P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådet sitt arbeidsutval. fredag kl (Møte nr )

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådet sitt arbeidsutval fredag kl (Møte nr ) Møtet vart sett kl Til stades: Fra SLF: Forfall: Vinje Ottar Befring (leiar), Helge Aske (for Hanne Husebø), Trond Spanne (for Kirsten Indgjerd Værdal), og Jostein Frøyland (for Torbjørn R. Skjerve) Ola Chr. Rygh, Tore Kasper Skaarer, Jørn Rolfsen, Sindre Flø, Roald Nes, Torkel Randem og Anne Bakke Hanne Husebø, Kirsten Ingjerd Værdal, Torbjørn R. Skjerve og Arne Leiaren fastslo at møtet kunne gjere vedtak. 1. DAGSORDEN Dagsorden vert godkjent utan merknader. Sak 4 vart utsett. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokoll fra møtet i Arbeidsutvalet vert godkjent. Møte i Arbeidsutvalet i august vert flytta til

2 2 Innhald protokoll: 3. Markedsregulering melkesektoren - fast rentesats 1. halvår Avsetningstiltak melk - Eksport av hvitost 1. kvartal Avsetningstiltak melk - eksport av smør i 1. kvartal Avsetningstiltak kjøtt - eksport og frysefradrag januar og februar Markedsregulering fjørfesektoren - Satser for markedsregulerende tiltak i 1. halvår Faglige tiltak hagebruk - Tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter Vestfoldløk AS søknad for Klage på rapportering om tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter i Nord-Norge Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet kjøtt disponering av midler fra posten Diverse og til ekstra FoU... 11

3 3 3. Markedsregulering melkesektoren - fast rentesats 1. halvår 2001 I henhold til art. XII i Retningslinjene for bevilgninger til reguleringstiltak innenfor melkesektoren, skal det for hvert halvår fastsettes en fast rentesats. Rentesatsen anvendes som grunnlag for renteberegning av markedsregulators tilgodehavende etter art. II t.o.m. X, art. XIII samt for godtgjøring av løpende kapitalbinding etc. Utover svingninger i det generelle rentenivået, skal rentesatsen reflektere finansieringskilde (egenkapital, lån fra avgiftsfondene, Landbruksbanken eller annen ekstern kilde) og med tillegg av marginer avhengig av låneform. For TINE Norske Meierier er situasjon at de har tilstrekkelig egenkapital til å dekke de løpende omkostningene. Etter vedtak i Arbeidsutvalget i 1997 får markedsregulatorene fra og med 2. halvår 1997 en margin på 0,2 prosentpoeng for å forvalte egenkapital som nyttes til å finansiere kapitalbinding under markedsreguleringen. Med utgangspunkt i NIBOR 3-mnd. rente for 1. halvår 2001, sammenveid med prognose for reguleringskostnader, gir dette en rentesats på 7,6 %. Dette er 0,1 prosentpoeng høyere enn for 2. halvår Med hjemmel i artikkel XII i Retningslinjene for bevilgninger til reguleringstiltak innenfor melkesektoren gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at den faste rentesatsen til reguleringstiltak innenfor melkesektoren for 1. halvår 2001 fastsettes til 7,6 %. 4. Avsetningstiltak melk - Eksport av hvitost 1. kvartal 2001 Saken ble utsatt. 5. Avsetningstiltak melk - eksport av smør i 1. kvartal 2001 Med brev av oversender TINE Norske Meierier oppgave over eksport av smør for 1. kvartal Av oppgaven går det fram at det i perioden har blitt eksportert i alt 373 tonn smør til et samlet pristap på kr I oppgaven er det lagt til grunn en industripris på kr 23,87. Gjennomsnittlig oppnådd pris er kr 12,08 pr. kg. Ut fra dette er

