samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Transkript

1 NO EN Lederskap-bachelor Har du interesse for ledelse, personaladministrasjon og arbeidsrett? Ønsker du å vite mer om hvordan organisasjoner fungerer, endrer og utvikler seg? Lurer du på hva ledere gjør og om lederrollen passer for deg? Dette studiet gir deg generelle kunnskaper om lederskap og organisering som du kan bruke i mange typer virksomheter. BACHELOR I ORGANISASJON OG LEDELSE Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2015 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø Søknadsfrist Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Utdanningen gir faglig kompetanse i stillinger som omfatter ledelse og styring, personalarbeid, prosjektarbeid, utviklings- og utredningsarbeid både i privat og offentlig sektor. Den gir relevant fagbakgrunn for yrkesfunksjoner i...nnenfor offentlig administrasjon, tjenesteytende organisasjoner eller frivillige organisasjoner. VIDERE UTDANNING Bachelorgraden i lederskap gir mulighet for opptak til Master i samfunnsvitenskap på ulike fordypninger. Den gir også grunnlag for opptak til andre mastergrader innenfor fagområdet ledelse, organisasjon og administrasjon.... OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 22

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Vår 2016 Hva er lederskap? OR107S 30 SP 20 SP Obligatoriske emner 110 Studiepoeng Valgfrie emner - 60 studiepoeng 60 Studiepoeng Bacheloroppgave 10 Studiepoeng Hvem er lederen? OR109S 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2016 Organisasjonspsykologi OR214S 20 SP Kommunikasjon OR280S 10 SP Vår 2017 Arbeidsrett RE104S 10 SP Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S 10 SP Bacheloroppgave i statsvitenskap og organisasjonsfag PO220S 10 SP Side 2 av 22

3 Studieplan BACHELOR I ORGANISASJON OG LEDELSE Bachelorstudiet i lederskap er sammensatt av flere organisasjonsfaglige emner, med vekt på administrering, organisering og ledelse. Denne kombinasjonen gir generelle kunnskaper om organisering, styring og ledelse av organisasjoner, samt en fordypning i temaer knyttet til personaladministrasjon og lederskap. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. BESKRIVELSE AV STUDIET De fagspesifikke emnene i det første studieår handler om hva lederskap er, og om lederrollen. Emnene i 2. og 3. år er fordypninger i temaer knyttet til organisering og ledelse, bl.a. med fokus på personalarbeid og arbeidsrett, samt et emne i samfunnsfaglig metode. I slutten av studiet skal det skrives en bacheloroppgave, der man selv velger et fordypningstema innenfor lederskapsfeltet. Bachelorstudiet i lederskap er et akademisk studieprogram som gir en grunnleggende fagkompetanse innen et samfunnsvitenskapelig forskningsmiljø, og det vitenskapelige grunnlaget for dette faget. Kombinasjonen av ulike organisasjons- og ledelsesemner i bachelorprogrammet gir et variert faglig grunnlag innen styring, organisering og ledelse i privat og offentlig sektor. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal etter fullført bachelorstudie ha: Kunnskap: tilegnet seg kunnskaper om lederskap og lederskapets utfordringer tilegnet seg kunnskaper om ledelsesteori og ulike teoretiske skoleretninger kunnskaper om personalarbeid i organisasjoner Ferdigheter: praktiske ferdigheter en leder må ha for å kunne utøve lederskap, som blant annet evne til formidling, til å snakke om vanskelige temaer, til å representere et fellesskap og forholde seg til konflikter ferdigheter til å vurdere så vel etablerte ledelsesteorier som «nye» ideer om ledelse ferdigheter i å kunne analysere og reflektere over egne og andres måter å lede på ferdigheter i bruken av faglige begreper i analyser av interne prosesser i organisasjoner ferdigheter i å kunne analysere og forstå omverdenen demonstrere forståelse og kunnskaper om personalledelse Generell kompetanse: generell kompetanse i å innhente, organisere, utvikle og presentere forskningsbasert kunnskap generell kompetanse i formidling av fagstoff og faglige analyser EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Ulike vurderingsformer benyttes. Eksamen kan være både skriftlig og muntlig. Hjemmeeksamen, prosjektoppgaver, casestudier og andre muntlige og skriftlige presentasjoner benyttes i tillegg til tradisjonelle avsluttende skriftlige eller muntlige skoleeksamener. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER "Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)" og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. Side 3 av 22

