samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Transkript

1 NO EN Sosiologi Hvordan er samfunn mulig? Drives samfunnsutviklingen frem av samhold eller konflikt? Hvordan kan en forklare at noen er fattige og andre rike? Velger ungdom utdannelse fritt, eller styres utdanningsvalget av den norske kulturen? Bachelorstudiet i sosiologi gir en bred og grundig innsikt i hvordan samfunnet og det sosiale liv fungerer, hvilke krefter som former samfunnet og hva som påvirker menneskers handlinger og valg. BACHELOR I SOSIOLOGI Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø Søknadsfrist TRUDE KARINE OLAUG GJERNES Studieprogramansvarlig Professor Tlf: E-post: trude.k.gjernes@nord.no MARIANNE HAUGANE ANDERSEN Studieveileder Førstekonsulent Tlf: E-post: marianne.h.andersen@nord.no YRKESMULIGHETER Sosiologiske kunnskaper og metoder er nyttige i planlegging og utredning på en lang rekke områder og er dermed anvendelige i en rekke ulike yrker. Med bachelorgrad i sosiologi kan du jobbe som leder, utreder eller saksbehandler i... flere ulike bransjer, både i offentlig og privat sektor. VIDERE UTDANNING Bachelorstudiet i sosiologi gir grunnlag for videre studier i sosiologi, eller andre samfunnsvitenskapelige masterutdanninger, herunder også master i rehabilitering ved UiN. Side 1 av 32

2 OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 2 av 32

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Vår 2017 Sosiologiske tenkemåter SO114S 30 SP 10 SP Obligatoriske emner 110 Studiepoeng Valgfrie emner / utveksling 4. og 5. semester (60 studiepoeng) 60 Studiepoeng Bacheloroppgave 10 Studiepoeng Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S 10 SP Sosiologiens klassikere og det moderne samfunnet SO124S 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2017 Moderne sosiologisk teori SO211S 10 SP Velferd, ulikhet og medborgerskap i et endret Europa SO215S 10 SP Samfunn, klimaendringer og miljø: Globale og lokale utfordringer SO216S 10 SP 3. STUDIEÅR Vår 2019 Natur og kultur i sosiologisk perspektiv SO214S 10 SP Metodologi og forskningsdesign ME223S 10 SP Side 3 av 32

4 Studieplan BACHELOR I SOSIOLOGI Bachelorstudiet i sosiologi gir en bred og grundig innsikt i hvordan samfunnet og det sosiale liv fungerer, hvilke krefter som former samfunnet og hva som påvirker menneskers handlinger og valg. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. BESKRIVELSE AV STUDIET Sosiologi er vitenskapen om samfunnet og det sosiale liv. Samfunnet skapes av mennesker gjennom sosial samhandling. Samtidig formes mennesket av det samfunn de vokser opp i. Det er dette vekselspillet; hvordan samfunnet både formes av og former menneskers liv og handlingsvalg, som utgjør kjernen i sosiologien som vitenskapelig disiplin. Sosiologisk kunnskap har derfor en bred anvendelse fordi den gir innsikt i hva som påvirker sosiale og samfunnsmessige prosesser. Bachelorstudiet gir en innføring i fagets grunnleggende begreper, dets klassiske og moderne teorier og forskningsmetoder, samt i en rekke aktuelle temaer, som hverdagsliv, ungdom og identitet, makt og sosial ulikhet, samfunnets institusjoner, fattigdom og velferd, det flerkulturelle samfunnet, klima og ressursforvaltning og forholdet mellom natur og kultur. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Kandidatene skal: ha bred kunnskap om sentrale begreper, temaer og teoretiske retninger i sosiologien ha innsikt i hvordan samfunnet er bygget opp og fungerer ha en kritisk forståelse av hvordan samfunnet både former og formes av menneskers liv, interesser og handlingsvalg kjenne til ulike forskningsområder i faget kunne identifisere og skille mellom ulike metoder for å studere samfunnet og sosiale prosesser Ferdigheter: Kandidatene skal: kunne anvende sosiologiske teorier og analysemåter i behandling av spesifikke tema kunne reflektere kritisk over faget og utøvelsen av det kunne tilegne seg informasjon og fagkunnskaper og framstille dette slik at det belyser et saksfelt eller en problemstilling kunne gjøre seg nytte av relevante forskningsmetoder kunne vurdere etiske utfordringer i utøving av faget Kompetanse: Kandidatene skal: kunne formidle faglig innhold både muntlig og skriftlig kunne jobbe selvstendig med en gitt problemstilling kunne betrakte problemstillinger fra ulike perspektiver og foreta faglig og etisk begrunnede valg EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Studieprogrammet benytter ulike eksamens- og vurderingsformer, som skoleeksamen, hjemmeeksamen, essays og muntlige presentasjoner. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 4 av 32

