjengelig på nett: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere: Historie og lektorutdanningen Kompendium: - Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. (2002) Battle, combat, violence: a necessary history. I: Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. Understanding the Great War. Hill and Wang, ss Drake, H.A. (2006) The Impact of Constantine on Christianity I: Lenski, N. red. The Cambridge Companian to the Age of Constantine. Cambridge University Press, ss Evjen, B. (2008) Giftermål, næring og etnisk tilhørighet I: Evjen, B. og Hansen, L. I. red. Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv. Pax Forlag, ss Krag, C. (2012) Rikssamlingshistorien og ynglingerekken. Historisk Tidsskrift 91 (2): Aas, S. (2014) Kvinnebyen Bodø før I: Politikk, profesjon og vekkelse. Kvinner i Norge på og 1900-tallet. Fagbokforlaget, ss Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Human Resource Management Kompendium: Arnulf, J.K. (2012) Ledelse og styring. I: Hva er ledelse. Universitetsforlaget, s Byrkjeflot, H. og Guldbrandsøy, K. (2013) Både hierarkisk styring og nettverk. Tidsskrift for samfunnsforskning 54 (4): Haaland, F. H. og Dale, F. (2005) Å bli leder for første gang. I: På randen av ledelse. Gyldendal akademisk, s Rødvei, P. H. (2008) Trenger vi fagforeninger i et individualisert arbeidsliv? Tidsskrift for samfunnsforskning 49 (2): Sund, B. og Lines, R. (2014) Implisitte teorier om særtrekk ved norsk ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (3): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Journalistikk Kompendium: Brurås, Svein (2012): Vær varsom - og dristig. I: Warmedal, M. M. Hjeltnes, G. red. Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. Oslo : Gyldendal Akademisk, s Eide, Elisabeth (2012): Backlash i mediene? Journalistikk og kjønn. I: Orgeret, K. S. red. Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget, s Eide, Martin (2009): Sannheten, verken mer eller mindre. I: Hva er journalistikk. Universitetsforlaget, s Mathisen, B. R. (2010) Heia vårres kara. I: Mathisen, B. R. red. Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv. Kristiansand: IJ-forlaget, s Omdal, Sven Egil (2012): På ryggen av en svart svane. I: Eide, M., Larsen L. O. og Sjøvaag, H. red. Nytt på nett og brett Journalistikk i forandring. Oslo: Universitetsforlaget, s Side 8 av 30

