P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. onsdag 3. april kl (Møte nr )

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg onsdag 3. april kl (Møte nr ) Møtet ble satt kl Til stede: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Trond Spanne (for Kirsten Indgjerd Værdal), Arne Vinje og Torbjørn R. Skjerve Kirsten Indgjerd Værdal, Fra SLF: Haavard Elstrand, Sindre Flø, Tor Erik Jørgensen, Roald Nes, Bjørn Skjeppe og Hanne Klægstad, Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokoll fra møtet i Arbeidsutvalget godkjennes. F:\Omsetningsrådet\Protokoller\AU\ \ au.doc

2 2 Innhold protokoll: 3. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over leveranser av overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra ikke-samvirkebaserte eggpakkerier 2. halvår Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over eksport av egg og eggprodukter 2. halvår Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter 2. halvår Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over reguleringstiltak for kylling 2. halvår Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over førtidsslakting av verpehøns i ukene i Kadaverhåndtering Godkjenning av oppgave for 2. halvår Avsetningstiltak kjøtt Oppgave for skrapesjukebekjempelse Markedsregulering i kjøttsektoren Eksport i perioden novemberdesember Avsetningstiltak hagebruk Oppgave over levering av eple kl. 1 av 2001 års avling til fabrikk Avsetningstiltak hagebruk Oppgave over reguleringslagring av eple kl. 1 av 2001 års avling Tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potetog grønnsakprodusenter Markedsregulering kjøtt Oppgave for 2. halvår Markedsregulering kjøtt Forslag om reduksjon av omsetningsavgiften på svinekjøtt Markedsregulering kornsektoren Budsjett for administrasjonsgodtgjørelse Avsetningstiltak i melkesektoren Sats for reguleringstransport for 2. halvår Avsetningstiltak melk - Overføringskostnader ved reguleringsproduksjon 2. halvår Faglige tiltak melk regnskap Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet hagebruk regnskap Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet pelsdyr regnskap Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet egg og fjørfekjøtt - regnskap Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet kjøtt regnskap

3 24. Avsetningstiltak kjøtt Klage fra Sissel Brøterfallet på krav om tilbakebetaling av mottatt tilskudd til avvikling av svinehold Dekning av administrasjonskostnader i SLF 2002 over omsetningsavgiftene Avsetningstiltak hagebruk Oppgave for ordningen Skolefrukt Markedsregulering hagebruk Oppgave for administrasjonsgodtgjørelse for Grøntprodusentenes Samarbeidsråd og fruktlagerinspektøren for 2. halvår Bruk av midler fra fondet for hagebruk til kompensasjon for ekstra kostnader knyttet til lagring av sprit og potetmel Markedsregulering i melkesektoren - prisnedskrivning av smørolje 2. halvår Avsetningstiltak melk - Eksport av hvitost 2. halvår Avsetningstiltak melk - eksport av smør i 2. halvår

4 3. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over leveranser av overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra ikke-samvirkebaserte eggpakkerier 2. halvår 2001 I henhold til «Regler for godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg til Norske Eggsentraler», sist endret av Arbeidsutvalget 18. november 1996, kan det etterskuddsvis betales et pristillegg for usorterte leveranser utover et kvantum tilsvarende 5 % av det enkelte pakkeris totale innveide mengde. 5 % av totalt innveid mengde tilsvarer mengden med egg fra oppverpingsperioden som er de 5 første produksjonsukene. I disse ukene er eggene mindre og av mer ukurant størrelser enn i resten av produksjonsperioden. Bakgrunnen er den doble mottaksplikten i eggsektoren der eggpakkerier utenfor samvirket har leveringsrett av egg til markedsregulators eggproduktfabrikk i perioder med overskudd. Pristillegget skal kompensere for leveranser utover 5 % som vil være egg med høyere verdi enn Priors noteringspris for usorterte egg. Det forutsettes at andre avsetningskanaler er utnyttet før en påberoper seg markedsregulators doble mottaksplikt, som er begrunnet i retten til å gjennomføre reguleringseksport. Det må derfor kontrolleres for størrelsen på leveranser til andre eggproduktfabrikker enn markedsregulators. Dersom denne leveransen overstiger 5 % av totalt innveid mengde gis det rett til tilskudd for hele leveransen til Prior Eggproduktfabrikk. Dersom leveransen til andre eggproduktfabrikker er mindre enn 5 % av innveid mengde, trekkes denne manglende utnyttelsen av det innenlandske markedet fra det kvantum som er levert Prior Eggproduktfabrikk for å finne kvantum som gir rett til tilskudd. Kvantumet godkjennes av Arbeidsutvalget etterskuddsvis for hvert halvår for hvert pakkeri. Med brev av oversender Norgården AS søknad om godkjennelse av leveranser av usorterte egg til Prior Eggprodukter i 2. halvår Dette gjelder i henhold til pkt. 3 i reglene for usorterte egg, og avtalt leveranse av sorterte egg. Tabellen nedenfor viser total innveid mengde av egg 2. halvår 2001, samt 5 % av innveid mengde i samme periode. Tabellen viser videre de kvantum som er levert til AS Eggproduktfabrikken og Prior Eggprodukter. Disse tallene viser at det leverte kvantum overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra Norgården AS er berettiget tilskudd. Alle tall er i kilo. Norgården AS Totalt innveid, 2. halvår % av innveid kvantum Lev. til AS Eggprodukter Manglende oppfylling av 5 %-kravet 0 Lev. til Prior Eggprodukter Kvantum med pristillegg

5 5 Satsen for pristillegget ble fastsatt til kr 0,70 pr kg i arbeidsutvalgets møte Prior Norge utbetaler pristillegget, som for 2 halvår 2001 slik utgjør kr , etterskuddsvis når Arbeidsutvalget har godkjent kvantum som er berettiget et pristillegg. Oppgaven fra Norgården AS er attestert av revisor. Med hjemmel i «Regler for godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg til Norske Eggsentraler» gjøres følgende Oppgaven over leveranser fra Norgården AS til Prior Eggprodukter på kg for 2. halvår 2001 godkjennes. Leveransene gir rett til et pristillegg på basis av vedtatt sats. Pristillegget utbetales av Prior Norge. 4. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over eksport av egg og eggprodukter 2. halvår 2001 Med brev av oversender Prior Norge oppgave over eksport av egg og eggprodukter, samt kontrolloppgave for kvantumsregnskap for 2. halvår I følge oppgavene fra Prior Norge er det eksportert kg heleggpulver og kg fersk eggehvite, til sammen kg til en samlet kostnad på kr Det er ikke eksportert skallegg i perioden. Med tillegg av oppgaven for 1. halvår 2001 utgjør det totale kvantumet kg, og det totale eksporttapet blir kroner for året Eksport eggehvite og heleggpulver er gått til Sveits og Sverige. Den totale WTO kvoten for skallegg, heleggpulver, frossen og fersk eggehvite er i 2001 på kg. Beløpsgrensen er fastsatt til 17,2 mill kroner. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i 9 i Retningslinjer for bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren gjøres følgende: Oppgaven over eksport av egg og eggprodukter i perioden godkjennes, og kr bevilges av midler fra omsetningsavgiften på egg

