P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. torsdag 29. september kl. 10:00. (Møte nr )

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg torsdag 29. september kl. 10:00 (Møte nr ) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork, Solveig Horve Bergsholm (for Knut Sjøvold) og Bjarne Undheim Per Gunnar Skorge, Tor Erik Jørgensen, Håvard Mjelde, Nina Strømnes Rodem, Randi Evju Schweigaard, Hilde-Kari Skarstein, Sveinar Skjevdal, Øyvind Breen og Anne Bakke Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokollene fra møtene i Arbeidsutvalget og godkjennes. F:\Omsetningsrådet\Protokoller\AU\2005\ au.doc

2 2 Innhold: 3. Markedsregulering i fjørfesektoren Oppgave over leveranser av overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra uavhengige eggpakkerier 1. halvår Markedsregulering i fjørfesektoren Sats for pristillegg for overskuddsegg fra uavhengige eggpakkerier i Markedsregulering kjøtt Markedssituasjonen pr. september Markedsregulering kjøtt Oppgave for 1. halvår Markedsregulering i kjøttsektoren - Eksport og frysefradrag 1. halvår Markedsregulering i kjøttsektoren Oppgave over slakting av gris ved ekstra lave vekter høsten Markedsregulering melk Eksport av smør i 1. halvår Markedsregulering melk Oppgave over eksport av hvitost 1. halvår Markedsregulering melk Oppgave over reguleringstransport 1. halvår Markedsregulering melk Prisnedskrivning av meieriprodukter til fôr 1. halvår Reguleringslagring av epler sesongen Avsetningstiltak korn. Renteoppgave for kostnader vedrørende gjennomførte markedsreguleringstiltak kornåret 2003/ Markedsregulering korn. Faglig tiltak korn. Søknad om støtte til kvalitetsprosjekt i korn... 13

3 3 3. Markedsregulering i fjørfesektoren Oppgave over leveranser av overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra uavhengige eggpakkerier 1. halvår 2005 I henhold til forskrift om godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg til Prior Norge 4, kan det etterskuddsvis betales et pristillegg for usorterte leveranser utover et kvantum tilsvarende 5 % av det enkelte pakkeris totale innveide mengde. Prosentsatsen på 5 % av totalt innveid mengde skal tilsvare mengden med egg fra oppverpingsperioden som er de 5 første produksjonsukene. I disse ukene er eggene mindre og av mer ukurante størrelser enn i resten av produksjonsperioden. Pristillegget skal kompensere for leveranser utover 5 % som vil være egg med høyere verdi enn Priors noteringspris for usorterte egg. Bakgrunnen for ordningen er mottaksplikten i eggsektoren der uavhengige eggpakkerier har leveringsrett av egg til markedsregulators eggproduktfabrikk i perioder med overskudd. Denne mottaksplikten er knyttet opp mot markedsregulators mulighet til å gjennomføre reguleringseksport. Det forutsettes at andre avsetningskanaler er utnyttet før en påberoper seg markedsregulators plikt til mottak fra uavhengige eggpakkerier. Det må derfor kontrolleres for størrelsen på leveranser til andre eggproduktfabrikker enn markedsregulators. Dersom denne leveransen overstiger 5 % av totalt innveid mengde gis det rett til tilskudd for hele leveransen til Prior Eggproduktfabrikk. Dersom leveransen til andre eggproduktfabrikker er mindre enn 5 % av innveid mengde, trekkes denne manglende utnyttelsen av det innenlandske markedet fra det kvantum som er levert Prior Eggproduktfabrikk for å finne kvantum som gir rett til tilskudd. Kvantumet godkjennes av arbeidsutvalget etterskuddsvis for hvert halvår for hvert pakkeri. Statens landbruksforvaltning har mottatt oppgaver over leveranser av usorterte egg til Prior Eggprodukter i 1. halvår 2005 fra Norgården, Jonas H. Meling AS og Toten Eggpakkeri. Statens landbruksforvaltning har foretatt kontroll av oppgavene ved å sammenligne oppgavene mot Prior Eggprodukters mottaksstatistikk. De mottatte oppgavene var i samsvar med registrerte kvantum i Priors mottaksstatistikk. For de nevnte eggpakkeriene viser tabellen total innveid mengde av egg 1. halvår 2005, samt 5 % av innveid mengde i samme periode. Tabellen viser videre det kvantum som er levert til AS Eggproduktfabrikken og Prior Eggprodukter AS. Av tabellen fremgår hvilke eggpakkerier og hvilke kvantum som er berettiget pristillegg for leverte overskuddsegg til Prior Eggprodukter AS. Norgården AS Toten EP J. Meling AS Totalt innveid 2.halvår % av innveid kvantum Minus levert til AS Eggprodukter Manglende oppfylling av 5 % kravet Lev. til Prior Eggprodukter Kvantum med pristillegg Kvantum er oppgitt i kilo