4 KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AVSLUTTENDE EKSAMEN Studieprogrammet avsluttes med bacheloroppgaven. UTENLANDSOPPHOLD I dette studieprogrammet er det åpnet for å studere ved utenlandske læresteder. Det er etablert samarbeids- og utvekslingsavtaler med utenlandske universiteter som tilbyr emner som kan innpasses i dette studieprogrammet. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 4 av 22

5 Emnebeskrivelser (7) Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Målet for semesteret er todelt: 1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig: Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse Skriftlig og muntlig fremstillingsevne 2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregå ved fakultetet. For tiden omfatter dette emner som: Demokrati, likestilling og deltakelse Det norske samfunn og verden Etikk i praksis og i vitenskapen Globalisering, handel, miljø og risiko Medias rolle og makt Samfunnsanalyse og politiske systemer Vitenskapens rolle og makt Velferdssamfunn og velferdsstaters utvikling Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DANNELSESSEMESTER - MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP EX150S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Dannelsessemester et inngår som en obligatorisk del av alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap (UiN), med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer Examen Philosophicum og Examen Facultatum. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 KJARTAN KOCH MIKALSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: kjartan.k.mikalsen@nord.no Side 5 av 22

6 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre Ferdigheter: Kandidaten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn Generell kompetanse: Kandidaten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensum EX150S Dannelsessemester H15 FELLESPENSUM (for ALLE): Bøker: Brodersen, R. B., Bråten, F. R., Anders, Slethei, K., Ågotnes, K. (2007), Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget (180 sider) Eide, Martin (2011), Hva er journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-5, 104 sider) Eriksen, Thomas H. og Torunn Arntsen Sajjad (2011), Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1-8 og 17, 127 sider) Gilje, Nils og Harald Grimen (1993), Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-7 og 10, 196 sider) Jensen, Per og Inger Ulleberg (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 4, 5, 7, 11, 15 og 16, 187 sider) Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie - Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-15, 20 og 21.A-D, 370 sider) Torp, Hege (red.) (2012), Nytt Arbeidsliv. Medvirkning, inkludering og belønning (E-bok). Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 3, 6, 7, 9 og 10, ca. 155 sider) Kompendium: Allardt, Erik (1976), "Dimensions of welfare in a Comparative Scandinavian Study". Acta Sociologica, s (12 sider) Buckley, Terry (1996), "The Institutions of Athenian Democracy", i Aspects of Greek History BC. A Source-Based Approach. Routledge, Side 6 av 22

