P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. onsdag 8. juni kl. 12:00. (Møte nr )

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg onsdag 8. juni kl. 12:00 (Møte nr ) Møtet ble satt kl. 12:00 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Anne Moursund Skyberg (for Steinar Hauge), Harald Mork, Knut Sjøvold og Bjarne Undheim Per Gunnar Skorge, Tor Erik Jørgensen, Håvard Mjelde, Randi Evju Schweigaard, Hilde-Kari Skarstein, Hilde Gunnufsen, Christian Grønsleth, Sveinar Skjevdal, og Anne Bakke Steinar Hauge Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Vedtak: Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedtak: Protokollen fra møtet i Arbeidsutvalget 29. april 2005 godkjennes med følgende endring: I sak nr. 10 erstattes 4. avsnitt på side 16 med følgende: På kjøtt- og fjørfekjøttsektoren vil saker som vedkommer mottaksplikten fra primærprodusentene utelukkende være et forhold mellom produsenten og C:\Documents and Settings\hildh\Lokale innstillinger\temporary Internet Files\OLK235\ au.doc

2 markedsregulator. Når det gjelder melk, har også de uavhengige aktørene en rolle i forhold til mottaksplikten fra primærprodusentene, jf. 19 i forskrift om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter, FOR nr 1478, hvor det heter: Dersom et uavhengig meieriselskap med egne leverandører har behov for at markedsregulator mottar rå melk fra vedkommendes leverandører, må innmelding skje senest 8 dager før oppsamling skal foretas, og oppsamlingen må skje i minimum en periode på 4 uker. Innmelding av volum og periode skal skje samlet fra det uavhengige meieriselskapet direkte til markedsregulator. I kjøtt-/fjørfekjøttsektoren må de uavhengige aktørene i en overskuddssituasjon håndtere overskuddet selv. Derfor er det spesielt viktig for dem å få oversikt over hvordan markedssituasjonen kan komme til å se ut i fremtiden. I melkesektoren oppstår ikke et slikt informasjonsbehov, fordi et uavhengig meieriselskap med egne leverandører ved overskudd av melk fra sine leverandører kan melde dette inn til markedsregulator. 2

3 3 Innhold: 3. Markedsregulering fjørfe - Omsetningsavgift på egg 2. halvår Markedsregulering fjørfesektoren Satser for markedsregulerende tiltak i 1. halvår Markedsregulering kjøtt krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Vadsø Markedsregulering kjøtt krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Alta Fagsenteret for kjøtt Tilleggsbevilgning budsjett 2005 som følge av flytting Markedsregulering i kjøttsektoren satser for markedsregulering Markedsregulering melk Satser reguleringslagring 1. halvår Markedsregulering melk Omsetningsavgift 2. halvår Markedsregulering melk Reguleringstransport, sats 1. halvår Markedsregulering melk Satser for prisnedskrivning ved salg til spesialmarkeder 1. og 2. halvår Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om billigsalgsaksjoner for epler Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om tilskudd til reguleringslagring av epler Avsetningstiltak hagebruk forskrift om tilskudd ved fabrikklevering av epler Markedsregulering korn - Opplysningsarbeid brødvarer. Etablering av merkeordning for grovt brød Fastsettelse av maksimalsats for omsetningsavgift på norskprodusert korn 2005/ Markedsregulering kjøtt Omsetningsavgifter for gris, storfe og sau/lam 2. halvår

4 4 3. Markedsregulering fjørfe - Omsetningsavgift på egg 2. halvår 2005 Prior Norge har i brev av fremmet forslag til endret sats for omsetningsavgift på egg fra Prior Norge foreslår at satsen for omsetningsavgift på egg økes fra kr 0,80 til kr 1,15 pr. kg. Tabellen nedenfor viser utvikling i omsetningsavgiften i perioden , samt Prior Norge sitt forslag til sats for omsetningsavgift fra (øre pr. kg): År Egg Kylling Kalkun h h h h Markedssituasjon og aktuelle markedsregulerende tiltak Egg Prognoseutvalget for egg og fjørfe prognoserte i oktober 2004 en overdekning av norskproduserte egg på ca tonn i Med dette som utgangspunkt ble omsetningsavgiften for 2005 satt til 80 øre pr. kg. Det ekstraordinære store overskuddet av egg i 2004 påvirket egglageret ved årsskiftet. Arbeidsutvalget vedtok kompensasjon til egg som ble benyttet til fôr, grunnet et stort overliggende kvantum ved årsskiftet. Dette ekstraordinære tiltaket ble avgrenset til å gjelde 713 tonn, og tilskuddsbeløpet ble avgrenset til 9,6 mill. Da tiltaket ble vedtatt var det samtidig varslet at dette ville måtte bety en økt omsetningsavgift fra Prognoseutvalget for egg og fjørfekjøtt justerte i mars prognosen for Prognosen for overdekning av norskproduserte egg ble redusert til tonn. I årets åtte første måneder er det imidlertid beregnet et overskudd på tonn. Utfordringen kan bli å håndtere et overskudd første del av året og et underskudd i de siste månedene. I revidert budsjett for bruk av omsetningsavgift for 2005 er opprinnelig budsjett økt med 8,9 mill. kroner til kompensasjon for egg som benyttes til fôr i tillegg til en økning på 1 mill. kroner til førtidsslakting. Eksport og ordningen for utsatt innsettidspunkt er antatt å ha samme omfang som opprinnelig budsjettert.

5 5 Importkvoten til lav toll på tonn (WTO) og den tollfrie kvoten på 290 tonn (EU) benyttes i følge Prior Norge i begrenset grad i overskuddssituasjoner, men noe egg importeres for å dekke etterspørselen ved jul og påske. Fondsutviklingen for egg Regnskap og revidert budsjett for omsetningsavgift på egg Regnskap Revidert budsjett 2005 FOND Omsetningsavgift Renteinngang fondet Sum inntekter Administrasjon Prior Eget vedtak Markedsregulering Faglig tiltak/opplysning Eget vedtak Sekretariatet (adm) Eget vedtak Sum utgifter Fondsendring FOND Tall i hele tusen Prior Norge sitt forslag til revidert budsjett for 2005 er basert på prognoseutvalgets prognoser for tilførsler og etterspørsel, og på en omsetningsavgift på kr 0,80 og kr 1,15 pr. kg i henholdsvis 1. og 2. halvår. Fondet for egg har vært på et forholdsvis høyt nivå de senere årene. Med en økning i markedsreguleringskostnadene på ca.10 mill. kroner i forhold til tidligere budsjett, er kostnadene i revidert budsjett økt tilsvarende. Avgiftsøkningen på kr 0,35 pr. kg i 2. halvår er beregnet å utgjøre 9,6 mill. kroner. Fondet ved utgangen av 2005 er antatt å være 12,5 mill. kroner. Dette er 5 mill. kroner lavere enn opprinnelig budsjett. Fondsreserven pr ble 2,4 mill. kroner lavere enn antatt da omsetningsavgiften for 2005 ble fastsatt. Den reduserte fondsreserven i tillegg til lavere avgiftsinngang i 1. halvår grunnet lavere eggvolum enn forventet, er bakgrunnen for at fondsreserven i det reviderte budsjettet er lavere enn i opprinnelig budsjett. Etter Priors vurdering vil fondet for egg fortsatt ha et rimelig nivå. Det har vært en alminnelig enighet om at fondet for egg burde kunne dekke ca. seks måneders normalt forbruk. Med de relativt høye kostnadene som er lagt inn i budsjettet i tillegg til den usikkerheten som er knyttet til kostnadene, vurderer Statens landbruksforvaltning fondet til å ha et akseptabelt nivå ved utgangen av Med bakgrunn i behovet for midler til å dekke kostnadene ved det ekstraordinære tiltaket og antatt nivå på fondet ved utgangen av året, mener Statens landbruksforvaltning at kr 1,15 pr. kg er riktig nivå på omsetningsavgiften for 2. halvår Dette er også i tråd med markedsregulators forslag.

