Organisasjon og ledelse (Bachelor)

Transkript

1 Organisasjon og ledelse (Bachelor) Grad Bachelor Studiepoeng 180 Varighet 3 år Heltid/deltid Heltid Studieprogramansvarlig Jill Beth Otterlei E-postadresse Jill.Beth.Otterlei@uin.no Telefon Studieveileder Lars Røed Hansen (lars.roed.hansen@uin.no) Opptakskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Realkompetanse på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende regler Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Eksamen og vurderingsformer Ulike vurderingsformer benyttes. Eksamen kan være både skriftlig og muntlig. Hjemmeeksamen, prosjektoppgaver, casestudier og andre muntlige og skriftlige presentasjoner benyttes i tillegg til tradisjonelle avsluttende skriftlige eller muntlige skoleeksamener. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt eget Reglement for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Avsluttende eksamen Fullførte 180 studiepoeng i programmet gir bachelorgrad. Introduksjon av studiet Bachelorstudiet i organisasjon og ledelse er sammensatt av flere statsvitenskapelige og organisasjonsfaglige emner, med vekt på offentlig politikk, forvaltning, organisering og ledelse. Denne kombinasjonen gir generelle kunnskaper om politiske prosesser, politikkens innhold og organisering, samt en fordypning i temaer knyttet til styring og ledelse av organisasjoner. Beskrivelse av studiet De fagspesifikke emnene i det første studieår er statsvitenskapelige, med offentlig politikk, ledelse og organisasjonsteori som obligatoriske emner. Fordypning i temaer knyttet til organisering og ledelse skjer på 2.år, der emnene Personaladministrasjon og kompetanseutvikling; Organisasjonspsykologi og personalledelse, Arbeidsrett og bacheloroppgaven er obligatoriske emner. Tredje studieår er åpnet for valgfrie emner, og vi anbefaler særlig emner fra statsvitenskap eller sosiologi. Bachelorstudiet i organisasjon og ledelse er et akademisk studieprogram og gir en grunnleggende fagkompetanse innen et samfunnsvitenskapelig forskningsmiljø, og det vitenskapelige grunnlaget for dette faget. Kombinasjonen av organisasjons- og ledelsesemnene på 2. og 3. år, og de statsvitenskapelige emnene på 1-året, gir dette bachelorprogrammet et bredt og variert faglig grunnlag innen styring, organisering og ledelse i privat og offentlig sektor.

2 Studenten skal etter fullført bachelorstudie ha: Kunnskap: Ferdigheter tilegnet seg kunnskaper om vårt politiske og administrative system, både nasjonalt og lokalt kunnskaper om politikkutformingen, og om organiseringen og styringen av forvaltningen forståelse for utformingen og utviklingen av offentlig sektor kunnskaper om forskningen som foregår om disse temaene ferdigheter i analyse av politikkutforming, organisering og styring av forvaltningen ferdigheter i bruken av faglige begreper i analyser av ledelse og utvikling i organisasjoner demonstrere forståelse og kunnskaper om personalledelse både innen privat og offentlig sektor demonstrere innsikt i juridisk tenkemåte og metode Generell kompetanse generell kompetanse i å innhente, organisere, utvikle og presentere forskningsbasert kunnskap generell kompetanse i formidling av fagstoff og faglige analyser Studiemodell 2012 Høst 2013 Vår 2013 Høst 2014 Vår 2014 Høst 2015 Vår Bachelor i organisasjon og ledelse Obligatoriske emner (110 studiepoeng) Politisk teori Examen facultatum Organisering og styring av velferdspolitikk Ledelse Examen philosophicum Offentlig politikk og administrasjon Organisasjonsteori Valgfrie emner (70 studiepoeng) Offentlig politikk og organisasjonsteori Innovasjoner i offentlig sektor Innføring i samfunnsvitenskapeli metode Komparativ politikk Globalisering og internasjonal politikk Organisasjonspsykolo og personalledelse Arbeidsrett Personaladministrasjo og kompetanseutvikling Prosjektoppgave Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: I dette studieprogrammet er det åpnet for å studere ved utenlandske læresteder gjennom at minst ett semester er helt fri til valgemner. Videre utdanning Bachelorgraden i organisasjon og ledelse gir mulighet for opptak til Master i politikk og samfunnsendring eller erfaringsbasert Master i personalledelse ved Universitetet i Nordland etter nærmere regler. Den gir også grunnlag for opptak til andre mastergrader innenfor fagområdet statsvitenskap, ledelse, organisasjon og administrasjon. Jobbmuligheter Studiet kvalifiserer for saksbehandler- og mellomlederstillinger i offentlig sektor. Det gir også god bakgrunn for administrativt arbeid i næringsliv, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner, hvor kunnskap om politikk, forvaltning og organisering er en egnet fagbakgrunn. Oppnådd kvalifikasjon Fullført bachelorstudium gir graden Bachelor i organisasjon og ledelse. Sist oppdatert av: Lars Røed Hansen, :54 «Tilbake Emner årstrinn 1 Organisasjonsteori - PO110S

3 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk på bachelorstudiet i statsvitenskap (2.studieår) og bachelorstudiet i organisasjon og ledelse (1.studieår) Valgfritt for studenter fra andre studier. Varighet Ett semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Leif Kristian Monsen E-postadresse Leif.Kristian.Monsen@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Kurset gir en innføring i organisasjonsteoriens ulike temaer og begreper. Studentene får innsikt både i klassiske og moderne perspektiver, og en elementær kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer og hvordan mennesker agerer innenfor organisasjoners teknologiske, sosiale, kulturelle og institusjonelle rammer. Kandidaten skal: Ha kunnskap om sentrale perspektiver i organisasjonsteorien Kunne utdype fagfeltets nøkkelbegreper Ha kunnskap om hva som påvirker atferden i organisasjoner Gjøre sammenligninger mellom ulike organisasjoner Ja Generell studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper To timers forelesning og et påfølgende seminar per uke. 1) Forelesninger. 2) Seminarer der studentene legger frem sine besvarelser på øvingsoppgaver, stiller spørsmål og diskuterer ulike fagrelaterte problemstillinger. Overheads og øvingsoppgaver legges ut på Classfronter noen dager i forkant av hver forelesning. En seks timers skoleeksamen utgjør 100 % av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F.