7 s (22 sider) Gilley, Bruce (2006), "The meaning and measure of state legitimacy: Results for 72 countries", i European Journal of Political Research 45 (3), s (27 sider) Grimen, Harald (2004), Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel , 29 sider) Grimen, Harald (2010), "Robert Nozick den minimale staten," i Pedersen, Jørgen (red.), Moderne politisk teori. Oslo: Pax Forlag (Kapittel 2, 22 sider). Huseby, Robert (2012), "Likhet og rettferdighet - G. A. Cohens kritikk av John Rawls". Nytt norsk tidsskrift 29 (2), s (9 sider) Høibraaten, Helge (1998), "Demokrati, makt og kommunikasjon", i Fermann, Gunnar og Torbjørn L. Knutsen (red.), Virkelighet og vitenskap - perspektiver på kultur, samfunn, natur og teknologi. Oslo: Ad Notam Gyldendal (Kapittel 8.5, 33 sider) Lundby, Knut (2010), Medier overalt, i Frønes, Ivar og Lise Kjølstad (red.), Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk (23 sider) Nielsen, May Britt O. (2011), "Den demokratiske revolusjon", i Norvegr. Bind 3, Oslo: Aschehoug & Co, s (30 sider) Noack, Turid (2004), "Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest?2, i Ellingsæter, Anne Lise og Anlaug Leira (red.), Velferdsstaten og familien - utfordringer og dilemma. Oslo: Gyldendal akademiske (28 sider) Rose, Lawrence (2014), "Demokratiteori - forventninger og virkelighet", i Baldersheim og Rose (red.), Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget (Kapittel 2, s , 32 sider) Røiseland, Asbjørn (2015), "Samstyring og demokrati". Bodø: FSV notat Røiseland, Asbjørn (2015), "Teorier om legitimitet". Bodø: FSV notat Schwebs, Knut og Helge Østbye (2013), Media i samfunnet. Oslo: Samlaget (Kapittel 8, 35 sider) Stamsø, Mary Ann (red.)( 2009), Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal Akademisk (Kapittel 3 og 10, ca. 50 sider) Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä (2007), "Hva er en god handling", i Det sanne, det gode og det skjønne en innføring i filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 6.1-3, 26 sider) Titmuss, Richard (2006), "Universalism versus Selection", i Pierson, Christopher and F. Castles (eds.), The welfare state reader. Cambridge: Polity Press, s (10 sider) Tilgjengelig på nett: Lu, Catherine, "World Government", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2012 Edition), Edward N. Zalta (ed.), URL = < PENSUM TIL TEKSTSEMINAR, KOMMUNIKASJON OG ETIKK (programspesifikt): Barnevern og Sosialt arbeid Kompendium: - Eide, K., Damsgaard, H.L. (2012) Utfordringer i velferdsstatens yrker. Fontene forskning, 5 (1): Natland, S. og Rasmussen, M. (2012) Jeg var ganske usynlig. Fontene forsking, 5 (1): Kojan, B. H. et al. (2014) Barnevern og sosiale nettsamfunn - en utforskende analyse. Norges barnevern 91 (2-3): Røysum, A. (2010) Sosialarbeidernes profesjon utfordres. Fontene forsking 3 (1): Edvardsen O. og Mevik K. (2014) Vold mot barn i hjemmet: Hvordan ivareta barns rettigheter? Tidsskrift for familierett, arverett og barnerettslige spørsmål 12 (4): Eide, Solveig Botnen (2008) Profesjonsetikkens basis: en drøfting med utgangspunkt i endringer av norske sosionomers profesjonsetiske kodekser. Fontene forskning, 1 (1): Bok: Ruud, Anne K. (2011), Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1-3, 50 sider) Tilgjengelig på nett: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere: Historie og lektorutdanningen Kompendium: - Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. (2002) Battle, combat, violence: a necessary history. I: Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. Understanding the Great War. Hill and Wang, ss Drake, H.A. (2006) The Impact of Constantine on Christianity I: Lenski, N. red. The Cambridge Companian to the Age of Constantine. Cambridge University Press, ss Evjen, B. (2008) Giftermål, næring og etnisk tilhørighet I: Evjen, B. og Hansen, L. I. red. Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv. Pax Forlag, ss Side 7 av 22

