SENSURVEILEDNING PED 1011 EKSAMENSOPPGAVE
|
|
- Arnhild Marthinsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SENSURVEILEDNING PED 1011 EKSAMENSOPPGAVE Du er lærer for en klasse på ungdomstrinnet. Klassemiljøet er kaotisk i den forstand at elevene sjelden oppfatter viktige beskjeder som du gir. Det er ofte misforståelser mellom lærer og elever, og mellom elevene. Disse misforståelsene danner utgangspunkt for mange høylytte diskusjoner i klassen. Det har utviklet seg i negativ retning, og påvirker både motivasjon og læringsmiljøet i klassen. Gjør rede for kommunikasjonsbegrepet, og hva man forstår med effektiv gruppekommunikasjon. Drøft deretter med utgangspunkt i teori hvilke tiltak som kan igangsettes for å bedre kommunikasjonene i klassen. Skriftlig presentasjon vurderes etter følgende kriterier: Hvordan har kandidaten presentert teksten (innledning, teori, diskusjon). I tilegg til innhold vurderes ryddighet og språk. Teksten vil i tillegg vurderes etter hvordan kandidaten berører sentrale elementer (overflatisk/eller på et dypere plan). Kommunikasjon: (Overføring av informasjon, budskapsformidling - Bomålsordboka) er grunnlaget for all menneskelig samhandling. Vitenskapelig studie av de signaler og symboler mennesker bruker for å sende og motta beskjeder (produsering, bearbeiding og hvilke effekter disse har) Owen Hargie (2006): Gruppekommunikasjon: en beskjed sendt fra et gruppemedlem til en eller flere mottakere med en bevisst intensjon om å påvirke mottakers atferd (Johnson, 2006). Effektiv kommunikasjon forekommer når mottaker tolker beskjed identisk med senders intensjon (Johnson, 2006). Kommunikasjon er mangfoldig og komplisert: - mange faktorer spiller inn samtidig, (hørsel, syn, lukter, følelser). - sending, mottak og tolkning av beskjeder foregår blant gruppemedlemmer hele tiden og samtidig det er ingen begynnelse og ingen slutt. Enkel kommunikasjon kommunikasjon mellom to individer (dyadic, dyade). Mellom tre personer vil det være seks kommunikasjonslinjer. I en gruppe på fire vil det være 12 interaksjonslinjer å Kompleksiteten i kommunikasjon kan synliggjøres ved følgende elementer som er sentrale i kommunikasjon hos en liten gruppe (figur 4.3): Kommunikator: De ideer, tanker og følelser som forårsaker at en person gir en beskjed til en eller flere i gruppen. Mål: Det som kommunikator prøver å oppnå, streber etter. Beskjeder: De signaler og symboler (verbale og ikke-verbale) vi bruker for å utrykke hva vi mener.
2 Overføring: Sender overfører beskjeden til mottaker. Kanal: De ulike kanaler vi benytter for å formidle vår/e beskjeder. Ansikt-til-ansikt, telefon, skriftlig (fax, e-post, post), audio, video. En god kommunikator vil velge den kanalen som passer best til formålet (ha i bakhodet at arbeidere synes å foretrekke ansikt-til-ansikt kommunikasjon med sjefen (Tourish & Hargie, 1993). Indre respons: Mottaker reagerer på beskjeden med følelser, tanker, erfaringer. Feedbck: Tilbakemeldinger som tillater oss å evaluere oss selv. Vi får feedback fra verbal og ikke-verbal reaksjoner fra de andre, og fra våre egne responser. Våre egne responser er en prosess som kalles self-monitoring. Vi er i stand til å analysere vår egen atferd på andre. Støy: Alt det som påvirker eller forstyrrer meninger/beskjeder (Dickson, 1999). Hos sender: holdninger, referanserammer, språk. Hos mottaker: holdninger, bakgrunn, erfaringer som kan påvirke dekodingsprosessen. I kanal: faktisk støy, lyder, språkproblemer. Hvor suksessfull kommunikasjonen er bestemmes i stor grad av om støy blir kontrollert. Enveis og to-veis kommunikasjon En-veis kommunikasjon: Karakteriseres ved at et gruppemedlem gir instruksjoner til andre. Mottakerne er