Forslag til justerte tiltak etter ekstremværet Dagmar.

Transkript

1 1 (6) Post- og teletilsynet Postboks Lillesand Oslo, Forslag til justerte tiltak etter ekstremværet Dagmar. Innledning TeliaSonera Norge AS (TeliaSonera) viser til Post- og teletilsynets høringsbrev med forslag til justerte tiltak etter ekstremværet Dagmar, og med utsatt høringsfrist til TeliaSonera mener det er bra at Post- og teletilsynet (PT) har foretatt en nærmere analyse av sårbarheten innenfor elektronisk kommunikasjon etter ekstremuværet. TeliaSonera har selvsagt også en meget stor interesse i at nettet er robust og fungerer også i krisesituasjoner. Vi er også tilhenger av at sårbarheten kartlegges og at myndigheten ikke minst gjennomfører tiltak slik at sikkerhetene i nettene styrkes. Imidlertid mener vi at en del av forslagene som PT foreslår bærer noe preg av hasteforslag, og ikke er ferdig vurdert og behandlet. TeliaSonera savner en kartlegging av hele trusselbildet som inkluderer andre etater og myndigheter - og hvem som har ansvaret. Vi mener mange av tiltakene PT foreslår må sees i sammenheng med andre aktører som er berørt av nasjonal informasjonssikkerhet. Vi ønsker nødig å komme i den situasjon at telekomsektoren får strenge pålegg, mens myndighetene ikke ser helheten og ikke ser at også denne sektoren er avhengig av andre sektorer som for eksempel strømleveranser dersom nettene skal være robuste nok. Og dersom myndighetene forventer at telenettene skal være et alternativ til nødnettet, mener vi det bør være rimelig at ikke tilbyderne skal dekke alle kostnader i den forbindelse. Vesentlige feil i strømnettet og transmisjonsnettet I brev datert fra Norges vassdrags- og energidirektorat og Post- og teletilsynet Samarbeid mellom nett- og ekomselskaper; Oppfølging etter Dagmar ), fremgår det at Oppsummeringen etter uværet viser at de fleste avbruddene i strømforsyningen skyldtes trefall over linjenettet. Og videre. Både kraft - og ekomsektoren har felles interesse av en effektiv skogrydding som sikrer at kritisk infrastruktur ikke rammes på nytt i samme omfang som under Dagmar. TeliaSoneras erfaring under ekstremværet var at det var kun to registrerte tilfeller av fysisk feil på basestasjoner, mens det var feil i linje fra transmisjonsnett (mangel på strøm) og utfall forårsaket av elverkenes manglende strømtilførsel som var årsaken til at TeliaSoneras nett falt ut. Company information TeliaSonera Norge AS Postboks 4444 Nydalen, Sandakerveien 140, NO-0403 Oslo Foretaksnr / IBAN NO