8 - Krag, C. (2012) Rikssamlingshistorien og ynglingerekken. Historisk Tidsskrift 91 (2): Aas, S. (2014) Kvinnebyen Bodø før I: Politikk, profesjon og vekkelse. Kvinner i Norge på og 1900-tallet. Fagbokforlaget, ss Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Human Resource Management Kompendium: Arnulf, J.K. (2012) Ledelse og styring. I: Hva er ledelse. Universitetsforlaget, s Byrkjeflot, H. og Guldbrandsøy, K. (2013) Både hierarkisk styring og nettverk. Tidsskrift for samfunnsforskning 54 (4): Haaland, F. H. og Dale, F. (2005) Å bli leder for første gang. I: På randen av ledelse. Gyldendal akademisk, s Rødvei, P. H. (2008) Trenger vi fagforeninger i et individualisert arbeidsliv? Tidsskrift for samfunnsforskning 49 (2): Sund, B. og Lines, R. (2014) Implisitte teorier om særtrekk ved norsk ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (3): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Journalistikk Kompendium: Brurås, Svein (2012): Vær varsom - og dristig. I: Warmedal, M. M. Hjeltnes, G. red. Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. Oslo : Gyldendal Akademisk, s Eide, Elisabeth (2012): Backlash i mediene? Journalistikk og kjønn. I: Orgeret, K. S. red. Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget, s Eide, Martin (2009): Sannheten, verken mer eller mindre. I: Hva er journalistikk. Universitetsforlaget, s Mathisen, B. R. (2010) Heia vårres kara. I: Mathisen, B. R. red. Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv. Kristiansand: IJ-forlaget, s Omdal, Sven Egil (2012): På ryggen av en svart svane. I: Eide, M., Larsen L. O. og Sjøvaag, H. red. Nytt på nett og brett Journalistikk i forandring. Oslo: Universitetsforlaget, s Lamark, Hege (2001) Som journalister spør. Kristiansand: IJ-forlaget, s Dirchsen, Jan B. (2011), Et spørgsmål om tillid at lave tv med mennesker. Århus: Forlaget Ajour, s Bok: Brurås, Svein (2014), Etikk for journalister, 5. utgave. Fagbokforlaget (Kap. 9, Presseetikk og moralfilosofi, 30 sider) NB! De øvrige kapitlene i boka inngår som pensum 2. semester. Kapittelet er derfor ikke trykt opp i kompendiet. Boka fås kjøpt på Akademika. Lederskap Kompendium: Arnulf, J.K. (2012) Ledelse og styring. I: Hva er ledelse. Universitetsforlaget, s Byrkjeflot, H. og Guldbrandsøy, K. (2013) Både hierarkisk styring og nettverk. Tidsskrift for samfunnsforskning 54 (4): Haaland, F. H. og Dale, F. (2005) Å bli leder for første gang. I: På randen av ledelse. Gyldendal akademisk, s Monsen, L.-K. (kommer 2016) Ledelse, makt og kommunikasjon (upublisert manus). Sund, B. og Lines, R. (2014) Implisitte teorier om særtrekk ved norsk ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (3): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Side 8 av 22

9 Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Sosiologi Kompendium: Gjernes, T. (2004) Helsemodeller og forebyggende helsearbeid. Sosiologisk tidsskrift 12 (2): Hansen, M. Nordli (2005) Ulikhet i Osloskolen: Rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning 5 (1): 3-26 Rogstad, J. og Solbrække, K.N. (2012) Velmenende likegyldighet? Etnisk mangfold og integrasjon i en norsk sykehuskontekst. Sosiologisk tidsskrift 04/2012 Skorstad, B. (2008). Miljøomsyn i kvardagslivet. Sosiologi i dag 38 (4): Stefansen, Hegna, Valset, von Soest og Mossige (2009) Vold mot homofil ungdom. Forekomst og fortolkning. Sosiologi i dag, 39 (2): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Statsvitenskap Kompendium: Bergh, Johannes og Guro Ødegård (2013), "Ungdomsvalget 2011". Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 29 (1): Bøås, Morten (2009), "'Pirates of Somalia' - ny vekstnæring i et land uten stat". Internasjonal Politikk 53 (1): Karlsen, Rune og Stine Marie Waage (2013), "Et usedvanlig sterkt medium? - En eksperimentstudie av politiske TV- og radioreklamer". Tidsskrift for samfunnsforskning 53 (4): Lundberg, Kjetil G. (2013), "Fra tynne beskrivelser til feite forklaringer: - Om smitteperspektivet i norsk trygdedebatt". Nytt Norsk Tidsskrift 30 (2): Nyseth, Torill (2013), "Stedsutvikling i et innovasjonsperspektiv - Karneval eller bare nye kostymer?", i Ringholm, toril, Håvard Teigen og Nils Aarsæther (red.), Innovative kommuner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (Kapittel 15) Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt Side 9 av 22

