Statsvitenskap (Bachelor)

Transkript

1 Statsvitenskap (Bachelor) Grad Bachelor Studiepoeng 180 Varighet 3 år Heltid/deltid Heltid Studieprogramansvarlig Håkan T. Sandersen E-postadresse haakan.t.sandersen@uin.no Telefon Studieveileder Lars Røed Hansen (lars.roed.hansen@uin.no) Opptakskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Eksamen og vurderingsformer Ulike vurderingsformer benyttes. Eksamen kan være både skriftlig og muntlig. Hjemmeeksamen, prosjektoppgaver, casestudier og andre muntlige og skriftlige presentasjoner benyttes i tillegg til tradisjonelle avsluttende skriftlige eller muntlige skoleeksamener. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Avsluttende eksamen Fullførte 180 studiepoeng med bacheloroppgave gir graden Bachelor i statsvitenskap. Introduksjon av studiet Statsvitenskap er læren om politikk og politiske systemers oppbygning og funksjon. Sentralt i studiet står teorier om demokrati og folkelig deltakelse i politikken, samt perspektiver på hvordan politikk omsettes til handling gjennom styringsprosesser og forvaltningsapparat på ulike nivå. Faget inndeles vanligvis i fagområder som politisk teori, politisk atferd, offentlig politikk og administrasjon, organisasjonsteori, samt komparativ og internasjonal politikk. Beskrivelse av studiet Bachelorgraden i statsvitenskap er sammensatt av flere statsvitenskapelige og organisasjonsfaglige emner, med vekt på offentlig politikk, forvaltning, organisering og ledelse. Denne kombinasjonen gir generelle kunnskaper om politikkens innhold og organisering, samt en fordypning i temaer om styring og ledelse av organisasjoner. Programmet er akademisk rettet og består av 120 studiepoeng obligatoriske emner, og av disse er 90 studiepoeng statsvitenskaplige fordypningsområder (inkludert bacheloroppgave på 10 studiepoeng og dannelsessemesteret på 30 studiepoeng). I tillegg kommer 60 studiepoeng valgfag. En kan her velge valgemner fra universitetets øvrige studieprogram eller velge å innpasse emner fra andre norske eller utenlandske undervisningsinstitusjoner. Studentene anbefales generelt å ta et eller flere emner ved utenlandske undervisningsinstitusjoner og gjerne de som Universitetet i Nordland har etablert et formelt samarbeid med.

2 Studenten skal: Besitte god kunnskap om lokale, regionale og nasjonale politiske systemers oppbygging og virkemåte og endringsprosesser knyttet til disse Besitte god kunnskap om organisasjoners betydning og virkemåter og analyse av organisasjonsmessige endringsprosesser Ha god kjennskap til politisk idéhistorie og politisk teori Ha grunnleggende innsikt i det internasjonale politiske systemet, globaliseringsprosesser og nyere fenomener som internasjonal terrorisme og globale miljøproblemer Besitte grunnleggende kunnskaper om forskningsetikk og samfunnsvitenskapelig metode Ha gode ferdigheter i analyse av politiske prosesser og problemstillinger Besitte gode ferdigheter i å innhente, organisere, utvikle og presentere forskningsbasert kunnskap Studiemodell 2013 Høst 2014 Vår 2014 Høst 2015 Vår 2015 Høst 2016 Vår Bachelor i statsvitenskap Obligatoriske emner (110 studiepoeng) Politisk teori Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk Offentlig politikk og organisasjonsteori Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap Offentlig politikk og administrasjon Komparativ politikk Innføring i samfunnsvitenskapeli metode Organisasjonsteori Globalisering og internasjonal politikk Valgfrie emner - 60 studiepoeng Bacheloroppgave (10 studiepoeng) Bacheloroppgave i statsvitenskap og organisasjonsfag Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Studentene oppfordres til å studere et eller to semester i utlandet, gjerne ved en av de institusjonene som UiN har avtale med. Studentene kan enten velge emner som kan erstatte obligatoriske emner, eller de kan studere valgfrie emner under sine utenlandsopphold. Videre utdanning Fullført studium kvalifiserer for opptak til mastergradsstudiet i politikk og samfunnsendring. Jobbmuligheter Studiet kvalifiserer for saksbehandler- og mellomlederstillinger i offentlig sektor. Det gir også god bakgrunn for administrativt arbeid i næringsliv, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner, hvor kunnskap om politikk, forvaltning og organisering vil være egnet fagbakgrunn. Studiet er også svært godt egnet i forhold til arbeid i skoleverket eller innenfor journalistikk. Oppnådd kvalifikasjon Fullført bachelorstudium gir graden Bachelor i statsvitenskap Sist oppdatert av: Marius Skaiaa, :00 «Tilbake Emner årstrinn 1 Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - EX150S Studiepoeng 30 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Dannelsessemesteret inngår som en obligatorisk del av alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap (UiN), med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer Examen Philosophicum og Examen Facultatum. Varighet Ett semester. Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår.

