Statsvitenskap (Årsstudium)

Transkript

1 Statsvitenskap (Årsstudium) Grad Årsstudium Studiepoeng 60 Varighet 1 år Heltid/deltid Heltid Studieprogramansvarlig Førsteamanuensis Håkan T. Sandersen E-postadresse haakan.t.sandersen@uin.no Telefon Studieveileder Lars Røed Hansen (lars.roed.hansen@uin.no) Opptakskrav Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Eksamen og vurderingsformer Ulike vurderingsformer benyttes. Eksamen kan være både skriftlig og muntlig. Hjemmeeksamen, prosjektoppgaver, casestudier og andre muntlige og skriftlige presentasjoner benyttes i tillegg til tradisjonelle avsluttende skriftlige eller muntlige skoleeksamener. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Avsluttende eksamen Fullførte 60 studiepoeng gir Årsstudium i statsvitenskap. Introduksjon av studiet Statsvitenskap er læren om politikk og politiske systemers oppbygning og funksjon. Sentralt i studiet står teorier om demokrati og folkelig deltakelse i politikken, samt perspektiver på hvordan politikk omsettes til handling gjennom styringsprosesser og forvaltningsapparat på ulike nivå. Faget inndeles vanligvis i fagområder som politisk teori, politisk atferd, offentlig politikk og administrasjon, organisasjonsteori, samt komparativ og internasjonal politikk. Årsstudiet er ment å gi en innføring i hvordan politikk utformes og iverksettes i samfunnet. Studentene får et innblikk i prosesser som ligger til grunn for offentlige myndigheters prioritering av ressurser til ulike formål, og for styring og reguleringer samt planlegging av morgendagens samfunn. Studiet er dermed midt i blinken for de som ønsker å vite mer om: Politiske ideologier som har påvirket utviklingen av politiske systemer Politiske/administrative institusjoner som styrer, prioriterer og regulerer ressursbruken innenfor ulike sektorer Betydningen av organisering og institusjonsutforming Forskjellen mellom ulike politiske systemer Globaliseringsprosesser, mellomstatlige konflikter og allianser Beskrivelse av studiet

2 Årsstudium i statsvitenskap har et omfang på 60 studiepoeng, og er sammensatt av seks statsvitenskapelige grunnemner, hver på 10 studiepoeng. Disse er organisasjonsteori, offentlig politikk og administrasjon, politisk teori, komparativ politikk, globalisering og internasjonal politikk, samt internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk. Kunnskaper Ferdigheter Besitte grunnlaggende kunnskap om lokale, regionale og nasjonale politiske systemers oppbygging og virkemåte og endringsprosesser knyttet til disse Grunnleggende kunnskap om organisasjoners betydning og virkemåter og analyse av organisasjonsmessige endringsprosesser Ha grunnleggende ferdigheter i analyse av politiske prosesser og problemstillinger God kjennskap til politisk idehistorie og politisk teori Grunnleggende innsikt i det internasjonale politiske systemet, globaliseringsprosesser og nyere fenomener som internasjonal terrorisme og globale miljøproblemer Generelle ferdigheter Besitte grunnleggende ferdigheter i å innhente, organisere, utvikle og presentere forskningsbasert kunnskap Studiemodell 2013 Høst 2014 Vår Årstudium i Statsvitenskap Obligatoriske emner (60 studiepoeng) Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk Politisk teori Komparativ politikk Offentlig politikk og administrasjon Globalisering og internasjonal politikk Organisasjonsteori Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Nei Videre utdanning Fullført studium kan innpasses i Bachelor i statsvitenskap, som igjen kvalifiserer for opptak til mastergradsstudiet i politikk og samfunnsendring. Jobbmuligheter Årsstudiumet er først og fremst egnet som et tillegg til annen utdanning, og kvalifiserer ikke i seg selv for bestemte yrkesfunksjoner. Studiet vil imidlertid kunne ha stor relevans for mange arbeidsfelt og yrkesområder, ikke minst ettersom offentlig sektor og organisasjon er områder som på forskjellige måter griper inn i de fleste virksomheter. Denne kunnskapen vil derfor være etterspurt, ikke minst for lærere, journalister, ledere og mellomledere i offentlig og privat virksomhet. Oppnådd kvalifikasjon Årsstudium i statsvitenskap Sist oppdatert av: Marius Skaiaa, :59 «Tilbake Emner årstrinn 1 Globalisering og internasjonal politikk - PO113S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for Bachelor i statsvitenskap og Årsstudium i statsvitenskap. Valgemne for studenter fra andre studieprogrammer. Varighet Ett semester Undervisningssemester Høst 2013

