P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. onsdag kl (Møte nr )

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg onsdag kl (Møte nr ) Møtet ble satt kl Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork, Knut Sjøvold (for Geir Grosberg) og Bjarne Undheim Haavard Elstrand, Sindre Flø, Trond J. Trondsen, Tor Erik Jørgensen, Roald Nes, Randi Evju Schweigaard, Geir Grosberg Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokollen fra møtet i Arbeidsutvalget godkjennes.

2 2 Innhold: 3. Avsetningstiltak i melkesektoren Oppgave over reguleringslagring av meieriprodukter Markedsregulering i melkesektoren levering av skolemelk 1. og 2. halvår Markedsregulering kjøtt tilskudd til avvikling av svineproduksjon Markedsregulering kjøtt oppgave for kvalitetsproduksjon av kalv for Markedsregulering kjøtt Oppgave for 2. halvår Avsetningstiltak kjøtt Markedssituasjonen for kjøtt Avgiftsinnkreving egg. Dekning av kostnader for utvikling av nytt fagsystem for innkreving av omsetningsavgift på egg EGGsys Markedsregulering i melkesektoren Oppgave for administrasjonsgodtgjørelse for 2. halvår Omsetningsrådets årsmelding for Regnskap for omsetningsavgiftene i Regnskap for midler fra jordbruksavtalen i Møteplan andre halvår

3 3 3. Avsetningstiltak i melkesektoren Oppgave over reguleringslagring av meieriprodukter 2002 I henhold til art 4 i forskriften for markedsregulering i melkesektoren kan det godtgjøres for reguleringslagring som er nødvendig for å oppfylle forsyningspliktens krav til stabile leveranser av melk og melkeprodukter gjennom året til dekning av det innenlandske markedet. For å beregne mengden på reguleringslager tar en utgangspunkt i månedlige salgstall og beregner et gjennomsnittlig salg pr. uke. Dette salgstallet multipliseres med antall uker forretningsmessig lagring som Arbeidsutvalget har bestemt. Størrelsen på reguleringslagrene for en måned framkommer ved å trekke forretningsmessig lager fra oppgitt total lagerbeholdning ved inngangen til måneden, kfr vedlagte oppgave fra Tine BA. I møte 13. mai 1997 vedtok Arbeidsutvalget hvilke vareslag og kvaliteter som til enhver tid er definert som reguleringsvarer under 3-8 i forskriftene, og i møte 24. april 1998 vedtok Arbeidsutvalget utfyllende bestemmelser for hva som defineres som forretningsmessig lagringsperiode. Forretningsmessig lagringsperiode er: - tørre reguleringsprodukter 3 uker - hvitostprodukter 2 uker - smørprodukter 2 uker - kaseinprodukter 1 uke - geitost 2 uker Satsene for lagring av reguleringsvarer for 1. og 2. halvår 2002 ble fastsatt av Omsetningsrådet i møte Disse er: 1. halvår halvår 02 - fryselagring av smør 4,48 øre/kg/uke 4,69 øre/kg/uke - fryselagring av ekte geitost 6,52 øre/kg/uke 6,84 øre/kg/uke - kjølelagring av hvitost 5,86 øre/kg/uke 6,28 øre/kg/uke - tørrlagring av tørrmelk 3,45 øre/kg/uke 4,43 øre/kg/uke - tørrlagring av kasein 7,41 øre/kg/uke 10,38 øre/kg/uke - overføring av reguleringsprodukter 5,30 øre/kg 5,30 øre/kg Tine Ba sender i brev av oppgaver over salgstall pr. måned for 2002, og total mengde på lager ved utgangen av hver måned for artikkelnummer som omfattes av ordningen. Med utgangspunkt i de innrapporterte lager- og salgstall har vi følgende beløp for lagergodtgjørelse for de ulike reguleringsvarene i Produktgruppe 1. halvår, kr 2. halvår, kr 2002, kr Tørre reguleringsprodukter Hvitostprodukter Smørprodukter Kaseinprodukter Geitostprodukter SUM