4 4 gjennomsnittlig pristap på kr. 11,79 pr. kg. I prognosene var det lagt inn tonn og et gjennomsnittlig pristap på 13,92 kr pr. kg. Tabellen nedenfor viser en oppstilling over oppgave og prognoser for 1.kvartal i år, samt tilsvarende periode forrige år. Kvantum Beregnet Oppnådd Pristap Ref.beløp, inkl Pristap pris Pris Beløp renter og frakt Tonn kr/kg kr/kg kr/kg kr kr Reg.eksp. 1. kv ,87 12,08 11, Reg.eksp. 1. kv ,98 10,97 14, Prognose 1. kv ,92 11,00 13, Tabellen viser at eksporten i 1. kvartal er omtrent halvparten av tilsvarende periode i fjor og vesentlig lavere enn prognosert p.g.a. redusert totalbehov og stort eksportkvantum i desember 2000 (903 tonn). Norske Meierier ber om dekning av hele pristapet som er oppstått. I tillegg til pristapet er det beregnet en samlet rentegodtgjørelse på kr ut fra en rentesats på 7,6%, samt en godtgjørelse på kr for kostnader knyttet til transport og forsikring for de frakter hvor slike kostnader påløp. Kostnadene til renter og frakt er utfra dette kr 1,19 pr. kg. Samlet utgjør oppgaven kr Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i Retningslinjer for bevilgninger til reguleringstiltak i melkesektoren, art. V og XII gjør Arbeidsutvalget følgende Oppgaven over leveringer av smør til eksport for 1. kvartal 2001 godkjennes, og kr bevilges av midler fra omsetningsavgiften på melk. 6. Avsetningstiltak kjøtt - eksport og frysefradrag januar og februar 2001 I brev av og oversender Norsk Kjøtt oppgaver for eksport og frysefradrag for januar og februar Oppgaven for januar viser at kg svinekjøtt og kg storfekjøtt er blitt eksportert til en kostnad på kroner. I samme periode er det levert kg kjøtt med frysefradrag til et samlet pristap på kroner

5 5 Oppgaven for februar viser at kg storfekjøtt er eksport til en kostnad på kroner, mens det har blitt levert kg kjøtt med frysefradrag til et samlet pristap på kroner. Oppgavene for januar og februar er attestert av statsautorisert revisor. Det ble opplyst på møtet at eksporten til Ungarn i februar gjaldt utbenet kalv. Arbeidsutvalget ber om at det i fremtiden blir gitt nærmere informasjon om varesort, og om hvilken avregningsverdi som er lagt til grunn, i tillegg til oppnådd salgsverdi. Dette vil gi Arbeidsutvalget et bedre grunnlag for å vurdere reguleringseksporten. Med hjemmel i retningslinjer for bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren, pkt IV og VI gjør Arbeidsutvalget følgende Oppgavene vedrørende eksport og frysefradrag for januar og februar 2001 med brev av og fra Norsk Kjøtt godkjennes. Beløpet på til sammen kroner blir ført som bevilget av midler fra omsetningsavgiften på kjøtt. 7. Markedsregulering fjørfesektoren - Satser for markedsregulerende tiltak i 1. halvår 2001 Med brev av oversender Prior Norge forslag til satser for markedsregulerende tiltak i fjørfesektoren i 1. halvår Generelle forutsetninger bak beregningen av nye satser I forbindelse med fastsettelsen av satser for markedsregulerende tiltak i fjørfesektoren for 1. halvår 2001 er det ingen prinsipielle endringer i forslaget fra Prior Norge i forhold til de foregående periodene. Sekretariatet foreslår ingen endringer i forhold til Prior Norges forslag til satser. 1. Prisgrunnlag Prisgrunnlaget for godtgjørelsene til markedsreguleringstiltak skal være Prior Norges engrosnoteringer redusert med en rimelig engrosmargin. Prisnivået som satsene beregnes ut fra skal dermed være et anslag for gjennomsnittlig pris på den aktuelle varegruppen (de aktuelle varenummer) for den perioden satsen skal gjelde. Den gjennomsnittlige rabattgivingen skal gjenspeiles i det prognosert prisnivået. Prisgrunnlaget som inngår i beregningen av faste satser for fjørfekjøtt kan være ulikt avhengig av om satsen gjelder billigsalg, lagring eller supplering. Den faste satsen for supplering er avhengig av andelen ferskvare i supplerings-leveransene.