3 Emneansvarlig Hanne Thommesen E-postadresse Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem. Målet for semesteret er todelt: 1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig: 1. Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse 2. Skriftlig og muntlig fremstillingsevne 2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregå ved fakultetet. For tiden omfatter dette emner som: 1. Demokrati, likestilling og deltakelse 2. Det norske samfunn og verden 3. Etikk i praksis og i vitenskapen 4. Globalisering, handel, miljø og risiko 5. Medias rolle og makt 6. Samfunnsanalyse og politiske systemer 7. Vitenskapens rolle og makt 8. Velferdssamfunn og velferdsstaters utvikling Kunnskaper: Kandidaten skal: Ferdigheter: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre Kandidaten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn Generell kompetanse: Kandidaten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte Spesielt anbefalte valgfag Nei Nei Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. Ansikt til ansikt

4 Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, ekskursjoner, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. I tillegg til obligatorisk undervisning (arbeidskrav) listet opp under skal studentene følge et langsgående tekstseminar i tilknytning til de to skriftlige oppgavene i mappeeksamen. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk: 1. Introduksjon 2. Etikkseminarer 3. Digitale verktøy - mange muligheter 4. Tekstseminarer 5. Kommunikasjon 6. besøk/bedriftsbesøk 7. Referansepraksis Detaljert beskrivelse av disse obligatoriske arbeidskravene foreligger i egen oversikt til emnet. Bestått arbeidskrav er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer. For å få fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent: 1. Introduksjon 2. Etikkseminarer 3. Digitale verktøy - mange muligheter 4. Tekstseminarer 5. Kommunikasjon 6. besøk/bedriftsbesøk 7. Referansepraksis Godkjente arbeidskrav er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Karakter fastsettes på bakgrunn av: To oppgaver (mappe) skrevet i forbindelse med et langsgående skriveseminar. Oppgavene vil samlet teller 40 % og vurderes med bokstavkarakter A-F 4 timers skoleeksamen som teller 20 %, vurderes med karakter A-F Muntlig eksamen som teller 40 %, vurderes med karakter A- F er Ex.phil., samfunnsvitenskapelig Ex.fac. og EX151S Dannelsessemester. Studenter som har begge nevnte emnene fra før kan ta et 10 stp samfunnsvitenskapelig emne ved FSV i tillegg, og får fritak fra dannelsesemesteret. Dersom studenten kun har ett av disse emnene fra før, må vedkommende gjennomføre dannelsessemesteret i sin helhet. Fritak for ex.phil. og samfunnsvitenskapelig ex.fac. gis for eksamen som er inntil fem år gammel. FELLESPENSUM (for ALLE): * Brodersen, R. B., Bråten, F. R., Anders, Slethei, K., Ågotnes, K. (2007) Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget (180 sider) * Røkenes, Odd Harald og Hanssen, Per-Halvard (2012) Bære eller briste: kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget (311 sider) * Frønes, Ivar og Kjølsrød, Lise (red) (2010). Det norske samfunn. 6 utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske Kapitel: Innledning, 1,2,4,7-10,12,15,19 og 21 * Dybvig, D. D. & Dybvig M. (2003): Det tenkende mennesket. Tapir Akademisk Forlag. Trondheim (520 sider) * Eide, Solveig Botnen og Skorstad, Berit (2013) Etikk til refleksjon og handling i sosialt arbeid Gyldendal akademiske 3. utg. Kompendium til Samfunn og vitenskap Universitetet i Nordland, (mandager) (for ALLE): Kompendium/elektronisk (2013): Samfunn og vitenskap Universitetet i Nordlands kompendieserie; trykkeriet UiN : * Lavik Trygve og Fjørtoft, Kjersti: Filosofi for samfunnsvitere kapittel 8 og 9, Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora, NESH 2006 * Norsk Presseforbund: Vær varsom plakaten * FO: Yrkesetisk grunnlagsdokument, Etiske retningslinjer for sosialt arbeid, barnevern og velferdsarbeid * Sande, A. (2013): Allan Sande: Slaget om Lofoten Olje eller verdensarv? Kapittel 4 Historien om oljeleiting i nord Akademika forlag 2013 * Linn Stalsberg: En statsvitenskap blir født * Roppen og Allern (2010): Journalistikkens samfunnsoppdrag, kapittel 1, side Kommunikasjon uke 40/41 (for barnevern, sosialt arbeid): * Ruud (2011): Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner. Gyldendal akademisk. * Kinge (2006): Barnesamtaler. Gyldendal Norsk Forlag. Kommunikasjon uke 40/41 (for historie, lektorutdanningen, sosiologi, organisasjon og ledelse, statsvitenskap): Den vitenskapelige dialogen:

5 * Eide, S. B. og Skorstad, B. Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid Diskursetikk kapittel 6 i Gyldendal akademiske 2013: 13 sider * Hedberg, Petra: Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Fra Replikk sider * NESH: Forskningsetiske retningslinjer kapittel D. Forskersamfunnet (27-34) og F. Forskningsformidling (42-47) 11 sider * Johansen, K. E. og Vetlesen A.J.(2000): Innføring i etikk kap. 11 Redelighet, saklighet og forskningsetikk Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider). Formidling: * Bøe, J.B. og Knutsen K.: Innføring i historiebruk, Cappelen Damm Høyskoleforlaget 2012, kap. 5, ss.61-79, kap. Kap. 8, ss * Kjelstadli, K.: Formidling, framstilling, form, i Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget 1999, ss * Kverndokk, K.: Eg veit eg burde grine, alle dei andre grin jo. På skoletur til Auschwitz, i Lenz, C. og Nilssen, T.R. (red.): Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlinga av andre verdenskrigs historie, Universitetsforlaget 2011, ss * Rekdal, P.B.: Fremstillinger av de andre og en selv hvem bestemmer innholdet, i Amundsen, A.B., Rogan, B., Stang, M.C. (red.): Museer i fortid og nåtid. Essays i museumskunnskap, Novus forlag 2003, ss * Stugu, O.S.: Historiebrukens institusjonar, i Stugu, O.S.: Historie i bruk, Samlaget 2008, ss Til sammen ca 100 sider Kommunikasjon uke 40/41 (for journalistikk): * Hege Lamark (2001) Som journalister spør. Kristiansand: IJ-forlaget. Kapittel 1 og 2, side 11-35(utdrag av bok)(vil være tilgjengelig på Fronter) * Bacher Dirchsen, Jan (2011): Et spørgsmål om tillid at lave tv med mennesker. Århus: Forlaget Ajour. Kapittel 1-7, side Tekstseminar for Statsvitenskap og Organisasjon og ledelse (EGET KOMPENDIUM) * Aars, Jacob (2012): Demokrati som policy - Kommunale tiltak for økt politisk deltakelse. Tidsskrift for samfunnsforskning 53 (4): * Bergh, Johannes og Guro Ødegård (2013) Ungdomsvalget Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 29 (1): * Bøås, Morten (2009): Pirats of Somalia ny vekstnæring i et land uten stat. Internasjonal Politikk 53 (1): * Lundberg, Kjetil G. (2013) Fra tynne beskrivelser til feite forklaringer: - Om smitteperspektivet i norsk trygdedebatt Nytt Norsk Tidsskrift 30 (2): * Karlsen, Rune og Stine Marie Waage (2013): Et usedvanlig sterkt medium? - En eksperimentstudie av politiske TV- og radioreklamer Tidsskrift for samfunnsforskning 53 (4): ) Tekstseminar for Historie (EGET KOMPENDIUM) * Audoin-Rauzeau, S., Becker, A.: Battle, combat, violence: a necessary history, i Audoin-Rauzeau, S., Becker, A: Understanding the Great War, Hill and Wang 2002, ss * Drake, H.A.: The Impact of Constantine on Christianity, i Lenski, N. (ed.): The Cambridge Companian to the Age of Constantine, Cambridge University Press 2006, ss * Grønlie, T.: Fra velferdskommune til velferdsstat hundre års velferdsvekst fra lokalisme til statsdominans, i Historisk Tidsskrift, bind 83, nr. 4, Universitetsforlaget 2004, ss * Hamran, T.: Kvinneforeningene, institusjonsbyggingen og den nasjonale velferdspolitikken. Nordnorge før 1940, i Historisk tidsskrift, bind 86, nr. 3, Universitetsforlaget 2007, ss * Krag, C.: Rikssamlingshistorien og ynglingerekken, i Historisk Tidsskrift, vol. 91, nr. 2, Universitetsforlaget 2012, ss Tekstseminar for Barnevern og Sosialt arbeid (EGET KOMPENDIUM) * Eide, K., Damsgaard, H.L. (2012): Utfordringer i velferdsstatens yrker. Fontene forskning, 1/12: * Hagestad, G.O., Herlofson, K. (2010): Aldring. I I. Frønes og L. Kjølsrød (red.) Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk (20 s.) * Mevik, K., Mathisen, R., Paulsen, K., Pigato, B., Tveraabak, M. (2009): I lag med ungdommer. Fontene forskning, 2/09: * Røysum, A. (2010): Sosialarbeidernes profesjon utfordres. Fontene forskning, 1/10: * Skorpen, B., Johansen, M.S. (2012): Barnet i meldingsteksten. Fontene forskning, 1/12: Tekstseminar for Sosiologi (EGET KOMPENDIUM) * Gunneriussen, Willy (2012). Opplevelsessamfunnet en vidunderlig ny verden? Kulturelle spenninger i det senmoderne samfunnet. I Sosiologisk årbok 2012:2 Novus forlag, Oslo * Sæbø, Gunnar (2013). Sigaretter, snus og status Om livsstilsforskjeller mellom brukergrupper av ulike tobakksprodukter. I Sosiologisk tidsskrift nr.2013 Universitetsforlaget, Oslo * Seljestad, Lars Ove (1998). Arbeidets fascinasjon. Arbeidets forbannelse!! I Sosiologisk fantasi Ad Notam Gyldendal, Oslo * Løvgren, Mette og Orupabo, Julia (2011). Norskhet Sosiologi i dag, årgang 41, NR. 3-4/ * Rogstad, Jon og Solbrække, Kari Nyheim (2012). Velmenende likegyldighet? Etnisk mangfold og integrasjon i en norsk sykehuskontekst Sosiologisk tidsskrift 04/2012 Tekstseminar for Journalistikk (EGET KOMPENDIUM) * Røe Mathisen, Birgit (2010): Heia vårres kara? i Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv. Kristiansand : IJ-forlaget. Side * Eide, Elisabeth (2012): Backlash i mediene? Journalistikk og kjønn i Orgeret, Kristin Skare (red.): Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Kristiansand : Cappelen Damm Høyskoleforlaget. Side * Eide, Martin (2009): Sannheten, verken mer eller mindre i Hva er journalistikk. Universitetsforlaget. Side * Bjerg, Lars: At være god og Stik meg en regel i Den gode journalistist. Etik, værdier og kvalitet i journalistikk. Århus: Forlaget Ajour. Side * Omdal, Sven Egil (2012): På ryggen av en svart svane i Eide, Larsen og Sjøvaag (red.): Nytt på nett og brett Journalistikk i forandring. Oslo: Universitetsforlaget. Side EX105S Examen facultatum, 10 studiepoeng EX130S Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX152S Akademisk tekst, 10 studiepoeng Organisasjonsteori - PO110S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for Bachelor/Årsstudium i statsvitenskap og Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgfritt for studenter fra andre studier. Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår.