2 2 (6) Dersom myndighetene skal styrke robustheten i mobilnettene mener TeliaSonera at man må starte med å forsterke elforsyningen og reservekraft til transmisjon. Vi forventer med dette at elektrisitetsforsyningen og de som er ansvarlig for transmisjon umiddelbart har satt i gang arbeid slik at dette også er med på å redusere kostnadene og behovet for omfattende tiltak overfor tilbyderne. TeliaSonera ønsker dokumentasjon på at dette arbeidet er påbegynt og hva som er oppnådd vel et halvt år etter ekstremværet. Økonomiske konsekvenser PT har hverken i sin rapport eller i høringsbrev vurdert de økonomiske konsekvenser tiltakene vil få, og har spesielt bedt om at tilbyderne vurderer de økonomiske konsekvensene av de foreslåtte tiltak. TeliaSonera antar at det ikke kun er tiltak om seks timers reservestrøm som vil medføre kostnader av betydning for tilbyderne. Imidlertid er det her de vesentligste kostnader kommer, og et overslag fra vår side antar vi at kostnadene her vil kunne beløpe seg fra 300 til 500 millioner kroner. Det må være en forholdsmessighet mellom behovet for tiltak fra myndighetenes side som endelig blir gjeldende og hvor omfattende kostnadene vil være. I og med at ikke kostnadsspørsmålet har blitt drøftet tidligere, antar vi at dette blir vurdert særskilt av PT, og at vi eventuelt kan gi et mere detaljert kostnadsoverslag. TeliaSonera ser imidlertid nytten av at man på visse områder styrker kapasiteten på enkelte basestasjoner, og vil gjerne ha en dialog med PT om alternativer.. Forhandlinger, ikke vedtak PT skriver at etter høringen vil tilbyderne bli innkalt til et orienteringsmøte. Dette synes ikke TeliaSonera virker betryggende, uansett hva PT måtte bestemme seg for. TeliaSonera antar at alle parter har et ønske om mere robuste nett, og at dette skjer så snart som mulig. Vi har langt mere tro på at PT vil oppnå mer og ikke minst hurtigere dersom man gjennom forhandlinger kan komme til enighet om hva som skal gjøres straks. PT vil kunne styre denne prosessen, og trusselen for tilbyderne vil være tilsynets vedtak eller forskrift. Vi antar også at forhandlinger vil være mindre ressurskrevende enn at vedtak fattes og man følger den alminnelige veien med klage og ny behandling i Samferdselsdepartementet. Tiltak 1: Seks timers reservestrøm Forslaget er tilnærmelsesvis det samme som i rapporten fra januar. Det synes ikke som om PT har lyttet til de innvendinger fremsatt på møtet avholdt 29.mars 2012, og PT opprettholder dermed sitt forslag. PT foreslår at alle basestasjoner i utgangspunktet skal ha 6 timers reservestrøm. TeliaSonera er enig i at reservestrømskapasiteten i mobilnettene må økes, men at det ikke er rimelig å kreve seks timers reservestrøm til alle basestasjoner. Vi er skeptisk til et slikt forslag fordi tiltaket vil kreve meget store kostnader som vi ikke kan se harmonerer med den nytte dette ambisiøse tiltaket forventes å få tilbake. Enkelte områder har mer ustabil strømleveransen enn andre. I byer og i tettbygde strøk vil strømleveransen vanligvis være mer stabil. De fleste strømbrudd er svært korte og stormer av type Dagmar med liknende konsekvenser oppstår veldig sjelden. I første kvartal 2012 var kun ca. 18 % av feil på basestasjon forårsaket av mangel på strøm,

3 3 (6) resten var feil forårsaket av transmisjonsfeil og feil på utstyr. PT skriver i sitt høringsbrev at de også erkjenner at det er stor variasjon av sannsynligheten for langvarig strømbrudd i sentrale og tettbygde områder hvor strømforsyningssikkerheten er stor i forhold til ute i distriktene. TeliaSonera er enig i at det bør gjennomføres en trinnvis opprustning av reservestrømskapasiteten, og foreslår at det differensieres på batterikapasitet ut fra befolkning, tetthet og ut fra strømstabilitet i det enkelte området, og ikke som PT foreslår et første trinn med krav om opprustning der hvor befolkningsdekningen er mindre enn innbyggere. Vi foreslår at det vurderes individuelle tiltak som kan kreve fra 2, 4 eller 6 timers reservestrøm avhengig av hvor basestasjonene befinner seg og ut fra andre vurderte behov. Vi anbefaler også PT til å se nærmere på hvordan Finland har løst de samme problemstillingene som PT tar opp på en mer nyansert måte, og hvor de der bla krever reservestrøm etter viktighetsklass. Bruk av batterier Av hensyn til miljøet er bly og syre definert skadelige materialer. Batteriets levetid er 8 år (standard), og effekten reduseres dessuten for hvert år. Ut fra et miljøhensyn er PTs forslag over hodet ikke positivt. Batteriene som må brukes er svært tunge, og så vidt vi har fått bragt på det rene vil de veie fra 400 kg til 4 tonn. I enkelte tilfeller må man da forsterke gulv, og det kan tenkes at mange steder må helikoptertransport anvendes. Enkelte steder vil det ikke være mulighet å tilføre reservestrømkapasitet. Det må være adgang til å gi unntak for reservestrøm på siter der installasjon vil være umulig. Alternativet vil være å fjerne siten. PTs forslag om gjennomføring innen 18 måneder. Det er foreslått at tiltaket skal gjennomføres i løpet av 18 måneder. Dette er ikke hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart. TeliaSonera anbefaler at en økning av batterikapasitet gjennomføres og planlegges gjennomført ut fra en 8- årsplan ut fra en prioritering som gjøres av TS. Dette vil spre kostnadene og sannsynligvis vil vi kunne unngå store unødvendige kostnader basert på de erfaringer og forbedringer som skjer etter hvert, med for eksempel betydelig mer stabilitet i strømnettet. Kostnader Etter en grov estimering antar TeliaSonera at investeringskostnadene vil for vår egne siter ligge på fra 300 til 500 millioner kroner avhengig av batterikapasitet (kw). Kostnaden på siter hvor vi er samlokaliserte med andre, og hvor vi forsyner andre operatører med strøm er ikke vurdert, men kan muligens dekkes av kapasiteten som dekkes av rammen på 500 millioner kroner. I tillegg vil det påløpe 25 % i prosjektkostnader, reise og installasjonskostnader etc. Her er det imidlertid behov for mer grundige analyser, og vi ber om å få komme tilbake til kostnadsutregningen dersom PT opprettholder sitt forslag.