3 Emneansvarlig Håkan T. Sandersen E-postadresse Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Emnet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Emnet presenterer en rekke tema innenfor internasjonal politikk, der de viktigste er: Globaliseringsbegrepet sett i forhold til utviklingstrekk innen økonomi, politikk og kultur En innføring i de viktigste perspektivene på statens adferd innen internasjonal politikk Det internasjonale systemet: samfunn vs. system Norges handlingsrom i en internasjonalisert verden Internasjonale organisasjoner, bl.a. WTO, WB, EU og FN, som aktører på den internasjonale arena Terrorisme som moderne fenomen, forutsetninger og konsekvenser Globale miljøtrusler med særlig fokus på nordområdene Studenten skal: Kunnskap Ferdigheter Ha kunnskaper om de mest sentrale statsvitenskapelige perspektivene på det internasjonale systemet og statens plass i dette Ha grunnleggende innsikt i hvordan globaliseringsprosesser påvirker det statlige handlingsrommet Ha kunnskap om oppbyggingen av og utviklingen i organisasjoner som EU og FN Ha kunnskaper om handel og økonomi som globalt fenomen Kunne analysere grunnleggende endringsprosesser i det internasjonale systemet Forstå betydningen av ikke-statlige, mellom-statlige og over-statlige organisasjoner for det internasjonale systemet Generell kompetanse Kunne redegjøre for dilemmaer knyttet til internasjonale miljøspørsmål Kunne analysere og forstå hovedelementene i norsk nordområdepolitikk Ha analytiske ferdigheter til å kunne forstå fenomenet internasjonal terrorisme Nei. Undervisning "ansikt til ansikt". Forelesninger og seminarer. En ukes hjemmeeksamen og en fire timers skoleeksamen som teller hhv. 30 % og 70 % av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F. Nei. Studieprogresjonskrav

4 Nei. Bøker: Jørgensen, Sten Inge (2010) Globale utfordringer. Høyskoleforlaget, Kristiansand. ISBN: (220 sider) Kalnes, Øyvind; Røhr, Heidrun Sørlie og Austvik, Ole Gunnar, (2010) Internasjonale relasjoner. En passe lang introduksjon.. Cappelen Damm, Oslo. ISBN: (230 sider) Østerud, Ø. (2007) Statsvitenskap - Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 16, (103 sider) Artikler i kompendium (kjøpes i bokhandel): Angell, Elisabeth (2010) Statens nordområdesatsing. I Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland og Per Selle (red.) Nordområdepolitikken sett fra Nord, Fagbokforlaget, Bergen, pp (36 sider) Claes, D. H. og T. E. Førland (2004) Europeisk integrasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 10 (21 sider). Claes D. H., Hveem H. og B. S. Tranøy (2006) Handel: fra GATT til WTO. Kapittel 6 i Økonomisk globalisering og politisk styring. Oslo: Universitetsforlaget. (24 sider). Claes D. H. og B. S. Tranøy (1999): Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 11 og 12 (40 sider) Christensen T m.fl. (2002): Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 11 (16 sider). Hønneland, G. (2005) Barentsbrytninger.Norsk nordområdepolitikk etter den kalde krigen. Høyskoleforlaget. Kapittel 5 (18 sider). Knutsen, Torbjørn L. (2007) Internasjonal terrorisme. I Hovi, Jon og Raino Malnes (red.) Anarki, makt og normer. Innføring i internasjonal politikk. Oslo: Abstrakt forlag AS. Kap. 9. (27 sider) Phinnemore, D (2010) The European Union: Establishment and Development, Kap. 3 i Cini, M. og Borragan, N.P-S (red.) European Union Politics, (3rd ed.), Oxford University Press, pp (15.s) Phinnemore, D. og Church, C. (2010) From the Constitutional Treaty to the Treaty of Lisbon, kap. 4 i Cini, M. og Borragan, N.P-S (red.) European Union Politics, (3rd ed.), Oxford University Press, pp (19s.) Nugent, N. (2010) Understanding EU policies, kap. 16 i The Government and Politics of the European Union, (7th ed.), London: Palgrave MacMillan, pp (10 s.) Thonstad, Tore (2001) Mindre handel, men mer sårbarhet? Norsk utenrikshandel I Tranøy B. S. og Ø. Østerud (red.): Mot et globalisert Norge? Rettslige bindinger, økonomiske føringer og politisk handlingsrom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 5 (33 sider). Underdal A. (1997): "Studiet av internasjonal politikk" i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. Nr 3. (26 sider). Rottem, Svein Vigeland (2010) Klima og sikkerhet i Arktis, Internasjonal Politikk, No. 2, Vol. 68, pp (22 sider) Åtland, Kristian og Torbjørn Pedersen (2008) The Svalbard Archipelago in Russian Security Policy: Overcoming the Legacy of Fear or Reproducing it, I European Security, Vol. 17, Nos (25 sider) Artikler på internett: Stortingsmelding no. 7 ( ) Nordområdene: Visjoner og virkemidler. Utenriksdepartementet. Kapittel 1-8 (ca. 85s.) IN107S Globalisering og internasjonal politikk, 10 studiepoeng IN107S Globalisering og internasjonal politikk, 10 studiepoeng Komparativ politikk - PO114S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for studenter på Årsstudium og Bachelor i statsvitenskap. Valgemne for studenter fra andre studier. Varighet Ett semester Undervisningssemester Høst 2013 Emneansvarlig Hans Petter Saxi E-postadresse Hans.Petter.Saxi@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Sentrale temaer på kurset er komparativ teori og metode, kriterier på et godt samfunn, demokratiteori, nasjonalisme og nasjonsbygging, sammenligninger mellom rike land og mellom fattige land. Det blir også lagt vekt på å analysere politiske kulturer, valgsystemer, regjeringer og parlamenter og komparasjon av administrative offentlige systemer.

