Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, Kl.16:30 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 20/2009 PS 21/2009 PS 22/2009 PS 23/2009 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Tilstandsrapport og handlingsplan for grunnskulen Gratisprinsippet og skuleturar - økonomiske konsekvensar for skulane som følgje av vedtak i kommunestyret i sak 87/2008 PS 24/2009 Oppnemning av leiar for barnevernadministrasjonen - delegering av mynde PS 25/2009 PS 26/2009 PS 27/2009 Drift av eldresenter og dagsenter i dekning av transportutgifter Brannstasjon Helland - godkjenning av finansiering Bompengefinansiering av fellesprosjektet E136 Tresfjordbrua og E136 Vågetunnelen - uttale frå Vestnes kommune Side 2

3 Side 3

4 PS 20/2009 Godkjenning av innkalling PS 21/2009 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 4

5 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 2008/2016 Saksbehandlar: Nils Øvstedal Dato: Tilstandsrapport og handlingsplan for grunnskulen Utval Møtedato Utvalssak Drifts- og forvaltningsutvalet /2009 Kommunestyret /2009 Administrasjonssjefen si innstilling Arbeidsgruppa rår drifts- og forvaltningsutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kommunestyret tek framlagt tilstandsrapport for 2008 til vitande. Rapporten skal, saman med sentralt vedtekne satsingsområde, danne grunnlag for ein handlingsplan for grunnskulen. 2. Kommunestyret vedtek forslaget til handlingsplan 2009 slik planen er lagt fram av arbeidsgruppa. 3. Administrasjonssjefen skal utarbeide tilstandsrapport for grunnskulen i januar kvart år. 4. Administrasjonssjefen skal legge fram revidert handlingsplan for grunnskulen i Vestnes til behandling i kommunestyret i april kvart år. Saksprotokoll i Drifts- og forvaltningsutvalet Behandling: Avrøysting: Samrøystes vedteke,som innstillinga. Vedtak: Drifts- og forvaltningsutvalet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: 5. Kommunestyret tek framlagt tilstandsrapport for 2008 til vitande. Rapporten skal, saman med sentralt vedtekne satsingsområde, danne grunnlag for ein handlingsplan for grunnskulen. 6. Kommunestyret vedtek forslaget til handlingsplan 2009 slik planen er lagt fram av arbeidsgruppa. Side 5

6 7. Administrasjonssjefen skal utarbeide tilstandsrapport for grunnskulen i januar kvart år. 8. Administrasjonssjefen skal legge fram revidert handlingsplan for grunnskulen i Vestnes til behandling i kommunestyret i april kvart år. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunestyret behandla ein interpellasjon om resultat og utvikling i grunnskulen frå Vestnes Venstre i møte , sak 83/2008. Kommunestyret sitt endelege vedtak: 1. Politikere, administrasjon og lige ledere innenfor skolen må snarest sette i gang arbeidet med å lage en handlingsplan for skolen i Vestnes. Målet med handlingsplanen skal være å ha et lig nivå blant våre elever som er bedre enn gjennomsnitt. Som et av politikernes verktøy for å ha innsyn i skolens resultater, vil vi ha innsyn i resultatene fra nasjonale prøver. Dette gjelder ned på skolenivå for kommunen. Det skal også rapporteres avvik i forhold til andre kommuner eller lignende som politikerne finner det viktig å sammenlikne med. Resultatene ned på skolenivå skal fremlegges kun for folkevalgte, og ikke for offentlig innsyn. Trivselen i våre skoler må være slik at både lærere og elever finner glede i å løfte sine nivå. Politikere i Vestnes skal til enhver tid være minst like oppdatert på lig nivå og sykefravær i skolen, som avvik i forhold til budsjett. Rapportering til folkevalgte skal starte fra og med skoleåret 08/ Kommunestyret delegerer til DFU å oppnevne medlemmer i nemnda, samt å konkretisere mandatet. Drifts- og forvaltningsutvalet sitt endelege vedtak i sak 64/2008: 1. Drifts- og forvaltningsutvalet vel følgjande komité til å utarbeide handlingsplan for grunnskulen i Vestnes: Frå administrasjonssjefen: Nils Øvstedal som sekretær. Frå politikarane: Marianne Frøland og Aud Sissel Løvoll Suoranta. Frå Skulane : Gunnvald Fauske Ein representant frå Utdanningsforbundet i Vestnes. Leiar i det kommunale foreldreutvalet. 2. Nemnda får følgjande mandat: a. Lage mal for tilstandsrapport - Kompetansen til lærarane i Vestnes - Fagleg nivå blant elevane - Trivselsnivå/miljø for læring - Sjukefråvær blant elevar og tilsette b. Utarbeide mal for handlingsplan 3. Administrasjonen lagar den endelege tilstandsrapporten og tilhøyrande handlingsplan, og legg desse dokumenta fram til godkjenning i drifts- og forvaltningsutvalet og kommunestyret i april kvart år. 4. Administrasjonen orienterer kommunestyret i lukka møte om resultatet frå dei nasjonale prøvene på skulenivå så snart resultata ligg føre. 5. Elevråda skal inviterast til å komme med uttale om kva tema som bør vere med i tilstandsrapporten og handlingsplanen. Endeleg samansetjing av arbeidsgruppa: Side 6