4 4 Satsen for pristillegget foreslås videreført med 80 øre pr. kg i dagens møte i arbeidsutvalget. Prior Norge utbetaler pristillegget etterskuddsvis når arbeidsutvalget har godkjent sats for pristillegget og det kvantumet som er berettiget pristillegg. Oppgavene fra hvert enkelt eggpakkeri er attestert av revisor. Med hjemmel i forskrift om godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg til markedsregulator 4 gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner følgende leveranser av overskuddsegg i 1. halvår Norgården AS Toten Eggpakkeri Jonas Meling AS kg kg kg Pristillegget skal utbetales av Prior Norge. 4. Markedsregulering i fjørfesektoren Sats for pristillegg for overskuddsegg fra uavhengige eggpakkerier i 2005 Prior Norge foreslår i e-post datert at satsen for pristillegget til uavhengige eggpakkerier ved levering av overskuddsegg til Prior Eggprodukter AS, videreføres med 80 øre pr. kg i Priors mottaksplikt for egg fra uavhengige eggpakkerier inntrer når det er overskudd i det innenlandske markedet og markedsregulator har avsetningsmuligheter, inkl. reguleringseksport. Prisen som markedsregulator skal betale for overskuddsegg framgår av forskriften om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt. Arbeidsutvalget vedtok at uavhengige eggpakkerier ikke kan kreve oppgjør i henhold til sorteringsresultat. Prior Norges pris på egg som benyttes som ordinær råvare (usortert vare) i Prior Eggproduktfabrikken, settes ut fra at denne råvaren fortrinnsvis består av egg som gir et dårlig sorteringsresultat. Denne råvaren består i første rekke av egg fra oppverpingsperioden. Overskuddsegg som er berettiget pristillegg, skal i prinsippet gi et bedre sorteringsresultat, da egg fra oppverpingsperioden er forutsatt tatt bort ved at pristillegg ikke gis til de første 5 % overskuddsegg som leveres. Pristillegget skal kompensere for denne økte råvareverdien. Statens landbruksforvaltning foreslår at satsen på 80 øre pr. kg videreføres i Prior Norge utbetaler pristillegget etterskuddsvis umiddelbart etter at arbeidsutvalget har godkjent innleverte oppgaver. Med hjemmel i forskrift om godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg til Prior Norge og i forskrift om bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren 10, gjøres følgende

5 5 Satsen for pristillegg for leveranser av usorterte egg til Prior Eggprodukter AS for 2005 fastsettes til 80 øre pr. kg. 5. Markedsregulering kjøtt Markedssituasjonen pr. september 2005 Gilde Norsk Kjøtt gir i brev datert en orientering om aktuell markedssituasjon og antatt utvikling i I brev fra markedsregulator datert gis i tillegg en orientering om effekten av ordningen for slakting av gris ved ekstra lave vekter. Reguleringslageret av sau/lam utgjorde tonn ved årsskiftet. Dette lageret var pr. uke 35 redusert til 60 tonn, noe som er 400 tonn lavere enn i For å få dette salget fra reguleringslager er det benyttet prisreduksjon på kr 6 pr. kg og frysefradrag på kr 3 pr. kg. I tillegg er det eksportert 450 tonn i første halvår. Akkumulert pris ved avtaleårets slutt ble kr 42,69, et negativt avvik fra målprisen på kr 1,31. Reguleringslageret av gris pr. uke 35 utgjør ca. 230 tonn. Det er eksportert ca tonn og ca tonn er solgt innenlands. Gjennomsnittlig frysefradrag i 1. halvår var ca. kr 4 pr. kg. Prisen har vært jevn hele avtaleåret 04/05, og avviket fra målpris ble kr 1,60 pr. kg. Effekten av ordningen for slakting av gris ved ekstra lave vekter har i følge markedsregulator vært god. Det har vært en reduksjon i tilførslene på ca tonn i Av like stor betydning som den faktiske reduksjonen i tilførslene er signaleffekten denne ordningen har hatt. Sammen med andre iverksatte tiltak har dette bidratt til at markedsbalansen i svinemarkedet i 2. halvår 2005 er god. Ordningen ble på bakgrunn av denne bedrede markedssituasjonen midlertidig stanset fra Prognoseutvalget har lagt fram oppdaterte prognoser for inneværende år hvor tilførslene av svinekjøtt forventes å bli redusert med 2 % i forhold til Samtidig antas det at engrossalget øker 2 %, noe som innebærer et markedsoverskudd på tonn. For storfe og sau/lam prognoseres det et underskudd på henholdsvis tonn og 600 tonn. Den langvarige underskuddssituasjonen på storfekjøtt har medført at tollen har vært administrert på storfe fram til Gilde Norsk Kjøtt tar sikte på at målpris i avtaleåret 05/06 tas ut for sau/lam (kr 44,00) og storfe (40,13). For gris (kr 27,22) er det akkumulerte negative prisavviket pr. uke 35 kr 1,26 pr. kg, mens det for avtaleåret legges opp til et negativt avvik på kr 0,90 pr. kg. Arbeidsutvalget tar saken til orientering. 6. Markedsregulering kjøtt Oppgave for 1. halvår 2005 Gilde Norsk Kjøtt har i brev datert sendt oppgave for kostnadene ved markedsreguleringen i 1. halvår 2005.

