P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 1. juni kl. 10:00. (Møte nr )

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 1. juni kl. 10:00 (Møte nr ) Møtet ble satt kl Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Geir Grosberg og Harald Milli (for Bjarne Undheim) Nina Strømnes Rodem, Tor Erik Jørgensen, Håvard Mjelde, Øyvind Breen, Randi Evju Schweigaard (sak 3), Hilde-Kari Skarstein, Sigrun Rødset (sak 4-8), Bjørn Skjeppe (sak 9-12) Tora Sandbu (sak 14-15), Emil Mohr (sak 16) og Anne Bakke Harald Mork og Bjarne Undheim Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokollene fra møtene i Arbeidsutvalget og godkjennes. F:\Omsetningsrådet\Protokoller\AU\2004\ au.doc

2 2 Innhold: 3. Markedsregulering kjøtt omsetningsavgifter for gris, storfe og sau/lam 2. halvår Markedsregulering melk Satser reguleringslagring 1. halvår Markedsreguleringen melk endring av omsetningsavgift for 2. halvår Markedsregulering melk Sats for prisnedskrivning av skolemelk 2004/ Markedsregulering melk Sats for reguleringstransport av melk 1. halvår Markedsregulering melk Satser for prisnedskrivning ved salg til spesialmarkeder 2. halvår Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om billigsalgsaksjoner for epler i Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om tilskudd til reguleringslagring av epler Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om tilskudd ved fabrikklevering av epler Klage på vedtak i forbindelse tildeling av midler til produsentsammenslutning Fastsettelse av maksimalsats for omsetningsavgift på norskprodusert korn 2004/ Evaluering av opplysningskontorene Ekstern utredning av økonomisk gevinst ved samlokalisering av kontorene Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for kjøtt - Søknad vedrørende ramme for ekstraordinære midler til informasjon ved forbud mot bruk av CO i pakkegass Økologisk landbruk og omsetning av økologiske landbruksprodukter Markedsrettede tiltak i Søknad om bruk av omsetningsmidler til landbrukets hundreårsmarkering Mat og Kulturlandskap i

3 3 3. Markedsregulering kjøtt Omsetningsavgifter for gris, storfe og sau/lam 2. halvår 2004 I brev av foreslår Norsk Kjøtt en justering av satsene for omsetningsavgift på kjøtt av svin, storfe og sau/lam. Fondet for omsetningsavgift på kjøtt I årsregnskapet for Omsetningsrådet er fondsreserven i kjøttsektoren 250 mill. kroner, 25 mill. kroner lavere enn det fondet Norsk Kjøtt oppgir i sitt forslag til nye satser. Grunnet endret periodisering i regnskapet for Omsetningsrådet er ikke inngangen av omsetningsavgift for de to siste månedene i 2003 medregnet. I forslaget fra Norsk Kjøtt legges det opp til en underdekning på 4 mill. kroner i forhold til prognosert inngang av midler og antatte reguleringsutgifter. Opprinnelig budsjett innebar en overdekning på 3 mill. kroner. I det justerte budsjettet framgår det at reguleringsutgiftene antas å bli høyere for alle dyreslag, hvor utgiftene til gris øker mest med 20 mill. kroner. Satsene på omsetningsavgiftene på kjøtt Gjeldende maksimalsatser, kr 2,50 pr. kg gris, kr 2,00 pr. kg storfe/kalv og kr 3,00 pr. kg sau/lam, videreføres i 2. halvår Satsene for kjøtt av gris, storfe/kalv og sau/lam foreslås endret fra I tillegg foreslås det endringer av satsen for sau/lam og storfe i løpet av 2. halvår Oversikt over satser og planlagte endringer av omsetningsavgiften Satser Forslag Planlagt sats i Sats oppr.budsjett hittil i år fra Gris 0,60 0,90 0,60 0,40 Storfe 0,50 0,30** 0,50 0,40 Sau/lam 2,50 1,30* 1,50 0,50 * satsen for sau/lam foreslås fastsatt til kr 2,50 pr. kg fra ** satsen for storfe foreslås fastsatt til kr 1,00 fra og til kr 0,50 fra Gris Tilførslene av gris pr. uke 14 i 2004 er økt med 6 % i forhold til samme tidspunkt i fjor. Samtidig er salget økt med 2 %. Omsetningsavgiften foreslås økt med kr 0,30 pr. kg til kr 0,90 pr. kg fra Satsen var opprinnelig planlagt å være på kr 0,60 pr. kg over hele året. Grunnet prognoser hvor overskuddet anslås å bli større enn tidligere antatt, budsjetteres økte reguleringsutgifter. Dette gjelder både lagring og eksport. Storfe Tilførslene av storfe pr. uke 14 viser ingen endring i forhold til i fjor. Da var det imidlertid en nedgang på 9 % i forhold til samme tidspunkt i Salget har en reduksjon på 3 %. Det er fortsatt knapphet på storfekjøtt, noe som har medført administrativ tollnedsettelse fra Norsk Kjøtt foreslår å sette ned satsen på omsetningsavgift på storfe med kr 0,20 pr. kg til kr 0,30 pr. kg. Norsk Kjøtt foreslår samtidig at satsen økes til kr 1,00 pr. kg fra Denne variasjonen i satsen forklares med telletidspunktet for

4 4 produksjonstilskuddet. Variasjonen skal bidra til å styre leveransene i forhold til markedsregulators behov. Norsk Kjøtt foreslår videre at satsen reduseres til kr 0,50 fra Dette med bakgrunn i at det på årsbasis ikke er behov for en høyere avgiftsinngang enn hva denne satsen vil gi. Sau/lam Tilførslene av sau/lam viser en nedgang på 33 % i forhold til tilsvarende tidspunkt i Salget har hatt en økning på 4 % i samme periode. I perioden januar t.o.m. april er det eksportert 80 tonn sau/lam. Det planlegges i følge Norsk Kjøtt eksport av hele WTOkvoten på 680 tonn. Norsk Kjøtt foreslår at omsetningsavgiften reduseres fra kr 2,50 til kr 1,30 pr. kg fra Dette er i tråd med tidligere praksis for endring av satsen, og er delvis begrunnet med at det er rimelig med en lav sats i perioder hvor lam selges ferskt og det ikke påløper reguleringsutgifter. Samtidig er en lav omsetningsavgift et signal til produsentene om at Norsk Kjøtt ønsker å få en stor del av tilførslene tidlig i lammesesongen når etterspørselen erfaringsmessig er stor. Norsk Kjøtt foreslår videre at satsen økes til kr 2,50 pr. kg sau/lam fra Statens landbruksforvaltning har ingen merknader til forslaget til nye satser for omsetningsavgift fra Norsk Kjøtt. Med hjemmel i forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på melk , gjøres følgende Arbeidsutvalget fastsetter følgende satser for omsetningsavgiften fra : Svin: Storfe: Sau/lam: kr 0,90 pr. kg kr 0,30 pr. kg kr 1,30 pr. kg Sats for omsetningsavgift på storfe: fra kr 1,00 pr. kg fra kr 0,50 pr. kg Sats for omsetningsavgift på sau/lam: Fra kr 2,50 pr. kg 4. Markedsregulering melk Satser reguleringslagring 1. halvår 2004 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 7, skal Omsetningsrådet fastsette satser for beregning av godtgjørelse for påløpte kostnader tilknyttet nødvendig lagring av reguleringsprodukter. Godtgjørelsen beregnes på grunnlag av reguleringskvantumet multiplisert med sats i øre/kg/mnd.