4 Bøker: Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik (2003): Hvordan organisasjoner fungerer. Innføring i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. Mary Jo Hatch (2001): Organisasjonsteori. Moderne, symbolske og postmoderne perspektiver. Oslo: Abstrakt forlag. OR125E Organisasjon, 8 studiepoeng OR127E Organisasjon og verdibasert ledelse, 8 studiepoeng Offentlig politikk og administrasjon - PO111S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for studenter på bachelor i statsvitenskap og bachelor i organisasjon og ledelse. Varighet Ett semester Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Jill Beth Otterlei E-postadresse Jill.Beth.Otterlei@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk, og gir en grunnleggende innføring i det norske politiske og administrative styringssystemet. Oppbyggingen og virkemåten til det politiske og administrative styringssystemet både på nasjonalt, regional og lokalt nivå blir beskrevet. Emnet tar for seg sentrale elementer ved styringssystemene, som politikk, demokrati, parlamentarisme, valg og innflytelseskanaler, forholdet mellom politikk og administrasjon, og reformer innen offentlig sektor. Fagbegreper og beskrivelser av de politiske styringssystemene er basiskunnskap og grunnlag for flere av de andre emnene i bachelorprogrammene innenfor statsvitenskap og organisasjonsfag. Studenten skal: ha kunnskap om oppbyggingen og virkemåten til de politiske og administrative styringssystem på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. kunne gjøre rede for de grunnleggende begrepene i studiet av offentlig politikk og administrasjon. kunne anvende faglig kunnskap i drøfting av de politiske styringssystemene i Norge. Ja Kunnskaper tilsvarende kravene til generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Undervisning "anskt til ansikt". Forelesninger to timer i uka og påfølgende seminar, der studentene har forberedt seg gjennom gruppearbeid og presenterer løsninger på oppgaver. En avsluttende skoleeksamen, 6 timer, i slutten av semesteret. Evalueres med karakter A-F.

5 Bøker: Christensen m.fl. (red.): Forvaltning og politikk. Universitetsforlaget Kap.1, 3, 5, 6, 7, 9, 12 Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo: Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Gyldendal Hele boken Østerud, Øyvind: Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Universitetsforlaget Kap PO111S-001 Offentlig politikk og administrasjon-oppg., 10 studiepoeng PO111S-002 Offentlig politikk og administrasjon-sk.eks, 7 studiepoeng SA233S Sosialt arbeid II, 10 studiepoeng SA259S Sosialt arbeid II, 10 studiepoeng Politisk teori - PO112S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk på bachelor i statsvitenskap og bachelor i organisasjon og ledelse. Åpent for studenter fra andre studier. Varighet Ett semester. Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Hans Petter Saxi E-postadresse Hans.Petter.Saxi@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Sentrale temaer på kurset er politiske teorier som; liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme, sosialdemokrati, nazisme, fascisme, feminisme, populisme og islamiseme. Det gis også forelesninger i ulike teorier om elitisme. Kandidaten skal: Ha kunnskap om ulike politiske ideologier Kunne redegjøre for ideologienes sentrale teoretikere Kunne sammenligne og analysere ideologienes kjerneideer, verdisyn, menneskesyn, metoder for samfunnsendring, politisk og økonomisk styresett, og internasjonal utbredelse Kunne gjøre rede for ulike oppfatninger om elitestyre Komparativ politikk I Ja

6 Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Anbefalte forkunnskaper Nei Undervisning ansikt til ansikt i form av forelesninger og seminarer ledet av faglærer. I tillegg gis det en frivillig prøveeksamen, der studentene får skriftlig tilbakemelding. Forelesninger og seminarer. En fem timers skoleeksamen danner grunnlag for karakterfastsettelse. Det gis karakterer A-F. Bøker: Malnes, R. og K. Midgaard (2009): Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget (241 s.) Liedman, S. E. (1994): Fra Platon til kommunismens fall. Oslo: Cappelen (155 s.) Østerud, Ø.(2002): Statsvitenskap. Kap 14 og 15. Oslo: Universitetsforlaget (20 s) Kompendium: Anderson: Politisk design og interesse-organisasjonene i B. Hagttvedt og W. Lafferty (Red.): Demokrati og demokratisering. Oslo:Aschehoug. (30 s) Bjørklund: Norsk populisme fra Ottar Brox til Carl I. Hagen i Nytt Norsk Tidsskrift Nr (10 s) Bottomore, T.: The elite. Concept and Ideology i T. Bottomore: Elites and society. Routledge: London and New York (12 s) Dahl, R.A.: Demokratisering og offentlig opposisjon i B. Hagttvedt og W. Lafferty (Red.): Demokrati og demokratisering. Oslo:Aschehoug. (7 s) Eliaeson: Between Ratio and Charisma- Max Weber s View on Plebiscitary Leadership Democracy i Statsvetenskaplig Tidskrift, nr (20 s). Fukuyama, F.: The end of history i The National Interest 16:3-17. (15 s). Hernes: Interesseorganisering og demokrati i Midgaard, K. og Rasch, B.E. (1998): Demokrati- vilkår og virkninger. Fagbokforlaget. (22 s). Kelso, W. A.: To teorier om pluralismen i B. Hagttvedt og W. Lafferty (Red.): Demokrati og demokratisering. Oslo:Aschehoug. (10 s) Lipset, S.M. Introduction i R. Michels (1962) Political Parties. New York and London: The Free Press (24 s) Marx, K. og Engels, F.: Det kommunistiske partis manifest i Marx i ett bind. Oslo:Pax forlag (30 s). Mill, J. S.: Om frihet i Svendsen, L.F. (2009): Liberalisme. Oslo: Universitetsforlaget (11 s). Offerdal, A.: Politikk og fornuft i Offerdal, A. (1992): Den politiske kommunen. Oslo: Det norske samlaget. (15 s). Offerdal, A.: "Politisk detakelse - er den så nøye da? Et essay om valgets betydning" i Norsk statsviteskapelig Tidsskrift no (15s). Sejersted, F.: Sosialdemokratiets tidsalder i Nytt Norsk Tidsskrift Nr (14 s) Sen, A.: Democracy as a universal value i Journal of Democracy xxxx (15 s). Slagstad, R.: Arbeiderpartistaten som skolestat i Nytt Norsk tidsskrift 3-4/1994 (12 s). Taggart, P.: Definitions of populism i Taggart, P. (2000): Populism. Buckingham: Open University Press (11 s). Utvik, B.O.: Politisk islam og islamisme og Ånd og organisasjon, sverd og bok: om radikal og moderat islamisme i Utvik, B.O. (2011): Islamismen. Oslo: Unipub. (57 s). PO112S Politisk teori, 10 studiepoeng PO112S Politisk teori, 10 studiepoeng Examen facultatum - EX105S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk, valgbart. Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Berit Skorstad

