P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. fredag 30. april kl. 09:30. (Møte nr )

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg fredag 30. april kl. 09:30 (Møte nr ) Møtet ble satt kl. 09:30 Til stede: Fra SLF: Forfall: Steinar Hauge (nestleder), Harald Mork, Knut Sjøvold (for Geir Grosberg) og Bjarne Undheim Nina Strømnes Rodem, Håvard Mjelde, Tor Erik Jørgensen, Randi Evju Schweigaard (sak 3, 5, 6 og 19), Hilde-Kari Skarstein, Liv Kjølseth (sak 4 og 7), Sigrun Rødset (sak 8, 9 og 14-18), Anne Lise Haugestad (sak 11 og 12) og Anne Bakke Ottar Befring og Geir Grosberg Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Dagsorden godkjennes uten merknader. Etter forslag fra sekretariatet ble sakene 11, 12 og 13 behandlet etter sak GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokollen fra møtet i Arbeidsutvalget godkjennes. F:\Omsetningsrådet\Protokoller\AU\2004\ au.doc

2 2 Innhold: 3. Markedsregulering fjørfesektoren Satser for markedsregulerende tiltak i 1. halvår Reguleringsanlegg i egg- og fjørfesektoren. Tilbakebetaling av resttilskudd. Prior Norge: Vestfold Eggsentral, Tønsberg Avsetningstiltak kjøtt Markedssituasjonen for kjøtt Markedsregulering kjøtt Satser for Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for kjøtt - Disponering av midler fra posten Diverse Markedsregulering melk Transport av melk til produksjon av reguleringsprodukter i 2. halvår Markedsregulering melk Satser for prisnedskrivning av kasein i 1. halvår Møteplan andre halvår Regnskap for omsetningsavgiftene Regnskap for midler fra jordbruksavtalen Omsetningsrådets årsmelding for Opplysningskontoret for meieriprodukter - Regnskap 2003 og søknad om utvidelse av budsjett Markedsregulering i melkesektoren Renteoppgjør 2001, 2002 og Markedsregulering melk Eksport av hvitost 2. halvår Markedsregulering melk Pristap/prisgevinst for 2002 og Markedsregulering melk Sats for prisnedskrivning på smørolje i 1. halvår Markedsregulering fjørfe Søknad om forhåndsgodkjennelse av ekstraordinære tiltak... 29

3 3 3. Markedsregulering fjørfesektoren Satser for markedsregulerende tiltak i 1. halvår 2004 Med brev av oversender Prior Norge forslag til satser for markedsregulerende tiltak i fjørfesektoren i 1. halvår Generelle forutsetninger bak beregningen av nye satser I forbindelse med fastsettelsen av satser for markedsregulerende tiltak i fjørfesektoren for 1. halvår 2003 er det ingen prinsipielle endringer i forhold til de foregående periodene. Statens landbruksforvaltning har gått gjennom og vurdert satsene, og legger Prior Norges forslag til satser til grunn. 1. Prisgrunnlag Prisgrunnlaget for egg i markedsreguleringen er knyttet til definisjonen av representantvaren i jordbruksavtalen. Prisgrunnlaget for kylling i markedsreguleringen er knyttet til frossen kylling, mens representantvaren i forhold til målpris er fersk kylling. Målpris for egg og kylling settes lik prisen til pakkeri/slakteri. Dette prisnoteringspunktet er lik Prior Norges engrosnoteringer, og det samme nivå i verdikjeden som alltid har vært brukt i markedsreguleringen. Prisnivået som satsene beregnes ut fra, skal være antatt gjennomsnittlig pris på de aktuelle varegruppene (vektgrupper) for den perioden satsen skal gjelde. De aktuelle varegruppene ble tidligere avgrenset til representantvaren i målprissammenheng, som består av vektgruppene 750 til 1000 gram. I forskriften er det ikke fastsatt hvilke vektgrupper som skal inngå i prisgrunnlaget. Forskriften tar utgangspunkt i lagringsmengde som skal godtgjøres etter faste satser til dekning for renter, forsikring, svinn og lagringskostnader. Ved satsfastsettelsene for 2003 ble det i prisberegningen tatt hensyn til at også kylling over gram skulle inngå i prisberegningen. Prior Norge har lagt dette til grunn også i forslaget til satser for 1. halvår 2004, og har benyttet mottaksstatistikken for å beregne en antatt gjennomsnittspris på kylling. 2. Vurdering av lagerkostnader for fjørfekjøtt Satsen for lagring av fjørfekjøtt har siden 1992 vært knyttet til lagringskostnadene ved Bunes-lageret hvor Prior Norge også er medeier. Begrunnelsen var at lagerkostnaden ved Bunes kunne dokumenteres. I tillegg ble Bunes betraktet som det mest rasjonelle og kostnadseffektive lageret. Lagringskostnadene som skal kompenseres består av lagerleie og håndteringskostnader. I perioder med stort reguleringslager er det behov for å benytte eksterne lagre, som har høyere lagerleie. I år med store reguleringslagre av kylling har det blitt tatt hensyn til den høyere kostnaden ved eksterne lagre ved fastsettelse av sats for lagring. Reguleringslageret av kylling i april er ca. 500 tonn, og Prior oppgir andel reguleringslagret kylling på eksternt lager til å være 62 % pr. mars Den høye andelen av kylling på eksternt lager forklares av Prior Norge med at flytting til eget lager blir mer kostnadskrevende enn høyere ekstern lagerleie, og dette er situasjoner som kan oppstå når lageret reduseres. Statens landbruksforvaltning legger dette til grunn i forslaget til sats som fremmes for Omsetningsrådet. Lagerkostnader ved Bunes fryselager A/L er i følge Prior Norge økt fra 15,7 øre pr. kg pr. md til 18,4 øre pr. kg pr. md. Etter at prinsippet for Priors andel av kostnadene ved Bunes