6 6 5. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter 2. halvår 2001 Med brev av oversender Prior Norge oppgaver over kostnadene ved innenlandske avsetningstiltak for egg og eggprodukter for perioden Oppgavene blir behandlet samlet og består av følgende tiltak: kjølelagring av egg kjøle- og fryselagring av eggprodukter levering til skip i utenriksfart etc. pristap Suppleringsleveranser av egg ble i Omsetningsrådets møte tatt ut av forskriften med virkning fra 2 halvår Kjølelagring av egg Tabellen under viser kvantum, satser og bevilgede beløp til kjølelagring av egg i perioden , samt søknad for 2. halvår Kvantum, tonn Sats, øre/kg Beløp, kr 1. halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår ,1 177 I 2. halvår 2001 er det kjølelagret kg egg med en lagringskostnad på kr Kjølelagret kvantum ble redusert etter i forhold til tidligere perioder. Hovedårsaken til dette er reduksjonen i holdbarhetsperioden for egg. I oppgaven for 2. halvår 2001 er det en økning i lagringen av egg og dette forklares med at egg kan lagres før de inngår i produksjonen på eggproduktfabrikken. I forhold til bruk av egg til eggprodukter har egg en holdbarhet på ca 2 måneder. Kjøle- og fryselagring av eggprodukter Tabellen under viser kvantum, satser og bevilgede beløp til kjølelagring av eggprodukter i perioden , samt søknad for 2. halvår 2001.

7 7 Kvantum, tonn Sats, Øre/kg Beløp, kr 1. halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår ,1 138 I 2. halvår er det kjølelagret kg heleggpulver med en lagringskostnad på kr Mengden av kjølelagret heleggpulver i 2001 er redusert med 60 % i forhold til Nedgangen i lager er forklart med at det i de foregående to årene var et for stort lager, og at WTO kvoten var fylt. I 2001 har det blitt funnet avsetning for heleggpulveret uten at nytt pulver har bidratt til å bygge opp lager. I tillegg er det i 2 halvår 2001 fryselagret kg eggehvite med en lagringskostnad på kr Levering av egg til skip i utenriksfart, Svalbard og oljeboringsplattformer Tabellen under viser kvantum og bevilgede beløp i forbindelse med leveranser av egg til skip i utenriksfart, Svalbard og oljeboringsplattformer i perioden , samt søknad for 2. halvår Kvantum, tonn Beløp, kr 1. halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår I perioden er det levert kg egg som har belastet reguleringsregnskapet med kr Leveransene er ikke særlig endret i forhold til tidligere år Pristap/gevinst på egg For egg og eggprodukter er det gjennomført prisøkninger fra Denne prisendringen medførte en prisgevinst på til sammen kr Totaloppgaven Samlet utgjør oppgaven etter dette kr

8 8 Samtlige oppgaver er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i Retningslinjer for bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren, 3, 4, 6 og 10 gjøres følgende Oppgaven over innenlandske avsetningstiltak i eggsektoren for perioden godkjennes, og kr bevilges fra fondet for omsetningsavgiften på egg. 6. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over reguleringstiltak for kylling 2. halvår 2001 Med brev av oversender Prior Norge oppgaver over markedsreguleringskostnadene for kylling, for perioden Oppgavene blir behandlet samlet og består av følgende tiltak: fryselagring pristap Suppleringsleveranser av kylling ble i Omsetningsrådets møte tatt ut av forskriften med virkning fra 2 halvår Fryselagring av kylling Tabellen under viser gjennomsnittlig beholdning, salg og reguleringslager pr. mnd, samt lagringssatser og reguleringskostnader f.o.m. 1998, inkl tall fra den aktuelle søknaden for 2. halvår 2001 Gj.snitt beholdning/mnd., tonn Gj.snitt salg/mnd, tonn Gj.snitt reg.lager/mnd tonn Sats, øre/kg Beløp, kr 1. halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , I 2. halvår 2001 er det foretatt reguleringslagring av kylling til en kostnad på kr Dette innebærer en samlet kostnad ved reguleringslagring i 2001 på 7,8 mill kroner. I 2000 utgjorde denne kostnaden 6,3 mill. kroner.

9 Reguleringslageret var ved utgangen av 2000 på ca tonn mot ca. 400 tonn ved utgangen av Ved utgangen av 2001 var reguleringslageret på tonn. Et lager på ca tonn ansees å være ideelt. I de siste markedsprognosene fra prognoseutvalget for egg og fjørfekjøtt forventes det en økning i tilførslene av kylling i 2002 med 12 % og en økning av salget på 8 %, noe som i følge prognoseutvalget medfører omtrent markedsbalanse. I 2001 gikk tilførslene ned med 1 %, mens engrossalget økte med 12 %. Prisgevinst/pristap på kylling For kylling er det gjennomført en prisøkning fra Prisendringene medførte en samlet prisgevinst for kylling på reguleringslager på kr Oppgavene over fryselagring og prisgevinst er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i Retningslinjer for bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren, 3, 4 og 6 gjøres følgende Oppgavene for kylling i perioden godkjennes, og kr bevilges fra fondet for omsetningsavgiften på fjørfekjøtt Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over førtidsslakting av verpehøns i ukene i 2001 I møte gjorde Arbeidsutvalget vedtak om å iverksette en frivillig ordning for førtidsslakting av verpehøner i år 2001 med sikte på å redusere markedstilgangen av egg med inntil tonn. Oppgaven over førtidsslaktingen i 2001 på kr ble godkjent i arbeidsutvalgets møte Med brev av oversender Prior Norge en korreksjonsoppgave på kr knyttet til tidligere godkjente oppgave for ukene i Oppgaven gjelder en korreksjon av en oppstilling fra Prior Nor hvor det har skjedd en forveksling mellom Sigurd Rydland og Harald Rydland. Dette har medført at oppgitt antall slaktede høner har vært 477 for lavt. Godtgjørelse på 1,50 kr pr. dyr pr. uke fram til ordinær slaktealder, og en lagerkompensasjon på 4,8 øre pr. verpehøne pr. uke utgjør for disse hønene kr Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i Retningslinjer for bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren 1 pkt. g (gjeldende fram til ), gjøres følgende