6 6 Omsetningsrådet fastsatte i møtet satser for markedsreguleringen av kjøtt for kalenderåret Oppgaven over reguleringslagring, frakter, kapitalkostnader, pallehold og prisgevinst i 1. halvår 2005 utgjør 18,2 mill. kroner. Satsene som er benyttet i oppgaven er i samsvar med Omsetningsrådets vedtak. Når det gjelder godtgjørelse for frakt av markedsregulert kjøtt, har arbeidsutvalget i Omsetningsrådet presisert overfor Gilde Norsk Kjøtt behovet for et system som gjør det mulig å dokumentere at dekning av fraktkostnadene etter regning ikke fører til for store kostnader ved frakt av reguleringsvare. På alle transportstrekninger hvor Gilde Norsk Kjøtt har forretningsmessig frakt er det en avtalt pris som gjelder alle transportoppdrag på strekningen, også markedsregulert vare. En del av transporten for markedsreguleringen faller utenom den ordinære ruteplanen som er avtalt med transportleverandørene. Av redegjørelsen fra markedsregulator om status for transportoppdragene fremgår det at rutinen for å konkurranseutsette disse transportoppdragene er etablert i løpet av 1. halvår De oppnådde prisene for transportoppdrag som er lagt ut på nettet, har ligget ca. 20 % under de fast avtalte prisene. Systemet skal også kunne gi grunnlag for statistikk for oppfølging av kostnader knyttet til reguleringskostnader sammenlignet med tilsvarende kostnader for forretningsmessig vare. I 6 i forskrift om markedsregulering av norskprodusert kjøtt framgår det at restkvanta og/eller ukurante varer kan selges med et prisavslag som er større enn det som gjelder i forhold til ordinær reguleringslagret vare. Denne rabatten utgjør i denne oppgaven kr , og er i hovedsak knyttet til salg av sau/lam. I oppgaven inngår også renter av øvrig kapitalutlegg (renter på mellomværende) med en utbetaling fra fondet på kr Renter av mellomværende skal oppheve den fordel eller ulempe markedsregulator kan ha av ulike tidspunkt for à-konto overføringer og faktiske kostnader ved reguleringsaktivitetene. Oppgaven over bruk av midler til avsetningstiltak for kjøtt 1. halvår 2005 er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert kjøtt, 5 og 6 gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven over markedsregulering i 1. halvår 2005, og kr utbetales til Gilde Norsk Kjøtt fra fondet for omsetningsavgiften på kjøtt. 7. Markedsregulering i kjøttsektoren - Eksport og frysefradrag 1. halvår 2005 Gilde Norsk Kjøtt sender i brev datert og oppgave over eksport og frysefradrag for 1. halvår I perioden har det blitt eksportert tonn gris, og dette kvantumet er i all hovedsak eksportert til Russland. WTO-kvoten utgjør tonn. Det ble eksportert 435 tonn