4 4 ble lagt om i 2002, er kostnadene pr. kg avhengig av utnyttelsesgraden. Prior foreslår ikke at den forholdsvis lave utnyttelsesgraden, og derav høy kostnad pr. kg, skal påvirke satsen for lagring. Prior Norge foreslår at lagerkostnaden som inngår i satsen for lagerkompensasjon videreføres på 20 øre pr. kg pr. md. Differensen mellom lagerkostnadene ved Bunes og forslaget til sats, utgjøres av en delvis kompensasjon for bruk av eksterne lagre. Når det gjelder satsene for kjøle- og fryselagring av eggprodukter, reduseres satsene som en følge av at renten i markedsreguleringen er redusert fra 4,1 til 3,0 %, i tillegg til at prisgrunnlaget i satsene for egg, kylling og eggprodukter er redusert for kylling og egg. Prisene på eggprodukter er uendret med unntak av heleggpulver hvor prisen er økt med ca. kr Rentenivå Rentesatsen som benyttes i grunnlaget for satsene for markedsregulerende tiltak, beregnes ut fra andel benyttet egenkapital eller fremmedkapital. Kompensasjonen fastsettes ved å vekte de rentenivåer som er/har vært aktuelle, og ut fra det registrerte/anslåtte kapitalbehovet som er nødvendig for å dekke verdien av reguleringslageret. Fra og med 2. halvår 1997 tilskrives organisasjonene en margin på 0,2 % i tillegg til NIBOR 3-md. rente på egenkapital som er bundet i markedsregulerende tiltak. Med utgangspunkt i Prior Norge sin prognose for reguleringslager og reell NIBOR 3 md. rente for januar, februar og mars, og anslått NIBOR 3-md. rente for april, mai og juni 2004 er renten i markedsreguleringen i fjørfesektoren beregnet til 3,0 %. Renten i foregående halvår var 4,1 %. 4. Beregningstekniske forutsetninger Beregningen av satsene i fjørfesektoren er basert på: 1) Kompensasjon for rentekostnad beregnet ut fra en forutsatt kapitalbindingstid for de ulike tiltak 2) Kompensasjon for øvrige kostnader basert på promille- og prosentsatser på basis av prisene på de ulike varetypene. Administrasjonskostnader ( 17) Budsjettet for Prior Norges sin godtgjørelse til administrasjon av markedsreguleringen for 2004 har blitt behandlet som egen sak. Kjøle- og fryselagring ( 5) Faste satser for lagring skal gi dekning for renter, forsikring, svinn og lagring inklusive håndtering. Statens landbruksforvaltnings forslag til satser er i tråd med Prior Norges forslag til satser ved kjøle- og fryselagring. Billiglevering av frosset fjørfekjøtt ( 8 ) Billiglevering av fjørfekjøtt fra reguleringslager ble sist gjennomført i Dette medførte bl.a. en rettslig vurdering av de konkurransemessige sider av dette tiltaket, som konkluderte med at en grensedragning mellom konkurranseloven og omsetningsloven var noe uklar. Etter dette er det samfunnsmessige fokuset på konkurranse økt i betydelig grad, noe som bl.a. har resultert i fastsettelse av rammeforskriften for Omsetningsrådets myndighetsområde. Som tidligere inngår i de halvårlige satser en sats for godtgjørelse av bl.a.

5 5 renter, svinn, og risiko, som utgjør 1,83 promille av faktisk billigsalgspris. I tillegg foreslås det en kompensasjon for øvrige kostnader på 12 øre. Eksportlevering av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt ( 10) Av forskriftens 10 framgår det at det i tillegg til eksporttapet skal gis en fast sats pr. kg til dekning av kapitalbinding, svinn og risiko. Som følge av renteendringen, endres denne satsen fra 3,43 til 2,50 promille Oversikt over utvikling av satsene for markedsregulering : (øre pr. kg) h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år Kj.lagring egg 10,0 9,8 10,0 10,1 9,9 10,1 9,9 9,3 8,8 Kj.lagring 12,4 12,0 13,9 15, ,4 13,6 8,8 7,2 heleggpulver Fr.lagring eggehvite 19,1 18,8 21,4 22,3 21,6 22,3 21,5 18,0 16,8 Fr.lagring 25,4 24,3 26,8 27,8 26,6 27,8 26,6 21,1 19,0 heleggmasse Fr.lagring kylling 28,3 25,0 28,3 32,5 31,9 33,3 33,7 28,8 26,2 Billiglev. kylling 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 Rente 7,0 6,5 7,5 8,1 7,4 7,7 7,0 4,1 3,0 I satsen for fryselagring av kylling på 26,2 øre inngår lagerleie på 20 øre, renter av lagerverdien for en måned på 5,85 øre og forsikring på 0,4 øre. Med hjemmel i forskrift om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt 5, 8, 10 og 16 gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det fastsettes følgende faste satser for markedsregulering i fjørfesektoren for 1. halvår 2004: Paragraf i retningslinjene Reguleringstiltak Satser i øre pr. kg og varegruppe Ny sats Gml. sats 5 Kjølelagring Egg 8,8 9,3 Heleggpulver 7,2 8,8 5 Fryselagring Eggehvite 16,8 18,0 Heleggmasse 19,0 21,1 Kylling 26,2 28,8

6 6 8 Billiglevering Kylling 12,0 12,0 I tillegg skal det ved billigleveranser av kylling utbetales en fast kompensasjon pr. kg for kostnader tilknyttet kapitalbinding, svinn og risiko på 1,83 promille av faktisk billigsalgspris. 10 Eksportlevering For eksportleveranser av egg, heleggmasse, heleggpulver, eggehvite og kylling utbetales en fast kompensasjon pr. kg for kostnader tilknyttet kapitalbinding på 2,50 promille beregnet ut fra faktisk eksportverdi. 4. Reguleringsanlegg i egg- og fjørfesektoren. Tilbakebetaling av resttilskudd. Prior Norge: Vestfold Eggsentral, Tønsberg. I brev fra Prior Norge av ble det informert om at eggpakkeriet ved anlegget i Tønsberg skulle nedlegges, men at lokalene fortsatt ville bli nyttet for mottak og videretransport av egg til eggpakkeriet i Bø, en ordning som startet delvis allerede i Fjørfeslakteriet ble opprettholdt som tidligere, inntil det ble avviklet i juli Plukklager og ekspedisjon ble flyttet med virkning fra oktober Anlegget planlegges solgt. I brev av , , og samt i faks av og ble det gjort rede for anleggets status. Omsetningsrådet skal etter dette ta stilling til spørsmålet om tilbakebetaling av resttilskudd, jf generelle retningslinjer av for tilbakeføring av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg med tillegg av I 1978 ble det bevilget kr av midler fra jordbruksavtalen til en utvidelse av kjøleog fryselageret ved daværende Vestfold Eggsentral. Det fremkommer i brev fra Omsetningsrådet av et vedtak om at bevilgningen til Vestfold Eggsentral skulle tilbakebetales, slik at forholdet med det ansees å være oppgjort. Omsetningsrådet vedtok å bevilge kr 11 mill. til nytt reguleringsanlegg for Vestfold Eggsentral i Sem ved Tønsberg. Sluttoppgjøret ble behandlet Byggeregnskapet viste en totalkostnad på vel kr 3 mill. over kalkylen. Det ble derfor innvilget et ekstra tilskudd på kr 1,5 mill., slik at det totalt ble bevilget kr 12,5 mill. til anlegget. Avskrivningstidspunktet for tilskuddet på kr 12,5 mill. fastsettes til 1985, da anlegget er dokumentert tatt i bruk jf. brev av og kopi av årsmelding for Vestfold Eggsentral. Beregning av tidspunkt for fastsettelse av tilbakebetaling av resttilskudd regnes å være den dagen markedsregulatorfunksjonen opphører. Hva angår slakteridelen av reguleringsanlegget fastsettes tilbakebetalingstidspunktet til 2001 da slakteriet ble avviklet i juli Når det gjelder eggpakkeriet har sekretariatet, etter en helhetsvurdering, funnet at regulators mottaksplikt også omfattes av mottak for videretransport. Omdisponering fra