5 5 Med brev av foreslår Tine BA (Tine) satser for reguleringslagring for 1. halvår Samtidig foreslås endringer i beregningsgrunnlaget for tilvirkningsverdien for produktene, jf. til pkt. 2 nedenfor. Satsene for reguleringslagring beregnes ut fra følgende påløpte kostnader: 1 Lagringskostnader De kostnadsartene som inngår her er avskrivning og renter til bygninger og maskiner samt drift. 2 Kapitalbinding og øvrige kostnader ved løpende lagring Utgangspunktet for beregning av denne delen av satsene er de prinsippene som ble fastsatt av Omsetningsrådet og Det er her lagt til grunn at markedsregulator skal ha dekning for kostnadene til kapitalbinding av varer på reguleringslager beregnet ut fra varenes tilvirkningskostnader 1 fratrukket verdien av biprodukter som framkommer i produksjonen. I tillegg benyttes den rentesatsen som Statens landbruksforvaltning fastsetter for perioden. 3 Overføringskostnader mellom ulike reguleringslager Dette er kostnader på grunn av ekstra lagerhåndtering ved overføring av reguleringsprodukter fra et lager til et annet for videre lagring. Her kan det godtgjøres for uttak og innlegg med en fast sats pr. kg overført produkt. Til pkt. 1 Elementene tilknyttet lagerkostnadene ble endret i forbindelse med fastsettelse av sats for 1. halvår Tine la frem dokumentasjon på disse endringene ved fastsettelse av sats for 2. halvår 2003 (OR ), derunder hvilke utslag full utnyttelse av lagrene ville gi på satsene i forhold til marginalbetraktningen i markedsreguleringen. Tine foreslo samtidig at faktisk utnyttelsesgrad heller bør benyttes ved satsfastsettelse. Problemstillingen er også tatt opp i Tines satsforslag av , men siden det pågår et arbeid vedrørende kompensasjon av markedsregulators reguleringskapasitet i melkesektoren, anser Tine det som fornuftig å avvente resultatet av den gjennomgangen. Satsene foreslås derfor beregnet etter samme prinsipp som tidligere. Til pkt. 2 Som det fremgår av Tines brev, er det etter endringene i markedsordningen for melk nødvendig å endre beregningsgrunnlaget for tilvirkningsverdien på de ulike reguleringsproduktene. Råvareverdiene foreslås erstattet med gjennomsnittlig veid noteringspris for perioden korrigert for satser i pris- og biproduktgruppene i prisutjevningsordningen for melk (PU). For beregning av den delen av satsene som vedrører kostnadene til kapitalbinding tas det utgangspunkt i de prinsippene som ble fastsatt av Omsetningsrådet og Det er her lagt til grunn at markedsregulator skal ha dekning for kostnadene til kapitalbinding av varer på reguleringslager beregnet ut fra varenes tilvirkningskostnader fratrukket verdien av biprodukter som framkommer i produksjonen. Prinsipielt sett er det 1 Tilvirkningskostnader jf. 2 j: direkte og indirekte kostnader i foredlingen som er påløpt frem til det aktuelle reguleringstiltaket.

6 6 overskudd av melk som råvare som skal reguleres, og lagring skal derfor godtgjøres etter varens verdi i sin minst foredlede form. I praksis ble varens verdi beregnet ut fra følgende tre elementer: råvarekostnadene, tilvirkningskostnadene og biproduktverdien. Råvareverdien var utgangspunkt ved beregning av råvarekostnadene. Statens landbruksforvaltning er enig i forslaget Tine presenterer angående å endre beregningsgrunnlaget. Endringene i PU medfører at det er nødvendig å tilpasse prisnedskrivningsgrunnlaget i markedsreguleringen etter dette. Problemstillingen ble gjentatte ganger diskutert under arbeidet med endret markedsordning, og også senere, og en har kommet frem til at tilsvarende grunnlag vil bli benyttet i etterkontrollene i PU for Statens landbruksforvaltning mener derfor dette er en løsning som er gjennomførbar både med etterkontroll i 2004, og uten etterkontroll fra og med I henhold til 2 k i forskrift om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter er tilvirkningsverdi varens verdi ut fra påløpte tilvirkningskostnader frem til markedsregulators sentrallager. Tilvirkningsverdien vil fortsatt beregnes ut fra råvarekostnader, tilvirkningskostnader og biproduktverdi. Råvareverdiene i gammel ordning erstattes med grunnlaget som beskrevet nedenfor. I prisgruppene er det nye grunnlaget gjennomsnittlig veid noteringspris korrigert for avgift eller tilskudd i pris- og biproduktgruppene fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Dette gjelder her prisgruppene hvitost, geitost, tørrmelk og kasein, alle til industrimarkedet. I biproduktgruppene (her smør til industrimarkedet) er tilsvarende grunnlag produksjonsfløteverdien fastsatt av Statens landbruksforvaltning korrigert for fastsatt tilskudd i biproduktgruppe 3. Se også vedlegg til Tines brev av for oppstilling av beregningen. Metoden for øvrig for beregning av både reguleringskvantum og satsene for reguleringslagring berøres ikke av endringene i grunnlaget, slik at prinsippene det vises til ovenfor fortsatt er gjeldende for beregning av lagringssatser. Til pkt. 3 Når det gjelder satsen for overføring av reguleringsprodukter mellom ulike lager, foreslås det ingen endring. Satsen er tilknyttet ekstra overføringer av produkter utover det som inngår i kalkylene. Det understrekes imidlertid at Tine som følge av transportarbeiderstreiken kan komme til å flytte ferdigprodukter mellom lagre i større grad enn før, uten at Tine går inn på om det vil ha konsekvenser for satsen eller ikke. Statens landbruksforvaltning fastsetter med hjemmel i markedsreguleringsforskriftens 23 fra 1. halvår 2004 fast halvårsvis rentesats for markedsreguleringen. Rentesatsen er fastsatt til 2,2 % for 1. halvår Med utgangspunkt i dette fremkommer følgende satser for reguleringslagring av melkeprodukter for 1. halvår 2004:

7 7 Noteringspris korr. for sats PU kr/l Grunnlag for kapitalberegning (verdi på produkt) kr/kg a b a + b Lagringskostnader, øre/kg/uke Kostnader til kapitalbinding øre/kg/uke Sats, øre/kg/uke Smør 7,94 22,94 0,97 1,90 2,87 (3,23) Hvitost 2,72 36,22 1,53 2,18 3,71 (4,30) Brunost 2,75 35,30 1,49 2,69 4,18 (4,75) Tørrmelk 2,74 31,93 1,35 1,81 3,16 (3,81) Kasein 2,74 103,00 4,36 1,81 6,17 (7,98) Håndtering ved overføring av produkter mellom reguleringslager: 5,30 øre/kg Tabellen viser i første kolonne den beregnede verdien på råstoffet, jf. tidigere råvareverdier. Grunnlag for kapitalberegning tilsvarer tilvirkningsverdien. Kapitalkostnadene (a) er beregnet ut fra grunnlaget for kapitalberegning og den fastsatte rentesatsen, som igjen deles på antall uker i året for å finne en ukesats. Lagringskostnadene (b) er faste, og ble sist endret i forbindelse med fastsettelse at satser for 1. halvår 2003, jf. til pkt. 1 ovenfor. Lagringssatsen fremkommer som summen av kapitalkostnadene og lagringskostnadene. Satsene for 2. halvår 2003 er vist i parentes. Etterkontroll og etterregning vil kunne forandre grunnlaget for satsene i forhold til den informasjon som er tilgjengelig på satsfastsettelsestidspunktet. Det tas derfor forbehold om at satsene som følge av eventuelle etterregninger kan bli endret på et senere tidspunkt. Med hjemmel i forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 7 gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: 1 Det fastsettes følgende satser for lagring av reguleringsvarer i melkesektoren for 1. halvår 2004: - fryselagring av smør 2,87 øre/kg/uke - kjølelagring av hvitost 3,71 øre/kg/uke - fryselagring av ekte geitost 4,18 øre/kg/uke - tørrlagring av tørrmelk 3,16 øre/kg/uke - tørrlagring av kasein 6,17 øre/kg/uke - overføring av reguleringsprodukter 5,30 øre/kg 2 Omsetningsrådet gir Arbeidsutvalget fullmakt til å foreta tekniske justeringer av satsene i forhold til resultatene fra etterkontroll/etterregning for den aktuelle perioden. 5. Markedsregulering melk Endring av omsetningsavgift for 2. halvår 2004 I brev av orienterer Tine BA (Tine) om markedssituasjonen, derunder utviklingen i prognosene for melkeleveranser og i budsjetterte kostnader til markedsregulering for Tine foreslår samtidig å endre omsetningsavgiften for melk i 2. halvår 2004.

8 8 Tine opplyser at melkeleveransene i begynnelsen av 2004 har ligget over både prognosene for året og volumene for samme periode i Som følge at de økte melkeleveransene, justerer Tine prognosene for produksjon av tørrmelk og smør. Økt eksport av smør på ca. 400 tonn vil gi en økning i reguleringskostnadene på ca. 5,6 mill. kroner. Salget ser ut til å bli ca. 10 mill. liter lavere enn prognosert for alle aktørene samlet sett. Som følge av den ekstraordinære streikesituasjonen som har oppstått, og i skrivende stund fortsatt pågår, reduseres omsetningen og dermed også produksjonen av faste reguleringsprodukter. Det vil føre til et økt reguleringsbehov. Omfanget er estimert nedenfor. Omsetningsrådets arbeidsutvalg godkjente at det kan iverksettes ekstraordinære tiltak som destruksjon av melk som følge av transportarbeiderstreiken. Tapet ved destruksjonen kan dekkes med inntil kr 3,11 pr. liter melk. Omfanget av dette er uvisst, men Tine legger til grunn at kostnadene vil bli avgrenset til ca. 3 mill. kroner. I tillegg til de direkte kostnadene ved ekstraordinære tiltak under streiken, vil det bli ekstra kostnader forbundet med ordinære reguleringstiltak. Økt produksjon av reguleringsprodukter anslås å gi følgende endringer i forhold til budsjettet: - høyere lagerbeholdninger, og kapitalbindingen anslås å øke med om lag 1 mill. kroner - økte transportkostnader med ca. kr høyere prisnedskrivningskostnader for tørrmelk og kasein. Kostnaden anslås til 15 mill. kroner, forutsatt at streiken varer i omtrent 4 uker Når det gjelder reguleringseksport av hvitost, vil det til tross for streiken ikke bli endringer i volumprognosene, da disse i utgangspunktet fyller WTO-kvotene. Tine oppnår imidlertid en bedre pris i markedet slik at kostnadene blir omtrent 1,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Tine tar også høyde for en tilleggsbevilgning til Opplysningskontoret for meieriprodukter for 2004 som følge av en forsinket oppstart og igangsetting av aktiviteter for kontoret i 2003, jf. sak 6 i Omsetningsrådet Følgelig blir kostnadene til opplysningsarbeid 1,7 mill. kroner høyere enn budsjettert. Ut over disse punktene forventes noen mindre endringer i de øvrige reguleringstiltakene som får liten eller ingen betydning for markedsreguleringskostnadene eller omsetningsavgiftens størrelse for Tine understreker imidlertid at budsjettet ikke har tatt høyde for kvoteoppkjøp høsten 2004 eller kompensasjon for reguleringskapasitet hos markedsregulator. De samlede kostnadene vil etter disse forutsetningene og de forventede endringene øke med ca. 25 mill. kroner, fra 185 til 210 mill. kroner. Som følge av økte renteinntekter og prisgevinst på totalt 16,8 mill. kroner og 25,3 mill. kroner mer i overproduksjonsavgift for 2003, vil en uendret omsetningsavgift i følge Tine gi et høyere fond enn forventet til tross for økte reguleringskostnader. Tine foreslår på bakgrunn av dette å redusere omsetningsavgiften til 8 øre/liter melk.