4 4 Dette er 6,6 mill. kroner lavere enn budsjettert og 6,9 mill. kroner lavere enn for Den viktigste årsaken til dette er reduserte lager. Oppgaven kan bli korrigert med resultatene fra etterkontrollen når den foreligger. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift for bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor melkesektoren 4 gjøres følgende Oppgaven over lagring av reguleringsprodukter for 2002 godkjennes og kr bevilges av midler fra omsetningsavgiften på melk. 4. Markedsregulering i melkesektoren Levering av skolemelk 1. og 2. halvår 2002 I henhold til forskrift om bevilgninger til reguleringstiltak innenfor melkesektoren 10, fastsatt av Omsetningsrådet , kan det godtgjøres for prisnedskrivning i forbindelse med gjennomføring av skolemelkordningen. Med brev av , mottatt , sendte Gausdalmeieriet oppgave over levert skolemelk i 1. og 2. halvår I følge oppgavene er det til sammen levert liter melk i 1. halvår 2002 med kr 2,50 i prisnedskrivning pr. liter og liter melk i 2. halvår 2002 med kr 2,00 i prisnedskrivning pr. liter. Prisnedskriving for Gausdalmeieriet ved levering av skolemelk i 1. halvår tilsvarer kr og 2. halvår 2002 kr I henhold til forskrift nr om gjennomføring av skulemjølkordninga 7 skal halvårsoppgavene sendes inn innen 31. juli og innen 31. januar for foregående år. Statens landbruksforvaltning konstaterer at Q-meieriene, til tross for at Statens landbruksforvaltning var i kontakt med dem flere ganger, verken sendte inn oppgave for 1. halvår innen 31. juli eller for 1. og 2. halvår innen 31. januar. Til tross for at kravene til rapportering i forskriften ikke er overholdt mener Statens landbruksforvaltning at oppgavene bør behandles. Oppgavene er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift om bevilgninger til markedstiltak innenfor melkesektoren 10 gjøres følgende Oppgaven for levering av skolemelk i 1. og 2. halvår 2002 for Gausdalmeieriet på totalt kr godkjennes og bevilges av midler fra fondet for omsetningsavgift på melk.

5 5 5. Markedsregulering kjøtt Tilskudd til avvikling av svineproduksjon Arbeidsutvalget vedtok høsten 1999 en ordning for tilskudd til produsenter som avvikler svineproduksjon. Ordningen ble gjentatt for en avgrenset periode i Tilskuddet utgjorde kr pr. purke. Produsentene forpliktet seg til ikke å starte med svinehold før Før regnskapsavslutningen for 2002 må det korrigeres for en feilutbetaling på kr som ble avdekket i kontrollen i I tillegg er det i 2002 mottatt tilbakebetalinger fra 2 produsenter på til sammen kr Produsentene har bedt om å bli løst fra avtalen for å kunne starte opp svineproduksjon før fristens utløp. Dette har Statens landbruksforvaltning innvilget i henhold til 8 og 9 i forskriften. Dispensasjonen ble gitt under forutsetning av at produsentene tilbakebetalte hele det mottatte tilskuddet med tillegg av morarenter. Det er nødvendig med et vedtak i arbeidsutvalget for at de tilbakebetalte beløpene kan inngå i regnskapsavslutningen. Med hjemmel i forskrift og tilsvarende forskrift for tilskudd til produsenter som slutter med svinehold 8, gjøres følgende Oppgavene over tilskudd til avvikling av svineproduksjon for 2001 og 2002 korrigeres, og kr betales tilbake til fondet for omsetningsavgift på kjøtt. 6. Markedsregulering kjøtt Oppgave for kvalitetsproduksjon av kalv for 2002 Tilskudd til kvalitetsproduksjon av kalv ble vedtatt av arbeidsutvalget den Ordningen var planlagt avsluttet Arbeidsutvalget vedtok imidlertid en videreføring av ordningen i møtet fra Hensikten med ordningen er etter at perioden ble forlenget, å utvikle et kvalitetsprodukt i markedet som på sikt kan medvirke til å øke omsetningen av storfekjøtt på det norske markedet. Tilskuddet var kr pr. kalv frem til Fra og med er tilskuddet redusert og var i 2002 på kr 500 pr. kalv. I 2002 er det i følge leveranseregisteret for slakt levert kalver som har oppfylt de fastsatte kvalitetskriteriene, og dette utgjør et samlet tilskudd på kr I 2001 og 2000 ble det tilsvarende utbetalt tilskudd til og kalver. Tilskudd til kvalitetsproduksjon av kalv har opphørt og Statens landbruksforvaltning ber Norsk Kjøtt om en evaluering av ordningen innen Med hjemmel i Forskrift for tilskudd til kvalitetsproduksjon av mellomkalv av , sist endret , gjøres følgende