7 E-postadresse Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Emnet skal gi innsikt i fagene og vitenskapene ved fakultetet, og sentrale forskningsutfordringer. Emnet skal gi studentene oversikt over de viktigste skoleretningene i vitenskapsteori og innsikt i debatten mellom disse, og bidra til å utvikle studentenes evne til selvstendig kritisk tenkning om vitenskapsetiske problemstillinger. Emnet tar opp og drøfter sentrale problemstillinger som hypotesetesting, vitenskapelige revolusjoner, forklaringstyper, hermeneutikk, metodologiske grunntema og rasjonalitet. Emnet drøfter også etikkens filosofiske forankring og forskningsetiske utfordringer i samfunnsvitenskapene. Studenten skal: ha bred kunnskap om samfunnsvitenskap som forskningsområde kunne identifisere ulike de vanligste fagområdene i samfunnsvitenskap, med særlig vekt på sosiologi, statsvitenskap, historie og journalistikk ha kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet forstå etiske utfordringer involvert i forskning og vitenskapelig formidling kjenne de sentrale forskjellene mellom en akademisk diskusjon og den hverdagslige vise evne til å treffe begrunnede valg kunne reflektere over sentrale vitenskapsteoretiske utfordringer kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling vurdere noen etiske utfordringer i samfunnsvitenskapelig forskning og journalistikk reflektere over betingelser for fortolkning og vitenskapelig diskurs Forelesningene er åpne. Den primære målgruppen for kurset vil være studenter på bachelornivå hvor examen facultetum inngår som et obligatorisk kurs. Kurset er imidlertid åpent for andre som har interesse for grunnleggende spørsmål innen samfunnsvitenskapene og som tilfredsstiller kravene til studiekompetanse eller realkompetanse. Ja, emnet er åpent for alle studenter. Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Undervisningen består av 24 timers undervisning i form av forelesninger. Forelesninger. Karakteren fastsettes på bakgrunn av en skriftlig skoleeksamen på 4 timer som teller 100% av karakteren. Gilje, N. og Grimen, H. (1993): Samfunnsvitenskapens forutsetninger, Universitetsforlaget (ca 250 sider) Johansen, K. E. og A. J. Vetlesen (2003): Innføring i etikk, Oslo, Universitetsforlag. Kap 7-12 (ca 100 sider) Kompendium EX105S Ex. Fac.: Samfunn og vitenskap (nyeste utgave) EX150S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap, 10 studiepoeng Globalisering og internasjonal politikk - PO113S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for Bachelor i statsvitenskap og Årsstudium i statsvitenskap. Valgemne for studenter fra andre studieprogrammer. Varighet Ett semester

8 Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Håkan T. Sandersen E-postadresse haakan.t.sandersen@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Emnet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Emnet presenterer en rekke tema innenfor internasjonal politikk, der de viktigste er: Globaliseringsbegrepet sett i forhold til utviklingstrekk innen økonomi, politikk og kultur En innføring i de viktigste perspektivene på statens adferd innen internasjonal politikk Det internasjonale systemet: samfunn vs. system Norges handlingsrom i en internasjonalisert verden Internasjonale organisasjoner, bl.a. WTO, WB, EU og FN, som aktører på den internasjonale arena Terrorisme som moderne fenomen, forutsetninger og konsekvenser Globale miljøtrusler med særlig fokus på nordområdene Studenten skal: Kunnskap Ferdigheter Ha kunnskaper om de mest sentrale statsvitenskapelige perspektivene på det internasjonale systemet og statens plass i dette Ha grunnleggende innsikt i hvordan globaliseringsprosesser påvirker det statlige handlingsrommet Ha kunnskap om oppbyggingen av og utviklingen i organisasjoner som EU og FN Ha kunnskaper om handel og økonomi som globalt fenomen Kunne analysere grunnleggende endringsprosesser i det internasjonale systemet Forstå betydningen av ikke-statlige, mellom-statlige og over-statlige organisasjoner for det internasjonale systemet Generell kompetanse Kunne redegjøre for dilemmaer knyttet til internasjonale miljøspørsmål Kunne analysere og forstå hovedelementene i norsk nordområdepolitikk Ha analytiske ferdigheter til å kunne forstå fenomenet internasjonal terrorisme Ja Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Anbefalte forkunnskaper Undervisning "ansikt til ansikt". Forelesninger og seminarer. En ukes hjemmeeksamen og en fire timers skoleeksamen som teller hhv. 30 % og 70 % av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F.