9 Lamark, Hege (2001) Som journalister spør. Kristiansand: IJ-forlaget, s Dirchsen, Jan B. (2011), Et spørgsmål om tillid at lave tv med mennesker. Århus: Forlaget Ajour, s Bok: Brurås, Svein (2014), Etikk for journalister, 5. utgave. Fagbokforlaget (Kap. 9, Presseetikk og moralfilosofi, 30 sider) NB! De øvrige kapitlene i boka inngår som pensum 2. semester. Kapittelet er derfor ikke trykt opp i kompendiet. Boka fås kjøpt på Akademika. Lederskap Kompendium: Arnulf, J.K. (2012) Ledelse og styring. I: Hva er ledelse. Universitetsforlaget, s Byrkjeflot, H. og Guldbrandsøy, K. (2013) Både hierarkisk styring og nettverk. Tidsskrift for samfunnsforskning 54 (4): Haaland, F. H. og Dale, F. (2005) Å bli leder for første gang. I: På randen av ledelse. Gyldendal akademisk, s Monsen, L.-K. (kommer 2016) Ledelse, makt og kommunikasjon (upublisert manus). Sund, B. og Lines, R. (2014) Implisitte teorier om særtrekk ved norsk ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (3): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Sosiologi Kompendium: Gjernes, T. (2004) Helsemodeller og forebyggende helsearbeid. Sosiologisk tidsskrift 12 (2): Hansen, M. Nordli (2005) Ulikhet i Osloskolen: Rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning 5 (1): 3-26 Rogstad, J. og Solbrække, K.N. (2012) Velmenende likegyldighet? Etnisk mangfold og integrasjon i en norsk sykehuskontekst. Sosiologisk tidsskrift 04/2012 Skorstad, B. (2008). Miljøomsyn i kvardagslivet. Sosiologi i dag 38 (4): Stefansen, Hegna, Valset, von Soest og Mossige (2009) Vold mot homofil ungdom. Forekomst og fortolkning. Sosiologi i dag, 39 (2): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Statsvitenskap Kompendium: Bergh, Johannes og Guro Ødegård (2013), "Ungdomsvalget 2011". Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 29 (1): Bøås, Morten (2009), "'Pirates of Somalia' - ny vekstnæring i et land uten stat". Internasjonal Politikk 53 (1): Karlsen, Rune og Stine Marie Waage (2013), "Et usedvanlig sterkt medium? - En eksperimentstudie av politiske TV- og radioreklamer". Tidsskrift for samfunnsforskning 53 (4): Lundberg, Kjetil G. (2013), "Fra tynne beskrivelser til feite forklaringer: - Om smitteperspektivet i norsk trygdedebatt". Nytt Norsk Tidsskrift 30 (2): Nyseth, Torill (2013), "Stedsutvikling i et innovasjonsperspektiv - Karneval eller bare nye kostymer?", i Ringholm, toril, Håvard Teigen og Nils Aarsæther (red.), Innovative kommuner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (Kapittel 15) Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Side 9 av 30

10 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. OVERLAPPENDE EMNER EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX105S Examen facultatum - 10 studiepoeng. EX152S Akademisk tekst - 10 studiepoeng. EX151S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. Side 10 av 30

11 Organisasjonsteori PO110S Emnet gir en innføring i organisasjonsteoriens ulike temaer og begreper. Studentene får innsikt både i klassiske og moderne perspektiver, og en elementær kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer og hvordan mennesker agerer innenfor organisasjoners teknologiske, sosiale, kulturelle og institusjonelle rammer. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ORGANISASJONSTEORI PO110S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for Bachelor/ Årsstudium i statsvitenskap og Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgfritt for studenter fra andre studier. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 LEIF KRISTIAN MONSEN Emneansvarlig Dosent Tlf: E-post: leif-kristian.monsen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kandidaten skal: Ha kunnskap om sentrale perspektiver i organisasjonsteorien Kunne utdype fagfeltets nøkkelbegreper Ha kunnskap om hva som påvirker atferden i organisasjoner Gjøre sammenligninger mellom ulike organisasjoner FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM To timers forelesning og et påfølgende seminar per uke. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 1) Forelesninger 2) Seminarer der studentene legger frem sine besvarelser på øvingsoppgaver, stiller spørsmål og diskuterer ulike fagrelaterte problemstillinger. Overheads og øvingsoppgaver legges ut på Fronter noen dager i forkant av hver forelesning Side 11 av 30

12 PENSUM Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik: Hvordan organisasjoner fungerer. Innføring i organisasjon og ledelse. Fagbokforlaget. (Alle kapitler med unntak av kapitlene 7 og 8). Mary Jo Hatch: Organisasjonsteori. Moderne, symbolske og postmoderne perspektiver. Abstrakt forlag. (alle kapitler). ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst, siste gang 2016 høst). OVERLAPPENDE EMNER OR125E Organisasjon studiepoeng. OR127E Organisasjon og verdibasert ledelse studiepoeng. ORG1001 Organisasjon studiepoeng. Side 12 av 30