10 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, ekskursjoner, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. I tillegg til obligatorisk undervisning (arbeidskrav) listet opp under skal studentene følge et langsgående tekstseminar i tilknytning til de to skriftlige oppgavene i mappeeksamen. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk: Introduksjon Etikkseminarer Digitale verktøy - mange muligheter Tekstseminarer Kommunikasjon Arbeidslivskunnskap Referansepraksis Detaljert beskrivelse av disse obligatoriske arbeidskravene foreligger i egen oversikt til emnet. Bestått arbeidskrav er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til "Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)" og lokale reglement og retningslinjer OVERLAPPENDE EMNER EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX105S Examen facultatum - 10 studiepoeng. EX152S Akademisk tekst - 10 studiepoeng. EX151S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem Side 10 av 22

11 Hva er lederskap? OR107S Lederskap og ledelse som begrep og praksis drøftes, undersøkes og eksamineres. Ulike teorier om hva lederskap/ledelse er og hva det bør være tas opp og granskes. Ledelsesteorienes framvekst relateres til andre hendelser i verden. Lederskap/ledelse i praksis granskes også, både i form av hvordan lederskap/ledelse forvaltes av utøvende ledere, og i form av at sammenligninger gjøres med bilder av det ideelle lederskapet/ledelse. Utøvende ledere og det lederskap de utøver studeres, likeså litteratur om både hvordan lederskap/ledelse utøves og om hvordan det burde utøves. I tillegg til tradisjonelle og mer moderne ledelse- og lederskapsteorier behandles spørsmål som hva dårlig lederskap er, om ledere overhode behøves, og om ledelse burde gjøres til en profesjon. I kurset inngår også å gjennomgå og studere hvilke kunnskaper og ferdigheter ledere trenger. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. HVA ER LEDERSKAP? OR107S Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap LEIF-KRISTIAN MONSEN Emneansvarlig Dosent Tlf: E-post: leif-kristian.monsen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal etter fullført eksamen i emnet ha: Kunnskap tilegnet seg kunnskaper om ledelse og lederskap som begrep og som praksis tilegnet seg kunnskaper om ulike ledelsesteorier Ferdigheter ferdigheter i å kunne granske sin egen kunnskapsstatus innenfor ledelsesfeltet ferdigheter i å anvende forskjellige ledelsesteorier i praksis ferdigheter i å kunne vurdere og evaluere praktiske konsekvenser av ulike ledelse- og lederskapsteorier ferdigheter i å argumentere for (og i mot) den lederstil som en selv har valgt å praktisere Generell kompetanse generell kompetanse i å kritisk reflektere over forskjellige ledelsesteorier Side 11 av 22

12 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Obligatorisk pensum Bøker: Kjell Grønhaug, Odd Hellesøy og Geir Kaufmann: Ledelse i teori og praksis. Fagbokforlaget. (330 sider) Philip Selznick: Lederskap. Tano Aschehoug. (110 sider) Jan Ketil Arnulf: Hva er ledelse? Universitetsforlaget. (140 sider) Jon Lund Hansen og Jan Christophersen: Integritet og innflytelse - om å lede mennesker effektivt. Abstrakt forlag. (340 sider) Peggy Simic Brønn og Jan Ketil Arnulf (red): Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Fagbokforlaget. (360 sider) Rudi Kirkhaug: Lederskap. Person og funksjon. Universitetsforlaget. (180 sider) Totalt 1460 sider I tillegg skal studenten velge én blant følgende bøker: Trond Verneegg og Magne Otterdal: Valebrokks metode. Cappelen Damm (320 sider) Ragnar Kvam: De fire store - og hvordan de ledet sine menn. Gyldendal. (230 sider) UNDERVISNINGSFORM "Ansikt til ansikt", kollokvium og selvstudier. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, seminarer, feltarbeid, praktisering av teorier, problembasert læring, erfaringsbaserte øvelser og studentledete aktiviteter. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2016 vår). Obligatorisk deltakelse - 80 % deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Skoleeksamen, 4 Timer. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Oppgave (essay) - 1 person: maks 10 sider, 2 personer: maks 13 sider, teller 60/100 av karakteren (første gang 2016 vår). PRAKSIS Nei EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 12 av 22