9 Bøker: Jørgensen, Sten Inge (2010) Globale utfordringer. Høyskoleforlaget, Kristiansand. ISBN: (220 sider) Kalnes, Øyvind; Røhr, Heidrun Sørlie og Austvik, Ole Gunnar, (2010) Internasjonale relasjoner. En passe lang introduksjon.. Cappelen Damm, Oslo. ISBN: (230 sider) Østerud, Ø. (2007) Statsvitenskap - Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 16, (103 sider) Artikler i kompendium (kjøpes i bokhandel): Angell, Elisabeth (2010) Statens nordområdesatsing. I Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland og Per Selle (red.) Nordområdepolitikken sett fra Nord, Fagbokforlaget, Bergen, pp (36 sider) Claes, D. H. og T. E. Førland (2004) Europeisk integrasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 10 (21 sider). Claes D. H., Hveem H. og B. S. Tranøy (2006) Handel: fra GATT til WTO. Kapittel 6 i Økonomisk globalisering og politisk styring. Oslo: Universitetsforlaget. (24 sider). Claes D. H. og B. S. Tranøy (1999): Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 11 og 12 (40 sider) Christensen T m.fl. (2002): Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 11 (16 sider). Hønneland, G. (2005) Barentsbrytninger.Norsk nordområdepolitikk etter den kalde krigen. Høyskoleforlaget. Kapittel 5 (18 sider). Knutsen, Torbjørn L. (2007) Internasjonal terrorisme. I Hovi, Jon og Raino Malnes (red.) Anarki, makt og normer. Innføring i internasjonal politikk. Oslo: Abstrakt forlag AS. Kap. 9. (27 sider) Phinnemore, D (2010) The European Union: Establishment and Development, Kap. 3 i Cini, M. og Borragan, N.P-S (red.) European Union Politics, (3rd ed.), Oxford University Press, pp (15.s) Phinnemore, D. og Church, C. (2010) From the Constitutional Treaty to the Treaty of Lisbon, kap. 4 i Cini, M. og Borragan, N.P-S (red.) European Union Politics, (3rd ed.), Oxford University Press, pp (19s.) Nugent, N. (2010) Understanding EU policies, kap. 16 i The Government and Politics of the European Union, (7th ed.), London: Palgrave MacMillan, pp (10 s.) Thonstad, Tore (2001) Mindre handel, men mer sårbarhet? Norsk utenrikshandel I Tranøy B. S. og Ø. Østerud (red.): Mot et globalisert Norge? Rettslige bindinger, økonomiske føringer og politisk handlingsrom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 5 (33 sider). Underdal A. (1997): "Studiet av internasjonal politikk" i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. Nr 3. (26 sider). Rottem, Svein Vigeland (2010) Klima og sikkerhet i Arktis, Internasjonal Politikk, No. 2, Vol. 68, pp (22 sider) Åtland, Kristian og Torbjørn Pedersen (2008) The Svalbard Archipelago in Russian Security Policy: Overcoming the Legacy of Fear or Reproducing it, I European Security, Vol. 17, Nos (25 sider) Artikler på internett: Stortingsmelding no. 7 ( ) Nordområdene: Visjoner og virkemidler. Utenriksdepartementet. Kapittel 1-8 (ca. 85s.) IN107S Globalisering og internasjonal politikk, 10 studiepoeng IN107S Globalisering og internasjonal politikk, 10 studiepoeng PO113S-001 Globalisering og internasjonal politikk, 3 studiepoeng PO113S-002 Globalisering og internasjonal politikk, 7 studiepoeng Komparativ politikk - PO114S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for studenter på Årsstudium og Bachelor i statsvitenskap. Valgemne for studenter fra andre studier. Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Hans Petter Saxi E-postadresse Hans.Petter.Saxi@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Sentrale temaer på kurset er komparativ teori og metode, kriterier på et godt samfunn, demokratiteori, nasjonalisme og nasjonsbygging, sammenligninger mellom rike land og mellom fattige land. Det blir også lagt vekt på å analysere politiske kulturer, valgsystemer, regjeringer og parlamenter og komparasjon av administrative offentlige systemer.

10 Kandidaten skal: Kunnskaper Ferdigheter Kunne drøfte ulike kriterier for et godt samfunn Kunne redegjøre for ulike former for demokrati Ha kunnskap om ulike politiske kulturer, valgsystemer, partisystemer, parlamenter, regjeringstyper og administrative offentlige systemer Gjøre sammenligninger mellom ulike land Generell kompetanse Ha kunnskap om komparativ teori og metode Ja Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Anbefalte forkunnskaper To timers forelesning og et påfølgende seminar pr. uke. Forelesninger. Seminarer, der studentene arbeider i grupper og presenterer løsninger på oppgitte problemstillinger. En fem timers skoleeksamen som utgjør 100 % av karaktergrunnlaget. Eksamen evalueres med karakterer A-F. Draper, Alan & Ansil Ramsay (2012) The Good Society. An introduction to comparative politics. New York: Pearson Longman. (350 s) Hague, Rod & Martin Harrop (2010) Comparative Government and Politics. An Introduction. New York: Palgrave Macmillian. (8th Edition. Paperback). (400 s) PO114S Komparativ politikk, 10 studiepoeng PO114S-3 Komparativ politikk I, 10 studiepoeng årstrinn 2 Offentlig politikk og organisasjonsteori - PO200S Studiepoeng 20 Nivå Bachelornivå (videregående)

11 Type emne Obligatorisk på Bachelor i organisasjon og ledelse(3.semester), samt Bachelor i statsvitenskap (5.semester). Varighet Ett semester Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Ole Johan Andersen E-postadresse ole.johan.andersen@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Siktemålet med kurset er å videreutvikle studentenes analytiske forståelse av og innsikt i politiske prosesser, politikkutforming- og iverksetting samt reformarbeid i den offentlige sektoren. Emnet er organisert i fire bolker: Den første delen følger opp og utdyper den organisasjonsteoretiske forståelsen som studentene har tilegnet seg gjennom tidligere innføringskurs i programmet (se Po110s). Den andre delen er viet reformarbeid, styringsproblemer knyttet til den tiltagende bruk av fristilte organisasjonsløsninger, og demokratiutfordringer i offentlig virksomhet. I den tredje delen arrangeres en fagdag omkring et aktuelt tema, som i neste omgang danner grunnlag for en hjemmeeksamen. Forskere, byråkrater etc. blir invitert til seminaret for å forelese og å kommentere det valgte emnet. Emnet avsluttes med en fjerde bolk med på analyser av utvalgt politikkområder. Demonstrere kunnskap om sentrale modeller i studiet av offentlig politikk, og spesielt kunne reflektere kritisk omkring muligheter og begrensninger ved bruken av modeller Legge for dagen innsikt i problemer og utfordringer ved reformarbeid Kjenne til politikkutforming- og iverksetting i ulike sektorer av den offentlige virksomheten Ja Innføringskurs i organisasjonsteori (PO110S) samt offentlig politikk og administrasjon (PO110S). Forelesninger 5 t. i uka. Forelesninger. I tillegg avsluttes hver bolk med et seminar. Seminaret gir studentene en anledning til oppøve ferdigheter i sjølstendig oppgaveløsning. Eksamen består av en individuell hjemmeeksamen over en uke og en seks timers skoleeksamen. Skoleeksamenen utgjør 70 % og hjemmeeksamenen 30 % av den samlete karakteren. Emnet gis karakter A-F Det tas forbehold om endringer. Busch, T (2005): Grensen mellom privat og offentlig sektor i endring? i Busch et.al. (red): Modernisering av offentlig sektor, Oslo: Universitetsforlaget. (10 sider)* Christensen, T, P. Lægreid, P. G. Roness & K A. Røvik (2009). Organisasjonsteori for offentlig sektor: instrument, kultur, myte. Kap. 1, 2, 3, 4, 7, 8 og 9. Oslo:

12 Universitetsforlaget. (154 s.) Claes, D. H. & P. K. Mydske: Offentlig forvaltning og samfunnsstyring, kap. 1 i D. H. Claes & P. K. Mydske (red) (2011). Forretning eller fordeling? Reform av offentlige nettverkstjenester. Oslo: Universitetsforlaget. (29 s.) Claes, D. H. & A. Vinje: Kraftsektoren: fra samfunnsgode til handelsvare, kap. 4 i D. H. Claes & P. K. Mydske (red.) (2011). Forretning eller fordeling? Reform av offentlige nettverkstjenester. Oslo: Universitetsforlaget. (24 s). Claes D. H. & P. K. Mydske: Styringsutfordringer, kap. 9 i D. H. Claes & P. K. Mydske (red.) (2011). Forretning eller fordeling? Reform av offentlige nettverkstjenester. Oslo: Universitetsforlaget. (25 s.) Jamil, I (2005): Kulturteori-kan kultur velges? i H. Baldersheim & L. E. Rose (red.) Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.) Kjellberg, F og M Reitan (2003): Studiet av offentlig politikk, Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Offentlig politikk som studieobjekt (18 sider)* Kuhnle, S (2001): Velferdsstatens idegrunnlag i perspektiv i Hatland et.al. (red): Den norske velferdsstaten. Oslo: Gyldendal. (23 sider)* Lie & P. K. Mydske: Jernbanesektoren: styring, fristilling og markedsretting, kap. 6 i D. H. Claes & P. K. Mydske (red.) (2011). Forretning eller fordeling? Reform av offentlige nettverkstjenester. Oslo: Universitetsforlaget. (21 s.) Offerdal, Audun (2005): Iverksettingsteori resultatene blir sjelden som planlagt, og det kan være en fordel? i Baldersheim og Rose (red): Det kommunale laboratorium, Bergen: Fagbokforlaget. (27 sider) Ostrom, Elinor (1990) Reflections on the Commons.. Chapter 1 in Governing the Commons: The Evolution of Institutions for Collective Action. Cambridge University Press. (28 sider) * Parsons, W (1995): Public Policy. Cheltenham, UK: Edward Elgar. Delivery systems (s om Delivery systems ) (50 sider) * Pikkala, S (2005): Kontingensteori- fanga av eller tilpassing til omgivelsene? i H. Baldersheim & L. E. Rose (red.) Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget. (21s.) Rose, L (2005): Demokratiteori - forventninger og virkelighet I H. Baldersheim og L. E. Rose (red.) Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget. (34 s.) Røiseland A. og S. I. Vabo (2008): Governance på norsk i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 24, 1-2: (20 sider)* Røiseland, A. (1997): "Lokalt perspektiv på globale problemer. i PLAN. (10 sider). * Røiseland, A. (2006): Demokratiets infrastruktur i forfall? i Tidsskrift for samfunnsforskning, Vol. 47, nr. 3. (11 sider) * Røste, O. B. (2008): Politikk og økonomi. Oslo: Gyldendal. Kap. 1-6 (152 sider) Sandersen, Håkan T. og Ove Nicolaisen (2007) Fra kystallmenning til kolonihage havbruk og arealbruk i tre nordlandskommuner. I Bernt Aarset og Grete Rusten (red.) Havbruk: Akvakultur på norsk. Fagbokforlaget, Bergen. (21 sider) * Skogerbø, E.: Telesektoren-teknologisk revolusjon, regulatorisk kapitulasjon, kap. 3 i D. H. Claes & P. K. Mydske (red.) (2011). Forretning eller fordeling? Reform av offentlige nettverkstjenester. Oslo: Universitetsforlaget. (29 s.) St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling-på rett sted-til rett tid. Kap. 1 til og med 10. (87 s.) Winter, Søren (2006): Implementation i Peters and Pierre (eds): Handbook of Public Policy. Sage. (10 sider)* Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle (2003): Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Øverby, E (2009): Internasjonale perspektiver på sosialpolitikk i Stamsø, M. A. (red): Velferdsstaten i endring, Oslo: Gyldendal. (24 sider)* Det som er merket med * vil foreligge i kompendium. PO200S-001 Offentlig politikk og organisasjonsteori - hjemmeeksamen, 20 studiepoeng PO200S-002 Offentlig politikk og organisasjonsteori - skoleeksamen, 14 studiepoeng PO212S Offentlig politikk og organisasjonsteori, 10 studiepoeng Organisering og styring av velferdspolitikk - PO206S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatoisk emne for Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgfritt emne for andre studenter ved Universitetet i Nordland. Varighet 1 semester. Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Jill Beth Otterlei E-postadresse Jill.Beth.Otterlei@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Emnet er en fordypning av offentlig politikk og organisering innen velferdspolitikk- området, med fokus på helse-, pensjon -, og sosialpolitikk. I emnet beskrives mål, utvikling og reformer i velferdsstaten, og innholdet i velferdsordningene. Vi ser på hvordan velferdspolitikken er organisert og styrt på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Sentrale og særegne kjennetegn ved politikkområdet blir beskrevet og relatert til utfordringer ved organisering, styring og ledelse av sektoren. Dette gjelder blant annet brukermedvirkning, profesjonalisering, privatisering og politisk styring. Begreper fra offentlig politikk og organisasjonsteori blir videreført i dette emnet gjennom både beskrivelser og analyser av hvordan dette politikkområdet blir styrt og organisert. Studenten skal:

13 ha kunnskap om velferdspolitikkens mål ha kunnskap om oppbyggingen og virkemåten til det velferdspolitiske og administrative styringssystemet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå kunne gjøre rede for de grunnleggende begreper i studiet av organisering og styring av velferdspolitikk kunne anvende faglig kunnskap i drøfting og analyser av organisering, ledelse og styring innen velferdspolitikk- området Ja. Kunnskaper tilsvarende kravene til generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler, samt PO111S Offentlig politikk og administrasjon, og PO110S Organisasjonsteori, eller tilsvarende. Anbefalte forkunnskaper Undervisning ansikt til ansikt. Forelesninger og seminar tre timer i uka. Under seminar er faglærer seminarleder, mens studentene har forberedt seg gjennom gruppearbeid, og presenterer forslag til oppgaveløsninger under seminaret. En ukes hjemmeeksamen i slutten av semesteret.. Hallandvik, Jan-Erik: Helsetjeneste og helsepolitikk. Gyldendal akademisk, siste utgave. Hele boka er pensum. Stamsø, Mary Ann (red.): Velferdsstaten i endring. Norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Gyldendal akademisk, siste utgave (hele boka er pensum, unntatt kap. 11 og 12). Kompendium i PO206S Organisering og styring av velferdspolitikk (siste utgave) - Innføring i samfunnsvitenskapelig metode - ME118S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet -----

14 Emneansvarlig Bente Vibecke Lunde E-postadresse Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål Forholdet mellom teori og empiri Hvordan forskningen produserer data Hvordan data tolkes og analyseres Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ferdigheter Kompetanse Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres Undervisningen er åpen for alle. Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. Anbefalte forkunnskaper særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger og seminarer, samt individuell lesing av og arbeid med pensum. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. Det er helt nødvendig at studenten bruker tid på å lese og arbeide med pensumslitteraturen. Skoleeksamen 6 timer som teller 100% karakteren. Karakterskala A-F Kristen Ringdal (2013). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode, 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget (Kapittel 1, 4, 9, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17) (195 sider)

15 Monica Dalen (2011). Intervju som forskningsmetode en kvalitativ tilnærming, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (90 sider) Dag Ingvar Jacobsen (2010). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskaplig metode, 2. utgave. Kristiansand: Høysoleforlaget. (Kapittel 1-12 og 16) (230 sider) (Totalt 515 sider) Generell sosiologi og sosiologisk analyse, 10 studiepoeng ME119S Samfunnsvitenskapelig metode, 10 studiepoeng ME122S Samfunnsvitenskapelig metode, 10 studiepoeng ME123S Innføring samfunnsvitenskaplig metode, 10 studiepoeng Innovasjoner i offentlig sektor - OR200S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk for bachelorprogrammet i organisasjon og ledelse. Valgfag for bachelor i statsvitenskap. Andre studenter kan søke om opptak. Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Hans Petter Saxi E-postadresse Hans.Petter.Saxi@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Emnet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Siktemålet med kurset er å gi studentene analytiske redskaper til å forstå innovasjoner i den offentlige sektoren og innsikt i pågående endringer i måten den offentlige virksomheten organiseres og styres på. Hovedvekten er lagt på det lokale og regionale nivået. Emnet er organisert i tre deler: Den første har et fokus på prinsipielle problemstillinger i studiet av innovasjonsvirksomhet. Den inkluderer perspektiver på organisasjonsendringer, dilemmaer ved organisatoriske innovasjoner etc. I den andre delen er det endringer i måten å organisere og styre tjenester på samt drive utviklingsarbeid på som står i forgrunnen. Herunder tematiseres bruken av resultatenheter, konkurranseutsetting, partnerskap. I den tredje delen settes søkelyset på endringer i den politiske styringsstrukturen. Etter avsluttet emne burde studentene kunne: Dokumentere innsikt i analytiske redskaper i studiet av innovasjoner, og derigjennom en dypere forståelse av problemer og dilemmaer som hefter ved innovasjoner. Spesielt gjelder dette utfordringer ved innovasjoner i den offentlige sektoren Vite mer om pågående endringer i den offentlige sektoren (lokalt og regionalt nivå). Sentralt her står reformer i den politiske styringsstrukturen, de tjenesteytende leveransesystemene og utviklingsarbeid. Ja Innføringskurs i organisasjonsteori (Po110s) samt offentlig politikk og administrasjon (Po111s) Fire timers forelesning i uka. Forelesninger hovedsakelig. I tillegg praktisk løsning av eksamensoppgaver. Emnet avsluttes med et oppsummerende seminar.

