P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 19. oktober kl. 08:30. (Møte nr )

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 19. oktober kl. 08:30 (Møte nr ) Møtet ble satt kl Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork, Geir Grosberg og Bjarne Undheim Nina Strømnes Rodem, Tor Erik Jørgensen, Håvard Mjelde, Randi Evju Schweigaard, Hilde-Kari Skarstein, Sigrun Rødset og Sveinar Skjevdal Endelig vedtak i sakene 1-5 og 8-11 ble først fattet per telefon I telefonmøtet deltok Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork, Geir Grosberg og Bjarne Undheim, samt Nina Strømnes Rodem, Tor Erik Jørgensen og Håvard Mjelde. 1. DAGSORDEN Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokollen fra møtet i Arbeidsutvalget 29. september 2004 godkjennes. F:\Omsetningsrådet\Protokoller\AU\2004\ au.doc

2 2 Innhold: 3. Faglige tiltak i fjørfesektoren - Disponering av midler fra posten Ekstra FoU Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over eksport av egg og eggprodukter 1. halvår Markedsregulering i fjørfesektoren Korreksjon av tidligere godkjent oppgave over leveranser av overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra uavhengige eggpakkerier 1. halvår Markedsregulering melk Opplysningskontoret for meieriprodukter, revidert budsjett for Begjæring av omgjøring av Omsetningsrådets vedtak av om avslag på søknad fra Synnøve Finden ASA om dekning av tap ved eksport av ost av smelteostkvalitet Markedsregulering melk Oppgave over reguleringslagring 1. halvår Markedsregulering melk Transport av melk til produksjon av reguleringsprodukter i 1. halvår Markedsregulering melk Oppgave over prisnedskrivning av geitemelk til fôr 1. halvår Markedsregulering melk Sats for reguleringstransport av melk 2. halvår Tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter - Opphør av forskrift knyttet til ordningen Endring av forskrift nr. 772 om markedsregulering av norskprodusert korn og oljefrø Møteplan første halvår Effektivisering av saksbehandling og beslutningsprosess i Omsetningsrådet... 19

3 3 3. Faglige tiltak i fjørfesektoren - Disponering av midler fra posten Ekstra FoU Omsetningsrådet vedtok 5. desember 2003 budsjett for faglige tiltak i fjørfesektoren for I budsjettet inngår kr på posten ekstra FoU. Posten er hittil i år belastet med kr (AU sak 3). I brev av 14. september 2004 søker Fagsenteret for fjørfe om godkjenning til å disponere kr fra posten ekstra FoU til prosjektet Oppvarming av tomme hus for sanering av rød hønsemidd - optimalisering av teknikk og utvikling av beregningsmodell. Det er dokumentert at rød hønsemidd dør etter eksponering for 45 0 C i 2 timer. Middegg tørket ut og utviklet seg ikke videre etter 2 døgn ved denne temperaturen. Videre er det vist at midd døde etter 10 minutter ved 55 0 C. Varmesanering er benyttet på resirkulert eggemballasje. Eggprodusenter har også forsøk varmesanering på egne hønsehus, men med mislykkede resultat som følge av lite kunnskap. Fagsenteret for fjørfe har finansiert prosjektet Saneringsprogram for rød hønsemidd et forprosjekt. Prosjektet er i ferd med å bli avsluttet og har vist lovende resultat, men det er rapportert om problemer med det elektriske anlegget og smelteskader på plast. Dette gir i følge Fagsenteret for fjørfe grunn til bekymring og understreker betydningen av å få mer kunnskap om hvordan man kan minimalisere slike risikofaktorer ved oppvarming av hønsehus. Fagsenteret for fjørfe skriver i søknaden at fjørfenæringa er tjent med å satse på varmesanering framfor bruk av innsektsmidler i bekjempelsen av rød hønsemidd. Metoden må imidlertid være trygg for å kunne anbefales. Det er derfor ønske om å starte et prosjekt i regi av Veterinærinstituttet, i samarbeid med Norges Landbrukshøgskole, hvor man søker å optimalisere oppvarmingsteknikken både med hensyn til skadeforebygging, brannsikkerhet og effektivitet. Det vil også bli utviklet en modell som kan brukes til kostnadsberegning ved varmesanering av ulike typer hus ved forskjellig utetemperatur. Prosjektet skal avsluttes i 2006, og har en kostnadsramme på kr Prosjektet er forelagt Fagstyret som behandlet søknaden i 3. møte Fagstyret anbefaler at prosjektet finansieres ved at det bevilges kr over posten ekstra FoU for 2004, mens de resterende kr bevilges over Fagsenterets ordinære budsjett for 2005 (kr ) og 2006 (kr ). Statens landbruksforvaltning har ingen innvendinger og anbefaler at søknaden imøtekommes. Gjenstående beløp på posten ekstra FoU for 2004 vil dermed bli kr Med hjemmel i forskrift nr om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet, 3, gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner søknaden fra Fagsenteret for fjørfe om å bruke inntil kr fra posten ekstra FoU til prosjektet Oppvarming av tomme hus for sanering av rød hønsemidd - optimalisering av teknikk og utvikling av beregningsmodell.