6 6 Prior Norge viser til at andelen av ferskvare til supplering t.o.m. sept 2000 var i underkant av 35%, og foreslår at andelen fersk kylling til supplering settes til 35% i 1. halvår 2001, den samme som i 2. halvår i fjor. 2. Vurdering av lager Fra 1994 er det en forutsetning om at satsen for lagring av fjørfekjøtt skal knyttes til lagringskostnadene ved Bunes-lageret, hvor Prior Norge også er medeier. Lagringskostnadene består av lagerleie og håndteringskostnader. Prior Norge viser til at det i perioder med stort reguleringslager vil være behov for å benytte eksterne lagre og da har kostnadene ved eksterne lagre vært satt til 15 øre pr. kg. pr. mnd. De viser til lagerleie ved Bunes fryselager A/L på 13,2 øre pr. kg pr. mnd., og ved Frigoscandia på 24,8 øre kr kg pr. mnd. De foreslår derfor å benytte 15 øre pr. kg pr. mnd., som er samme sats som 2. halvår Sekretariatet har ingen innvendinger mot dette. 3. Rentenivå Rentesatsen benyttet i grunnlaget for kompensasjonssatsene for markedsregulerende tiltak beregnes ut fra andel benyttet egenkapital eller fremmedkapital. Kompensasjonen fastsettes ved å vekte de rentenivåer som er/har vært aktuelle, og ut fra det registrerte/anslåtte kapitalbehovet som er nødvendig for å dekke verdien av reguleringslageret. Fra og med 2. halvår 1997 tilskrives organisasjonene en margin på 0,2 % i tillegg til pengemarkedsrenten på egenkapital som er bundet i markeds-regulerende tiltak. Med utgangspunkt i Prior Norge sin prognose for reguleringslager og anslått NIBOR 3-mnd rente for 2. halvår 2000 er renten i markedsreguleringen i fjørfesektoren beregnet til 7,5 %. Dette er en økning på 0,6 prosentpoeng fra 2. halvår Beregningstekniske forutsetninger Beregningen av satsene i fjørfesektoren er basert på: 1) Kompensasjon for rentekostnad beregnet ut fra en forutsatt kapitalbindingstid for de ulike tiltak 2) Kompensasjon for øvrige kostnader basert på promille- og prosentsatser på basis av prisene på de ulike varetypene. Administrasjonskostnader ( 2) Budsjettet for Prior Norges sin godtgjørelse til administrasjon av markedsreguleringen for avtaleåret 2000/ 2001 bli behandlet som egen sak. Suppleringslevering ( 3) Faste satser for suppleringslevering skal gi dekning for renter, svinn og risiko. Sekretariatet har ingen merknader til de beregningstekniske forutsetninger for disse

7 7 satsene. Sekretariatet vurderer det som riktig å legge til grunn Prior Norges forslag til satser ved suppleringsleveranser. Kjøle- og fryselagring ( 4) Faste satser for lagring skal gi dekning for renter, forsikring, svinn og lagring inklusive håndtering. Sekretariatet vurderer det som riktig å legge til grunn Prior Norges forslag til satser ved kjøle- og fryselagring. Med hjemmel i Retningslinjer for bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren gjør Arbeidsutvalget følgende Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det fastsettes følgende faste satser for markedsregulering i fjørfesektoren for perioden Paragraf i Reguleringstiltak Satser i øre pr. kg retningslinjene og varegruppe Ny sats Gml. sats 3 Suppleringslevering Egg 4,6 4,4 Kylling 5,4 5,1 4 Kjølelagring Egg 10,0 9,8 Heleggpulver 13,9 12,8 4 Fryselagring Eggehvite 21,4 19,5 Heleggmasse 26,8 25,8 Kylling 28,3 27,5 7 Billiglevering Kylling 12,0 12,0 I tillegg skal det ved billigleveranser av kylling utbetales en fast kompensasjon pr. kg for kostnader tilknyttet kapitalbinding, svinn og risiko på 3,1 promille av faktisk billigsalgspris. 9 Eksportlevering For eksportleveranser av egg, heleggmasse, heleggpulver, eggehvite og kylling utbetales en fast kompensasjon pr. kg for kostnader tilknyttet kapitalbinding på 6,3 promille beregnet ut fra faktisk eksportverdi.