7 7 eggpakkeri til mottak som startet delvis i 1985 vil derfor ikke utløse tilbakebetalingskrav. Tidspunkt for beregning av resttilskudd settes til 2002, i det terminaliseringen av egg opphørte i oktober Det er ikke mulig å sette opp en kostnadsfordeling mellom eggpakkeriet og slakteriet på grunnlag av kalkyle eller foreliggende regnskap. Fordelingen gjøres derfor på grunnlag av anleggets arealfordeling, opplyst av Prior , med tilnærmelsesvis 25 % på eggpakkeriet og 75 % på slakteridelen. Lagerarealene fordeles tilsvarende. På grunnlag av sluttoppgaven settes kostprisen til 70 % for bygg og 30 % for maskiner. Som vanlig regnes 30 års avskrivningstid for bygg og 10 år for maskiner. For tilskuddet på kr 12,5 mill., hvis sluttoppgjør ble behandlet i Omsetningsrådet , gjensto en avskrivningstid for bygningsdelen på 13 år for slakteridelen og 12 år for eggpakkeriet. Tilskuddet til maskiner og utstyr var nedskrevet for begge. Resttilskuddet for slakteridelen utgjør dermed kr , mens resttilskuddet for eggpakkeriet utgjør kr , totalt kr Ved avvikling av anlegg skal det vurderes om salgsverdien, eller antatt avhendelsesverdi er lav, rimelig eller høy i forhold til framskrevet investeringsverdi, jf. forskriftens 3. Anlegget er, som tidligere nevnt, ikke solgt, slik at det ikke lar seg gjøre å foreta noen rimelighetsbetraktninger mellom salgssum og framskrevet kostpris på dette tidspunktet. Med hjemmel i Omsetningsrådets retningslinjer av om tilbakebetaling av tilskudd til reguleringsanlegg gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det gjøres følgende vedtak: Av midler stilt til disposisjon fra jordbruksavtalen til reguleringstiltak skal Prior Norge tilbakebetale kr ,- av tilskudd bevilget til Vestfold Eggsentrals anlegg ved Tønsberg. Beløpet bokføres som tilbakeførte bevilgninger til reguleringsanlegg. 5. Avsetningstiltak kjøtt Markedssituasjonen for kjøtt I brev datert fra Norsk Kjøtt gis det en orientering om den aktuelle markedssituasjonen og forventninger til markedet i Prognoseutvalget for kjøtt justerte i møtet i januar 2004 anslagene i forhold til den opprinnelige prognosen fra september 2003, og det er i 2004 prognosert en økning i tilførsler og engrossalg på henholdsvis ca. 2 og 1 % i forhold til foregårende år. Prognosen som ble utarbeidet i januar viser et samlet markedsunderskudd på ca tonn (inkludert import), med en underdekning på ca tonn for storfe, en overdekning på ca. 300 tonn for sau/lam og en overdekning på ca tonn svinekjøtt. Lagerbeholdningen av sau/ lam er pr. uke 13 ca tonn. Med bakgrunn i endrede tilskuddsregler har det vært slaktet betydelig mer sau de første månedene av året enn i tilsvarende periode i Det er hittil i år eksportert 20 tonn, mot i fjor 360 tonn på

8 8 samme tidspunkt. Det forventes en eksport på ca. 600 tonn i løpet av 2004 (WTO-kvoten på 680 tonn omfatter også sau/lam som inngår i ferdigvarer som eksporteres og mottar tilskudd over RÅK-ordningen). Norsk Kjøtt har fra gitt et frysefradrag på kr 4,00 pr. kg. Dette planlegges videreført for å redusere lagrene før ny sesong. Tilførslene av gris viser en stadig økende tendens noe som har medført en økning av reguleringslageret på 500 tonn i forhold til status ved årsskiftet. Norsk Kjøtt har gitt frysefradrag på gris i hele 2004, og det forventes at det vil bli behov for eksport av gris i 2004 dersom markedssituasjonen følger den antatte utviklingen. Den langvarige underskuddssituasjonen på storfekjøtt medførte at tollen var administrert på storfe fram til Norsk Kjøtt har igjen søkt om administrativ tollnedsettelse, og det forventes at Statens landbruksforvaltning fatter vedtak i saken i uke 17. Norsk Kjøtt tar sikte på at målpris tas ut for gris og storfe. Med bakgrunn i et stort reguleringslager av lam, legges det for sau/lam opp til et negativt prisavvik på kr 0,20 pr. kg. Arbeidsutvalget tar saken til orientering. 6. Markedsregulering kjøtt Satser for 2004 Norsk Kjøtt foreslår i brev av justering av satsene for markedsregulering innenfor kjøttsektoren for kalenderåret Satsene for innfrysingsgodtgjørelse og håndteringsgodtgjørelse Omsetningsrådet ba i møtet om å få en vurdering av grunnlaget for satsene for håndteringsgodtgjørelse og innfrysingsgodtgjørelse. I årets søknad inngår en redegjørelse for de utgifter som er knyttet til nevnte godtgjørelser. Det har siden 2001 vært en unormal lagersituasjon, hvor det har vært lite innfrysing av storfe og i lange perioder også lite innfrysing av gris. Det er sau og lam som har utgjort den vesentlige del av reguleringslagringen. Det er betydelig forskjell i kostnadene for de ulike dyreslagene både ved innfrysing og håndtering. I løpet av høsten 2003 endret markedssituasjonen seg, og i tillegg til sau og lam ble det i perioder behov for å fryse inn både storfe og gris. Dette har gitt Norsk Kjøtt anledning til å gjennomføre en tidsstudie av de ulike arbeidsoperasjonene som dekkes av innfrysingsgodtgjørelsen og håndteringsgodtgjørelsen, og beregnet lønns- og driftskostnader samt maskinkostnader knyttet til de enkelte arbeidsoperasjoner og dyreslag. Håndteringsgodtgjørelsen skal dekke kostnader ved arbeid og administrasjon av reguleringslagret helt slakt. Dette omfatter registrering og lagertellinger, intern forflytning av varene i lagringsperioden, veiing av pallene ved innlegg og uttak og transport mellom bil og fryseribygning. Når det gjelder håndteringsgodtgjørelsen er det tatt utgangspunkt i et fryseri hvor tonn reguleringslagret kjøtt håndteres av 1,2 årsverk (vedlegg 1). I tillegg er det innhentet opplysninger fra andre fryserier for å kunne vurdere om kostnadene og tidsforbruket som framkom, var rimelig. I følge Norsk Kjøtt er det gjort et grundig