passive, effektiviteten av avhengig av hvordan beskjeden presenteres. Mottaker har ikke mulighet for å kommunisere med den som gir beskjeden. Tar mindre tid enn to-veis kommunikasjon, men synes å være mindre effektiv, og lite tilfredsstillende for mottakerne. En-veis kommunikasjon med tilbakemelding: En gruppeleder kan gi en beskjed til medlemmene, hvorpå disse får mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan beskjeden er oppfattet. De få ikke mulighet til å uttrykke om de er enige eller uenige i beskjeden. Denne kommunikasjonsformen er mer effektiv en to-veis kommunikasjon og mindre frustrerende for gruppeleder. Men, mer frustrerende for medlemmene. To-veis kommunikasjon: Gjensidig prosess hvor hvert medlem i gruppen tar initiativ til beskjeder og oppklarer hverandres beskjeder. Man er fri til å utveksle tanker og ideer med hverandre. Oppfordrer til åpen samhandling. Følelser av uenighet, tvil eller motstand kan diskuteres, og løses slik at de ikke forstyrrer gruppens arbeid. To-veis kommunikasjon oppmuntrer til samhandling mellom deltakerne, fordelt deltakelse og ledelse. To-veis kommunikasjon er mer tidkrevende og mer frustrerende for ledren i gruppen, ser det ut til å være mindre frustrerende for medlemmene og mer effektiv for gruppen på lang sikt. Selv med to-veis kommunikasjon tilstede vil autoritet påvirke kommunikasjonen i en gruppe. Mennesker med høyest autoritet snakker mest og de fleste beskjeder går direkte til dem. Lav-autoritetsmennesker kommuniserer ofte ikke sammen men foretrekker å kommunisere til de med høyest autoritet. PUNKTENE UNDER VIL VÆRE SENTRALE NÅR DET KOMMER TIL DRØFTING AV HVILKE TILTAK SOM KAN GJØRES FOR Å BEDRE KOMMUNIKASJONEN I KLASSEN.
3 SENDING OG MOTTAK AV BESKJEDER Følgende kriterier må tilfredsstilles dersom en beskjed skal sendes effektiv i gruppesammeheng (Johnson, 1974, 2006): 1. Bruk personlige pronomen (Jeg, meg, min). Ansvarsforhold til de ideer og følelser som utrykkes. Unngå: man, mine venner, mine kollegaer.. Dette gir et eierforhold til beskjeden som blir sendt. 2. Etabler egen kredit for å oppnå dette må mottakere føle at du er en pålitelig informasjonskilde, at du er villig til å fortelle sannheten, vennlig, tillitsfull. Tillit kan defineres som villigheten til å ta risiko positiv eller negative konsekvenser ved å gjøre seg selv sårbar ovenfor andre mennesker. Dette innebærer å uttrykke aksept, støtte og samarbeid ovenfor andre mennesker. (Det er ikke alltid at det er passende med tillitsfull atferd avhengig av situasjoner og personer). Tillit avhenger av:hvor pålitelig er beskjeden din? Hvilke motiver har du? I hvilken grad utrykker du varme og vennlighet? Relevant ekspertise En dynamisk sender betraktes som mer kredittverdig enn en som er passiv. Det innebærer at aggresjon, empati, styrke har større effekt en passivitet og likegyldighet. 3. Beskjeden må være fullstendig og spesifikk. Ofte sier vi ting ut ifra hva vi selv tenker i hodet vårt uten å tenke på at mottakere ikke har samme referanseramme. 4. Den verbale og ikke-verbale beskjed må være i overensstemmelse. Dersom jeg kommer bort til deg å leverer et ark til deg med stikkord fra forelesning å samtidig kikker på deg å gir deg et smil vil det være overensstemmelse mellom verbalt og kroppsspråk. Dersom jeg leverer arket med et surt oppstøt av en kommentar så vil det ikke være kongruens. Dersom det ikke er overensstemmelse mellom verbale og det ikke-verbale kan dette skape mistillit og angst i relasjonen. 5. Overflødig. Send den samme beskjeden på ulike måter, si det høyt, skriv det ned, vis det via en figur. 6. Etterspør tilbakemelding. Hvor ofte forsikrer vi oss om at beskjeden oppfattes slik vi tenkte å sende den. Det var no ikke det jeg mente. 