Reservestrømberedskap i Nødnett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reservestrømberedskap i Nødnett"

Transkript

1 Reservestrømberedskap i Nødnett

2 Denne rapporten er utarbeidet av Direktoratet for Nødkommunikasjon Oslo, 20. desember 2012 Reservestrømberedskap i Nødnett

3 Innhold Sammendrag Innledning Reservestrømberedskap Reservestrøm i Nødnett i dag Behov for økt reservestrømberedskap Nivåer av reservestrømberedskap Teknologier for reservestrøm Blybatterier Litium-Ion-batterier Dieselaggregater Brenselcelle drevet med hydrogengass Sammenlikning av de fire løsningene Alternativer for å øke reservestrømberedskapen i Nødnett Alternativ 1: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett Alternativ 2: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett og forsterkning i prioriterte områder Alternativ 3: Høy reservestrømberedskap for Nødnett og andre mobiloperatører Totalkostnader for de alternative løsningene Forutsetninger for beregningene Totalkostnader alternativ Totalkostnader alternativ Totalkostnader alternativ Anbefalinger Løsning for å øke reservestrømberedskapen i Nødnett Videre arbeid: Reservestrømberedskap for transmisjon Referanseliste Vedlegg Reservestrømberedskap i Nødnett

4 Sammendrag Nødnett skal være det norske samfunns kommunikasjonssystem for samhandling og ledelse i og mellom beredskapsorganisasjoner i daglig virke, og særdeleshet i krisesituasjoner. Nødnett bygges med robust teknologi som har flere sikkerhetsmekanismer. Det er et visst nivå av reservestrømberedskap totalt og for hver av de om lag basestasjonene. Ekstremvær og stor avhengighet av digital kommunikasjon har vist hvor sårbart samfunnet er når strømmen faller ut. Post- og teletilsynet (PT), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og andre instanser har påpekt at det er behov for å styrke reservekraftberedskapen i flere deler av samfunnet da strømnettene har vist seg å være mindre robuste i et stadig tøffere klima. DNK har på bakgrunn av dette gjennomført en analyse av mulige teknologiske løsninger som kan øke reservestrømberedskapen i Nødnett til et nivå som er tilpasset økte krav og forventninger. Beregning av totalkostnader knyttet til ulike alternativer inngår analysen. Nødnett bygges med minimum 8 timer reservestrøm på basestasjonene, og 15 % av disse etableres med 48 timers reservestrøm. Dette er allerede vesentlig bedre reservestrømberedskap enn det som er etablert i de kommersielle mobilnettene. Basestasjoner med stort dekningsområde og basestasjoner som dekker områder som anses særs viktige, eller er plassert i vanskelige tilgjengelige områder, har høyest reservestrømberedskap i Nødnett. Reservestrømløsningene som realiseres i Nødnett er basert på bruk av blybatterier og dieselaggregater. I utredningsarbeidet, som er beskrevet her, er også Litium-Ion batterier og brenselceller vurdert. Dette er nyere teknologier som også passer for basestasjoner i norsk klima. Levetidskostnader er beregnet for de ulike alternativene. Statistisk materiale fra NVE viser at de fleste feil som leder til strømbrudd rettes innen 24 timer. Basert på dette anbefales at reservestrømberedskapen økes til minimum ett døgn over hele landet for å opprettholde normal dekning og funksjonalitet gjennom de aller fleste tilfeller av strømbrudd. Anbefalt teknologi for 24 timers reservestrøm er Litium-Ion batterier. Ekstremvær i Skandinavia siste tiår har medført langvarig strømbrudd for større befolkningsgrupper. For å sikre at Nødnett opprettholdes som kommunikasjonsløsning under slike forhold, anbefales det at om lag halvparten av basestasjonene i Nødnett utvides til automatisk 72 timer reservestrøm med mulighet for etterfylling av drivstoff, primært ved bruk av dieselaggregater. Disse basestasjonene vil gi dekning til tettsteder, beredskapssentra, viktige institusjoner, langs europaveier og i luftrom så lenge en krise med strømutfall varer. Denne forsterkede reservestrømberedskapen vil også kunne forsyne andre teleoperatører på samme lokasjon. I tillegg anbefales det å montere tilkoblingsmulighet for mobile dieselaggregater. Innkjøp av om lag 10 dieselaggregater per fylke er lagt inn i kostnadsberegningen. Totalt er en slik oppgradering av reservestrømberedskapen for Nødnett i hele Norge beregnet å koste 650 millioner kroner i investeringer og medfører økte driftskostnader på om lag 50 millioner kroner årlig når dette er etablert. Nødnett er under utbygging, og beregningene viser at en rask Reservestrømberedskap i Nødnett Side 1

5 avgjørelse for økt reservestrøm vil gjøre det mulig å spare rundt 100 millioner kroner i investeringskostnader dersom oppgraderingen samkjøres med utbyggingsprosjektet fra 2014, dvs. fra Vestlandet og nordover i Norge. Selv med en økt reservestrømberedskap på basestasjonene i Nødnett, vil det kunne oppstå utfall av basestasjoner pga. strømfeil da kjerneinfrastrukturen i Nødnett baseres på leide linjer fra teleoperatører. Det må derfor gjennomføres en analyse av dette sammen med teleoperatørene for å etablere tiltak for å redusere denne usikkerheten. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 2

6 1 Innledning Ekstremvær og stor avhengighet av digital kommunikasjon har vist hvor sårbart samfunnet er når strømmen faller ut. Dette ble illustrert under stormen Dagmar julen 2011 da store deler av Vestlandet og andre deler av Sør-Norge opplevde lengre tids strømutfall i kombinasjon med stengte veier. Siste stortingsmelding om samfunnssikkerhet som kom i 2011 [1] påpeker behovet for å redusere samfunnets sårbarhet ved uønskede hendelser og videreutvikle evnen til håndtere større påkjenninger. I denne stortingsmeldingen understrekes det at det er eierne og operatørene av infrastrukturene som er ansvarlig for sikkerheten og funksjonsdyktigheten i systemene. Nødnett skal være det norske samfunns kommunikasjonssystem for samhandling og ledelse i og mellom beredskapsorganisasjoner i daglig virke, og særdeleshet i krisesituasjoner. DNK har utbyggingsansvaret for Nødnett. DNK skal også eie og forvalte denne infrastrukturen til det beste for hele landet. Etter Dagmar kom det klart fram i media at det er en samfunnsmessig forventning om at Nødnett skal fungere også under kriser med langvarig strømutfall. Infrastrukturen forventes videre å skulle tåle økte påkjenninger som følge av et tøffere klima som kan innebære kortere og lengre utfall av vanlig strømforsyning. Nødnett er designet som et robust kommunikasjonssystem med et visst nivå av reservestrøm. Reservestrømkapasiteten det så langt har vært planlagt med, er resultatet av ett av mange valg som er gjort i tidlig fase av nødnettprosjektet da mange kostnadsdrivere måtte ses i sammenheng for å sikre et totalt sett tilfredsstillende og kostnadsmessig akseptabelt nødnett (bl.a. radiodekning utendørs og innendørs, tunneldekning, kapasitet, transmisjonsrobusthet). Erfaringene med ekstremvær kan tyde på at nivået som ble valgt for reservestrømberedskap kanskje ikke lenger kan vurderes som tilstrekkelig for en radioinfrastruktur som skal gi redningstjenestene forutsigbar kommunikasjon. DNK har på denne bakgrunn utredet ulike løsninger for eventuell økning i reservestrømberedskapen i Nødnett - hva kan og må bygges, og hvor skal evt. forsterket reservestrømberedskap etableres? Økte krav til reservestrømkapasitet vil ikke kunne finansieres innenfor nåværende ramme for utbyggingen av Nødnett. Denne rapporten er ment å inngå i et beslutningsunderlag for å vurdere konsekvenser av å øke krav til reservestrømberedskap i Nødnett. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 3