4 4 (6) Tiltak 2: Reservestrøm og samband til lokalt særlige viktige områder PT foreslår 3 døgns reservestrøm. TeliaSonera mener dette er et godt forslag, men at det kreves mange nyanseringer og ikke minst et utstrakt samarbeid med andre etater, SSB, Fylkesmannen og den enkelte kommune. Deler av dette arbeidet kan starte umiddelbart, som for eksempel bevisstgjøring og gjennomtenkte beredskapsplaner lokalt. For reservestrøm er det dieselaggregat som vil være aktuelt å anvende. Kapasiteten på basestasjonene må også økes for potensielt å kunne håndtere en vesentlig økt tale og SMS trafikk i en eventuell krisesituasjon på disse lokasjonene. Ved bruk av dieselaggregater må en også tenkte på naturens sårbarhet samt de praktiske begrensninger som vil kunne oppstå ved å installere dieselaggregat. Hva så med transmisjonsnettet som her sannsynligvis vil utgjøre det svakeste ledd. Vi forventer at tilsvarende krav som rettes mot oss må stilles til leverandører av transmisjon på knutepunktene. Alternativ knutepunkt med transmisjon må sikres med alternative føringsveier. NetCom ønsker dokumentasjon om at dette har skjedd/skjer. For å sikre transmisjon på særdeles viktige basestasjoner må det inn evt backup transmisjon, som for eksempel radiolinje eller bruk av satellittkommunikasjon for å kunne betjente tjenestene tale og SMS. Bruk av evt satellitt er noe som ikke har vært benyttet tidligere og det må derfor utredes om det lar seg gjennomføre rent teknisk. Ved bruk av denne typen backup tjenester må det antas at dette vil dekkes av Post 70 som også skal dekke reservestrøm, både når det gjelder investeringer samt driftskostnader. Både reservestrøm og reservetransmisjon må utredes nærmere. TeliaSonera Norge foreslår at PT går i dialog med operatørene om muligheter og begrensninger. En bør også kunne vurdere å ha flere mobile basestasjoner i en del områder i stede for å ha reservestrøm og reservetransmisjon. Kostnader Et grovt regnet overslag tilsier at våre investeringer vil beløpe seg til ca 90 millioner kroner. Slik TeliaSonera forstår det foreslår PT at dette tiltaket forutsetter bevilgninger over Post 70. NetCom avventer således dette. Imidlertid har tilbyderne drøftet andre løsninger som kan være mer kostnadseffektive, som for eks. fasttelefon. Tiltak 3 Utgår