7 7 sau/lam i 1. halvår 2005, og mottagerland var England, Irland, Russland og Gabon. WTOkvoten utgjør 680 tonn. I perioden utgjør eksporttapet inkl. frakt og andre kostnader henholdsvis 15,8 mill. kroner for gris og 11 mill. kroner for sau/lam. Gjennomsnittlig oppnådd pris for sau/lam har vært ca. kr 14,80 pr. kg. Dette innebærer et gjennomsnittlig eksporttap på ca. kr 23,60 pr. kg. Gjennomsnittlig oppnådd pris for gris var kr 11,40 pr. kg, og gjennomsnittlig eksporttap utgjør ca. kr 15,11 pr. kg. I perioden utgjør frysefradraget fordelt på sau/lam, gris og storfe henholdsvis 6,2 mill. kroner, 3,9 mill. kroner og 2,7 mill. kroner. Oppgavene er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift om markedsregulering av norskprodusert kjøtt nr gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgavene for reguleringseksport og frysefradrag for 1. halvår 2005 og kr utbetales fra fondet for omsetningsavgift på kjøtt til Gilde Norsk Kjøtt. 8. Markedsregulering i kjøttsektoren Oppgave over slakting av gris ved ekstra lave vekter høsten 2004 I notat fra Seksjon pristilskudd (Statens landbruksforvaltning) datert gis det en oversikt pr. desember 2004 over antall gris som er berettiget kompensasjon i ordningen for slakting av gris ved ekstra lave vekter. Arbeidsutvalget vedtok en forskrift for kompensasjon for slakting av gris ved ekstra lave vekter. Ordningen fikk en varighet fra , og i følge forskriften skal arbeidsutvalget godkjenne oppgaven for perioden Oppgaven for ovenfor nevnte periode viser at det ble slaktet gris. Kompensasjonen i denne perioden var kr 910 pr. gris, slik at kompensasjonen til Gilde Norsk Kjøtt utgjør kr Med hjemmel i forskrift for kompensasjon ved slakting av gris med ekstra lave vekter nr gjøres følgende Oppgaven for perioden over kompensasjon for slakting av gris ved ekstra lave vekter godkjennes, og kr utbetales til Gilde Norsk Kjøtt.

8 8 9. Markedsregulering melk Eksport av smør i 1. halvår 2005 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 5 og 23 kan markedsregulator godtgjøres for eksporttap og spesifiserte ekstra kostnader for eksport av reguleringsprodukter, herunder frakt, forsikring og renter. Med brev av oversender Tine BA oppgave over eksport av smør for 1. halvår Av oppgavene går det fram at det i 1. halvår har blitt eksportert kg smør. For å beregne eksporttapet tas det utgangspunkt i produksjonsfløteverdien, sats for tilskudd i biproduktgruppe 3 (smørprodukter industrimarkedet), samt omregningsfaktor og tilvirkningskostnader for 25 kg usyrnet/usaltet smør i Tine BAs kalkyler for Dette gir en beregnet innenlands pris på kr 22,12 pr kg smør. Gjennomsnittlig oppnådd pris på eksportmarkedene er kr 11,42 pr. kg. Dette gir et gjennomsnittlig pristap på kr 10,70 pr. kg smør, og et samlet pristap på kr I tillegg til pristapet er det beregnet en samlet rentegodtgjørelse på kr ut fra en vedtatt rentesats på 2,25 %, samt en godtgjørelse på kr for fraktkostnader. Tabellen nedenfor viser en oppstilling over kvantum, beregnede satser og beløp for 1. halvår 2005, prognosen for perioden, samt sammenlignbare tall for 1. halvår Kvantum (kg) Beregnet verdi (kr/kg) Oppnådd pris (kr/kg) Gj.snittlig pristap (kr/kg) Eksportstøtte totalt 1 (kr) 1. halvår ,14 12,30 9, Prognose 1. halvår ,12 10,00 12, halvår ,12 11,42 10, Inneholder også frakt og rentekostnader Som det kommer fram av tabellen over, er det eksportert 665 tonn mer enn det som lå inne i de opprinnelige prognosene. Da omsetningsavgiften for 2. halvår 2005 ble vedtatt i Omsetningsrådet den , ble prognosen for eksport av smør for 2005 økt med tonn til totalt tonn smør. Det er derfor tatt høyde for denne økningen ved fastsettelsen av omsetningsavgifta. Tine holder fast på sin prognose om at det i 2005 vil bli eksportert tonn smør. Hoveddelen av kostnaden til smøreksport kommer derfor et halvår tidligere enn forutsatt i prognosen. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Oppgaven kan bli korrigert med resultatene fra etterregningen når denne foreligger. Med hjemmel i forskrift nr om bevilgninger til reguleringstiltak i melkesektoren 5 og 23 gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven over kvantum levert smør til eksport for 1. halvår 2005, og kr utbetales til Tine BA fra fondet for omsetningsavgift på melk.