5 KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er en bacheloroppgaven. UTENLANDSOPPHOLD Studieprogrammet gir mulighet for studieopphold i utlandet, i inntil to semester. Anebfalte utvekslingssemestre er 4 og 5 semester. Fakultetet har samarbeidsavtale med flere utenlandske universiteter og er behjelpelig med kontaktetablering og planlegging av studieoppholdet. Vi kan anbefale følgende partnerinstitusjoner: Wageningen University (Nederland) University of British Columbia (Canada) University of Alaska Fairbanks (USA) University of Greenland (Danmark) Nord universitetet har også en rekke avtaler med andre universiteter som er aktuelle for alle studenter med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Mer om utveksling Det er et krav at studenten har bestått minimum 60 studiepoeng med karakteren C eller bedre ved utreise. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 32

6 Emnebeskrivelser (9) Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Målet for semesteret er todelt: 1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig: Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse, Skriftlig og muntlig fremstillingsevne, 2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregå ved fakultetet. For tiden omfatter dette emner som: Demokrati, makt og deltakelse, Det norske samfunn og verden, Etikk, Kunnskaps-og vitenskapssyn. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DANNELSESSEMESTER - MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP EX150S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Dannelsessemester et inngår som en obligatorisk del av alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap (UiN), med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer Examen Philosophicum og Examen Facultatum. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Side 6 av 32

7 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre Ferdigheter: Kandidaten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn Generell kompetanse: Kandidaten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR FELLESPENSUM (for ALLE): Bøker: Brodersen, R. B., Bråten, F. R., Anders, Slethei, K., Ågotnes, K. (2007), Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget (180 sider). Eide, Martin (2011), Hva er journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-5, 104 sider). Gilje, Nils og Harald Grimen (1993), Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-7 og 10, 196 sider). Jensen, Per og Inger Ulleberg (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 4, 5, 7, 12, 15 og 16, 133 sider). Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-17, 20 og 21.A-D, 402 sider). Torp, Hege (red.) (2012), Nytt Arbeidsliv. Medvirkning, inkludering og belønning (E-bok). Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 3, 6, 7, 9 og 10, ca. 155 sider). Kompendium: Allardt, Erik (1976), Dimensions of welfare in a Comparative Scandinavian Study. Acta Sociologica, s (12 sider) Buckley, Terry (1996), The Institutions of Athenian Democracy, i Aspects of Greek History BC. A Source-Based Approach. Routledge, s (22 sider) Gilley, Bruce (2006), The meaning and measure of state legitimacy: Results for 72 countries, i European Journal of Political Research 45 (3), s (27 sider) Grimen, Harald (2004), Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel , 29 sider) Grimen, Harald (2010), Robert Nozick den minimale staten, i Pedersen, Jørgen (red.), Moderne politisk teori. Oslo: Pax Forlag (Kapittel 2, 22 sider). Side 7 av 32

8 Huseby, Robert (2012), Likhet og rettferdighet G. A. Cohens kritikk av John Rawls. Nytt norsk tidsskrift 29 (2), s (9 sider). Høibraaten, Helge (1998), Demokrati, makt og kommunikasjon, i Fermann, Gunnar og Torbjørn L. Knutsen (red.), Virkelighet og vitenskap perspektiver på kultur, samfunn, natur og teknologi. Oslo: Ad Notam Gyldendal (Kapittel 8.5, 33 sider). Lundby, Knut (2010), Medier overalt, i Frønes, Ivar og Lise Kjølstad (red.), Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk (23 sider). Nielsen, May Britt O. (2011), Den demokratiske revolusjon, i Norvegr. Bind 3, Oslo: Aschehoug & Co, s (30 sider). Noack, Turid (2004), Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest?, i Ellingsæter, Anne Lise og Anlaug Leira (red.), Velferdsstaten og familien utfordringer og dilemma. Oslo: Gyldendal akademiske (28 sider). Rose, Lawrence (2014), Demokratiteori forventninger og virkelighet, i Baldersheim og Rose (red.), Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget (Kapittel 2, s , 32 sider). Røiseland, Asbjørn (2015), Samstyring og demokrati. Bodø: FSV notat. Røiseland, Asbjørn (2015), Teorier om legitimitet. Bodø: FSV notat. Schwebs, Knut og Helge Østbye (2013), Media i samfunnet. Oslo: Samlaget (Kapittel 8, 35 sider). Stamsø, Mary Ann (red.) ( 2009), Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal Akademisk (Kapittel 3 og 10, ca. 50 sider). Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä (2007), Hva er en god handling?, i Det sanne, det gode og det skjønne en innføring i filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 6.1-3, 26 sider). Titmuss, Richard (2006), Universalism versus Selection, i Pierson, Christopher and F. Castles (eds.), The welfare state reader. Cambridge: Polity Press, s (10 sider). PENSUM TIL TEKSTSEMINAR, KOMMUNIKASJON OG ETIKK (programspesifikt): Barnevern og Sosialt arbeid Kompendium: Natland, S. og Rasmussen, M. (2012), Jeg var ganske usynlig. Fontene forsking 5 (1): Kojan, B.H. et al. (2014), Barnevern og sosiale nettsamfunn - en utforskende analyse. Norges barnevern 91 (2-3): Lorem, G.F. et al. (2014), Omsorg under tvang. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 11 (2): Lundberg, K. og Syltevik, L.J. (2013) Kompleks organisasjon, bakkebyråkrati og ustabile relasjoner. Fontene forskning 6 (2): Edvardsen O. og Mevik K. (2014), Vold mot barn i hjemmet: Hvordan ivareta barns rettigheter? Tidsskrift for familierett, arverett og barnerettslige spørsmål 12 (4): Eide, Solveig Botnen (2008), Profesjonsetikkens basis: en drøfting med utgangspunkt i endringer av norske sosionomers profesjonsetiske kodekser. Fontene forskning, 1 (1): Bok: Ruud, Anne K. (2011), Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1-3, 50 sider) Tilgjengelig på nett: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere: Historie og lektorutdanningen Kompendium: Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. (2002), Battle, combat, violence: a necessary history. I: Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. Understanding the Great War. Hill and Wang, ss Drake, H.A. (2006), The Impact of Constantine on Christianity I: Lenski, N. red. The Cambridge Companian to the Age of Constantine. Cambridge University Press, ss Evjen, B. (2008), Giftermål, næring og etnisk tilhørighet I: Evjen, B. og Hansen, L. I. red. Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv. Pax Forlag, ss Krag, C. (2012), Rikssamlingshistorien og ynglingerekken. Historisk Tidsskrift 91 (2): Aas, S. (2014), Kvinnebyen Bodø før I: Politikk, profesjon og vekkelse. Kvinner i Norge på og 1900-tallet. Fagbokforlaget, ss Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013), Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider). Hedberg, P. (2006), Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000), Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider). Side 8 av 32