7 Marianne Frøland Aud Sissel L. Suoranta Bjørn Inge Olsen Gunnvald Fauske Sindre Taklo Nils Øvstedal medlem i drifts- og forvaltningsutvalet kommunestyrerepresentant leiar i det kommunale foreldreutvalet inspektør ved Helland skule leiar i Utdanningsforbundet i Vestnes kommunalsjef Arbeidsgruppa konstituerte seg i møte i møte : Leiar Marianne Frøland, sekretær: Nils Øvstedal Rektorane har deltatt på eitt møte, og elevane har komme med innspel gjennom elevråda. Vurdering: Gjennom ein årleg tilstandsrapport vil kommunestyret få viktig informasjon om verksemda i grunnskulen og om resultat innanfor dei målbare områda. Kommunestyret som skuleeigar har ansvaret for å legge best mogleg til rette for eit godt opplæringsmiljø og for gode læringsresultat. Tilstandsrapporten gjev nyttig informasjon om kva som bør vere satsingsområde om læringsresultata skal bli best mogleg. Ein tilstandsrapport må følgjast opp med ein handlingsplan. I denne handlingsplanen må satsingsområde, mål og tiltak definerast. Det er viktig at målformuleringane og tiltaka er så konkret utforma at det er mogleg å måle resultat. Handlingsplanen må også følgjast opp med økonomiske og menneskelege ressursar slik at gjennomføring blir mogleg. Handlingsplanen er også eit viktig grunnlagsdokument når kommunen skal søkje om statlege kompetanseutviklingsmidlar. Systemet for slik kompetanseutvikling er under omlegging, og det blir her, som for dei fleste tiltak med statlege tilskot, kravd eigenbetaling frå kommunen. Det nye systemet er bygd opp slik: Dersom ein lærar tek vidareutdanning i eit tilsvarande 60 studiepoeng på eitt år, skal - staten dekkje 40% av vikarutgiftene - staten stiller studieplassar gratis til disposisjon - kommunen skal dekkje 40% av vikarutgiftene - studenten skal dekke 20% av utgiftene ved å arbeide 20% eller ved 20% permisjon utan løn Dette vil i praksis seie at kommunen si utgift når ein lærar tek vidareutdanning tilsvarande 60 studiepoeng (rekna som fulltidsstudium i eitt år), blir ca. kr , har overgangsordningar når det gjeld tildeling av midlar, men tala i budsjetta for kvart satsingsområde i handlingsplanen når det gjeld vidareutdanning, er noko usikre. Endeleg tildeling av midlar skjer i juni Det kan bli nødvendig å revidere handlingsplanen når vi kjenner den endelege tildelinga av midlar til kompetanseutvikling. Elles viser vi til vedlagt tilstandsrapport og handlingsplan. Særutskrift til: Skulane Vedlegg: 1 Tilstandsrapport Handlingsplan for grunnskulen 2009 Side 7

8 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes våren 2009 Godkjent av kommunestyret i sak Side 8

9 Innleiing Tilstandsrapporten er utarbeidd av ei arbeidsgruppe valt av drifts- og forvaltningsutvalet etter vedtak i kommunestyret Arbeidsgruppa har vore sett saman slik: Marianne Frøland medlem i drifts- og forvaltningsutvalet Aud Sissel L. Suoranta kommunestyrerepresentant Bjørn Inge Olsen leiar i det kommunale foreldreutvalet Gunnvald Fauske inspektør ved Helland skule Sindre Taklo leiar i Utdanningsforbundet i Vestnes Nils Øvstedal kommunalsjef Arbeidsgruppa konstituerte seg i møte i møte : Leiar Marianne Frøland, sekretær: Nils Øvstedal Rektorane har deltatt på eitt møte, og elevane har komme med innspel gjennom elevråda. Den same arbeidsgruppa har også utarbeidd ein handlingsplan for grunnskulen i Vestnes. Handlingsplanen skisserer tiltak vi meiner er viktige i følgje tilstandsrapporten. Innhald - Innleiing s. 2 - Oversikt over lærarkompetansen s Resultat frå nasjonale prøver 5. årssteg s. 7 - Resultat frå nasjonale prøver 8. årssteg s Karakterstatistikk s. 9 - Grunnskulepoeng s. 9 - Resultat frå kartleggingsprøver i lesing s Resultat frå kartleggingsprøver i matematikk s Resultat frå elevundersøkinga på 7. årssteg 2007 og 2008 s Resultat frå elevundersøkinga på 10. årssteg 2007 og 2008 s Utfordringar elevane har peika på s Utfordringar rektorane har peika på s Sjukefråvær hos elevane s Sjukefråvær i personalet s. 22 Side 9 2

10 Oversikt over lærarkompetansen ved skulane i Vestnes kommune 1. Formalkompetanse Grunnutdanning Tresfjord Helland Tomrefjord Fiksdal Totalt 2-årig lærarutdanning årig lærarutdanning årig lærarutdanning Universitetsutdanning (Universitets+PPU/Ped.sem.) Anna høgskoleutdanning (Høgskole + PPU/Ped.sem) Høgskole- og universitetsutd. (Høgsk. og uni. + PPU/Ped.sem Førskolelærarutdanning Lønsstilling Lønnsstilling Tresfjord Helland Tomrefjord Fiksdal Totalt Lærar Adjunkt Adjunkt m tillegg Master Lektor Lektor m tillegg Sum lærarar med godkjent utdanning Helland skule har 3 lærarar som blir pensjonistar sommaren Dei er ikkje med i denne oversikten. Side 10 3