6 Emneansvarlig Leif Kristian Monsen E-postadresse Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Emnet gir en innføring i organisasjonsteoriens ulike temaer og begreper. Studentene får innsikt både i klassiske og moderne perspektiver, og en elementær kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer og hvordan mennesker agerer innenfor organisasjoners teknologiske, sosiale, kulturelle og institusjonelle rammer. Kandidaten skal: Ha kunnskap om sentrale perspektiver i organisasjonsteorien Kunne utdype fagfeltets nøkkelbegreper Ha kunnskap om hva som påvirker atferden i organisasjoner Gjøre sammenligninger mellom ulike organisasjoner Spesielt anbefalte valgfag Ja Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. To timers forelesning og et påfølgende seminar per uke. 1) Forelesninger 2) Seminarer der studentene legger frem sine besvarelser på øvingsoppgaver, stiller spørsmål og diskuterer ulike fagrelaterte problemstillinger. Overheads og øvingsoppgaver legges ut på Fronter noen dager i forkant av hver forelesning En seks timers skoleeksamen utgjør 100 % av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F. Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik: Hvordan organisasjoner fungerer. Innføring i organisasjon og ledelse. Fagbokforlaget. (Alle kapitler med unntak av kapitlene 7 og 8) Mary Jo Hatch: Organisasjonsteori. Moderne, symbolske og postmoderne perspektiver. Abstrakt forlag. (Alle kapitler). OR125E Organisasjon, 8 studiepoeng

7 OR127E Organisasjon og verdibasert ledelse, 8 studiepoeng Offentlig politikk og administrasjon - PO111S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for Bachelor/Årsstudium i statsvitenskap og Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgemne for studenter fra andre studier. Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Hilde Berit Moen E-postadresse hilde.berit.moen@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk, og gir en grunnleggende innføring i det norske politiske og administrative styringssystemet. Oppbyggingen og virkemåten til det politiske og administrative styringssystemet både på nasjonalt, regional og lokalt nivå blir beskrevet. Emnet tar for seg sentrale elementer ved styringssystemene, som politikk, demokrati, parlamentarisme, valg og innflytelseskanaler, forholdet mellom politikk og administrasjon, og reformer innen offentlig sektor. Fagbegreper og beskrivelser av de politiske styringssystemene er basiskunnskap og grunnlag for flere av de andre emnene i bachelorprogrammene innenfor statsvitenskap og organisasjonsfag. Studenten skal: Kunnskap ha kunnskap om oppbyggingen og virkemåten til de politiske og administrative styringssystem på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Ferdigheter kunne gjøre rede for de grunnleggende begrepene i studiet av offentlig politikk og administrasjon Generell kompetanse kunne anvende faglig kunnskap i drøfting av de politiske styringssystemene i Norge Spesielt anbefalte valgfag Ja Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Undervisning "anskt til ansikt". Forelesninger to timer i uka og påfølgende seminar, der studentene har forberedt seg gjennom gruppearbeid og presenterer løsninger på oppgaver.

8 En seks timers individuell skoleeksamen utgjør 100 prosent av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F Christensen m.fl. (red.): Forvaltning og politikk. Universitetsforlaget, siste utgave. Hele boka er pensum. Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo: Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Gyldendal, siste utgave. Hele boka er pensum. Offerdal, Audun: Den politiske kommunen, Samlaget (siste utgave). Kapittel 1 og 3 er obligatorisk pensum. Rommetveit, Hilmar: Politikkens allmenngjøring og den nypluralistiske parlamentarismen. Fagbokforlaget, siste utgave. Hele boka er pensum. PO111S Offentlig politikk og administrasjon, 10 studiepoeng PO111S-001 Offentlig politikk og administrasjon-oppg., 10 studiepoeng PO111S-002 Offentlig politikk og administrasjon-sk.eks, 7 studiepoeng SA233S Sosialt arbeid II, 10 studiepoeng SA259S Sosialt arbeid II, 10 studiepoeng Politisk teori - PO112S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk på bachelor i statsvitenskap og bachelor i organisasjon og ledelse. Åpent for studenter fra andre studier. Varighet Ett semester. Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Hans Petter Saxi E-postadresse Hans.Petter.Saxi@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Sentrale temaer på kurset er politiske teorier som; liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme, sosialdemokrati, nazisme, fascisme, feminisme, populisme og islamiseme. Det gis også forelesninger i ulike teorier om elitisme. Kandidaten skal: Ha kunnskap om ulike politiske ideologier Kunne redegjøre for ideologienes sentrale teoretikere Kunne sammenligne og analysere ideologienes kjerneideer, verdisyn, menneskesyn, metoder for samfunnsendring, politisk og økonomisk styresett, og internasjonal utbredelse Kunne gjøre rede for ulike oppfatninger om elitestyre Spesielt anbefalte valgfag Komparativ politikk I Ja