10 10 Korreksjonsoppgaven over førtidsslakting av verpehøns i 2001 godkjennes, og kr bevilges av midler fra omsetningsavgiften på egg. 8. Kadaverhåndtering Godkjenning av oppgave for 2. halvår 2001 Tilskudd til kadaverhåndtering blir bevilget med hjemmel i forskrift om tilskudd til kadaverhåndtering av Forskriften ble endret hvor den ble utvidet til også å gjelde utrangerte verpehøns i Nord Norge. For avtaleåret 2001/2002 er det avsatt 5 mill. kroner til kadaverhåndtering som også skal dekke kostnader ved håndtering av utrangerte verpehøns i Nord Norge. Sats for 2. halvår 2001 ble i Arbeidsutvalgets møte fastsatt til kr 177,- pr. henting. Søknader med halvårsoppgaver over antall hentinger hos produsent er mottatt i brev av fra Norsk Protein. Fra inngår de aktuelle norske destruksjonsanleggene i Norsk Protein. Eierandelene i Norsk Protein er fordelt som følger: Norsk Kjøtt 65 %, Kjøttbransjens landsforbund 24 %, Prior Norge 10 % og Fjørfebransjens landsforbund 1 %. Oppgavene viser at det i 2. halvår 2001 er foretatt totalt hentinger hos produsenter i forbindelse med kadaverhåndtering. Dette er en nedgang på 81 hentinger i forhold til 2. halvår Oppgavene er attesterte av statsautoriserte revisorer. Med hjemmel i forskrift om tilskudd til kadaverhåndtering gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgavene over hentinger hos produsent i forbindelse med kadaverhåndtering i 2. halvår 2001, og kr blir bevilget til kadaverhåndtering for 2. halvår Midlene blir ført som bevilget over post i statsbudsjettet. 9. Avsetningstiltak kjøtt Oppgave for skrapesjukebekjempelse 2001 Arbeidsutvalget vedtok i møte og med endringer å dekke kostnader med at kjøtt og biprodukter fra sau, vær og lam fra buskaper som er definert som kontaktbuskaper i styresmaktenes program mot skrapesjuke, ikke vil bli solgt til forbruker.

11 I brev av fra Norsk Kjøtt oversendes oppgave for skrapesjukebekjempelse i Oppgaven er på kroner. Til sammenligning var oppgaven for 2000 på kroner. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i Retningslinjer for bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren, vedtatt av Omsetningsrådet og Arbeidsutvalgets vedtak av gjøres følgende Oppgaven for skrapesjukebekjempelse i 2001 blir godkjent og kroner føres som bevilget av midler fra omsetningsavgiften på kjøtt Markedsregulering i kjøttsektoren Eksport i perioden november-desember 2001 Med brev av sender Norsk Kjøtt oppgave over eksport og frysefradrag for perioden november-desember Det har blitt eksportert 368 tonn svin og 172 tonn sau/lam i perioden. Rentesats for 2 halvår 2001 vil bli fastsatt i Omsetningsrådets møte , og det blir korrigert for eventuell endret sats i senere oppgave. I den aktuelle perioden utgjør eksporttapet 6 mill kroner på svin og 3,6 mill. kroner på sau/lam. WTO kvotene for de ulike kjøttslagene er i liten grad benyttet i Kvoteoppfyllingen varierer fra ca 11 % i forhold til beløpsgrensen for svin til 25 % i forhold til beløpsgrensen for storfe. Av oppgaven framgår det at eksporten har bestått av nedskåret svin til Nederland, Russland, Spania og Estland. Oppnådd pris har vært ca. kr 15,50 pr kg. Fersk og frosset helt svin har i gjennomsnitt oppnådd en salgspris varierende fra kr 11,40 12,45. Til Russland har det blitt eksportert sau til kr 9,70 pr kg i november og kr 8 pr. kg i desember. Frysefradraget utgjør kr for svin. Frysefradraget var på 10,8 % i november og 7,7 % i desember. Oppgavene er attestert av statsautorisert revisor.

12 12 Med hjemmel i Retningslinjer for bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren, pkt. IV og VI gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgavene for reguleringseksport og frysefradrag for november og desember 2001 på til sammen kr , og beløpet føres som bevilget av midler fra omsetningsavgiften på kjøtt. 11. Avsetningstiltak hagebruk Oppgave over levering av eple kl. 1 av 2001 års avling til fabrikk I brev av sender GPS Avsetningstiltak oppgave over levering av eple kl. 1 av 2001 års avling til fabrikk. Omsetningsrådet vedtok den forskrift om tilskudd ved fabrikklevering av epler avlet i Det er satt en økonomisk ramme på 5 mill. kroner for denne ordningen, der tilskuddet er kr 1,25 pr. kg eple kl. 1. I tillegg gis frakttilskudd avhengig av avstand. Oppgaven viser at det totalt er utbetalt kroner i tilskudd til fabrikklevering av eple kl. 1 avlet i Av beløpet utgjør prisnedskrivningstilskuddet kroner og frakttilskuddet kroner. Det er levert kg eple kl.1 til fabrikk. Oppgaven er revisorattestert. Med hjemmel i forskrift for tilskudd ved fabrikklevering av eple i 2001, vedtatt av Omsetningsrådet gjøres følgende Oppgaven over fabrikkleveranse av epler kl. 1 av 2001 års avling godkjennes, og kr blir ført som bevilget av midler stilt til disposisjon under jordbruksavtalen punkt 3.2 (statsbudsjettet kapittel 1150, post 70.11). 12. Avsetningstiltak hagebruk Oppgave over reguleringslagring av eple kl. 1 av 2001 års avling I brev av sender GPS Avsetningstiltak oppgave over reguleringslagring av eple kl.1 av 2001 års avling. Omsetningsrådet vedtok den forskrift om tilskudd til reguleringslagring av epler av avlingen i år Med hjemmel i forskrift om tilskudd til reguleringslagring av epler av avlingen i år 2001 vedtok Arbeidsutvalget den følgende: For epler av avlingen i år 2001 blir det iverksatt reguleringslagring som omfatter