6 6 Med hjemmel i 5 i omsetningsloven nr. 06 gjøres følgende Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Omsetningsrådet foreslår for Landbruks- og matdepartementet at omsetningsavgiften for egg fra fastsettes til kr 1,15 pr. kg. 4. Markedsregulering fjørfesektoren Satser for markedsregulerende tiltak i 1. halvår 2005 Prior Norge foreslår i brev av satser for markedsregulerende tiltak i fjørfesektoren i 1. halvår Generelle forutsetninger bak beregningen av nye satser I forbindelse med fastsettelsen av satser for markedsregulerende tiltak i fjørfesektoren for 1. halvår 2005 er det ingen prinsipielle endringer i forhold til de foregående periodene. Statens landbruksforvaltning har gått gjennom og vurdert satsene, og legger Prior Norges forslag til satser til grunn. Prisgrunnlag Prisgrunnlaget for egg i markedsreguleringen er knyttet til definisjonen av representantvaren i jordbruksavtalen. Prior Norges engrosnoteringer utgjør noteringsgrunnlaget for vurdering av målprisoppnåelse. Prisgrunnlaget for kylling i markedsreguleringen er knyttet til frossen kylling og sammensetning av reguleringslageret. Prisnivået som satsene beregnes ut fra, er gjennomsnittlig pris på de aktuelle varegruppene (vektgrupper) på lager for den perioden satsen skal gjelde. Prior Norge legger til grunn at reguleringslageret har tilnærmet samme fordeling som mottaket av kylling. På den bakgrunn benyttes markedsregulators mottaksstatistikk for å beregne en antatt gjennomsnittspris på kylling. Rentenivå Statens landbruksforvaltning har beregnet renten for kapitalbinding i markedsreguleringen til å være 2,6 % i 1. halvår Rentenivået er redusert med 0,1 % i forhold til 2. halvår Renten i markedsreguleringen blir fastsatt på basis av en sammenveiing av de rentenivåene som er og har vært aktuelle i perioden, og ut fra registrert og anslått kapitalbehov, som er nødvendig for å dekke verdien av reguleringslageret. Lagringskostnader Satsen for lagring av fjørfekjøtt har siden 1992 vært knyttet til lagringskostnadene ved Bunes-lageret hvor Prior Norge også er medeier. Begrunnelsen var at lagerkostnaden ved Bunes kunne dokumenteres. I tillegg ble Bunes betraktet som det mest rasjonelle og kostnadseffektive lageret. Lagringskostnadene som skal kompenseres består av lagerleie og håndteringskostnader. I perioder er det behov for å benytte eksterne lagre som har høyere lagerleie. Ved fastsettelse av sats for lagring har det tidligere blitt tatt hensyn til den høyere kostnaden ved eksterne lagre.

7 7 Kjøle- og fryselagring ( 5) Faste satser for lagring skal også gi dekning for renter, forsikring og svinn inklusive håndtering. Statens landbruksforvaltnings forslag til satser er i tråd med Prior Norges forslag til satser ved kjøle- og fryselagring. Lagerkostnader for fjørfekjøtt Reguleringslageret av kylling har i løpet av de fem første månedene blitt redusert fra tonn til 800 tonn. Prior oppgir andel reguleringslagret kylling på eksternt lager til å være 69 %. Andelen er økt i forhold til forrige satsfastsettelse, og er på omtrent samme nivå som 1. halvår Kostnadene ved det eksterne lageret hensyntas i Statens landbruksforvaltnings forslag til sats. Lagerkostnader ved Bunes fryselager A/L er i følge Prior Norge økt fra 16,3 øre pr. kg til 17,7 øre pr. kg. Til sammenligning var lagerleien 18,40 øre pr. kg i 1. halvår Kostnadene pr. kg knyttet til lagring ved Bunes er avhengig av utnyttelsesgraden, og den lave lagerkostnaden i 2. halvår 2004 skyldtes maksimal utnyttelse av lageret på Bunes. Prior Norge foreslår at lagerkostnaden som inngår i satsen for lagerkompensasjon økes fra 18 øre til 20 øre pr. kg pr. md., og dette er samme nivå som i 2. halvår Differensen mellom lagerkostnadene ved Bunes og forslaget til sats, utgjøres av en delvis kompensasjon for bruk av eksterne lagre. Lagerkostnader for eggprodukter Satsene for kjøle- og fryselagring av eggprodukter påvirkes av aktuell rente og prisgrunnlag. I beregning av satsen for heleggmasse og heleggpulver benyttes samme prisgrunnlag som for 2. halvår 2004, og satsen er foreslått redusert med 0,2 øre for begge produkter. Når det gjelder eggehvite er prisgrunnlaget økt og satsen foreslåes økt med 0,6 øre. Billiglevering av frosset fjørfekjøtt ( 8 ) Billiglevering av fjørfekjøtt fra reguleringslager ble sist gjennomført i Dette medførte bl.a. en rettslig vurdering av de konkurransemessige sider av tiltaket. Eksportlevering av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt ( 10) Av forskriftens 10 framgår det at det i tillegg til eksporttapet skal gis en fast sats pr. kg til dekning av kapitalbinding, svinn og risiko. Som følge av renteendringen, endres denne satsen fra 2,25 til 2,17 promille. Administrasjonskostnader ( 17) Budsjettet for Prior Norges sin godtgjørelse til administrasjon av markedsreguleringen for 2005 har blitt behandlet som egen sak.