6 6 Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven for tilskudd til kvalitetsproduksjon av kalv i 2002, og kr utbetales fra omsetningsavgiften på kjøtt. 7. Markedsregulering kjøtt Oppgave for 2. halvår 2002 Med brev av fra Norsk Kjøtt oversendes oppgave for markedsreguleringen for 2. halvår Omsetningsrådet fastsatte i møtet satser for markedsreguleringen av kjøtt for kalenderåret 2002, og satsene knyttet til reguleringsaktivitetene som er benyttet i oppgaven er i henhold til disse. I oppgaven inngår renter av øvrige kapitalutlegg. Dette er renter av mellomværende mellom markedsregulator og Omsetningsrådet som er et resultat av ulike tidspunkt for mottak av à-konto overføringer og faktiske kostnader ved reguleringsaktiviteter. Oppgaven av inneholder en rentegodtgjørelse på kr i favør av Omsetningsrådet. Statens landbruksforvaltning konstaterte at beregningen ikke var korrekt, og ny beregning ble mottatt på mail Kontroll i Statens landbruksforvaltning bekrefter at den nye oppgaven er korrekt. Rentegodtgjørelsen skal være kr i favør av Norsk Kjøtt, noe som innebærer et tillegg på kr i forhold til mottatt oppgave. I tillegg er det korrigert for en rentegevinst på kr som inngikk i oppgaven for 1. halvår Oppgavens totalsum etter korreksjonene blir derfor kr Arbeidsutvalget har presisert overfor Norsk Kjøtt behovet for et system som gjør det mulig å dokumentere at dekning av fraktkostnadene etter regning ikke fører til for store kostnader ved frakt av reguleringsvare. Norsk Kjøtt ga i forrige statusrapport i mars 2002 uttrykk for at de nye IT-løsningene ville være implementert Da halvårsoppgaven for 1. halvår 2002 ble godkjent, ble AU informert om at fremdriften har vært litt mindre enn forventet, spesielt på implementeringen av nye IT-løsninger. Av mottatt informasjon på mail utsettes de nye IT-løsningene ytterligere, og vil tidligst kunne fungere fra januar Det nye datasystemet vil kunne gi grunnlag for fremtidig statistikk for oppfølging av kostnader knyttet til reguleringskostnader sammenlignet med tilsvarende kostnader for forretningsmessig vare. Systemet skal bl.a. gi mulighet for å kontrollere inngangsdata som for eksempel fraktrater på de ulike distanser. Norsk Kjøtt har nylig inngått en 3-årig avtale med transportører som skal frakte de forretningsmessige varene. Volumet av reguleringstransporten inngikk for første gang i det totale anbudsvolumet, men i følge opplysninger fra Norsk Kjøtt inngår likevel ikke reguleringstransport i de nye avtalene med transportørene. Norsk Kjøtt tester i stedet en ny transportportal for innhenting av anbud på transport av regulert vare, som slik skal sikre den rimeligste fraktkostnaden. Statens landbruksforvaltning påpeker behovet både for et system som sikrer den optimale transporten av markedsregulert kjøtt og behovet for dokumentasjon av kostnadene.