16 Eksamenen består av en skriftlig skoleeksamen på 6 timer som teller 100 % av karakter. Emnet gis karakter fra A til F. Bøker Andersen O. J. & A. Røiseland (red.) (2008): (red.) Partnerskap. Problemløsning og politikk. Fagbokforlaget, kap. 1, 2, 6, 7, 8 og 9 (85 s.). Borum, F. (2002): Strategier for organisationsændring. Århus: Handelshøjskolens Forlag. (115 s). Aasæther, Nils og S. Vabo (2002). Fristilt og velstyrt?. Fokus på kommune-norge. Oslo: Det Norske Samlaget. Kap 1, 2, 3, 4 og 5 (170 s). Kompendium Baldersheim, H. (2003): Det regionalpolitiske regimet i omforming retrett fra periferien; landsdelen i sikte i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, nr (25 s). Baldersheim, Harald (1993): Kommunal organisering: Motar sel, men ressursar avgjer? i Lægreid, P. og Olsen, J.P. (red): Organisering av offentlig sektor. TANO (15 s). Borraz, Oliver & Peter John, 2000 The Transformation of Urban Political Leadership in Western Europe i International Journal of Urban and Regional Research. 28(1): (13 s.) Brown, Louis (2010) Balancing Risk and Innovation to Improve Social Work Practice, i British Journal of Social Work, 40: (17) Dougherty, D. (1996): Organizing for Innovation, i S. R. Clegg, C. Hardy og W. R. Nord (red.) Handbook of Organization Studies. (14 s). Egeberg, Morten (1989): Mot instrumentelle modeller i statsvitenskapen? i Egeberg, M. (red): Institusjonspolitikk og forvaltningsutvikling. TANO (12 s). Eriksen, Erik Oddvar (1995) Statsvitenskapen og konstitusjonstenkningen bidrag til en konstruktiv politisk teori i Erik Oddvar Eriksen (red) Deliberativ politikk. Demokarti i teori og praksis. Oslo: TANO (23 s). Jamil, I. (2005): Kulturteori kan kultur velges? i Baldersheim og Rose (red.) Det kommunale laboratorium. (20 s). Goldsmith, Mike & Helge Larsen, 2004 Local Political Leadership: Nordic Style. International Journal of Urban and Regional Research, 28(1): (12 s.) Magre, Jaume & Xavier Bertranda, 2007 Exploring the Limits of Institutional Change: The Direct Election of Majors in Western Europe. Local Government Studies, 33(2): (13 s.) Nylehn, B. (1997): Organisasjonsteori, kap. 16. Kolle Forlag.(18 s). Olsen, Johan P. (1988) Reorganisering som politisk virkemiddel i Johan P. Olsen (red). Statsstyre og instutsjonsutforming. Oslo: Universitetsforlaget. (15 s). Røvik, Kjell Arne (1996): Deinstitutionalization and the Logic of Fashion I Czarniawska, B og Sevon, G. (ed.): Translating Organizational Change. New:York:De Gruyter (32 s). Saxi, H. P. (1996): Hvorfor mislykkes reorganisering? Evaluering av forsøket med administrativ samordning av de videregående skolene på Fauske. HBOrapport, nr. 4. (24 s). Saxi, H. P. (2002): Stikk ikke målestaven ned i Håpeløshetens dal, i Utdanning, nr. 1. (2 s) Saxi, H. P. (2006): Parlamentarisme i norsk kommunesektor fra konsensus til majoritetsstyre?, i Norsk statsvitenskapelig tidskrift, vol 22, (20 s.) Saxi, H.P. (2009): Parlamentarisme i norske fylkeskommuner bedre styring og demokrati? Kommunal economi och politik, 13 (4) 7-33 (26 s.) Saxi, H.P. (2011) Presidentialisation of the Sub-national Level in Norway? in Persson T. & M. Wiberg (red) Parliamentary Government in the Nordic Countries at a Crossroads. Santetus Academic Press (Stockholm). (Under publisering). (19 s). Torsteinsen, H. (2004): Resultatsenhetsmodellen som kommunal reformidé. Konferansepaper, Den X111 Nordiske kommunalkonferansen, november. (20 s.) OR200S-001 Offentlig organisering og utviklingsarbeid, 10 studiepoeng OR200S-002 Offentlig organisering og utviklingsarbeid, 3 studiepoeng Ledelse - OR221S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk for Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgemne for studenter fra andre programmer. Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Leif Kristian Monsen E-postadresse Leif.Kristian.Monsen@uin.no

17 Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Kurset gir studentene innføring i en rekke ulike teorier om ledelse. Gjennom forelesningene vil disse teoriene bli knyttet til praksis. Intensjonen er å gi studentene et elementært faglig grunnlag for å praktisere i fremtidige lederstillinger i organisasjoner. Etter gjennomført program/eksamen skal kandidaten: Ha kunnskap om de viktigste perspektivene innen ledelsesteori Kunne utdype fagfeltets nøkkelbegreper Kunne reflektere kritisk over problemer og utfordringer som ledere står ovenfor Ha kunnskaper om ledelse og lederatferd som kan være av vesentlig betydning for hennes/hans eventuelle nåværende eller fremtidige rolle som leder Ja Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Anbefalte forkunnskaper PO110S Organisasjonsteori 1 eller tilsvarende. To timers forelesning og et påfølgende seminar per uke. 1) Forelesninger. 2) Seminarer der studentene legger frem sine besvarelser på øvingsoppgaver, stiller spørsmål og diskuterer ulike fagrelaterte problemstillinger. Overheads og øvingsoppgaver legges ut på Fronter noen dager i forkant av hver forelesning. En seks timers individuell skoleeksamen utgjør 100 % av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F Kjell Grønhaug, Odd Hellesøy og Geir Kaufmann: Ledelse i teori og praksis. Fagbokforlaget. Philip Selznick: Lederskap. Tano Aschehoug. OR221S 000 Kommunal ledelse, 10 studiepoeng årstrinn 3 Examen philosophicum - EX130S

18 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk/Valgbart Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Kjartan Koch Mikalsen E-postadresse kjartan.koch.mikalsen@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Det blir gitt en innføring i den vestlige tenkningens historie fram til våre dager. Det legges særlig vekt på utviklingen innenfor ontologi, epistemologi, etikk og politikk. Innføringen er konsentrert omkring noen sentrale historiske perioder, spesielt antikken, den vitenskapelige revolusjon, opplysningstiden og det 20. århundre. Kunnskap om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter gis en sentral plass i kurset. Studentene skal også gjøre seg kjent med spørsmål som knytter seg til menneskelig erkjennelse og til moralsk og politisk praksis. Det vektlegges at studentene gjennom arbeidet med lærestoffet skal utvikle teoretiske kunnskaper og analytiske ferdigheter som grunnlag for videre studier. Ved endt emne skal studenten ha: Kunnskap Ferdigheter Bred kunnskap om viktige begrep, epoker og problemstillinger i filosofiens historie. Grunnleggende kjennskap til filosofihistoriens sentrale tenkere. Evne til å sette seg inn i nye og ukjente problemstillinger. Evne til kritisk refleksjon over grunnleggende spørsmål og verdier. Generell kompetanse Et godt grunnlag for fordypning innenfor ulike fagdisipliner. spesielt anbefalte valgfag. Ja. Emnet er åpent for alle studenter med generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.. Anbefalte forkunnskaper. Forelesninger og seminarer. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene blir studentene oppfordret til å delta aktivt i diskusjoner omkring temaene som presenteres på forelesningene. Seminarene vil også tjene som eksamensforberedelser.

