Sosiologi (Årsstudium)

Transkript

1 Sosiologi (Årsstudium) Grad Bachelor Studiepoeng 60 Varighet To semester Heltid/deltid Heltid Studieprogramansvarlig Bente Vibecke Lunde E-postadresse Telefon Studieveileder Lars Aksel Stuen Broback Opptakskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Eksamen og vurderingsformer Studieprogrammets eksamens- og vurderingsformer inkluderer skoleeksamen, og hjemmeeksamen. Enkelte emner har obligatorisk undervisning og muntlig fremlegg, se beskrivelsen av det enkelte emne. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) samt tilhørende retningslinjer på universitetets nettsider. Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Avsluttende eksamen Årsstudium i sosiologi består av flere emner med tilhørende eksamen som fordeles over høst- og vårsemesteret. Introduksjon av studiet Årsstudiet i sosiologi gir en innføring i fagets historie og, dets metoder og teoretiske grunnlag. Studiet gir innsikt i hvordan samfunnet fungerer, hva som påvirker og regulerer våre handlinger og valg, og hvordan kulturen og samfunnet formes og endres Beskrivelse av studiet Årsstudiet i sosiologi er et akademisk studieprogram som gir grunnlag for videre studier i sosiologi på bachelornivå. Sosiologi er den grunnleggende vitenskapen om samfunnet og det sosiale liv. Årsstudiet gir en bred innføring i fagets historie, dets teorier og metoder og hvordan sosiologisk teori og forskning kan gi innsikt i sosiale prosesser, samfunnsforhold og samfunnets utvikling. Årsstudium i sosiologi gir innsikt i temaer som ungdom og identitet, hverdagsliv, samfunnets institusjoner, makt og sosial konflikt. Deler av undervisningen er obligatorisk, se beskrivelsen til det enkelte kurs. Pensum består også av bøker og artikler på engelsk. En kandidat med fullført årsstudium i sosiologi skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap:

2 Kandidatene skal: Ferdigheter: ha grunnleggende kunnskap om sentrale begreper, temaer og teoretiske retninger i sosiologien ha innsikt i hvordan samfunnet er bygd opp og fungerer ha en grunnleggende forståelse av hvordan samfunnet både former og formes av menneskers liv, interesser og handlingsvalg kjenne til ulike forskningsområder og forskningsmetoder i faget Kandidatene skal: kunne reflektere kritisk over spesifikke tema og samfunnsforhold i lys av sosiologisk teori kunne tilegne seg informasjon og fagkunnskaper og framstille dette slik at det belyser et saksfelt eller en problemstilling kunne vurdere sosiologiske forskningsbidrag og bedømme deres bruk av teori og metode kunne anvende sosiologisk kunnskap i vurdering og utredning av sosiale forhold og temaer Studiemodell 2014 Høst 2015 Vår Årsstudium i sosiologi Obligatoriske emner (60 studiepoeng) Makt og ulikhet Samfunnets institusjoner Sosiologiske tenkemåter Hverdagsliv Akademisk tekst Innføring i samfunnsvitenskapeli metode Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Studieprogrammet gir ikke mulighet for studieopphold i utlandet. Videre utdanning Årsstudiet i sosiologi gir grunnlag for videre studier i sosiologi på bachelornivå ved Universitetet i Nordland (UiN), eller ved andre studiesteder. Årsstudiet i sosiologi kan også inngå som valgemne i andre bachelorstudier. Jobbmuligheter Sosiologiske kunnskaper og metoder er nyttige i planlegging og utredning på en lang rekke områder og er dermed anvendelige i en rekke ulike yrker. Oppnådd kvalifikasjon Med årsstudium i sosiologi skal studentene ha tilegnet seg en grunnleggende kunnskap i sosiologi, som omfatter fagets historie, dets teorier og metoder og hvordan sosiologisk teori og forskning kan gi innsikt i sosiale prosesser, samfunnsforhold og samfunnets utvikling. Sist oppdatert av: Marius Skaiaa, :56 «Tilbake Emner årstrinn 1 Språk/Language: Akademisk tekst - EX152S Studiepoeng 10 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for årsstudium i sosiologi Varighet Ett senester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår.