9 Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Human Resource Management og Lederskap Kompendium: Arnulf, J.K. (2012), Ledelse og styring. I: Hva er ledelse. Universitetsforlaget, s Byrkjeflot, H. og Guldbrandsøy, K. (2013), Både hierarkisk styring og nettverk. Tidsskrift for samfunnsforskning 54 (4): Børhaug, K. og Lotsberg, D. Ø. (2015), Autoritetsgrunnlaget for ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (2):3-24. Rødvei, P.H. (2008), Trenger vi fagforeninger i et individualisert arbeidsliv? Tidsskrift for samfunnsforskning 49 (2): Sund, B. og Lines, R. (2014), Implisitte teorier om særtrekk ved norsk ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (3): Brønn, Peggy Simcic og Jan Ketil Arnulf (red.) (2014), Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Fagbokforlaget (Kapittel 6 og 10). Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Internasjonale relasjoner Kompendium: Bøås, Morten (2009), Pirates of Somalia ny vekstnæring i et land uten stat. Internasjonal Politikk 53 (1): Holst, Cathrine (2015), Hva er galt med ekspertstyre?. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 31 (4): Nerdal, Roar (2015), Mindre ulikhet flere mord. Samtiden nr. 4: Skodvin, T. og Hovi, J. (2015), Kan de internasjonale klimaforhandlingene lykkes?. Internasjonal politikk 73 (4): Steen-Johnsen, K., Enjolras, B. og Wollebæk, D. (2013), Sosiale medier, samfunnspolitisk deltagelse og kontroll. Internasjonal politikk 71 (2): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider). Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider). Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Journalistikk Kompendium: -Brurås, Svein (2012), Vær varsom og dristig. I: Warmedal, M. M. Hjeltnes, G. red. Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. Oslo : Gyldendal Akademisk, s Eide, Elisabeth (2012), Backlash i mediene? Journalistikk og kjønn. I: Orgeret, K. S. red. Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget, s Eide, Martin (2009), Sannheten, verken mer eller mindre. I: Hva er journalistikk. Universitetsforlaget, s Mathisen, Birigit R. (2010), Heia vårres kara. I: Mathisen, B. R. red. Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv. Kristiansand: IJforlaget, s Side 9 av 32

10 -Rogstad, Ingrid L., Medieutvikling og samfunnsutvikling. I: Politisk kommunikasjon i et nytt medielandskap. Cappelen Damm akademisk (kapittel 2). -Kaufmann, G. og Kaufmann, A. (2015), Psykologi i organisasjon og ledelse. Oslo: Fagbokforlaget (Kapittel 10, ss ). -Brurås, Svein (2010), Pressens rett eller publikums behov? Om presseetikkens moralfilosofiske legitimering. I: R oppen, J. og Sigurd Allern red. Journalistikkens samfunnsoppdrag. Kristiansand: IJ-forlaget. Sosiologi Kompendium: Gjernes, T. (2004), Helsemodeller og forebyggende helsearbeid. Sosiologisk tidsskrift 12 (2): Hansen, M. Nordli (2005), Ulikhet i Osloskolen: Rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning 5 (1): Rogstad, J. og Solbrække, K.N. (2012), Velmenende likegyldighet? Etnisk mangfold og integrasjon i en norsk sykehuskontekst. Sosiologisk tidsskrift 04/2012. Skorstad, B. (2008), Miljøomsyn i kvardagslivet. Sosiologi i dag 38 (4): Stefansen, Hegna, Valset, von Soest og Mossige (2009), Vold mot homofil ungdom. Forekomst og fortolkning. Sosiologi i dag, 39 (2): Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013), Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider). Hedberg, P. (2006), Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider). Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000), Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider). Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) UNDERVISNINGSFORM Forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Første uke(34) er obligatorisk. Tirsdager og torsdager har obligatorisk undervisning gjenneom hele semesteret. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk: Introduksjon Fagseminar Akademisk tekst Obligatorisk undervisning omfatter alltid obligatorisk deltakelse, og i noen tilfeller også obligatorisk arbeid. Detaljert beskrivelse av obligatorisk deltakelse og obligatorisk arbeid foreligger i egen oversikt til emnet. Godkjent obligatorisk oppmøte og obligatorisk arbeid er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til "Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet". VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse 1 - Introduksjonsuke, minimum 80% deltakelse, teller 0/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse 2 - Fagseminar, minimum 80% deltakelse, teller 0/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse 3 - Akademisk tekst - Innlevering av tekst, gruppearbeid. Minimum 80% deltakelse, teller 0/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Mappe - 2 innleveringsoppgaver i forbindelse med skriveseminar, teller 2/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 2/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Muntlig eksamen, 30 Minutter. Teller 2/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Side 10 av 32