11 2. Grunnutdanning Fag Antal med x vekttal 5 vt (15 stp) 10 vt (30 stp) 20 vt (60 stp) Meir enn 20 vt (60 stp) Fi To He Tr Fi To He Tr Fi To He Tr Fi To He Tr Matematikk Nat.f./biologi, kjemi,fysikk Natur,samfunn,miljø Norsk KRL Samfunns /geografi,historie Kunst og handv Kroppsøving/idretts Mat og helse Musikk Engelsk Spansk 1 Tysk Fransk 1 PAPS (5-10 års ped.) Pedagogikk Sosialpedagogikk Spesialpedagogikk Helse-/sosial IKT Økonomiske 2 1 Primærnærings Samferdsels Sikkerheits Andre service Leiarutdanning Anna 4 Side 11

12 3. Vidareutdanning Fag Antal med x vekttal 5 vt (15 stp) 10 vt (30 stp) 20 vt (60 stp) Meir enn 20 vt (60 stp) Fi To He Tr Fi To He Tr Fi To He Tr Fi To He Tr Matematikk Nat.f./biologi, kjemi,fysikk Natur,samfunn,miljø 1 1 Norsk 2 1 KRL Samfunns /geografi,historie Kunst og handv Kroppsøving/idretts Mat og helse 1 1 Musikk Engelsk Spansk 1 Tysk 1 2 Fransk 1 PAPS (5-10 års ped.) Pedagogikk 1 1 Sosialpedagogikk Spesialpedagogikk Helse-/sosial IKT Økonomiske Primærnærings Samferdsels 1 Sikkerheits Andre service Leiarutdanning Anna :Småskuleped 1 Kompetanse i enkelte Matematikk : Dei tre skulane med ungdomssteg har god kompetanse i et 7 lærarar har vidareutdanning med 30 stp., og mange har 30 stp. frå grunnutdanninga. 5 Side 12

13 Natur : Tresfjord har 2 (ein blir pensjonist sommaren 2009) og Tomrefjord 5 lærarar med vidareutdanning stp. Norsk: Helland har 2 og Tomrefjord 1 lærar med vidareutdanning på 30 stp. Engelsk: 3 lærarar har vidareutdanning, Tomrefjord 1 (30 stp.), Helland 1 (60 stp.) Andre framandspråk: Helland har 1 lærar med vidareutdannig spansk (60 stp), 1 med fransk (30 stp) og 2 med tysk (60 stp). IKT: Formell kompetanse ser ut til å vere best på Helland, i Tomrefjord og i Fiksdal. Spesialpedagogikk: Helland har 6 lærarar med vidareutdanning i spesialpedagogikk, 3 med 30 stp og 6 med 60 stp. Tomrefjoord har 2 lærarar med 30 stp vidareutdanning. Både Tresfjord, Helland og Tomrefjord har lærarar med spesialundervisning i grunnutdanninga. Analyse Lærarane i Vestnes har høg utdanning 49% adjunktar og 36% adjunktar med tilleggsutdanning. Det arbeider til saman 15 førskulelærarar i grunnskulen. 14 av desse har tilleggsutdanning i 5-10 årspedagogikk 6 har 60 stp. Fiksdal har 1 lærar med 60 stp småskulepedagogikk. Kravet for fast tilsetting av førskulelærar på barnesteget er no er 60 stp vidareutdanning innretta på undervisning på barnesteget. Det er i alt 28 lærarar som underviser på årssteg. Av desse er altså ca. 54% førskulelærarar. Forskrift til opplæringslova 14-2, har desse krava for tilsetting på ungdomssteget: Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava - Allmennlærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan. Ved tilsetjing for undervisning i a norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingset - Faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i /på område der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning - Yrkeslærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i /på område der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning - Universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i /på område der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Ved tilsetjing for undervisning i a norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande likevel ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for et - Førskolelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg - 3-årig lærarutdanning for tospråklege, jf. godkjent plan. Tilsetjing kan skje for undervisning i /på område der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Det er i alt 41 lærarar som underviser på ungdomssteget i Vestnes. Lærarkompetansen tilfresstiller ikkje fult ut dei nye krava i forskrifta der alle lærarane som underviser i a norsk, engelsk og matematikk skal ha minimum 60 stp relevant utdanning i et. Tomrefjord peikar seg ut med best kompetanse i natur, medan Helland og Fiksdal ser ut til å ha best Side 13 6