3 Emneansvarlig Per-Bjarne Ravnå E-postadresse Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Innhold Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for tilegnelse av kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig forståelse og produksjon av akademiske tekster. Innholdet er identisk med deler av dannelsessemesteret. Kunnskaper: Kandidaten skal: Ferdigheter: kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha kjennskap til hvordan ulike fagtekster bygges opp Kandidaten skal: kunne lese og skrive faglige tekster kunne strukturere fagstoff, og presentere det både skriftlig og muntlig Generell kompetanse: Kandidaten skal: kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet Tilbys som frittstående kurs Nei. Studenter må være tatt opp på en bachelorgrad ved Fakultet for samfunnsvitenskap eller på årsstudium i sosiologi. Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Anbefalte forkunnskaper Undervisningsform Undervisning på campus Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. Emnet er organisert som et langsgående skriveseminar hvor den enkelte student produserer to skriftelige oppgaver til en mappeeksamen. Vurdering og eksamen Arbeidskrav: - Oppmøte på seminar, samt innlevering og kommentering av studenttekster. Viser til Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinje på og Reglement. Arbeidskravet må være gjennomført før studenten kan fremstille seg til eksamen. Karakter fastsettes på bakgrunn av: Mappe bestående av to oppgaver skrevet i forbindelse med et langsgående skriveseminar. Mappen vurderes samlet med bokstavkarakterer A-F Praksis Pensum og anbefalt litteratur

4 PENSUM TIL TEKSTSEMINAR, KOMMUNIKASJON OG ETIKK (programspesifikt): Statsvitenskap og Organisasjon og ledelse Kompendium: Bergh, Johannes og Guro Ødegård (2013), Ungdomsvalget Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 29 (1): Bøås, Morten (2009), Pirates of Somalia ny vekstnæring i et land uten stat. Internasjonal Politikk 53 (1): Karlsen, Rune og Stine Marie Waage (2013), Et usedvanlig sterkt medium? - En eksperimentstudie av politiske TV- og radioreklamer. Tidsskrift for samfunnsforskning 53 (4): Lundberg, Kjetil G. (2013), Fra tynne beskrivelser til feite forklaringer: - Om smitteperspektivet i norsk trygdedebatt. Nytt Norsk Tidsskrift 30 (2): Nyseth, Torill (2013), Stedsutvikling i et innovasjonsperspektiv Karneval eller bare nye kostymer?, i Ringholm, toril, Håvard Teigen og Nils Aarsæther (red.), Innovative kommuner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (Kapittel 15) Bøe, J.B. og Knutsen K. (2012), Innføring i historiebruk. Cappelen Damm Høyskoleforlaget, kap. 5, ss.61-79, Kap. 8, ss Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013), Diskursetikk, i Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, Petra (2006), Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring, i Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000), Redelighet, saklighet og forskningsetikk, i Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Kjelstadli, K. (1999), Formidling, framstilling, form, i Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget. Universitetsforlaget, ss Kverndokk, K. (2011), Eg veit eg burde grine, alle dei andre grin jo. På skoletur til Auschwitz, i Lenz, C. og Nilssen, T.R. (red.), Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlinga av andre verdenskrigs historie. Universitetsforlaget, ss Rekdal, P.B. (2003), Fremstillinger av de andre og en selv hvem bestemmer innholdet, i Amundsen, A.B., Rogan, B., Stang, M.C. (red.), Museer i fortid og nåtid. Essays i museumskunnskap, Novus forlag, ss Stugu, O.S. (2008), Historiebrukens institusjonar, i Stugu, O.S., Historie i bruk. Samlaget, ss Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf Hornmoen, Harald, "Kommunikasjon og mediene" (Sist oppdatert: 12. februar 2010). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: Ingierd, Helene, Humaniora, samfunnsfag, juss og teologi (Sist oppdatert: 24. januar 2012). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: Historie og lektorutdanningen Kompendium: Andersen, O., Reindriftens oppkomst i nordre Nordland, i Evjen, B. og Hansen, L.I. (red.): Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv, Pax Forlag 2008, ss Audoin-Rauzeau, S., Becker, A., Battle, combat, violence: a necessary history, i Audoin-Rauzeau, S., Becker, A: Understanding the Great War, Hill and Wang 2002, ss Drake, H.A., The Impact of Constantine on Christianity, i Lenski, N. (ed.), The Cambridge Companian to the Age of Constantine, Cambridge University Press 2006, ss Hamran, T., Kvinneforeningene, institusjonsbyggingen og den nasjonale velferdspolitikken. Nordnorge før 1940, Historisk tidsskrift, bind 86, nr. 3, Universitetsforlaget 2007, ss Krag, C., Rikssamlingshistorien og ynglingerekken, Historisk Tidsskrift, vol. 91, nr. 2, Universitetsforlaget 2012, ss Bøe, J.B. og Knutsen K. (2012), Innføring i historiebruk. Cappelen Damm Høyskoleforlaget, kap. 5, ss.61-79, Kap. 8, ss Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013), Diskursetikk, i Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, Petra (2006), Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring, i Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000), Redelighet, saklighet og forskningsetikk, i Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Kjelstadli, K. (1999), Formidling, framstilling, form, i Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget. Universitetsforlaget, ss Kverndokk, K. (2011), Eg veit eg burde grine, alle dei andre grin jo. På skoletur til Auschwitz, i Lenz, C. og Nilssen, T.R. (red.), Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlinga av andre verdenskrigs historie. Universitetsforlaget, ss Rekdal, P.B. (2003), Fremstillinger av de andre og en selv hvem bestemmer innholdet, i Amundsen, A.B., Rogan, B., Stang, M.C. (red.), Museer i fortid og nåtid. Essays i museumskunnskap, Novus forlag, ss Stugu, O.S. (2008), Historiebrukens institusjonar, i Stugu, O.S., Historie i bruk. Samlaget, ss Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf Hornmoen, Harald, "Kommunikasjon og mediene" (Sist oppdatert: 12. februar 2010). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: Ingierd, Helene, Humaniora, samfunnsfag, juss og teologi (Sist oppdatert: 24. januar 2012). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: Barnevern og Sosialt arbeid Kompendium: Bok: Eide, K., Damsgaard, H.L. (2012): Utfordringer i velferdsstatens yrker. Fontene forskning, 1/12: Natland, S. og Rasmussen, M. (2012): Jeg var ganske usynlig. Fontene forsking, 1/12: 4-18 Mevik, K., Mathisen, R., Paulsen, K., Pigato, B., Tveraabak, M. (2009): I lag med ungdommer. Fontene forskning, 2/09: Røysum, A. (2010): Sosialarbeidernes profesjon utfordres. Fontene forskning, 1/10: Skorpen, B., Johansen, M.S. (2012): Barnet i meldingsteksten. Fontene forskning, 1/12: Eide, Solveig Botnen (2008), Profesjonsetikkens basis: en drøfting med utgangspunkt i endringer av norske sosionomers profesjonsetiske kodekser. Fontene forskning, 1/08: Ruud, Anne K. (2011), Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk Tilgjengelig på nett: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere:

5 Sosiologi Kompendium: Gunneriussen, Willy (2012), Opplevelsessamfunnet en vidunderlig ny verden? Kulturelle spenninger i det senmoderne samfunnet, i Sosiologisk årbok 2012:2 Oslo: Novus forlag Hansen, Marianne Nordli (2005), Ulikhet i Osloskolen: Rekruttering og segregering, Tidsskrift for ungdomsforskning 5(1): 3-26 Rogstad, Jon og Solbrække, Kari Nyheim (2012), Velmenende likegyldighet? Etnisk mangfold og integrasjon i en norsk sykehuskontekst, Sosiologisk tidsskrift 04/2012 Stefansen, Hegna, Valset, von Soest og Mossige (2009), Vold mot homofil ungdom. Forekomst og fortolkning, Sosiologi i dag, 39 (2): Sæbø, Gunnar (2013), Sigaretter, snus og status Om livsstilsforskjeller mellom brukergrupper av ulike tobakksprodukter, Sosiologisk tidsskrift 21 (1): 5-32 Bøe, J.B. og Knutsen K. (2012), Innføring i historiebruk. Cappelen Damm