9 Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Nei Undervisning ansikt til ansikt i form av forelesninger og seminarer ledet av faglærer. I tillegg gis det en frivillig prøveeksamen, der studentene får skriftlig tilbakemelding. Forelesninger og seminarer. En fem timers skoleeksamen danner grunnlag for karakterfastsettelse. Det gis karakterer A-F. Bøker: Malnes, R. og K. Midgaard (2009): Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget (241 s.) Liedman, S. E. (1994): Fra Platon til kommunismens fall. Oslo: Cappelen (155 s.) Østerud, Ø.(2002): Statsvitenskap. Kap 14 og 15. Oslo: Universitetsforlaget (20 s) Kompendium: Anderson: Politisk design og interesse-organisasjonene i B. Hagttvedt og W. Lafferty (Red.): Demokrati og demokratisering. Oslo:Aschehoug. (30 s) Bjørklund: Norsk populisme fra Ottar Brox til Carl I. Hagen i Nytt Norsk Tidsskrift Nr (10 s) Bottomore, T.: The elite. Concept and Ideology i T. Bottomore: Elites and society. Routledge: London and New York (12 s) Dahl, R.A.: Demokratisering og offentlig opposisjon i B. Hagttvedt og W. Lafferty (Red.): Demokrati og demokratisering. Oslo:Aschehoug. (7 s) Eliaeson: Between Ratio and Charisma- Max Weber s View on Plebiscitary Leadership Democracy i Statsvetenskaplig Tidskrift, nr (20 s). Fukuyama, F.: The end of history i The National Interest 16:3-17. (15 s). Hernes: Interesseorganisering og demokrati i Midgaard, K. og Rasch, B.E. (1998): Demokrati- vilkår og virkninger. Fagbokforlaget. (22 s). Kelso, W. A.: To teorier om pluralismen i B. Hagttvedt og W. Lafferty (Red.): Demokrati og demokratisering. Oslo:Aschehoug. (10 s) Lipset, S.M. Introduction i R. Michels (1962) Political Parties. New York and London: The Free Press (24 s) Marx, K. og Engels, F.: Det kommunistiske partis manifest i Marx i ett bind. Oslo:Pax forlag (30 s). Mill, J. S.: Om frihet i Svendsen, L.F. (2009): Liberalisme. Oslo: Universitetsforlaget (11 s). Offerdal, A.: Politikk og fornuft i Offerdal, A. (1992): Den politiske kommunen. Oslo: Det norske samlaget. (15 s). Offerdal, A.: "Politisk detakelse - er den så nøye da? Et essay om valgets betydning" i Norsk statsviteskapelig Tidsskrift no (15s). Sejersted, F.: Sosialdemokratiets tidsalder i Nytt Norsk Tidsskrift Nr (14 s) Sen, A.: Democracy as a universal value i Journal of Democracy xxxx (15 s). Slagstad, R.: Arbeiderpartistaten som skolestat i Nytt Norsk tidsskrift 3-4/1994 (12 s). Taggart, P.: Definitions of populism i Taggart, P. (2000): Populism. Buckingham: Open University Press (11 s). Utvik, B.O.: Politisk islam og islamisme og Ånd og organisasjon, sverd og bok: om radikal og moderat islamisme i Utvik, B.O. (2011): Islamismen. Oslo: Unipub. (57 s). PO112S Politisk teori, 10 studiepoeng PO112S Politisk teori, 10 studiepoeng årstrinn 2 Globalisering og internasjonal politikk - PO113S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for Bachelor i statsvitenskap og Årsstudium i statsvitenskap. Valgemne for studenter fra andre studieprogrammer. Varighet Ett semester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår.