8 8 Oversikt over utvikling av satsene for markedsregulering : (Satsene oppgis i øre pr. kg) h. år 2. h. år 1. h. år 2. h. år 1. h. år 2. h. år 1.h. år Kj. lagring egg 9,9 10,1 9,9 9,3 8,8 8,7 8,7 Kj. lagring ,4 13,6 8,8 7,2 6,6 6,4 heleggpulver Fr. lagring eggehvite 21,6 22,3 21,5 18,0 16,8 16,4 17,0 Fr. lagring 26,6 27,8 26,6 21,1 19,0 18,7 18,5 heleggmasse Fr. lagring kylling 31,9 33,3 33,7 28,8 26,2 23,5 25,4 Billiglev. kylling 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 Rente 7,4 7,7 7,0 4,1 3,0 2,7 2,6 I satsen for fryselagring av kylling på 25,4 øre inngår lagerleie på 20 øre, renter av lagerverdien for en måned på 5,05 øre og forsikring på 0,4 øre. Med hjemmel i forskrift om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt nr , 8, 10 og 16 gjøres følgende Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det fastsettes følgende faste satser for markedsregulering i fjørfesektoren for 1. halvår Paragraf i retningslinjene Reguleringstiltak Satser i øre pr. kg og varegruppe Ny sats Gml. sats 5 Kjølelagring Egg 8,7 8,7 Heleggpulver 6,4 6,6 5 Fryselagring Eggehvite 17,0 16,4 Heleggmasse 18,5 18,7 Kylling 25,4 23,5 8 Billiglevering Kylling 12,0 12,0 I tillegg skal det ved billigleveranser av kylling utbetales en fast kompensasjon pr. kg for kostnader tilknyttet kapitalbinding, svinn og risiko på 1,75 promille av faktisk billigsalgspris. 10 Eksportlevering For eksportleveranser av egg, heleggmasse, heleggpulver, eggehvite og kylling utbetales en fast kompensasjon pr. kg for kostnader tilknyttet kapitalbinding på 2,17 promille beregnet ut fra faktisk eksportverdi.

9 9 5. Markedsregulering kjøtt krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Vadsø Statens landbruksforvaltning har i brev av bl.a. bedt om nærmere informasjon om den pågående prosess med nedleggelse av slakteriet i Vadsø. Norsk Kjøtt (nå Gilde Norsk Kjøtt) har i brev av opplyst at driften ved reguleringsanlegget i Vadsø er besluttet avviklet 2. halvår I brev av har Norsk Kjøtt, i tilknytning til behandlingen av spørsmålet om tilbakebetaling av tilskuddsmidler, bedt om særskilt behandling når det gjelder gjenværende tilskuddsmidler fra Omsetningsrådet knyttet til de anlegg som avvikles. Det redegjøres nærmere for bakgrunnen for byggingen av anleggene i Alta og Vadsø, utviklingen i markedet som førte til at de nevnte anlegg ble besluttet nedlagt og at slakterivirksomheten i Finnmark heretter skal lokaliseres til Karasjok. På denne bakgrunn søkes det om tillatelse til å omdisponere tidligere gitte tilskudd til anleggene i Alta og Vadsø til utvidelse av Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Karasjok. Omsetningsrådet avslo denne søknaden Saken gjelder etter dette utelukkende spørsmålet om tilbakebetaling av det som anses å gjenstå av tilskudd, dvs. ikke forbrukte tilskudd, som tidligere er bevilget til reguleringsanlegget i Vadsø. I brev mottatt i SLF har Gilde Norsk Kjøtt gitt nærmere opplysninger om anlegget i Vadsø. Det fremgår at siste slaktedato var Når det gjelder nærmere opplysninger om takst, kostpris og avskrivninger, vises det til brevet. I brev av opplyses det at anlegget er solgt og at salgsprisen var kr Det er tidligere opplyst at verditaksten er på 6 mill. kroner. Omsetningsrådet har i møte den bevilget kr i tilskudd til anlegget. Vurdering Det følger av forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg 1 at hele eller deler av tilskuddet kan kreves tilbakebetalt dersom anlegget tas i bruk til andre formål enn forutsatt ved bevilgningen. I slike tilfeller plikter eieren i henhold til forskriftens 1, annet ledd, omgående å sende melding til Omsetningsrådet med de opplysninger som i henhold til 2 skal tas i betraktning i den enkelte sak. Bakgrunnen for at man har regler om tilbaketaling av tilskudd er hensynet til konkurransenøytralitet. Tilskuddet som utbetales representerer en ren nedskriving av de økte kapitalkostnadene som følge av anleggets markedsreguleringsfunksjon. Dersom anlegget tas i bruk til annet formål før avskrivningsperioden er utløpt, er det derfor rimelig at såkalt ikke forbrukt tilskudd tilbakebetales. I denne saken legges det til grunn at anlegget må anses tatt i bruk til annet formål da slaktingen opphørte, dvs , jf. forskriftens 1, annet ledd. Etter dette tidspunkt er ikke anlegget lenger i bruk som reguleringsanlegg. Det følger av forskriftens 4 at Omsetningsrådet skal behandle spørsmålet om tilbakebetaling av tilskudd innen ett år etter

10 10 at bruksendring har skjedd. Dersom ikke forbrukt tilskudd utgjør minst kr er likevel fristen for å kreve tilbakebetaling av tilskudd 3 år. Fristen for å fremme krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegget i Vadsø blir etter dette såfremt ikke forbrukt tilskudd utgjør minst kr Blant de forhold som skal tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak er avskrivningstiden for anlegget og utstyret ved anlegget som det er bevilget tilskudd til. Det er i praksis lagt til grunn at avskrivningsperioden for bygningsmassen skal settes til 30 år og for utstyr ved anlegget til 10 år. Det er i praksis videre lagt til grunn at avregningsperioden løper fra den dato anlegget ble tatt i bruk, eventuelt dato for innsendt sluttoppgave og fram til salgstidspunktet, eventuelt den dato da markedsregulatorfunksjonen opphørte. Sluttoppgaven for bygging av anlegget ble sendt Omsetningsrådet i brev datert Avskrivningsperioden skal i henhold til praksis regnes i hele år. Avskrivingsperioden for tilskuddet starter derfor og løper fram til anlegget ble tatt i bruk til annet formål, dvs Ut fra dette gjenstår 20 års avskrivningstid for bygningsmassen. Utbetalt tilskudd på kr kan, basert på sluttregnskapet, fordeles med 70 % på bygningsmassen og 30 % på maskiner og utstyr. Tilskuddsandelen for maskiner og utstyr blir da kr som i sin helhet anses nedskrevet. Resterende beløp på kr tilsvarer tilskuddsandelen for bygningsmassen. Ikke forbrukt tilskudd blir da 20/30 av kr : kr nr i forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg regner opp ulike forhold som kan tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak. I samsvar med 2 nr. 3 er det tatt hensyn til avskrivningstiden. Etter forskriftens 2 nr. 12 skal det videre tas hensyn til Oppnådd pris ved salg eller antatt avhendelsesverdi dersom anlegget er tatt i bruk til andre formål av vedkommende organisasjon for anlegg og utstyr eksklusiv tomt. Det følger av forskriftens 3 nr. 3 at dersom salgsverdien vurderes som lav vil hele eller deler av ikke forbrukt tilskudd kunne ettergis. I denne saken har det vært vanskelig å selge anlegget til en akseptabel pris. Verditaksten er i brevet av oppgitt til kr Av oversendt takst utført av Norges Takseringsforbund fremgår det at tomteverdien for anlegget i Vadsø er satt til Anlegget ble solgt for kr I praksis har vurderingen av om oppnådd pris ved salg gir grunnlag for å redusere tilbakebetalingskravet vært knyttet til forholdet mellom framskrevet kostpris og salgssummen. Dersom salgssummen utgjør mindre enn 10 % av framskrevet kostpris, har dette i praksis gitt grunnlag for å redusere tilbakebetalingskravet. I denne saken er framskrevet kostpris beregnet til kr Salgssummen er på kr Salgssummen for bygningsmassen anses å utgjøre en vesentlig del av dette og settes skjønnsmessig til kr Dette innebærer at salgssummen utgjør 3,7 % av framskrevet kostpris. Da anlegget i Vadsø ble bygget, skyldtes dette i vesentlig grad daværende Norsk Kjøtt sin mottaksplikt. Norsk Kjøtt uttalte i forbindelse med søknaden at virksomheten ved anlegget