9 9 arbeid for å fremskaffe data som kan benyttes som et godt grunnlag for senere justeringer når kostnadene endres. De gjennomførte beregningene viste en kostnad på 63,6 øre pr. kg, noe som innebærer at satsen økes med 9,2 øre pr. kg. I denne beregningen benyttes en årsverkskostnad på kr Årsverkskostnaden som inngår i administrasjonsgodtgjørelsen i kjøttsektoren er beregnet til 1,1 mill. kroner i 2004, noe som kan forklares med at en høyere årslønn inngår. Statens landbruksforvaltning har på bakgrunn av dette ingen merknader til den foreslåtte satsen. I forhold til innfrysingsgodtgjørelsen er det på samme måte som for håndteringsgodtgjørelsen foretatt en kalkyle basert på en tidsstudie. Innfrysingsgodtgjørelsen skal dekke nedlegging i pall, transport inn i innfrysingsrom, innfrysing, og videre transport til fryselager. På bakgrunn av en lønnskostnad beregnet til kr 4,61 pr. min, beregnet tidsforbruk og kostnader ved leie av frysetunnel og energikostnader, fremkommer en sats på 47,2 øre pr. kg, noe som innebærer en økning på 2,6 øre pr. kg. Statens landbruksforvaltning konstaterer at markedsregulator har foretatt den etterspurte dokumentasjonen av kostnadene ved innfrysingen, og foreslår at satsen for innfrysingsgodtgjørelsen fastsettes til 47,2 øre pr. kg. Sats for emballering Emballeringsgodtgjørelsen for helt slakt skal dekke innkjøpskostnader pr. innfrysingsenhet og arbeidskostnader knyttet til emballeringen. Norsk Kjøtt har gjennomført en beregning basert på tidsstudier, lønnskostnad og priser på emballasjen. Satsen for emballering er foreslått økt med 6,7 øre pr. kg til 64,7 øre pr. kg. Dette med bakgrunn i at beregnet innfrysingsbehov ytterligere vris fra færre storfe til flere lam i tillegg til at kravet om kløyvd ung sau trekker opp kostnaden med ca. 3 øre pr. kg. Norsk Kjøtt har i søknaden en oppstilling som viser hva markedsreguleringen må utbetale til fryseriene for at kostnadene ved emballering av de forskjellige dyreslagene skal bli dekket. Total kostnad fremkommer ved å summere de anslåtte totalkostnadene ved emballeringen for de ulike dyreslagene. Ved å dividere totalkostnaden med det anslåtte innfrysingsbehovet basert på Prognoseutvalgets prognose for 2004, fremkommer et veid gjennomsnitt av satsen for emballering på 64,7 øre. Med bakgrunn i økt lønnskostnad, høyere priser på emballasje og nytt krav om kløyvd ung sau, som kan forklare satsøkningen, foreslår Statens landbruksforvaltning at satsen for emballering økes med 6,7 øre pr. kg til 64,7 øre pr. kg. Svinn Prosentsatsene for svinnet er sist justert i Omsetningsrådet som en følge av bedre emballeringsmetoder. Prosentsatsene er på 1,3 % for helt slakt og 0,1 % for skåret vare. Satsen for svinn fremkommer ved å benytte de vedtatte prosentsatsene av foregående års gjennomsnittspris pr. kg kjøtt på reguleringslager. Som en følge av at gjennomsnittlig verdi på lager er økt med kr 5,14 pr. kg foreslår Norsk Kjøtt at satsen for svinn på helt slakt økes med 6,6 øre til 50,1 øre pr. kg. For skåret/stykket kjøtt foreslås en økning på 0,6 øre til 3,9 øre pr. kg. Med bakgrunn i de vedtatte beregningsprinsipper, har ikke Statens landbruksforvaltning merknader til endringene av satsene for svinn. Lagringsgodtgjørelse Norsk Kjøtt foreslår at satsen for lagringsgodtgjørelse videreføres på 24 øre pr. kg. pr. måned. Satsen ble økt med 1 øre i 2003 på grunn av økte energikostnader. I følge Norsk Kjøtt er energikostnadene på samme nivå slik at det er rimelig at satsen forblir uendret. Rente for kapitalbinding i markedsreguleringen Renten i markedsreguleringen blir fastsatt på basis av en sammenveiing av de rentenivåene

10 10 som er og har vært aktuelle, og ut fra registrert og anslått kapitalbehov, som er nødvendig for å dekke verdien av reguleringslageret. Arbeidsutvalget i Omsetningsrådet fastsatte at markedsregulator skulle tilskrives en margin på 0,2 % i tillegg til NIBOR 3 md. rente for egenkapital som er bundet i markedsregulerende tiltak. Beregning av rentesats i markedsreguleringen 1. halvår 2004: Driftskredittlån Egenkapital Reglager verdi Rentesats Lån Reglager - lån NIBOR 3 md. Januar , ,26 Februar , ,01 Mars , ,84 April , ,80 Mai , ,80 Juni , ,80 Veid rentesats 2,76 + margin fra AU ,20 Verdien på reguleringslager fra januar til mars bygger på faktiske tall oppgitt fra Norsk Kjøtt. For april til juni har Norsk Kjøtt anslått verdien på reguleringslager til å bli redusert fra 190 til 140 mill. kroner. Rentesatsene som inngår i beregningen er rentesatsene som gjelder for driftskredittlån i fondet for omsetningsavgift og NIBOR 3 md. rente. Renten i markedsreguleringen i kjøttsektoren er utregnet til 2,8 %. Rentenivået er redusert i forhold til 2. halvår 2003 hvor renten i markedsreguleringen var 3,6 %. Kompensasjon for pallehold Omsetningsrådet vedtok i møtet at prinsippet for godtgjørelsen av pallehold skulle videreføres for neste treårsperiode, fram til og med Godtgjørelsen blir gitt for dekning av kapitalbinding av paller til en innkjøpspris på kr pr. stk. og med den rente som er lagt til grunn for kapitalbinding i øvrige satser i markedsreguleringen. Palleholdsgodtgjørelsen blir etter dette for 1. halvår 2004: ( * kr * 2,8 %) / 2 = kr Omsetningsgodtgjørelse Satsen skal dekke omsetningskostnadene som påløper varen ved klargjøring for salg til endelig kjøper. Aktuelle arbeidsoppgaver før varen kan selges er mottak fra fryselager, fjerning av emballasje, veiing av stykker, fakturering og rentekostnad inntil betaling for varen er mottatt. Norsk Kjøtt foreslår en videreføring av gjeldende satser. Satsene har stått uendret de siste syv årene. Med hjemmel i forskrift om markedsregulering av norskprodusert kjøtt 5 gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet følgende satser for 2004:

11 11 Pkt III, B 1 Innfrysing Tidligere sats: - Rund vare: Innfrysing 47,2 øre pr. kg (44,6) Handteringskostnader ved fryseriene 63,6 øre pr. kg (54,4) Emballering 64,7 øre pr. kg (58,0) Svinn 1,3 % 50,1 øre pr. kg (43,5) 225,6 øre pr. kg (200,5) - Skåret vare: Håndteringskostnader ved fryseriene 63,6 øre pr. kg (54,4) Svinn 0,1 % 3,9 øre pr. kg (3,3) 67,5 øre pr. kg (57,7) Pkt III, B 2 Overføringer mellom fryselager Håndteringskostnader ved fryseriene 63,6 øre pr.kg (54,4) Pkt III, C 1 Fryselagring Fryselagring 24 øre pr.kg (24,0) Rentetap (1. halvår 2004) 2,8 % (3,6 %) Pkt III, C 2 Pallehold (1. halvår 2004) kr (kr ) Pkt III, D 2 Omsetning fryselagret vare Leveranser gjennom hall Levering av helt slakt i Sør-Norge 0,84 kr pr. kg (0,84) Levering av helt slakt i Nord-Norge 1,37 kr pr. kg (1,37) Levering av skåret vare i Sør-Norge 0,44 kr pr. kg (0,44) Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,97 kr pr. kg (0,97) Direkte leveranser Levering av helt slakt i Sør-Norge 0,25 kr pr. kg (0,25) Levering av helt slakt i Nord-Norge 0,35 kr pr. kg (0,35) Levering av skåret vare i Sør-Norge 0,25 kr pr. kg (0,25) Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,35 kr pr. kg (0,35)

12 12 7. Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for kjøtt - Disponering av midler fra posten Diverse Fagsenteret for kjøtt søker i brev datert 5. april 2004 om å få disponere kr fra posten Diverse til grunnfinansiering av Den Norske Matfestivalen i Fagsenteret for kjøtt viser til brev av 16. oktober 2003 med forslag til budsjett Fra hovedposten Støtte til kvalitets- og avlsarbeid m.m. refereres følgende: Den Norske Matfestivalen i Ålesund, grunnfinansiering Den 3-årige avtalen mellom landbrukets organisasjoner, fiskerinæringen og offentlige myndigheter i Ålesund om grunnfinansiering av Den Norske Matfestivalen gikk ut i fjor, men ble forlenget i ett år ut fra behovet for en grundig evaluering før evt. videre engasjement besluttes. Norsk Landbrukssamvirke har ansvaret for å koordinere dette, og har opplyst at arbeidet vil gjøres i løpet av høsten. Vi tror fremdeles det er viktig å ha en arena for profilering og kommunikasjon rundt mat og matfag, for å fremme omsetningen av landbruksvarer. Om Matfestivalen i sin nåværende form er mest egnet, må vurderes på grunnlag av hensikt, målgrupper, det arrangementstekniske m.m. NM i kjøttfag har vært en viktig del fra oss på arrangementet, opplegget for dette må også vektlegges fra vår side. Siden evalueringen ikke er gjort, er det foreslått å gjøre som i fjor; det settes ikke av midler på budsjettposten, men posten Diverse har høyde for et evt. engasjement i Ålesund eller andre steder der en profilerer mat og norsk landbruk. Posten diverse kan disponeres etter behandling av Arbeidsutvalget i Omsetningsrådet. Budsjettforslaget ble vedtatt i Omsetningsrådet den 5. desember I brev av 05. april 2004 fra Fagsenteret for kjøtt opplyses det at en arbeidsgruppe koordinert fra Norsk Landbrukssamvirke nå har vurdert videre deltakelse i Ålesund. Arbeidsgruppen har hatt flere møter med arrangøren, og det ble stilt klare krav og ønsker om betingelse for videre samarbeid. Det fremkommer at arrangøren har lagt fram ambisiøse mål, og ønsker å imøtekomme ønskene best mulig. Resultatet er at de ulike sektorene er innstilt på å gi sin støtte til arrangementet i 2004 og at ev. videre engasjement besluttes etter evaluering av denne Matfestivalen. Saken er vurdert av fagstyret til Fagsenteret for kjøtt, som stiller seg bak forslaget. Fagstyret legger samtidig til grunn at en grundig evaluering av arrangementet er en absolutt forutsetning for et videre engasjement. Statens landbruksforvaltning slutter seg til de anbefalninger som fagstyret har gjort, og tilrår at søknaden imøtekommes. Med hjemmel i forskrift om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet, 3, gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner at Fagsenteret for kjøtt bruker kr fra posten Diverse

13 13 til grunnfinansiering av Den Norske Matfestivalen i Markedsregulering melk Transport av melk til produksjon av reguleringsprodukter i 2. halvår 2003 I henhold til forskrift nr om bevilgninger til reguleringstiltak i melkesektoren 3 (fra endret til forskrift om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 9), jf. forskrift nr om dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter, kan markedsregulator godtgjøres for kostnader forbundet med overføring eller mellomtransport av reguleringsprodukter etter regning. Med brev av sender TINE BA oppgave over kostnader ved overføringstransport til regulering for 2. halvår Oppgaven tar utgangspunkt i mengde eksportert hvitost og smør i 2. halvår 2003, behovstall som oppgitt i tabellen under og satsen for 2. halvår på 23,6 øre pr. liter beregnet melk som ble vedtatt av Arbeidsutvalget Ut fra dette blir det totale beløpet kr Vedlagt følger revisorattester for eksportoppgavene for 2. halvår Disse attestasjonene bekrefter i utgangspunktet eksportvolumene som utgjør grunnlaget for denne oppgaven, og dette er også tilfellet for smøreksporten. Statens landbruksforvaltning har imidlertid godkjent en lavere reguleringseksport for hvitost enn oppgaven viser, jf. innstilling om eksport av hvitost for 2. halvår Dette i henhold til Norges forpliktelser overfor WTO. Hvitosteksporten er etter det kg, og totalbeløpet blir noe annerledes enn i Tines brev. Eksport, kg Behovstall Melk, l Sats, øre/l Beløp, kr Hvitost , , Smør , , Totalt , Prog. 2.h.år Oppg. 2.h.år , Tabellen ovenfor viser også prognosen for 2. halvår 2003, samt kvantum og beløp for 2. halvår Reduksjonen i forhold til prognosene skyldes at reguleringseksporten av smør var lavere enn hva som var lagt til grunn i prognosene, og følgelig også melkemengden mindre enn det som beregningsmessig lå til grunn for prognosene. Ut fra dette blir kostnadene for reguleringstransport på totalt kr Revisorbekreftelser for reguleringskostnader for smør og hvitost 2. halvår 2003 ble lagt fram i møtet. Med hjemmel i forskrift nr om dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter 4 gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven over overføringstransport av melk til