10 Emneansvarlig Håkan T. Sandersen E-postadresse Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Emnet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Emnet presenterer en rekke tema innenfor internasjonal politikk, der de viktigste er: Globaliseringsbegrepet sett i forhold til utviklingstrekk innen økonomi, politikk og kultur En innføring i de viktigste perspektivene på statens adferd innen internasjonal politikk Det internasjonale systemet: samfunn vs. system Norges handlingsrom i en internasjonalisert verden Internasjonale organisasjoner, bl.a. WTO, WB, EU og FN, som aktører på den internasjonale arena Terrorisme som moderne fenomen, forutsetninger og konsekvenser Globale miljøtrusler med særlig fokus på nordområdene Studenten skal: Kunnskap Ferdigheter Ha kunnskaper om de mest sentrale statsvitenskapelige perspektivene på det internasjonale systemet og statens plass i dette Ha grunnleggende innsikt i hvordan globaliseringsprosesser påvirker det statlige handlingsrommet Ha kunnskap om oppbyggingen av og utviklingen i organisasjoner som EU og FN Ha kunnskaper om handel og økonomi som globalt fenomen Kunne analysere grunnleggende endringsprosesser i det internasjonale systemet Forstå betydningen av ikke-statlige, mellom-statlige og over-statlige organisasjoner for det internasjonale systemet Generell kompetanse Kunne redegjøre for dilemmaer knyttet til internasjonale miljøspørsmål Kunne analysere og forstå hovedelementene i norsk nordområdepolitikk Ha analytiske ferdigheter til å kunne forstå fenomenet internasjonal terrorisme Ja Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Undervisning "ansikt til ansikt". Forelesninger og seminarer. En ukes individuell hjemmeeksamen og en fire timers skriftlig skoleeksamen som teller hhv. 30 % og 70 % av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F.

11 Bøker: Jørgensen, Sten Inge (2010) Globale utfordringer. Høyskoleforlaget, Kristiansand. ISBN: (220 sider) Kalnes, Øyvind; Røhr, Heidrun Sørlie og Austvik, Ole Gunnar, (2010) Internasjonale relasjoner. En passe lang introduksjon.. Cappelen Damm, Oslo. ISBN: (230 sider) Østerud, Ø. (2007) Statsvitenskap - Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 16, (103 sider) Artikler i kompendium (kjøpes i bokhandel): Angell, Elisabeth (2010) Statens nordområdesatsing. I Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland og Per Selle (red.) Nordområdepolitikken sett fra Nord, Fagbokforlaget, Bergen, pp (36 sider) Claes, D. H. og T. E. Førland (2004) Europeisk integrasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 10 (21 sider). Claes D. H., Hveem H. og B. S. Tranøy (2006) Handel: fra GATT til WTO. Kapittel 6 i Økonomisk globalisering og politisk styring. Oslo: Universitetsforlaget. (24 sider). Claes D. H. og B. S. Tranøy (1999): Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 11 og 12 (40 sider) Christensen T m.fl. (2002): Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 11 (16 sider). Hønneland, G. (2005) Barentsbrytninger.Norsk nordområdepolitikk etter den kalde krigen. Høyskoleforlaget. Kapittel 5 (18 sider). Knutsen, Torbjørn L. (2007) Internasjonal terrorisme. I Hovi, Jon og Raino Malnes (red.) Anarki, makt og normer. Innføring i internasjonal politikk. Oslo: Abstrakt forlag AS. Kap. 9. (27 sider) Phinnemore, D (2010) The European Union: Establishment and Development, Kap. 3 i Cini, M. og Borragan, N.P-S (red.) European Union Politics, (3rd ed.), Oxford University Press, pp (15.s) Phinnemore, D. og Church, C. (2010) From the Constitutional Treaty to the Treaty of Lisbon, kap. 4 i Cini, M. og Borragan, N.P-S (red.) European Union Politics, (3rd ed.), Oxford University Press, pp (19s.) Nugent, N. (2010) Understanding EU policies, kap. 16 i The Government and Politics of the European Union, (7th ed.), London: Palgrave MacMillan, pp (10 s.) Thonstad, Tore (2001) Mindre handel, men mer sårbarhet? Norsk utenrikshandel I Tranøy B. S. og Ø. Østerud (red.): Mot et globalisert Norge? Rettslige bindinger, økonomiske føringer og politisk handlingsrom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 5 (33 sider). Underdal A. (1997): "Studiet av internasjonal politikk" i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. Nr 3. (26 sider). Rottem, Svein Vigeland (2010) Klima og sikkerhet i Arktis, Internasjonal Politikk, No. 2, Vol. 68, pp (22 sider) Åtland, Kristian og Torbjørn Pedersen (2008) The Svalbard Archipelago in Russian Security Policy: Overcoming the Legacy of Fear or Reproducing it, I European Security, Vol. 17, Nos (25 sider) Artikler på internett: Stortingsmelding no. 7 ( ) Nordområdene: Visjoner og virkemidler. Utenriksdepartementet. Kapittel 1-8 (ca. 85s.) IN107S Globalisering og internasjonal politikk, 10 studiepoeng IN107S Globalisering og internasjonal politikk, 10 studiepoeng Komparativ politikk - PO114S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for studenter på Årsstudium og Bachelor i statsvitenskap. Valgemne for studenter fra andre studier. Varighet Ett semester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Hans Petter Saxi E-postadresse Hans.Petter.Saxi@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Sentrale temaer på kurset er komparativ teori og metode, kriterier på et godt samfunn, demokratiteori, nasjonalisme og nasjonsbygging, sammenligninger mellom rike land og mellom fattige land. Det blir også lagt vekt på å analysere politiske kulturer, valgsystemer, regjeringer og parlamenter og komparasjon av administrative offentlige systemer. Kandidaten skal: Kunnskaper