14 kompetanse i engelsk. Tomrefjord ser ut til å ha best samla kompetanse i norsket. Helland har best kompetanse i matematikk. Skulane i Vestnes ser ut til å ha for svak kompetanse i det andre framandspråket. Spansk er for tida populært og blir tilbydd ved alle tre ungdomsskulane, men det er berre Helland skule som har 1 lærar med tilstrekkeleg formalkompetanse. I dei praktisk- estetiske a og i RLE (tidlegare KRL) ser det ut til å vere jamt over god kompetanse i lærarstaben. Satsing på vidareutdanning Skuleåret 2008/2009 har 3 lærarar starta på vidareutdanning i engelsk og 1 fullfører vidareutdanning i matematikk. Ein lærar er i gang ned masterstudium lese- og skriveopplæring. Denne læraren vil få ein spesiell kompetanse som må komme alle skulane til gode. Elles ser vi at det er viktig å satse på å vidareutdanne fleire lærarar i matematikk, norsk og engelsk. Kommunen bør prioritere dette med å tilby delvis permisjon med løn i studietida. Ein inspektør og ein lærar er i gang med skuleleiarutdanning. Dette med tanke på rekruttering. Fleire rektorar og inspektørar startar på skuleleiarutdanning våren Resultat kommunenivå nasjonale prøver 2007 og 2008 Resultat 5. årssteg Nivå 1 Nivå 2 Nivå Nasjonalt Engelsk 27,5 25,6 47,5 48, ,6 MR fylke Engelsk 27,1 25,4 48,1 50,4 24,8 24,3 Vestnes Engelsk 26 35,5 52,1 53,9 21,9 10,5 Nivå 1 Nivå 2 Nivå Nasjonalt Lesing 26,5 24,5 50,1 48,9 23,4 26,5 MR fylke Lesing 26,7 28, ,7 22,3 22,2 Vestnes Lesing 29,5 42,1 56,8 44,7 13,7 13,2 Nivå 1 Nivå 2 Nivå Nasjonalt Rekning 26,5 26,8 47,2 48,8 26,2 24,4 MR fylke Rekning 26,9 27,8 48,2 50,1 24,9 22,1 Vestnes Rekning 31,9 39,5 48,9 44,7 19,2 15,8 Resultat 8. årssteg Side 14 7

15 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå N Engelsk 8,5 8,3 19, ,4 42,8 20,9 20,4 7,7 8,5 MR Engelsk 7,4 6,7 18,2 19,6 44,6 46,2 23,1 20,8 6,7 7,6 V Engelsk 9,2 12,1 22,4 20, ,4 18,4 15,4 2 14,3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå N Lesing 7,5 7,9 17,5 19,2 41,3 38,2 20,9 23,2 12,8 11,5 MR Lesing 6,6 7,3 17,3 18,8 41,8 40,6 22,1 22,4 12,2 10,9 V Lesing 6,1 12,6 14,3 25,3 46,9 26,3 19,4 25,3 13,3 10,5 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå N Rekning 6,7 6 18,9 19,2 43,2 42,4 20,4 21,5 10,8 10,9 MR Rekning 6,3 4,8 17,9 19,1 44,8 44,2 21,2 21,7 9,8 10,2 V Rekning 7,1 9,4 24, ,5 35,4 17,2 18,8 4 12,5 Analyse Av tabellane ovanfor ser vi at elevane i Vestnes, på 5. årssteg, jamt over har svakare resultat enn gjennomsnittet i fylket og landet. Det er svakare resultat i 2008 enn i For 8. årssteg har Vestnes ei betring i resultat i 2008 bortsett frå i lesing på norsk. Resultata i engelsk og rekning er på høgde med gjennomsnittet i landet. Resultata frå dei nasjonale prøvene har vore grundig drøfta i møte mellom skuleeigar og rektorane. Svingingane i resultat frå 2007 til 2008 ser i hovudsak ut til å skuldast elevsamansetjinga. Resultata generelt er svakare enn ønska og vi vil peike på moglege grunnar: Svak motivasjon og mange underytarar o Resultata tel ikkje på karakterar Organisering av gjennomføringa Elevane er for lite kjende med prøveforma o Har brukt øvingsoppgåvene for lite o Manglande digital kompetanse (engelskprøva) Få elevar har vore fritatt frå prøvene Vestnes har mange barn på barnevernstiltak Kompetansen til lærarane For svak oppfølging frå foreldra Redusert ressursinnsats i 2008 Etter drøftingar, har vi kome fram til følgjande tiltak som vi trur kan føre til betre resultat: Systematikk i bruk av kartleggingsprøver slik at vi kan gje elevane ei betre tilpassa opplæring Grundige drøftingar av resultata frå nasjonale prøver og frå andre kartleggingsprøver o Skuleeigar rektorane o Rektor lærarane Side 15 8