7 2 Reservestrømberedskap TETRA-teknologien er laget spesielt for nød- og beredskapsbrukere og har flere innebygde sikkerhetsmekanismer som ikke finnes i kommersielle mobilnett. Nødnett skal oppfylle strenge krav til dekning og oppetid. Dette sikres gjennom teknologivalget, design og implementering av systemet i Norge [2], drifts- og feilrettingsrutiner, samt DNKs og operatørens beredskapsrutiner [3]. Reservestrømberedskapen er også en av mekanismene som gir et robust Nødnett. 2.1 Reservestrøm i Nødnett i dag Nødnett bygges med følgende reservestrømberedskap på basestasjonene: 85 % av basestasjonene skal ha 8 timer reservestrøm 15 % av basestasjonene skal ha 48 timer reservestrøm Det opprinnelige kravet i Nødnett for halvparten av de basestasjonene som i dag får 8 timer reservestrøm, var 4 timer. Kapasitetsøkningen ble gjort høsten 2011 i forbindelse med forhandlinger og forberedelser til oppstart av trinn 2 (landsdekkende utbygging). Basestasjoner som ble bygget med kun 4 timer reservestrøm i første trinn har i 2012 fått forsterket reservestrømberedskapen. Basestasjoner med stort dekningsområde og basestasjoner som dekker områder som anses særs viktige eller er plassert i vanskelige tilgjengelige områder, søkes tildelt lengst reservestrømtid. Basestasjonene med 48 timer reservestrøm utstyres enten med stor batterikapasitet eller er tilkoblet dieselaggregat eller brenselcelle som gir strøm så lenge det finnes drivstoff. Sentrale nettelementer har både reservebatterikapasitet og dieselaggregater. Nødnett har døgnkontinuerlig overvåkning. Driftsoperatøren kan til enhver tid se tilstanden i nettet i hele landet. Utfall av strøm, linjer eller basestasjoner vil raskt oppdages slik at feilretting kan initieres. Nødnettkontrakten definerer klare krav til leverandøren mht. feilrettingstider, og det er en rekke avtaler med feltpersonell som skal kunne rykke ut ved feil. 2.2 Behov for økt reservestrømberedskap For å kunne gi anbefalinger om hvilke behov det måtte være for reservestrømkapasitet ut over det som nå i bygges i Nødnett, har DNK gått gjennom driftsstabiliteten i Nødnett i 2011 og i landets strømforsyning, samt sett på hvilken reservestrømkapasitet andre land i Europa har etablert i sine nødnett som konsekvens av ekstremvær det siste 10 året. Driftsstatistikk fra Nødnett viser stor effekt av økt reservestrømberedskap Det er i hovedsak to årsaker til utfall av basestasjoner - for lite reservestrøm på egen basestasjon (inkludert egen transmisjon) og utfall av transmisjon på leide linjer. Driftsstatistikk fra Nødnett i 2011 [4] viser at om lag 92 % av utfallene ville vært unngått med å øke reservestrømberedskapen til 24 timer, og at 99 % av feilene som er registrert kunne vært unngått ved å øke reservestrømtiden til 48 timer. Dette under forutsetning av at leide linjer også har tilsvarende reservestrøm. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 4

8 Tallmateriale fra NVE viser at majoriteten av feil rettes innen 24 timer DNKs gjennomgang av det statistiske materialet fra NVE [5] viser at majoriteten av strømfeil rettes i løpet av de første 24 timene. Dette tyder på at 24 timers reservestrøm på alle stasjoner ville føre til vesentlig reduksjon i utfall på grunn av strømmangel i forhold til dagens 8 timers reservestrøm. Erfaringstallene fra 2011 viser at feilprosenten (tilfeller der basestasjon faller ut) ville gå ned fra 36,1 % ved 6 timer til 6,2 % ved 24 timers reservestrøm. Det gjenstår imidlertid en del områder der feil ikke kan rettes så raskt. Erfaringstall fra 2011 på Vestlandet viser at denne landsdelen hadde større reservestrømbehov enn Østlandet. Effekten av å innføre ekstra reservestrøm varierer altså fra landsdel til landsdel. Figur 2-1: Grafisk presentasjon som viser hvor mange prosent av feilene for strømkundene som ble rettet innen 6, 24, 48 og 72 timer under stormen Dagmar julen Eforsyningen i Norge har krav til 48 timers reservestrøm for sine nødsamband NVE har fra etablert en ny beredskapsforskrift for energiforsyningen [6]. Beredskapsforskriften inneholder blant annet krav til reservestrømberedskap for mobile radionett, dvs. driftsradioen: 7-17 f. Ha tilstrekkelig nødstrøm ved omfattende eller langvarige strømbrudd, herunder et nødstrømsystem med automatisk start og minimum 48 timer selvstendig driftstid. Andre land har økt reservestrømberedskap i sine nødnett etter erfaringer med ekstremvær Kravene til nødstrømberedskap i europeiske nødnett varierer. Nødnettene Rakel i Sverige, Sine i Danmark og Airwave i UK har reservestrøm på prioriterte basestasjoner med generator og brenselceller som sikrer reservestrøm så lenge man fyller på drivstoff. I Sverige er den oppgraderte reservestrømkapasiteten i hele nødnettet (RAKEL) ferdigstilt i Oppgraderingen ble besluttet etter erfaringene med stormen Gudrun som herjet i januar 2005 og stormen Per i 2007 som ga langvarige strømutfall for en stor andel av befolkningen i de berørte områdene [7]. Minimum reservestrøm i RAKEL er nå 24 timer, og det er installert dieselaggregater i Reservestrømberedskap i Nødnett Side 5

9 nær halvparten av Rakels basestasjoner som gir 7 døgn eller mer med reservestrøm. Det britiske nødnett har også blitt oppgradert etter ekstremvær i forrige tiår, og prioriterte deler av dette nettet er nå utrustet for automatisk reservestrøm i 5-7 døgn. Denne prioriterte delen av nettet kan etterfylles med drivstoff. Det danske nødnettet (SINE) er i utgangspunktet bygget med hydrogen brenselcelle teknologi for å sikre normal drift ved lang tids strømutfall. Felles for nødnettene i disse tre nasjonene er at prioriterte deler av nettene vil kunne holdes operativt ved strømutfall så lenge det er kapasitet til å etterfylle basestasjonene med drivstoff. For detaljer om andre lands krav til reservestrøm og reservestrømløsninger, se vedlegg 1. PT anbefaler at Nødnett skal utvide halvparten av basestasjonene til 72 timers reservestrøm I etterkant av ekstremværet Dagmar publiserte Post- og teletilsynet (PT) en rapport som analyserer erfaringene etter Dagmar [8]. I rapporten beskrives tiltak for å unngå konsekvensene av lengre tids strømutfall og manglende muligheter for telekommunikasjon. PT foreslår blant annet at reservestrømkapasiteten på basestasjoner hvor Nødnett er samlokaliserte med mobiloperatører skal økes til tre døgn. Dette anslår PT til å gjelde om lag 1000 basestasjoner. I tillegg foreslår PT en generell styrking av reservestrømberedskapen hos de kommersielle teleoperatører. PTs forslag innebærer at Nødnett vil kunne være operativt med reservestrømdrift i prioriterte områder så lenge en krise varer. Dette vil sikre at nødetater og andre organisasjoner med beredskapsansvar vil ha kommunikasjon som muliggjør effektiv ledelse og samordning av redningsog hjelpearbeid under krisesituasjoner. Om det installeres reservestrømanlegg med tilstrekkelig effekt og varighet til også å forsyne de kommersielle ekomtilbyderne på disse samlokasjonene, vil det også sikre publikums mulighet til å opprettholde livsviktig samband mellom befolkningen og beredskapsorganisasjonene. Dette vil samlet gi en betydelig styrking av samfunnssikkerheten i Norge. 2.3 Nivåer av reservestrømberedskap Gjennomgangen av de ulike erfaringene og kravene ovenfor tilsier behov for å styrke reservestrømberedskapen i Nødnett. Å oppgradere alle basestasjoner i Nødnett til å ha reservestrømberedskap som skal dekke enhver situasjon over alt, antas ikke å være økonomisk forsvarlig eller praktisk mulig. Det må som tidligere gjøres valg med hensyn hvor langt tidsrom reservestrømmen skal dekke, og hvilke områder som må prioriteres for å sikre tilstrekkelig beredskap. Skal Nødnett være samfunnets kommunikasjonssystem for samhandling og ledelse i og mellom beredskapsorganisasjoner under kriser, må Nødnett være operativt så lenge krisesituasjoner varer. Målet må være å gi forutsigbar dekning for brukerne, og at de viktigste områdene har høyeste nivå av beredskap. Det er flere elementer som må vurderes for å etablere tilfredsstillende reservestrømberedskap for Nødnett i hele Norge, og som legger grunnlaget for hvilke løsninger som bør innføres. Elementene består blant annet av: Reservestrømberedskap i Nødnett Side 6

10 Reservestrømberedskap - tid Prioritering av områder Effektkrav Hvor lang tids reservestrøm? På bakgrunn av analyser, krav og utredninger som er nevnt over har DNK utredet teknologiske løsninger med tre alternative nivåer for reservestrømberedskap 24 timer / 48 timer / 72 timer. Gjennomgang av tallmaterialet for Nødnett og fra NVE viser at for majoriteten av strømutfallene er feilene reparert innen ett døgn. En generell reservestrømberedskap på 24 timer vil således kunne sikre operativt nett under de aller fleste strømutfallene. Samtidig vil dette innebære at alle brukerne av Nødnett har stor forutsigbarhet mht. tilgjengelig tid for å forberede andre eventuelle tiltak. Slik basis reservestrømberedskap er nå bygget i det svenske nødnettet. Nødnett bygges i dag med reservestrømberedskap på 48 timer på prioriterte basestasjoner. I prioriterte områder har flere andre lands nødnett en reservestrømberedskap på flere døgn. PT anbefaler i sin rapport at Nødnett bygges med 72 timers reservestrøm der Nødnett samlokaliseres med andre netts basestasjoner [8]. Hvis det velges løsninger hvor drivstoff kan etterfylles, vil dette gi tilnærmet uendelig reservestrømberedskap. Sverige, Finland, Danmark og Storbritannia er blant de landene i Europa som har valgt slike løsninger for å sikre reservestrøm i prioriterte deler av nettet så lenge det er strømutfall. Prioritering av områder I gjeldende plan for Nødnett er om lag 15 % av basestasjonene prioritert til å ha 48 timer reservestrøm. Slik kapasitet tildeles basestasjoner med stort dekningsområde, og basestasjoner som dekker områder som anses særs viktige eller er plassert i vanskelige tilgjengelige områder. DNK har vurdert hvilke deler av samfunnet som har størst behov for kommunikasjon og bør prioriteres for å sikre tilgang til Nødnett under en krisesituasjon. DNK foreslår følgende prioritering: 1. Befolkningstette områder (over 2000 innbyggere) 2. Alle kommunesentra/beredskapssentra 3. Viktige offentlige institusjoner (som sykehus, politi- og brannstasjoner) 4. Langs alle europaveier 5. På alle basestasjoner som gir dekning i luftrom (air-ground-air for helikoptre) Konsekvensene av slik prioritering er analysert for områder på Sør- og Vestlandet, fra Aust-Agder til og med Sogn og Fjordane. Den viser at om lag 30 % av basestasjonene i Nødnett må prioriteres med langvarig reservestrøm for å dekke disse viktige områdene. Det antas at et slikt nivå vil gjelde for hele landet. Post- og teletilsynet anbefaler i sin rapport [8] at om lag 50 % av basestasjonene i Nødnett bør prioriteres med høy reservestrømberedskap, 72 timer, og samtidig gi mulighet for andre teleoperatører til å kople seg på samme strømkilde. I det svenske og britiske nødnettet er det høyere reservestrømberedskap på nær halvparten av basestasjonene. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 7