11 OVERLAPPENDE EMNER EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX105S Examen facultatum - 10 studiepoeng. EX152S Akademisk tekst - 10 studiepoeng. EX151S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. EX150LS Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem Side 11 av 32

12 Sosiologiske tenkemåter SO114S Kurset gir en generell innføring i sosiologiens grunnleggende tenkemåter. Kurset gir innføring i sentrale begreper og forståelsesformer i faget, med særlig vekt på Durkheim, Weber og Marx, og på de ulike retninger i faget som disse teoretikerne har vært opphav til. Kurset tar sikte på å gi studentene en grunnleggende forståelse av hva sosiologi er som teoretisk disiplin og analytisk tilnærmingsmåte. Emnet legger basis for videre studier i sosiologi, sosialfag og andre samfunnsvitenskaper. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur SOSIOLOGISKE TENKEMÅTER SO114S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for bachelor i sosiologi Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk HILDE BERIT MOEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: hilde.b.moen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter endt emne skal studenten ha følgende: Kunnskap: Kandidatene skal: Ha grunnleggende kunnskap om sosiologiens klassiske perspektiver Ha bred kunnskap om ulike sosiologiske synsvinkler og tenkemåter Ha bred kunnskap om sosiologiens sentrale begreper og teorier Forstå betydningen av å anvende ulike synsvinkler og perspektiver på spesifikke sosiale fenomener Ferdigheter: Kandidatene skal: Kunne anvende sosiologiske begreper og tenkemåter i drøfting av sosiale fenomener Kunne vurdere og anvende ulike perspektiver i forhold til en problemstilling Kunne reflektere kritisk over sosiale og samfunnsmessige forhold ved hjelp av sosiologisk kunnskap Kompetanse: Kandidatene skal: Kunne tilegne seg teoretisk kunnskap Kunne drøfte sosiale og samfunnsmessige spørsmål ut fra ulike perspektiver og synsvinkler Kunne presentere og drøfte sosiologisk teori skriftlig ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 12 av 32

13 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR - Schiefloe, Per Morten: 'Mennesker og samfunn' f.o.m. kap. 2, 509 sider - Østerberg, Dag: 'Sosiologiens nøkkelbegreper' kap. 2-29, 150 sider - Tjora, Aksel/Willis, Evan: 'På sosiologisk spor' kap. 2-7, 156 sider Totalt 815 sider UNDERVISNINGSFORM Forelesning og seminararbeid LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, egenstudie og seminararbeid VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst). OVERLAPPENDE EMNER SO114S Sosiologisk teori I - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 13 av 32

14 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign, Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål, Forholdet mellom teori og empiri, Hvordan forskningen produserer data, Hvordan data tolkes og analyseres, Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode, Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Ingen kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur. INNFØRING I SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE ME118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk BENTE VIBECKE LUNDE Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: bente.v.lunde@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Ferdigheter Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kompetanse Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres Side 14 av 32