16 o Lærar elev føresette. Det er ei utfordring å gjere seg god nok nytte av resultata i læringsarbeidet opp imot den enkelte eleven. Etter kvar som ein får dette betre til, vil motivasjonen for prøvene stige i alle ledd Gjere elevane trygge på prøveforma øving Betre organisering av gjennomføringa særleg ved digitale prøver. Gjennomføre i mindre grupper Vurdere om resultata skal telje på karakterane (vil auke motivasjonen) Etter- og vidareutdanning av lærarar Betre samarbeid heim - skule Til sist blir det likevel eit sentralt spørsmål kor mykje fokus skal vere innretta mot nasjonale prøver kor stor plass skal arbeidet med nasjonale prøver få i det totale læringsarbeidet? Karakterstatistikk Skoleår Karaktertype Fag Hovedmål og 1. språk, skriftlig Sidemål og 2. språk, skriftlig Engelsk, skriftlig Geografi Hele landet S. avg. pr. M. avg. pr. St. pkt. S. avg. pr. M. avg. pr. St. pkt. S. avg. pr. M. avg. pr. St. pkt. S. avg. pr. M. avg. pr. St. pkt. S. avg. pr. M. avg. pr. St. pkt. S. avg. pr. M. avg. pr. 3,60-3,80 3,60-3,80 3,70-3,80 3,60-3,90 3,60 4,30 3,90 3,70-3,90 Møre og 3,60-3,80 3,70-3,90 3,70-3,90 3,60-3,90 3,60-3,90 3,60-3,90 Romsdal Vestnes - - 3,70 3,70-3, ,80 3,10-3, ,60 3,50-3,80 Hele landet 3,30-3,60 3,30-3,60 3,30-3,70 3,30-3,70 3,30 4,10 3,70 3,40-3,70 Møre og 3,50-3,70 3,60-3,80 3,60-3,80 3,50-3,80 3,50-3,80 3,50-3,80 Romsdal Vestnes - - 3,60 3,60-3, ,90 3,10-3, ,90 3,50-3,90 Hele landet 3,50-3,70 3,50-3,70 3,60-3,70 3,60-3,80 3,60 4,70 3,80 3,60-3,80 Møre og 3,60-3,70 3,60-3,80 3,60-3,80 3,60-3,80 3,70-3,80 3,70-3,80 Romsdal Vestnes - - 3,80 3,10-3,70 3,50-3,60 3,30-3,50 3,40-3,70 3,40-4,10 Hele 3,40-3,40 3,30 3,90 3,50 3,20 4,00 3,40 3,10 4,10 3,50 3,10 4,00 3,40 3,10 4,00 3,40 landet Matematikk Møre og 3,40-3,40 3,20 3,90 3,50 3,30 4,00 3,50 3,20 4,00 3,50 3,10 4,00 3,50 3,20 4,10 3,50 Romsdal Vestnes 3,20-3, ,60-4,40 3,50 2,50 3,60 3,10 3,10 4,50 3,40 3,50 4,40 3,40 St. pkt. Grunnskulepoeng Gj.snitt alle kommuner Landet utenom Oslo Gj.snitt Møre og Romsdal Gj.snitt kommuneg ruppe 11 Vestnes År Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,27 31,17 38,94 34,21 34,22 Side 16 9

17 Analyse Det kan vere interessant å samanlikne standpunktkarakter og eksamenskarakter. Det gjev ein peikepinn på kor korrekt lærarane si vurdering er når dei set standpunktkarakterane. Da må ein studere resultata på kvar skule. Her har vi tatt med berre resultata for kommunen samla, og då ser ein at det i eitt tilfelle er 0,6 karakter avvik mellom eksamenskarakter og standpunktkarakter i Dette er eit stort avvik som må undersøkjast nøyare ved å sjå på resultata for kvar enkelt skule. Elles viser eksamensresultata at avgangselevane i Vestnes har betre resultat enn gjennomsnittet for fylket og landet i matematikk i I norsk og engelsk er Vestnes om lag på gjennomsnittet for fylket og landet. Når det gjeld gjennomsnittlege grunnskulepoeng (summen av alle karakterane), er vi omtrent på gjennomsnittet for fylket, godt over gjennomsnittet i kommunegruppe 11 og over gjennomsnittet for landet. Resultat frå kartleggingsprøve i lesing (Carlsten) Årssteg Elevtal Under kritisk grense % under kritisk grense , , , , , , , , ,5 Sum ,5 Resultat frå kartleggingsprøvene i matematikk (M-prøvene) Årssteg Elevtal Under kritisk grense % under kritisk grense , , , , , , ,5 Sum ,7 Alle skulane i Vestnes skal gjennomføre slike kartleggingsprøver i september og mai kvart år. Unnataket er dei årsstega som har obligatoriske kartleggingsprøver i regi av Utdanningsdirektoratet. Dette gjeld første og andre årssteg. Skuleåret 2008/2009 er første året vi innfører denne rutinen i Vestnes. Dette skuleåret blei heller ikkje dei årsstega som hadde nasjonale prøver (5. og 8. årssteg) pålagt å gjennomføre karleggingsprøvene. Dei elevane som scora under kritisk grense i lesing, har vore testa ytterlegar med ein annan test Språk Dette for å finne ut om det er elevar som har rett til spesialundervisning. Frå og med skuleåret Side 17 10

18 2009/2010 vil vi innføre testen IL-basis fot 1. årssteg. Resultata frå kartleggingsprøvene skal gje lærarane eit betre grunnlag for å gje elevane tilpassa opplæring. Analyse Talet på elevar som scorar under kritisk grense i lesing er urovekkjande høgt på enkelte årssteg. Det er ein tankevekkar at vi sender for mange elevar med dårleg leseferdigheit over i vidaregåande skule, jf. den store fråfallsprosenten for elevane frå Vestnes. Vi er heller ikkje nøgde med resultata i matematikk. Resultata varierer noko frå skule til skule, og må drøftast gjennom i kvalitetssamtalar mellom skuleeigar og rektor. I Vestnes har ein større del av elevane (10,4% i 2008) enn gjennomsnittet i fylket. Ein kan spørje seg om ein får god nok effekt av denne spesialundervisninga, jf. resultata frå kartleggingsprøvene på 10. årssteg. Grunnlaget for god læring blir lagt på dei lågaste årsstega og ekstra ressursar må gradvis flyttast dit. Dette er også i samsvar med sentrale føringar. Resultat frå dei obligatoriske elevundersøkingane på 7. årssteg Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vestnes kommune-7. trinn Vår ,68 - Vår :39:27 Vestnes kommune-7. trinn Vår ,50 - Vår :16:01 Trivsel Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Trives du godt på skolen? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Trives du i friminuttene/fritimene? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Trives du sammen med lærerne dine? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Seks eller flere Fire-fem To-tre En Ingen Hvor mange gode venner har du på skolen? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Motivasjon I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Er du interessert i å lære på skolen? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Gjør du leksene dine? Side 18 11