11 11 i Vadsø ville bli beskjeden i forhold til utbyggingskostnadene. Det samlede tilskuddet som ble bevilget utgjorde kr Totale byggekostnader utgjorde kr Det samlede tilskuddet utgjorde følgelig 81 % av totale byggekostnader. Dette viser at Omsetningsrådet la stor vekt på at anlegget skulle ivareta distriktspolitiske hensyn og markedsreguleringsoppgaver. Anlegget er nå solgt og markedsregulator skal verken ha fordeler eller ulemper av tilskuddet som ble utbetalt i Fordi salgssummen - i forskriftens forstand - vurderes som lav, gir forskriftens 3 nr. 3 grunnlag for å ettergi hele eller deler av ikke forbrukt tilskudd. Ikke forbrukt tilskudd utgjør kr Forskriftens 3 nr 3 gir hjemmel for å vurdere en ettergivelse av hele eller deler av ikke forbrukt tilskudd. På denne bakgrunn og etter en helhetlig vurdering har Statens landbruksforvaltning kommet til at det ikke fremmes krav om tilbakebetaling av midler stilt til disposisjon fra jordbruksavtalen til reguleringstiltak gitt til Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Vadsø. Med hjemmel i forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg datert gjøres følgende Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det gjøres følgende vedtak: Det fremmes ikke krav om tilbakebetaling av midler stilt til disposisjon fra jordbruksavtalen til reguleringstiltak gitt til Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Vadsø. 6. Markedsregulering kjøtt krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Alta Statens landbruksforvaltning har i brev av bl.a. bedt om nærmere informasjon om den pågående prosess med nedleggelse av slakteriet i Alta. Norsk Kjøtt (nå Gilde Norsk Kjøtt) har i brev av opplyst at driften ved reguleringsanlegget i Alta er besluttet avviklet 2. halvår I brev av har Norsk Kjøtt, i tilknytning til behandlingen av spørsmålet om tilbakebetaling av tilskuddsmidler, bedt om særskilt behandling når det gjelder gjenværende tilskuddsmidler fra Omsetningsrådet knyttet til de anlegg som avvikles. Det redegjøres nærmere for bakgrunnen for byggingen av anleggene i Alta og Vadsø, utviklingen i markedet som førte til at de nevnte anlegg ble besluttet nedlagt og at slakterivirksomheten i Finnmark heretter skal lokaliseres til Karasjok. På denne bakgrunn søkes det om tillatelse til å omdisponere tidligere gitte tilskudd til anleggene i Alta og Vadsø til utvidelse av Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Karasjok. Omsetningsrådet avslo denne søknaden

12 12 Saken gjelder etter dette utelukkende spørsmålet om tilbakebetaling av det som anses å gjenstå av tilskudd, dvs. ikke forbrukte tilskudd, som tidligere er bevilget til reguleringsanlegget i Alta. I brev mottatt i SLF har Norsk Kjøtt gitt nærmere opplysninger om anlegget i Alta. Det fremgår at siste slaktedato var Når det gjelder nærmere opplysninger om takst, kostpris og avskrivninger vises det til brevet. I brev av opplyses det at anlegget ble solgt og at salgsprisen var kr Det er tidligere opplyst at verditaksten er på kr Omsetningsrådet har i møter av og bevilget til sammen kr i tilskudd til anlegget. Vurdering Det følger av forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg 1 at hele eller deler av tilskuddet kan kreves tilbakebetalt dersom anlegget tas i bruk til andre formål enn forutsatt ved bevilgningen. I slike tilfeller plikter eieren i henhold til forskriftens 1, annet ledd, omgående å sende melding til Omsetningsrådet med de opplysninger som i henhold til 2 skal tas i betraktning i den enkelte sak. Bakgrunnen for at man har regler om tilbaketaling av tilskudd er bl.a. hensynet til konkurransenøytralitet. Tilskuddet som utbetales representerer en ren nedskriving av de økte kapitalkostnadene som følge av anleggets markedsreguleringsfunksjon. Dersom anlegget tas i bruk til annet formål før avskrivningsperioden er utløpt, er det derfor rimelig at såkalt ikke forbrukt tilskudd tilbakebetales. I denne saken legges det til grunn at anlegget må anses tatt i bruk til annet formål da slaktingen opphørte, dvs , jf. forskriftens 1, annet ledd. Etter dette tidspunkt er ikke anlegget lenger i bruk som reguleringsanlegg. Det følger av forskriftens 4 at Omsetningsrådet skal behandle spørsmålet om tilbakebetaling av tilskudd innen ett år etter at bruksendring har skjedd. Dersom ikke forbrukt tilskudd utgjør minst kr er likevel fristen for å kreve tilbakebetaling av tilskudd 3 år. Fristen for å fremme krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegget i Alta blir etter dette såfremt ikke forbrukt tilskudd utgjør minst kr Blant de forhold som skal tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak er avskrivningstiden for anlegget og utstyret ved anlegget som det er bevilget tilskudd til. Det er i praksis lagt til grunn at avskrivningsperioden for bygningsmassen skal settes til 30 år og for utstyr ved anlegget til 10 år. Det er i praksis videre lagt til grunn at avregningsperioden løper fra den dato anlegget ble tatt i bruk, eventuelt dato for innsendt sluttoppgave og fram til salgstidspunktet, eventuelt den dato da markedsregulatorfunksjonen opphørte. Sluttoppgaven for bygging av anlegget ble sendt Omsetningsrådet i brev datert Avskrivningsperioden skal i henhold til praksis regnes i hele år. Avskrivingsperioden for tilskuddet starter derfor og løper fram til anlegget ble tatt i bruk til annet formål, dvs Ut fra dette gjenstår 10 års avskrivningstid for bygningsmassen.