5 Kandidaten skal: Kunnskaper Ferdigheter Kunne drøfte ulike kriterier for et godt samfunn Kunne redegjøre for ulike former for demokrati Ha kunnskap om ulike politiske kulturer, valgsystemer, partisystemer, parlamenter, regjeringstyper og administrative offentlige systemer Gjøre sammenligninger mellom ulike land Generell kompetanse Ha kunnskap om komparativ teori og metode Spesielt anbefalte valgfag Nei. To timers forelesning og et påfølgende seminar pr. uke. Forelesninger. Seminarer, der studentene arbeider i grupper og presenterer løsninger på oppgitte problemstillinger. En fem timers skoleeksamen som utgjør 100 % av karaktergrunnlaget. Eksamen evalueres med karakterer A-F. Studieprogresjonskrav Draper, Alan & Ansil Ramsay (2012) The Good Society. An introduction to comparative politics. New York: Pearson Longman. (350 s) Hague, Rod & Martin Harrop (2010) Comparative Government and Politics. An Introduction. New York: Palgrave Macmillian. (8th Edition. Paperback). (400 s) PO114S Komparativ politikk, 10 studiepoeng Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk - PO201S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk for Bachelor i statsvitenskap og Årsstudium i internasjonale relasjoner. Valgemne for andre studier. Varighet Ett semester Undervisningssemester Høst 2013

6 Emneansvarlig Elisabeth Pettersen E-postadresse Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Kurset gir studentene en inngående teoretisk og empirisk kjennskap til internasjonale relasjoner generelt samt internasjonale organisasjoner og sikkerhetspolitikk spesielt. Fokus vil være på prosesser og aktiviteter innenfor emner som sikkerhetspolitikk, makt på den internasjonale arena, krig og konflikt samt global politikk. Kandidaten skal: Kunnskap Ferdigheter Få inngående ferdigheter i teoretiske og empiriske analyser om ulike forhold på den internasjonale arena, med spesiell vekt på utenriks - og sikkerhetspolitikk Få ferdigheter til å kunne drøfte empiriske problemstillinger i lys av ulike teoretiske retninger innenfor faget internasjonal politikk Få kunnskaper om hvilke prosesser og strukturer som er sentrale på den internasjonale arena Generell kompetanse Få generell kompetanse innenfor internasjonal politikk og internasjonale relasjoner Spesielt anbefalte valgfag Nei Grunnleggende kunnskaper om internasjonal politikk. Ansikt til ansikt. Utstrakt bruk av Fronter, noe som betyr at emnet også egner seg for fjernstudenter. Langsgående forelesninger, seminarer og frivillig innlevering av tidligere gitte eksamensoppgaver med veiledning. Det legges også opp til at emnet kan gjennomføres som fjernstudium. To dager hjemmeeksamen fra klokken første dag til klokken dagen etter. Teller 100 % av karaktergrunnlaget. Studieprogresjonskrav