7. Gi beskjed til gruppemedlemmer i henhold til deres referanserammer. Dere skal ut på tur i skog og mark du som lærer skal gi beskjed om hva de skal ha på seg vil det være ulike beskjeder avhengig av hvilke individer du har med å gjøre. Er det barn eller individer fra andre kulturer som skal være med må du kanskje si noe om værmelding, hva betyr det at det kommer til å regne, støvler, etc. For eldre elever som har vært på turer før vil det holde å gi kortere informasjon. For erfarne elever vil det være nok å si at i morgen er det meldt 10 grader og regn. 8. Beskriv følelser ved hjelp av navn jeg er lei meg ved handlinger at jeg nesten vil gråte. Dette vil hjelpe deg til å kommunisere dine følelser klarere. 9. Beskriv andres følelser uten å evaluere. Beskriv deres atferd. Å dette er veldig vanskelig. Si: du avbryter meg Ikke si: Du er en selvsentrert idiot som aldri lytter på andres ideer.
4 Hvilke kriterier skal til for å motta en beskjed effektivt? (Johnson, 2006). 1)Innebærer å omskrive presist og ikke evaluerende innholdet i en beskjed og følelsene en sender legger i sin beskjed. Å gjenta senderens uttrykte ideer og følelser i dine egne ord, unngå indikasjoner på samtykke eller mistykke. Ikke legg til eller trekk noe i fra beskjeden. Å omskrive til egen oppfatning er den viktigste egenskapen i å motta beskjeder. 2)Å beskrive hva du oppfatter er senderens følelser. Sjekk om din oppfatning i forhold til senderens følelser stemmer uten å godkjenne eller ikke godkjenne. Ikke prøv å tolke dem eller å forklare. Dette er hvordan jeg oppfatter dine følelser stemmer det? 3)Forhandle om meningen i senderens beskjed. Uttrykk din oppfatning og forhandle med senderen til det er enighet om hva som er beskjeden. Ofte er det sånn at ordene i en beskjed ikke alltid uttrykker det som er meningen. En person kan spørre: Roper du alltid sånn som dette? Og mener egentlig. Kan du være litt stille? Da kan du ved parafrasering eller omskriving forhandle meningen i beskjeden med å si : Det jeg oppfatter at du sier nå er. stemmer det? FAKTORER SOM PÅVIRKER EFFEKTIV KOMMUNIKASJON Det er flere faktorer som hvor effektiv kommunikasjonen er i en gruppe. En faktor er om klimaet er konkurranseorientert kontra samarbeidsorientert. Dette skjer i grupper som samarbeidsklima: Kommunikasjonen ser ut til å være mer åpen, fullstendig, akkurat og ærlig (Deutsch, 1973; Johnson & Johnson, 1974, 1989). De har ofte et lang-tids perspektiv, fokuserer både på å oppnå mål og gode arbeidsforbindelser med andre, interesse i å utveksle informasjon. Oppfatter mer nøyaktig de andre gruppemedlemmenes intensjoner og handlinger. Misoppfatninger og misforståelser opptrer mer sjelden. Når de oppstår løses de lettere. I slike samarbeidsklima liker ofte medlemmene hverandre, stoler på hverandre, mer villig til å gi respons som er positiv i henhold til medlemmenes behov. Dette skjer i grupper som er konkurranseorienterte: Kommunikasjon ser ut til å være fraværende (Deutsch, 1973; Johnson & Johnson, 1989). Konkurranse legger grobunnen for spionering på andre gruppemedlemmer i den hensikt å oppnå informasjon som medlemmene ikke er villige til å dele og taktikk for å villede, narre andre medlemmer. Kort-tids perspektiv, fokuserer sin energi på å vinne, opptatt av sine egne interesser. Ser ut til å ha en mistenksom eller fiendtlig holdning til hverandre. Jo mer konkurranseorientert jo mindre kommunikasjon. Fysisk miljø Stedet kan være for stort, for lite, for upersonlig, for bråkete (Altman & Churchman, 1994; Carlopio, 1996). Temperaturer (18 - midt på 20 tallet øker sjansen for at man skal være effektiv. Under/over denne temperaturen fører til mindre effektivitet.