7 7 Landbruksdepartementet og Statens landbruksforvaltning gjennomgår markedsordningen for kjøtt for å sette rammer for de av Omsetningsrådets vedtak som har betydelige konkurransemessige konsekvenser. I den sammenheng er det fokus på at transport av markedsregulert vare ikke skal virke konkurransevridende mellom aktører. Systemet som skal sikre dokumentasjon av fraktkostnadene, må også kunne dokumentere konkurransenøytralitet i forhold til geografisk beliggenhet av Gilde-bedriften som forsyner den enkelte aktør. Oppgaven over bruk av midler til avsetningstiltak for kjøtt 2. halvår 2002 er attestert av statsautorisert revisor. Sats på rente og pallehold ble vedtatt i Omsetningsrådets møte Med hjemmel i 2 og 3 i forskrift om for bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven for markedsregulering 2. halvår 2002 etter korreksjonen for renteberegning, og kr utbetales av fondet for omsetningsavgiften på kjøtt. 8. Avsetningstiltak kjøtt Markedssituasjonen for kjøtt I brev datert fra Norsk Kjøtt gis det en orientering om den aktuelle markedssituasjonen og forventninger til markedet i Prognoseutvalget for kjøtt justerte i møtet i januar 2003 anslagene i forhold til den opprinnelige prognosen fra september Anslagene for salgsproduksjonen ble justert ned for storfe og sau/lam. Prognosen for engrossalget ble i hovedsak videreført. Prognosen som ble utarbeidet i januar viser et samlet markedsunderskudd på ca tonn (inkludert import), med en underdekning på ca tonn for storfe, en overdekning på ca. 300 tonn for sau/lam og markedsbalanse for svinekjøtt. Lagerbeholdningen av sau/ lam er pr. 1. april på ca tonn. Lageret er redusert med ca tonn siden årsskiftet, hvorav ca. 360 tonn er eksportert. Det forventes en eksport på ca. 600 tonn (WTO-kvoten på 680 tonn omfatter også sau/lam som inngår i ferdigvarer som eksporteres og mottar tilskudd over RÅK-ordningen). Norsk Kjøtt tar sikte på å benytte frysefradrag fra mai for å redusere lagrene før ny sesong. Norsk Kjøtt tar sikte på at målpris tas ut for gris. For sau/lam legges det på grunn av stort lager, opp til et negativt prisavvik på kr 0,90. Når det gjelder storfe anslår Norsk Kjøtt et prisavvik kr 0,32 under målpris, som en følge av for høyt prisuttak i forrige avtaleår. Den langvarige underskuddssituasjonen på storfekjøtt medførte at tollen var administrert på storfe i hele foregående år med unntak av kortere perioder. I 2002 ble det totalt importert tonn, hvorav tonn ble importert over MUL-kvoten, 860 tonn over WTO-kvoten og ca tonn storfekjøtt ble importert til administrerte tollsatser. (MUL-

8 8 kvoten og WTO-kvoten utgjør henholdsvis tonn og 1084 tonn). Det forventes ingen endring i markedssituasjonen i 2003 og i følge Norsk Kjøtt vil den administrerte tollen bli videreført fram til ca. 1. august. Arbeidsutvalget tar saken til orientering. 9. Avgiftsinnkreving egg. Dekning av kostnader for utvikling av nytt fagsystem for innkreving av omsetningsavgift på egg EGGsys Innledning Systemet for innkreving av avgifter på direktesalg av egg fra 1996 fungerte ikke i henhold til forutsetningene, hvilket medførte at man kom på etterskudd i forhold til innkrevingen. Saken ble lagt fram for Omsetningsrådet i møte og følgende vedtak ble fattet: Omsetningsrådet godkjenner at Statens landbruksforvaltning set i gang arbeidet med utvikling og igangsetting av eit nytt fagsystem for innkreving av omsetningsavgift for omsetning direkte frå produsent til forbrukar. Det vert sett av ei ramme på 1 mill. kroner til tiltaket. Gjennomføring av prosjektet Hovedprosjektet startet opp i juni 2002 og det ble tatt utgangspunkt i at det ville være hensiktsmessig å utforme et system som omfattet både avgifter og tilskudd til omsetning av egg, både for produsenter med direktesalg og salg via godkjente eggpakkeri. Det ble innledningsvis utformet et prosjektdirektiv som dannet grunnlag for de krav som skulle settes til systemet, hvordan prosjektet skulle organiseres og milepælsplan. TietoEnator ble gitt oppdraget med å spesifisere og utvikle systemet. Styringsgruppen har godkjent systemet, og prosjektet er dermed avsluttet. Mål og resultat Ved oppstart av prosjektet var det flere mål som skulle oppfylles som et resultat av en gjennomgang av rutinene for innkreving av avgifter og utbetaling av tilskudd. Formålet var i første rekke å effektivisere arbeidet både hos eggpakkeriene og hos SLF, i første rekke gjennom maskinelle rutiner. Dette mener vi at det nye systemet oppfyller. Nedenfor følger en oversikt over de mål som ble satt gjennom prosjektdirektivet og oppfyllingen av dem: Mål Legge til rette for enklere rapportering fra eggpakkeriene ved at det kan benyttes direkte utplukk fra eggpakkerienes systemer og elektronisk overføring av data Legge til rette for enklere saksbehandling hos SLF ved bl.a. direkte bruk av datagrunnlaget for beregning av distriktstilskudd til Oppfylt Kommentar Ja Det er lagt opp til at pakkeriene lager maskinelle rutiner for å hente ut data pr. produsent fra sitt system. Filen oversendes til SLF via en filformidler hvor den hentes og leses inn i EGGsys. Ja På bakgrunn av grunnlaget som registreres fra produsentoppgaven (høner og