9 9 Statens landbruksforvaltnings vurderinger Omsetningsavgiften for 2004 ble fastsatt av Omsetningsrådet til 9 øre pr. liter. Det var da tatt høyde for at fondet skulle bygges ned med ca. 35 mill. kroner, til 74 mill. kroner. Ved utgangen av 2003 var fondet imidlertid ca. 35 mill. koner høyere enn forventet. Dette innebærer at en uendret omsetningsavgift vil gi et fond på ca. 84 mill. kroner ved utgangen av 2004, gitt de endringene som er lagt inn på kostnadssiden. Tabellen under viser regnskap og budsjett for markedsreguleringen, og utviklingen i fondet for omsetnings- og overproduksjonsavgift på melk i i 1000 kroner. Regnskap Budsjett 2004, revidert mai Fond Omsetningsavgift Overprod.avgift Renter Ekstraord. Inntekter INNTEKTER Avsetningstiltak/ Administrasjon Faglige tiltak/ opplysningsvirksomhet Sekretriatet (adm.) UTGIFTER Fond FONDSENDRING Budsjettallene til høyre i tabellen er revidert pr. mai 2004, jf. endringene i prognosene som er skissert ovenfor. I det reviderte budsjettet er det tatt høyde for en omsetningsavgift på 8 øre pr. liter for 2. halvår Ut fra dette forventer vi at endringen vil gi et fond pr på ca. 77 mill. kroner. Statens landbruksforvaltning mener det er forsvarlig å sette ned omsetningsavgiften med ett øre, og på den måten styre mot ønsket størrelse på fondet. Det legges til grunn at fondets størrelse bør være om lag 70 mill. kroner, jf. sak 19 i Omsetningsrådets møte om omsetningsavgiften for Kostnader til ev. kompensasjon for reguleringskapasitet og mellomfinansiering av kvoteoppkjøp til høsten er det ikke tatt høyde for i budsjettene, men en anser fondet å være av en slik størrelse at det tåler ytterligere endringer på kostnadssiden dersom det er aktuelt. Erfaringsmessig har inntektssiden blitt større enn prognosert grunnet større inndraging av overproduksjonsavgift enn prognosert. Etter en helhetsvurdering støtter Statens landbruksforvaltning Tines forslag. For å unngå for stort fond ved utgangen av året vil Statens landbruksforvaltning tilrå at omsetningsavgiften for 2. halvår reduseres til 8 øre pr. liter melk.

10 10 Med hjemmel i 5 i Omsetningsloven gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at følgende vedtak fattes: 1. Markedssituasjonen i melkesektoren og utviklingen i størrelsen av fondet tas til orientering. 2. Omsetningsrådet foreslår for Landbruksdepartementet at omsetningsavgiften på kuog geitemelk blir fastsatt til 8 øre pr. liter i 2. halvår Markedsregulering melk Sats for prisnedskrivning av skolemelk 2004/2005 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 16 og forskrift nr om gjennomføring av skulemjølkordninga kan Omsetningsrådet yte et tilskudd pr. liter melk som leveres gjennom ordningen. Arbeidsutvalget fastsetter satser for hvert avtaleår. I brev av foreslår Tine BA satser på skolemelk. I tillegg til dette presenteres resultatene av en evaluering som Tine BA har utført i henhold til vedtak i Omsetningsrådets arbeidsutvalg vedrørende satser på skolemelk for 2003/2004. Tabellen under viser en sammenstilling av Tine BAs foreslåtte satser for prisnedskrivning og gjeldende satser: 2004/ /2004 Artikkel Kroner pr. liter Kroner pr. liter Helmelk 2,44 2,24 Lettmelk 1,96 1,76 Lettmelk økologisk 1,96 1,76 Ekstra lett melk 2,04 1,84 Skummetmelk 1,56 1,36 Smaksatt laktoseredusert melk 3,41 3,16 Satsene Tine BA foreslår er beregnet ut fra prognosert volum for skoleåret 2004/2005 og at rammen er på totalt 36,8 mill. kroner. Tine BA forventer en økning i salget neste skoleår. Dersom det ved prisendringer blir en innbyrdes forskyvning, ber Tine BA om anledning til å justere satsene. Differensierte satser for prisnedskrivning av skolemelk ble først foreslått for skoleåret 2003/2004, og har således vært en prøveordning for Tine BA. Bakgrunnen for denne prøveordningen er at mange skoler tilbyr kun 1-2 varianter i skolemelkordningen, og årsaken til det dårlige tilbudet i følge undersøkelser som Tine BA har gjort, er at det er for mye arbeid forbundet med å administrere abonnementsordningen. Tine BA mente at lik pris på alle melkeproduktene i skolemelkordningen ville bidra til at flere skoler ville ha et mer variert tilbud av skolemelk.

11 11 Omsetningsrådets arbeidsutvalg vedtok i møte å sette prisen lik på alle typer varianter av skolemelk, og følgelig å benytte differensierte satser for prisnedskrivning. Samtidig ble Tine BA oppfordret til å gjennomføre en evaluering av denne prøveordningen før forslaget til satser for 2004/2005 ble behandlet. Salget av skolemelk har økt med samlet sett ca liter det siste året, og Tine BA mener at mye av økningen skyldes billigere melk med jordbærsmak og generelt bedre tilgang på ulike varianter på grunn av enklere administrering. Figuren nedenfor viser utviklingen i skolemelksalget for årene (i 1000 liter) Siden 1998 har salget av skolemelk gått jevnt nedover. I 2. halvår 2002 ser en for første gang på fem år en økning i salget i forhold til samme periode året før, og denne tendensen har fortsatt i Tine BA har i februar 2004 gjennomført en undersøkelse av prøveordningen, som forutsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 500 skoler har deltatt i undersøkelsen, og data er samlet inn ved telefonintervju av Research International. Tine BA oppsummerer resultatene slik: 75 % av de spurte er tilfredse med tiltaket, og det har gjort administrasjon av skolemelkordningen enklere. Over halvparten synes det har blitt lettere å tilby elevene å skifte melketype underveis i skoleåret. 20 % av skolene som tilbyr flere varianter i dag, startet med dette etter innføringen av like priser. 33 % av skolene som tilbyr jordbærmelk har hatt en økning i antallet skolemelkabonnenter. Totalt er det en økning i skolemelksalget (i liter) på 0,25 % fra skoleåret 2001/2002 til skoleåret 2002/2003. Med bakgrunn i økte salgstall og positive resultater fra evalueringen, søker Tine BA om at ordninger med like priser på skolemelk og dermed differensierte satser blir en permanent ordning. Statens landbruksforvaltning støtter Tine i forslaget om at tiltaket bør bli permanent. Prøveordningen har vært positiv både med hensyn til omsetning og administrasjon. Statens landbruksforvaltning forutsetter at Tine tilbyr flere sorter enn tidligere etter innføring av den nye ordningen. Tidligere har Tine BA redusert prisen på skolemelk mer enn tilskuddet fra omsetningsmidlene tilsa. Denne subsidieringen er nå helt avsluttet, fordi det vil kunne være konkurransehemmende for andre aktører som ønsker å delta i ordningen. Tine BAs muligheter for