13 Offentlig politikk og administrasjon PO111S Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk, og gir en grunnleggende innføring i det norske politiske og administrative styringssystemet. Oppbyggingen og virkemåten til det politiske og administrative styringssystemet både på nasjonalt, regional og lokalt nivå blir beskrevet. Emnet tar for seg sentrale elementer ved styringssystemene, som politikk, demokrati, parlamentarisme, valg og innflytelseskanaler, forholdet mellom politikk og administrasjon, og reformer innen offentlig sektor. Fagbegreper og beskrivelser av de politiske styringssystemene er basiskunnskap og grunnlag for flere av de andre emnene i bachelorprogrammene innenfor statsvitenskap og organisasjonsfag. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. OFFENTLIG POLITIKK OG ADMINISTRASJON PO111S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for Bachelor/ Årsstudium i statsvitenskap og Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgemne for studenter fra andre studier. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Søknadsfrist :00:00 JILL BETH OTTERLEI Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: jill.b.otterlei@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap ha kunnskap om oppbyggingen og virkemåten til de politiske og administrative styringssystem på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Ferdigheter kunne gjøre rede for de grunnleggende begrepene i studiet av offentlig politikk og administrasjon Generell kompetanse kunne anvende faglig kunnskap i drøfting av de politiske styringssystemene i Norge FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 13 av 30

14 UNDERVISNINGSFORM Undervisning "anskt til ansikt". LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger to timer i uka og påfølgende seminar, der studentene har forberedt seg gjennom gruppearbeid og presenterer løsninger på oppgaver. En seks timers skriftlig skoleeksamen som utgjør 100 prosent av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F PENSUM Baldersheim, Harald og Rose, Lawrence E. (red.): Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering. Fagbokforlaget, siste utgave. Hele boka er pensum. Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo: Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Gyldendal, siste utgave. Hele boka er pensum. Østerud, Ø. (2014) Statsvitenskap - Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap kap. 18 og 19 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Nei VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2014 vår). OVERLAPPENDE EMNER PO111S Offentlig politikk og administrasjon - 10 studiepoeng. PO111S-001 Offentlig politikk og administrasjon-oppg. - 3 studiepoeng. PO111S-002 Offentlig politikk og administrasjon-sk.eks - 7 studiepoeng. PO111S-001, PO111S-002 Offentlig politikk og administrasjon-oppg studiepoeng. SA259S Sosialt arbeid II - 10 studiepoeng. SA233S Sosialt arbeid II - 10 studiepoeng. Side 14 av 30

15 Politisk teori PO112S Sentrale temaer på kurset er politiske teorier som; liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme, sosialdemokrati, nazisme, fascisme, feminisme, populisme og islamisme. Det gis også forelesninger i ulike teorier om elitisme. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. POLITISK TEORI PO112S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk på årsstudium og bachelor i statsvitenskap og lektorprogrammet. Åpent for studenter fra andre studier. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Søknadsfrist :00:00 HANS PETTER SAXI Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: hans.p.saxi@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kandidaten skal: Ha kunnskap om ulike politiske ideologier Kunne redegjøre for ideologienes sentrale teoretikere Kunne sammenligne og analysere ideologienes kjerneideer, verdisyn, menneskesyn, metoder for samfunnsendring, politisk og økonomisk styresett, og internasjonal utbredelse Kunne gjøre rede for ulike oppfatninger om elitestyre UNDERVISNINGSFORM Undervisning "ansikt til ansikt" i form av forelesninger og seminarer ledet av faglærer. I tillegg gis det en frivillig prøveeksamen, der studentene får skriftlig tilbakemelding. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer. PENSUM Malnes, R. og K. Midgaard (2009): Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget. (241 s.) Liedman, S. E. (1994): Fra Platon til kommunismens fall. Oslo: Cappelen. (155 s.) Østerud, Ø.(2014): Statsvitenskap. Kap 14 og 15. Oslo: Universitetsforlaget. (20 s.) Kompendium: Politisk teori PO112S våren 2016 (ca 300 s.) Side 15 av 30

16 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Nei VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2014 vår). OVERLAPPENDE EMNER PO112S Politisk teori - 10 studiepoeng. PO112S Politisk teori - 10 studiepoeng. PO112LS Politisk teori - 10 studiepoeng. Side 16 av 30