8 8 8. Faglige tiltak hagebruk - Tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter Vestfoldløk AS søknad for 2001 Ved fjorårets jordbruksoppgjør ble det bevilget 2 mill. kroner for å stimulere til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter. Ordningen ble utvidet til å gjelde for hele landet i motsetning til foregående år da ordningen kun gjaldt for Nord-Norge. Ordningen har som formål å styrke produsentmiljøene og bedre forutsetningene for produsentene med hensyn til å få avsatt produktene gjennom at også spredte produsenter med små driftsenheter skal kunne tilfredsstille rasjonelle leveringsbetingelser og dermed kunne opprettholde produksjon av disse produktene. Omsetningsrådet fastsatte den revidert landsomfattende forskrift for etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter. Av forskriften framgår at det kan gis tilskudd til: Etablering og drift av produsentsammenslutninger. Tilskuddet kan maksimalt utgjøre 70 %, 50 % og 30 % av de faktiske etablerings- og driftskostnader for henholdsvis 1., 2. og 3. driftsår. Informasjons- og tilretteleggingstiltak. Maksimalt tilskudd som kan gis til dette formålet er 75 % av godkjent kostnadsbudsjett. Det vises for øvrig til sak 12 i Arbeidsutvalgsmøte den , der 12 søknader ble behandlet og kroner ble avsatt og sak 21 i Arbeidsutvalgs-møte den der 4 søknader ble behandlet og kroner ble avsatt. Arbeidsutvalget protokollerte den følgende: Vestfoldløk AS ble etablert i juni Det er i dag 44 aksjonærer som alle er aktive gårdbrukere. Formålet med etableringen av Vestfoldløk AS er å gi produsentene tilgang til et anlegg for pussing, sortering og pakking av egen produsert løk. Sekretariatet vurderer denne søknaden slik at det skal etableres et felles pakkeri av løk som skal bidra til at produsentmiljøet styrkes og bedrer avsetningsmulighetene for produsentene. I følge budsjett for 2000 har Vestfoldløk AS kroner i driftskostnader og for 2001 utgjør driftskostnadene kroner. Det er ikke satt opp et tiltaksbasert budsjett som gjør det mulig å vurdere om midlene er tenkt brukt i samsvar med forskriften. Prosjektet bærer preg av at dette er en sammenslutning som ikke er avhengig av tilskudd for å opprettholde virksomheten og er ikke en produsentsammenslutning av produsenter som pga. beliggenhet og struktur har problemer med å få avsatt sine produkter. Søknaden foreslås avslått. Arbeidsutvalget vedtok i sitt møte å be Vestfoldløk AS om å spesifisere sin søknad etter forskriften og fremme en ny søknad. Med brev av fremmer Vestfoldløk AS ny søknad om tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsak-produsenter.