13 13 Utbetalt tilskudd på kr kan, basert på sluttregnskapet, fordeles med 70 % på bygningsmassen og 30 % på maskiner og utstyr. Tilskuddsandelen for maskiner og utstyr blir da kr som i sin helhet anses nedskrevet. Resterende beløp på kr tilsvarer tilskuddsandelen for bygningsmassen. Ikke forbrukt tilskudd blir da 10/30 av kr : kr nr 1 13 i forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg regner opp ulike forhold som kan tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak. I samsvar med 2 nr. 3 er det tatt hensyn til avskrivningstiden. Etter forskriftens 2 nr.12 skal det videre tas hensyn til Oppnådd pris ved salg eller antatt avhendelsesverdi dersom anlegget er tatt i bruk til andre formål av vedkommende organisasjon for anlegg og utstyr eksklusive tomt. Det følger av forskriftens 3 nr. 3 at dersom salgsverdien vurderes som lav vil hele eller deler av ikke forbrukt tilskudd kunne ettergis. I denne saken har det vært vanskelig å selge anlegget til en akseptabel pris. Verditaksten er i brevet av oppgitt til kr Av takst utført av Norges Takseringsforbund fremgår det at tomteverdien for anlegget i Alta er satt til Anlegget ble solgt for kr i desember Statens landbruksforvaltning legger ut fra dette til grunn at salgssummen for bebyggelsen ligger betydelig lavere enn den totale salgssum. I praksis har vurderingen av om oppnådd pris ved salg gir grunnlag for å redusere tilbakebetalingskravet vært knyttet til forholdet mellom framskrevet kostpris og salgssummen. Dersom salgssummen utgjør mindre enn 10 % av framskrevet kostpris har dette i praksis gitt grunnlag for å redusere tilbakebetalingskravet. I denne saken er framskrevet kostpris beregnet til kr Salgsprisen for bygningsmassen ligger lavere enn og antas å utgjøre omkring , dvs. ca. 5 % av framskrevet kostpris. Salgssummen karakteriseres i denne sammenheng derfor som lav. Da anlegget i Alta ble bygget skyldtes dette i vesentlig grad daværende Norsk Kjøtt sin mottaksplikt. Norsk Kjøtt uttalte i forbindelse med søknaden at virksomheten ved anlegget i Alta ville bli beskjeden i forhold til utbyggingskostnadene. Det samlede tilskuddet som ble bevilget utgjorde 59 % av totale byggekostnader. Dette viser at Omsetningsrådet la stor vekt på at anlegget skulle ivareta distriktspolitiske hensyn og markedsreguleringsoppgaver. Anlegget er nå solgt og markedsregulator skal verken ha fordeler eller ulemper av tilskuddet som ble utbetalt i Fordi salgssummen vurderes som lav gir forskriftens 3 nr. 3 grunnlag for å ettergi hele eller deler av ikke forbrukt tilskudd. Ikke forbrukt tilskudd utgjør kr Forskriftens 3 nr 3 gir hjemmel for å vurdere en ettergivelse av hele eller deler av ikke forbrukt tilskudd. På denne bakgrunn og etter en helhetlig vurdering har Statens landbruksforvaltning kommet til at det ikke fremmes krav om tilbakebetaling av midler stilt til disposisjon fra jordbruksavtalen til reguleringstiltak gitt til Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Alta. Med hjemmel i forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg datert gjøres følgende

14 14 Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det gjøres følgende vedtak: Det fremmes ikke krav om tilbakebetaling av midler stilt til disposisjon fra jordbruksavtalen til reguleringstiltak gitt til Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Alta. 7. Fagsenteret for kjøtt Tilleggsbevilgning budsjett 2005 som følge av flytting Gilde Norsk Kjøtt søker i brev datert om midler over fondet for omsetningsavgift på kjøtt til flytting av Fagsenteret for kjøtt. Fagsenteret for kjøtt har behov for nye lokaler som følge av salget av Gilde Norsk Kjøtts eiendom på Løren. Flyttekostnadene er estimert til kr 5 mill. Kostnadene søkes dekket ved en tilleggsbevilgning på kr 4 mill. til faglige tiltak kjøtt. Det resterende, kr 1 mill., søkes dekket innenfor ordinært budsjett og belastet postene Diverse og Ekstra FoU med hhv og kroner. Styret i Gilde Norsk Kjøtt behandlet saken i møte Styret vedtok den estimerte kostnadsrammen på kr 5 mill. og forslaget til finansiering. Fagsenteret har valgt en lokalisering vis a vis administrasjonsbygget til Gilde Norsk Kjøtt. Lokaliseringen har etter Fagsenterets mening flere fordeler. De kan fortsatt nytte fasiliteter som kantine, møterom osv., samt felles administrative tjenester hos Gilde Norsk Kjøtt. Kontoret vil fortsatt være etablert på Løren, som er og fortsatt vil være en viktig møteplass for næringen. Fagsenteret for fjørfe planlegger å flytte inn i etasjen under Fagsenteret for kjøtt, og Opplysningskontoret for kjøtt planlegger å leie nabobygget. Dette er med å styrke fagmiljøet i området ytterligere. Fagsenteret har behov for 40 kontorplasser, hvilke de har fått til på en etasje. Flyttingen er planlagt til september/oktober. Fagsenteret for kjøtt har lagt fram følgende kostnadsoverslag over innredning av de nye lokalene: Innredning av lokaler (romdeling, gulvbelegg, maling etc. 40 kontorplasser) kr Kostnader knyttet til telefoni og IT kr Møbler, kontorutstyr, birom, gardiner, rekvisita, direkte flyttekostnader kr Diverse, reserve: kr TOTALT* kr * Kostnad pr. kontorplass kr Fagsenteret for kjøtt har estimert kostnadene ved flyttingen til kr 5 mill. I tillegg påløper kostnader til varig oppgradering og klargjøring av lokalene, eksempelvis ventilasjon, sterkstrøm, solskjerming osv. Disse kostnadene er estimert til kr 3,5 mill., og vil i sin helhet bli dekket av utleier. Kostnadene foreslås dekket ved å omdisponere kr 1 mill. innenfor dagens budsjett når det gjelder postene Diverse og Ekstra FoU med hhv og kroner. Fagsenteret viser til at de da vil ha minimalt med midler til disposisjon ved situasjoner av helt akutt eller ekstraordinær karakter. De øvrige midlene, kr 4 mill., søkes dekket ved en tilleggsbevilgning over omsetningsavgiften for kjøtt.