9 9 produsenter med direktesalg av egg, og innkreving av forsknings-, omsetnings- og næringsmiddelavgift for samme gruppe. Også for eggpakkeriene skal datagrunnlaget nyttes direkte for beregning og utbetaling av tilskudd og innkreving av avgifter. Ja kilo direktesalg), beregnes tilskudd og avgifter pr. produsent maskinelt. På bakgrunn av dataene (bl.a. antall kilo egg levert) som sendes maskinelt inn fra pakkeriene beregnes tilskudd og avgifter til pakkeriet maskinelt. Det skal også legges opp til at det kan kjøres elektroniske kontroller mot Lreg/PT med hensyn på dyretall i forhold til produksjon. Ja Det kontrolleres at produsenter i EGGsys har status Aktiv i Lreg. Innrapportert direktesalg kontrolleres i forhold til antall høner det er søkt produksjonstilskudd for. Ved avvik må saksbehandler vurdere den videre saksgangen. Videre skal systemet forenkle saksbehandlingen hos SLF ved at det skal gi - oppdatert statistikk Ja Rapporter oppdateres automatisk etter hvert som søknadene behandles. Rapportene kan når som helst hentes ut. Videre er det lagt opp til at rapportene på en enkel måte kan legges ut på SLFs hjemmesider. Det er mest hensiktsmessig at dette gjøres i forbindelse med årsskiftet, ev. halvårlig. - motregning av avgifter i produksjonstilskudd (PT) ved behov - benytte en felles identifikasjon (organisasjonsnummer) av produsentene Nei Ja Det er ikke lagt opp til noen automatisk overføring til motregning i PT. Et ev. krav må legges inn manuelt i PT. I 2003 vil produsentnummer være identifikasjonen, men organisasjonsnummeret skal også innhentes. Det vil bli vurdert hvorvidt man skal gå over til organisasjonsnummer fra og med overføre data til Agresso både hva gjelder utbetaling av tilskudd og innkreving av avgifter. Ja Dataene i forbindelse med utbetaling av tilskudd og innkreving av avgifter overføres maskinelt til Agresso. Det er et klart skille på fag (EGGsys) og økonomi