5 5 (6) Tiltak 4: Regionale/fylkesvise beredskapslager TeliaSoneras støtter dette forslaget, og tror det kan bli et effektivt middel for å gjenopprette basestasjoner med stor lokal betydning. Et annet alternativ til mobile basestasjoner kan en vurdere om Kystverkets båter kan benyttes i samarbeid med operatører. Båter kan utstyres med backup basestasjoner(med satellitt som transmisjon) kan gå inn til berørte områder og opprette dekning. Disse vil da inngå i beredskapsplan på samme måte som de mobile basestasjonene. Da basestasjon på båt ikke er gjennomført tidligere i regi av TeliaSonera Norge må en utrede om det er teknisk mulig å gjennomføre som et tiltak. Vi forventer at myndighetene bevilger tilstrekkelig med midler dersom man har et oppriktig ønske om å sikre telekommunikasjonen. Tiltak 5: Tiltak for bedre situasjonsforståelse i kriseledelse TeliaSonera har tidligere deltatt i ulike fora knyttet til FEKOMS prosjektet. Vi er ikke uenig i at gode varslingsrutiner kan avhjelpe krisesituasjoner. Vi avventer resultat internt pilotprosjekt. Det bør grundig informeres om hva PT ønsker å oppnå med felles ekom situasjonsforståelse, særlig dersom dette viser seg å bli svært kostbart. Alternative (enklere) løsninger bør også vurderes. Vi er imidlertid betenkt over at detaljert informasjon om vårt nett spres og lagres hos beredskapsmyndighet og andre. I den følgende diskusjon bør aktuelle temaer være bla hvem som skal ha tilgang til informasjonen, sletteplikt og taushetsplikt. PT bør også se på erfaringer fra andre land, og særlig når det gjelder kostnadsspørsmålet. Bla annet har Sverige utviklet et omfattende system, og det vil være interessant å vurdere både finansieringsmodell og kostnader. TeliaSonera har også etablerte systemer for kundevarsling. Det kan tenkes man kan bygge videre på disse erfaringene. Tiltak 6: Sårbarhetsanalyse av aksessnett- fastnett, mobil og bredbånd. TeliaSonera avventer en ny sårbarhetsanalyse, og synes dette er riktig og viktig blir gjort. Vi håper deretter at PT har nok informasjon til å danne seg et bilde av sårbarheten i aksessnettet. Tiltak 7: I samarbeid med DSB, utarbeide en veileder for kommunene. TeliaSonera støtter dette forslag til tiltak. Det er å håpe at det også vil fungere dersom en krise skulle oppstå. Vår erfaring er at veilederen må følges opp med praktiske øvelser, ellers har den liten verdi.

6 6 (6) Tiltak 8: Prioritering i mobilnettene TeliaSonera støtter fremdeles et forslag med prioritet i mobilnettene. Diskusjonen rundt prioriterte nett har pågått i svært mange år, det refereres i høringsdokumentet til Stortingsmelding fra Vi synes faktisk dette haster, og vi antar at det finnes nok rapporter som grundig gjennomgår hva som må gjøres. Denne form for prioritet i nettet har ingen kommersiell verdi for oss, men vi har forståelse for at dette kan være med på å øke kommunikasjonen i krisesituasjoner. Det bør imidlertid etableres metoder for utvelgelse av samfunnskritiske brukere, avgjøres hvem som skal administrere denne ordningen, og også hvem som skal finansiere dette. Det er viktig at PT fortsetter den tette dialogen med tilbyderne og vurderer hvilke muligheter som eksisterer i dag, og hva som gjenstår i og med at sannsynligheten for at teknologien har utviklet seg og endringer og utskiftninger har skjedd siden sist man diskuterte dette. Det bør også utredes hva kostnadene vil komme til å bli, da det nok vil være stor usikkerhet forbundet med dette. Igjen anbefaler TeliaSonera at dette arbeidet igangsettes raskt dersom myndighetene virkelig ønsker resultat. ****** TeliaSonera mener at PTs forslag slik de fremstår nå vil medføre betydelige kostnader og de foreslåtte tiltakene står ikke forhold til hva tilsynet ønsker å oppnå. Vi vil gjerne bidra til å redusere sårbarheten, og anbefaler etter denne høringsrunden en løsning hvor PT og tilbyderne sammen diskuterer hvordan vi kan løse sårbarheten til beste for hele befolkningen. Med vennlig hilsen TeliaSonera Norge AS Randi Punsvik