15 FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bok: - Asbjørn Johannessen, Per Arne Tufte og Line Christoffersen (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode, 5. utgave. Abstract forlag AS. Del I Metoderefleksjon, del II Kvalitativ tilnærming - tekstenes tale, del III Kvantitativ tilnærming - tallenes tale, del IV Slutningsstatistikk: Å generalisere fra utvalg til populasjon (Hele boka 439 sider). Kompendium: - Kristen Ringdal (2013) Enhet og mangfold. Fagbokforlaget: Kap 2. s , Kap 5. s , Kap. 9. s , Kap 11. Hele kapitelet, Kap. 15. Hele kapittelet (65 sider). - Gunn Elisabeth Birkelund (2010). Likestilling? En undersøkelse om kjønn og ledelse. I Album, D., Hansen, M.N., Widerberg,K. (red). (2010) Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitesforlaget. (s ) (13 s.) - Jon Ivar Elstad (2010). Spørreskjemaundersøkelsens fallgruber. I Album, D., Hansen, M.N., Widerberg,K. (red). (2010). Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitesforlaget. (s ) (14 s.). - Vesa Leppänen (2011). Sosialt samspill: å ta opp og tolke telefonsamtaler. I Katrine Fangen, Ann-Mari Sellerberg (red) (2011). Mange ulike metoder. Gyldendal akademisk. (20 sider). - Victoria Wibeck (2011). Med fokus på interaksjon - Om å fange opp samspillet mellom deltakere, ideer og argumenter i fokusgruppestudier. I Katrine Fangen, Ann-Mari Sellerberg (red) (2011). Mange ulike metoder. Gyldendal akademisk. (21 sider). (Kompendium 133 s.) (Pensum 572 s.) UNDERVISNINGSFORM Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, labøvelser samt individuell lesing av og arbeid med pensum. Det er krav om obligatorisk oppmøte på labøvelsene i SPSS. Labøvelsene vil til sammen utgjøre ca. 6-8 timer. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. I labøvelsene vil studentene få en praktisk innføring i hvordan grunnleggende statistiske analsyser skal gjennomføres i SPSS. VURDERINGSORDNING Bodø - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2016 vår). Bodø - Obligatorisk deltakelse på lab (80%), teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Helgeland - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2016 vår). Helgeland - Obligatorisk deltakelse på lab (80%), teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). OVERLAPPENDE EMNER ME119S Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME122S Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME123S Innføring samfunnsvitenskaplig metode - 10 studiepoeng Generell sosiologi og sosiologisk analyse - 10 studiepoeng. ME118LS Innføring i samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME224F Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. MET0001 Anvendt metode studiepoeng. MET0002 Anvendt metode for regnskap og revisjon - 5 studiepoeng. Side 15 av 32

16 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram. Side 16 av 32

17 Sosiologiens klassikere og det moderne samfunnet SO124S Emnet gir en innføring i klassisk sosiologisk teori. Sosiologiens tidlige klassikere og grunnleggere. August Comte, Herbert Spencer, Karl Marx, Emilie Durkheim, Max Weber, George Simmel og George Hebert Mead var opptatt av hva som kjennetegner moderne samfunn og deres spørsmål og svar grunnla sosiologien. De stilte spørsmål som: Hva er samfunn? Hva skiller moderne samfunn fra førmoderne samfunn? Hva er individets plass i moderne samfunn? Hva er limet i moderne samfunn? Hva skaper endring og hva skaper konflikter? Hvilke utfordringer står moderne samfunn overfor? Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNNET SO124S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap og forståelse Studenten skal: Ha grunnleggende kunnskaper om klassisk sosiologisk teorier og perspektiver Ha kunnskaper om sentrale sosiologiske begreper Forstå klassikkenes syn på moderne samfunn Ha kunnskaper om skille mellom individualistiske og kollektivistiske forklaringer Ferdigheter Studenten skal: Kunne gjøre greie for klassike sosiologiske begreper og perspektiver Kunne skille mellom individualistiske og kollektivistiske forklaringer Kompetanse Studenten skal: Kunne skille mellom ulike klassike sosiologiske perspektiver Kunne anvende perspektivene på modern samfunn Side 17 av 32

18 FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldene regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 18 av 32

19 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Med forbehold om endringer: Bøker: - Michele Dillon (2014). Introduction to Sociological Theory. Theorists, Concepts, and their Applicability to the Twenty-First century. Secons Edition. Wiley Blackwell. Kapitlene Introduction, 1. Karl Marx, 2. Emile Durkheim, 3. Max Weber, 8. Symbolic Interactionism, 9. Phenomenology and Ethnomethology (s. (1-153, ). - Weber, Max (2007): Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Oslo: Gyldendal. (Kapitlet som heter "Kapitalismens ånd" og kapitlet som heter "Askese og kapitalismens ånd) (40 fra 1995 er tilgjengelig elektronisk i Nasjonalbilblioteket: lang=no#1 (441 s) Kompendium: - Lindbekk, Tore (2001). Samfunnsteori. Fra Marx til Giddens. 2. utg. Tapir Akademisk forlag. 1. Industrialismen som utfordring, 2. Herbert Spencer, 3. Eilert Sundt, s (30 s.) - Simmel, Georg (2001): "Pengar og det moderne samfunnet", Sosiologi i dag nr.3:69-83 (14 s.). - Simmel, Georg (1990 [1978]): "Storbyene og åndslivet" i Dag Østerberg (red.) Handling og Samfunn: Sosiologisk teori i utvalg. Oslo: Pax Forlag, side (15 s.). - Tönnies, Ferdinand 1990 (1978): 'Vesenslinje og kårvilje' og 'Gemeinschaft og Gesellschaft'. I Dag Østerberg (red.) Handling og Samfunn: Sosiologisk teori i utvalg. Oslo: Pax, side: 29-36, (22 s.). - Fredrik Engelstad (1992). Det beste av Karl Marx. Tekster i utvalg ved Fredrik Engelstad. Pax. Arbeid og utbytting: Det fremmedgjorte arbeid (12 s.). - Dag Østerberg (1983). Emile Durkheims samfunnslære. Pax forlag. Kapittel 2. metodelære s , kapittel 3. Teorien om arbeidsdelingen s (16+20=36 s.) - Max Weber. Makt og byråkrati Essays. Om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier. Utvalg og innledning ved Egil Fivelstad. 3. utgave Gyldendal. IV Det legetime herredømmes tre rene typer (12 s.) (141 s.) Nygaard (1995). Den lille sosiologiboka. Innledning s.11-13, den gamle generasjonen s (47 s.) Tilgjengelig elektronisk: Rune Åkvik (1995): "Max Weber og det europeiske miraklet", Sosiologi i dag, nr. 2: 3-30 (27 Åsmund (Red.,1992): Karl Marx: Arbeid, Kapital, Fremmedgjøring - Sentrale tekster av Karl Marx, Oslo: Falken Forlag, 2. Økonomiskfilosofiske manuskripter s , 3. Tekster om historie, virksomhet, bevissthet s , b) teser om Feuerbach s , 7. Kapitalens 24 kapittel: Den såkalte opprinnelige akkumulasjonen s (56 s.). Tilgjengelig via nb.no Fredrik (1990). 'En presisering av fremmedgjøringens dimensjoner', utdrag fra Engelstad, F., Likhet og styring, Oslo: Universitetsforlaget, side (4 s.). Tilgjengelig elektronisk: Louis (1927). The Ghetto, American Journal of Sociology, 01 July 1927, Vol.33(1), pp [Fagfellevurdert tidsskrift] (16 s.) Tilgjengelig online (150 s.) Totalt: 732 sider UNDERVISNINGSFORM Ingen Side 19 av 32