14 14 reguleringsproduksjon for 2. halvår 2003, og kr utbetales av fondet for omsetningsavgiften på melk. 9. Markedsregulering melk Satser for prisnedskrivning av kasein i 1. halvår 2004 I henhold til forskrift nr. 554 om prisnedskrivning ved salg av kasein til industriformål 5 jf. forskrift nr 1478 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 14 (hovedforskriften) kan selgende meieriselskap gis en godtgjørelse for prisnedskrivning av kasein i henhold til en sats fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. I brev av foreslår Tine BA tilskuddsatser for ulike typer kasein for 1. halvår Forskrift om prisnedskrivning ved salg av kasein til industriformål ble fastsatt 17. mars 2004, etter at endret markedsordning for melk som trådte i kraft åpnet for det jf. hovedforskriftens 14. Forskrift om prisnedskrivning ved salg av kasein til industriformål 5 fastslår at Omsetningsrådets arbeidsutvalg skal fastsette satser for hvert avtaleår (jordbruksavtaleår). Tine BA påpeker at de, når kalkylene pr foreligger og resultatet av jordbruksavtalen er kjent, vil foreslå satser for avtaleåret 2004/2005. I første omgang foreslås det derfor satser for 1. halvår Tine BA viser til at det ved fastsettelse av satsene må tas utgangspunkt i Tine BAs kostnadskalkyler for de ulike produktene ut fra fastsatt målpris, tilskudd i prisgruppen tørrmelk til industri og tilvirkningskostnader. Disse elementene må sees i relasjon til totalkostnadene ved import av tilsvarende produkt. Som grunnlag for importpris foreslår Tine BA å benytte oversikten som fremkommer i Agra Europe; Preserved Milk hvor det benyttes en middelverdi for de siste 12 måneder. I tillegg kommer toll, frakt og fortollingskostnader inn til Norge. Prisnedskrivningssatsen blir således differansen mellom Tine BAs samlede produksjons-/ tilvirkningskostnader på produktet og den totale kostnad ved alternativt import. Tine BA foreslår følgende satser for 1. halvår 2004: Art. nr. Art. navn sats kr/kg 3875 Løpekasein ku finsiktet Kr 9, Løpekasein ku grovsiktet Kr 9, Løpekasein umalt Kr 9, Løpekasein grovsiktet Kr 9, Løpekasein finsiktet Kr 9, Na-kaseinat 200 kg Kr 22, Na-kaseinat 350 kg Kr 22, Na-kaseinat 15 kg Kr 22,82

15 15 Det er videre ulike typer av Natrium (Na-) og Kalsium (Ka-) kaseinat som ikke står på forskrift nr liste for definisjon av reguleringsvare og forretningsmessig lagringsperiode (positivlisten). Det er således ikke foreslått satser for disse kaseinat typene, men Tine BA påpeker at de vil komme tilbake til dette ved forslag til endring av positivlisten. I tillegg er det ikke foreslått sats for produktet 3892 Ka-kaseinat 15 kg, da det samlede volumet er lavt og at Tine BA ikke anser dette for å være et reguleringsprodukt. Med hjemmel i forskrift nr 554 om prisnedskrivning ved salg av kasein til industriformål 5 jf. forskrift nr 1478 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 14 gjøres følgende Tilskuddsatser på kasein for 1. halvår 2004 fastsettes til: Art. nr. Art. navn sats kr/kg 3875 Løpekasein ku finsiktet Kr 9, Løpekasein ku grovsiktet Kr 9, Løpekasein umalt Kr 9, Løpekasein grovsiktet Kr 9, Løpekasein finsiktet Kr 9, Na-kaseinat 200 kg Kr 22, Na-kaseinat 350 kg Kr 22, Na-kaseinat 15 kg Kr 22, Møteplan andre halvår 2004 For andre halvår 2004 legges det opp til seks møter for Arbeidsutvalget, hvorav ett er telefonmøte. Møtestrukturen er relativt like fra år til år, men det kan bli satt opp ekstra møter noen ganger for å fange opp spesielle behov. Det legges også i år opp til et telefonmøte i august med tanke på å fastsette omsetningsavgift for korn. Rådet har noen år hatt møter i september, andre år i oktober. Sekretariatet foreslår at møtet i år legges til oktober. Tidspunktet for det siste møtet i Rådet blir en avveining mellom, på den ene siden, sekretariatets behov for tid til å forberede budsjettsakene for Arbeidsutvalget medio november og, på den andre siden, behovet for tid i LD og SLF før årsskiftet til å fatte vedtak om omsetningsavgiftene, samt informere om og sette i verk vedtakene. På denne bakgrunn gjøres følgende 1. Følgende møtedatoer fastsettes for Arbeidsutvalget for 2. halvår 2004:

16 16 Torsdag Tirsdag Onsdag Tirsdag Onsdag Onsdag 19. august (telefonmøte) 7. september 29. september 19. oktober 17. november 1. desember 2. Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Følgende møtedatoer fastsettes for Omsetningsrådet for 2. halvår 2004: Tirsdag 19. oktober Onsdag 1. desember 11. Regnskap for omsetningsavgiftene 2003 Regnskapet for omsetningsavgiftene er satt opp under forutsetning av at følgende saker blir godkjent av Arbeidsutvalget : Melk: Transport av melk til produksjon av reguleringsprodukter, 2. halvår 2003 (sak 8) Melk: Eksport av hvitost, 2. halvår 2003 (sak 16) Melk: Pristap/prisgevinst for 2002 og 2003 (sak 17) Melk: Renteoppgjør for (sak 15) Melk: Opplysningskontoret for meieriprodukter (OFM) 2003 (sak 14) Videre er det en forutsetning at følgende saker, som ble godkjent av Arbeidsutvalget , blir godkjent av Omsetningsrådet : Sak 3 - Egg og fjørfe: Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2003 Sak 4 - Kjøtt: Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2003 Sak 5 - Pelsdyr: Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2003 Sak 6 - Melk: Faglige tiltak 2003 Sak 7 - Hagebruk: Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2003 Sak 8 - Korn: Opplysningskontoret for brød og bakevarer, Brødfakta 2003 Sak 9 - Korn: Administrasjonsgodtgjørelse 2003 Det er også en forutsetning at midler til Opplysningskontoret for meieriprodukter for 2003, som blir behandlet av Arbeidsutvalget (sak 14), blir godkjent av Omsetningsrådet I 2003 er fondskapitalen redusert med 104,5 mill. kroner til 480,6 mill. kroner. Bekreftelse og redegjørelse fra revisor, samt ny side 58 ble lagt fram i møtet. Med hjemmel i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11, gjøres følgende