10 10 - fleksibilitet i forhold til nye avgifter og tilskudd Tilrettelegge for direkteregistrering av produsentoppgavene over internett Fagsystemet skal være godkjent og tas i bruk Ja Utsatt Ja (Agresso) slik at man har unngått å lage et skyggesystem til Agresso. Tilskuddet utbetales som en motregning i avgiften. Fra og med 2003 vil det bli krevd inn en ny avgift for SNT (avgift til bevaring av merkevare). Det er lagt opp til at systemet på en enkel måte kan implementere denne. Det skal være mulig at data fra produsentoppgaven kan hentes inn fra fil, men det er ikke gjort noen direkte tilpasninger i påvente av teknisk løsning. Styringsgrupppen har godkjent systemet. For pakkeriene er det gjennomført to månedlige innrapporteringer og faktureringer med godt resultat. Det gjenstår noen små tilpasninger fra pakkerienes side. Organisering Prosjektet har vært organisert med en styringsgruppe og en prosjektgruppe med tilhørende ressurspersoner. Styringsgruppen besto av Håvard Elstrand (leder), Jens Schrøder, Tor Erik Jørgensen og Hilde Gunnufsen (sekretær/prosjektleder). Prosjektet ble ledet av en prosjektgruppe med Hilde Gunnufsen som prosjektleder. Milepælsplan Nedenfor følger som en kort oppsummering de viktigste milepælene i prosjektet og når det faktisk ble levert/godkjent. Nr Milepæl Frist Levert/ Godkjent M1 Oppstartsmøte M2 Godkjenning av prosjektdirektiv M3 Avlevering av detaljert kravspesifikasjon M4 Godkjenning av kravspesifikasjon og oppstart programmering M5 Avlevering av system for endelig test * M6 Godkjenning av nytt system for avgifter og tilskudd på egg * Det ble levert deler av systemet til test før denne datoen.

11 11 Kostnader I utgangspunktet estimerte TietoEnator arbeidet med kravspesifisering og programmering til 1080 timer, dvs. kr Arbeidet med kravspesifikasjonen tok lengre tid enn forventet, og styringsgruppen ba derfor om at estimatet for hele prosjektet ble gjennomgått. TietoEnator justerte som følge av dette sitt estimat til 1164 timer, dvs. en økning på 84 timer, uten å anslå eksakt kostnad. SLF anslo imidlertid det nye estimatet til omkring 1,1 mill. kroner. Tabellen nedenfor gir en oppsummering av timeforbruket og kostnadene i forhold til estimatet. Tidsforbruk Estimat* Forbruk Rest Timer kravspek 225 timer 346,5 timer - 121,5 timer Timer utvikling 855 timer 782,5 timer 72,5 timer Timer totalt 1164 timer 1129 timer 35 timer Kostnader totalt Ca kr kr kr * Timene til kravspek og utvikling er sammenlignet med det opprinnelige estimatet på 1080 timer, mens timene totalt er ut fra det justerte estimatet på 1164 timer. Det nye systemet inneholder rutiner for både omsetning via eggpakkerier og direktesalg. Den mest arbeidskrevende faktoren knyttet til innkreving av omsetningsavgift på egg, er behandlingen av direktesalget. Systemet er derfor i første rekke laget for å få til en bedre og mer effektiv saksbehandling av saker som gjelder direktesalg, og avgiftsinnkrevingen i tilknytning til dette. Dette mener vi å ha lykkes med ved at flere ledd i saksbehandlingen blir utført via maskinelle rutiner og kontroller. Når det gjelder rutinen for eggpakkeriene og frakttilskudd har vi hentet en vesentlig del av løsningen fra det systemet som SLF har utviklet i forbindelse med frakttilskudd på korn, og som har vært et viktig bidrag til å holde de samlede utviklingskostnadene nede. I og med at systemet også omfatter andre ordninger enn avgiftsinnkrevingen, er det rimelig at omsetningsavgiften ikke bærer mer enn sin egen andel av utviklingskostnadene som imidlertid har vært de klart tyngste. De totale kostnadene til utvikling av EGGsys beløp seg til kr 1,1 mill. Det er lagt opp til følgende finansiering: kr dekkes over Nett-SLF kr belastes forskningsavgiften kr belastes Omsetningsavgiften (fondet for egg) Gevinster ved innføring av EGGsys Iverksetting av EGGsys vil gi fordeler for den enkelte produsent, for eggpakkeriene og for SLF i forbindelse med innkreving av avgifter og utbetaling av tilskudd på omsetning av egg. EGGsys er for en stor del basert på maskinelle rutiner. Det gjelder alt fra eggpakkerienes rapportering av data, behandling og kontroll av data fra produsentoppgavene og fra eggpakkeriene og overføring av fakturadata til SLFs regnskapssystem. Dette gir seg utslag i mer likebehandling av oppgaver, bedre kontrollgrunnlag, økt sikkerhet for korrekt behandling samtidig som saksbehandlingen blir mer effektiv. I EGGsys er det lagt opp til at all tilskudds- og avgiftsbehandling skal samles hos en saksbehandler, mot at det tidligere var delt på to. Det samme gjelder innrapporteringen fra