4 4 4. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over eksport av egg og eggprodukter 1. halvår 2004 Med brev av oversender Prior Norge oppgave over eksport av egg og eggprodukter, samt kontrolloppgave for kvantumsregnskap for 1. halvår I følge oppgavene fra Prior Norge er det eksportert kg fersk eggehvite, til et samlet eksporttap på kr Det er eksportert kg heleggpulver og eksporttapet knyttet til dette utgjør kr Det er ikke eksportert skallegg i perioden. Eksporttapet for fersk eggehvite beregnes som differansen mellom norsk pris på kr 10,20 pr. kg (engrospris fratrukket margin) og oppnådd pris på kr 2,45 pr. kg, jf. forskrift om markedregulering av norskprodusert egg og fjørfe 10. Marginen ble på begynnelsen av 1990-tallet fastsatt til kr 0,45 pr. kg, og i forbindelse med Statens landbruksforvaltnings kontrollbesøk hos Prior Norge ble det kommentert at marginen var for lav i forhold til de reelle omsetningskostnadene. Høyere margin medfører lavere norsk pris som igjen reduserer eksporttapet i samme forhold. I brev fra Prior Norge datert og redegjøres det for ny margin på kr 0,75 pr. kg. Denne marginen er benyttet i oppgaven for 1. halvår I tillegg er oppgaven for 2. halvår 2003 korrigert i forhold til ny margin og reduserer oppgaven for 1. halvår 2004 med kr Fersk eggehvite er eksportert til Sverige. Heleggpulveret er eksportert til Sverige og Østerrike. Den totale WTO kvoten for skallegg, heleggpulver, frossen og fersk eggehvite er i 2004 som tidligere på kg. Beløpsgrensen er 17,2 mill. kroner. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt 10 gjøres følgende Oppgaven over eksport av eggprodukter i perioden godkjennes, og kr utbetales til Prior Norge BA fra fondet for omsetningsavgiften på egg. 5. Markedsregulering i fjørfesektoren Korreksjon av tidligere godkjent oppgave over leveranser av overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra uavhengige eggpakkerier 1. halvår 2004 Arbeidsutvalget i Omsetningsrådet godkjente i møtet oppgave over Prior Norges mottak av overskuddsegg fra Norgården. I brev fra Norgården datert fremgår det at kvantumet som var blitt oppgitt i oppgaven som arbeidsutvalget godkjente i nevnte møte, ikke var korrekt. Leveranser til Prior Eggprodukter var kg 1. halvår 2004, og ikke kg som først oppgitt, tilsvarende en differanse på kg. For øvrig er det ingen endringer i korrigert oppgave.

5 5 Norgården har etter avtale med Prior ikke fakturert Prior for leveranser 1. halvår 2004 i påvente av behandling av korrigert oppgave i Omsetningsrådets Arbeidsutvalg. Satsen for pristillegget er fastsatt til 80 øre pr. kg i arbeidsutvalgets møte Prior Norge utbetaler pristillegget etterskuddsvis når arbeidsutvalget har godkjent kvantum som er berettiget et pristillegg. Korrigert oppgave fra Norgården AS er attestert av revisor. Med hjemmel i forskrift om godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg til markedsregulator 4 gjøres følgende Oppgave over leveranser fra Norgården AS til Prior Eggprodukter som ble godkjent reduseres med kg, slik at totalkvantum som godkjennes er kg for 1. halvår Leveransene gir rett til et pristillegg på basis av vedtatt sats. Pristillegget utbetales av Prior Norge. 6. Markedsregulering melk Opplysningskontoret for meieriprodukter, revidert budsjett for 2004 I henhold til forskrift nr om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 3 fjerde ledd, skal forslag til endring av budsjettposter behandles i Omsetningsrådet som enkeltsaker. Med brev av oversender Tine BA styrenotat fra Opplysningskontoret for meieriprodukter (OFM) av hvor det orienteres om avvik i kostnadsutviklingen i forhold til budsjettet for OFM vil på bakgrunn av regnskap for 1. halvår 2004 og prognoser for resten av 2004 måtte omdisponere mellom postene i budsjettet for Omdisponeringen er innenfor rammen for det totale budsjettet. Budsjett for OFM for 2004 ble vedtatt i Omsetningsrådet I tillegg vedtok Omsetningsrådet å overføre kr av midlene som ikke ble brukt i 2003, slik at utvidet budsjett for 2004 totalt ble på kr OFM varslet Statens landbruksforvaltning før sommeren om at det kunne bli nødvendig med omprioriteringer mellom hovedpostene i budsjettet. I punkt 2 i budsjettvedtaket av heter det at Det kan gjøres mindre budsjettoverføringer mellom hovedposter i budsjettet. Utover dette er det ikke satt noen konkret grense på hva som menes som mindre budsjettoverføringer. For fjørfe er det satt en grense for overføringer mellom poster i budsjettet på 10 %, det vil si at regnskapsmessig avvik kan være innenfor den grensen uten at endringen må meldes inn til sekretariatet. Med utgangspunkt i hovedpostene i vedtak av og notat fra OFM, kan følgende tabell over opprinnelig budsjett, prognosert avvik fra budsjett samt revidert budsjett settes opp:

6 6 Aktivitet/post Budsjettforslag Avvik pr. aug Revidert budsjett 2004 Kroner % Personal- og driftskostnader , Personalkostnader , Driftskostnader , Bransjekontor , Matfaglig , Ernæring , Skole , Sum budsjett , Etableringskostnader (utvidet budsjett) , Totalt , Revidert budsjett viser at særlig driftskostnadene blir høyere enn budsjettert. En stor del av dette er kostnader knyttet spesielt til etableringen av kontoret. Den totale kostnadsrammen er uendret. Av et totalt overforbruk på posten personal- og driftskostnader på kr , er hovedtyngden driftskostnader ( ). Avviket for driftskostnadene skyldes i følge OFM hovedsakelig uforutsette leiekostnader i forbindelse med flytting til nye lokaler, samt etablering av internett og internt nettverk. I tillegg blir det større behov for eksterne tjenester som advokater, konsulenter og revisorer enn forutsett. Et viktig moment for OFM i denne sammenheng er at det har vært vanskelig å budsjettere første driftsår, og at avvikene stort sett er et resultat av uforutsette hendelser som har gjort omprioriteringer nødvendig. Statens landbruksforvaltning vurderer de skisserte omprioriteringene å være rimelige, sett i forhold til at 2004 er første driftsår. Det er tydelig at etableringen og driften av kontoret har krevd større ressurser enn forutsatt i budsjettet, og at dette har gått ut over igangsetting av planlagte markedsaktiviteter. Nevnte forhold er vanskelige å forutse fullt ut i første budsjettår og det legges til grunn at dette er engangshendelse. Vi forutsetter at det i kommende år settes fokus på driften av kontoret slik at planlagte markedsaktiviteter kommer i gang. Statens landbruksforvaltning forutsetter at OFM og Tine i oversendelsen av regnskapet for 2004 legger til grunn nytt revidert budsjett. Med hjemmel i forskrift nr om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 3 fjerde ledd gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet godkjenner Opplysningskontoret for meieriprodukter sitt forslag til revidert budsjett.