13 Hvem er lederen? OR109S Spørsmålet om hvem lederen er retter blikket mot egenskaper og personlighet, mot atferd, stil og legninger, og mot hvordan lederen formes i kontekst. Hvor viktig er genetiske betingelser som kjønn og naturgitte evner for hvem lederen er? Hvor avgjørende er oppvekst, sosial klasse, utdannelse og vennekrets for hvordan lederen fremstår? Og hvordan formes lederens identitet og selvforståelse av egenskaper ved den organisasjonen lederen er knyttet til? Dette er de sentrale spørsmålene som det reflekteres over i dette kurset. Og for deg som tenker på et liv som leder; hva er det som motiverer deg og andre til en slik karriere? Hvor ensomt, stressende og krevende er det å være leder, og hvilke sosiale og personlige utfordringer vil du kunne bli stilt overfor? Er lederrollen noe for deg? Og hvilken lederrolle passer i så fall for deg? Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. HVEM ER LEDEREN? OR109S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal etter fullført eksamen i emnet ha: Kunnskap tilegnet seg kunnskaper om ledelse og lederskapets utfordringer kunnskaper om rolleteori og sosialisering Ferdigheter ferdigheter i å lede seg selv og andre mennesker på en god måte ferdigheter i å reflektere kritisk over sin egen og andres måte at lede på ferdigheter i å kunne argumentere for (og i mot) den lederstil som en selv har valgt å praktisere ferdigheter i å kunne analysere og forstå prosesser som finner sted internt i organisasjonen Generell kompetanse generell kompetanse innenfor teori om ledelse som omhandler roller, sosialisering og kultur FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 13 av 22

14 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen utenom forkunnskapskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Heggholmen, Kari (2014): Fra dritdårlig til lærende lederskap,fagbokforlaget, 237 sider Norsk (bokmål), 2014 ISBN: Kets De Vries, Manfred F. R. (1994): Organizational Paradoxes, Routledge, 194 sider, Engelsk ISBN: Moxnes, Paul (2007): Fasett-mennesket, 324 sider (de ca 200 beste sidene leses), Norsk (bokmål) ISBN: Nettle, Daniel: Personlighed - hvad bestemmer, hvem du er?, Dansk Psykologisk Forlag, 243 sider, Dansk ISBN: (engelsk: ) UNDERVISNINGSFORM "Ansikt til ansikt", kollokvium og selvstudier. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer med betydelig innsats og bidrag også fra studentenes side. VURDERINGSORDNING Oppgave - 7 sider (første gang 2016 vår). PRAKSIS Ingen EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 14 av 22

15 Organisasjonspsykologi OR214S Emnet vil gi en innføring i grunnleggende organisasjonspsykologiske tema med vekt på et lederfokus. Eksempler på tema vil være lederroller, motivasjon, stress, arbeidsmiljø, 'det nye' arbeidslivet, omstilling med mer Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur ORGANISASJONSPSYKOLOGI OR214S Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for Årsstudium i personalledelse og kompetanseutvikling og Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgemne for andre studenter ved Universitetet i Nordland som fyller forkunnskapskraven e. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Høst 2015: Bodø. Vår 2016: Mo i Rana Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk PER HARALD RØDVEI Emneansvarlig Prodekan Tlf: E-post: per.h.rodvei@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2016 LÆRINGSUTBYTTE Formålet med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse av og kunnskaper om organisasjonspsykologi, personalledelse, kompetanseutvikling og omstilling av organisasjoner. Studentene skal kunne: demonstrere kunnskaper om organisasjonspsykologiske prosesser, slik at studentene lettere skal kunne forstå, forutsi og påvirke atferd i organisasjoner forstå ulike prinsipper for å fremme motivasjon blant aktører i arbeidslivet FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensum kan bli oppdatert til 15. mai 2015 Brochs-Haukedal,W. (2010) : Arbeids- og lederpsykologi. 8. utg. Cappelen Akademiske forlag. (alle kapitler utenom kapittel 3 ) 436 sider. Skorstad, E. (2002): Organisasjonsformer: kontinuitet eller forandring. Gyldendal Akademiske forlag. Kompendium OR214S Organisasjonspsykologi (siste utgave) UNDERVISNINGSFORM Forelesninger Side 15 av 22