13 13 inntil tonn av sortene Gravenstein, Lobo, Åkerø, K. Schneider, Summerred og Aroma. Det ble registrert mengde av epler kl. 1 av ovennevnte sorter som var på lager hos lagervertene , , og Godkjent mengde kl. 1 i perioden var kg. Ved registreringen pr og var mengdene henholdsvis kg og kg. Det er totalt utbetalt kroner i tilskudd til reguleringslagring av eple kl.1 avlet i Oppgaven er revisorattestert. Med hjemmel i forskrift om tilskudd til reguleringslagring av epler av 2001 års avling, vedtatt av Omsetningsrådet fjøres følgende Oppgaven over reguleringslagringen av epler i 2001 godkjennes, og kroner føres som bevilget av midler stilt til disposisjon under jordbruksavtalen punkt 3.2 (statsbudsjettet kapittel 1150, post 70.11). 13. Tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter 2002 Det er bevilget 1 mill. kroner for 2002 til informasjons- og tilretteleggingstiltak med tanke på opprettelse av produsentsammenslutninger og til etablering og drift av slike. Ordningen gjelder for hele landet. Ordningen har som formål å styrke produsentmiljøene og bedre forutsetningene for produsentene med hensyn til å få avsatt produktene gjennom at også spredte produsenter med små driftsenheter skal kunne tilfredsstille rasjonelle leveringsbetingelser og dermed kunne opprettholde produksjon av disse produktene. Av forskriften går det fram at det kan gis tilskudd til: - Informasjons- og tilretteleggingstiltak. Maksimalt tilskudd som kan gis til dette formålet er 75 % av godkjent kostnadsbudsjett. - Etablering og drift av produsentsammenslutninger. Tilskuddet kan maksimalt utgjøre 70 %, 50 % og 30 % av de faktiske etablerings- og driftskostnader for henholdsvis 1., 2. og 3. driftsår. Ordningen ble annonsert i Gartneryrket, Bondebladet og Bonde og Småbruker i begynnelsen av januar. Frist for å søke om tilskudd var

14 Statens landbruksforvaltning har mottatt 14 søknader om tilskudd til produsentsammenslutning; 2 søknader foreslås avslått på grunn av at de faller utenfor forskriftens bestemmelser, 2 søknader gjelder tilskudd til etablering og drift 1. driftsår, 3 søknader gjelder tilskudd til drift for 2. driftsår og 7 søknader gjelder tilskudd til drift for 3. driftsår. SLF mottok 17 søknader i 2000 og 16 søknader i Søknader om tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger Følgende oppstilling viser søknadsbeløp: Lofotagrar Produsentsammenslutning: kr Mindland Potet og Grønt: kr Lærdal Grønt BA: kr Sør-Troms Potet og Grønt: kr Fjellmandel Oppdal BA: kr Fjellmandel Tynset: kr Steigen Produsentsammenslutning: kr Narvik Poet og Grønt: kr Vesterålen Potet og Grønt: kr Alvdal Mandelpotetdyrkerlag: kr Økompaniet: kr Grane Potetlag: kr Produsentorganisasjonen Ottar : kr Randsfjordpotet BA: kr ikke spesifisert 14 Søknader om tilskudd for 3. driftsår: Lofotagrar Produsentsammenslutning har ca. 20 produsenter med leveranse til Lofot Agro AS som er et godkjent foretak i markedsordningen for poteter. Produsentsammenslutningen ble tildelt kroner i tilskudd i 2000 og kroner i tilskudd i Det bør ikke benyttes tilskuddsmidler til innkjøp av utstyr i 2002 (ny programvare, bærbar PC) ut fra at dette er 3. driftsår og siste år det kan tildeles midler til produsentsammenslutningen. Det bør heller ikke bevilges midler til innhenting av erfaringer sørfra. Dette innebærer at berettiget tilskuddsgrunnlag blir redusert fra kroner til kroner. SLF foreslår at Lofotagrar Produsentsammenslutning tildeles kroner i tilskudd for Mindland Potet og Grønt er etablert for å fremme produksjon av poteter og grønnsaker. Produsentsammenslutningen ble tildelt kroner i tilskudd i 2000 og kroner i tilskudd i SLF godkjenner tilskuddsgrunnlaget som er tatt med i søknaden og som utgjør kroner for 2002.

15 15 SLF foreslår at Mindland Potet og Grønt tildeles kroner i tilskudd for Lærdal Grønt BA er en produsentsammenslutning som ble etablert i 1999 og har 35 medlemmer. Formålet er å omsette poteter, grønnsaker, frukt og bær for medlemmene. Lærdal Grønt BA søkte første gang om tilskudd for sitt 2. driftsår i 2001, og ble tildelt kroner i tilskudd. For 2002 søker Lærdal Grønt BA om et tilskudd på kroner. Dette utgjør 30 % av et totalt kostnadsbudsjett på kroner. I kostnadsbudsjettet er tatt inn kostnader knyttet til drift av bygninger og drift av maskiner og utstyr med kroner. Ut fra forskriften bør det ikke gis tilskudd slike kostnader. Posten Adm. utlegg & div. utgjør kroner. SLF mener at denne posten bør reduseres til kroner (revisjon, telefon/porto og bilgodtgjørelse). Etter dette blir grunnlaget for tilskuddsberegningen redusert til kroner. SLF foreslår at Lærdal Grønt BA tildeles kroner i tilskudd for Sør-Troms Potet og Grønt er en produsentsammenslutning for potet-, grønnsakog bærprodusenter i kommunene Kvæfjord, Harstad, og Bjarkøy. Det er 16 produsenter knyttet til sammenslutningen. Sør-Troms Potet og Grønt ble tildelt kroner i tilskudd for 2000 og kroner i tilskudd for SLF godkjenner tilskuddsgrunnlaget som er tatt med i søknaden for 2002 og som utgjør kroner. SLF foreslår at Sør-Troms Potet og Grønt tildeles kroner i tilskudd for Fjellmandel Oppdal BA ble stiftet i Det er 26 andelseiere i sammenslutningen. Fjellmandel Oppal BA har ikke søkt om midler til produsentsammenslutning tidligere. Sammenslutningen søker om kroner i driftstilskudd for 2002 som utgjør 30 % av kostnadsbudsjett på kroner. I budsjettet for 2002 er tatt med en post på kroner til kjøp av potetsekker med logo. Ut fra forskriften bør det ikke gis tilskudd til denne posten. Etter dette reduseres grunnlag for tilskuddsberegningen til kroner. SLF foreslår at Fjellmandel Oppdal BA tildeles kroner i tilskudd for Fjellmandel Tynset er en produsentsammenslutning som ble etablert i mars 2000 og består i dag av 29 medlemmer. Fjellmandel Tynset har ikke søkt om tilskudd til produsentsammenslutning tidligere. Det søkes nå om å få dekket inntil 50 % av driftskostnadene for 2001 og inntil 30 % av budsjett for Det kan ikke gis tilskudd til produsentsammenslutningen for Av forskriften for ordningen går det fram at for produsentsammenslutninger som allerede er etablert, kan det gis tilskudd for den gjenværende tid fram til 3 år etter etablering. Budsjett for 2002 med et totalt tilskuddsgrunnlag på kroner kan godkjennes.