12 12 å utjevne prisene til kundene er svært begrenset. Avvikling av den interne subsidieringen er årsaken til at samtlige satser har økt med minst 20 øre i forhold til forrige skoleår. I henhold til forskrift om gjennomføring av skulemjølkordninga 5 skal tiltaket vedtas av Omsetningsrådets arbeidsutvalg for hvert avtaleår. En justering av Tine BA eller andre aktører er det ikke anledning til. Med hjemmel i forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 16 og forskrift nr om gjennomføring av skulemjølkordninga gjøres følgende 1. Satsene for prisnedskrivning av skolemelk for 2004/2005 settes til: Helmelk kr 2,44 pr. ltr. Lettmelk kr 1,96 pr. ltr. Lettmelk økologisk kr 1,96 pr. ltr. Ekstra lett melk kr 2,04 pr. ltr. Skummetmelk kr 1,56 pr. ltr. Smaksatt laktoseredusert melk kr 3,41 pr. ltr. 7. Markedsregulering melk Sats for reguleringstransport av melk 1. halvår 2004 I henhold til forskrift om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 9, jf. forskrift nr om dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter, kan markedsregulator godtgjøres for kostnader forbundet med overføring eller mellomtransport av reguleringsprodukter etter regning. Tine BA (Tine) fremmer i brev av forslag til sats for dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter for 1. halvår Ved fastsetting av sats for 1. halvår ba Arbeidsutvalget Tine om å vurdere og komme med et begrunnet forslag til gjennomgang/endring av forskrift om dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter. Under arbeidet med endret markedsordning for melk ble ikke en slik gjennomgang prioritert, jf. også brev av vedrørende sats for 2. halvår I brev av foreslår Tine at det i løpet av 2004 foretas en gjennomgang av forskriften og grunnlaget for satsberegningen. Tine fastholder imidlertid at prinsippet i gjeldende forskrift, med et volumgrunnlag knyttet til reguleringsproduktene og en sats pr. liter melk som er transportert, fortsatt er riktig å legge til grunn. Nåværende forskrifter legger opp til at det volum med melk som blir gjenstand for reguleringstransport blir beregnet som den melkemengde som brukes til produksjon av ost og smør som reguleringseksporteres , sak 5

13 13 Ettersom det ikke har blitt foretatt en gjennomgang av nåværende forskrifter, foreslår Statens landbruksforvaltning at satsen for 1. halvår 2004 justeres i forhold til SSB sin totalkostnadsindeks for lastebiltransport som tidligere. Denne viser en økning fra 2. halvår 2003 til 1. halvår 2004 på 0,8 %. Med utgangspunkt en sats på 23,6 øre pr. liter i 2. halvår 2003 gir dette en sats på 23,8 øre pr. liter i 1. halvår Tidligere beregninger av gjennomsnittlige transportkostnader har vist en kostnad på 25 til 28 øre pr. liter transportert melk. I forhold til dette er satsen som er foreslått for 1. halvår 2004 på et nøkternt nivå, spesielt ut fra prinsippet om at transport av melk til produksjon av reguleringsprodukter skal være melken med lavest prioritet og med lengst transportavstand. Statens landbruksforvaltning vil fastholde at det blir foretatt en gjennomgang av forskriften i løpet av 2004, og vil be Tine om å komme med et samlet og oppdatert forslag til endring av forskriften. Med hjemmel i forskrift nr om dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter 4 gjøres følgende Til dekning av kostnader ved overføring av melk til produksjon av reguleringsprodukter, fastsettes en sats på 23,8 øre pr. liter for 1. halvår Markedsregulering melk Satser for prisnedskrivning ved salg til spesialmarkeder 2. halvår 2004 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 15 kan det ytes prisnedskrivning i forbindelse med salg av visse norske melkeprodukter til spesialmarkeder. Prisnedskrivningssatsene fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. Med brev av oversender Tine BA (Tine) søknad om dekning av kostnader ved prisnedskrivning av yoghurt, smør, hvitost og smelteost ved salg til spesialmarkeder i 2. halvår Tine foreslår å videreføre satsene i 2. halvår Satsene skal beregnes på grunnlag av differansen mellom markedsregulators listepriser for de aktuelle varene ved salg til dagligvaremarkedet innenlands, og de salgspriser markedsregulator holder i spesialmarkedene, jf ledd. Da satsene ble fastsatt første gang ble det tatt utgangspunkt i Tines prislister og hvilke priser det ble vurdert å kunne ta i disse markedene for å kunne konkurrere med utenlandske aktører. I utgangspunktet gjaldt ordningen yoghurt, hvitost og smør, mens smelteost ble tatt inn fra forskriftsendringen Ved fastsettelse av satser for 1. halvår 2004 ble satsene videreført fra Dette på bakgrunn av erfaringene fra salget i 2003, herunder hvordan salget til de ulike spesial-

14 14 markedene er og tilbakemeldinger fra disse omsetningskanalene, og prognoser om vedvarende priser i 1. halvår De samme vurderingene er gjort for 2. halvår Statens landbruksforvaltning foreslår ut fra dette følgende satser for prisnedskrivning ved salg av melkeprodukter til spesialmarkeder for 2. halvår 2004: Yoghurt Hvitost Smør Smelteost kr 4,25 pr. liter kr 15,00 pr. kg kr 6,50 pr. kg. kr 10,00 pr. kg Med hjemmel i forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 15 gjøres følgende Følgende satser for prisnedskrivning fastsettes for salg av melkeprodukter til skip i utenriksfart, fangst og fiske i fjerne farvann, oljeboringsplattformer og til Svalbard i 2. halvår 2004: Yoghurt kr 4,25 pr. liter Hvitost kr 15,00 pr. kg Smør kr 6,50 pr. kg. Smelteost kr 10,00 pr. kg 9. Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om billigsalgsaksjoner for epler i 2004 Statens landbruksforvaltning (SLF) hadde den møte med representanter for Grøntprodusentenes Samarbeidsråd, Gartnerhallen og Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund (NFGF) for å få eventuelle innspill til endring av forskriften for dette avsetningstiltaket. Det ble tatt utgangspunkt i fjorårets regelverk. NFGF mente at selv om billigsalgsaksjoner gjennomføres for en begrenset eplemengde i en sesong, fører bruk av tiltaket ofte til varige lave priser på epler for resten av sesongen. NFGF mente derfor at det er lite aktuelt å bruke billigsalgsaksjoner som avsetningstiltak for epler i framtiden, og at tiltaket derfor bør opphøre og tiltakets forskrift slettes. De øvrige representantene fra bransjen delte ikke NFGFs syn i saken, og mente at det fortsatt under spesielle markedsforhold for epler kan være aktuelt å bruke dette avsetningstiltaket. Representantene utenom NFGFs representant ønsket derfor ikke å bringe tiltaket til opphør. SLF registrerer at det i grøntbransjen er ulike syn på bruk av billigsalgsaksjoner som avsetningstiltak for epler. Billigsalgsaksjon ble siste gang gjennomført i Billigsalgsaksjoner er etablert som avsetningstiltak også for andre landbruksprodukter. Samlet sett rår en over et begrenset sett av virkemidler for å regulere eplemarkedet. Ut fra behov om å beholde et visst handlingsrom knyttet til markedsregulering på dette området, vil SLF tilrå at billigsalgsaksjoner blir opprettholdt som avsetningstilak for epler. Etter 2 i forskrift om billigsalgsaksjoner for epler plikter GPS å informere markedsaktører med fruktomsetning om avlingsprognoser som det gjennomfører for epler og om