16 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning. Individuell prøveeksamen (anbeflaes på det sterkeste) VURDERINGSORDNING Bodø - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2015 høst). Mo - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst). OVERLAPPENDE EMNER OR214S-HE Organisasjonspsykologi og personalledelse - 20 studiepoeng. OR214S-VE Organisasjonspsykologi og personalledelse - 20 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssyste Side 16 av 22

17 Arbeidsrett RE104S Faget gir en grunnleggende innsikt i arbeidsrett og arbeidslivets spilleregler. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansettelse og midlertidig ansettelse vil bli gjennomgått. Likeså vil diskrimineringsbestemmelsene i arbeidslivet stå sentralt. Det gis også en gjennomgang av arbeidsgivers styringsrett, herunder tillitsvalgtes rett til informasjons- og drøftingsplikt, arbeidsgivers omplasseringsrett og kontrolltiltak. Arbeidstakers ytringsfrihet vil også være et eget tema. Faget vil også ta for seg opphør av arbeidsforholdet, permittering og opphør av arbeidsforholdet på grunn av virksomhetens forhold (nedbemanning). Saksbehandlingsreglene for opphør av arbeidsforholdet vil også bli grundig gjennomgått. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ARBEIDSRETT RE104S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk emne for Bachelor i havbruksdrift og ledelse og Bachelor i organisasjon og ledelse. Valgfritt emne for andre studenter ved Universitetet i Nordland Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Vår 2016: Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk THOMAS BENSON Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: thomas.benson@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2017 LÆRINGSUTBYTTE Etter endt kurs skal studentene kunne Kunnskap Studenten skal ha en grunnlegende innsikt i arbeidsrett. Studentene skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap og forståelse for reglene for ansettelse og opphør av arbeidslivet. Studenten skal også ha grunnleggende kunnskap om arbeidsgivers styringsrett og arbeidsgivers ytringsfrihet. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å kunne drøfte og besvare juridiske problemstillinger innenfor individuell arbeidsrett. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i arbeidsrettslige problemstillinger og kunne løse dem ut fra juridisk metode. FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse Side 17 av 22

18 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Interesse for arbeidsrett og personalledelse PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Arbeidsrettsboka, Thomas Benson, Fagbokforlaget (nyeste utgave) (med unntak av kapitelene om Arbeidsmiljø, Virksomhetsoverdragelse og Kollektiv arbeidsrett) Rettsavgjørelser i arbeidsrett Del 1, (nyeste utgave) (selges på studenbokhandelen på Campus) Rettsavgjørelser i arbeidsrett Del 2, (nyeste utgave) (med unntak av rettsavgjørelsene om det psykososiale arbeidsmiljøet, det fysiske arbeidsmiljøet og tilrettelegging av arbeidstakere med redusert arbeidsevne) (selges på studenbokhandelen på Campus) UNDERVISNINGSFORM Forelesning og seminar: Fem samlinger: 1. og 2. samling 5 dager. 3. samling 3 dager og 4. samling 2 dager. 5. samling 1 dag. Undervisning: 4-6 timer pr. dag. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminar og prøveeksamen VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst). Helgeland - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER RE105S Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RE105S-HE Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RE105S-VE Arbeidsrett - 10 studiepoeng. RE114S Arbeidsrett - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 18 av 22

19 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål Forholdet mellom teori og empiri Hvordan forskningen produserer data Hvordan data tolkes og analyseres Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Ingen kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur. INNFØRING I SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE ME118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk BENTE VIBECKE LUNDE Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: bente.v.lunde@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Ferdigheter Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kompetanse Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres Side 19 av 22