7 7 7. Begjæring av omgjøring av Omsetningsrådets vedtak av om avslag på søknad fra Synnøve Finden ASA om dekning av tap ved eksport av ost av smelteostkvalitet 1. Innledning Omsetningsrådet fattet følgende vedtak: Omsetningsrådet gir ikke Synnøve Finden ASA kompensasjon for anført tap ved omsetning til eksport av neddømt ost fra perioden av midler i fondet for omsetningsavgift på melk. I brev av begjærer Synnøve Finden ASA at vedtaket omgjøres i medhold av omsetningsloven 11 fjerde ledd. Synnøve Finden har også kommentert saken i brev av og , mens de i brev av har bedt om at omgjøringsbegjæringen må koordineres med klagebehandlingen vedrørende påstått overkompensasjon for eksporttap i perioden Brevet ble lagt fram for rådet i forbindelse med behandlingen av sistnevnte klagesak, men rådet fant ikke grunn for å koordinere sakene. Sistnevnte klagesak ligger p.t. til behandling i departementet i henhold til omsetningsloven 11 fjerde ledd. 2. Synnøve Findens anførsler Synnøve Finden bestrider at de ikke har rettslig krav på en kompensasjon som omtalt i denne saken, og framhever at Omsetningsrådet, i kraft av å være et frittstående offentlig organ som er tillagt forvaltningsmyndighet, kan pådra seg erstatningsansvar selv om forvaltningsmyndighet er tillagt private. Synnøve Finden viser til to aktuelle grunnlag: 1. det offentlige hefter der systemet for kontroll med den privates utøvelse av forvaltningsmyndighet ikke er godt nok, og 2. det offentlige hefter direkte for den privates utføring av forvaltningsmyndighet der denne påfører andre tap. Med andre ord kan, i følge Synnøve Finden, det offentlige delegere forvaltningsmyndighet til private rettssubjekter, men ikke forvaltningsansvar. Synnøve Finden oppgir to hovedgrunner til at markedsregulator ikke har oppfylt sine plikter. For det første har de unnlatt å klarere markedet slik at det har oppstått et tilbudsoverskudd som i sin tur har påført Synnøve Finden et tap. For det annet har de opptrådt konkurranseskadelig ved at de har benyttet lojalitetsrabatter ved salg av ost av smelteostkvalitet til Kavli og således utestengt Synnøve Finden fra det innenlandske markedet for ost av smelteostkvalitet. Synnøve Finden anfører videre at Omsetningsrådet har hjemmel til å bevilge kompensasjon til Synnøve Finden i denne saken i medhold av forskrift nr om norskprodusert melk og melkeprodukter. Synnøve Findens eksport av den neddømte osten må anses som et avsetningstiltak som kvalifiserer for bevilgning. Det anføres videre at manglende forhåndsgodkjennelse ikke avskjærer rådets kompetanse til å gi bevilgning. Som mulige hjemler anføres dagjeldende forskrift 1 pkt. B strekpunktene 4 og 7 (billigsalg og andre avsetningstiltak) foruten omsetningsloven 11. Synnøve Finden viser dessuten til at Omsetningsrådet tidligere har vedtatt en bevilgning til Tine BA for å kompensere for uhell med tankbil.

8 8 I brevet av kommenterer Synnøve Finden prisdifferensieringen som ligger til grunn for satsene i prisutjevningsordningen for melk som trådte i kraft og kommenterer mulighetene for å se dette i sammenheng med prisnedskrivningen i markedsreguleringen. Synnøve Finden ber om at disse problemstillingene hensyntas i forbindelse med behandlingen av omgjøringsbegjæringen. I brevet av påpeker Synnøve Finden at Konkurransetilsynet fattet vedtak (V ) om inngrep i henhold til dagjeldende konkurranselov 3-10 mot Tine BAs bruk av lojalitetsrabatter ved salg av hvitost til industrikunder. Synnøve Finden hevder at Konkurransetilsynets vedtak må hensyntas ved vurderingen av om omgjøringsbegjæringen skal tas til følge. 3. SLFs merknader Omsetningsloven 11 fjerde ledd danner grunnlag for omgjøringsbegjæringen. Denne bestemmelsen gir departementet og Kongen en begrenset adgang til å omgjøre Omsetningsrådets vedtak. I det følgende vurderer SLF om Omsetningsrådet på grunnlag av anførslene i omgjøringsbegjæringen bør omgjøre sitt vedtak av og gi Synnøve Finden kompensasjon for anført tap ved omsetning til eksport av neddømt ost fra perioden For øvrig vises det til innstillingen til vedtaket av I den utstrekning Omsetningsrådet ikke tar omgjøringsbegjæringen til følge, oversendes begjæringen til departementet for vurdering i henhold til omsetningsloven 11 fjerde ledd. Omgjøringsbegjæringen dreier seg primært om de juridiske sidene ved Omsetningsrådets vedtak. I det følgende vurderes derfor primært sakens juridiske sider, nemlig 1. hvorvidt Omsetningsrådet har adgang til å foreta en bevilgning til Synnøve Finden for påstått tap, og 2. hvorvidt Omsetningsrådet er erstatningspliktig overfor Synnøve Finden for påstått tap. Når det gjelder øvrige forhold, så vises det i utgangspunktet til det som framgår av innstillingen til Omsetningsrådets vedtak av Omsetningsrådets adgang til bevilgning Omsetningsrådets bevilgningsmyndighet følger av omsetningsloven 11 første ledd hvor det framgår at pengene berre kan nyttast etter vedtak av Omsetningsrådet til å fremja umsetnaden av vedkomande varor. Omsetningsrådet har i tillegg vedtatt forskrift nr om norskprodusert melk og melkeprodukter som nærmere regulerer rådets bruk av pengene. Forskriften ble opprinnelig gitt i form av retningslinjer, men ble senere gitt forskrifts form. Forskriften har endret seg flere ganger i løpet av perioden, og det kan reises spørsmål om hvilken versjon av forskriften som bør legges til grunn i denne saken. SLF legger imidlertid til grunn at forskriften ikke har endret seg på en slik måte at det har noen avgjørende betydning for saken hvilken versjon som legges til grunn, og av praktiske grunner har SLF derfor i det følgende valgt å legge til grunn ordlyden i någjeldende forskrift som trådte i kraft Alle reguleringstiltakene som Omsetningsrådet har hjemmel til i henhold til forskriften 4 forutsetter at markedsregulator setter i verk eller formidler tiltaket selv om også andre enn markedsregulator kan delta i gjennomføringen av noen av tiltakene, jf 4 første og fjerde ledd. Omsetningsrådet har derfor ikke hjemmel til en slik bevilgning som det bes om.