17 17 Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Regnskapet for omsetningsavgiftene for 2003 godkjennes. 12. Regnskap for midler fra jordbruksavtalen 2003 Det framlagte regnskapet omfatter midler bevilget over jordbruksavtalen, og som er forvaltet av Omsetningsrådet i Bekreftelse og redegjørelse fra revisor, samt ny side 65 ble lagt fram i møtet. Med hjemmel i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11, gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Regnskapet for midler fra jordbruksavtalen for 2003 godkjennes. 13. Omsetningsrådets årsmelding for 2003 Utkast til årsmelding for 2003 følger dagsorden. Den endelige grafiske utformingen blir foretatt av trykkeriet. I prosessen mot trykkeriet vil SLF også fortsette arbeidet med kvalitetssikring. Det kan derfor bli behov for å foreta enkelte tekniske og redaksjonelle endringer i forhold til utsendt utkast. Det ble delt ut følgende nye sider i møtet: side 7 og side 10. Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: 1. Utkast til årsmelding for 2003 godkjennes. 2. Statens landbruksforvaltning får fullmakt til å foreta tekniske og redaksjonelle endringer. 14. Opplysningskontoret for meieriprodukter - Regnskap 2003 og søknad om utvidelse av budsjett 2004 I henhold til forskrift nr om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet kan det bevilges midler over fondet for omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Med brev av sender Tine BA søknad om dekning av kostnader ved opprettelse av

18 18 Opplysningskontoret for meieriprodukter (OFM), samt regnskapet for driften av OFM i Som det fremgår av brevet legger Tine BA til grunn at OFM hadde kr til disposisjon for På bakgrunn at dette søker Tine BA om å få godtgjort kostnader for 2003 på kr Samtidig søker Tine BA om å få overføre resterende ubenyttede beløp fra etableringsperioden og driftsåret 2003 til budsjettet for SLF legger dette frem som en søknad om utvidelse av OFMs budsjett for Regnskap 2003 Opplysningskontoret for meieriprodukter ble formelt godkjent i Omsetningsrådet , og det ble samtidig åpnet for at det kan anvendes midler fra Fondet for omsetningsavgiften for melk til et opplysningskontor for meieriprodukter. SLF fant det imidlertid lite hensiktsmessig å behandle et budsjett for OFM for 2003 på Omsetningsrådets møte i desember samme år, idet hovedtyngden av kostnadene da allerede var påløpt. OFM har derfor etter avtale med SLF utarbeidet et samlet regnskap for 2003, og søker om midler på grunnlag av dette har vært et oppstartsår for OFM, og til tross for en forsinket oppstart er det påløpt både etableringskostnader og driftskostnader i perioden. Resultatregnskapet viser forbruket av midlene for året. Driftsbudsjettet for OFM for 2003 ble godkjent av styret i Tine BA den , og er lagt til grunn her. Statens landbruksforvaltning registrerer at Tine BA legger til grunn at OFM hadde kr i disponible midler i Dette har sin bakgrunn i to forhold: 1. Omsetningsrådet bevilget i forbindelse med budsjett for faglige tiltak for mill. kroner til etablering av et opplysningskontor. 2. I budsjett for omsetningsavgiften for melk for 2003 ble det budsjettert med 15 mill. kroner til etablering og drift at OFM. I forbindelse med forslag til budsjett for faglige tiltak 2003 som ble vedtatt av Omsetningsrådet i møte ble det også signalisert at en søknad om etablering ville komme, og at kostnader til et OFM ville måtte prognoseres inn i markedsreguleringskostnadene i Tine BA ba på bakgrunn av en slik prognose om å få overført 9 mill. kroner à-konto til OFM, noe som ble gjort den I brev av orienterer Tine BA om at den opprinnelige prognosen blir justert ned for 2003 på grunn av forsinket oppstart av OFM, og at styret i Tine BA har godkjent et driftsbudsjett for 2003 på kr Følgelig har Tine BA forutsatt at OFM totalt hadde kr til disposisjon i 2003, og søker på grunnlag av dette om å få dekket samlede kostnader for OFM i 2003 på kr Statens landbruksforvaltning vil i det følgende knytte noen kommentarer til Tine BAs utgangspunkt. Det er riktig at det i budsjettet for faglige tiltak for 2002 som ble vedtatt ble stilt inntil 3 mill. kroner til rådighet for opprettelse av et opplysningskontor. Dette indikerte at Omsetningsrådet er villige til å bruke penger på et slikt kontor. Når det gjelder midler som er prognosert inn i markedsreguleringskostnadene i budsjettet for omsetningsavgiften , representerer dette ikke et vedtak om budsjett for OFM i Det har også fra SLFs side hele tiden blitt understreket at bevilgning av midler forutsetter godkjente vedtekter for selskapet, altså en formell godkjennelse gjennom Omsetningsrådet. I tillegg til det ønsket man å avvente evalueringen av opplysningskontorene som ble behandlet i Omsetningsrådet I prinsippet var derfor

19 19 spørsmålet om etablering av OFM åpent inntil det var formelt godkjent , og alle aktiviteter som ble startet opp før godkjennelsen i prinsippet Tine BAs ansvar. Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av budsjettall og regnskapstall for Tallene i driftsbudsjettet er med utgangspunkt i OFMs eget budsjettforslaget som ble godkjent av Tine BA høsten SLF har etter forespørsel fått oversendt et spesifisert etablerings- og driftsregnskap fra OFM med hovedposter og tall, som vist i tabellen nedenfor. Tallene er kategorisert på samme måte som gjort i budsjettforslagene, på bakgrunn av resultatregnskapet og spesifikasjonen til det, jf. vedlegg. Regnskapstallene kommenteres nærmere nedenfor. OFM 2003 Budsjett* Regnskap Kostnader i forbindelse med ansettelser Utvikling av teknisk plattform på internett Anskaffelse av diverse IT-utstyr (PC,printer mm) Registrering Brønnøysund Arkitekttegninger kontor Etableringskostnader Personal, div. kontorkostnader Bransjekontor Kontor Utvikling Corporate Identity og kommunikasjonsprofil Driftskostnader Totalt * OFMs interne budsjett, ikke behandlet eller godkjent av Omsetningsrådet OFM opplyser at totale etableringskostnader utgjør kr Etableringsregnskapet viser at størstedelen av disse kostnadene har blitt brukt på rådgivning, testing og annonsering i forbindelse med ansettelser. Internett og IT-utstyr utgjør også en relativt stor andel av etableringskostnadene. Driftskostnadene er i tabellen stilt opp i hovedblokkene personal og div. kontorkostnader, bransjekontor, kontor og utvikling av Corporate Identity og kommunikasjonsprofil. Av disse utgjør de to førstnevnte hovedtyngden. Posten personal- og kontorkostnader omfatter en del personalkostnader ved etablering av OFM, lønn til ansatte i OFM, mens kontorkostnadene omfatter husleie, telefon, reiser og møter på totalt ca. kr Posten kontor er knyttet til bibliotek, arkiv og rekvisita. Ser en derimot på de totale kostnadene i resultatregnskapet (vedlegg) er de satt opp på en annen måte. Kostnadene fordeler seg på lønnskostnader m.m. og andre driftskostnader, hvorav førstnevnte utgjør kr og andre driftskostnader kr Posten andre driftskostnader i resultatregnskapet inneholder bl.a ulike honorarer til konsulenter som kan knyttes til oppstart og drift av selskapet. 1 mill. kroner er brukt på personalkostnader i Tine, dvs. bistand fra Tine i forkant av oppstart og i prosessen med oppstart av kontoret, mens kr er brukt på innleid hjelp til ansettelser. Det er også