5 Lyder mellom 0-50 lite problematisk. Lyder over 80 db kan irritere. Lyder over 120 db oppleves som smertefullt. Fysisk tilrettelegging Skal kommunikasjon fungere effektivt, må beskjeder flyte lett blant gruppe medlemmer. Fysiske arrangement i grupper er viktig - hvem kan kommunisere med hvem, er kommunikasjonen direkte eller går den via et annet gruppe medlem. Noen av gruppene som har blitt undersøkt har hatt ulike plasseringer. Sentralisert: Y, hjul Desentralisert: Sirkel, Åpen Den fysiske plasseringen påvirker: Lederskap, moral og problemløsning (Leavitt, 1951, Shaw, 1964). Medlemmer som sitter sentralt i forhold til de andre får ofte mer informasjon og blir bedre i stand til å koordinere gruppeoppgaver. Disse sentrale plassene gir også høyere tilfredsstillelse med arbeidet enn hos disse som besitter mer perifere plasser. Moralen er ofte høyere i desentraliserte grupper som sirkel eller open enn i kjede, y eller hjul fasong. Når en oppgave er enkel og bare krever innsamling av informasjon vil en sentralisert gruppe som kjede, y eller hjul være effektivt. Men, er saken mer komplisert er en formasjon som åpen eller sirkel bedre. Utfordringen med y, kjede eller hjul formasjoner (sentraliserte) er at de som sitter sentrale posisjoner mottar mer informasjon enn de kan håndtere (Shaw, 1964; Howell & Dipboye, 1982). I totalvurderingen av oppgaven vil det være sentralt hvor dypt kandidaten evner å drøfte kommunikasjon opp mot gruppens effektivitet. Hvor mange elementer berører kandidaten, og hvor omfattende drøftes de ulike elementene? Det er en styrke dersom kandidaten evner å flette inn momenter som er sentrale i emnet (f.eks positiv gjensidig avhengighet, selvoppfatning, mangfold).
SENSURVEILEDNING PED 1015 HØST 2015
SENSURVEILEDNING PED 1015 HØST 2015 Du er kontaktlærer for 9. klasse på Japp skole. Klassen preges av dårlig samhold, lite konstruktive diskusjoner og stor grad av konkurranse. Elevene er svært individorienterte
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerSosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
DetaljerSOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerKommunikasjon og Etikk
Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter
DetaljerKommunikasjon og Etikk
Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerHva betyr det å lære sammen?
Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerDiversity Icebreaker. Samarbeid på tvers av forskjellighet. Stamina Helse Ellen Møyner Blåbærtoppen / SIDE 1
Diversity Icebreaker Samarbeid på tvers av forskjellighet Stamina Helse Ellen Møyner Blåbærtoppen 04.11.16 / SIDE 1 Introduksjon Diversity Icebreaker er en prosess der du lærer om deg selv, om andre og
DetaljerVeiledning til utviklingssamtale
Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders
DetaljerSer du meg? Liker du meg?
Ser du meg? Liker du meg? Arbeid med relasjoner på Sælen oppveksttun. Bruk av samspillsmetoden Dialog. (shk-kommunikasjon.no) Lisbet Morland 05/11/2013 Samspillsmetoden Dialog Hensikt: å sensitivere og
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerUtvikling av sosial handlingskompetanse progresjonsplan
t mål: Gi uttrykk for egne ønsker/behov med lyd eller bevegelse Har tydelig kroppsspråk, men trenger hjelp til å sette ord på egne ønsker/behov. Sier tydelig ja/nei når det er noe det vil/ikke vil Stille
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerSAMLIV OG KOMMUNIKASJON
SAMLIV OG KOMMUNIKASJON De aller fleste opplever at det er et gjensidig ønske om nærhet og intimitet som fører til at de etablerer et parforhold. Ønsket om barn kommer som en berikelse eller utvidelse
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerOlympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen
Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSF1002 Kommunikasjon og samhandling. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSF1002 Kommunikasjon og samhandling Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig
DetaljerMÅL. Å styrke din virksomhets relasjonskraft
MÅL Å styrke din virksomhets relasjonskraft Vekst og utvikling handler grunnleggende om din virksomhets relasjonelle evne Det hele må nødvendigvis starte med din viktigste ressurs Men hva skal egentlig
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerMotivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.