9 9 Når det gjelder reguleringseksport, jf forskriften 4 første ledd nr. 1, jf fjerde ledd, så bør det i denne sammenheng også påpekes at det er en klar forutsetning at det aktuelle produktet er av en viss kvalitet, og det er ikke noe som tilsier at osten som Synnøve Finden eksporterte er av en tilsvarende kvalitet som den osten som Tine faktisk har eksportert i reguleringsøyemed. Det vises for øvrig til begrunnelsen i Omsetningsrådets vedtak av for hvorfor bevilgning ikke bør gis. SLF påpeker i den sammenheng at det ikke er noe som tilsier at eksporten ble foretatt i reguleringsøyemed, og at Synnøve Finden har søkt om kompensasjon først ca. ett år etter at eksporten ble foretatt. Lovens forutsetning om at vedtaket skal skje i den hensikt å fremme omsetningen av den aktuelle varen synes i liten grad å kunne ivaretas når bevilgningen skjer så lenge etter at tiltaket er gjennomført. Når det gjelder Konkurransetilsynets vedtak V om inngrep mot lojalitetsrabatter, så kan SLF vanskelig se at det bør få betydning for vurderingen av om det skal gis bevilgninger til reguleringstiltak. Konkurransetilsynets vedtak gjelder dessuten bare framover i tid (perioden ) og har ingen formell betydning for periodene som omgjøringsbegjæringen gjelder, jf nærmere omtale av vedtaket nedenfor under pkt SLF kan ikke se at en tidligere bevilgning i henhold til forskriften i forbindelse med et uhell med en tankbil med rimelighet indikerer at en også i denne saken har hjemmel til den påståtte bevilgningen Omsetningsrådets erstatningsansvar SLF er enig med Synnøve Findens påstand om at det offentlige kan pådra seg erstatningsansvar også hvis forvaltningsmyndighet er lagt til private. SLF er også enig med Synnøve Findens påstand om at dette kan være aktuelt både hvis forvaltningens kontroll med den privates utøvelse ikke er god nok, og hvis den privates utføring av forvaltningsmyndighet påfører den andre et tap. SLF kan imidlertid ikke se at det finnes et relevant ansvarsgrunnlag i denne saken. SLF er med andre ord uenig med Synnøve Finden i at Tines bruk av lojalitetsrabatter og manglende klarering av markedet kan utgjøre et relevant ansvarsgrunnlag. Tines bruk av lojalitetsrabatter ved salg av ost til industri kan ikke danne et erstatningsbetingende ansvarsgrunnlag selv om Konkurransetilsynet har fattet vedtak om å forby visse typer av slike rabatter. For det første gjelder Konkurransetilsynets vedtak for perioden , og det virker ikke bakover i tid. SLF har med andre ord ikke grunnlag for å hevde at Tines bruk av lojalitetsrabatter var ulovlig i den perioden denne saken gjelder. For det andre finner ikke SLF det naturlig å anse Tines salg av hvitost til industri for å være en del av den myndighetsutøvelsen Tine utfører på vegne av Omsetningsrådet. De aktuelle salgene framstår mer som en del av Tines forretningsmessige drift. SLF kan videre ikke se at Tines manglende klarering av det innenlandske markedet kan være et relevant ansvarsgrunnlag. SLF finner det ikke nødvendigvis rimelig at Tine, fordi de har påtatt seg oppgaven som markedsregulator, skal ha et erstatningsansvar overfor konkurrenter for tap de pådrar seg fordi det innenlandske markedet ikke er fullstendig klarert. Tines iverksettelse av reguleringstiltak for å klarere markedet må ses på som en del av det offentliges virkemidler som skal bidra til forvaltningens mål om et velfungerende innenlandsmarked. Imidlertid kan ikke SLF se at det offentlige skal være erstatningsansvarlig når virkemiddelbruken ikke gir et optimalt resultat, med mindre regelverket klart