11 Effektbehov Basestasjonene i Nødnett har forskjellig effektbehov (målt i kw) avhengig av stasjonens oppbygging og konfigurering. Effektbehov og prosentvis fordeling er som følger: Basestasjoner med inntil to baseradioer og radiolinje har et effektbehov på 0,8 kw. Dette utgjør om lag 66 % av det totale antallet. Basestasjoner med flere enn to baseradioer og radiolinje har et effektbehov 1,5 kw. Dette utgjør om lag 32 % av det totale antallet. To basestasjoner plassert på samme lokasjon (for både luft og bakkekommunikasjon) og tilhørende radiolinje har et effektbehov på 2,1 kw. Disse utgjør om lag 2 % av det totale antallet. Oppgitt effektbehov gjelder kun Nødnett-utstyret. Der Nødnett er samlokalisert med andre tilbydere, vil det totale effektbehovet kunne øke til over 10 kw. Reservestrømberedskap for transmisjon Basestasjonene sender og mottar signaler til og fra radioterminalene brukerne benytter. Basestasjonene kommuniserer med de sentrale nettelementene («sentralene») i nettet via radiolinjer eller leide linjer (transmisjon). Basestasjonene er koblet sammen i ringer av om lag 8 basestasjoner slik at en enkelt linjefeil ikke skal gi avbrudd i Nødnett-tjenesten. Ved dobbeltfeil kan 1-8 basestasjoner falle ut avhengig av hvor transmisjonsbruddene inntreffer (dobbeltbrudd ble erfart under Dagmar). Transmisjonsutstyret har lokale løsninger for reservestrøm. Styring av kommunikasjonen i Nødnett skjer i det intelligente kjernesystemet («sentralene» - MSO, Mobile Switching Office). Alle basestasjonene koples til disse via to av basestasjonene i den enkelte ring. Transmisjon mellom basestasjonsringene og kjernesystemet skjer i hovedsak via faste linjer som leies av andre teleoperatører. Selv om basestasjonene i Nødnett bygges ut med økt reservestrøm vil det fremdeles være risiko for brudd grunnet manglende reservestrøm i transmisjonsutstyret for leide linjer [10]. Det er derfor viktig at det sikres at transmisjonsnettet har reservestrøm som varer like lenge som det er reservestrøm på basestasjonene. Det er grunn til å anta at transmisjonsleverandørene mange steder har lite reservestrøm til sitt utstyr (1 4 timer). Ved lengre tids strømutfall i et større geografisk område kan det derfor oppstå feil på flere transmisjonslinjer samtidig. Dette gir risiko for at en eller flere basestasjoner kan bli uten forbindelse til MSO. Basestasjoner som mister kontakten med resten av nettet vil i TETRA fortsatt kunne fungere lokalt («local trunking mode»), men muligheten til å kommunisere over store avstander, samt holde kontakt med nødetatenes kommunikasjonssentraler, vil være borte. Det har ikke vært tilstrekkelig tid til å utrede problemstillingene rundt transmisjon fullt ut. DNK vil søke å videreføre utredningsarbeidet på dette området. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 8

12 3 Teknologier for reservestrøm Økt reservestrømkapasitet må kunne etableres med velprøvd og kommersielt tilgjengelig teknologi. Løsningene må fungere godt i norsk klima og gi nødvendig kapasitet. Følgende reservestrømløsninger vurderes å passe for Nødnett: Blybatterier Litium-Ion-batterier Dieselaggregater Brenselcelle drevet av hydrogen Dieselaggregater og blybatterier er velkjente teknologier som benyttes i reservestrømsinstallasjoner. Litium-Ion batterier og brenselceller er mindre utprøvd for reservestrøm til teleinstallasjoner i Norge. DNK har derfor gjennom utredningsarbeidet besøkt både leverandører og brukere av disse to teknologiene i Canada, Danmark og Frankrike for å skaffe et bedre vurderingsgrunnlag. Se vedlegg 2 for detaljer om disse besøkene. I denne rapporten beskrives teknologiene med basis i flere rapporter som har vært tilgjengelig. I rapportene er det også angitt kostnader som er benyttet i kostnadsberegninger i denne rapporten. Det vises bl.a. til: Power Strategy Proposal V2.0 fra Power Oasis [11] Reijlers Førstudie reservekraft mai 2012 [12] Motorola power backup suggestions May 2012 [13] I det videre beskrives de fire reservestrømløsningene med fokus på anvendelsesområde og levetid. Det er innhentet erfaringer fra brukere som benytter ulike reservestrømteknologier, se vedlegg 3. Kostnader forbundet med hver teknologi er beregnet og sammenliknet. Levetidskostnader, som tar hensyn til både innkjøpskostnader og driftskostnader over et visst antall år, sammenliknes. For bakgrunn og forutsetninger for beregning av levetidskostnadene, se vedlegg Blybatterier Blybatterier benyttes i stor utstrekning som reservestrøm hos mobiloperatørene. Batteriene som benyttes i dag krever ikke spesielt godt luftede rom da de slipper ut minimalt med gass ved ladning. Slike tette blybatterier kalles «Valve Regulated Lead Acid» (VRLA) batterier. VRLA anses i dag som velprøvd og sikker teknologi som egner seg godt som reservestrøm for kortere tidsperioder. Blybatterier benyttes i Nødnett i hele trinn 1-området. Blybatteriene som brukes i telekommunikasjon er som regel satt sammen av fire standard 12 volts batterier som i sum gir 48V. Blybatterier er relativt tunge og har forholdsvis lav energitetthet. Blybatteribanker blir dermed store og tunge når de skal inneholde store energimengder, f.eks. vil 48 timers reservestrøm til en basestasjon som trenger 1,5 kw kreve 2 stativer med batterier som veier ca kg. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 9

13 Det er relativt raskt og enkelt å installere blybatteribanker. For større effektinstallasjoner kan det på noen basestasjoner bli plassproblemer og/eller gulvet må forsterkes. Den store fordelen med bruk av batterier til reservestrøm er at batteriene lades opp igjen automatisk når lokal strømtilførsel gjenopprettes. Anvendelsesområde Blybatterier egner seg meget godt som reservestrøm der det er behov for mindre energimengder, dvs. lavt effektbehov og kort reservestrømtid, f.eks. fra 8-24 timer for basestasjonene i Nødnettet. Utelukkende bruk av blybatterier for å dekke energibehovet til basestasjonene som skal ha 48 timers reservestrøm anses uhensiktsmessig pga. at dette vil kreve store batteribanker med høy vekt. Installasjoner med blybatterier i kombinasjon med dieselaggregat eller brenselceller er godt egnet til å dekke større reservestrømbehov. Slike løsninger muliggjør færre oppstart av dieselaggregat/brenselcelle da batteriene kan ta korte strømutfall samtidig som det reduserer drivstoffbehovet. Drivstoff Blybatterier lades med elektrisitet fra den normale strømforsyningen. Et utladet batteri fordrer relativt lang ladetid før full reservestrømkapasitet er reetablert. Miljø Gamle blybatterier må sendes til gjenvinning etter reglene for håndtering av farlig avfall. Blybatterier avgir ikke avgasser og støy. Driftsstabilitet, service og overvåkning Batterier krever periodisk (årlig) vedlikehold. Dette omfatter bl.a. fullstendig utladning av hele batteribanken for å verifisere defekte eller degraderte celler. Blybatterier overvåkes normalt av utstyr i likeretteren som omformer vekselstrøm til likestrøm og lader batteriet. Ved feil sender likeretteren alarmer til driftssenteret via alarmsystemet i basestasjonen. Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til mengde reservestrøm i en batteribank. Det kan oppstå tilfeller hvor batteribanken har vesentlig redusert kapasitet uten at det gis alarm. En rimelig sikker batteristatus kan kun kontrolleres ved utladningstest av batteriene som normalt utføres årlig. Levetid Levetiden for blybatterier er i størrelsesorden 7-8 år, forutsatt at batteriene ikke utsettes for høye temperaturer, større temperatursvingninger eller at noen celler skades av andre årsaker. Levetidskostnader Det er beregnet levetidskostnader for blybatterier ved alternative effektbehov og reservestrømperioder. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 10