7 Bøker: Hovi, J og R, Malnes (red) (2011, eller nyeste utgave): Anarki, makt og normer. Innføring i Internasjonal politikk. Abstrakt forlag. ISBN: Hele boken er pensum.(410 sider). Rieker, Pernille & Walter Carlsnes (red)(2009): Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk. Aktører, Instrumenter og Operasjoner. Universitetsforlaget. Oslo. Pensum: hele boken (250 s). ckson og Sørensen (2010): 4. utgave eller nyeste. Introduction to International Relations. Theories and approaches. Oxford University Press. ISBN: Kap: 1,2 3, 4 5,6,9 (250s). Rapporter / artikler: Knutsen, Bjørn Olav (2007): NATO and the Changing Nature of the Transatlantic Security Community. FFI rapport (30s). Lastes ned fra FFI sine nettsider. Samlet pensum er på ca 900 sider. PO201S Internasjonal og komparativ politikk 2, 10 studiepoeng PO201S 000 Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk, 10 studiepoeng Organisasjonsteori - PO110S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for Bachelor/Årsstudium i statsvitenskap og Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgfritt for studenter fra andre studier. Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2014 Emneansvarlig Leif Kristian Monsen E-postadresse Leif.Kristian.Monsen@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Emnet gir en innføring i organisasjonsteoriens ulike temaer og begreper. Studentene får innsikt både i klassiske og moderne perspektiver, og en elementær kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer og hvordan mennesker agerer innenfor organisasjoners teknologiske, sosiale, kulturelle og institusjonelle rammer. Kandidaten skal: Ha kunnskap om sentrale perspektiver i organisasjonsteorien Kunne utdype fagfeltets nøkkelbegreper Ha kunnskap om hva som påvirker atferden i organisasjoner Gjøre sammenligninger mellom ulike organisasjoner Spesielt anbefalte valgfag

8 To timers forelesning og et påfølgende seminar per uke. 1) Forelesninger 2) Seminarer der studentene legger frem sine besvarelser på øvingsoppgaver, stiller spørsmål og diskuterer ulike fagrelaterte problemstillinger. Overheads og øvingsoppgaver legges ut på Fronter noen dager i forkant av hver forelesning En seks timers skoleeksamen utgjør 100 % av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F. Studieprogresjonskrav Dag Ingvar cobsen og n Thorsvik: Hvordan organisasjoner fungerer. Innføring i organisasjon og ledelse. Fagbokforlaget. (Alle kapitler med unntak av kapitlene 7 og 8) Mary Jo Hatch: Organisasjonsteori. Moderne, symbolske og postmoderne perspektiver. Abstrakt forlag. (Alle kapitler). OR125E Organisasjon, 8 studiepoeng OR127E Organisasjon og verdibasert ledelse, 8 studiepoeng Offentlig politikk og administrasjon - PO111S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for Bachelor/Årsstudium i statsvitenskap og Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgemne for studenter fra andre studier. Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2014 Emneansvarlig Hilde Berit Moen E-postadresse hilde.berit.moen@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk, og gir en grunnleggende innføring i det norske politiske og administrative styringssystemet. Oppbyggingen og virkemåten til det politiske og administrative styringssystemet både på nasjonalt, regional og lokalt nivå blir beskrevet. Emnet tar for seg sentrale elementer ved styringssystemene, som politikk, demokrati, parlamentarisme, valg og innflytelseskanaler, forholdet mellom politikk og administrasjon, og reformer innen offentlig sektor. Fagbegreper og beskrivelser av de politiske styringssystemene er basiskunnskap og grunnlag for flere av de andre emnene i bachelorprogrammene innenfor statsvitenskap og organisasjonsfag. Studenten skal: Kunnskap ha kunnskap om oppbyggingen og virkemåten til de politiske og administrative styringssystem på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå

9 Ferdigheter kunne gjøre rede for de grunnleggende begrepene i studiet av offentlig politikk og administrasjon Generell kompetanse kunne anvende faglig kunnskap i drøfting av de politiske styringssystemene i Norge Spesielt anbefalte valgfag Nei. Undervisning "anskt til ansikt". Forelesninger to timer i uka og påfølgende seminar, der studentene har forberedt seg gjennom gruppearbeid og presenterer løsninger på oppgaver. En seks timers individuell skoleeksamen utgjør 100 prosent av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F Studieprogresjonskrav Christensen m.fl. (red.): Forvaltning og politikk. Universitetsforlaget, siste utgave. Hele boka er pensum. Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo: Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Gyldendal, siste utgave. Hele boka er pensum. Offerdal, Audun: Den politiske kommunen, Samlaget (siste utgave). Kapittel 1 og 3 er obligatorisk pensum. Rommetveit, Hilmar: Politikkens allmenngjøring og den nypluralistiske parlamentarismen. Fagbokforlaget, siste utgave. Hele boka er pensum. PO111S Offentlig politikk og administrasjon, 10 studiepoeng PO111S-001 Offentlig politikk og administrasjon-oppg., 10 studiepoeng PO111S-002 Offentlig politikk og administrasjon-sk.eks, 7 studiepoeng SA233S Sosialt arbeid II, 10 studiepoeng SA259S Sosialt arbeid II, 10 studiepoeng Politisk teori - PO112S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk på bachelor i statsvitenskap og bachelor i organisasjon og ledelse. Åpent for studenter fra andre studier. Varighet Ett semester. Undervisningssemester Vår 2014