9 9 10. Markedsregulering melk Oppgave over eksport av hvitost 1. halvår 2005 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 5 og 23 kan markedsregulator godtgjøres for eksporttap og spesifiserte ekstra kostnader ved eksport av reguleringsprodukter, herunder frakt, forsikring og renter. Med brev av oversender Tine BA oppgave over eksport av hvitost for 1. halvår Det fremgår at det i 1. halvår 2005 til sammen er eksportert kg hvitost. For å beregne eksporttapet tas det utgangspunkt i veid gjennomsnittlig noteringspris for 1. halvår 2005, samt sats for avgift/tilskudd for melk i prisgruppen for modnet ost til industri. Det benyttes omregningsfaktor og tilvirkningskostnader for Norvegia 27 % 10 kg fra Tine BAs kalkyler pr , og verdien av biprodukt (fløte til smør). Dette gir en beregnet innenlands pris på kr 37,23 pr. kg ost. Gjennomsnittlig oppnådd pris på eksportmarkedene er kr 19,36 pr. kg, som er noe høyere enn budsjettert. Dette gir en gjennomsnittlig pristap på kr 17,87 pr. kg hvitost og et samlet pristap på kr I tillegg til pristapet er det beregnet en samlet rentegodtgjørelse på kr ut fra vedtatt rentesats på 2,25 %, samt en godtgjørelse på kr for kostnader til transport og forsikring. Samlet utgjør kostnadene etter dette kr Tabellen nedenfor viser en oppstilling over kvantum, beregnede satser og beløp for 1. halvår 2005, prognosen for perioden, samt sammenlignbare tall for 1. halvår Kvantum (kg) Beregnet verdi (kr/kg) Oppnådd pris (kr/kg) Gj.snittlig pristap (kr/kg) Eksportstøtte totalt 1 (kr) 1. halvår ,54 17,88 19, Prognose 1. halvår ,00 18,54 19, halvår ,23 19,36 17, Det totale eksportstøttebeløpet inkluderer renter frakt og forsikring. Eksportert kvantum er 240 tonn lavere enn prognosen. Tine forventer derimot at prognosen på tonn for hele 2005 oppfylles. Reguleringskostnadene er også noe lavere enn forventet pga høyere oppnådd pris enn forventet. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Oppgaven kan bli korrigert med resultatene fra etterregningen når denne foreligger, men likevel ikke slik at WTO-forpliktelsene brytes. Dersom korreksjoner fra etterregningen mv skulle medføre endringer i volum eller godtgjort beløp enten i prisutjevningsordningen eller i markedsreguleringen, tas det forbehold om at samlet godtgjort beløp vil kunne bli korrigert. Med hjemmel i forskrift nr markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 5 og 23 gjøres følgende

10 10 Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven over kvantum levert hvitost til eksport for 1. halvår 2005, og kr utbetales til Tine BA av fondet for omsetningsavgiften for melk. 11. Markedsregulering melk Oppgave over reguleringstransport 1. halvår 2005 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 9, jf. forskrift nr om dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter, kan markedsregulator godtgjøres for kostnader forbundet med overføring eller mellomtransport av reguleringsprodukter etter regning. Med brev av sender Tine BA (Tine) oppgave over kostnader ved overføring av melk til produksjon av reguleringsprodukter for 1. halvår Transportkostnadene skal beregnes med utgangspunkt i mengde melk bak de aktuelle reguleringsproduktene og en sats pr liter melk fastsatt av Arbeidsutvalget. Oppgaven fra Tine tar utgangspunkt i mengde eksportert hvitost og smør i 1. halvår 2005, omregningsfaktorene for hvitost og smør og satsen for 1. halvår 2005 på 24,8 øre pr. liter beregnet melk 1. Ut fra dette blir de totale kostnadene kr Vedlagt følger revisorattester for eksportoppgavene for hvitost og smør 1. halvår Disse attestasjonene bekrefter i utgangspunktet eksportvolumene som utgjør grunnlaget for denne oppgaven. Eksport Omregnings Melk Sats Beløp faktor kg l/kg l øre/l Kr Hvitost , , Smør , , Totalt , Prognose 1.H , Oppgave 1.H , * Små avvik i summeringene kan forekomme da det er benyttet flere desimaler i beregningen av melkemengde Tabellen over viser beregningsgrunnlaget for beløpet, samt en sammenstilling av prognosert beløp for 1. halvår 2005 og kvantum og beløp for 1. halvår Med hjemmel i forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 9 gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven over overføringstransport av melk til reguleringsproduksjon for 1. halvår 2005, og kr utbetales av fondet for omsetningsavgiften på melk. 1 Vedtatt av Arbeidsutvalget