14 Figur 3-1 viser levetidskostnadene for reservestrøminstallasjoner beregnet over 13 år med blybatterier på en basestasjon ved forskjellig effektbehov og reservestrømvarighet (CAPEX=investeringskostnader, OPEX=driftskostnader). Figur 3-1: Levetidskostnader beregnet over 13 år for blybatterier med effekt på hhv 0,8 kw, 1,5 kw og 2,1 kw Blybatterier som kan dekke det største effektbehovet (2,1 kw) vil bli så store og tunge at slik løsning anses uegnet for formålet. Transport og eventuelt bygging av lokaler vil også utgjøre en betydelig kostnad som gjør store blybatteriløsninger ytterligere uegnet. Alternativet er tatt med for å vise totalkostnadsbildet for denne teknologien. 3.2 Litium-Ion-batterier De første kommersielt tilgjengelige litium-batteriene ble introdusert rundt De tidlige løsningene viste seg ustabile ved gjentatte opp- og utladninger, noe som kunne føre til utblåsing og eksplosjoner av gass som ble produsert. Dagens batterier er videreutviklet og anses stabile og driftssikre. En ikke-metallisk løsning, litium-ion (Li-ion), som har mindre energitetthet enn første generasjons litiumbatterier, blir nå benyttet. I Li-Ion batterier benyttes litium i stedet for bly som benyttes i blybatterier. Litium er det letteste av alle metaller, og har den høyeste spesifikke energitetthet i forhold til vekt. Anvendelsesområde Det produseres nå 48V Li-Ion batterier tilpasset bruk i telekom-installasjoner. Slike er under test og utprøving hos flere titalls teleoperatører, men Li-Ion er foreløpig i begrenset omfang tatt i bruk i normal drift. Li-Ion egner seg meget godt som reservestrøm der det er behov for mindre energimengder, dvs. lavt effektbehov og kort reservestrømtid, f.eks timer for basestasjonene i Nødnettet. Li-Ion vil stort sett ha samme bruksområde som blybatterier, men vil på grunn av vesentlig lavere vekt og mindre volum være bedre egnet på basestasjoner med lite plass eller der gulvet ikke tåler den høye vekten til blybatterier. Drivstoff Li-ion batterier lades med elektrisitet fra den normale strømforsyningen. Utladete Li-ion batterier kan lades til full effekt på noe kortere tid enn blybatterier forutsatt at likeretteren har tilstrekkelig kapasitet. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 11

15 Miljø Li-Ion batterier er ikke betraktet som farlig avfall og anses ikke som miljøskadelige. Brukte batterier må likevel sendes til gjenvinning. Li-Ion-batterier avgir ikke utslipp til omgivelsene og gir ikke støy. På grunn av mindre behov for vedlikehold og lang levetid, vil miljøbelastningen med transport til og fra basestasjonen være redusert sammenliknet med blybatterier. Driftsstabilitet, service og overvåkning For å kontrollere mulig ustabilitet i Li-Ion batteriene, produseres de med innebygd elektronikk som: sikrer mot kortslutning hindrer overladning hindrer at batteriet blir utladet for mye muliggjør kommunikasjon med overvåkningssystemer gir statusinformasjon (oppladingsgrad, batteritilstand) fungerer som internt varmeelement for å sikre at temperaturen ikke blir lavere enn -30 C Li-Ion-batterier anses som stabile og sikre, og teknologien fungerer godt over et stort temperaturspekter. Sammenliknet med blybatterier krever Li-Ion batterier mindre vedlikehold, og det er enkelt å få oversikt over batteriets ytelse/kapasitet ved å måle spenning. Li-Ion batterier tåler også høyere temperaturer uten å få redusert ytelse eller levetid. Levetid Erfaringene med litiumteknologien tilsier lang levetid på batteriene, dvs. mer enn 15 år. Det er imidlertid ingen kommersiell driftserfaring over så lang tid. MTBF («meantime between failure») for Litium-ion batterier er oppgitt til å være ca. 55 år [14]. Li-Ion batterier overvåkes av utstyr i likeretteren på basestasjonen som sender alarmer til driftssenteret via alarmsystemet på basestasjonen. Eventuelt kan Litium-Ion batteriene sende alarmer direkte til basestasjonens alarmoverføringssystem. Li-Ion batterier har stor sikkerhet for at det gis en alarm hvis batteriene får redusert effekt. Levetidskostnader Det er beregnet levetidskostnader for Li-Ion batterier ved alternative effektbehov og reservestrømperioder. Figur 3-2 viser levetidskostnadene for reservestrøm beregnet over 13 år med Li-Ion batterier på en basestasjon. Figur 3-2: Levetidskostnader over 13 år for Litium-Ion-batterier med effekt på hhv 0,8 kw, 1,5 kw og 2,1 kw Reservestrømberedskap i Nødnett Side 12

16 Som det framgår av figuren har Li-Ion-batterier betydelig høyere investeringskostnader (CAPEX) enn blybatterier. Det antas imidlertid ikke å være allment behov for utskifting av Li-Ion-batterier i løpet av en 13 års periode. Dette fører til vesentlig lavere driftskostnader (OPEX) enn for blybatterier, og totale levetidskostnader for Li-Ion blir dermed lavere enn for blybatterier. 3.3 Dieselaggregater Dieselaggregater har i flere tiår vært brukt i telekommunikasjonsbransjen til å forsyne viktige installasjoner med reservestrøm. Et dieselaggregat består av en dieselmotor som er sammenkoblet med en strømgenerator. Det tar ca sekunder fra start av dieselmotoren initieres til generatoren kan levere reservestrøm. For å sikre avbruddsfri strømforsyning til teleutstyret benyttes derfor en batteribank som leverer strøm til generatoren tar over. For å sikre at basestasjonen fungerer hvis dieselmotoren ikke skulle starte bør det være batterikapasitet for 4 8 timers batteridrift. Det er også nødvendig med et startbatteri for dieselmotoren. Et dieselaggregat vil normalt ha innebygd dieseltank, og i tillegg vil den måtte utstyres med en ekstern tank for langvarig drift. Anvendelsesområde Dieselaggregater er best egnet der det er stort effektbehov (fra 5kW) og krav til lang reservestrømtid. Dette vil typisk gjelde basestasjoner hvor Nødnett er samlokalisert med andre operatører, og det er behov for å levere reservestrøm til flere operatører på lokasjonen. Drivstoff Diesel har normalt en anbefalt maksimal lagringstid på 1år. Etter den tid vil kondens i dieseltanken kunne føre til at bakterievekst tilstopper filter og pumper. Diesel er lett tilgjengelig over hele landet. Diesel kan deles opp i passende mengder slik at den blir relativt enkel å transportere. Det vil være en viss risiko for tyveri av diesel, spesielt fra basestasjoner som er lett tilgjengelig. Miljø Dieselaggregater vurderes som den minst miljøvennlige av de fire teknologiene. Aggregatene avgir gasser (CO 2 ) under drift som fra vanlig dieselbil. Dette kan imidlertid ikke anses som noe stort problem da det i hovedsak er stabil strømforsyning i Norge, og generatoren normalt kun vil være i drift noen få timer (5-10) hvert år. Det er imidlertid en viss fare for utslipp av diesel fra lagringstanker og under transport til/fra basestasjonen. Driftsstabilitet, service og overvåkning Et dieselaggregat vil kreve årlige servicebesøk av kvalifisert personell. Det bør også prøvestartes med jevne mellomrom. Det nordiske konsulentselskapet Rejlers har på oppdrag fra DNK utarbeidet en rapport som omhandler reservestrømløsninger basert på dieselaggregater [12]. I rapporten konkluderes det med Reservestrømberedskap i Nødnett Side 13

17 at man må ha et dieselaggregat med kapasitet på minimum kw for å få til en robust og sikker reservestrømløsning. For å få en mest mulig stabil drift bør aggregater plasseres innendørs i eget rom, alternativt plasseres på en stabil utendørs plattform med overbygg. Små transportable generatorer for mindre effektbehov (1-5 kw) kan dekke reservestrømbehovet i kortere tidsrom. Slike anlegg anses imidlertid ikke stabile nok til å kunne benyttes som permanent løsning. Et dieselaggregat bør utstyres med et «power management» system, som gjør det mulig å fjernstyre start og stopp av generatoren. Dette bør også kunne overføre driftsdata fra generatoren, samt ha tilkoplet alarmer fra dieseltanken for å ha kontroll på drivstoffmengde. Levetid Dieselaggregater antas å ha en levetid på mer enn 20 år for bruk til reservestrømformål under forutsetning av at vedlikeholdsprogrammene følges [13]. Levetidskostnader Det er beregnet levetidskostnader for dieselaggregater ved alternative effektbehov og reservestrømperioder. Figur 3-3 viser levetidskostnadene for reservestrøm beregnet over 13 år med dieselaggregat på en basestasjon. Figur 3-3: Levetidskostnader over 13 år for dieselaggregater med effekt på hhv 0,8 kw, 1,5 kw og 2,1 kw Det er ingen kostnadsforskjeller mellom de ulike effektnivåene (helt opp til kapasiteten på kw). Levetidskostnader for et dieselaggregat består av en høy kostnad for anskaffelse og installasjon, og deretter en tilnærmet konstant kostnad til drift, det vil si at driftskostnadene øker minimalt for økt reservestrømtid. Teknologien kommer derfor kostnadsmessig godt ut på basestasjoner med stort effektbehov (felles strøm for flere operatører), og hvor det er behov for lang reservestrømtid. 3.4 Brenselcelle drevet med hydrogengass En brenselcelle er i prinsippet et batteri som omformer kjemisk energi til elektrisitet gjennom en kjemisk prosess. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 14