10 10 måtte tilsi noe annet. Med andre ord har ikke Tine og det offentlige en erstatningsbetingende plikt til å gjennomføre en optimal klarering av det innenlandske markedet. Det kan videre reises spørsmål om det foreligger erstatningsbetingende årsakssammenheng i og med at kvaliteten på osten som Synnøve Finden eksporterte var så dårlig at det er tvilsomt om Kavli ville ha kjøpt den selv om det innenlandske markedet hadde blitt fullstendig klarert Andre forhold Når det gjelder Synnøve Findens kommentarer vedrørende prisdifferensieringen i prisutjevningsordningen for melk og mulighetene for framtidig prisnedskrivning av enkelte industriprodukter, jf. SLFs vedtak av om forskrifter og retningslinjer i endret markedsordning for melk, så kan ikke SLF se at det bør ha betydning for utfallet av omgjøringsbegjæringen, men en tar med seg innspillene videre i forbindelse med den framtidige forvaltningen av prisutjevningsordningen for melk og prisnedskrivingen under Omsetningsrådet. 4. Konklusjon SLF kan ikke se at noen av Synnøve Findens anførsler i omgjøringsbegjæringen tilsier at Omsetningsrådets vedtak av bør omgjøres. Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Omsetningsrådet opprettholder sitt vedtak av om ikke å gi Synnøve Finden ASA kompensasjon for anført tap ved omsetning til eksport av neddømt ost fra perioden av midler i fondet for omsetningsavgiften for melk. Omgjøringsbegjæringen oversendes Landbruksdepartementet for vurdering i henhold til omsetningsloven 11 fjerde ledd. 8. Markedsregulering melk Oppgave over reguleringslagring 1. halvår 2004 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 7 kan det godtgjøres for kostnader ved lagring av definerte reguleringsprodukter. I brev av sender Tine BA søknad om dekning av kostnader ved reguleringslagring av meieriprodukter i 1. halvår Kostnader ved reguleringslagring beregnes ved å multiplisere beregnet mengde på reguleringslager med en fastsatt sats pr. definerte reguleringsprodukt. Som markedsregulator vil Tine kunne ha større lagerbeholdning enn hva som er nødvendig for å kunne dekke det kommersielle salget (forretningsmessig lagerbeholdning). Lagerbeholdningen Tine har utover forretningsmessig lagerbeholdning blir definert som reguleringslagerbeholdning. Denne beregnes ut fra total lagerbeholdning ved periodens start fratrukket forretningsmessig lagerbeholdning for å dekke kommersielt salg.

11 11 Forretningsmessig lagringstid er ulik for de ulike reguleringsproduktene, jf. oversikt nedenfor, og er fastsatt av Arbeidsutvalget. Hvilke vareslag og kvaliteter som til enhver tid er definert som reguleringsvarer, samt hva som defineres som forretningsmessig lagringsperiode, er nedfelt i forskrift nr om reguleringsvare og forretningsmessig lagringsperiode i melkesektoren (positivlisten) 1. Tabellen under viser forretningsmessig lagringsperiode for de ulike typene reguleringsvarer, samt satsene for lagring av reguleringsvarer for 1. halvår 2004 fastsatt av Omsetningsrådet i møte : Forretningsmessig lagringsperiode Sats 1. halvår 2004 Smørprodukter (fryselagring) 2 uker 2,87 øre/kg/uke Hvitostprodukter (kjølelagring) 2 uker 3,71 øre/kg/uke Brunostprodukter (fryselagring) 2 uker 4,18 øre/kg/uke Tørrmelkprodukter (tørrlagring) 3 uker 3,16 øre/kg/uke Kaseinprodukter (tørrlagring) 1 uke 6,17 øre/kg/uke Overføring av reguleringsprodukter 5,30 øre/kg Vedlagte oppgave fra Tine viser beregningen av lagerkompensasjon. Med utgangspunkt i innrapporterte lager- og salgstall samt forretningsmessig lagringstid er reguleringslagerbeholdningen beregnet. Videre er satsene for 1. halvår 2004 fastsatt i AU benyttet for å finne beløp for lagringsgodtgjørelse for de ulike reguleringsvarene, jf. tabell nedenfor: Produktgruppe 1. halvår 2004, kr Smørprodukter Hvitostprodukter Brunostprodukter Tørrmelkprodukter Kaseinprodukter SUM Dette er ca kr lavere enn de lagringskostnader som ble prognosert ved beregning av omsetningsavgiften for 2004, jf. vedtak i Omsetningsrådet Beløpet er om lag 1,1 mill. kroner lavere enn for samme periode i Avviket fra prognosen kommer av at prognoserte lagerbeholdninger var mindre enn de faktiske beholdningene, samtidig som en lavere rente har gitt redusert kapitalkostnad i forhold til prognosene. Summen av lavere rente og høyere lagerbeholdning enn budsjettert er at kostnadene til reguleringslagring blir ca. kr lavere enn budsjettert. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 7 gjøres følgende 1 Endret , jf. sak 9 i AU