15 15 iverksettelse av reguleringstiltak for epler. For å bringe best mulig informasjon ut til markedsaktørene mente bransjen det er viktig at markedsaktører som deltar i markedsreguleringen av epler bør være forpliktet til å besvare spørsmål/oppgaver fra GPS knyttet til forhold som har betydning for reguleringen (eksempelvis oppgi beholdning av epler på produsentlager/fruktlager mv.). Bransjen foreslår at et slikt krav blir tatt inn i forskriften. SLF deler bransjens syn. SLF foreslår at forskrift om billigsalgsaksjoner for epler fastsatt av Omsetningsrådet endres og at følgende setning tas inn i 2 i forskriften: Markedsaktører som ønsker å delta i markedsreguleringen av epler forplikter seg til å besvare spørsmål/oppgaver fra Grøntprodusentenes Samarbeidsråd knyttet til forhold som har betydning for reguleringen. Med hjemmel i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av , første ledd, gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Forskrift om billigsalgsaksjoner for epler i 2004 Fastsatt av Omsetningsrådet med hjemmel i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av , første ledd. 1 Formål Avsetningstiltaket billigsalgsaksjoner for epler skal bidra til at produsentene kan ta ut jordbruksavtalens gjeldende målpris. 2 Informasjonsplikt Grøntprodusentenes Samarbeidsråd plikter å informere markedsaktører med fruktomsetning om avlingsprognoser som det gjennomfører for epler og om iverksettelse av reguleringstiltak for epler. Markedsaktører som ønsker å delta i markedsreguleringen av epler forplikter seg til å besvare spørsmål/oppgaver fra Grøntprodusentenes Samarbeidsråd knyttet til forhold som har betydning for reguleringen. 3 Virkeområde Billigsalg kan settes i verk som markedsregulerende tiltak i medhold av jordbruksavtalens (jordbruksavtalen 2002/2003) pkt Vedtak om iverksettelse gjøres av Omsetningsrådets arbeidsutvalg etter forslag fra Grøntprodusentenes Samarbeidsråd. 4 Kvantum og sorter Grøntprodusentenes Samarbeidsråd skal fremme forslag om kvantum, sorter, kvaliteter, priser og tidspunkt for billigsalget. 5 Kvote Engrosledd som tar imot epler direkte fra produsenter eller pakkerier er berettiget til kvote av det samlede kvantum som skal prisnedskrives ved billigsalget. Med

16 16 engrosledd forstås omsetningsledd som i medhold av regler for tilskudd i grøntsektoren er godkjent som grossist. 6 Oppgaver De som er berettiget til kvote ved billigsalg og som ønsker å benytte denne rett, plikter å gi spesifiserte oppgaver over lagerbeholdninger, sortsfordeling og kvaliteter til Grøntprodusentenes Samarbeidsråd. Oppgavene skal gis i den form og til de tider som Grøntprodusentenes Samarbeidsråd krever. Engrosleddene må akseptere at oppgaver over lagerbeholdninger blir kontrollert i den grad det anses nødvendig. Med lagerbeholdning forstås det kvantum som engrosleddet har på eget lager av vedkommende vareslag og som er mottatt fra produsenter eller pakkerier samt det kvantum som engrosleddet har avtale med produsenter eller pakkerier om senere mottak av. Ved gjennomføring av salgsaksjoner plikter de omsetningsledd som deltar i ordningen å følge de priser og bestemmelser som blir fastsatt for aksjoner. 7 Fordeling av kvantum Det samlede kvantum ved et billigsalg fordeles på kvoteberettigede som søker om kvote. Fordelingen foretas av Grøntprodusentenes Samarbeidsråd på grunnlag av siste lagertelling. Kvoter under kg tildeles ikke. 8 Søknad Søknad om utbetaling av prisnedskrivingstilskudd sendes Grøntprodusentenes Samarbeidsråd. Frist for innsending av søknad om prisnedskrivingstilskudd er 1 en måned etter billigsalgsperiodens utløp. Med søknaden skal følge gjenpart eller kopi av nummererte salgsdokumenter som viser salgsdato, vareslag, kvantum, kvalitet, pris og hvem som har mottatt varen. Salg av frukt som er innkjøpt til nedskrevet pris skal dokumenteres på samme måte som salg av egen kvote. Prisnedskriving utbetales for dokumentert salg til nedskrevet pris etter fradrag for kvantum innkjøpt til nedskrevet pris og oppad begrenset til den tildelte kvote. 9 Taushetsplikt, regnskap Grøntprodusentenes Samarbeidsråds ansatte som behandler søknader om prisnedskriving, har taushetsplikt om de forretningsmessige forhold de blir kjent med gjennom behandling av søknader. Grøntprodusentenes Samarbeidsråd skal avlegge regnskap for Omsetningsrådet innen 2 to måneder etter at billigsalget er avsluttet. 10. Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om tilskudd til reguleringslagring av epler 2004 Tilskudd til reguleringslagring av epler gir godkjente produsenter og fruktlager kompensasjon for lagring av epler klasse I i perioden til