16 16 SLF foreslår at Fjellmandel Tynset tildeles kroner i tilskudd for Randsfjordpotet BA ble stiftet i 1999 med 5 medlemmer. Produsentlaget har fått BU-støtte til nytt felleslager for potet. Lageret skal være ferdig i 2003 med oppstart av potetproduksjon hos medlemmene samme år. Av søknaden går det fram at det skal gjøres investeringer i tilknytning til oppstart av Randsfjordpotet BA. Totalt kostnadsbudsjett for investeringer som det kan gis tilskudd til utgjør kroner (mobiltelfon, datamaskin, kontorpult, m.m.). Med bakgrunn i at 2002 er produsentsammenslutningen sitt 3. driftsår kan det gis 30 % tilskudd for Det er tatt inn i søknaden at det også skal investeres i truck. Ordningen omfatter ikke tilskudd til dette. SLF foreslår at Randsfjordpotet BA tildeles kroner i tilskudd for Søknader om tilskudd for 2. driftsår: Steigen Produsentsammenslutning ble stiftet i oktober Sammenslutningen ser det som viktige oppgaver å styrke produsentmiljøet lokalt og å arbeide med felles kontakt mot grossistene. Første driftsår ble etter søknad forlenget ut år For 2000 ble Steigen produsentsammenslutning tildelt kroner i tilskudd. Aktiviteten i sammenslutningen var svært lav i 2000, og det ble av den grunn kun bevilget kroner til sammenslutningen for Resten av midlene ble avsatt som tilskudd til sammenslutningen sin virksomhet i Av søknad for 2002 går det fram at Steigen Produsentsammenslutning har et totalt budsjett for sin virksomhet på kroner. Budsjettet kan godkjennes. SLF foreslår at Steigen Produsentsammenslutning tildeles kroner i tilskudd for Narvik Potet og Grønt søkte om midler til produsentsammenslutning for første gang i 2000, og sammenslutningen ble tildelt kroner for dette året. Grunnlaget for tilskuddet som ble gitt i 2000 var et kostnadsbudsjett på kroner. Det var imidlertid liten aktivitet i 2000, og sammenslutningen sin søknad om midler for 2001 ble behandlet som fornyet søknad om tilskudd som ble avsatt i På dette grunnlaget ble det avsatt kroner i tilskudd til sammenslutningen for 1. driftsår i Narvik Potet og Grønt har etter anmodning fått utbetalt kroner til sine aktiviteter i Det søkes for 2002 om å få overført gjenstående midler for 2001,

17 kroner ( ), fra 2001 til Samtidig søkes det om tilskudd på kroner for 2002 (50 % av totalt kostnadsbudsjett på kroner). Revisorbekreftet regnskap viser at det totalt er investert kroner til utstyr i SLF mener at 70 % av dette beløpet, kroner, kan bevilges som tilskudd til sammenslutningen i Differansen mellom utbetalte midler og det som kan bevilges, kr 2 345, skal tilbakeføres. Narvik Potet og Grønt søker om tilskudd for 2002 med bakgrunn i et totalt kostnadsbudsjett på kroner. Det er tatt inn i budsjettet en kostnadspost på kroner til emballasje. Ut fra forskriften bør det ikke gis tilskudd til denne posten. SLF godkjenner de øvrige postene i tilskuddsgrunnlaget som er tatt med i søknaden og som utgjør kroner for SLF foreslår at Narvik Potet og Grønt tildeles kroner i tilskudd for Vesterålen Potet og Grønt ble etablert i Sammenslutningen omfatter 6 kommuner: Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes og har 16 medlemmer. Sammenslutningen ble tildelt kroner i tilskudd i sitt første driftsår. Vesterålen Potet og Grønt søker om tilskudd for 2002 med bakgrunn i et totalt kostnadsbudsjett for året på kroer. Det inngår i kostnadsbudsjettet; studietur, utarbeiding av logo og markedstelt og div. utstyr for torgdager. Ut fra forskriften bør det ikke bevilges midler til disse postene. SLF godkjenner de øvrige postene i tilskuddsgrunnlaget som er tatt med i søknaden og som utgjør til sammen kroner. SLF foreslår at Vesterålen Potet og Grønt tildeles kroner i tilskudd for Søknader om tilskudd for 1. driftsår: Grane Potetlag ble stiftet og består foreløpig av 5 produsenter. Grane Potetlag har som mål å øke salgsvolumet av poteter lokalt og tar sikte på et utvidet salg både i Mosjøen og Mo i Rana. Av søknaden går det fram totalt kostnadsbudsjett for sammenslutningen for 2002 utgjør kroner. Av budsjettet sine poster kan kroner godtas som grunnlag for tildeling av midler til informasjons- og tilretteleggingstiltak. De øvrige kostnadene på kroner må henføres til etablerings- og driftskostnader. Det er tatt inn i kostnadsbudsjettet poster knyttet til studietur ( kroner), symaskin ( kroner) og produksjon av logo ( kroner). Ut fra forskriften bør det ikke gis tilskudd til disse postene. Det er videre tatt med i kostnadsbudsjettet kroner til markedsføring mot grossister og butikker og kroner til sekretær/kontorhjelp. Ut fra en 17