10 Emneansvarlig Hans Petter Saxi E-postadresse Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Sentrale temaer på kurset er politiske teorier som; liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme, sosialdemokrati, nazisme, fascisme, feminisme, populisme og islamiseme. Det gis også forelesninger i ulike teorier om elitisme. Kandidaten skal: Ha kunnskap om ulike politiske ideologier Kunne redegjøre for ideologienes sentrale teoretikere Kunne sammenligne og analysere ideologienes kjerneideer, verdisyn, menneskesyn, metoder for samfunnsendring, politisk og økonomisk styresett, og internasjonal utbredelse Kunne gjøre rede for ulike oppfatninger om elitestyre Spesielt anbefalte valgfag Komparativ politikk I Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Nei Undervisning ansikt til ansikt i form av forelesninger og seminarer ledet av faglærer. I tillegg gis det en frivillig prøveeksamen, der studentene får skriftlig tilbakemelding. Forelesninger og seminarer. En fem timers skoleeksamen danner grunnlag for karakterfastsettelse. Det gis karakterer A-F. Bøker: Malnes, R. og K. Midgaard (2009): Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget (241 s.) Liedman, S. E. (1994): Fra Platon til kommunismens fall. Oslo: Cappelen (155 s.) Østerud, Ø.(2002): Statsvitenskap. Kap 14 og 15. Oslo: Universitetsforlaget (20 s) Kompendium: Anderson: Politisk design og interesse-organisasjonene i B. Hagttvedt og W. Lafferty (Red.): Demokrati og demokratisering. Oslo:Aschehoug. (30 s) Bjørklund: Norsk populisme fra Ottar Brox til Carl I. Hagen i Nytt Norsk Tidsskrift Nr (10 s) Bottomore, T.: The elite. Concept and Ideology i T. Bottomore: Elites and society. Routledge: London and New York (12 s) Dahl, R.A.: Demokratisering og offentlig opposisjon i B. Hagttvedt og W. Lafferty (Red.): Demokrati og demokratisering. Oslo:Aschehoug. (7 s) Eliaeson: Between Ratio and Charisma- Max Weber s View on Plebiscitary Leadership Democracy i Statsvetenskaplig Tidskrift, nr (20 s). Fukuyama, F.: The end of history i The National Interest 16:3-17. (15 s). Hernes: Interesseorganisering og demokrati i Midgaard, K. og Rasch, B.E. (1998): Demokrati- vilkår og virkninger. Fagbokforlaget. (22 s). Kelso, W. A.: To teorier om pluralismen i B. Hagttvedt og W. Lafferty (Red.): Demokrati og demokratisering. Oslo:Aschehoug. (10 s)

11 Lipset, S.M. Introduction i R. Michels (1962) Political Parties. New York and London: The Free Press (24 s) Marx, K. og Engels, F.: Det kommunistiske partis manifest i Marx i ett bind. Oslo:Pax forlag (30 s). Mill, J. S.: Om frihet i Svendsen, L.F. (2009): Liberalisme. Oslo: Universitetsforlaget (11 s). Offerdal, A.: Politikk og fornuft i Offerdal, A. (1992): Den politiske kommunen. Oslo: Det norske samlaget. (15 s). Offerdal, A.: "Politisk detakelse - er den så nøye da? Et essay om valgets betydning" i Norsk statsviteskapelig Tidsskrift no (15s). Sejersted, F.: Sosialdemokratiets tidsalder i Nytt Norsk Tidsskrift Nr (14 s) Sen, A.: Democracy as a universal value i Journal of Democracy xxxx (15 s). Slagstad, R.: Arbeiderpartistaten som skolestat i Nytt Norsk tidsskrift 3-4/1994 (12 s). Taggart, P.: Definitions of populism i Taggart, P. (2000): Populism. Buckingham: Open University Press (11 s). Utvik, B.O.: Politisk islam og islamisme og Ånd og organisasjon, sverd og bok: om radikal og moderat islamisme i Utvik, B.O. (2011): Islamismen. Oslo: Unipub. (57 s). PO112S Politisk teori, 10 studiepoeng PO112S Politisk teori, 10 studiepoeng