11 Markedsregulering melk Prisnedskrivning av meieriprodukter til fôr 1. halvår 2005 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkepulver 10 kan markedsregulator godtgjøres for prisnedskrivning av melkeprodukter til fôr. Med brev av oversender Tine BA oppgave over prisnedskrivning av skummetmelkpulver benyttet i fôrprodukter i 1. halvår I perioden er det til sammen anvendt kg, med en samlet prisnedskrivning på kr Grunnlaget for prisnedskrivningen er differansen mellom verdien på skummetmelkpulver og oppnådd pris på skummetmelkpulver (kr 12 per kg) anvendt i dokumentert solgte fôrprodukter (Kalvegodt og Grisegodt) til fôrgrossister, Ved verdiberegningen av skummetmelkpulveret har Tine BA benyttet samme prinsipp som ved beregning av andre tilvirkningskostnader. Det tas utgangspunkt i gjennomsnittlig veid noteringspris i 1. halvår 2005, omregningsfaktor fastsatt av Statens landbruksforvaltning, beregnet verdi av frigjort fløte (ut fra produksjonsfløteverdien), samt Tine BAs kostnader i kalkylene for produksjon av skummetmelkpulver for Mengde kg Verdi sk.melkpulver Oppnådd pris Prisdifferanse Beløp kr * kr kr kr 1h ,59 12,00 12, Prognose 1h ,50 12,00 13, h ,08 12,00 11,08 * Det er foretatt avrundinger i desimalene i utregningen I budsjett for omsetningsavgiften for 2005 var det beregnet at prisnedskrivning av meieriprodukter til fôr ville utgjøre ca. 4,4 mill. kroner 1. halvår. I budsjettet var det lagt inn et lavere kvantum (325 tonn), og en høyere prisnedskrivningssats (kr 13,50 per kg). Kostnadene har altså vært ca kr 3,5 mill. høyere enn forventet. Avviket forklares med at Tine i budsjetteringsprosessen hadde planer om å benytte en større grad av det billigere kjernemelkpulveret i Kalvegodt og Grisegodt. Tine har i løpet av første halvår 2005 sett det som nødvendig å regulere størrelsen på lageret av skummetmelkpulver ved å benytte dette i fôr. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 10 gjøres følgende Omsetningsrådets arbeidsutvalg godkjenner oppgaven over anvendelse av melkeprodukter til fôr 1. halvår 2005, og kr utbetales Tine BA fra fondet for omsetningsavgift på melk.

12 Reguleringslagring av epler sesongen 2005 Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS) foreslår i brev av å reguleringslagre tonn epler klasse I av 2005 avlingen, 700 tonn mindre enn i Sortene som er foreslått reguleringslagret er Gravenstein (rød og vanlig), Lobo, K. Schneider, Elstar og Aroma (rød og vanlig). Foreslått reguleringslagring er basert på avlingsprognose og forventet salg av epler fra sesongstart og fram til Tabellen nedenfor gir en oversikt over total omsetning, ramme for reguleringslagring og mengde epler regulert til fabrikk de siste fem åra. Mengdene er angitt i tonn. Avlingsår Total omsetning Ramme for reguleringslagring Regulert til fabrikk * * prognose 2005 Epleavlingen er for 2005 prognosert til tonn og utgjør et kvantum som er ca. 23 % mindre enn totalomsetningen av epler i sesongen 2004/2005. Med hjemmel i forskrift av nr. 879 om tilskudd til reguleringslagring av epler i år , gjøres følgende For epler høstet i 2005 kan Grøntprodusentenes Samarbeidsråd iverksette reguleringslagring av til sammen tonn av klasse I av sortene Gravenstein (rød og vanlig), Lobo, K. Schneider, Elstar og Aroma (rød og vanlig). 14. Avsetningstiltak korn. Renteoppgave for kostnader vedrørende gjennomførte markedsreguleringstiltak kornåret 2003/2004 I henhold til forskrift nr. 772 om markedsregulering av norskprodusert korn og oljefrø 12 kan markedsregulator renteberegne tilgodehavende oppgjør etter en fast rentesats fra utløpet av den måned tiltaket er gjennomført (godtgjørelsen er påløpt) og inntil betaling skjer. Så lenge fondet for markedsregulering av korn har disponible midler har markedsregulator, etter oppgave, tilgang til à konto overføringer fra Omsetningsfondet. Slike à konto overføringer skal renteberegnes fra den dag de er foretatt. Renteberegningen skjer etter den rentesats som Omsetningsrådets arbeidsutvalg fastsetter halvårlig. Rentesatsen ble fastsatt på møte i Arbeidsutvalget til 2,12 % for første halvår 2004 og til 2,21 % for andre halvår. Oppgaven over gjennomførte markedsreguleringstiltak for kornåret 2003/2004 ble godkjent i møtet i Arbeidsutvalget