17 17 Statens landbruksforvaltning (SLF) hadde den møte med representanter for Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS), Gartnerhallen og Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund for å få eventuelle innspill til endring av forskriften for dette avsetningstiltaket. Det ble tatt utgangspunkt i fjorårets regelverk. Bransjen mente det er viktig å opprettholde reguleringstiltakets evne til å kompensere for kostnader knyttet til lagring av epler. Med bakgrunn i at tilskuddssatsene ble hevet med 5 øre fra 2002 til 2003 mente bransjen likevel at tilskuddssatsene for 2004 bør være uendret fra Med bakgrunn i at bevilgningen til avsetningstiltak hagebruk er uendret fra jordbruksoppgjøret i 2002 til jordbruksoppgjøret i 2003 (3,9 mill. kroner), mener SLF at det må utvises varsomhet med å øke tilskuddssatsene knyttet til reguleringslagring av epler, og deler bransjens syn om at tilskuddssatsene for 2004 bør stå uendret. Etter 2 i forskrift om tilskudd til reguleringslagring av epler plikter GPS å informere markedsaktører med fruktomsetning om avlingsprognoser som det gjennomfører for epler og om iverksettelse av reguleringstiltak for epler. For å bringe best mulig informasjon ut til markedsaktørene mente bransjen det er viktig at markedsaktører som deltar i markedsreguleringen av epler bør være forpliktet til å besvare spørsmål/oppgaver fra GPS knyttet til forhold som har betydning for reguleringen (eksempelvis oppgi beholdning av epler på produsentlager/fruktlager mv.). Bransjen foreslår at et slikt krav blir tatt inn i forskriften. SLF deler bransjen sitt syn. I forbindelse med kontroll knyttet til reguleringslagring av epler i 2003 avdekket GPS hos enkelte lagringsverter mangler knyttet til lagringsbetingelser for epler. Bransjen mente på denne bakgrunn at det bør tas inn i forskriften bestemmelse om at lagringsverter plikter å lagre eplene slik at lagringen tilfredsstiller Mattilsynets krav på dette området. SLF deler bransjens syn. SLF foreslår følgende endringer i forskrift for tilskudd til reguleringslagring av epler fastsatt av Omsetningsrådet : - I 2 er denne setningen tatt inn: Markedsaktører som ønsker å delta i markedsreguleringen av epler forplikter seg til å besvare spørsmål/oppgaver fra Grøntprodusentenes Samarbeidsråd knyttet til forhold som har betydning for reguleringen. - i 3 er denne setningen tatt inn: Lagringsvert har ansvar for å påse at lagringen av epler skjer slik at Mattilsynets krav på dette området er tilfredstilt, jf. krav i lov om matproduksjon og mattrygghet og i forskrift om næringsmiddelhygiene. Med hjemmel i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av , første ledd, gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Forskrift om tilskudd til reguleringslagring av epler i 2004 Fastsatt av Omsetningsrådet med hjemmel i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av , første ledd.

18 18 1 Formål Avsetningstiltaket reguleringslagring av epler klasse I skal bidra til at produsentene kan ta ut jordbruksavtalens gjeldende målpris. 2 Informasjonsplikt Grøntprodusentenes Samarbeidsråd plikter å informere markedsaktører med fruktomsetning om avlingsprgnoser som det gjennomfører for epler og om iverksettelse av reguleringstiltak for epler. Markedsaktører som ønsker å delta i markedsreguleringen av epler forplikter seg til å besvare spørsmål/oppgaver fra Grøntprodusentenes Samarbeidsråd knyttet til forhold som har betydning for reguleringen. 3 Tilskudd Av midler stilt til disposisjon under jordbruksavtalen for avsetningstiltak kan tilskudd gis til reguleringslagring av epler. Det er kun fruktlagre og produsenter som er godkjent av Statens landbruksforvaltning som kan delta i slik lagring. Nye lagringsverter som disponerer kjølelagerkapasitet til lagring av epler kan søke om godkjenning før Lagringsvert har ansvar for å påse at lagringen av epler skjer slik at Mattilsynets krav på dette området er tilfredsstilt, jf. krav i lov om matproduksjon og mattrygghet og i forskrift om næringsmiddelhygiene. 4 Kvantum og sorter Grøntprodusentenes Samarbeidsråd skal så snart en har oversikt over årets avling gi forslag til Omsetningsrådet om hvilke sorter og kvantum som skal reguleringslagres. Ordningen gjelder bare kl. I av de sorter som er med i lagringsprogrammet. Lagerregistrering foretas pr. 16. og 30. i månedene oktober og november. Grøntprodusentenes Samarbeidsråd har ansvar for registrering og kontroll av eplekvantumet. Epler klasse I som er satt av til fabrikklevering er ikke tilskuddsberettiget. 5 Oppgaver De godkjente lagringsverter (fruktlagre/produsenter) skal ved første telledato pr gi spesifiserte oppgaver over totale lagerbeholdninger, sortsfordeling og kvaliteter i den form som Grøntprodusentenes Samarbeidsråd krever. Videre skal det gis spesifisert oppgave over det kvantum av de forskjellige sorter som ønskes reguleringslagret. Omsetningsrådets arbeidsutvalg fastsetter øvre grense for lagringskvantum med tilskudd for epler. Grøntprodusentenes Samarbeidsråd kan om nødvendig begrense kvantumet hos den enkelte lagringsvert. Minstekvantum for å bli med i reguleringslagringen er 5000 kg for den enkelte sort pr. lagringsvert. 6 Satser For reguleringslagret vare gis en lagringsgodtgjørelse med kr 0,30 pr. kg for det laveste kvantumet av de to første telledatoene. Ved telledatoene og er satsen kr 0,45 pr. kg. Lagringsgodtgjørelse kan ikke gis etter 1. desember. 7 Søknad Søknad om lagringstilskudd etter pkt. 5 sendes til Grøntprodusentenes Samarbeidsråd som betaler tilskudd til lagringsvertene. Grøntprodusentenes Samarbeidsråd sender oppgave til Omsetningsrådet innen 1. februar påfølgende år.

19 Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om tilskudd ved fabrikklevering av epler 2004 Statens landbruksforvaltning (SLF) hadde den møte med representanter for Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS), Gartnerhallen og Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund for å få eventuelle innspill til endring av forskriften for dette avsetningstiltaket. Det ble tatt utgangspunkt i fjorårets regelverk. Bevilgningen over jordbruksavtalen til avsetningstiltak hagebruk er uendret fra 2003 til Fondet for omsetningsavgift hagebruk var på 12,7 mill. kroner pr. utgangen av Tilskuddssatsen for fabrikklevering av epler ble sist endret fra kr 1,20 pr. kg epler i 2000 til kr 1,25 øre pr. kg i Bransjen forslår at det ikke gjøres endringer nå verken i den totale økonomiske rammen knyttet til tiltaket (5 mill. kroner for 2003), eller i tilskuddssatsen for fabrikklevering av epler på kr 1,25 pr. kg. Bransjen forslår heller ikke endringer i frakttilskuddssatsene knyttet til fabrikklevering av epler fra 2003 til Etter 2 i forskrift om fabrikklevering av epler plikter GPS å informere markedsaktører med fruktomsetning om avlingsprognoser som gjennomføres for epler og om iverksettelse av reguleringstiltak for epler. For å bringe best mulig informasjon ut til markedsaktørene mente bransjen det er viktig at markedsaktører som deltar i markedsreguleringen av epler bør være forpliktet til å besvare spørsmål/oppgaver fra GPS knyttet til forhold som har betydning for reguleringen (eksempelvis oppgi beholdning av epler på produsentlager/fruktlager mv.). Bransjen foreslår at et slikt krav blir tatt inn i forskriften. SLF deler bransjen sitt syn. SLF foreslår at forskrift for fabrikklevering av epler fastsatt av Omsetningsrådet endres og at følgende setning tas inn i 2 i forskriften: Markedsaktører som ønsker å delta i markedsreguleringen av epler forplikter seg til å besvare spørsmål/oppgaver fra Grøntprodusentenes Samarbeidsråd knyttet til forhold som har betydning for reguleringen. Med hjemmel i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av , første ledd, gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Forskrift for tilskudd ved fabrikklevering av eple i 2004 Fastsatt av Omsetningsrådet med hjemmel i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av , første ledd. 1 Formål Avsetningstiltaket tilskudd ved fabrikklevering av epler klasse I skal bidra til at produsentene kan ta ut jordbruksavtalens gjeldende målpris. 2 Informasjonsplikt Grøntprodusentenes Samarbeidsråd plikter å informere markedsaktører med fruktomsetning om avlingsprognoser som det gjennomfører for epler og om