Høyskoleforlaget, kap. 5, ss.61-79, Kap. 8, ss Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013), Diskursetikk, i Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider) Hedberg, Petra (2006), Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring, i Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000), Redelighet, saklighet og forskningsetikk, i Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider) Kjelstadli, K. (1999), Formidling, framstilling, form, i Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget. Universitetsforlaget, ss Kverndokk, K. (2011), Eg veit eg burde grine, alle dei andre grin jo. På skoletur til Auschwitz, i Lenz, C. og Nilssen, T.R. (red.), Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlinga av andre verdenskrigs historie. Universitetsforlaget, ss Rekdal, P.B. (2003), Fremstillinger av de andre og en selv hvem bestemmer innholdet, i Amundsen, A.B., Rogan, B., Stang, M.C. (red.), Museer i fortid og nåtid. Essays i museumskunnskap, Novus forlag, ss Stugu, O.S. (2008), Historiebrukens institusjonar, i Stugu, O.S., Historie i bruk. Samlaget, ss Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf Hornmoen, Harald, "Kommunikasjon og mediene" (Sist oppdatert: 12. februar 2010). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: Ingierd, Helene, Humaniora, samfunnsfag, juss og teologi (Sist oppdatert: 24. januar 2012). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: Journalistikk Kompendium: Brurås, Svein (2012): Vær varsom og dristig i Warmedal, Morten Møller og Guri Hjeltnes: Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. Oslo : Gyldendal Akademisk. Side Eide, Elisabeth (2012): Backlash i mediene? Journalistikk og kjønn i Orgeret, Kristin Skare (red.): Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Kristiansand : Cappelen Damm Høyskoleforlaget. Side Eide, Martin (2009): Sannheten, verken mer eller mindre i Hva er journalistikk. Universitetsforlaget. Side Hågvar, Ynge Benestad (2013): Djevelen ligger i diskursen. En kritisk diskursanalyse av Marte Krogh-saken i VG. Norsk medietidsskrift nr. 3/2013, side Omdal, Sven Egil (2012): På ryggen av en svart svane i Eide, Larsen og Sjøvaag (red.): Nytt på nett og brett Journalistikk i forandring. Oslo: Universitetsforlaget. Side Bjerke, Paul (2011), Journalistikkens vekst - og fall? Om journalisters profesjonsmakt. Kristiansand: IJ-forlaget (Kapittel 1, 4 og 6, 53 sider) Lamark, Hege (2001) Som journalister spør. Kristiansand: IJ-forlaget. Kapittel 1 og 2, side 11-35, inngår i kompendium. Bok: Dirchsen, Jan B. (2011): Et spørgsmål om tillid at lave tv med mennesker. Århus: Forlaget Ajour. Kapittel 1-7, side Overlappende emner Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: EX150S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap, 10 studiepoeng EX151S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap, 10 studiepoeng Språk/Language: Sosiologiske tenkemåter - SO114S Studiepoeng 10 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for årsstudium og bachelor i sosiologi Varighet Ett Semester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet Emneansvarlig Hilde Berit Moen E-postadresse hilde.berit.moen@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem

6 Innhold Kurset gir en generell innføring i sosiologiens grunnleggende tenkemåter. Kurset gir innføring i sentrale begreper og forståelsesformer i faget, med særlig vekt på Durkheim, Weber og Marx, og på de ulike retninger i faget som disse teoretikerne har vært opphav til. Kurset tar sikte på å gi studentene en grunnleggende forståelse av hva sosiologi er som teoretisk disiplin og analytisk tilnærmingsmåte. Emnet legger basis for videre studier i sosiologi, sosialfag og andre samfunnsvitenskaper. Etter endt emne skal studenten ha følgende: Kunnskap: Kandidatene skal: Ferdigheter: Ha grunnleggende kunnskap om sosiologiens klassiske perspektiver Ha bred kunnskap om ulike sosiologiske synsvinkler og tenkemåter Ha bred kunnskap om sosiologiens sentrale begreper og teorier Forstå