13 13 Med brev av oversendte Norske Felleskjøp renteberegninger for oppgaven. Beregningen er foretatt på grunnlag av dato for à konto overføringer fra fondet for omsetningsavgift korn og dato for betaling av reguleringstiltak for korn fra kornåret 2003/2004. Både à konto overføringer og betaling for reguleringstiltak i kornåret 2003/2004 skjedde i sin helhet i Renteberegning fra Norske Felleskjøp og revisorbekreftelse av denne er vedlagt. Renteberegningen for 2004 viser kr i fondets favør. Med hjemmel i forskrift nr. 772 om markedsregulering av norskprodusert korn og oljefrø 12 gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven over renter på mellomværende vedrørende markedsreguleringstiltak for korn fra kornåret 2003/2004 og Norske Felleskjøp tilbakebetaler kr til fondet for omsetningsavgift for korn. 15. Markedsregulering korn. Faglig tiltak korn. Søknad om støtte til kvalitetsprosjekt i korn Norske Felleskjøp (NFK) oversender med brev av søknad fra Matforsk om midler til gjennomføring av et forskningsprosjekt i bygg. NFK støtter søknaden. Prosjektet har tittelen "På vei mot norskdyrket bygg med økt innhold av de helserelaterte komponentene beta-glukaner og antioksidanter". Prosjektet er et "Kompetanseprosjekt Med Brukermedvirkning" (KMB) som skal sikre at forskningsmiljøene bygger opp kompetanse innen områder som vil gi verdiøkning for næringen (landbruk, havbruk og industri). Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for prosjektet er å bidra til økt omsetning av bygg til mat. Matforsk presiserer at nordmenn spiser for lite fiber i forhold til det som anbefales ernæringsmessig. Fibrene finnes primært i de ytre deler av kornet. I bygg finnes det i tillegg også fiber i de indre deler. Dette er de såkalte beta-glukanene. For å oppnå inntak av tilstrekkelig mengde betaglukaner slik det anbefales, må bygg inngå i bla. brød. Bakeindustrien deltar i nettverk som støttes av Innovasjon Norge sammen med Matforsk og er derfor aktivt med for å utvikle bakeprodukter som inneholder bygg. Dersom potensialet i markedet med hensyn til betaglukaner utnyttes betyr dette i følge Matforsk et forbruk på tonn bygg. Prosjektet retter seg mot bygg til mat, men Matforsk presiserer at det også vil gi nytteverdi for bygg til fôr. Det omsøkte prosjektet bygger på de allerede pågående prosjektene, "Markedstilpasset produksjon og optimal utnyttelse av fôrkorn" og "Kjemiske styringsparametre for bygg". Disse har vist at beta-glukanene er sentrale for kvaliteten av bygg til mat og fôr. Prosjektet konkluderer bla. med at beta-glukanene kan styres gjennom arv og miljø. En hovedoppgave i prosjektet er identifisering av genetisk og miljømessig variasjon i betaglukaner i bygg og å undersøke plantens kontrollmekanismer for denne variasjonen. Høyt

14 14 innhold av beta-glukaner i bygg er ernæringsmessig positivt. Med hensyn til bakekvaliteten av brød ved bruk av hvete og bygg er det viktig med stabilt innhold av betaglukaner i bygget. Totalt sett er det kunnskap om sorter og dyrkningsforhold det må fokuseres på for å finne fram til ønskede mengder av beta-glukaner. I tillegg skal det utføres bakeforsøk med melblandinger av ulike kvaliteter. Til fôr (gris og fjørfe) er målsettingen å ha et lavt innhold beta-glukaner i kornet. Formål med prosjektet Hovedformål: "Å fremskaffe kunnskap som gjør det mulig for kornprodusentene å dyrke bygg til mat med et økt og stabilt innhold av beta-glukaner samt høyt innhold av antioksidanter tilpasset forbrukernes etterspørsel etter helserelaterte cerealprodukter." Delmål: "Ved å identifisere genetisk og miljømessig variasjon, og fremskaffe innsikt i kontrollmekanismer i biosynteseveien til beta-glukaner, skal prosjektet føre til anbefalinger om relevante byggsorter og agronomisk praksis, samt innsikt som kreves for å utvikle nye sorter med høyt og stabilt innhold av beta-glukaner. Ved å undersøke variasjon i antioksidanter i ulike sorter dyrket på ulike steder skal næringen få en veiledning i valg av sorter og vekstbetingelser, samt innsikt i mulige konkurransefortrinn for bygg dyrket under nordiske forhold knyttet til høyt innhold av antioksidanter." Finansiering av prosjektet Prosjektet skal gå over fire år med start i Total kostnad er kr Finansiering: Omsetningsavgift korn Norgesmøllene Cerealia Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Norges forskningsråd Totalt Matforsk er hovedaktøren i prosjektet, men Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap er også sterkt engasjert. Videre er Planteforsk og Hedmark Forsøksring medvirkende i prosjektet. Det søkes fondet for omsetningsavgift om kr fordelt over fire år. Med hensyn til finansieringen er det et krav at 20 % av totalkostnadene, egenandelen finansieres av næringen. Beløpet det søkes om inngår som en del av egenandelen og Matforsk presiserer at bidraget er helt avgjørende for at søknaden til Forskningsrådet skal bli innvilget. NFKs vurdering I sitt brev presiserer NFK at norskprodusert korn stadig presses av importert korn og at mye tyder på at importen presser ut norsk vare fra markedet. Norsk industri stiller samtidig stadig høyere krav til råvarene. Disse forholdene er en utfordring til norsk kornproduksjon og til industrien. I denne sammenheng er aktiviteter i kornforskningen avgjørende. Prosjektet det søkes om midler til gjelder helsemessige aspekter. Det fokuseres på å bedre