18 18 totalvurdering bør disse kostnadene reduseres til kroner. Grunnlaget for tildeling av tilskudd til etablering- og drift utgjør etter dette kroner. SLF foreslår at Grane Potetlag tildeles kroner i tilskudd til informasjons- og tilretteleggingstiltak og kroner i tilskudd til etablerings- og driftskostnader, totalt kroner i tilskudd for Produsentorganisasjonen OTTAR ble etablert i oktober Pr. i dag er det 13 produsenter med grønnsak- og potetproduksjon i Midt-Tromsregionen som hører til produsentsammenslutningen. Av kostnadsbudsjettet for 2002 går det fram at totale kostnader for året utgjør kroner. Det søkes om kroner i tilskudd for I kostnadsbudsjettet er det tatt inn; markedsbearbeiding med kroner, kjøp av tjenester med kroner og lønn til leid hjelp med kroner. Ut fra en totalvurdering finner en at disse postene til sammen reduseres til totalt kroner. Dette reduserer totalt tilskuddsgrunnlag til kroner. SLF foreslår at Produsentorganisasjonen OTTAR tildeles kroner i tilskudd for Søknader som er avslått: Alvdal Mandelpotetdyrkerlag oppgir i sin søknad at sammenslutningen ble etablert for 3 år siden. De søker om kroner til sin drift i Med bakgrunn i forskrift knyttet til ordningen kan det ikke gis tilskudd til produsentsammenslutning for mer enn de 3 første driftsårene. SLF foreslår at Alvdal Mandelpotetdyrkerlag ikke tildeles tilskudd. Økompaniet søker om kroner til drift av sin produsentsammenslutning i Selskapet ble etablert i 1998 for å pakke og omsette økologisk dyrket potet, grønnsaker, frukt og bær i Norge. Med bakgrunn i forskrift knyttet til ordningen kan det ikke gis tilskudd til produsentsammenslutning for mer enn de 3 første driftsårene SLF foreslår at Økompaniet ikke tildeles tilskudd. Med hjemmel i forskrift om tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter fastsatt av Omsetningsrådet den gjøres følgende Arbeidsutvalget avsetter kr til følgende produsentsammenslutninger:

19 19 Lofotagrar Produsentsammenslutning: kr ,- Mindland Potet og Grønt: kr ,- Lærdal Grønt BA: kr ,- Sør-Troms Potet og Grønt: kr ,- Fjellmandel Oppdal BA: kr ,- Fjellmandel Tynset: kr ,- Randsfjordpotet BA: kr ,- Steigen Produsentsammenslutning: kr ,- Narvik Potet og Grønt: kr ,- Vesterålen Potet og Grønt: kr ,- Grane Potetlag: kr ,- Produsentorganisasjonen Ottar : kr ,- 14. Markedsregulering kjøtt Oppgave for 2. halvår 2001 Med brev av fra Norsk Kjøtt oversendes oppgave for markedsreguleringen for 2. halvår Omsetningsrådet fastsatte i møtet satser for markedsreguleringen av kjøtt for kalenderåret Oppgaven fra Norsk Kjøtt viser at kostnadene til markedsreguleringen 2. halvår 2001 er på kroner. Alle satser som er benyttet er i henhold til satsene som ble vedtatt av Omsetningsrådet Statens landbruksforvaltning har presisert overfor Norsk Kjøtt behovet for et system som gjør det mulig å dokumentere at dekning av fraktkostnadene etter regning ikke fører til for store kostnader ved frakt av reguleringsvare. I telefonsamtale med Paul Hosen bekreftes at fremdriften er i samsvar med planene som ble presentert høsten Implementering av nye IT-løsninger skal skje før Det nye datasystemet vil kunne gi grunnlag for fremtidig statistikk for oppfølging av kostnader knyttet til reguleringskostnader sammenlignet med tilsvarende kostnader for forretningsmessig vare. Systemet skal bl.a. gi mulighet for å kontrollere inngangsdata som for eksempel fraktrater på de ulike distanser. Norsk Kjøtt er i gang med prosessen for å få ny 3-årig avtale med transportørene som skal gjelde fra For første gang inngår volumet i reguleringstransporten i det totale anbudsvolumet. I oppgaven inngår godtgjørelse for pallehold på kr Satsen for 2 halvår 2001 er ennå ikke fastsatt. Arbeidsutvalget har foreslått for Omsetningsrådet at

20 satsen fastsettes til kr Ny sats for pallehold vil det bli korrigert for i neste halvårsoppgave over markedsreguleringstiltak. Når det gjelder renter av øvrige kapitalutlegg inngår disse i oppgaven med kr , noe som i praksis innebærer at Norsk Kjøtt skylder fondet for omsetningsavgift dette beløpet. Ved en gjennomgang av renteberegningen fra Norsk Kjøtt viste det seg at den inneholdt vesentlige feil, og korrekt rentegodtgjørelse i 2 halvår 2001 skal være kr i favør av Norsk Kjøtt, noe som innebærer et korreksjonsbeløp på kr Feilen inngikk også i oppgaven for 1. halvår Differansen mellom tidligere godkjent beløp og korrekt beløp blir kr i denne oppgaven. Korreksjonene i de to oppgavene utgjør tilsammen kr og dette medfører at markedsreguleringsregnskapet i 2 halvår 2001 får en samlet kostnad på , inkludert korreksjonen for 1. halvår Rentesats for 2 halvår 2001 vedtas i dagens møte i Omsetningsrådet, og en eventuell renteendring inngår som en korreksjon i neste halvårsoppgave. Norsk Kjøtt er bedt om å sette opp en dokumentasjon av omsetningsgodtgjørelsen, og denne ble delt ut i møtet. Oppgaven over bruk av midler til avsetningstiltak for kjøtt 2 halvår 2001 er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i retningslinjer for bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren, pkt III B gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven for markedsregulering 2. halvår 2001 etter korreksjonen for renteberegningen, og kr føres som bevilget av midler fra omsetningsavgiften på kjøtt Markedsregulering kjøtt Forslag om reduksjon av omsetningsavgiften på svinekjøtt I brev av foreslår Norsk Kjøtt reduksjon av omsetningsavgiften på svinekjøtt fra kr 1,30 til kr 0,50 pr. kg. I følge brev av fra Norsk Kjøtt vedrørende omsetningsavgift på kjøttsektoren i 2002 var det planlagt en reduksjon av omsetningsavgiften på svinekjøtt til ca kr 0,80 pr kg fra ca Begrunnelsen for å senke avgiften i denne perioden er for å stimulere til økt tilførsel i grillsesongen, og endringen er i tråd med tidligere praksis.