20 20 iverksettelse av reguleringstiltak for epler. Markedsaktører som ønsker å delta i markedsreguleringen av epler forplikter seg til å besvare spørsmål/oppgaver fra Grøntprodusentenes Samarbeidsråd knyttet til forhold som har betydning for reguleringen. 3 Tilskudd Av midler stilt til disposisjon under jordbruksavtalen for avsetningstiltak kan det gis epler av kvalitet kl I som blir levert til fabrikk som industrifrukt, et tilskudd på inntil kr 1,25 pr. kg. Tilskudd på kr 1,25 pr. kg epler og frakttilskudd knyttet til gjennomføring av fabrikkleveringen, jf. 7, har en økonomisk ramme på 5 millioner kroner. 4 Vilkår Tilskuddsberettiget er yrkesprodusenter, fruktlagre, fruktsalgslag og grossister. For å få tilskudd må det leveres minst 2000 kg tilskuddsberettiget vare. Leverandøren må selv gjøre avtale med mottaker (fabrikk) om levering. 5 Innmelding Epler av kvalitet kl. I som skal leveres til fabrikk skal på forhånd meldes til Grøntprodusentenes Samarbeidsråd. Meldingen til Grøntprodusentenes Samarbeidsråd skal inneholde oppgave over det kvantum som ønskes levert samt angivelse av sort, kvalitet, sted og tid for levering. Grøntprodusentenes Samarbeidsråd skal foreta kontroll av kvalitet og kvantum. 6 Søknad om tilskudd Søknad om tilskudd må sendes Grøntprodusentenes Samarbeidsråd innen 1 måned etter at fabrikklevering er avsluttet for sesongen. Med søknaden skal følge gjenpart av avregning/veieseddel fra fabrikken. Avregningen/veieseddelen skal vise leveringsdato, kvantum, sort, kvalitet, pris og hvem som har levert varen. Det skal ikke utbetales tilskudd for varer som ikke er innmeldt til Grøntprodusentenes Samarbeidsråd i samsvar med paragraf 5. Grøntprodusentenes Samarbeidsråd sender samlet oppgave over fabrikklevering til Omsetningsrådet innen 1. mars. 7 Frakttilskudd Ved levering av epler etter denne forskriften, gis det et frakttilskudd på kr 0,10 pr. kg for transportlengder mellom 100 og 200 km, kr 0,20 pr. kg for transportlengder mellom 200 og 300 km og kr 0,30 pr. kg dersom transportlengden er over 300 km. 8 Søknad om frakttilskudd Søknad om frakttilskudd sendes Grøntprodusentenes Samarbeidsråd. Med søknaden skal følge gjenpart av avregning/veieseddel fra fabrikken. Avregningen/veieseddelen skal vise leveringsdato, kvantum, sort, kvalitet, pris og hvem som har levert varen. 12. Klage på vedtak i forbindelse med tildeling av midler til produsentsammenslutning Salten potet og grønt søkte gjennom brev av om tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutning for Det gikk fram av søknaden at etablering og drift av

21 21 produsentsammenslutningen var en del av planen til produsentsammenslutningen for Vedtekter for produsentsammenslutningen var ikke vedlagt søknaden. Av Statens landbruksforvaltnings (SLF) innstilling i saken går det fram: Med bakgrunn i at Salten potet og grønt ikke er etablert, kan det ikke avsettes tilskudd til produsentsammenslutningen for 2004, jf. forskrift for ordningen som krever at tilskuddssøknaden skal undertegnes av en ansvarshavende for sammenslutningen og at vedtekter for produsentsammenslutningen skal følge søknaden. På ovennevnte grunnlag fattet Arbeidsutvalget i sitt møte i sak 18 vedtak om ikke å avsette midler til Salten potet og grønt. Salten potet og grønt klager i brev av på Arbeidsutvalgets vedtak. I brevet pekes på at avslaget er begrunnet med at Salten potet og grønt ikke var etablert på tidspunktet for søknaden og at vedtekter for sammenslutningen ikke fulgte søknaden. Av klagebrevet går det videre fram at det som i søknaden var benevnt som et interimsstyre i realiteten var et valgt styre for Salten potet og grønt. I klagebrevet er tatt inn: Styret hadde møte den hvor undertegnede Jan Ole Øverland ble valgt til leder. Sekretær Rubin Dahlseng og kasserer Ansgar Iversen. Vedtekter ble beklageligvis ikke sendt med søknaden, men er vedlagt denne anken. Med bakgrunn i nye opplysninger som framgår av klagebrevet, mener SLF at saken bør kunne vurderes på nytt selv om opplysningene er kommet inn på et for sent tidspunkt. For 2004 er det i jordbruksavtalen bevilget kr til å initiere produsentsammenslutninger og til etablering og drift av slike. Arbeidsutvalget avsatte i møtet kr til produsentsammenslutninger for 2004, og kr av de bevilgede midlene til ordningen er ikke avsatt. Salten potet og grønt ble opprettet og består nå av 3 medlemmer. Alle potetgrønnsaks- og bærprodusenter i Salten skal etter forskriften ha mulighet til å bli medlem i sammenslutningen. Salten potet og grønt har som mål å oppnå bedre kontakt med markedsaktørene, organisere fellesttiltak som lager og sorteringsanlegg og samordne planleggingen av produksjon, levering og transport til markedet. Salten potet og grønt har i sin søknad budsjettert med totale kostnader på kr til drift av sin produsentsammenslutning for Det søkes om tilskudd på kr Noen av postene som er tatt med i budsjettet må ses på som kostnader knyttet til forretningsmessig drift og kan ikke støttes økonomisk (leie konsulent, torgmateriell og diverse). Ut fra en totalvurdering finner SLF at tilskuddsgrunnlaget kan utgjøre kr Det er da også hensyntatt at et begrenset antall produsenter nå er tilsluttet Salten potet og grønt. For 1. driftsår kan tilskuddet maksimalt utgjøre 70 % av kostnaden i tilskuddsgrunnlaget knyttet til etablering og drift. Med hjemmel i forskrift om tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter fastsatt av Omsetningsrådet den gjøres følgende