18 Anvendelsesområde Brenselceller er godt egnet for lavere/middels effektbehov med krav til lengre reservestrømtid. Typisk anvendelsesområde vil være reservestrøm til egne basestasjoner i Nødnett for 72 timer eller mer. Brenselceller kan benyttes på installasjoner der flere operatører har basestasjoner, men det må da gjøres en detaljert vurdering av de enkelte operatørers effektbehov. I noen tilfeller kan det av byggetekniske årsaker (ventilasjon, hydrogentilførsel) være nødvendig å plassere brenselcelle utendørs i eget skap. Bruk av batterier i kombinasjon med brenselceller, (typisk 8 timers batteri-backup) for å unngå hydrogenforbruk på basestasjonene ved kortere strømutfall, anses som hensiktsmessig. Derved reduseres behov for hyppig utskifting av hydrogenflasker. Det finnes brenselceller med forskjellige effekt; 1,7 kw, 2,4 kw, 5 kw og 8 kw er størrelser som er tilpasset reservestrømanlegg til telekommunikasjonsnett. På teleinstallasjoner benyttes normalt 48 V likestrøm. Brenselceller gir reservestrøm som 48V likestrøm, mens et dieselaggregat normalt leverer 220V vekselstrøm og trenger dermed likeretteranlegg. Ved samlokalisering har operatørene gjerne egne likerettere og egne batteribanker med forskjellig spenningsnivå og reservestrømkapasitet. Brenselcellen anses noe vanskeligere å benytte som felles reservestrømkilde for flere operatører. Drivstoff I motsetning til et batteri, hvor størrelsen på batteriet bestemmer energimengden, vil energimengden til en brenselcelle være avhengig av størrelsen på drivstofflageret som er fysisk adskilt fra brenselcellen. Hydrogen er vanligste drivstoff for brenselceller som benyttes til reservestrøm i telenettet. Drivstofflageret til en brenselcelle består av et antall hydrogenflasker som varierer etter hvor lang reservestrømtid brenselcellen skal dekke. En hydrogenflaske vil typisk inneholde energi tilsvarende kwh, dvs. at en flaske vil gi reservestrøm i ca. 10 timer til en basestasjon med to baseradioer i Nødnett. Den veier kg og har et trykk på bar. Hydrogen er brannfarlig og forutsetter at strenge sikkerhetsregler følges for lagring og håndtering av hydrogenflasker. Ved høyere effektbehov, 5 kw og mer, som kan være aktuelt ved samlokalisering, vil det brukes relativt mye hydrogen (8 flasker i løpet av 24 timer). For å ha 72 timer reservestrøm må basestasjonen i et slikt tilfelle utstyres med 24 flasker. Vekten av et slikt antall flasker utgjør nærmere 2 tonn, noe som gjør denne teknologien lite egnet for høyere effektbehov. Brenselceller er en relativt ny teknologi for bruk som reservestrøm til teleteknisk utstyr. Det danske nødnettet har imidlertid brukt brenselceller fra 2. kvartal 2009 på 120 basestasjoner. Hver av basestasjon er utstyrt med 5 stk. hydrogenflasker som inneholder 10kWh energi per flaske. Dette utgjør reservestrøm i ca. 48 timer før flasker må skiftes. Brenselceller er avhengig av batteri eller kondensator for strøm til oppstart. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 15

19 Det er ennå ikke utbygd distribusjonsnett for hydrogen i Norge. Et distribusjonsnett og lokale lagre vil måtte etableres for at denne teknologien skal kunne benyttes i Nødnett. Miljø Brenselceller anses som den mest miljøvennlige av de fire teknologiene som er vurdert for reservestrøm. Brenselceller avgir ikke giftige gasser under bruk. Avgassene er små mengder vanndamp. Drivstoffet hydrogen har ingen miljøforurensende aspekter. Brenselcelleteknologien er meget støysvak i drift. Hydrogen er imidlertid brannfarlig og lagres under høyt trykk, så utstyret må håndteres av sertifisert personell. Om hydrogen skulle bli blandet med oksygen dannes eksplosjonsfarlig knallgass. Driftsstabilitet, service og overvåkning Brenselceller har ingen bevegelige deler utover ventiler som regulerer gasspådraget og lager dermed minimalt med støy. Ventilene har varmeelementer som sikrer at utstyret fungerer i kaldt klima. Brenselceller utstyres med alarmer som tilkoples basestasjonens alarmoverføringssystem. Dette innebærer at feil på brenselcellen og hydrogentilførselen, samt tomme hydrogenflasker, varsles i alarmsystemet. Brenselceller leveres enten med luftkjøling eller vannkjøling. Luftkjølte brenselceller karakteriseres ved at de: er enklere og har færre komponenter enn vannkjølte brenselceller må ha filtrering av luften for kjøling trenger noe tid til å komme i full effekt ved oppstart (1 2 min) krever batteri eller kondensator som kan gi strøm i oppstartsperioden degradering inntreffer først etter mange oppstarter (Tester fra produsenten Ballard viser at deres luftkjølte brenselcelle kan foreta ca oppstarter før ytelsen reduseres vesentlig) Vannkjølte brenselceller har et mer komplisert kjølesystem enn luftkjølte brenselceller og benytter radiator og frysevæske for kjøling degraderes minimalt ved mange oppstarter slik at antall oppstarter ikke er noen begrensning for levetiden har full effekt ved innkopling og krever således ikke batteri for oppstart Levetid Brenselceller har en levetid på mer enn brukstimer. Gjennomsnittlig brukstid per år vil normalt være mindre enn 10 timer i Nødnett, så brenselcellens levetid vil ikke være noen begrensing for bruk som reservestrøm. Noen få basestasjoner i Nødnett har kun lokal strømkilde, dvs. de er ikke tilknyttet strømnettet. Ved slike installasjoner vil den lokale strømkildens levetid være av betydning for valg av teknologi. Brenselceller degraderes litt for hver oppstart. Brenselceller av god kvalitet klarer oppstarter uten vesentlig degradering. Brukt som reservestrømkilde i Nødnett vil ikke degradering Reservestrømberedskap i Nødnett Side 16

20 være noen begrensning på levetiden da bruk i kombinasjon med 8 timer batteri i gjennomsnitt forventes å gi mindre enn 10 oppstarter per år. Brenselceller må ha en minimumstemperatur for å starte og for å gi maksimal ytelse. I Norge må det derfor bygges inn varmeelementer for brenselcellen og regulatorer. Levetidskostnader for brenselceller Det er beregnet levetidskostnader for brenselceller ved alternative effektbehov og reservestrømperioder. Figur 3-4 viser levetidskostnadene for reservestrøm over 13 år med brenselceller på en basestasjon. Figur 3-4: Levetidskostnader over 13 år for brenselcelle med effekt på 0,8, 1,5 og 2,1 kw Teknologien kommer kostnadsmessig godt ut på basestasjoner med mindre effektbehov, og hvor det er behov for lang reservestrømtid. 3.5 Sammenlikning av de fire løsningene Levetidskostnader ved ulike nivåer av effektbehov De ulike alternativenes totale levetidskostnader ved de tre nivåer av reservestrømberedskap (24 timer, 48 timer og 72 timer) er sammenliknet. Dette er vist i figur 3-5. I figuren skilles det ikke mellom kostnader til investering og drift. Figur 3-5: Levetidskostnader for løsninger med ulikt reservekraftbehov (tall i 1000) Reservestrømberedskap i Nødnett Side 17

21 Kriterier Direktoratet for nødkommunikasjon Følgende fremgår: Ved et krav på 24 timers reservestrøm og lavt effektbehov (som skal drive de mindre basestasjonene i Nødnett med to baseradioer) kommer batteriteknologiene (Litium-Ion og VRLA) best ut økonomisk. medium effektbehov (for å drive basestasjoner med flere enn to baseradioer) kommer Litium-Ion batterier best ut økonomisk. høyt effektbehov (for å drive to Nødnett basestasjoner, luft- og bakkekommunikasjon) kommer batteriteknologiene best ut økonomisk. Ved krav om 48 timers reservestrøm og lavt effektbehov, kommer batteriteknologiene og brenselcelleteknologien best ut økonomisk. både medium og høyt effektbehov, kommer brenselceller best ut økonomisk. Ved behov for lang tids reservestrøm (72 timer eller mer) og både lavt og medium effektbehov, kommer brenselceller best ut økonomisk. høyt effektbehov, kommer dieselaggregat og brenselcelle best ut økonomisk. I kostnadsbildene er det ikke tatt hensyn til eksisterende løsninger på de enkelte basestasjoner da dette vil kunne variere fra sted til sted. Dette er heller ikke ansett å ha noen større betydning for sammenligningen av de ulike teknologiene. Eksisterende nødstrømløsninger er ivaretatt i kostnadsberegningene i kapittel 5. Sammenlikning av teknologiene ved alle forhold Teknologier Blybatterier Li-Ion-batterier Brenselcelle Diesel-generator Pålitelighet Lite kontroll med status God status kontroll Ingen bevegelige deler Motor/kuldestart Levetidskostnader (TCO) Lite energibehov Middels energibehov Stort energibehov Lite energibehov Middels energibehov Stor energibehov Lite energibehov Middels energibehov Stort energibehov Lite energibehov Middels energibehov Stort energibehov Drivstoff distribusjon Lades med strøm Lades med strøm Hydrogen flasker 80 kg Diesel Service/service intervall 1 år 5 år 2 år 1år c Miljø utslipp Støy Vekt Volum Levetid Ingen/Blygjenvinning Ingen/Gjenvinning Vanndamp/Gjenvinning Dieselutslipp/eksos Ingen støy Ingen støy Minimal støy Motorstøy Høy 1/3 av VLRA Medium i skap/eget hus Egen platform/skap Høy 2/3 av VLRA Medium i skap/eget hus Egen platform/skap ca 7 år ca 15 år ca 15 år mer enn 15 år c Tabell 3-1: Sammenligning av de ulike teknologiene. I tabell 3-1 vises sammenstilling av egenskapene til de fire teknologiene som er vurdert. Det er Reservestrømberedskap i Nødnett Side 18