17 Globalisering og internasjonal politikk PO113S Emnet presenterer en rekke tema innenfor internasjonal politikk, der de viktigste er: Globaliseringsbegrepet sett i forhold til utviklingstrekk innen økonomi, politikk og kultur En innføring i de viktigste perspektivene på statens adferd innen internasjonal politikk Det internasjonale systemet: samfunn vs. system Norges handlingsrom i en internasjonalisert verden Internasjonale organisasjoner, bl.a. WTO, WB, EU og FN, som aktører på den internasjonale arena Terrorisme som moderne fenomen, forutsetninger og konsekvenser Globale miljøtrusler med særlig fokus på nordområdene Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. GLOBALISERING OG INTERNASJONAL POLITIKK PO113S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for Bachelor i statsvitenskap og Årsstudium i statsvitenskap. Valgemne for studenter fra andre studieprogrammer. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Søknadsfrist :00:00 HÅKAN TORLEIF SANDERSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: hakan.t.sandersen@nord.no EMNEEVALUERING Emnet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal: Kunnskap Ha kunnskaper om de mest sentrale statsvitenskapelige perspektivene på det internasjonale systemet og statens plass i dette Ha grunnleggende innsikt i hvordan globaliseringsprosesser påvirker det statlige handlingsrommet Ha kunnskap om oppbyggingen av og utviklingen i organisasjoner som EU og FN Ha kunnskaper om handel og økonomi som globalt fenomen Ferdigheter Kunne analysere grunnleggende endringsprosesser i det internasjonale systemet Forstå betydningen av ikke-statlige, mellom-statlige og over-statlige organisasjoner for det internasjonale systemet Generell kompetanse Kunne redegjøre for dilemmaer knyttet til internasjonale miljøspørsmål Kunne analysere og forstå hovedelementene i norsk nordområdepolitikk Ha analytiske ferdigheter til å kunne forstå fenomenet internasjonal terrorisme Side 17 av 30

18 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Undervisning "ansikt til ansikt". LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer. PENSUM Jørgensen, Sten Inge (2010) Globale utfordringer. Høyskoleforlaget, Kristiansand. ISBN: (220 sider) Kalnes, Øyvind; Røhr, Heidrun Sørlie og Austvik, Ole Gunnar, (2010) Internasjonale relasjoner. En passe lang introduksjon.. Cappelen Damm, Oslo. ISBN: (230 sider) Østerud, Ø. (2014) Statsvitenskap - Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 16, (103 sider) Kompendium på ca. 300 sider foreligger ved semesterstart. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Nei VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2013 høst, siste gang 2017 vår). Hjemmeeksamen, 1 Uker. Teller 30/100 av karakteren (første gang 2013 høst, siste gang 2016 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2013 høst, siste gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER IN107S Globalisering og internasjonal politikk - 10 studiepoeng. IN107S Globalisering og internasjonal politikk - 10 studiepoeng. IN107LS Globalisering og internasjonal politisk økonomi - 10 studiepoeng. Side 18 av 30

19 Komparativ politikk PO114S Sentrale temaer på kurset er komparativ teori og metode, kriterier på et godt samfunn, demokratiteori, nasjonalisme og nasjonsbygging, sammenligninger mellom rike land og mellom fattige land. Det blir også lagt vekt på å analysere politiske kulturer, valgsystemer, regjeringer og parlamenter og komparasjon av administrative offentlige systemer. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. KOMPARATIV POLITIKK PO114S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for studenter på Årsstudium og Bachelor i statsvitenskap. Valgemne for studenter fra andre studier. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Søknadsfrist :00:00 HANS PETTER SAXI Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: hans.p.saxi@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Kunne drøfte ulike kriterier for et godt samfunn Kunne redegjøre for ulike former for demokrati Ha kunnskap om ulike politiske kulturer, valgsystemer, partisystemer, parlamenter, regjeringstyper og administrative offentlige systemer Ferdigheter Gjøre sammenligninger mellom ulike land Generell kompetanse Ha kunnskap om komparativ teori og metode FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM To timers forelesning og et påfølgende seminar pr. uke. Side 19 av 30