12 Ferdigheter Kunne drøfte ulike kriterier for et godt samfunn Kunne redegjøre for ulike former for demokrati Ha kunnskap om ulike politiske kulturer, valgsystemer, partisystemer, parlamenter, regjeringstyper og administrative offentlige systemer Gjøre sammenligninger mellom ulike land Generell kompetanse Ha kunnskap om komparativ teori og metode Spesielt anbefalte valgfag Ja Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. To timers forelesning og et påfølgende seminar pr. uke. Forelesninger. Seminarer, der studentene arbeider i grupper og presenterer løsninger på oppgitte problemstillinger. En fem timers skriftlig skoleeksamen som utgjør 100 % av karaktergrunnlaget. Eksamen evalueres med karakterer A-F. Pensumlisten kan bli oppdatert til undervisningsstart. Draper, Alan & Ansil Ramsay (2012) The Good Society. An introduction to comparative politics. New York: Pearson Longman. (350 s) Hague, Rod & Martin Harrop (2010) Comparative Government and Politics. An Introduction. New York: Palgrave Macmillian. (8th Edition. Paperback). (400 s) PO114S Komparativ politikk, 10 studiepoeng Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk - PO201S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk for Bachelor i statsvitenskap og Årsstudium i internasjonale relasjoner. Valgemne for andre studier. Varighet Ett semester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår

13 Emneansvarlig Elisabeth Pettersen E-postadresse Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Kurset gir studentene en inngående teoretisk og empirisk kjennskap til internasjonale relasjoner generelt samt internasjonale organisasjoner og sikkerhetspolitikk spesielt. Fokus vil være på prosesser og aktiviteter innenfor emner som sikkerhetspolitikk, makt på den internasjonale arena, krig og konflikt samt global politikk. Kandidaten skal: Kunnskap Ferdigheter Få inngående ferdigheter i teoretiske og empiriske analyser om ulike forhold på den internasjonale arena, med spesiell vekt på utenriks - og sikkerhetspolitikk Få ferdigheter til å kunne drøfte empiriske problemstillinger i lys av ulike teoretiske retninger innenfor faget internasjonal politikk Få kunnskaper om hvilke prosesser og strukturer som er sentrale på den internasjonale arena Generell kompetanse Få generell kompetanse innenfor internasjonal politikk og internasjonale relasjoner Spesielt anbefalte valgfag Nei Ja Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Grunnleggende kunnskaper om internasjonal politikk. Ansikt til ansikt. Utstrakt bruk av Fronter, noe som betyr at emnet også egner seg for fjernstudenter. Langsgående forelesninger, seminarer og frivillig innlevering av tidligere gitte eksamensoppgaver med veiledning. Det legges også opp til at emnet kan gjennomføres som fjernstudium. To dager individuell hjemmeeksamen fra klokken første dag til klokken dagen etter. Teller 100 % av karaktergrunnlaget. Books: Hovi, J og R, Malnes (red) (2011): Anarki, makt og normer. Innføring i Internasjonal politikk. Abstrakt forlag. ISBN: Hele boken er pensum. (410 sider). Rieker, Pernille & Walter Carlsnes (red)(2009): Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk. Aktører, Instrumenter og Operasjoner. Universitetsforlaget. Oslo. Pensum: heleboken (250 s).

14 Jackson og Sørensen (2013): 5. utgave eller nyeste. Introduction to International Relations. Theories and approaches. Oxford University Press. ISBN: Kap: 1,2 3, 4 5,6,9 (250s). Artikler og rapporter: Knutsen, Bjørn Olav (2007): NATO and the Changing Nature of the Transatlantic Security Community. FFI rapport (30s). Lastes ned fra FFI sine nettsider. Samlet pensum er på ca 900 sider. PO201S Internasjonal og komparativ politikk 2, 10 studiepoeng PO201S 000 Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk, 10 studiepoeng Innføring i samfunnsvitenskapelig metode - ME118S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2015 Hvilket år i studieprogrammet Emneansvarlig Bente Vibecke Lunde E-postadresse Bente.Lunde@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål Forholdet mellom teori og empiri Hvordan forskningen produserer data Hvordan data tolkes og analyseres Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ferdigheter Kompetanse Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres

15 Undervisningen er åpen for alle. Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, labøvelser samt individuell lesing av og arbeid med pensum. Det er krav om obligatorisk oppmøte på labøvelsene i SPSS. Labøvelsene vil til sammen utgjøre ca. 6-8 timer. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. I labøvelsene vil studentene få en praktisk innføring i hvordan grunnleggende statistiske analsyser skal gjennomføres i SPSS. Arbeidskrav: obligatorisk 80 % oppmøte på labøvelser. Det er en forutsetning at oppmøte på labøvelsene er godkjent for å gå opp til skoleeksamen. Skoleeksamen 6 timer som teller 100 % karakteren. Karakterskala A-F Bøker Kristen Ringdal (2013). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode, 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 2 4, 9, 11, 12, 13, 14, 15, deler av 16 og 17 (ca. 195 sider). Monica Dalen (2011). Intervju som forskningsmetode en kvalitativ tilnærming, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (90 sider). Dag Ingvar Jacobsen (2010). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskaplig metode, 2. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 1-14 og 16) (270 sider). (Totalt 555 sider). Pensum vil bli publisert innen utgangen av november i foregående semester Generell sosiologi og sosiologisk analyse, 10 studiepoeng ME119S Samfunnsvitenskapelig metode, 10 studiepoeng ME122S Samfunnsvitenskapelig metode, 10 studiepoeng ME123S Innføring samfunnsvitenskaplig metode, 10 studiepoeng Offentlig politikk og organisasjonsteori - PO212S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk emne for Bachelor i statsvitenskap. Valgemne for andre studenter som fyller forkunnskapskravene. Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2015 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Asbjørn Røiseland E-postadresse asbjoern.roeiseland@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem

16 Siktemålet med kurset er å videreutvikle studentenes analytiske forståelse av og innsikt i politiske prosesser, politikkutforming- og iverksetting samt reformarbeid i den offentlige sektoren. Emnet er organisert i tre bolker: Den første delen følger opp og utdyper den organisasjonsteoretiske forståelsen som studentene har tilegnet seg gjennom tidligere innføringskurs i programmet (se PO110s) og knytter dette opp til arbeid med reformer og reorganisering. I den andre delen arrangeres en fagdag omkring et aktuelt tema, som i neste omgang danner grunnlag for en hjemmeeksamen. Forskere, byråkrater etc. blir invitert til seminaret for å forelese og å kommentere det valgte emnet. Emnet avsluttes med en tredje bolk med på analyser av utvalgt politikkområder. Demonstrere kunnskap om sentrale modeller i studiet av offentlig politikk, og spesielt kunne reflektere kritisk omkring muligheter og begrensninger ved bruken av modeller Legge for dagen innsikt i problemer og utfordringer ved reformarbeid Kjenne til politikkutforming- og iverksetting i ulike sektorer av den offentlige virksomheten Spesielt anbefalte valgfag Ja Innføringskurs i organisasjonsteori samt offentlig politikk og administrasjon (se PO110S og PO111S). Forelesninger 2 timer i uka Forelesninger. I tillegg avsluttes hver bolk med et seminar. Seminaret gir studentene en anledning til oppøve ferdigheter i selvstendig oppgaveløsning. Eksamen består av en individuell hjemmeeksamen over en uke og en seks timers skoleeksamen. Skoleeksamenen utgjør 70 % og hjemmeeksamenen 30 % av den samlede karakteren. PO200S Offentlig politikk og organisasjonsteori, 10 studiepoeng årstrinn 3 Bacheloroppgave i statsvitenskap og organisasjonsfag - PO220S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk emne for Bachelor i statsvitenskap og Bachelor i organisasjon og ledelse. Varighet 1 semester. Undervisningssemester Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Jill Beth Otterlei

17 E-postadresse Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Bacheloroppgaven skal utgjøre et mindre selvstendig forskningsarbeid, hvor bruk av statsvitenskapelige og organisasjonsfaglige teorier og perspektiver skal anvendes på et selvvalgt tema. Oppgaven gjennomføres som en mindre empirisk undersøkelse eller som et avgrenset litteraturstudium. Bacheloroppgaven skrives med utgangspunkt i et eller flere av de emnene som inngår i bachelorprogrammet. Temaet skal registreres og godkjennes av faglærer ut fra en kortfattet oversikt (1-2 sider) hvor det også foreslås en problemstilling, disposisjon og oversikt over materialet. Faglærer vil være behjelpelig med å finne fram til en egnet problemstilling. Dersom en har vansker med å finne et egnet tema, bør en snarest mulig ta kontakt med faglærer. Bacheloroppgaven skal være en gruppeoppgave eller en individuell oppgave, og skal ha et omfang på ca. 20 sider. Linjeavstanden skal være 1,5 og 12 punkts skrift. Det settes krav til presise referanser av litteratur og anvendt materiale, som inngår i de nevnte sidetall. Eventuelle vedlegg kommer i tillegg. Studenten skal: ha analytiske evner til å anvende teoretiske modeller på et empirisk materiale ha evne til å arbeide selvstendig med faglige spørsmål, og skrive en oppgave som oppfyller de grunnleggende kravene til vitenskapelig fremstilling og argumentasjon Spesielt anbefalte valgfag Kun for studenter ved Bachelor i Statsvitenskap og Bachelor i Organisasjon og ledelse. Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Du bør ha innføringsemnene på 1. året (særlig emne innenfor samfunnsvitenskapelig metode), samt emner fra bachelorprogrammet som tar opp samme tema som oppgaven, siden dette skal være en fordypning innenfor et tema. Ved semesterstart arrangeres det seminar om oppgaveskriving, og det gis 3 veiledninger i tillegg. Faglærer vil i samråd med studenten finne fram til en faglig veileder. Seminar og veiledning. Individuell bacheloroppgave. Bacheloroppgaven skrives fortrinnsvis i 6. semester, og skal bygge på emner som inngår i bachelorprogrammet. Pensum er selvvalgt og utarbeides i samråd med veileder. OR212S Prosjektoppgave, 10 studiepoeng OR212S-HE Prosjektoppgave, 10 studiepoeng OR212S-VE Prosjektoppgave, 10 studiepoeng