12 12 eggpakkeriene som nå er felles både for tilskuddsutbetalingen og avgiftsinnkrevingen. Denne samordningen bør på sikt gi SLF en reell arbeidsbesparelse på omkring 0,2-0,4 årsverk totalt, både tilskuddsutbetaling og avgiftsinnkreving inklusive. Den kortsiktige besparelsen er noe mindre da det vil ta noe tid å innordne seg EGGsys, samt at det fortsatt gjenstår noe arbeid vedrørende behandling av direktesalg i Det vil i en overgangsperiode også være behov for å bruke ressurser på avgiftsinnkrevingen for andre ordninger, i første rekke leieslakt og lokalforedling av melk. EGGsys vil også gi en besparelse for pakkeriene på sikt ved at de har èn innrapportering pr. måned hvor data hentes direkte fra avregnings-/regnskapssystemet. For den enkelte produsent vil ikke EGGsys by på konkrete besparelser utover å legge til rette for en sikrere og bedre behandling av innsendte produsentoppgaver. Med bakgrunn i Omsetningsrådets vedtak på møtet om oppstart av arbeidet med utvikling og igangsetting av et nytt fagsystem for innkreving av omsetningsavgift på egg, og med hjemmel i Omsetningsloven 11 gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Omsetningsrådet godkjenner at det bevilges kr av fondet for omsetningsavgiften på egg til å dekke kostnader ved utvikling av et nytt system for innkreving av avgifter på omsetning av egg. 10. Markedsregulering i melkesektoren Oppgave for administrasjonsgodtgjørelse for 2. halvår 2002 Arbeidsutvalget har foreslått overfor Omsetningsrådet at administrasjonsgodtgjørelsen i melkesektoren for avtaleåret 2002/2003 fastsettes til kr Omsetningsrådet gjorde vedtak i samsvar med dette forslaget i sitt møte Med brev av sender Tine BA søknad om godtgjørelse for administrasjonskostnader for 2. halvår 2002 på kr Dette er kr lavere enn opprinnelig fordeling på 2. halvår I budsjettet vart det lagt til grunn å dekke arbeidet med etableringskostnadene i forbindelse med endringer i organisasjonsstruktur og påfølgende endringer i administrative rutiner som en følge av NILFs forslag til ny markedsordning for melk og forslag om etablering av TINE Råvare med inntil kr Det ble også lagt til grunn at dette arbeidet skulle dekkes etter spesifisert regning i forbindelse med endelig bevilgning av kostnadsdekningen, begrenset oppad til kr Tine BA hadde i budsjettet lagt inn kr for 2. halvår De foreslår i sin søknad om å overføre dette til oppgaven for 1. halvår 2003 og legge fram en samlet oppstilling ved framlegging av oppgaven for 1. halvår Statens landbruksforvaltning finner en slik framgangsmåte uproblematisk. I tillegg foreslår Tine BA at oppgaven reduseres med kr i forhold til budsjett. Dette utgjør andelen av kostnadene ved prognosearbeidet i Norsk Landbrukssamvirke for