betydningen av å anvende ulike synsvinkler og perspektiver på spesifikke sosiale fenomener Kandidatene skal: Kompetanse: Kunne anvende sosiologiske begreper og tenkemåter i drøfting av sosiale fenomener Kunne vurdere og anvende ulike perspektiver i forhold til en problemstilling Kunne reflektere kritisk over sosiale og samfunnsmessige forhold ved hjelp av sosiologisk kunnskap Kandidatene skal: Kunne tilegne seg teoretisk kunnskap Kunne drøfte sosiale og samfunnsmessige spørsmål ut fra ulike perspektiver og synsvinkler Kunne presentere og drøfte sosiologisk teori skriftlig Spesielt anbefalte valgfag Tilbys som frittstående kurs Ja Forkunnskapskrav Undervisningsform Forelesning og seminararbeid Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning, egenstudie og seminararbeid Vurdering og eksamen 6-timers skoleeksamen, karaktarskala A-F Praksis Studieprogresjonskrav Pensum og anbefalt litteratur Tjora, Aksel og Willis, Evan (2006) På sosiologisk spor. En innføring i sosiologisk forståelse. Tapir Akademisk Forlag (200 sider). Martinussen, Willy (2008): Samfunnsliv. Innføring i sosiologiske tenkemåter. Universitetsforlaget. (280 sider). Andersen, Heine og Kaspersen, Lars Bo (red.) (2005) Klassisk og moderne samfundsteori. 3. utgave. Hans Reitzels Forlag. Del 1. (125 sider) Pensum kan bli endret frem til og med Overlappende emner Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: SO114S Sosiologisk teori I, 10 studiepoeng

7 Språk/Language: Makt og ulikhet - SO115S Studiepoeng 10 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk får årsstudium og bachelor i sosiologi Varighet 1 Semester Undervisningssemester Høst 2014 Hvilket år i studieprogrammet Emneansvarlig Allan Sande E-postadresse allan.sande@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Innhold Kurset er en gjennomgang av sosiologisk teorier om hva som skaper klassestruktur, lagdeling og sosial mobilitet i samfunn. Sentrale tema som vil bli belyst er hvordan aktører, interessegrupper, klasser og lag skaper systematisk ulikhet i levekår. Sentrale teoretiske perspektiver om ulikhet bygger på begreper som kjønn, alder, klasser, etnisitet, nasjonalitet og statsborgerskap. Kurset vil også ta opp nyere sosiologiske studier av sosial mobilitet og klassestruktur i det norske samfunnet. I undervisningen vil studentene lære ulike sosiologiske perspektiver, begreper og metoder som brukes til å analysere utviklingsmønster av ulikhet i levekår. Tema er hvordan lagdeling, klassestruktur og sosial mobilitet skaper ulikhet i levekår i det norske samfunn. Kunnskap Kandidaten skal: Ferdigheter Ha kunnskaper om teorier, metoder og problemstillinger i sosiologi om hva som skaper systematisk ulikhet i samfunn. Kjenne til forskningsområdet og redegjøre for sentrale begreper, perspektiver og metoder. Kandidaten skal: Kompetanse Kunne anvende forskningsbaserte kunnskaper for å drøfte og gi svar på konkrete spørsmål om ulikhet i det norske samfunn. Kunne stille spørsmål og skrive en drøftingsoppgave om ulikhet. Kandidaten skal: Kunne bruke forskningslitteratur og sitere korrekt litteraturreferanser. Kunne innhente selvstendig nyere statistikk og forskningsmateriale. Spesielt anbefalte valgfag Nei Tilbys som frittstående kurs Ja Forkunnskapskrav Anbefalte forkunnskaper Bør ha tatt kursene SO113S Innføring i sosiologi og SO114S Sosiologiske tenkemåter. Undervisningsform Ansikt til ansikt

8 Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Seks timer forelesninger pr. uke og fire timer seminar per uke i fem uker. Hver student skal legge fram et løsningsforslag på eksamensoppgaver på seminaret. Vurdering og eksamen Skriftlig hjemmeeksamen på en uke som teller 100 % av karakter. (Oppgaven skal ikke overskride mer enn 20 sider, linjeavstand 1.5, skriftsstørrelse 12 og skriftstype Times New Roman.) Karakter A F. Praksis Studieprogresjonskrav Pensum og anbefalt litteratur Brandth, Berit og Elin Kvande (2003): Fleksible fedre. Kapittel 1 Introduksjon og Kapittel 2: Fedre som menn i arbeidsliv og velferdsstat teoretiske