20 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger. Seminarer, der studentene arbeider i grupper og presenterer løsninger på oppgitte problemstillinger. PENSUM Draper, Alan & Ansil Ramsay (2012) The Good Society. An introduction to comparative politics. New York: Pearson Longman. (350 s) (2nd edition) Hague, Rod & Martin Harrop (2013) Comparative Government and Politics. An Introduction. New York: Palgrave Macmillian. (9th edition. Paperback). (370 s) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Nei VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer (første gang 2013 høst). OVERLAPPENDE EMNER PO114S Komparativ politikk - 10 studiepoeng. PO114LS Komparativ politikk - 5 studiepoeng. Side 20 av 30

21 Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk PO201S Kurset gir studentene en inngående teoretisk og empirisk kjennskap til internasjonale relasjoner generelt samt internasjonale organisasjoner og sikkerhetspolitikk spesielt. Fokus vil være på prosesser og aktiviteter innenfor emner som sikkerhetspolitikk, makt på den internasjonale arena, krig og konflikt samt global politikk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. INTERNASJONALE RELASJONER OG SIKKERHETSPOLITIKK PO201S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for Bachelor i statsvitenskap, årsstudium i internasjonale relasjoner og lektorutdanning i samfunnsfag. Valgemne for andre studier. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk ELISABETH PETTERSEN Emneansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: elisabeth.pettersen@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2016 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Få inngående ferdigheter i teoretiske og empiriske analyser om ulike forhold på den internasjonale arena, med spesiell vekt på utenriks - og sikkerhetspolitikk. Ferdigheter Få ferdigheter til å kunne drøfte empiriske problemstillinger i lys av ulike teoretiske retninger innenfor faget internasjonal politikk. Få kunnskaper om hvilke prosesser og strukturer som er sentrale på den internasjonale arena. Generell kompetanse Få generell kompetanse innenfor internasjonal politikk og internasjonale relasjoner. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 21 av 30

22 UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. Utstrakt bruk av Fronter, noe som betyr at emnet også egner seg for fjernstudenter. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Langsgående forelesninger, seminarer og frivillig innlevering av tidligere gitte eksamensoppgaver med veiledning. Det legges også opp til at emnet kan gjennomføres som fjernstudium. PENSUM Bøker: Hovi, J og R, Malnes (red) (2011, eller nyeste utgave): Anarki, makt og normer. Innføring i Internasjonal politikk. Abstrakt forlag. ISBN: Hele boken er pensum(410 sider). Rieker, Pernille & Walter Carlsnes (red)(2009): Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk. Aktører, Instrumenter og Operasjoner. Universitetsforlaget. Oslo. Pensum: Kap.1, 2, 3,5,6,7,11, 12, 13, 16 (150 s). Jackson og Sørensen (2013 eller nyeste utgave): 5. Introduction to International Relations. Theories and approaches. Oxford University Press. ISBN: Pensum er Part: 1,2 3, 4 8 og 10 (450s). Fermann G. 2013(red): Utenrikspolitikk og norsk krisehåndtering. Cappelen Damm Akademisk. Oslo. ISBN: Pensum: Kap:1, 2, 3, 4, 5,6 7, 11, 12. (250) sider Samlet pensum er på ca sider. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Grunnleggende kunnskaper om internasjonal politikk. EKSAMENSBESKRIVELSE To dager individuell hjemmeeksamen fra klokken første dag til klokken dagen etter. Teller 100 % av karaktergrunnlaget. VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen - maks 10 sider, 2 Dager (første gang 2012 høst, siste gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER PO201S, PO201S Internasjonal og komparativ politikk 2-20 studiepoeng. PO201S Internasjonal og komparativ politikk 2-10 studiepoeng. PO201S Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk - 10 studiepoeng. Side 22 av 30