1 Motivasjon Vigdis Refsahl Drivkraft til å begynne på noe, utholdenhet etter man har begynt og pågangsmot, når noe blir vanskelig. Motivasjon er komplekst og påvirket av mange forhold i og utenfor en
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerPraktiske råd om det å snakke sammen
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler
DetaljerHva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?
Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv
DetaljerPlan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret
Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret 2017-2018 nr. 33 34-38 39-43 Tema til klassemøtet Generelt om forventninger til skolestart. Hvordan blir det å være eldst på skolen? God skolestart Trinnregler,
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerKommunikasjon med høreapparatbrukere. Noen gode råd om hvordan man hjelper en høreapparatbruker
Kommunikasjon med høreapparatbrukere 5 Noen gode råd om hvordan man hjelper en høreapparatbruker Denne brosjyren er nummer 5 i en serie fra Widex om hørsel og tilhørende emner. Kommunikasjon En person
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerBegrepet Ledelse og Lederrollen
Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper
DetaljerÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )
ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter (02.09.16) Aug/Sept PROSOSIAL ATFERD: Gjøre nytte for seg og rose, glede seg ser /legger merke til når noen blir lei seg,
DetaljerIforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten tar vi for oss hvordan vi best mulig kan legge til rette for at personer med afasi kan
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerPrestfoss skole Sigdal kommune
SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
DetaljerSensurveiledning Ped 1015
Sensurveiledning Ped 1015 Case: Du er ansatt som kontaktlærer for en skoleklasse som akkurat har startet på 8. trinn. Klassen består av 24 elever. Elevene kommer fra ulike barneskoler, men alle elevene
DetaljerVernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet
Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?
DetaljerKommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier
DetaljerSamarbeid INPUT PROSESS OUTPUT...å være samlet om felles oppgaver og/eller å nå et mål sammen
«Samarbeid og kommunikasjon» 15.09.2015 1 Samarbeid INPUT PROSESS OUTPUT..å være samlet om felles oppgaver og/eller å nå et mål sammen 2 GRUPPEOPPGAVE TO OG TO 1. Presenter deg for en du ikke kjenner (
DetaljerTimens potensielle oppdagelsesreise!!!
Timens potensielle oppdagelsesreise!!! Jeg ønsker å fortelle deg hva jeg tror på!!! Øke egen bevissthet rundt egen fremtreden og atferd i møte med pasienter og andre tilstedeværende. Få en forståelse av
DetaljerPUSLESPILL DISC. [Demo] Group report. Ensize AB - Melker Melker Karlsson Sofielundsvägen Sollentuna
PUSLESPILL DISC Group report [Demo] Utskriftsdato: 12.01.2018 Sofielundsvägen 4 191 47 Sollentuna +46 70 719 1233 Arena For å gjøre det mulig å sammenligne din posisjon med andre kan man redusere spillefeltet
DetaljerK A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672
U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August
DetaljerReferat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte
1 Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober Skrevet 12.11.18 Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte Presentasjon av gruppen vår og tilvenningen i august Vi startet med å presentere
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.