15 15 Fagsenteret for kjøtt har lagt fram følgende kostnadsoverslag, årlige faste kostnader: Leie kontorlokaler 831 kvm. à kr 850,- per kvm kr Leie arkiv, lager etc. ca. 200 kvm. à kr 400 pr. kvm. kr Fellesutgifter (kr 175 per kvm, bl.a. vaktmester og oppvarming) kr Parkering (20 plasser à 750 per md) kr TOTALT PER ÅR* kr * Kostnad pr. kontorplass kr De faste kostnadene ved Fagsenteret for kjøtt er estimert til kr 1,48 mill. som er en økning på ca. kr i forhold til i dag. Fagsenteret for kjøtt skal fortsatt kjøpe administrative tjenester hos Gilde Norsk Kjøtt som i dag, men med enkelte unntak eks. telefoni. SLFs vurdering Omsetningsrådet vedtok og budsjett 2005 for faglige tiltak kjøtt på til sammen kr Ved budsjettbehandlingen forelå det ikke konkrete planer om flyttingen av Fagsenteret. Fagsenteret har valgt å bli på Løren for lettere å kunne opprettholde kontakten med markedsregulator Gilde Norsk kjøtt, samtidig som Løren er et treffsted for bransjen. SLF ser det som en fordel at dette miljøet opprettholdes, og at det styrkes ytterligere ved at også Fagsenteret for fjørfe etablerer seg der og at Opplysningskontoret for kjøtt velger å bli i området når de skal flytte i Kostnadene ved flytting av Fagsenteret er estimert til kr 5 mill., ca. kr pr. kontorplass. Ut fra antallet ansatte ved Fagsenteret anses dette å være et rimelig anslag sammenlignet med kostnadene ved etablering av Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og Opplysningskontoret for melk som var på omlag kr 2 mill. SLF anser det som positivt at man finner rom innenfor eksisterende budsjett til ta deler av kostnadene ved flyttingen, og har ingen innvendinger til Gilde Norsk Kjøtts søknad om å bruke midler fra postene Diverse og Ekstra FoU. Årlige faste kostnader til drift av det nye kontoret er anslått til kr pr. år, hvilket er omlag kr høyere enn administrasjonsgodtgjørelsen i budsjett for I faste kostnader inngår husleie på kr 850 pr. kvm., felleskostnader som strøm, vedlikehold osv. samt parkering. I dag er disse kostnadene innbakt i leien som betales til Gilde Norsk Kjøtt. SLF viser til at denne konkrete søknaden gjelder kostnadene knyttet til flyttingen av Fagsenteret høsten Omsetningsrådet har ved en imøtekommelse av denne søknaden ikke tatt stilling til de enkelte postene knyttet til Fagsenterets driftsbudsjett for Fagsenteret for kjøtt er juridisk underlagt Gilde Norsk Kjøtt, noe som opprettholdes også etter flyttingen. Tjenester som lønnsutbetaling, regnskap og annen generell administrasjon vil derfor bli utført av Gilde Norsk Kjøtt, og belastet Fagsenterets budsjett. Gilde Norsk Kjøtt søknad om tilleggsbevilgning inkluderer ikke økningen i faste kostnader. De faste kostnadene i 2005 forutsettes derfor dekket innenfor vedtatt budsjett for 2005.

16 16 En tilleggsbevilgning på kr 4 mill. vil medføre en økning av budsjettet til faglige tiltak på 7 %. Totalt budsjett for faglige tiltak i 2005 blir etter dette kr Statens landbruksforvaltning anbefaler at søknaden imøtekommes. Med hjemmel i forskrift om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet, 3, gjøres følgende Vedtak: 1. Arbeidsutvalget godkjenner at Fagsenteret for kjøtt kan bruke inntil kr over posten Diverse og inntil kr over posten Ekstra FoU i forbindelse med etableringen av nye lokaler i Lørenveien Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Det kan brukes inntil kr over omsetningsavgiften på kjøtt i 2005 i forbindelse med etablering av nye lokaler til Fagsenteret for kjøtt i Lørenveien Markedsregulering i kjøttsektoren Satser for markedsregulering 2005 Norsk Kjøtt Totalmarked foreslår i brev datert justering av satsene for markedsregulering av kjøtt for kalenderåret Satsene for innfrysingsgodtgjørelse og håndteringsgodtgjørelse. Ved fastsettelsen av satsene i markedsreguleringen for 2004 ble det foretatt en vurdering av grunnlaget for satsene for håndteringsgodtgjørelse og innfrysingsgodtgjørelse. De prinsipper som ble lagt til grunn for disse satsene i 2004, er de samme som forslaget til satser for 2005 baseres på. Innfrysingsgodtgjørelsen skal dekke nedlegging i pall, transport inn i innfrysingsrom, innfrysing, og videre transport til fryselager. Markedsregulator foreslår at innfrysingsgodtgjørelsen reduseres med 3,3 øre til 43,9 øre pr. kg. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det beregnes å fryse inn mer gris i 2005 enn i 2004, og dette trekker den gjennomsnittlige kostnaden ved innfrysing ned. Håndteringsgodtgjørelsen skal dekke kostnader ved arbeid og administrasjon av reguleringslagret helt slakt. Dette omfatter registrering og lagertellinger, intern forflytning av varene i lagringsperioden, veiing av pallene ved innlegg og uttak og transport mellom bil og fryseribygning. Grunnlaget for satsen baseres på en tidsstudie for de ulike arbeidsoperasjonene. Økt lagring av gris gir lavere håndteringskostnader da håndteringskostnadene for gris er lavere enn for andre dyreslag. Høyere lønnskostnader motvirker imidlertid denne effekten og håndteringsgodtgjørelsen er foreslått økt med 0,2 øre til 63,8 øre pr. kg. Sats for emballering Emballeringsgodtgjørelsen for helt slakt skal dekke innkjøpskostnader pr. innfrysingsenhet og arbeidskostnader knyttet til emballeringen. Norsk Kjøtt Totalmarked

17 17 har som ved tidligere søknader gjennomført en beregning basert på tidsstudier, lønnskostnad og priser på emballasjen. Satsen for emballering er foreslått redusert med 5,5 øre til 59,2 øre pr. kg. Reduksjonen skyldes at beregnet innfrysingsbehov vris mot mer gris, og dette trekker den gjennomsnittlige kostnaden ned. Norsk Kjøtt Totalmarked har i søknaden en oppstilling som viser hva markedsreguleringen må utbetale til fryseriene for at kostnadene ved emballering av de forskjellige dyreslagene skal bli dekket. Total kostnad fremkommer ved å summere de anslåtte totalkostnadene ved emballeringen for de ulike dyreslagene. Ved å dividere totalkostnaden med det anslåtte innfrysingsbehovet basert på Prognoseutvalgets prognose for 2005, fremkommer et veid gjennomsnitt av satsen for emballering på 59,2 øre pr. kg. Svinngodtgjørelse Som følge av bedre emballeringsmetoder ble prosentsatsen for svinn justert ved Omsetningsrådets vedtak Prosentsatsen er på 1,3 % for helt slakt og 0,1 % for skåret vare. Svinngodtgjørelse pr. kg fremkommer ved å benytte de vedtatte prosentsatsene av foregående års gjennomsnittspris pr. kg kjøtt på reguleringslager. Som en følge av at gjennomsnittlig verdi på lager er redusert med kr 3,40 til kr 35,17 pr. kg, foreslår Norsk Kjøtt Totalmarked at svinngodtgjørelsen for helt slakt reduseres med 4,4 øre til 45,7 øre pr. kg. For skåret/stykket kjøtt foreslås en reduksjon på 0,4 øre til 3,5 øre pr. kg. Lagringsgodtgjørelse Norsk Kjøtt Totalmarked foreslår at satsen for lagringsgodtgjørelse videreføres på 24 øre pr. kg. pr. måned. Satsen ble økt med 1 øre i 2003 på grunn av økte energikostnader. I følge Norsk Kjøtt Totalmarked er energikostnadene på samme nivå, og det er ikke grunnlag for endring av satsen. Rente for kapitalbinding i markedsreguleringen Statens landbruksforvaltning har beregnet renten for kapitalbinding i markedsreguleringen til å være 2,5 % i 1. halvår Rentenivået er redusert med 0,3 % i forhold til 2. halvår Renten i markedsreguleringen blir fastsatt på basis av en sammenveiing av de rentenivåene som er og har vært aktuelle i perioden, og ut fra registrert og anslått kapitalbehov, som er nødvendig for å dekke verdien av reguleringslageret. Kompensasjon for pallehold Omsetningsrådet vedtok i møtet at prinsippet for godtgjørelsen av pallehold skulle videreføres for neste tre-årsperiode, fram til og med Godtgjørelsen blir gitt for dekning av kapitalbinding av paller til en innkjøpspris på kr pr. stk. og med den rente som er lagt til grunn for kapitalbinding i øvrige satser i markedsreguleringen. Palleholdsgodtgjørelsen blir etter dette for 1. halvår 2005: ( paller * kr * 2,5 %) / 2 = kr Omsetningsgodtgjørelse Satsen skal dekke omsetningskostnadene som påløper varen ved klargjøring for salg til endelig kjøper. Aktuelle arbeidsoppgaver før varen kan selges er mottak fra fryselager, fjerning av emballasje, veiing av stykker, fakturering og rentekostnad inntil betaling for