perspektiver (45 sider). Birkelund, Gunn Elisabeth (2002): Kjønn og makt i arbeidslivet klasseanalytiske perspektiv. I: Den usynlige hånd. Kjønnsmakt og moderne arbeidsliv. Red: Ellingsæter, Anne Lise og Jorun Solheim. Gyldendal akademisk, Oslo (17 sider) I kompendium Birkelund, Gunn Elisabeth (2010): Klasse og kjønn. (Side 58-70)I: I: Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Dahlgren, Kenneth og Jørn Lunggren Universitetsforlaget, Oslo. Brochmann, Grete (2010): Innvandring og det flerkulturelle Norge. I: Det norske samfunn. Ivar Frønes og Lise Kjølsrød (red). Universitetsforlaget, Oslo. Dahlgren, Kenneth og Jørn Ljungren (red) (2010): Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Universitetsforlaget, Oslo. Kenneth Dahlgren og Jørn Ljunggren. Klasse: Begrep, skjema og debatt. Eriksen, Thomas Hylland (1998): Kap 17: Nasjonalisme og minoriteter. I: Små steder - store spørsmål. Universitetsforlaget. Oslo. (I kompendium, 14 sider) Hjellebrekke, Johs og Olav Korsnes (2011): Sosial mobilitet. Det Norske Samlaget, Oslo. Kapittel 1,3, 4 og 5. Nordli Hansen, Marianne og Fredrik Engelstad (2010): Samfunnsklasser og eliter. Kapittel 8. I: Ivar Frønes og Lise Kjølsrud (red). Det norske samfunn. 6. utgave, Oslo. Gyldendal akademisk. Nordli Hansen, Marianne og Øyvind Nicolay Widborg. Klassereisen mer vanlig i dag? (side ) I: Dahlgren, Kenneth og Jørn Ljungren (red) (2010):Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Universitetsforlaget, Oslo. Ringdal, Kristen (2010): Sosial mobilitet. I: Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Kenneth Dahlgren og Jørn Ljunggren (red). Universitetsforlaget, Oslo. Prieur, Annick og Lennard Rosenlund 2010: Danske distinksjoner. I:Dahlgren, Kenneth og Jørn Ljungren (red) (2010): Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Universitetsforlaget, Oslo. Schieflo, Per Morten (2003): Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse. Kapittel 5, 7 og 11. Per Morten Schiefloe (2010): Oljelandet. Kapittel 1.I: Ivar Frønes og Lise Kjølsrud (red). Det norske samfunn. 6. utgave, Oslo. Gyldendal akademisk. Lars Ove Seljestad. I begynnelsen var klassereisa. (Side 28-39) I: Dahlgren, Kenneth og Jørn Ljungren (red) (2010): Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Universitetsforlaget, Oslo. Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle (2003): Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt og demokratiutredningen. Innledning, Kapittel 10, 12, 13 og 17. Totalt 700 sider Pensum kan bli endret frem til og med Overlappende emner - Språk/Language: Innføring i samfunnsvitenskapelig metode - ME118S Studiepoeng 10 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2015 Hvilket år i studieprogrammet -----

9 Emneansvarlig Bente Vibecke Lunde E-postadresse Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram Innhold Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål Forholdet mellom teori og empiri Hvordan forskningen produserer data Hvordan data tolkes og analyseres Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ferdigheter Kompetanse Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres Tilbys som frittstående kurs Undervisningen er åpen for alle. Forkunnskapskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. Anbefalte forkunnskaper særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. Undervisningsform Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, labøvelser samt individuell lesing av og arbeid med pensum. Det er krav om obligatorisk oppmøte på labøvelsene i SPSS. Labøvelsene vil til sammen utgjøre ca. 6-8 timer. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. I labøvelsene vil studentene få en praktisk innføring i hvordan grunnleggende statistiske analsyser skal gjennomføres i SPSS. Vurdering og eksamen Arbeidskrav: obligatorisk 80 % oppmøte på labøvelser. Det er en forutsetning at oppmøte på labøvelsene er godkjent for å gå opp til skoleeksamen. Skoleeksamen 6 timer som teller 100 % karakteren. Karakterskala A-F Praksis Nei. Studieprogresjonskrav Nei.