20 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminar VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2017 vår). EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 20 av 32

21 Moderne sosiologisk teori SO211S Dette er et fordypningsemne innefor sosiologi. Emnet bygger på at studentene har kjennskap til grunnleggende sosiologiske begrep og sosiologiens klassikere gjennom innføringsemner. Her vil studentene arbeide med en utvidelse av det sosiologiske teoritilfanget ut over det som blir gitt i innføringskursene i sosiologi. I løpet av kurset vil hele bredden i moderne sosiologisk teori bli godt dekket. Alle de ulike sosiologiske tilnærmingsmåtene som preger faget i dag vil derfor bli gjennomgått. De ulike analysemåtene vil også bli brukt for å forstå det teoretiske fundament for dannelse og vedlikehold av moderne velferdssamfunn Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur MODERNE SOSIOLOGISK TEORI SO211S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i sosiologi Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk MASUDUR RAHMAN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: masudur.rahman@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Studenter i emnet skal ha tilegnet seg følgende læringsutbyttet: Kunnskap om klassiske teorier som er videreført og utvidet av nyere teoretikere med nyere Perspektiver, tilnærminger og nyere begreper for å forstå handling, samhandling og samhold i moderne samfunn om grunnleggende temaer og problemstilinger i forskning om sosiale endringer og utfall med et globalt perspektiv om den norske sosiologiske tradisjonen Ferdigheter innsikt i betydninger av moderne institusjoner, verdier for menneskelig samhandling problemorienterte analyse av samfunnsforhold som konflikt, makt, politikk, ulikhet osv. kunne anvende sosiologiske kunnskap og nyere forskningsfunn på aktuelle sosiale problemer med kritisk blikk. Generell kompetanse evne til å presentere problemorienterte årsaksforklaringer, anvende kritisk analyse og gjennomføre reflekterte vurderinger evne til å bearbeide og presentere stoffet på selvstendig, skriftig og muntlig, gjennom framlegging innenfor rammene av undervisning tilegne seg kunnskaper på et spesifikk tema og anvende disse FORKUNNSKAPSKRAV Ingen Side 21 av 32

22 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Introduksjonsemne i sosiologi SO114S Innføring i sosiologi eller tilsvarende dokumentert innføring er en forutsetning for å kunne følge dette kurset. For studentene på årsstudiet vil de ha avlagt SO114S tidligere på semesteret før de starter på dette kurset. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Aakvaag Gunnar C (2008) Moderne sosiologisk teori, abstrakt forlag, Oslo. Kap: 1,2,3,4,5,6,7, sider Beck, Ulrich (1997) Risiko og frihet. Bergen: Fagbokforlaget (del II) - (84 sider) Giddens, Anthony (1996) Modernitet og selvidentitet: Selvet og samfundet under sen- moderniteten. København: Hans Reitzels Forlag (kap. 1-3) - (130 sider) Kompendium: Bourdieu. Innledningen til distinktsjone, oversatt av Annick Prior. Calhoun, C; Gerteis, J; Moody, J, Pfaff, S; & Virk,I (2007): Contemporay Social Theory, Introduction, s (22 sider) Granovetter M (1985) Economic Embeddedness, i Calhoun, Gerteis, Moody, Pfaff & Virk (eds.) Contemporary Sociological Theory, Blackwell Publishing, s (8 sider). Wallerstein I (2004) The Modern World-System in Crisis, i Calhoun, Gerteis, Moody, Pfaff & Virk (eds.) Contemporary Sociological Theory, Blackwell Publishing, s (11 sider). White H (1966) Catnets,I Calhoun, Gerteis, Moody, Pfaff & Virk (eds.) Contemporary Sociological Theory, Blackwell Publishing, s (11 sider). Castells,M (2007): Communication, Power, and Counter-power in the Network Society, International Journal of Communication 1 (2007), (28 sider). Mjøset, Lars (1991) Kontroverser i norsk sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 5) 46 sider) Østerberg, Dag (1995) Pierre Bourdieu: Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraft, oversatt av Annick Prieur, Pax Forlag A/S, Oslo. Innledning, s (18 sider). Til sammen: 663 sider. Anbefalt litteratur: Aakvaag, G.C. (2008) Moderne sosiologisk teori. Kap: 8,9,11 og 12. Kjølsrød, L. og Frønes, I. (siste utgave) Det Norske Samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk Lysgaard, S. ([1967] 2001) Arbeiderkollektivet. Oslo: Universitetsforlaget. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer og individuell veiledning av studenter i forbindelse med skriftlige oppgaver. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst). Side 22 av 32