19 Skoleeksamen på 4 timer som teller 100 % av karakter... Bøker Gilje, Nils og Harald Grimen (1993), Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1-7 Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget, kap og 21.B-D Kompendium Grimen, Harald (2010), Robert Nozick den minimale staten, i Pedersen, Jørgen (red.), Moderne politisk teori. Oslo: Pax Forlag, ss Huseby, Robert (2012), Likhet og rettferdighet G. A. Cohens kritikk av John Rawls, Nytt norsk tidsskrift 29 (2): Høibraaten, Helge (1998), Demokrati, makt og kommunikasjon, i Fermann, Gunnar og Torbjørn L. Knutsen (red.), Virkelighet og vitenskap. Oslo: Ad Notam Gyldendal, kap. 8.5 Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä (2007), Hva er en god handling?, i Det sanne, det gode og det skjønne en innføring i filosofi. Oslo: Universitetsforlaget, kap Tilgjengelig på nett: Lu, Catherine, World Government, The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2012 Edition), Edward N. Zalta (ed.), URL = < EX120E-2 Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX121E-2 Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX150S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap, 10 studiepoeng Personaladministrasjon og kompetanseutvikling - OR213S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk for Bachelor i organisasjon og ledelse og Årsstudium i personalledelse og kompetanseutvikling. Valgemne for andre studenter som fyller krav til opptak. Varighet 1 semester. Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet Emneansvarlig Berit Martinussen E-postadresse beritmartinussen@yahoo.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Emnet inkluderer oversiktsforelesninger innen: personaladministrasjon, personalpolitikk, kompetanseutvikling, lønnsforhold og omstilling. Det gis også mer spesifikke forelesninger innen temaer som læring, rekruttering, medarbeidersamtaler, etikk i arbeidslivet, internasjonalisering og etnisk mangfold i arbeidslivet. Formålet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse av og kunnskaper om personaladministrasjon, kompetanseutvikling og omstilling av organisasjoner.

20 Studentene skal kunne: demonstrere kunnskaper innen personaladministrasjonsfagets utvikling og anvendelse i moderne organisasjoner i endring forstå ulike prinsipper og fremgangsmåter for å fremme læring og kompetanseutvikling analysere og vurdere ulike utvalgsmetoder i rekrutteringsprosessen forstå og redegjøre for hvordan samfunnsutviklingen påvirker praktisk personalledelse Ja. Ja. Generell studiekompetanse og minimum 60 studiepoeng fra høyere utdanning. For studenter uten yrkeserfaring anbefales lengre utdanning før søknad om opptak. Relevant yrkespraksis innen personalledelse kan kompensere for manglende høyere utdanning (realkompetanse). Anbefalte forkunnskaper 1-2 års høyere studier eller minst 5 års praksis fra arbeidslivet. Forelesninger. Forelesning. Individuell hjemmeeksamen over en uke utgjør 100 prosent av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F Bøker: Grimsø, Rigmor (2005): Personaladministrasjon - teori og praksis 4. utgave Gyldendal Akademisk (Hele boken med unntak av følgende kapittel: 6,20 og 23) (antall sider: 365) Kuvaas, Bård og Dysvik, Anders (2012): Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser Evidensbasert HRM, Fagbokforlaget (Kapittel: 4,9 og10) (antall sider: 50) Lai, Linda (2013): Strategisk kompetanseledelse - 3. utgave Fagbokforlaget (Hele boken med unntak av følgende kapittel: 7,10,11 og 12) (antall sider: 190) Kompendium: Brønn, P. S. og Ihlen, Ø. (2009): Omdømme, Kap 4 i Åpen eller innadvendt, Gyldendal Akademiske (antall sider: 21) Carson S. G og Kosberg N. (2011): Etikk i praksis, kap. 6 i Etikk teori og praksis, Cappelen Damm akademisk (antall sider: 30) Carson S. G og Kosberg N. (2003):Verdier og verktøy, Kap. 3 i Etisk forretning Cappelen Damm akademisk. (antall sider: 25) Johansen, K. E og Vetlesen A. J. (2000): Etikk, moral og verdier, Kap. 7 i Innføring i etikk, Universitetsforlaget (antall sider: 8) Larsen, H.H. (2010): Hvis HRM er svaret - hvad er så spørgsmålet? Kap. 1 i Human Resource Management Licence to work, Arbejdslivets tryllestøv eller håndjern? Forlaget Valmuen (antall sider: 17) Mikkelsen, A. (2005): Medarbeidersamtaler: Hva er det, og hjelper det? Kap. 20 i Den dyktige medarbeider, Einarsen S og Skogstad A, Fagbokforlaget (antall sider:19) Roddvik, V. (2010): Flerkulturelle utfordringer, Kap. 4 i Flerkulturelle arbeidsplasser, en veiviser, Fagbokforlaget (antall sider: 35) Sam, David L. (2009): Akkulturasjon i flerkulturelle arbeidsplasser, i Kulturelt mangfold på arbeidsplassen, Sandal G. M. (red), Fagbokforlaget (antall sider: 15) Solem, Per Erik (2006): Inkludering av eldre i arbeidslivet, Kap. 9 i Inkluderende arbeidsliv? Hammer T. og Øverbye E., Gyldendal Norsk forlag (antall sider: 19) Wæraas A. og Bjørnå H. (2011): Kommunegrå eller unik? Omdømmehåndtering i Kommunesektoren, Kap 14 i Substans og framtreden,wæraas,a, Byrkjeflot H. og Angell S. I. red), Universitetsforlaget (antall sider: 16) OR213S-HE Personaladministrasjon og kompetanseutvikling, 10 studiepoeng OR213S-VE Personaladministrasjon og kompetanseutvikling, 10 studiepoeng OR216S 000 Personaladministrasjon, kompetanseutvikling og omstilling, 10 studiepoeng