22 benyttet fargekoder som indikasjon på hvor godt de ulike teknologiene tilfredsstiller kriteriene. Rødt er lite tilfredsstillende, gult er middels, mens grønt indikerer at teknologien tilfredsstiller kriteriet godt. Li-Ion batterier egner seg best som løsning for reservestrøm i begrensede tidsperioder opptil ca. 24 timer. Denne løsningen krever lite service, er vesentlig lettere og mindre plasskrevende enn andre løsninger, og den har lang levetid. Brenselcelle anses som beste alternativ for reservestrøm fra 48 timer og mer. Det er en robust løsning uten bevegelige deler (ut over ventil for å styre tilgang til drivstoff). Løsningen anses som bedre miljømessig enn dieselaggregat og har lang levetid. Distribusjonsnett for hydrogen på flasker må utvides for å kunne bruke brenselceller. Brenselceller egner seg godt for bruk til Nødnett sitt behov. Der det skal leveres reservestrøm til flere tilbydere på en radiostasjon, vil det være nødvendig med en installasjon som kan gi effekt opp til 10 kw. Blant de tilgjengelige kommersielle løsninger synes det som om dieselaggregater vil være den mest relevante løsning for å imøtekomme slike effektbehov. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 19

23 4 Alternativer for å øke reservestrømberedskapen i Nødnett Så langt er ulike løsninger for reservestrømberedskap som kan passe for basestasjoner i Nødnett vurdert isolert. Basestasjonsinstallasjoner er imidlertid ulikt bygget og lokalisert, og totalen i reservestrømberedskapen må vurderes også ut fra andre forutsetninger. Uavhengig av kapasitet for reservestrøm må det finnes en løsning for hvordan man forholder seg til ekstremsituasjoner. Dersom Nødnett ikke får nødvendig strømforsyning iverksettes gradvis styrt kapasitetsreduksjon (baseradioer slås av for å sikre en viss basiskapasitet i lengre tid). Dette gjøres av operatøren etter egne beredskapsplaner og prosedyrer. Erfaringene med ekstremvær og avhengighet av kommunikasjon tilsier at det etableres en løsning som vil kunne holde prioriterte deler av nettet oppe så lenge en krisesituasjon varer. For å muliggjøre dette må det enten bygges basestasjoner med ekstremt stor reservestrømkapasitet eller mulighet for å etterfylle drivstoff/strøm fortløpende. En del av basestasjonene i Norge er vanskelig tilgjengelige, og det vil i mange tilfeller være ressurskrevende å bringe drivstoff frem til disse. Basert på vurderingene om ulike nivåer for beredskap er tre alternative tilnærminger til økt reservestrømberedskap i Nødnett vurdert. Alternativene søker å oppfylle følgende behov: Basis reservestrøm på 24 timer for å opprettholde normal dekning og funksjonalitet i de aller fleste tilfeller av strømbrudd. Høyere reservestrømkapasitet i prioriterte områder, og med mulighet for å etterfylle drivstoff for lengre tids drift. Mulighet til å kople på mobil, ekstern kilde for reservestrøm på alle basestasjoner til bruk i spesielle situasjoner. Alternativene som er vurdert har ulike ambisjonsnivåer for reservestrømberedskap. 4.1 Alternativ 1: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett Alternativ 1 innebærer at basis reservestrøm i Nødnett økes slik at alle basestasjoner får minimum 24 timers reservestrøm. Dagens 15 % prioriterte basestasjoner beholder 48 timers reservestrøm. Alternativet innebærer følgende: Om lag 1700 basestasjoner, dvs. 85 % av basestasjonene i Nødnett, må få endret sine etablerte og planlagte reservestrømløsninger. Basis reservestrøm på 24 timer realiseres med Litium-Ion batterier. For de basestasjonene som allerede er etablert med 48 timers reservestrøm basert på blybatterier beholdes løsningene. For basestasjoner som er planlagt med 48 timers reservestrøm, men ikke er bygget, anbefales Litium-Ion batterier. I tillegg anskaffes 190 mobile dieselaggregater, i gjennomsnitt 10 for hvert fylke, og det monteres strømtilkobling på hver basestasjon i Nødnett for å kunne kople til de mobile aggregatene. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 20

24 Dette alternativet vil sikre at de fleste strømutfall ikke vil påvirke Nødnettets drift. Løsningen gir stor forutsigbarhet for beredskaps- og hjelpeorganisasjoner om hvor Nødnett vil være operativt det første døgnet med strømutfall, samt at det vil gi handlingsrom til å forberede tiltak for å håndtere situasjoner uten strøm etter 24/48 timer. Løsningen muliggjør ikke etterfylling av drivstoff for å sikre langvarig reservekraft. Løsningen gir videre redusert forutsigbarhet mht. hvor Nødnett vil være operativt etter 24 timer. 4.2 Alternativ 2: Økning i basis reservestrømberedskap for Nødnett og forsterkning i prioriterte områder Også her økes basis reservestrømberedskap i Nødnett til minimum 24 timers reservestrøm. I tillegg etableres 72 timers reservestrømberedskap for prioriterte områder. Alternativ 2 innebærer følgende: 70 % av alle basestasjoner og tilhørende transmisjon bygges med Litium-Ion-batterier som antas å være det som er økonomisk og driftsmessig mest fordelaktig for 24 timers reservestrøm. Dette omfatter om lag 1400 basestasjoner. Antall prioriterte basestasjoner økes fra 15 % til 30 % for å sikre at viktige deler av samfunnsstrukturen dekkes av Nødnett ved strømutfall. Prioriterte basestasjoner og tilhørende transmisjon bygges med 72 timers reservestrømsberedskap. Dette omfatter om lag 600 basestasjoner. Det velges en løsning som gir muligheter for å opprettholde reservestrøm så lenge det tilføres drivstoff. Anbefalt teknologi er brenselceller. I tillegg anskaffes 190 mobile dieselaggregater, i gjennomsnitt 10 for hvert fylke, og etablering av strømtilkobling på hver basestasjon i Nødnett for å kunne kople til de mobile aggregatene. En løsning med brenselceller for 72 timers reservestrøm antas å være det beste økonomisk og driftsmessig mest fordelaktige for basestasjoner i Nødnett. Reservestrøm kan leveres så lenge det etterfylles drivstoff. Det må etableres rutiner for utplassering og idriftsetting av mobile aggregater. Dette ansvaret kan evt. tillegges de lokale brannvesen. 4.3 Alternativ 3: Høy reservestrømberedskap for Nødnett og andre mobiloperatører Alternativ 3 er det mest vidtrekkende alternativet. Alle deler av reservestrømberedskapen i Nødnett styrkes, og samtidig gis andre mobiloperatører samme reservestrømberedskap på noen av deres basestasjoner. Alternativet innebærer følgende: Om lag halvparten av alle basestasjoner og tilhørende transmisjon økes til 24 timers reservestrøm. Antatt beste løsning er Litium-Ion batterier. Dette omfatter om lag 1000 basestasjoner. Reservestrømberedskap i Nødnett Side 21

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nødnett - status Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012 Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nye tilleggsopplysninger (pr 15 januar) Siden fordraget ble holdt

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Nødnett Erfaringer veien videre

Nødnett Erfaringer veien videre Nødnett Erfaringer veien videre Brannvesenkonferansen 14. mars 2012 Tor Helge Lyngstøl Direktør DNK Landsdekkende utbygging vedtatt 9. juni 2011 Stortinget fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av

Detaljer

Cecilie B. Løken Avdelingsdirektør 28. september Redningskonferansen. Forventninger til Nødnett i fremtiden

Cecilie B. Løken Avdelingsdirektør 28. september Redningskonferansen. Forventninger til Nødnett i fremtiden Cecilie B. Løken Avdelingsdirektør 28. september 2016 Redningskonferansen Forventninger til Nødnett i fremtiden Nødnett ferdig utbygget og i bruk i hele landet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Nasjonal infrastruktur

Detaljer

Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd

Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd OFFENTLIG VERSJON 7. februar 2014 Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd Utarbeidet for Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) 28. januar 2014 Oslo Economics Report number 2013-28 Project

Detaljer

Høringssvar "Robuste og sikre nasjonale transportnett. Målbilder og sårbarhetsreduserende tiltak

Høringssvar Robuste og sikre nasjonale transportnett. Målbilder og sårbarhetsreduserende tiltak Høringssvar "Robuste og sikre nasjonale transportnett Målbilder og sårbarhetsreduserende tiltak 14. august 2017 2. Generelle tilbakemeldinger Vi viser til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) rapport

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref Vår ref Dato 1203644-4 004 2013/3176-1 Bergen 25.03.13 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ønsker med

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

ENKEL TILGANG TIL STRØM PÅ HYTTA

ENKEL TILGANG TIL STRØM PÅ HYTTA ENKEL TILGANG TIL STRØM PÅ HYTTA Tilgang til 230 og 12 Volt strøm hvor som helst Lades automatisk fra solcelle eller aggregat LPS 230V 12V LITHIUM POWER SUPPLY 1500W 100Ah LPS ALL IN ONE + 12V 100Ah Lithium

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 28.mai 2013 Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon Hva i all verden er Nødnett?