19 Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Svært godt Godt Nokså godt Ikke særlig godt Hvor godt liker du skolearbeidet? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Ikke i det hele tatt I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med ene? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Svært lette Litt lette Verken lette eller vanskelige Litt vanskelige Svært vanskelige Hvordan er oppgavene du får på skolen? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Læring Hvor fornøyd er du med måten dere arbeider på i de følgende ene? Svært fornøyd Fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Misfornøyd Svært misfornøyd Engelsk Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Kroppsøving Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Kunst og håndverk Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Norsk hovedmål skriftlig Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Matematikk Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Samfunns Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Natur Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Har ikke et I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Vet du hva du skal lære i de ulike ene? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Side 19 12

20 Vurdering og veiledning I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i ene? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Får du støtte og hjelp i ene når du trenger det... I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen fra læreren? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår fra elever i gruppa/klassen? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår hjemmefra? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår fra organisert leksehjelp? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Arbeidsmiljø Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Er du hyggelig mot lærerne dine? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Er lærerne dine hyggelige mot deg? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen? Arbeidsmiljø (2) Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Flere ganger i uken Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Flere ganger i uken Side 20 13

21 Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Pleier elevene å si fra til lærerne hvis noen blir mobbet? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Er du fornøyd med følgende forhold på skolen? Svært fornøyd Fornøyd Ganske fornøyd Litt fornøyd Ikke særlig fornøyd Luften i klasserommene Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Temperaturen i klasserommene Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Klasserommene ellers Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Lærebøker og utstyr Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Skolebibliotek Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Toaletter Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Garderobe og dusj Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Skolebygget Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Renhold/vasking Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Elevmedvirkning Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Hører skolen på elevenes forslag? Vestnes kommune-7. trinn - Vår Vestnes kommune-7. trinn - Vår Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vestnes kommune-10. trinn Vår ,39 - Vår :39:27 Vestnes kommune-10. trinn Vår ,03 - Vår :16:01 Resultat frå dei obligatoriske elevundersøkingane på 10. årssteg Trivsel Side 21 14

22 Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Trives du godt på skolen? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Trives du i friminuttene/fritimene? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Trives du sammen med lærerne dine? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Seks eller flere Fire-fem To-tre En Ingen Hvor mange gode venner har du på skolen? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Motivasjon I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Er du interessert i å lære på skolen? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Gjør du leksene dine? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Får du nok utfordringer på skolen? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Svært godt Godt Nokså godt Ikke særlig godt Ikke i det hele tatt Hvor godt liker du skolearbeidet? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med ene? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Side 22 15

23 Svært lette Litt lette Verken lette eller vanskelige Litt vanskelige Svært vanskelige Hvordan er oppgavene du får på skolen? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig Jeg arbeider med skole for å øke mine jobbmuligheter Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Jeg arbeider med skole for å få en trygg økonomisk framtid Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Jeg lærer mest når jeg samarbeider med andre elever Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Det er nyttig å samle alles ideer når vi arbeider med en oppgave Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Jeg liker å prøve å være bedre enn andre elever Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Jeg vil gjerne være best i noe Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Når jeg arbeider med skole, jobber jeg så hardt jeg kan Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Når jeg arbeider med skole, fortsetter jeg å jobbe selv om stoffet er vanskelig Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Læring I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Vet du hva du skal lære i de ulike ene? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vurdering og veiledning I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen 16 Side 23

24 Får du være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Vet ikke hva kompetansemål betyr Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene? (Kompetansemålene står i læreplanen) Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i ene? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Hvor ofte får du tilbakemelding på arbeidsinnsatsen din... Flere ganger i uken 1 gang i uken 1-3 ganger i måneden 2-4 ganger i halvåret i form av skriftlig kommentar fra læreren? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår gjennom samtale med læreren? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Sjeldnere Fire eller flere Tre To Én Ingen Hvor mange utviklingssamtaler/elevsamtaler har du hatt med din kontaktlærer dette skoleåret? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Synes du at slike samtaler med læreren er nyttig? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Har ikke hatt slike samtaler Får du støtte og hjelp i ene når du trenger det... I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen fra læreren? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår fra elever i gruppa/klassen? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Side 24 17

25 Vestnes kommune-10. trinn - Vår hjemmefra? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår fra organisert leksehjelp? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Fire eller flere ganger Tre ganger To ganger En gang Har du hatt samtale med rådgiver på skolen om hvilke yrker som kan passe for deg? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Ingen ganger I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Har ikke hatt samtale med rådgiver Synes du samtalene med rådgiver har vært nyttige? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Arbeidsmiljø Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Er du hyggelig mot lærerne dine? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Er lærerne dine hyggelige mot deg? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Følger du med og hører etter når lærerne snakker? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Arbeidsmiljø (2) Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Flere ganger i uken Side 25 18

26 Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Flere ganger i uken Arbeidsmiljø (3) Er du fornøyd med følgende forhold på skolen? Svært fornøyd Fornøyd Ganske fornøyd Litt fornøyd Ikke særlig fornøyd Luften i klasserommene Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Temperaturen i klasserommene Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Klasserommene ellers Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Lærebøker og utstyr Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Skolebibliotek Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Toaletter Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Garderobe og dusj Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Skolebygget Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Renhold/vasking Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Elevmedvirkning I hvor mange får du være med på å... I alle eller de fleste I mange I noen I svært få Ikke i noen lage arbeidsplaner (ukeplan, periodeplan, årsplan) i ene? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår velge mellom ulike oppgavetyper i ene? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår velge arbeidsmåter i ene? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Svært godt Godt Litt godt Dårlig Svært dårlig Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vet ikke Side 26 19