21 Norsk Kjøtt foreslår at reduksjonen av omsetningsavgiften på svinekjøtt gjøres gjeldende fra Begrunnelsen for en ytterligere reduksjon av avgiften i forhold til det som var planlagt er en god markedsbalanse hittil i år og et prognosert overskudd på vel 2000 tonn i I august 2001 var overskuddet på svin prognosert til tonn. Med hjemmel i forskrift om endring av forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift fastsatt av Landbruksdepartementet gjøres følgende Arbeidsutvalget fastsetter omsetningsavgiften på svinekjøtt til kr 0,50 pr. kg fra og med Markedsregulering kornsektoren Budsjett for administrasjonsgodtgjørelse 2002 Norske Felleskjøp fikk i følge protokoll fra møte mellom jordbruksavtalepartene, ansvaret for markedsreguleringen av korn i den nye markedsordningen gjeldende fra I denne sammenheng fastsatte Landbruksdepartementet Retningslinjer om markedsregulering av norskprodusert korn og oljefrø. I henhold til disse ytes det en årlig godtgjørelse til Norske Felleskjøp til dekning av de kostnader som påløper ved administrasjon av markedsreguleringen. Norske Felleskjøps søknad om godkjenning av forslag til budsjett for dekning av administrasjonskostnadene for 2001, ble behandlet administrativt av Statens landbruksforvaltning. Før Norske Felleskjøp sendte søknaden, ble prinsippene for oppsettingen av søknaden gjennomgått på møte med Statens landbruksforvaltning. Siden budsjettet til Norske Felleskjøp for administrasjonsgodtgjørelse vedrørende markedsreguleringen i kornsektoren fra 2002 skal behandles av AU og OR, var det viktig at budsjettsøknaden ble satt opp etter tilsvarende mal som for andre markedsregulatorer. Norske Felleskjøps søknad med budsjettforslag for kostnader ved markedsreguleringen for 2001 ble innvilget med kr I brev av oversendte Norske Felleskjøp budsjettforslag til godtgjørelse for administrasjon av markedsreguleringen for år 2002 pålydende kr Fra er korn og oljefrø lagt inn under omsetningsloven. Den foreliggende søknaden med budsjettforslag for dekning av kostnader til administrasjon (for 2002), er derfor den første budsjettsøknaden fra Norske Felleskjøp som fremlegges for Omsetningsrådets Arbeidsutvalg.

22 I forbindelse med at korn er lagt inn under omsetningsloven er Statens landbruksforvaltning i ferd med å utarbeide ny forskrift, Forskrift om markedsregulering av norskprodusert korn og oljefrø. Denne skal fastsettes av Omsetningsrådet senere i 1. halvår Etter avtale med Landbruksdepartementet skal inntil ny forskrift er fastsatt av Omsetningsrådet, dagens retningslinjer fastsatt av Landbruksdepartementet gjelde. Siden kornet er tatt inn i Omsetningsloven fra , skal fastsetting av Norske Felleskjøps budsjett for administrasjonskostnader for markedsreguleringen følgelig fastsettes av Omsetningsrådet. Siden Omsetningsrådet enda ikke har fastsatt noen forskrift om markedsreguleringen som hjemler dette forholdet, må Rådets myndighet til å fastsette budsjettet for Norske Felleskjøp inntil videre hjemles direkte i Omsetningsloven ( 11). Personalkostnader: For å kunne administrere markedsreguleringen for korn, ansatte Norske Felleskjøp i 2001 to personer, en fra og en fra Disse arbeider 100 % med markedsreguleringen. I tillegg er 3 øvrige ansatte delvis engasjert med markedsreguleringen. Dette gjelder administrerende direktør med 40 %, sekretær med 25 % og organisasjonskonsulent med 20 % av et årsverk. Samlet utgjør dette 2,85 årsverk for å administrere oppgaver omkring markedsregulering for korn. Norske Felleskjøp har beregnet gjennomsnittlige personalkostnader per årsverk til kr Samlet beløper de budsjetterte personalkostnadene for 2002 seg til kr I følge Norske Felleskjøp er det for 2002 budsjettert med minimale eller ingen påslag på lønningene. Norske Felleskjøp er en liten organisasjon med totalt 7,4 årsverk i Av de 2,85 årsverkene som benyttes til oppgaver med markedsreguleringen er hovedtyngden fra lederstillinger og fra sentrale fagstillinger med relativt høyt lønnsnivå. Dette er årsaken til at nivået for personalkostnadene for markedsreguleringen i kornsektoren er relativt høyt. Reisekostnader: I budsjettforslaget for 2002 er det satt opp reisekostnader med kr ,-. Driftskostnader: Andel av driftskostnadene for Norske Felleskjøp som påløper i arbeidet med markedsreguleringen for korn, er fordelt i forhold til antall årsverk som benyttes til disse oppgavene. For 2002 er driftskostnadene beregnet til kr Styret: Styrets kostnader knyttet opp mot markedsreguleringen er anslått til 30 % av styrets totalkostnader, (eksklusiv reisekostnader og kostnader til årsmøtet), tilsvarende 22