23 Offentlig politikk og organisasjonsteori PO212S Siktemålet med kurset er å videreutvikle studentenes analytiske forståelse av og innsikt i politiske prosesser, politikkutforming- og iverksetting samt reformarbeid i den offentlige sektoren. Emnet er organisert i tre bolker: Den første delen følger opp og utdyper den organisasjonsteoretiske forståelsen som studentene har tilegnet seg gjennom tidligere innføringskurs i programmet (se PO110s) og knytter dette opp til arbeid med reformer og reorganisering. I den andre delen arrangeres en fagdag omkring et aktuelt tema, som i neste omgang danner grunnlag for en hjemmeeksamen. Forskere, byråkrater etc. blir invitert til seminaret for å forelese og å kommentere det valgte emnet. Emnet avsluttes med en tredje bolk med på analyser av utvalgt politikkområder. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. OFFENTLIG POLITIKK OG ORGANISASJONSTEORI PO212S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk emne for Bachelor i statsvitenskap. Valgemne for andre studenter som fyller forkunnskapskraven e. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Søknadsfrist :00:00 ASBJØRN RØISELAND Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: asbjorn.roiseland@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Demonstrere kunnskap om sentrale modeller i studiet av offentlig politikk, og spesielt kunne reflektere kritisk omkring muligheter og begrensninger ved bruken av modeller Legge for dagen innsikt i problemer og utfordringer ved reformarbeid Kjenne til politikkutforming- og iverksetting i ulike sektorer av den offentlige virksomheten FORKUNNSKAPSKRAV Innføringskurs i organisasjonsteori samt offentlig politikk og administrasjon (se PO110S og PO111S) UNDERVISNINGSFORM Forelesninger 2 timer i uka. Side 23 av 30

24 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger. I tillegg avsluttes hver bolk med et seminar. Seminaret gir studentene en anledning til oppøve ferdigheter i selvstendig oppgaveløsning. PENSUM Bøker: Peters, B. Guy (2009). Institutional Theory in Political Science. Kap. 1, 2, 3, 4, 7 og 9 (102 s.) Veggeland, Noralf (2012): Styring og reguleringsparadokser. Trondheim: Tapir. (120 sider) NOU 2003:19 Sluttrapport fra Maktutredningen. Kap 2 13, s Dokumentet vil være tilgjengelig på fronter. I kompendium: Askim, Jostein, Ragna Eltun og Eivind Fremstad (2014) Mål- og resultatstyring. Riktig oppskrift for styring av statsforvaltningen? Kapittel 15 i H. Baldersheim og Ø. Østerud (red.) Det norske demokratiet i det 21. århundret. Bergen: Fagbokforlaget, s (17 s.) Foss Hansen, H. (2011) NPM in Scandinavia. I T. Christensen og P. Lægreid (red.) The Ashgate Research Companion to New Public Management. Farnham: Ashgate (17 s.) Grønlie, T. (1998 ). Drømmen om en konkurransetilpasset stat. Ytre fristilling som styringspolitisk redskap , i T. Grønlie & P. Selle (red.) Ein stat? Fristillingas fire ansikt. (41). Kolltveit, Kristoffer (2014) Samordning i det norske regjeringsapparatet. Kapittel 16 i H. Baldersheim og Ø. Østerud (red.) Det norske demokratiet i det 21. århundret. Bergen: Fagbokforlaget, s (19 s.) Kuhnle, Stein (2001): Velferdsstatens idegrunnlag i perspektiv i Hatland, Kuhnle og Romøren (red): Den norske velferdsstaten. Oslo: Gyldendal. (kompendium) (23 sider) Moe, T.M. (1990). Political Institutions: The Neglected Side of the Story, i Journal of Law, Economic, and Organization. (41 s) Rose, Lawrence (2014): Demokratiteori - forventninger og virkelighet. Kapittel 2 i H. Baldersheim og L. E. Rose (red.) Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering. 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget., s (32 s.) Røiseland, A og S. I. Vabo (2012): Styring og samstyring governance på norsk. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1. (32 sider). Røiseland, A (2006): Demokratiets infrastruktur i forfall? i Tidsskrift for samfunnsforskning, vol 47, nr. 3, s (11 s.) Stoker, Gerry (2006) The Triumph of Democracy Why Politics Matters. Kapittel 1 i Making Democracy Work. New York: Palgrave MacMillan., s (12 s.) Sørensen, Eva og Jacob Torfing (2005) Kapittel 6: Styringsnetværkenes demokratiske problemer og potensialer i Netværksstyring fra government til governance. Fredriksberg: Roskilde universitetsforlag, s (25 s.) Ødegård, Morten (2014) «Fra New Public Management til New Publiv Governance nye forvaltningskonsepter i kommunene». I H. Baldersheim og L. E. Rose (red.) Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering. 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget., s (17 s.) Øverbye, E. 2009: Internasjonale perspektiver på sosialpolitikk i Stamsø, M. A. (red): Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal. S (24. s) Til sammen ca: 580 s. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER N/A Side 24 av 30