27 Vestnes kommune-10. trinn - Vår Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Hører skolen på elevenes forslag? Vestnes kommune-10. trinn - Vår Vestnes kommune-10. trinn - Vår Analyse Tabellane ovanfor viser utviklinga i Vestnes frå Viss vi samanliknar med gjennomsnittet i fylket og landet, viser elevundersøkinga at elevane i Vestnes scorar lågare på områda trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø og motivasjon enn gjennomsnittet i fylket og landet. Mobbing ser også ut til å vere eit større problem i Vestnes. Resultata viser at det er ein uønska tilbakegang frå på dei fleste område. Unnataket er leg rettleiing. I følgje undersøkinga, fekk elevane betre leg rettleiing i 2008 enn i Det er underleg at elevane i Vestnes scorar lågare enn gjennomsnittet i fylket og landet på fysisk læringsmiljø. Skulane i Vestnes er enten høveleg nye eller forholdsvis nyrenoverte. Når ein samanliknar resultata på 7. årssteg med resultata på 10., ser det ut til at elevane på ungdomssteget trivst best saman med lærarane sine. Trivselen totalt på skulen er også best blant ungdomsskuleelevane. Dette er positivt, då det tidlegare har vore ein tendens til at trivselen har blitt dårlegare på dei høgste årsstega. Når ein samanliknar resultat frå lærarundersøkinga og elevundersøkinga, ser ein at det er godt samsvar når gjeld elevane sin motivasjon for læring, men det ser ut til at lærarane trur elevane Side 27 20

28 trivst betre på skulen enn det elevane gjev uttrykk for. Lærarane meiner også at dei må bruke meir tid på å få ro i klassen enn det som er elevane si oppfatning. Lærarundersøkinga viser elles at ikkje alle elevane veit godt nok kva som krevst for å oppnå dei ulike kompetansemåla i læreplanen. Det er også då grunn til å tru at dei ikkje kjenner kompetansemåla godt nok. Andre utfordringar og ønskje elevane har peika på: Lengre skuledag heildagsskule - leksehjelp Oppdaterte lærebøker i alle Fleire delingstimar rettleiing i mindre grupper Uteområdet o Fleire overbygde område leskur o Kunstgrasbane ballbinge o Fleire leikeapparat o Sykkelrampe Fleire aktivitetsdagar Meir praktisk arbeid knytt til a fleire ekskursjonar meir uteskule Elevkantine Lærarane må praktisere ordensreglane likt Utfordringar rektorane (driftsleiarane) har peika på: Auke foreldreengasjementet Foreldra må få betre innsikt i kva som er realistiske læringsmål for elevane Haldningsskapande arbeid Heve skulen sin status i lokalsamfunnet Fastare samarbeid mellom skulane nettverksgrupper på tvers av skulane Satsing på betre elevvurdering vurdering for læring Betre tilpassa opplæring auke kompetansen til lærarane Sikre kvaliteten med tilgjengeleg ressursramme Fornying og oppdatering av lærebøker og andre læremiddel Fråvær elevane hausten 2008 Tal på skuledagar: 83 Elevdagar: Årssteg Elevtal Fråvær grunna sjukdom (dagar) Anna gyldig fråvær (dagar) Ugyldig fråvær (dagar) Side 28 21

29 Sum Fråværsprosent 2,6% 1,7% 0,3% Analyse Fråværsprosenten grunna sjukdom er ikkje spesielt høg. I kategorien anna gyldig fråvær, er det fri på grunn av ferie utanom dei vanlege skuleferiane som utgjer det meste av fråværet. Vi merkar ein aukande tendens til at foreldra søkjer barna fri frå skulen i samband med ferie. Viss ein elev har fri ei veke kvart skuleår til slik ekstra ferie, vil eleven misse i alt 50 skuledagar i løpet av grunnskuletida. Registrert ugyldig fråvær skuldast ofte manglande melding frå foreldra om grunnen til fråværet. Noko kan nok definerast som skulk. Sjukefråvær i personalet Oversikt over sjukefråvær i Vestnes kommune i 2008 Fråvær oppgitt i prosent Fråvær barns sjukdom Eigenmeldt sjukefråvær 1-24 dagar Legemeldt sjukefråvær 1-9 dagar Legemeldt sjukefråvær dagar Legemeldt sjukefråvær over 40 dagar Totalt for eininga Helland skule/sfo 0,2 0,9 0,5 3,4 3,9 8,9 Tresfjord skule/sfo 0,4 0,5 0,6 3,2 3 7,6 Tomrefjord skule/sfo 0,3 0,9 0,5 3,5 4,1 9,3 Fiksdal Oppvekstsenter 1,1 0,8 0,6 2,1 7,3 12 Sjukefråværet er om lag på same nivå som i 2007, og er lågare i skulen enn i barnehagane og i pleie og omsorg. Ein må vere merksam på at langtidssjukefråvær på ein liten skule gjev stort utslag i statistikken. Side 29 22