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

Hva er Nødnett hvorfor bruke Nødnett? Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon

Hva er Nødnett hvorfor bruke Nødnett? Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon Hva er Nødnett hvorfor bruke Nødnett? Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon Status Nødnett pr 1. august 2018 2 075 basestasjoner i drift 86 % flatedekning Ca.

Detaljer

Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd

Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd OFFENTLIG VERSJON 20. februar 2014 Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd Utarbeidet for Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) 28. januar 2014 Oslo Economics Report number 2013-28 Project

Detaljer

Forslag til justerte tiltak etter ekstremværet Dagmar.

Forslag til justerte tiltak etter ekstremværet Dagmar. 1 (6) Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Oslo, 3.9.2012 Forslag til justerte tiltak etter ekstremværet Dagmar. Innledning TeliaSonera Norge AS (TeliaSonera) viser til Post- og teletilsynets

Detaljer

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet Sårbarhet i telenettene Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet 1 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

Neste generasjon nødnett i kommersielle mobilnett

Neste generasjon nødnett i kommersielle mobilnett Neste generasjon nødnett i kommersielle mobilnett Brannvesenkonferansen 22.03.2018 Tor Helge Lyngstøl, fagdirektør Nye, alvorlige hendelser der samfunnet trenger nødkommunikasjon kommer til å inntreffe

Detaljer

Robusthet i transmisjon

Robusthet i transmisjon Robusthet i transmisjon Reservestrøm i transmisjonslinjer i Nødnett 4. februar 2014 OFFENTLIG VERSJON Unntatt offentlighet Side 1 av 24 I denne rapporten inngår kostnadsberegninger knyttet til forskjellige

Detaljer

Nødnett, status og veien videre. Atle Rørbakk og Matilde Megård DNK - Seksjon Opplæring, bruk og beredskap

Nødnett, status og veien videre. Atle Rørbakk og Matilde Megård DNK - Seksjon Opplæring, bruk og beredskap Nødnett, status og veien videre Atle Rørbakk og Matilde Megård DNK - Seksjon Opplæring, bruk og beredskap Nødnett ferdig utbygget og i bruk i hele landet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Stortinget

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 5 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09

Jernbaneverket TELE Kap.: 5 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09 Rev.: 5 Teletekniske bygninger og rom Side: 1 av 9 1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 TELETEKNISKE BYGNINGER OG ROM...4 4 AVBRUDDSFRIE STRØMFORSYNINGSANLEGG...5

Detaljer

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand Samarbeid om driftsradio i Buskerud 10.02.2015 Otto Rustand Agenda Kort om EB Krav fra myndighetene i vår bransje Vurderinger rundt valg av DMR E-verkssamarbeidet Erfaringer fra bruk Vannkraftproduksjon

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett

Et nytt landsdekkende Nødnett Et nytt landsdekkende Nødnett Sikker kommunikasjon når det gjelder Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Rica Seilet Hotel, 15. mai 2013 Agenda Om Nødnett og utbyggingen DNK v/direktør

Detaljer

jenskleven.no CANADUS HD-1224 Batteri kondisjonerer

jenskleven.no CANADUS HD-1224 Batteri kondisjonerer jenskleven.no CANADUS HD-1224 Batteri kondisjonerer Hva er det HD-1224 batteri kondisjonerer gjør? HFBD teknologi bryter ned krystallinsk blysulfat og øker batteriets levetid med 50-100% eller mer. Hva

Detaljer

Veien til nødnett i mobilnettene enkel og grei?

Veien til nødnett i mobilnettene enkel og grei? Veien til nødnett i mobilnettene enkel og grei? Inside Telecomkonferansen 7. mai 2018 Tor Helge Lyngstøl Fagdirektør Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet

Detaljer

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og ekomtilbydere.

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og ekomtilbydere. Se adresseliste Vår ref.:1302323-52 - 453 Vår dato: 29.4.2014 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Rolf Gordon Roland Styrking av infrastruktur i mobilnett ene med reservestrøm og redundante samband

Detaljer

Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge

Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge Krise i telenettet er du forberedt? Er du kritisk avhengig av telekommunikasjon? Har du fordelt

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S5 27,2VDC 8,2A. 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag 22.08.2013 Agenda Om Nødnett og utbyggingen DNK v/avdelingsdirektør

Detaljer

Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar

Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar PT-rapport nr. 2 2012 Januar 2012 Sammendrag Post- og teletilsynet (PT) har på bakgrunn av erfaringene etter ekstremværet Dagmar i

Detaljer

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Arne Mørkrid Hafslund Driftssentral arne.morkrid@hafslund.no www.hafslund.no Hafslund - mer enn 100 års historie Hafslund Driftssentral Nett Produksjon Varme Alltid til

Detaljer

Kontroll av innendørsdekning i Nødnett. KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon

Kontroll av innendørsdekning i Nødnett. KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon Kontroll av innendørsdekning i Nødnett KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon Innendørsdekning i utbygging av Nødnett Et dekningskrav må være: Definert

Detaljer

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Nødnett i et nasjonalt perspektiv Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Tema Status - utbygging Bruk og (nye) brukere Større hendelser og kriser Teknikken

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S3 27,2VDC 8A 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

nødnett i Norge? Hvordan realisere neste generasjons

nødnett i Norge? Hvordan realisere neste generasjons Tor Helge Lyngstøl, direktør, Direktoratet for nødkommunikasjon Frekvensforum, Lillesand 7. sept. 16 Hvordan realisere neste generasjons nødnett i Norge? Samfunnet trenger nødkommunikasjon, dette må det

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Neste generasjon nødnett i kommersielle mobilnett? Mission possible? IKT-forum Tor Helge Lyngstøl, fagdirektør

Neste generasjon nødnett i kommersielle mobilnett? Mission possible? IKT-forum Tor Helge Lyngstøl, fagdirektør Neste generasjon nødnett i kommersielle mobilnett? Mission possible? IKT-forum 28.09.2017 Tor Helge Lyngstøl, fagdirektør Nye, alvorlige hendelser der samfunnet trenger nødkommunikasjon kommer til å inntreffe

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Samfunnskritisk kommunikasjon i mobilnettene. Mission possible? Frekvensforum, Lillesand Tor Helge Lyngstøl, fagdirektør

Samfunnskritisk kommunikasjon i mobilnettene. Mission possible? Frekvensforum, Lillesand Tor Helge Lyngstøl, fagdirektør Samfunnskritisk kommunikasjon i mobilnettene Mission possible? Frekvensforum, Lillesand 20.09.2017 Tor Helge Lyngstøl, fagdirektør Nye, alvorlige hendelser der samfunnet trenger nødkommunikasjon kommer

Detaljer

Dokument 3:16 (2007-2008)

Dokument 3:16 (2007-2008) Riksrevisjonens undersøkelse av nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap for kraftsystemet parallellrevisjon mellom norsk, dansk og finsk riksrevisjon Dokument 3:16 (2007-2008) Parallellrevisjon rettet

Detaljer

Neste generasjon nødnett i kommersielle nett Fremgangsmåte for videre arbeid

Neste generasjon nødnett i kommersielle nett Fremgangsmåte for videre arbeid Neste generasjon nødnett i kommersielle nett Fremgangsmåte for videre arbeid Notat utarbeidet i fellesskap av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Deres referanse: Vår referanse: Dato: _ 2015/3l39-7/FD V 3/MAY 17/

Deres referanse: Vår referanse: Dato: _ 2015/3l39-7/FD V 3/MAY 17/ Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Dato: _ 2015/3l39-7/FD V 3/MAY 17/244-2 27.02.2017 HØRING - NOU 2016: 19 SAMHANDLING FOR SIKKERHET - HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS ÅR BAKGRUNN

Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS ÅR BAKGRUNN Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS VIV er ett interkommunalt selskap som leverer drikkevann til de10 kommunene Sandefjord,

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON. Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF

VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON. Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Helsenettet og Norsk Helsenett SF Velferdsteknologi Anbefalinger fra utredningen av mulige

Detaljer

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning Innhold Kort om TETRA Organisering av TETRA-prosjektet Status for det sentrale

Detaljer

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Informasjon om Nødnett Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Versjon 1.0-14.04.2016 2 Innhold 1. Innledning... 4 2. Teknisk beskrivelse av Nødnett... 6 2.1. Kjernenett... 7 2.2. Radio- og transmisjonsnettet...