12 12 Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven over lagring av reguleringsprodukter for 1. halvår 2004 og kr utbetales til Tine BA fra fondet for omsetningsavgiften på melk. 9. Markedsregulering melk Transport av melk til produksjon av reguleringsprodukter i 1. halvår 2004 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 9, jf. forskrift nr om dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter, kan markedsregulator godtgjøres for kostnader forbundet med overføring eller mellomtransport av reguleringsprodukter etter regning. Med brev av sender TINE BA oppgave over kostnader ved overføringstransport til regulering for 1. halvår Transportkostnadene skal beregnes med utgangspunkt i mengde melk bak de aktuelle reguleringsproduktene og en sats pr liter melk fastsatt av Arbeidsutvalget, jf. forskrift om dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter. Oppgaven fra Tine tar utgangspunkt i mengde eksportert hvitost og smør i 1. halvår 2004, omregningsfaktorene for hvitost og smør og satsen for 1. halvår 2004 på 23,8 øre pr. liter beregnet melk, som ble vedtatt av Arbeidsutvalget Ut fra dette blir det totale beløpet kr Vedlagt følger revisorattester for eksportoppgavene for hvitost og smør 1. halvår Disse attestasjonene bekrefter i utgangspunktet eksportvolumene som utgjør grunnlaget for denne oppgaven. Eksport Omregnings Melk Sats Beløp faktor kg l/kg L øre/l kr Hvitost , , Smør , , Totalt , Prognose 1.H Oppgave 1.H , * Små avvik i summeringene kan forekomme da det er benyttet flere desimaler i beregningen av melkemengde Tabellen over viser beregningsgrunnlaget for beløpet, samt en sammenstilling av prognosert beløp for 1. halvår 2004 og kvantum og beløp for 1. halvår Prognosen la til grunn et lavere reguleringsvolum av smør og et høyere volum av hvitost. Summen av disse avvikene medførte at de faktiske kostnadene ble ca. 1 % høyere enn prognosen. Med hjemmel i forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 9 gjøres følgende

13 13 Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven over overføringstransport av melk til reguleringsproduksjon for 1. halvår 2004, og kr utbetales av fondet for omsetningsavgiften på melk. 10. Markedsregulering melk Oppgave over prisnedskrivning av geitemelk til fôr 1. halvår 2004 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 11 kan markedsregulator godtgjøres ved prisnedskrivning av geitemelk til fôr. Med brev av oversender Tine BA oppgave over geitemelk anvendt til fôr i 1. halvår Prisnedskrivningsgrunnlaget beregnes som differansen mellom den til enhver tid gjeldende noteringspris og den salgsverdi til fôr som er oppnådd overfor kjøper, korrigert for relevante avgifter, jf. 11. I perioden er det til sammen benyttet liter, med en samlet prisnedskrivning på kr Den gjennomsnittlige oppnådde prisen i perioden er 26 øre pr liter, mens den i tilsvarende periode i 2003 var på 17,7 øre pr liter. Tabellen nedenfor viser en oppstilling over oppgave for 1. halvår i 2004 sammenlignet med samme periode i Kvantum Veid netto noterings - pris Gj.snittl. salgspris Avgifter Deknings grunnlag Veid netto noteringspris for ku- og geitemelk i 1. halvår 2004 var kr 3,67, og korrigeres for forskningsavgift og matproduksjonsavgift på til sammen 7 øre pr liter melk. Prisnedskrivningsgrunnlaget blir etter dette kr 3,34 pr. liter, og gir kr i prisnedskrivning. Prisnedskrivning s-beløp l kr/l kr/l kr/l kr/l kr/l 1. halvår ,67 0,26 0,07 3, halvår ,74 0,18 0,045 3, * Små avvik i summeringene kan forekomme da det er benyttet flere desimaler i beregningen av veid netto noteringspris og oppnådd pris for perioden. Returnert volum er i 1. halvår 2004 vesentlig mindre enn volumet i 2003, og kostnadene er derfor blitt lavere enn budsjett. I budsjettet for 1. halvår 2004 var det lagt inn 2,5 mill. kroner. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor.

14 14 Med hjemmel i forskrift nr markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 11 gjøres følgende Oppgaven over anvendelse av geitemelk til fôr for 1. halvår 2004 godkjennes, og kr utbetales til Tine BA fra fondet for omsetningsavgift på melk. 11. Markedsregulering melk Sats for reguleringstransport av melk 2. halvår 2004 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 9, jf. forskrift nr om dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter, kan markedsregulator godtgjøres for kostnader forbundet med overføring eller mellomtransport av reguleringsprodukter etter regning. Tine BA (Tine) fremmer i brev av forslag til sats for dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter for 2. halvår Ved fastsetting av sats for 1. halvår ba Arbeidsutvalget Tine om å vurdere og komme med et begrunnet forslag til gjennomgang/endring av forskrift om dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter. Under arbeidet med endret markedsordning for melk ble ikke en slik gjennomgang prioritert, jf. også brev av vedrørende sats for 2. halvår Ved satsfastsettelsen for 1. halvår 2004 ble det lagt til grunn at det skulle foretas en gjennomgang av transportforskriften i løpet av Dette arbeidet vil sluttføres i Nåværende forskrifter legger opp til at det volum med melk som blir gjenstand for reguleringstransport, er den melkemengde som brukes til produksjon av ost og smør som reguleringseksporteres. Tine foreslår at skummetmelkpulver til fôr og prisnedskrevet kasein også bør med i grunnlaget for beregning av kostnadsdekningen. Ettersom det ikke har blitt foretatt en gjennomgang av nåværende forskrifter, foreslår Tine BA at satsen for 2. halvår 2004 justeres i forhold til SSB sin totalkostnadsindeks for lastebiltransport som tidligere , sak 5