20 20 brukt kr på trykksaker. Dette er en faglig brosjyre som OFM overtar fra Tine, og kostnadene til denne går inn under posten utvikling av Corporate Identity og kommunikasjonsprofil. Ut fra driftsbudsjettet og regnskapstallene i tabellen ovenfor fremgår at det til posten bransjekontor (drifting av internettsider) har påløpt flere kostnader enn budsjettert. OFM understreker at det har vært vanskelig å budsjettere i en oppstartssituasjon som dette der mange faktorer har påvirket prosessen, og at en derfor ikke kan forvente at kostnadene treffer budsjettet dette året. SLFs vurdering Gjennom Omsetningsrådets vedtak er det stilt midler til rådighet for opprettelse av et opplysningskontor i Vedtaket av representerer ikke en bevilgning på samme måte, og Tine BA har for egen del gjort styrevedtak over driftsbudsjettet for 2003, uten at dette er bindende for Omsetningsrådet. Regnskapet for 2003 er ikke stilt opp på en slik måte at det fremgår hva som er etableringskostnader og driftskostnader. SLF ba derfor om å få oversendt OFMs interne budsjetter for å ha et utgangspunkt. Sammenstillingen for 2003 i tabellen ovenfor er derfor basert på OFMs budsjettforslag som har vært utarbeidet i løpet av 2003, og som er bygd opp på en litt annen måte enn hva som vil bli tilfelle for både budsjettet og for regnskapet til OFM i Statens landbruksforvaltning mener det er riktig å bevilge penger til OFM. Det er også indikert av Omsetningsrådet gjennom vedtak der det ble satt av 3 mill. kroner til opplysningskontor for melk. Ideelt sett burde et budsjett for 2003 vært behandlet, og satt en ramme for forbruket i I og med at prosessen dro ut, og budsjettet for OFM forelå sent på året, fant SLF det imidlertid lite hensiktsmessig å behandle dette i desember. En ble derfor enige om å behandle kostnadene etter regning. Regnskapet er så langt SLF kan vurdere tilfredsstillende. Statens landbruksforvaltning anbefaler på grunnlag av det å godkjenne godtgjøring av totale kostnader på kr i Søknad om utvidelse av budsjett 2004 OFM har i følge Tine BAs brev av hatt et underforbruk på ca 1,7 mill kroner i forhold til sine egne budsjetter. Disse var avsatt til etablering av lokaler, prøvekjøkken mv. Tine BA søker i brevet om å få overført det resterende ubenyttede beløpet fra etableringsperioden og driftsåret 2003 på kr til budsjettet for Så lenge det ikke foreligger et godkjent budsjett med rammer for 2003, er en overføring av penger ikke et alternativ. SLF forstår dette derfor som en søknad om utvidelse av budsjettet for Budsjettet for 2004 ble behandlet og godkjent i Omsetningsrådet , og det ble avsatt kr til opplysningsvirksomhet i I kommentar til regnskapet forklarer OFM at årsaken til det ubenyttede restbeløpet først og fremst er at selskapet ble etablert sent på året. Som følge av det var ikke personale på plass før i siste kvartal, og OFM kom derfor ikke i gang med oppstartsaktiviteter og leverandørvalg som planlagt. I tillegg til forsinket etablering av OFM ble det også avventet en avklaring på hvordan selskapet skal forholde seg til lov om offentlige anskaffelser. Dette ble avklart i møte med

21 21 SLF Dette har også medvirket til at OFM vanskelig kunne fått på plass leverandører og bestillinger på et tidligere tidspunkt. Ut av forslaget til etableringsbudsjett fremgår at det var avsatt 1,1 mill. kr til installering av prøvekjøkken, mens det i 2003 kun er brukt kr til å tegne kjøkken og kontor. Resterende aktiviteter og tilhørende kostnader måtte avvente både ansettelser og avklaringer om leverandørvalg og anskaffelser. Kontorkostnadene er ca lavere enn budsjettert. OFM opplyser at det ubenyttede restbeløpet vil gå til å dekke kostnader i forbindelse med etablering av nye lokaler og installering av prøvekjøkken samt til utarbeidelse av logo og profilprogram. Styret i OFM legger frem problemstillingen i årsmeldingen for 2003, som også er fremlagt for og godkjent av styret i Tine BA SLFs vurdering Flere forhold tilsier at dette er en ekstraordinær situasjon. Både en sen godkjenning av selskapet og behov for avklaring av anskaffelsesspørsmål har forsinket prosessen. Forholdet har vært uheldig for fremdriftsplanen og budsjettet til OFM, som til tross for at Omsetningsrådet ikke har behandlet det, har vært et internt styringsinstrument for OFM. Ut fra en helhetsvurdering anbefaler Statens landbruksforvaltning at søknaden fra OFM imøtekommes. Det legges til grunn at midlene benyttes til å dekke etableringskostnader som forutsatt, og at OFM legger frem et detaljert regnskap over bruken av disse midlene sammen med ordinært regnskap for Med hjemmel i forskrift av nr om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2, gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at: 1. Oppgaven over regnskapet for etablering og drift av Opplysningskontoret for meieriprodukter for 2003 godkjennes, og kroner utbetales fra fondet for omsetningsavgiften på melk. 2. I forhold til Omsetningsrådets vedtak i sak 11 den , Opplysningskontoret for meieriprodukter budsjett 2004, utvides det med en ny post, etableringskostnader på kr i Midlene skal gå til etablering av prøvekjøkken og utarbeidelse av logo. Av fondet for omsetningsavgiften for melk kan det etter dette anvendes inntil kr til opplysningsvirksomhet i Markedsregulering i melkesektoren Renteoppgjør 2001, 2002 og 2003 I henhold til forskrift nr om bevilgninger til reguleringstiltak innenfor melkesektoren 12 (fra endret til forskrift om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 23) kan Tine BA renteberegne tilgodehavende oppgjør etter 2-4, 5 nr. 2, 6-10 og 13 etter en fast rentesats fra utløpet av den