13 13 2. halvår Årsaken er at dette beløpet inngår i en egen søknad fra Tine BA om å få dekt disse kostnadene for årene 2001 og Statens landbruksforvaltning vil komme tilbake til behandlingen av denne søknaden, men finner det riktig at kostnadene ved prognosearbeidet i Norsk Landbrukssamvirke for 2. halvår 2002 bevilges her ettersom dette allerede ligger inne i budsjettet for 2002/2003. Det er derfor ikke relevant å justere oppgaven for dette beløpet. Dette betyr at oppgaven reduseres med kr i forhold til budsjettet på kr for 2. halvår Utover dette er det ingen endringer i forhold til forutsetningene budsjettet. Med hjemmel i forskrift om retningslinjer for bevilgninger til reguleringstiltak innenfor melkesektoren, 2 gjøres følgende Oppgaven for administrasjon av markedsreguleringen for melkesektoren for 2. halvår 2002 tas til orientering og kr bevilges fra fondet for omsetningsavgift på melk. 11. Omsetningsrådets årsmelding for 2002 Utkast til årsmelding for 2002 følger dagsorden. Den endelige grafiske utformingen blir foretatt av trykkeriet. I prosessen mot trykkeriet vil SLF også fortsette arbeidet med kvalitetssikring. Det kan derfor bli behov for å foreta enkelte redaksjonelle endringer i forhold til utsendt utkast. Statens landbruksforvaltning hadde fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Utkast til årsmelding for 2002 godkjennes. 2. Statens landbruksforvaltning får fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer. Under diskusjonen fremmet lederen forslag om å gi Statens landbruksforvaltning fullmakt til også å foreta tekniske endringer. Dette ble enstemmig vedtatt. Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: 1. Utkast til årsmelding for 2002 godkjennes. 2. Statens landbruksforvaltning får fullmakt til å foreta tekniske og redaksjonelle endringer. 12. Regnskap for omsetningsavgiftene i 2002 Regnskapet for omsetningsavgiftene er sett opp under forutsetning av at følgende saker blir godkjent av Arbeidsutvalget : - administrasjonsgodtgjørelse i melkesektoren, 2. halvår reguleringslagring i melkesektoren avsetningstiltak i kjøttsektoren, 2. halvår 2002.

14 14 Det er også en forutsetning at midler til faglige tiltak og opplysningsarbeid, som ble godkjent av Arbeidsutvalget , blir godkjent av Omsetningsrådet I 2002 er fondskapitalen redusert med 26 mill. kroner til 585 mill. kroner. Foreløpig revisjonserklæring ble lagt fram på møtet Med hjemmel i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror, 11 gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Regnskapet for omsetningsavgiftene for 2002 godkjennes. 13. Regnskap for midler fra jordbruksavtalen i 2002 Det framlagte regnskapet omfatter midler bevilget over jordbruksavtalen, og som er forvaltet av Omsetningsrådet i Foreløpig revisjonserklæring ble lagt fram på møtet. Med hjemmel i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror, 11 gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Regnskapet for midler fra jordbruksavtalen for 2002 godkjennes. 14. Møteplan andre halvår 2003 Det vert lagt opp til fem møtedagar og eit telefonmøte for Arbeidsutvalet i andre halvår 2003 og to møtedagar for rådet. Møtestrukturen er relativt lik frå år til år, sjølv om det kan verte sett opp ekstra møter enkelte gonger for å fange opp spesielle behov. Det vert lagt opp til eit telefonmøte 12. august for å fastsette omsetningsavgifta for korn innanfor rammer bestemt av Landbruksdepartementet. Rådet har nokre år hatt møte i september og nokre år i oktober. Sekretariatet foreslår at det vert sett av tid til rådsmøte i oktober. Dersom det ikkje er tilstrekkeleg med saker som må handsamast i rådet i oktober, vil dette møtet verte avlyst.

15 15 Tidspunktet for det siste møtet i rådet er ei avveging mellom å ha tilstrekkeleg tid i sekretariatet til å førebu sakene til Arbeidsutvalet medio november og å ha tilstrekkeleg tid før årsskiftet til å informere om/iverksetje vedtaka både for Landbruksdepartementet og Statens landbruksforvaltning. Etter forslag frå leiaren vart dato for første møte endra frå 13. til 12. august. 1 Følgjande møtedagar vert fastsett for Arbeidsutvalet i andre halvår 2003: Tysdag 12. august (telefonmøte) Mandag 8. september Tysdag 7. oktober Tysdag 21. oktober Tysdag 18. november Fredag 5. desember 2 Arbeidsutvalet foreslår overfor Omsetningsrådet at: Følgjande møtedagar vert fastsett for Omsetningsrådet i andre halvår 2003: Tysdag 21. oktober Fredag 5. desember Arbeidsutvalget behandlet sak 3, 7 og 10 etter møtet i Omsetningsrådet Møtet var slutt kl