18 18 varen er mottatt. Norsk Kjøtt Totalmarked foreslår en videreføring av gjeldende satser. Satsene har ikke vært endret de siste åtte årene Med bakgrunn i tidligere vedtatte beregningsprinsipper, har ikke Statens landbruksforvaltning merknader til markedsregulators forslag til satser i markedsreguleringen. Med hjemmel i forskrift om markedsregulering av norskprodusert kjøtt 5 gjøres følgende Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet følgende satser for 2005: Innfrysing Tidligere sats Rund vare: Innfrysing 43,9 øre pr. kg (47,2) Handteringskostnader ved fryseriene 63,8 øre pr. kg (63,6) Emballering 59,2 øre pr. kg (64,7) Svinn 1,3 % 45,7 øre pr. kg (50,1) 212,6 øre pr. kg (225,6) Skåret vare: Håndteringskostnader ved fryseriene 63,8 øre pr. kg (63,6) Svinn 0,1 % 3,5 øre pr. kg (3,9) 67,3 øre pr. kg (67,5) Overføringer mellom fryselager Håndteringskostnader ved fryseriene 63,8 øre pr. kg (63,6) Fryselagring Fryselagring 24 øre pr. kg (24,0) Rentetap (1. halvår 2005) 2,5 % (2,8 %) Pallehold (1. halvår 2005) kr (kr ) Omsetning fryselagret vare Leveranser gjennom hall Levering av helt slakt i Sør-Norge 0,84 kr pr. kg (0,84) Levering av helt slakt i Nord-Norge 1,37 kr pr. kg (1,37) Levering av skåret vare i Sør-Norge 0,44 kr pr. kg (0,44)

19 19 Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,97 kr pr. kg (0,97) Direkte leveranser Levering av helt slakt i Sør-Norge 0,25 kr pr. kg (0,25) Levering av helt slakt i Nord-Norge 0,35 kr pr. kg (0,35) Levering av skåret vare i Sør-Norge 0,25 kr pr. kg (0,25) Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,35 kr pr. kg (0,35) 9. Markedsregulering melk Satser reguleringslagring 1. halvår 2005 I henhold til forskrift nr 1478 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 7, skal Omsetningsrådet fastsette satser for beregning av godtgjørelse for påløpte kostnader tilknyttet nødvendig lagring av reguleringsprodukter. Godtgjørelsen beregnes på grunnlag av reguleringskvantum multiplisert med sats i øre/kg/md. Med brev av foreslår Tine BA (Tine) satser for reguleringslagring for 1. halvår Satsene for reguleringslagring beregnes ut fra følgende påløpte kostnader: 1 Lagringskostnader De kostnadsartene som inngår her er avskrivning, renter til bygninger og maskiner samt drift. 2 Kapitalbinding og øvrige kostnader ved lagring Utgangspunktet for beregning av kapitalbinding og lagerkostnader er prinsippene som ble fastsatt av Omsetningsrådet , og Det er her lagt til grunn at markedsregulator skal ha dekning for kostnadene til kapitalbinding av varer på reguleringslager beregnet ut fra varenes tilvirkningskostnader 1, fratrukket verdien av biprodukter som framkommer i produksjonen. I tillegg benyttes den rentesatsen som Statens landbruksforvaltning fastsetter for perioden. 3 Overføringskostnader mellom ulike reguleringslager Dette er kostnader på grunn av ekstra lagerhåndtering ved overføring av reguleringsprodukter fra et lager til et annet for videre lagring. Her kan det godtgjøres for uttak og innlegg med en fast sats per kg overført produkt. Til punkt 1 Elementene tilknyttet lagerkostnadene ble sist endret i forbindelse med fastsettelse av sats for 1. halvår Tine foreslår at satsene beregnes etter samme prinsipp som tidligere og justeres i henhold til Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks som har økt med 2,3 % i perioden september 2004 til april Statens landbruksforvaltning finner det rimelig å justere lagringskostnadene slik. 1 Tilvirkningskostnader jf. 2 j: direkte og indirekte kostnader i foredlingen som er påløpt frem til det aktuelle reguleringstiltaket.

20 20 Til punkt 2 Det er målpris/styringspris fastsatt av avtalepartene korrigert for sats fastsatt av Statens landbruksforvaltning , som utgjør grunnlaget for beregningen av kapitalbindingen. Renten som benyttes fastsettes av Statens landbruksforvaltning med hjemmel i markedsreguleringsforskriftens 23. Rentesatsen er fastsatt til 2,25 % for 1. halvår Til punkt 3 Når det gjelder satsen for overføring av reguleringsprodukter mellom ulike lager, foreslås det ingen endring. Satsen er tilknyttet ekstra overføringer av produkter utover det som inngår i kalkylene. Tine påpeker at flytting av reguleringsvarer søkes unngått, og satsen har heller ikke kommet til anvendelse den senere tid. Med utgangspunkt i dette fremkommer følgende satser for reguleringslagring av melkeprodukter for 1. halvår 2005: Gr.lag for kap.beregn. (verdi på produkt) kr/kg Rentesats (SLF) A b a + b Lagr.kost, (øre/kg)/md. 1 Kostnader til kapitalbinding (øre/kg)/md. Sats, (øre/kg)/md. Smør 21,50 2 2,25 4,03 8,79 12,82 (12,54) Hvitost 35,15 2,25 6,59 10,09 16,68 (16,45) Brunost 41,58 2,25 7,79 12,45 20,24 (19,92) Tørrmelk 24,12 2,25 4,52 8,38 12,90 (12,77) Kasein 90,74 2,25 17,01 8,38 25,39 (25,30) Håndtering ved overføring av produkter mellom reguleringslager: 5,30 øre/kg 1 Elementet overføringstransport som tidligere inngikk i kalkylen er nå tatt ut. 2 Som utgangspunkt for fastsettelsen av satsen på smør benyttes produksjonsfløteverdien fastsatt av Statens landbruksforvalting, ikke gjennomsnittlig noteringspris som for de andre produktene. Tabellen viser i første kolonnen tilvirkningsverdien på produktet. Ved beregning av denne er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig noteringspris korrigert for tilskudd/avgiftsats fastsatt av Statens landbruksforvaltning, multiplisert med gjeldende omregningsfaktor for melk/fløte og tillagt produksjonskostnader. Kapitalkostnadene (a) er beregnet ut fra grunnlaget for kapitalberegning og den fastsatte rentesatsen. Lagringskostnadene (b) er faste (jf. pkt.1 over). Lagringssatsen fremkommer som summen av kapitalkostnadene og lagringskostnadene. Tallene i parentes er satsene for 2. halvår Det er ingen store endringer i satsene denne gangen, noe som skyldes at beregningsgrunnlaget er uendret fra forrige satsfastsettelse. Etterkontroll og etterregning vil kunne forandre grunnlaget for satsene i forhold til den informasjon som er tilgjengelig på satsfastsettelsestidspunktet. Det tas derfor forbehold om at satsene som følge av eventuelle etterregninger kan bli endret på et senere tidspunkt. Med hjemmel i forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 7 gjøres følgende