9 9 Vestfoldløk AS har spesifisert sin søknad og splittet om budsjettet i flere underposter. Jfr. søknad fra Vestfoldløk AS er total kostnadsramme til etablering kroner. De søker om etableringsmidler til anlegg for mottak, cyklonanlegg, truck, elektrisk opplegg, kompressor og datautstyr og telefon. Statens landbruksforvaltning mener at forskriften ikke åpner for at det benyttes midler til anlegg for mottak, cyklonanlegg, truck, elektrisk opplegg, kompressor, men det kan gis midler til datautstyr og telefon I følge søknaden er total kostnadsramme til drift kroner. Vestfoldløk AS søker om midler til drift som fordeler seg på husleie, strøm, lønnskostnader, emballasje, styre- og møtekostnader, regnskap/revisjon, avskrivninger og renter. Statens landbruksforvaltning er av den oppfatning at det ikke bør bevilges midler til emballasje, avskrivninger og renter. Ved at en trekker ut de overnevnte poster blir total kostnadsramme som er berettiget tilskudd kroner. Statens landbruksforvaltning mener dette er en sammenslutning som har en relativ stor omsetning og foreslår derfor at lønnskostnadene også trekkes ut fra søknadsgrunnlaget. Søknadsgrunnlaget blir derfor kroner og siden 70 % av søknadsgrunnlaget kan dekkes av tilskuddsmidler tilsvarer dette om lag kroner. Det forutsettes at kroner skal dekke inntil 70 % av kostnadene med datautstyr og telefon, husleie, strøm, styre- og møtekostnader og regnskap/revisjon og at det gjelder kostnader påløpt i Med hjemmel i forskrift om tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter fastsatt av Omsetningsrådet den gjøres følgende Arbeidsutvalget avsetter kroner til Vestfoldløk AS for Klage på rapportering om tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter i Nord-Norge 2000 Med brev av klager Steigen produsentsammenslutning på Arbeidsutvalget sitt vedtak av Bakgrunn Arbeidsutvalget protokollert den følgende:

10 10 Steigen Produsentsammenslutning sin rapport av viser et lavt aktivitetsnivå i 2000 og regnskapet viser kroner. Den ble det utbetalt kroner, slik at de kunne starte opp prosjektet. Statens landbruksforvaltning foreslår at 70 % av forbrukte kostnader som tilsvarer kroner bevilges til Steigen Produsentsammenslutning. Resten blir krevd tilbakebetalt. Det er ikke søkt om midler for Klagen Steigen Produsentsammenslutning fremhever følgende momenter i sin klage: - På grunn av for kort tid etter at Steigen Produsentsammenslutning fikk utbetalt deler av tilskuddet fikk de ikke gjennomførte de planlagte planene - Informasjonen de har mottatt går det ikke klart fram at tildelte midler må brukes i samme årstall som de utbetalt - Steigen Produsentsammenslutning søkte ikke midler for 2001 fordi de antok at ubrukte midler fra år 2000 kunne videreføres til Dersom bevilgningen opprettholdes vil Steigen Produsentsammenslutning komme i en vanskelig økonomisk situasjon Steigen Produsentsammenslutning ber om at vedtaket omgjøres og at frist for oppstart av produsentsammenslutningen er som innebærer at 2001 regnes som første driftsår. Vurdering Statens landbruksforvaltning kan ikke stå til ansvar for at Steigen Produsentsammenslutning ikke forespurte om utbetaling av midler før i november 2000 og legger derfor ikke vekt på første strekpunkt i klagen. En realitet som kan komme klageren til gode er at Arbeidsutvalget ikke fattet noe vedtak før Dette medførte at prosjektene skulle gjennomføres på et halvt år isteden for ett år. Det er ikke gitt informasjon om at tilskuddet skulle gjelde for 1 år av gangen ut over det som er sagt i forskriften, og med den bakgrunn søkte derfor ikke Steigen Produsentsammenslutning om å midler for Ut fra dette forslår Statens landbruksforvaltning at bevilgning som ble avsatt til Steigen Produsentsammenslutning i 2000 overføres til 2001 fratrukket bevilgning på kroner vedtatt av Arbeidsutvalget som tilsvarer kroner. Med hjemmel i forskrift om tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter fastsatt av Omsetningsrådet den gjøres følgende

11 11 Arbeidsutvalget imøtekommer klagen fra Steigen Produsentsammenslutning og avsetter kroner til Steigen Produsentsammenslutning for Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet kjøtt disponering av midler fra posten Diverse og til ekstra FoU Saka ble utsatt etter forslag fra Trond Spanne. Møtet var slutt kl