10 Pensum og anbefalt litteratur Bøker Kristen Ringdal (2013). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode, 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 2 4, 9, 11, 12, 13, 14, 15, deler av 16 og 17 (ca. 195 sider). Monica Dalen (2011). Intervju som forskningsmetode en kvalitativ tilnærming, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (90 sider). Dag Ingvar Jacobsen (2010). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskaplig metode, 2. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 1-14 og 16) (270 sider). (Totalt 555 sider). Pensum vil bli publisert innen utgangen av november i foregående semester. Overlappende emner Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: Generell sosiologi og sosiologisk analyse, 10 studiepoeng ME119S Samfunnsvitenskapelig metode, 10 studiepoeng ME122S Samfunnsvitenskapelig metode, 10 studiepoeng ME123S Innføring samfunnsvitenskaplig metode, 10 studiepoeng Språk/Language: Hverdagsliv - SO108S Studiepoeng 10 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for årsstudium og bachelor i sosiologi, valgemne for andre Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2015 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Britt Lillestø E-postadresse Britt.Lillesto@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Innhold Vi lever alle et hverdagsliv i relasjoner med andre. Emnet skal gi en introduksjon til hvordan vi kan analysere og forstå hverdagslivserfaringer ved hjelp av mikrososiologiske begreper og teorier. Hvordan vi samhandler med andre påvirkes av mange ting, både hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan vi ser på dem vi har kontakt med. Slike oppfatninger er noe vi utvikler i samhandling med andre, og de påvirkes av den kulturen og tidsepoken vi lever i. Vi har lett for å tilegne andre stereotype egenskaper på bakgrunn av roller, kjønn og etnisitet. Samtidig ønsker vi gjerne å signalisere hvem vi er ved hjelp av symboler som klær og ting. Når vi handler kan vi motiveres av et ønske om størst mulig gevinst eller fordi vi ønsker å handle slik andre forventer av oss. Dette er eksempler på tema som vi vil berøre i emnet, og hvor vi anvender mikrososiologiske begreper og teori for å analysere disse nærmere. Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Studenten skal: Ferdigheter Ha kunnskap om sentrale begreper, teorier og tema i hverdagslivets sosiologi med vekt på mikrososiologi Kjenne til forståelser av sosiale mekanismer på mellommenneskelig nivå Ha kunnskap om handlingsteorier og teorier som beskriver kulturelle føringer for samhandling Studenten skal: Kompetanse Kunne kjenne igjen og identifisere begreper og teori fra emnet når han/hun leser sosiologiske tekster Kunne anvende disse til enkle analyser av hverdagslivssituasjoner Studenten skal: skal ha grunnleggende kunnskap om hverdagsliv og mikrososiologisk teori, og kunne anvende denne i lesing av sosiologisk faglitteratur, samt gjøre enkle analyser av hverdagslivserfaringer ved hjelp av mikrososiologiske begreper og teorier

11 Spesielt anbefalte valgfag Nei Tilbys som frittstående kurs Ja Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Anbefalte forkunnskaper Undervisningsform Undervisningen er organisert som forelesninger og seminar. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger og seminarer Vurdering og eksamen Skriftlig skoleeksamen 6 timer som teller 100% av karakteren. Karakterskala A-F Praksis Studieprogresjonskrav Pensum og anbefalt litteratur Bøker: SCOTT (2009): Making Sense of Everyday Life. Cambridge, Polity Press, - kap 2 og 10 (139s). LEVIN, I og TROST, J. (2005): Hverdagsliv og samhandling med et symbolsk interaksjonistisk perspektiv. Oslo, Fagbokforlaget (267 s). Til sammen: 406 sider Kompendium: BJERRUM NIELSEN, H. (2003): Fire måter å slippe unna oppvasken på jenter og gutter på speiderleir i Russland, Slovakia, Portugal og Danmark. Tidsskrift for Kvinneforskning (19 s). ERIKSEN; T. HYLLAND(2001) Kap. 3: Identitet og Kap. 4: Kultur, kommunikasjon og makt, I: ERIKSEN; T. HYLLAND (red) Flerkulturell forståelse. Oslo, Universitetsforlaget, (37s). ESSEVELD, J. & ELD\EN, S. (2012): The sociology of gender. I: AAKVAAG, HVIID JACOBSEB & JOHANSON (eds): Introduction to Sociology Scandinavian Sensibilities. Harlow, England, Pearson. Kap. 11 (20 s). FORSETH, U. (2002): Fra psykolog til sirkusartist. I: FORSETH & RASMUSSEN (red): Arbeid for livet. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag (15 s). FRØNES, I. (2001): Handling, kultur og mening. Oslo, Fagbokforlaget. Kap 1, 4 og 6 (21 s). GIERTSEN, H. & Rua, M. (2014): Møtested for Straff og Velferd. Rusmestringsavdelinger i fengsel, ansattes syn. I: NORDISK TIDSSKRIFT FOR KRIMINALVIDENSKAB. Odense, Djøf Forlag (25 s) GULLESTAD, Marianne (1989): Hvorfor er det så viktig å passe sammen? I: Kultur og hverdagsliv. Kap. 6 (14s). GOFFMAN, E. (2004): Om ansigtsarbejde. I: Erving Goffman Social samhandling og mikrosociologi. København, Hans Reitzlers forlag, kap 2. (36 s). GOFFMAN, E. (2005): Hverdagslivets rollespil. I: Hviid Jacobsen, M og Sørensens, S. (red): Hverdagslivet sociologier om det upåagtede. København, Hans Reitzlers forlag, (26 s). KROGSTAD, A. (1986) :Pønkere og symbolendring. Fra ekstern provokasjon til intern moralisme. Tidsskrift for samfunnsforskning bd. 27 (18s). LONGVA, A. N. (2003) Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede. Norsk Antropologisk Tidsskrift Vol.14, nr.1: (10s.) NORVOLL, R. (2009): Sosiale avvik og sosial kontroll. I: BRODTKORB, E. og RUGKÅSA, M. (red): Mellom mennesker og samfunn sosiologi og sosialantropologi for

12 helse- og sosialprofesjonene. Oslo, Gyldendal Akademisk. 2 utgave, s (22 s). SANDBERG, S. (2005) Stereotypiens dilemma. Iscenesettelse av etnisitet på gata. Tidsskrift for ungdomsforskning. 5 (2) 27-46, (19 s). STAVRUM, h. (2014): Hvor mange gullplater henger på veggen? Om danseband og kvalitet. Sosiologi i dag, årgang 44, nr 1. Oslo, Novus Forlag. (27 s). Til sammen: 309 sider Pensum totalt: 715 sider Overlappende emner - Språk/Language: Samfunnets institusjoner - SO116S Studiepoeng 10 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk for årsstudium og bachelor i sosiologi Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2015 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Yan Zhao E-postadresse Yan.Zhao@uin.no Kostnader kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Innhold Dette emnet tilbyr grunnlegende kunnskap om de viktigste institusjoner i samfunnet. Sentrale tema inkluderer forståelse av institusjon som en prosess, dvs. hvordan den er blitt etablert, vedlikeholdt og eventuelt endret, hva er sentrale begrep og perspektiv i analyse av institusjoner, og hvordan kan vi forstå samfunnets ulike fenomener i lyset av et institusjonelt perspektiv. Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskap og forståelse Studenten skal: Ferdigheter Ha grunnleggende kunnskap om samfunnets viktigste institusjoner Kjenne til sentrale begreper og perspektiver i analyse av institusjoner Ha grunnleggende innsikt i institusjonalisering som prosess Studenten skal: Kompetanse Kunne skille mellom et institusjonelt perspektiv og andre perspektiver Kunne diskutere relasjoner og mulige spenninger mellom samfunnsmessige institusjoner Studenten skal: Kunne identifisere institusjonelle trekk ved et sosialt system eller et fenomen Kunne anvende sosiologiske begreper på en relevant måte i drøfting av sosiale institusjoner Spesielt anbefalte valgfag Nei Tilbys som frittstående kurs

13 Ja Forkunnskapskrav Anbefalte forkunnskaper Undervisningsform Ansikt til ansikt Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning, egenstudie og seminararbeid Vurdering og eksamen Skriftlig skoleeksamen 6 timer som teller 100 % av karakteren. Karakterskala A-F Praksis Studieprogresjonskrav Pensum og anbefalt litteratur Bøker: Berger Peter L. og Luckmann Thomas (2000) Den samfunnsskapte virkelighet. Fagbokforlaget. Del II (ca. 85 sider) Aakvaag, G. C., Hviid Jacobsen, M., & Johansson, T. (2012). Introduction to sociology: Scandinavian sensibilities. Harlow: Pearson. Chapter 2-7 and chapter 14 (ca. 150 sider) Christie, N. (2004). En passende mengde kriminalitet. Oslo : Universitetsforl.. Hele boka (ca. 165 sider) Stamsø, M. A. (2005). Velferdsstaten i endring: norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 3, 4, 10, 12 (ca. 116 sider) Kompendium: Noack, Turid (2004). Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest? I Ellingsæter, Anne Lise og Leira, Anlaug (red). Velferdsstaten og familien utfordringer og dilemma. Oslo: Gyldendal akademiske (ca. 28 sider). Scott, W. Richard (1995). Institutions and Organizations: Ideas, Interests, and Identities. Los Angeles: SAGE. (Kap. 1, ca 10 sider). Overlappende emner -