23 23 kr Revisjon: Revisjonskostnadene er beregnet i forhold til antall årsverk som benyttes i markedsreguleringen til kr Kjøp av tjenester: For å kunne utføre oppgaver vedrørende markedsreguleringen er Norske Felleskjøp avhengig av å benytte ressurser fra de regionale Felleskjøpene og fra andre. En av kontrollerne i Felleskjøpet Øst Vest bruker mye tid på utvikling av rapporter for Norske Felleskjøp. Dette skjer løpende etter bestillinger. Dette gjelder blant annet tjenester knyttet til innrapportering av data vedrørende noteringspriser og som grunnlag for utarbeidelse av prognoser. Det arbeides også med å nytte avlingsdata fra såkorndyrkerne til Felleskjøpet Øst Vest i prognosesammenheng. Vedrørende prognoser kjøpes det tjenester fra i alt 14 forsøksringer. Det kjøpes også tjenester fra Statistisk sentralbyrå og diverse IT-tjenester. Det presiseres at Norske Felleskjøp er i en oppbyggingsfase mht. datagrunnlag og at forbedring av prognosene er et viktig område. I budsjettforslaget for 2002 er det ført opp kr til kjøp av tjenester. Av dette representerer kr tjenester fra Felleskjøpet Øst Vest. Med hjemmel i Omsetningsloven 11 gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Norske Felleskjøp godtgjøres med kr for administrasjon av markedsreguleringen i kornsektoren for Avsetningstiltak i melkesektoren Sats for reguleringstransport for 2. halvår 2001 TINE Norske Meierier fremmer i brev av 6. februar 2002 forslag til sats for 2. halvår Nye bestemmelser for godtgjøring av reguleringstransport ble vedtatt av Arbeidsutvalget Bestemmelsene legger opp til at volumet med melk som blir gjenstand for reguleringstransport, blir satt lik volum melk som medgår til reguleringseksport. Reguleringseksporten av hvitost og smør blir omregnet til melk via omregningsfaktorer som er godkjent av SLF. Satsen ble fastsatt første gang til 18,2 øre pr. liter melk for 2. halvår Den ble fastsatt på basis av historiske kostnader og volum melk som har medgått til

24 24 reguleringseksport i perioden I 1. halvår 2001 var satsen 18,6 øre/liter. TINE Norske Meierier foreslår å øke satsen med 25 %, til 23,25 øre pr. liter. I perioden har reguleringseksporten blitt redusert som en følge av redusert melkemengde. Anvendt mengde melk til reguleringseksport er redusert fra 125 til 73 mill. liter. Reduserte melkemengde gir totalt sett bedre melkeanvendelse, men fører samtidig til økt transportbehov p.g.a økt forflytting av melk mellom anlegg og landsdeler. Tine Norske Meierier skriver at: Reduksjonen i melkeleveransene har vært relativt jevnt over hele landet, men produksjonsanleggene og behovet/forbruket er som tidligere. Dette innebærer at mer melk må forflyttes for å dekke opp konsummelkbehovet, leveranser til andre aktører og TINE s egen produksjon av ulike produkter. Det har også medført at mer melk må forflyttes når det gjelder melk anvendt til reguleringsprodukter, slik at transportkostnadene pr. liter melk øker. I vedlegget til sitt brev viser Tine at kostnadsutviklingen over totale kostnader til overføringstransport endrer seg lite fra 2000 til Dette gjelder også kostnadene vedr. overføring av melk til reguleringsproduksjon, selv om eksporten er betydelig redusert. Tabellen nedenfor viser sats for reguleringstransport, oppgave fra Tine Norske Meierier til Arbeidsutvalget, registrerte kostnader til reguleringstransport fra Tine og prosentvis kostnadsdekning i Tallene for 2. halvår 2001 er forslag fra Tine Norske Meierier. Melk til reg.eksport, mill. liter Sats, øre/ltr Oppgave reg.transp., mill. kr TNMs registrerte kostnader til reg.transp. mill. kr Oppgave sml. med registrerte kostnader, % 1. h.år ,7 18,6 7,2 14,3 50% 2. h.år ,9 23,25 7,9 12,3 64% Ved endringen av retningslinjene ble det sagt at: Et tilfredsstillende grunnlag for framtidig satsfastsettelse vil man ha ved at TINE-selskapene rapporterer månedlige spesifiserte oversikter over kvanta og beregnede kostnader ved overføringstransport til produksjon av reguleringsprodukter til TINE Norske Meierier. TINE Norske Meierier vil også trenge denne rapporteringen i andre sammenhenger, f.eks. til beregning av gjennomsnittlig overføringskostnad i PU og til beregning av overføringsprisen. Tines registrerte kostnader skulle altså tillegges vesentlig vekt ved framtidig satsfastsettelser. Det skulle også tas hensyn til utviklingen av satser som benyttes i markedet. Kostnadsindeksen til Statistisk Sentralbyrå for utviklingen i

25 lastebilkostnadene (tankbil treakslet bil m/henger) har økt med 0,3 % fra januar til desember Tine Norske Meierier registrerer fortsatt meieriselskapenes kostnader ved reguleringstransport basert på rapporter etter retningslinjene før endringene , jfr tabellen ovenfor. Kvalitetssikringen av disse oppgavene er blitt tillagt mindre vekt av Tine Norske Meierier etter omleggingen til sats. Vi vil derfor ikke tillegge disse tallene avgjørende betydning. Tine Norske Meierier bruker i dag en sats på kr 12,70 pr. km ved overføringer av melk mellom meieriselskapene. Med utgangspunkt i en full tankbil på liter, vil en sats på 23,25 øre/liter dekke kostnadene ved en transport på gjennomsnittlig ca. 55 mil tur/retur, eller 27,5 mil pr vei. Tine Norske Meierier opplyser at gjennomsnittlig overføringsavstand er ca. 30 mil. Sekretariatet vil utfra en totalvurdering anbefale forslaget fra Tine Norske Meierier til sats for 2. halvår Saken viser imidlertid at modellen for beregning av markedsregulators overføringskostnader bør gjennomgås på nytt. Det er for store sprik mellom Tines registrerte kostnader og det som framkommer etter dagens regelverk. Gjennomgangen bør foretas før, eller i forbindelse fastsettingen av sats for neste periode. Med hjemmel i pkt 2.3 i Nærmere bestemmelser for dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter av gjøres følgende For dekning av beregnede kostnader ved overføring av melk til produksjon av reguleringsprodukter, fastsettes en sats på 23,25 øre/liter beregnet anvendt melk for 2. halvår Avsetningstiltak melk - Overføringskostnader ved reguleringsproduksjon 2. halvår 2001 Med brev av 6. februar 2002 sender TINE Norske Meierier oppgave over kostnader ved overføringstransport til regulering for 2. halvår Oppgaven tar utgangspunkt i Tine Norske Meieriers forslag til sats i brev av 6. februar 2002 på 23,25 øre/liter og som blir behandlet i dette møtet. Utfra mengde eksportert hvitost og smør i 2. halvår, behovstall som i tabellen under, en sats på 23,25 øre/liter, blir det totale beløpet kr