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1.2014 Tema Om Nødnett Dekning Status i utbyggingen og fase 3 Robusthet i

Detaljer

signalstyrken mottatt fra mini-bts-laveffektsstasjonen, å registrere signalstyrken mottatt

signalstyrken mottatt fra mini-bts-laveffektsstasjonen, å registrere signalstyrken mottatt 1 Lokaliseringsmetode for mobiltelefon BESKRIVELSE TEKNISK OMRÅDE [0001] Oppfinnelsens omfang og gjenstand er knyttet til en fremgangsmåte for lokalisering av en mobiltelefon, og anvendes særlig for utføring

Detaljer

Produktvilkår Utvidet innendørsdekning

Produktvilkår Utvidet innendørsdekning Produkter og tjenester i Nødnett Produktvilkår Utvidet innendørsdekning Mars 2017 1. Innhold 1. Innhold... 1 2. Utvidet innendørsdekning... 2 3. DSBs forpliktelser... 3 4. Kundens forpliktelser... 3 5.

Detaljer

Trygghetsalarmtjenesten digitaliseringen og konsekvenser for kommunene

Trygghetsalarmtjenesten digitaliseringen og konsekvenser for kommunene Trygghetsalarmtjenesten digitaliseringen og konsekvenser for kommunene 1. Bakgrunn 2. Erfaringer med bruk av GSM alarmer 3. Konsekvenser 1. Bakgrunn Analog telefonlinje som kriterium for å tildele tjenesten

Detaljer

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut?

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? EU og elektrifisering av transportsektoren? Elbilmøte NVE 04.04.2014 Asbjørn Johnsen Utvikling og status pr. mars 2014 Utvikling framover

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

Prosjektering av UPS anlegg. Arne Leif Strømsnes. Siemens

Prosjektering av UPS anlegg. Arne Leif Strømsnes. Siemens Prosjektering av UPS anlegg Arne Leif Strømsnes Siemens Anleggs typer OL på Lillehammer 92 (CBS) Hydro anleggene. Statoil anleggene Sykehus Strømmens form Formfaktor og krestfaktor Fra IEC 60947-2 Nødstrøm

Detaljer

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Helhetlig strategi for kommunikasjon og samvirke

Helhetlig strategi for kommunikasjon og samvirke Helhetlig strategi for kommunikasjon og samvirke Glitre Energi Netts konsesjonsområde Regionalnett i hele Buskerud (ca 85%), inkl. deler av Voss i Hordaland og noe i Vestfold, samt kommunene Gran, Jevnaker

Detaljer

Hvordan kan kommunene utnytte nødnett, og hva er utfordringene? Knut Abrahamsen Senior rådgiver Avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon

Hvordan kan kommunene utnytte nødnett, og hva er utfordringene? Knut Abrahamsen Senior rådgiver Avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon Hvordan kan kommunene utnytte nødnett, og hva er utfordringene? Knut Abrahamsen Senior rådgiver Avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon Status Nødnett pr august 2018 2 075 basestasjoner i drift 86

Detaljer

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

CASE STUDY. Østfold sykehus Nødstrøm til Østfold Kalnes sykehus

CASE STUDY. Østfold sykehus Nødstrøm til Østfold Kalnes sykehus Østfold sykehus Nødstrøm til Østfold Kalnes sykehus CASE STUDY ØSTFOLD KALNES SYKEHUS Nødstrøm til Østfold Kalnes sykehus Bakgrunn: Østfold Kalnes sykehus i Sarpsborg, er Østfoldregionens nye sykehus som

Detaljer

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Trenger du veiledning? Dukker det opp spørsmål under foredraget du mener kan utdypes i veiledningen,

Detaljer

STRØMFORSYNING. Styresak 84/2017 Vedlegg 2 HELGELANDSSYKEHUSET MO I RANA NOTAT. Dato Tekst Saksb. Kontr. Godkj

STRØMFORSYNING. Styresak 84/2017 Vedlegg 2 HELGELANDSSYKEHUSET MO I RANA NOTAT. Dato Tekst Saksb. Kontr. Godkj Styresak 84/2017 Vedlegg 2 HELGELANDSSYKEHUSET MO I RANA STRØMFORSYNING NOTAT Dato Tekst Saksb. Kontr. Godkj. 05.07.17 UTKAST SG RBO OPPDRAGSNR. A078454 DOKUMENTNR. NOT-RIE-40-01 UTGIVELSESDATO 08.06.2017

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester OM NØDNETT Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett basert på TETRA-standarden

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

Veien mot fornybar distribusjon

Veien mot fornybar distribusjon Veien mot fornybar distribusjon Energiforskningskonferansen 23.5.2017 Marius Råstad ASKO forsyner Norge med mat 3.500 ansatte på ASKOs 13 lagre tilbyr ca. 30.000 varelinjer til ca. 16.000 kunder. Dagligvaremarkedet

Detaljer

Samarbeid nøkkelen til suksess

Samarbeid nøkkelen til suksess Samarbeid nøkkelen til suksess Nødnett et trygt valg for en bransje i endring Avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon (NBK) Drammen 22. mai 2019 Volker Kluge, senioringeniør Kort om DSB Samordningsansvar

Detaljer

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar

Detaljer

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C Diverse Retur temperatur Tradisjonell dataaggregat baserte kjøleanlegg er konstruert og vil bli operert på retur luften (den varme luften som kommer tilbake fra rommet til den dataaggregat enhet) på 22

Detaljer

Presentasjon ifm seminar fornybar energi i landbruket

Presentasjon ifm seminar fornybar energi i landbruket Presentasjon ifm seminar fornybar energi i landbruket av Ola Johansson, Solcellespesialisten Campus Evenstad - ( med i bl.a. FME ZEN + integer) Juni 2018 Skisse installasjon Campus Evenstad Solceller -

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

TEKNISK DOKUMENTASJON

TEKNISK DOKUMENTASJON Generelt: EL630-1203 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 12V batteri

Detaljer

Informasjon om Nødnett innspill til kommunale og regionale ROSanalyser

Informasjon om Nødnett innspill til kommunale og regionale ROSanalyser BRUKERVEILEDNING Informasjon om Nødnett innspill til kommunale og regionale ROSanalyser 1.1.2019 versjon 2.0 INNHOLD 1 Innledning 3 1.1 Brukere av Nødnett... 3 1.2 Formålet med dokumentet... 4 2 Nødnett

Detaljer

TELE2`S KOMMENTARER TIL JUSTERTE TILTAK ETTER STORMEN DAGMAR

TELE2`S KOMMENTARER TIL JUSTERTE TILTAK ETTER STORMEN DAGMAR Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Oslo, 3. september 2012 Sendt per e-post til: firmapost@npt.no TELE2`S KOMMENTARER TIL JUSTERTE TILTAK ETTER STORMEN DAGMAR Tele2 Norge AS (Tele2 Norge)

Detaljer

Digitalisering for verdiskaping, deltagelse, sikkerhet - og en enklere hverdag

Digitalisering for verdiskaping, deltagelse, sikkerhet - og en enklere hverdag Kommunal- og moderniseringsdepartementet Digitalisering for verdiskaping, deltagelse, sikkerhet - og en enklere hverdag Nye muligheter for kraftbransjen sett i lys av økt digitalisering Statssekretær Paul

Detaljer

Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger

Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger Kort om NTE Nett AS Erfaringer fra Hilde Ivar Lyngbrann i Flatanger Fokus på utfordringer knyttet til "kommunikasjon" når uværet

Detaljer

NABOINFORMASJON. fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017

NABOINFORMASJON. fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017 Side 2-3 Raffineriet på Slagentangen og Storulykkesforskriften Essoraffineriet på Slagentangen har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden, et miljømessig

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte om Nødnett

Velkommen til informasjonsmøte om Nødnett Velkommen til informasjonsmøte om Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, Direktoratet for nødkommunikasjon Hva er Nødnett hvorfor bruke Nødnett? Tema Kort tilbakeblikk og funksjoner i Nødnett som letter

Detaljer

Arcona 380Z (Zero Emission) Morgendagens seilbåt idag

Arcona 380Z (Zero Emission) Morgendagens seilbåt idag Arcona 380Z (Zero Emission) Morgendagens seilbåt idag Vakre, fartsfylte linjer Utviklet av og for seilere Byggeteknikk som gir en lett og stiv konstruksjon Sandwichlaminat Vakumbag støpeteknikk Stålramme

Detaljer

Avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon

Avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon Avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon Øyvind Hagen Karlsen 23. mars 2017 London 22 mars 2017 Nødnett i tall 2064 basestasjoner i drift 86 % flatedekning 100 % befolkningsdekning 324 kommunikasjonssentr

Detaljer

Produktvilkår Kontrollromstilknytning for nødetatene

Produktvilkår Kontrollromstilknytning for nødetatene Produkter og tjenester i Nødnett Produktvilkår Kontrollromstilknytning for nødetatene Januar 2017 1. Innhold 1. Innhold... 1 2. Definisjoner... 2 3. Om Kontrollromstilknytning for nødetatene... 3 Drift

Detaljer

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

Informasjon til naboer og omkringliggende virksomheter

Informasjon til naboer og omkringliggende virksomheter LNG bunkringsanlegg på Polarbase Informasjon til naboer og omkringliggende virksomheter Barents NaturGass AS, Sjøgata 6, 9600 Hammerfest Tlf:78 40 62 00 www.bng.no Organisasjonsnr. 988 325 546 1 BUNKRINGSANLEGGET

Detaljer