15 jan.01 mai.01 sep.01 jan.02 mai.02 sep.02 jan.03 mai.03 sep.03 jan.04 mai.04 Tot. kost.-indeks for lastebiltransport (1998=100) Kilde SSB Figuren over viser hvordan transportkostnadene har endret seg i perioden januar 2001 til august Fra mars 2004 (Indeksverdi 119,2 loddrett strek på figuren), som var grunnlaget for satsen 1. halvår 2004, har transportkostnadene frem til august økt med 2,3 % (indeksverdi 121,9). Økningen forklares med høyere dekk og dieselkostnader. Med utgangspunkt i satsen fastsatt av Arbeidsutvalget for 1. halvår på 23,8 øre/liter, og en økning i kostnadene på 2,3 % beregnes satsen for 2. halvår 2004 til 24,3 øre/liter. Tidligere beregninger av gjennomsnittlige transportkostnader har vist en kostnad på øre pr. liter transportert melk. I forhold til dette er satsen som er foreslått for 2. halvår 2004 på et nøkternt nivå, spesielt ut fra prinsippet om at transport av melk til produksjon av reguleringsprodukter skal være melken med lavest prioritet og med lengst transportavstand. Tine BA fremhever i sitt forslag til satser at de har planer om å få gjennomført en vurdering av kostnadene ved transport av melk. Med hjemmel i forskrift nr om dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter 4 gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner Tine BAs forslag til sats for dekning av kostnader ved overføring av melk til produksjon av reguleringsprodukter for 2. halvår 2004 på 24,3 øre/liter. 12. Tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter - Opphør av forskrift knyttet til ordningen I sluttprotokoll fra forhandlingsmøte mellom partene i jordbruksoppgjøret er tatt inn i pkt at ordningen med tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter skal forvaltes av Statens landbruksforvaltning (SLF). Sluttprotokollen er tatt inn som vedlegg i St.prp. nr. 66 Om jordbruksoppgjøret 2004 endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m.

16 16 Ordningen med produsentsammenslutninger forvaltes nå av Omsetningsrådet. SLF skal forestå forvaltning av ordningen fra og med Omsetningsrådet forvalter ordningen med produsentsammenslutning etter egen fastsatt forskrift, jf. forskrift om tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter fastsatt av Omsetningsrådet Med hjemmel i St.prp. nr. 66 Om jordbruksoppgjøret 2004 endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m. gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Forskrift om tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter fastsatt av Omsetningsrådet opphører fra og med Endring av forskrift nr. 772 om markedsregulering av norskprodusert korn og oljefrø Som et ledd i å legge til rette for konkurranse på like vilkår i markedsreguleringen omhandler St.meld. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon så vel som regjeringens tiltredelseserklæring (Sem-erklæringen), føringer i retning av å flytte konkurranseregulerende beslutninger fra partssammensatte organer til nøytrale organer. Stortinget initierte som en oppfølging av dette i Ot.prp. nr. 22 ( ) Om lov om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror oppstarten på et lovarbeid med sikte på å overføre Omsetningsrådets myndighet til å fastsette sentrale konkurransemessige rammebetingelser til Landbruksdepartementet. Landbruksdepartementet foretok høsten 2002 og våren 2003 som følge av Stortingets føring en gjennomgang av Omsetningsrådets virksomhet, og dette arbeidet resulterte i forskrift nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksvarer (rammeforskriften). Forskriften ble fastsatt av Landbruksdepartementet Rammeforskriften omhandler sentrale konkurransemessige rammebetingelser for landbrukssektoren. Med bakgrunn i rammeforskriften, hadde Statens landbruksforvaltning høsten 2003 flere av Omsetningsrådets forskrifter vedrørende markedsregulering innenfor fjørfe-, kjøtt-, melk og kornsektoren på høring. De foreslåtte endringene var i all hovedsak begrunnet i at nevnte forskrifter skulle være i tråd med rammeforskriften. I tillegg ble det foretatt oppdatering og harmonisering av gjeldende regelverk, men dette berørte i liten grad kornsektoren. Med unntak av forskrift nr. 772 om markedsregulering av norskprodusert korn og oljefrø, ble de øvrige forskriftene vedtatt i møtet i Omsetningsrådet Når det gjelder endringer som ble foreslått vedrørende forskrift nr. 772 om markedsregulering av norskprodusert korn og oljefrø, ble det i flere av høringsuttalelsene,

17 17 herunder Konkurransetilsynets, Norkorns og Unikorns anmodet om at forsyningsplikten på korn ble konkretisert og/eller utredet nærmere. Statens landbruksforvaltning konstaterte også i forbindelse med at det høsten 2003 ble iverksatt markedsreguleringstiltak for korn for første gang under gjeldende regime at det var uenighet i markedet om hvordan forsyningsplikten skulle forstås. Det kunne etter Statens landbruksforvaltnings mening være motstrid mellom en ordlydstolking av bestemmelsen om forsyningsplikt og en rasjonell gjennomføring av markedsreguleringen i tråd med formålet. Med bakgrunn i dette tok Statens landbruksforvaltning initiativ overfor Landbruksdepartementet om å utrede forsyningsplikten nærmere m.h.t. tolking av rammeforskriftens bestemmelse om at alle aktører skal tilbys varen gjennom anbudsinnbydelse dersom denne selges som reguleringsvare i regi av markedsregulator. Dette arbeidet resulterte i at Landbruksdepartementet endret rammeforskriftens 4, annet ledd om forsyningsplikten for korn. Endringen ble iverksatt , etter høring med frist I tillegg til forsyningsplikten skal rammeforskriftens bestemmelser om informasjon innarbeides i markedsreguleringsforkriften. I forbindelse med høringen av markedsreguleringsforskriften i regi av Omsetningsrådet med frist , kom det ingen vesentlige innvendinger mot forslag til endringer knyttet til informasjonsplikten. Vedrørende mottaksplikten, som er rammeforskriftens tredje og siste område, er markedsreguleringsforskriften dekkende slik den er i dag. Statens landbruksforvaltning foreslår at rammeforskriftens omtale av informasjons- og mottaksplikt innarbeides i markedsreguleringsforskriften. Ut fra tidligere behandling av dette, beskrevet i de to foregående avsnittene, anser Statens landbruksforvaltning det som åpenbart unødvendig å sende forskriften ut på høring. Med ny paragraf om informasjonsplikt slettes i tillegg som gjøres kjent i markedet i første ledd i 8, som en tilpasning til denne. Med hjemmel i lov nr.06 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11 gjøres følgende Vedtak. Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Det gjøres følgende endringer i forskrift om markedsregulering av norskprodusert korn og oljefrø:

18 18 Forskrift om endring av forskrift nr. 772 om markedsregulering av norskprodusert korn og oljefrø Fastsatt av Omsetningsrådet 21. juni 2002 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 06 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. I I forskrift nr. 772 om markedsregulering av norskprodusert korn og oljefrø gjøres følgende endringer Det innarbeides en ny 6 a som skal lyde: 6 a. Informasjonsplikt Markedsregulators informasjonsplikt skal sikre alle markedsaktører lik tilgang på informasjon om aktiviteter markedsregulator utfører i kraft av reguleringsansvaret, herunder produksjons- og forbruksprognoser, prisnoteringer og reguleringsaktiviteter. Informasjon skal gjøres tilgjengelig umiddelbart etter vedtak om endring/tiltak er foretatt. Omsetningsrådets arbeidsutvalg kan utarbeide retningslinjer vedrørende praktisering av informasjonsplikten 8 første ledd skal lyde: Markedsregulator skal løpende utarbeide pris- og markedsprognoser, vurdere markedsbalansen og foreta prisnoteringer som ved forespørsel skal legges fram for Omsetningsrådet. 9 andre ledd skal lyde: Ved salg av reguleringsvare i regi av markedsregulator skal varen tilbys alle aktører gjennom anbudskonkurranse. Dersom et reguleringstiltak er iverksatt etter anbudskonkurranse, er det ikke nødvendig å gjennomføre ny anbudskonkurranse ved salg av reguleringsvaren. Forskriften trer i kraft straks. II 14. Møteplan første halvår 2005 Det blir foreslått 6 møtedager for Arbeidsutvalget i første halvår Møteplanen har tradisjonelt blitt lagt opp i samsvar med behovet for å få gjort vedtak om regnskap og årsmelding for Omsetningsrådet. Dette gjelder både avsetningstiltak, faglige tiltak, opplysningsarbeid og administrasjonen for Omsetningsrådet. Dette starter i Arbeidsutvalget i mars, og blir avsluttet i Omsetningsrådet i juni. Statens landbruksforvaltning foreslår at Omsetningsrådets møter legges til samme dagene som møtene i april og i juni.

19 19 1. Følgende møtedatoer fastsettes for Arbeidsutvalget for 1. halvår 2005: Tirsdag 8. februar Tirsdag 15. mars Fredag 29. april Torsdag 12. mai Onsdag 8. juni Torsdag 23. juni 2. Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Følgende møtedatoer fastsettes for Omsetningsrådet for 1. halvår 2005: Fredag 29. april Onsdag 8. juni Torsdag 23. juni 15. Effektivisering av saksbehandling og beslutningsprosess i Omsetningsrådet Forvaltningen knyttet til Omsetningsrådets virksomhet er relativt ressurskrevende med stor saksmengde og mange møter. Mange saker behandles også på alle tre nivåene, både i SLF som sekretariat, i arbeidsutvalget og i rådet, før endelig vedtak fattes. Videre er det også slik at både rådet og arbeidsutvalget behandler en del saker av relativt teknisk og rutinepreget art. Saksbehandlingen preges ellers av store mengder sakspapirer, og disse sendes ut til medlemmene pr. post. Etter SLFs vurdering er saksbehandling og beslutningsprosesser på området ikke optimal slik dette foregår i dag, og en anser at det vil være et potensial for effektivisering. I SLFs strategiske plan for er effektivisering av forvaltningen ett av tre strategiske områder. SLF har valgt å løse sekretariatsoppgaven for Omsetningsrådet i tråd med statlig forvaltningspraksis og stiller de samme kravene til oppgaveutførelsen på dette området som til SLFs øvrige virksomhet. I lys av dette ønsker SLF å sette i gang et arbeid med å gjennomgå saksbehandlings- og beslutningsprosesser i Omsetningsrådet med tanke på å foreslå endringer som kan innebære en åpnere og mer effektiv forvaltning på området. En viktig ramme for dette arbeidet er at de endringer som foreslås skal kunne gjennomføres uten at omsetningsloven endres, og uten å rokke ved rådets rolle og funksjon som partsammensatt organ med ansvar for markedsreguleringen på angitte områder. SLF har valgt å organisere dette arbeidet i et prosjekt. I mandatet er det nedfelt følgende resultatmål: Prosjektet skal Foreslå en forenklet arbeids- og ansvarsdeling mellom Omsetningsrådet, arbeidsutvalget og SLF Sikre en harmonisert saksbehandling mellom de enkelte fagområder Utarbeide maler for saksfremstilling og hvilke underbilag som skal følge saken på områder hvor dette er hensiktsmessig

20 20 Vurdere rammebudsjettering for administrative oppgaver, opplysningskontorene og faglige tiltak Utarbeide krav til saksfremstilling og rapportering fra markedsregulator og opplysningskontorene Foreslå forenklet distribusjon av sakspapirer mv. Foreslå retningslinjer for offentliggjøring av innstillinger, vedlegg og vedtak Utarbeide forslag til nødvendige forskriftsendringer, retningslinjer mv. Det tas forbehold om den videre planleggingen av prosjektet kan avdekke at det er behov for økte ressurser til sekretariatet, eller for å innhente ekstern bistand. Søknad om finansiering vil eventuelt bli forelagt Omsetningsrådet i egen sak. SLF legger opp til at innstilling med forslag til endringer kan legges fram for Omsetningsrådet i desember I møtet ble det fremmet forslag om å utvide styringsgruppen men en person med inngående kjennskap til samvirke og markedsregulatorrollen. Per Aas ble foreslått, og arbeidsutvalget stilte seg positive til forslaget. På denne bakgrunn gjøres følgende Arbeidsutvalget anbefaler at Omsetningsrådet tar forslag til mandat til etterretning Møtet var slutt kl. 09:50.