21 21 Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: 1 Tine BAs forslag til satser for lagring av reguleringsvarer i melkesektoren for 1. halvår 2005 godkjennes. Satsene bli som følger: - fryselagring av smør 12,82 øre/kg/md. - kjølelagring av hvitost 16,68 øre/kg/md. - fryselagring av ekte geitost 20,24 øre/kg/md. - tørrlagring av tørrmelk 12,90 øre/kg/md. - tørrlagring av kasein 25,39 øre/kg/md. - overføring av reguleringsprodukter 5,30 øre/kg 2 Omsetningsrådet gir Arbeidsutvalget fullmakt til å foreta tekniske justeringer av satsene i forhold til resultatene fra etterkontroll/etterregning for den aktuelle perioden. 10. Markedsregulering melk Omsetningsavgift 2. halvår 2005 I henhold til lov nr. 6 om å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 5 kan det innkreves avgift ved omsetning av melk. Markedsregulator skal fremme forslag til omsetningsavgift. I brev av orienterer Tine BA (Tine) om markedssituasjonen og utviklingen i prognosene for melkeleveranser og budsjetterte kostnader til markedsregulering for Tine foreslår samtidig å redusere omsetningsavgiften for melk i 2. halvår 2005 med ett øre, til 7 øre per liter ku- og geitmelk. Tabellen under viser regnskap for 2003, 2004, opprinnelig budsjett for 2005 samt revidert budsjett for Under tabellen kommenteres forholdene som ligger til grunn for det reviderte budsjettet for Regnskap 2003 Regnskap 2004 Opprinnelig budsjett 2005 Revidert budsjett 2005 Fond Omsetningsavgift Overprod.avgift Renter INNTEKTER Markedsregulering Faglig/opplysning Adm. sekretariatet UTGIFTER Fond FONDSENDRING Oms.avg. 1. halvår 8 øre/l 9 øre/l 8 øre/l 8 øre/l Oms.avg. 2. halvår 3 øre/l 8 øre/l 8 øre/l 7 øre/l

22 22 Melkeleveransene Prognosen for melkeleveransene i 2005 var ved fastsettelsen av omsetningsavgifta på Omsetningsrådets møte på mill. liter ku og geitmelk. Tine foreslår at denne prognosen holdes uendret. Reguleringskostnadene I det opprinnelige budsjettet for omsetningsavgifta for 2005 var kostnadene til avsetningstiltak inkludert skolemelkordningen antatt å bli 154,6 mill. kroner, og de totale kostnadene på 191,4 mill. kroner. Høyere melkeleveranse enn budsjettert mot slutten av 2004, har medført at hvitosteksporten forventes å øke fra til tonn. Økt fettinnhold i råmelken samt bedre utnyttelse av mysefløten, har ført til ett fettoverskudd i 1. halvår Dette overskuddet forventes å vedvare ut Dette vil gi seg utslag i at smøreksporten forventes å øke med ca tonn utover budsjettert smøreksport på 300 tonn. Til sammen medfører dette at kostnadene til reguleringseksport vil øke fra 40 til 60 mill kroner. Som følge av dette vil også kostnadene til reguleringstransport øke med 6 mill. kroner fra 11,7 til 17,7 mill. kroner. Det er i det reviderte budsjettet lagt til grunn en reduksjon i bevilgningen til Geno på 3,58 mill. kroner i forhold til budsjetterte kostnader i overensstemmelse med Omsetningsrådets vedtak av Statens landbruksforvaltnings administrasjonskostnader, er økt med kr i henhold til budsjett vedtatt av Omsetningsrådet , og 4,5 mill. kroner i forbindelse med etablering av et nytt melkekvotesystem (FAME), vedtatt av Omsetningsrådet Fondets størrelse Per var fondet for omsetningsavgiften på melk 151 mill. kroner. Dette var vesentlig høyere enn det som lå til grunn for Tines anslag i oktober 2004, og som ligger til grunn i opprinnelig budsjett for Hovedårsaken er at det ble innbetalt 63,5 mill kroner mer overproduksjonsavgift enn beregnet (10 mill. kroner). I revidert budsjett for 2005 opprettholdes den forsiktige antagelsen om at det vil bli innbetalt 30 mill. kroner i overproduksjonsavgift noe som ligger på nivå med tidligere år. Gitt den nye informasjonen over samt Tines forslag om å redusere omsetningsavgiften til 7 øre per liter i 2. halvår 2005 og at forventningene holder, vil fondet reduseres med ca. 71 mill. kroner til ca. 81 mill. kroner ved utgangen av Som det kommer frem av Tines forslag til revidert budsjett forventes fondet per å ligge på ca. 81 mill kroner, som er ca 11 mill. kroner høyere enn det som vurderes å være ønskelig, jf. sak 19 i Omsetningsrådets møte om omsetningsavgiften for Med dette som utgangspunkt kunne omsetningsavgiften vært redusert til 6 øre per liter i 2. halvår 2005, og fondet ville ved utgangen av 2005 endt på ca 74 mill. kroner. For 2006 er det ventet at omsetningsavgiften vil bli omtrent 11 øre per liter. Siden det ikke er ønskelig med store variasjoner i omsetningsavgifta mellom årene, argumenterer Tine for at omsetningsavgiften kun reduseres med 1 øre per liter i 2. halvår Etter en helhetsvurdering støtter Statens landbruksforvaltning Tines forslag. For å unngå for stort fond ved utgangen av året, vil Statens landbruksforvaltning tilrå at omsetningsavgiften for 2. halvår 2005 reduseres til 7 øre pr. liter melk.