23 OVERLAPPENDE EMNER SO211S Sosiologisk teori II - 10 studiepoeng. SO211S Sosiologiske tilnærminger - 10 studiepoeng. SO211S Sosiologiske tilnærminger - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 23 av 32

24 Velferd, ulikhet og medborgerskap i et endret Europa SO215S Gode velferdsordninger er noe de fleste i Norge tar for gitt. Det samme har vært tilfelle i store deler av Europa. Men finanskrisen og økt arbeidsledighet, særlig blant unge, har ført til en innstramming av velferdsordninger i mange europeiske land, og lignende innstramminger drøftes også i Norge. Den store tilstrømming av flyktninger og asylsøkere vil utfordre de europeiske velferdsstatene ytterligere. Hvilke verdier er det som står på spill når velferdsordninger endres? Hva preger dagens endringer europeisk velferdspolitikk, inklusiv Norge, og hvilke konsekvenser kan de tenkes å ha for borgerne? Kurset gir en innføring i framveksten av velferdsstaten og de prinsipper som ligger til grunn for den, og hvordan disse prinsippene utfordres av endringene i dagens Europa. Viktige stikkord her er medborgerskap, integrasjon, mangfold og sosial investering. Kurset gir også innføring i hvilke sosiologiske perspektiver som er relevante i drøfting og analyse av velferdspolitiske endringer. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur VELFERD, ULIKHET OG MEDBORGERSKAP I ET ENDRET EUROPA SO215S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for studenter på Bachelor i Internasjonale relasjoner og bachelor i sosiologi. Valgbart for andre studenter Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap JOHANS TVEIT SANDVIN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: johans.t.sandvin@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2017 Side 24 av 32

25 LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskap og forståelse Studenten skal: Ha grunnleggende kunnskaper om velferdsstatens verdimessige grunnlag Være godt orientert om nyere endringer i norsk og europeisk sosialpolitikk Ha grunnleggende kunnskap om medborgerskap som sosiologisk begrep Ha grunnleggende innsikt i sosiologiske perspektiver som er relevante for analyse av samfunnsmessig integrasjon og konflikt Ferdigheter Studenten skal: Kunne drøfte kritisk de sosiale og samfunnsmessige verdier som velferdspolitikken berører Kunne anvende sosiologiske perspektiver i drøfting og analyse av disse verdiene Kompetanse Studenten skal: Kunne identifisere endringer i velferdspolitikken som uttrykk for ulike samfunnsmessige verdier og mål Kunne anvende sosiologiske perspektiver og begreper i drøfting av velferdspolitiske spørsmål og endringer PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Øverbye, Einar (2013) Internasjonale perspektiver på sosialpolitikk. I Stamsø, Mary Ann (red.) Vekferdsstaten i endring. Norsk sosialpoitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo, Gyldendal akademisk. Tidsskrift for Velferdsforskning, Nr ; Den Nordiske velferdsmodellen. Evers, A. & Guillemard, A. M. (2013). Introduction: Marshalls Concept of Citizenship and Contemporary Welfare Reconfiguration. In: Evers, A. and Guillemard A. M. (Ed.). Social Policy and Citizenship: The Changing Landscape. Oxford: Oxford University Press. Barth, Erling; Henning Finseraas and Karl O. Moene (2015) Political Reinforcement: How Rising Inequality Curbs Manifested Welfare Generosity. American Journal of Political Science, Volume 59, Issue 3, pages , July Moene, Karl O. (2013) Ulikhetens og likhetens likevekt, in Tidsskrift for velferdsforskning, Vol 16, nr. 2. UNDERVISNINGSFORM Undervisning "ansikt til ansikt" LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2017 høst). EMNEEVALUERING Emnet inngår i Universtietets årslige evalueringssystem Side 25 av 32