20 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Dag Ingvar Jacobsen (2015). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 1 tom kapittel 11 (s = 234). Tove Thagaard (2013). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 4. utgave. Fagbokforlaget. Kapittel 2 tom kapittel 9 (s = 194 sider). Kristen Ringdal (2013). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode, 3. utgave. Fagbokforlaget. Kapittel 1, 2, 4, 9, 11, 12, 13, 14, 15, deler av 16 og 17 (ca. 195 sider). Samlet sidetall: 623 sider UNDERVISNINGSFORM Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, labøvelser samt individuell lesing av og arbeid med pensum. Det er krav om obligatorisk oppmøte på labøvelsene i SPSS. Labøvelsene vil til sammen utgjøre ca. 6-8 timer. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. I labøvelsene vil studentene få en praktisk innføring i hvordan grunnleggende statistiske analsyser skal gjennomføres i SPSS. OVERLAPPENDE EMNER ME119S Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME123S Innføring samfunnsvitenskaplig metode - 10 studiepoeng Generell sosiologi og sosiologisk analyse - 10 studiepoeng. ME118LS Innføring i samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME224F Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram. Side 20 av 22

21 Bacheloroppgave i statsvitenskap og organisasjonsfag PO220S Bacheloroppgaven skal utgjøre et mindre selvstendig forskningsarbeid, hvor bruk av statsvitenskapelige og organisasjonsfaglige teorier og perspektiver skal anvendes på et selvvalgt tema. Oppgaven gjennomføres som en mindre empirisk undersøkelse eller som et avgrenset litteraturstudium. Bacheloroppgaven skrives med utgangspunkt i et eller flere av de emnene som inngår i bachelorprogrammet. Temaet skal registreres og godkjennes av faglærer ut fra en kortfattet oversikt (1-2 sider) hvor det også foreslås en problemstilling, disposisjon og oversikt over materialet. Faglærer vil være behjelpelig med å finne fram til en egnet problemstilling. Dersom en har vansker med å finne et egnet tema, bør en snarest mulig ta kontakt med faglærer. Bacheloroppgaven skal være en gruppeoppgave eller en individuell oppgave, og skal ha et omfang på ca. 20 sider. Linjeavstanden skal være 1,5 og 12 punkts skrift. Det settes krav til presise referanser av litteratur og anvendt materiale, som inngår i de nevnte sidetall. Eventuelle vedlegg kommer i tillegg. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BACHELOROPPGAVE I STATSVITENSKAP OG ORGANISASJONSFAG PO220S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk emne for Bachelor i statsvitenskap og Bachelor i organisasjon og ledelse. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk JILL BETH OTTERLEI Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: jill.b.otterlei@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2017 LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal: ha analytiske evner til å anvende teoretiske modeller på et empirisk materiale ha evne til å arbeide selvstendig med faglige spørsmål, og skrive en oppgave som oppfyller de grunnleggende kravene til vitenskapelig fremstilling og argumentasjon FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 21 av 22

22 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Du bør ha innføringsemnene på 1. året (særlig emne innenfor samfunnsvitenskapelig metode), samt emner fra bachelorprogrammet som tar opp samme tema som oppgaven, siden dette skal være en fordypning innenfor et tema. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensum er selvvalgt og utarbeides i samråd med veileder. UNDERVISNINGSFORM Ved semesterstart arrangeres det seminar om oppgaveskriving, og det gis 3 veiledninger i tillegg. Faglærer vil i samråd med studenten finne fram til en faglig veileder. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Seminar og veiledning. VURDERINGSORDNING Bacheloroppgave - 20 sider (første gang 2010 høst). OVERLAPPENDE EMNER OR212S Prosjektoppgave - 10 studiepoeng. OR212S-HE Prosjektoppgave - 10 studiepoeng. OR212S-VE Prosjektoppgave - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 22 av 22