30 Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2009 Side 30

31 Innleiing Handlingsplanen er utarbeidd av ei arbeidsgruppe valt av drifts- og forvaltningsutvalet etter vedtak i kommunestyret Arbeidsgruppa har vore sett saman slik: Marianne Frøland medlem drifts- og forvaltningsutvalet Aud Sissel L. Suoranta kommunestyrerepresentant Bjørn Inge Olsen leiar i det kommunale foreldreutvalet Gunnvald Fauske inspektør ved Helland skule Sindre Taklo leiar i Utdanningsforbundet i Vestnes Nils Øvstedal kommunalsjef Arbeidsgruppa konstituerte seg i møte i møte : Leiar Marianne Frøland, sekretær: Nils Øvstedal Rektorane har deltatt på eitt møte, og elevane har komme med innspel gjennom elevråda. Den same arbeidsgruppa har også utarbeidd ein tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes. Handlingsplanen skisserer tiltak vi meiner er viktige i følgje tilstandsrapporten. I tillegg til dei behova tilstandsrapporten viser, er også sentrale styringsdokument styrande for ein handlingsplan: Opplæringslova med forskrifter, særleg Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda, St.meld.nr. 31- Kvalitet i skolen og Læreplanen for grunnskolen - LK06 Kunnskapsløftet Overordna visjon for grunnskulen i Vestnes Vi vil skape eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø ˇ med aktive og kreative elevar ˇ med elevar som er reflekterte og kritiske ˇ med gode læringssituasjonar og auka læringsutbytte ˇ med aktive og bevisste foreldre ˇ med elevar som har medverknad i læringsarbeidet ˇ med rom for fleksibel organisering ˇ med vekt på samarbeid som ein viktig arbeidsmåte ˇ med vekt på tilpassa opplæring 2 Side 31

32 Tilstandsrapporten viser behov for satsing innanfor desse områda: Auke foreldra si deltaking i foreldreundersøkinga slik at vi får pålitelege tilbakemeldingar Styrke elevane sine grunnleggande ferdigheiter i lesing og rekning Styrke elevane sin kunnskap om kompetansemål og kjenneteikn på måloppnåing Vidareutdanning av lærarane særleg innanfor a norsk, matematikk og engelsk Sentralt initierte satsingsområde: Vurdering o Heilskapleg system for kvalitetsvurdering o Elevvurdering vurdering for læring Styrking av læringsarbeidet på dei lågaste årsstega o Å kunne uttrykke seg munnleg o Å kunne uttrykke seg skriftleg o Å kunne lese o Å kunne rekne o Å kunne bruke digitale verkty Vidareutdanning av skuleleiarane Satsingsområde som er bestemt lokalt eller i samarbeid med andre kommunar i Kunnskapsnett Romsdal: Styrking av lærarkompetansen o Engelsk o Matematikk o Norsk o Yrkes- og utdanningsrettleiing i tett samarbeid med næringslivet og vidaregåande opplæring o Vurdering av og for læring Styrking av kompetansen til skuleleiarane o Vidareutdanning i skuleleiing Styrking av kompetansen til skuleeigar 3 Side 32

33 o KS sitt effektiviseringsnettverk o Gje kommunestyret meir informasjon og innsyn i skulen si verksemd Styrke samarbeidet mellom heimen og skulen o Kurs av foreldrekontaktar i regi av kommunalt foreldreutval (KFU) Handlingsplan 2009/2010 Lærarkompetanse Satsingsområde Mål Tiltak Når Etter- og vidareutdanning i engelsk Auke den leg kompetansen til lærarane i tråd med krav i forskrift til opplæringslova kap. 14 Vidareutdanning (30stp): 3 lærarar Etterutdanning: 5 lærarar 2009 Tiltak Kostnader Kommunal Statlege finansiering/eigenfinansiering kompetansemidlar Etter- og vidareutdanning i engelsk 2 samlingar Satsingsområde Mål Tiltak Når Lese- og skriveopplæring Auke den leg kompetansen til lærarane i tråd med krav i forskrift Masterstudium i lese- og skriveopplæring: 1 lærar Intern skolering i å avvikle lesekurs for elevane 2008/ / /2010 Tiltak Kostnader Kommunal finansiering/eigenfinansiering Statlege kompetansemidlar Vidareutdanning i lese- og skriveopplæring Studieavgift, reise- og opphald, vikarutgifter Side 33

34 Satsingsområde Mål Tiltak Når Matematikk Auke den leg kompetansen til lærarane Vidareutdanning: 1 lærar 2009 Tiltak Kostnader Kommunal finansiering/eigenfinansiering Statlege kompetansemidlar Vidareutdanning Studieavgift, reise- og opphald, vikarutgifter Satsingsområde Mål Tiltak Når Yrkes- og utdanningsrettleiing Auke rådgjevingskompetansen. Vidareutdanning: 2 lærarar Seminar om fråfall i vidaregåande opplæring 2008/ /2010 Tiltak Kostnader Kommunal finansiering/eigenfinansiering Statlege kompetansemidlar Vidareutdanning i utdanningsval Studieavgift, reise- og opphald, vikarutgifter Satsingsområde Mål Tiltak Når Det andre framandspråket Auke den leg kompetansen til lærarane. Gje elevane større valfridom Vidareutdanning i fransk: 1 lærar Samarbeid mellom skulane om å utnytte lærarkompetansen 2009/2010 Tiltak Kostnader Kommunal finansiering/eigenfinansiering Statlege kompetansemidlar Vidareutdanning i det andre framandspråket Studieavgift, reise- og opphald, vikarutgifter Side 34