26 Samfunn, klimaendringer og miljø: Globale og lokale utfordringer SO216S Emnet vil studere dagsaktuelle problemstillinger knyttet til klima, miljø og samfunn. Klimaet er i endring og miljøet er i mange tilfeller under press fra disse endringene og fra økte ressurskrav. Samtidig ser vi at i nordområdene vil klimaendringene føre til nye muligheter, noe som samfunnet vil måtte balansere mot utfordringene og konfliktene økt aktivitet vil føre til for politikk og lokalsamfunn. Tverrgående fokus er nordområdene, lokalsamfunn, klimaendringer og miljøspørsmål. Emnet er bygget rundt ulike aspekter ved klima og miljøutfordringer fra globalt og statlig nivå til lokalsamfunn og individers rolle i klima- og miljøspørsmål. Emnet kobler klima, miljø og samfunn og handler om bærekraft, om forbruket vårt, omstilling til lavutslippssamfunnet, klimatilpasning, ulikhet, konflikt, hvordan naturen henger sammen med samfunnet og om ulike former for risiko som følge av klima og miljøutfordringer. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. SAMFUNN, KLIMAENDRINGER OG MILJØ: GLOBALE OG LOKALE UTFORDRINGER SO216S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for studenter på Bachelor i Sosiologi og Bachelor i internasjonale relasjoner. Valgbart for andre studenter Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap GRETE HOVELSRUD Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: grete.hovelsrud@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2017 Side 26 av 32

27 LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskap og forståelse Studenten skal: Ha bred kunnskap om miljø- og klimaproblemer og miljøsosiologiske teorier Kunne identifisere de vanligste miljøsosiologiske perspektivene Kjenne til sentrale samfunnsvitenskapelig tilnærminger og spørsmål innen miljø- og klimaforskning Ha kunnskap om bærekraftig utvikling og miljø- og klimapolitiske utfordringer i dagens samfunn Forstå etiske utfordringer i fagets forskning, (f.eks. oppdragsforskning/upopulære resultater) Ferdigheter Studenten skal: Kunne anvende miljøfaglig begreper i relevante problemstillinger Ha evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap om miljø og samfunn Vise evne til å treffe begrunnede valg i drøftinger om temaet, samt trekke inn generell samfunnsvitenskapelig teori Kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Vise evne til å analysere tekstlige materiale fra emnets vanligste kilder - i media og faglitteratur Generell kompetanse Studenten skal: Kunne planlegge og gjennomføre seminaroppgaver og presentasjoner som gjelder emnet Kunne formidle sentralt miljøsosiologiske fagstoff som teorier, problemstillinger og utfordringer både skriftlig og muntlig Kunne bruke kunnskapen til å skrive en Bachelor oppgave innen emnet FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler ANBEFALTE FORKUNNSKAPER SO211S Nyere sosiologisk teori og SO124S Sosiologiens klassikere og det moderne samfunnet PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Lidskog, Rolf og Sundquist, Gøran (2013): Miljøsosiologi Gyldendal akademiske Oslo sider Skorstad, Berit og Hovelsrud, Grete ed. (2016): «Miljø og samfunn» Kompendium for fordypning i miljøsosiologi FVS/UiN Bodø, 250 sider Diverse rapporter/artikler på internett - digitalt: 220 sider UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt og studentaktiviteter LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 12 forelesninger, 10 seminarer, studentaktiviteter, undervisningsformer på forbruk, nettsøk etter rapporter om klimaposisjoner i media. VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen - individuell (10 sider), 1 Uker (første gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER SO114S Innføring i sosiologisk teori - 5 studiepoeng. SO114S Sosiologisk teori I - 5 studiepoeng. SO114S Sosiologiske tenkemåter - 5 studiepoeng. Side 27 av 32

28 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevalueringer.) Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 28 av 32

29 Natur og kultur i sosiologisk perspektiv SO214S Hva er natur, hva er en menneskekropp, hva er teknologi eller et naturvitenskapelig faktum og hva er bio-medisinsk sykdom? Hva er naturens forutsetninger for sosialt liv? Hvilken rolle spiller biologi som forklaring på menneskelige væremåter? Hvilken plass har naturen i sosiologisk teori? Hvordan kan samspillet mellom natur, kultur og sosiale ordninger beskrives og analyseres? Disse spørsmålene er sentrale i dette kurset. Emnene vi tar opp gjelder spørsmål om hva vi forstår med natur, vi går inn på de dominerende sosiologiske perspektivene som blir brukte i sosiologiske analyser av natur, biologi, teknologi og kropp Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur NATUR OG KULTUR I SOSIOLOGISK PERSPEKTIV SO214S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk TRUDE KARINE OLAUG GJERNES Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: trude.k.gjernes@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Du vil få en oversikt over sentrale problemstillinger knyttet til forholdet mellom natur og sosiale og kulturelle forhold og ordninger. Dette inkluderer en innføring i sentrale og relevante teoretiske tilnærminger til dette emneområdet. Ferdigheter: Du vil lære å reflektere sosiologisk omkring spørsmål som, hva er natur, hva er en menneskekropp, hvordan skaper kropp og øvrig natur forutsetninger og begrensninger for våre livsformer, hvordan kan samspillet mellom biologiske og samfunnsmessige og kulturelle forhold forstås? Generell kompetanse: Studenten skal tilegne seg innsikt i ulike sosiologiske perspektiver på forholdet mellom natur og sosiale og kulturelle forhold og få kjennskap til ulike problemområder knyttet til dette emnet. Studenten skal videre opparbeide evne til å reflektere analytisk omkring spørsmål og problemstillinger som berører emneområdet. FORKUNNSKAPSKRAV SO114S Sosiologiske tenkemåter ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det vil være en fordel å ha SO211S Moderne sosiologisk teori eller tilsvarende innføring i nyere sosiologisk teori. Side 29 av 32