15 15 kvaliteten på bygg primært til mat, men også i en viss grad til fôr. Industrien ser positivt på prosjektet. NFK støtter søknaden fra Matforsk og foreslår at det blir satt av kr årlig i fire år til gjennomføring av prosjektet. SLFs vurdering Som grunnlag for SLFs vurdering ligger forskrift nr om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2, "Tiltak som det kan ytes tilskudd til", 2. og 3. ledd: "Av midler fra omsetningsavgiften kan det ytes tilskudd til:" "2. Faglig opplysningsvirksomhet overfor produsent: Med dette forstås veiledning overfor produsent gjennom konsulenter, kurs, brosjyrer mv. med sikte på produksjon av kvalitetsvarer og hensiktsmessig varebehandling og informasjon om markedsforhold." "3. Forsøksvirksomhet og forskning: Adgangen til å yte tilskudd til forsøksvirksomhet og forskning er begrenset til prosjekter som tar sikte på å fremme kvalitetsproduksjon, bedre varebehandling eller økt salg av produktene. Det kan også gis støtte til avlsarbeid." Målsettingen med prosjektet er å fremskaffe kunnskap som fremmer kvaliteten av bygg, primært til mat, og benytte kunnskapen i veiledningssammenheng mot produsent. Ut fra dette er prosjektet i tråd med forutsetningene for anvendelse av omsetningsavgiften til faglige tiltak. Forbruket av bygg til mat er lite, ca tonn pr. år. Hele dette kvantumet er nors k korn. Formålet med prosjektet er å øke innholdet av beta-glukaner i bygg, benytte mer bygg i brødbaking og på denne måten gjøre brødet gunstigere ernæringsmessig. Matforsk påpeker at resultatene av prosjektet kan medføre et økt forbruk av bygg til mat. Etter SLFs vurdering er totaleffekten på forbruket av norsk korn sannsynligvis marginal. Et eventuelt økt forbruk vil i stor grad måtte gå på bekostning av mathveteforbruket, som i normale år i hovedsak er norskprodusert SLF vil også orientere om at det er bevilget 10,7 mill. kr for perioden til prosjektet Added value products from barley av Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (69 %), Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (16 %) og Programstyret for jord, planter og husdyr (15 %). Ut fra prosjektets målsetninger og forskriftens retningslinjer kan det anvendes omsetningsmidler til dette prosjektet. Sett på bakgrunn av at det i år er igangsatt et tungt forskningsprosjekt som tar utgangspunkt i byggens helsemessige fordeler, og at den totale effekten på anvendelse av norsk matkorn trolig er marginal, anbefaler SLF at det ikke gis tilskudd til dette prosjektet fra fondet for omsetningsavgift korn. Solveig Horve Bergsholm fremmet i møtet forslag om å imøtekomme søknaden. Sekretariatets innstilling ble vedtatt mot Horve Bergsholms stemme. Med hjemmel i forskrift nr om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2 og 3 gjøres følgende

16 16 Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Søknad fra Matforsk AS om anvendelse av kr fra fondet for omsetningsavgift korn til prosjekt På vei mot norskdyrket bygg med økt innhold av de helserelaterte komponentene beta-glukaner og antioksidanter avslås Møtet var slutt kl. 12:00.