25 OVERLAPPENDE EMNER PO200S Offentlig politikk og organisasjonsteori - 10 studiepoeng. Side 25 av 30

26 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål Forholdet mellom teori og empiri Hvordan forskningen produserer data Hvordan data tolkes og analyseres Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Ingen kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur. INNFØRING I SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE ME118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk BENTE VIBECKE LUNDE Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: bente.v.lunde@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram. Side 26 av 30

27 LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Ferdigheter Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kompetanse Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. UNDERVISNINGSFORM Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, labøvelser samt individuell lesing av og arbeid med pensum. Det er krav om obligatorisk oppmøte på labøvelsene i SPSS. Labøvelsene vil til sammen utgjøre ca. 6-8 timer. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. I labøvelsene vil studentene få en praktisk innføring i hvordan grunnleggende statistiske analsyser skal gjennomføres i SPSS. PENSUM Bok: - Asbjørn Johannessen, Per Arne Tufte og Line Christoffersen (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode, 5. utgave. Abstract forlag AS. Del I Metoderefleksjon, del II Kvalitativ tilnærming - tekstenes tale, del III Kvantitativ tilnærming - tallenes tale, del IV Slutningsstatistikk: Å generalisere fra utvalg til populasjon (Hele boka 439 sider). Kompendium: - Kristen Ringdal (2013) Enhet og mangfold. Fagbokforlaget: Kap 2. s , Kap 5. s , Kap. 9. s , Kap 11. Hele kapitelet, Kap. 15. Hele kapittelet (65 sider). - Gunn Elisabeth Birkelund (2010). Likestilling? En undersøkelse om kjønn og ledelse. I Album, D., Hansen, M.N., Widerberg,K. (red). (2010) Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitesforlaget. (s ) (13 s.) - Jon Ivar Elstad (2010). Spørreskjemaundersøkelsens fallgruber. I Album, D., Hansen, M.N., Widerberg,K. (red). (2010). Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitesforlaget. (s ) (14 s.). - Vesa Leppänen (2011). Sosialt samspill: å ta opp og tolke telefonsamtaler. I Katrine Fangen, Ann-Mari Sellerberg (red) (2011). Mange ulike metoder. Gyldendal akademisk. (20 sider). - Victoria Wibeck (2011). Med fokus på interaksjon - Om å fange opp samspillet mellom deltakere, ideer og argumenter i fokusgruppestudier. I Katrine Fangen, Ann-Mari Sellerberg (red) (2011). Mange ulike metoder. Gyldendal akademisk. (21 sider). (Kompendium 133 s.) (Pensum 572 s.) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. Side 27 av 30