DetaljerFRAGMENTERING: Stadig flere inntrykk. TEMPO: Alt skjer mye raskere. DEMOKRATISERING: Grenser viskes ut. Det som journalisten vil høre
N T P B A G B Q A C W U K R C H A N M O P F O R D R A G A N U I L R T R Æ Q L I J Å Q Y A P Æ H F Å N G B S F H L Y C F K O M M U N I K A S J O N L A Ø T H B K L R P S R Å D G V N I N G N I V F B P Z J
DetaljerVi skal vi vil vi kan
Sosiale kompetansemål Søreide skole ELEVNAVN KOMPETANSEMÅL 1. - 2.TRINN Elev Lærer ANSVAR Jeg deltar aktivt i felles aktiviteter Jeg rydder pulten min Jeg kan sortere boss Jeg kan holde orden på tøyet
DetaljerHOVEDTRENERFORUM TEAMBYGGING NSF, OSLO
HOVEDTRENERFORUM TEAMBYGGING NSF, OSLO 16.04.2016 KORT OM ANDERS DAHL 3 NORSKE REKORDER ( 50 FRI KORTBANE) 3 PLASS I EM (4 X 50 FRI) 14 ÅR SOM HOVEDTRENER BS-LK/ASLK 8 ÅR SOM HÅNDBALLTRENER FOR «NORGES
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerK A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672
U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: Mars 07,
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerMÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE
Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med
DetaljerMotivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014
Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette
DetaljerSamhandling og kommunikasjon med personer med demens
Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere
DetaljerSnakk om det å snakke
Snakk om det å snakke Disse aktivitetene kan brukes til å få elever til å tenke sammen på ulike former for samtaler og å avgjøre hva slags former for samtaler som passer i ulike situasjoner. Tilpasset
DetaljerElevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente
Bakgrunnsopplysninger Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Kryss av for hvilken klasse du går i: Kartleggingsundersøkelse Elevskjema Klassetrinn A B C D E F G H 5. klasse 6. klasse 8. klasse
DetaljerRegionalkonferanse i Bergen Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad
Regionalkonferanse i Bergen 2016 Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad Problemstillinger Hvordan er emosjoner en integrert del av de ansatte i skolen sin hverdag? Hvorfor bør
DetaljerNivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerPositive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig
Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en
DetaljerDen voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde
Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det
DetaljerHJELP ENDA FLERE PROSJEKTER
Bente Aksnes, Fønix Kompetanse AS bente@ Mobil 41 85 69 04 HJELP ENDA FLERE PROSJEKTER Bente Aksnes Rådgiver Partner Coach Mentor Prosessleder Prosjektleder Lagspiller Team Medarbeider og leder Visepresident
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerBARNEHAGELEDERE BÆRUM KOMMUNE 2.NOV 2017 https://www.youtube.com/watch?v=5s0ucjpqzjg&t=86s
BARNEHAGELEDERE BÆRUM KOMMUNE 2.NOV 2017 https://www.youtube.com/watch?v=5s0ucjpqzjg&t=86s Hvilket barn var du? Filosofen Flink pike Urokråka Sjefen Dagen i dag Starter Lærende nettverk-teori Erfaringsdeling
DetaljerSystemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ
Systemisk forståelse ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Generelt om kommunikasjon Fra latin: Communicare, gjøre felles. Kommunikasjon er uunngåelig
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
Detaljer1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN
1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER
DetaljerVi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen. Jeg hilser på alle på skolen på en hyggelig måte. Uke 34
Vi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen Jeg hilser på alle på skolen på en hyggelig måte Uke 34 Vi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen Jeg sier minst en hyggelig ting til
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerB E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet
B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om
DetaljerBarne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet
Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Fagstoff LANDSLAGET DRAMA I SKOLEN (LDS) V/ METTE NYHEIM, GURI BENTE HÅRBERG Idet du trer inn i rollen som barne- og ungdomsarbeider, blir du en
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HES2002 Kommunikasjon og samhandling. Sist redigert 22/02/19. Gjelder fra eksamen 2019.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HES2002 Kommunikasjon og samhandling Sist redigert 22/02/19. Gjelder fra eksamen 2019.
DetaljerHvordan avdekker vi mobbing?
Hvordan avdekker vi mobbing? Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et
DetaljerLæringsmål i muntlige ferdigheter
Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter
DetaljerLederstil Motivasjon
Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner
DetaljerVedlegg B - Deskriptiv Statistikk
Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Descriptive Statistics Jeg ble oppfordret til å søke LUPRO av mine overordnede N Range Minimum Maximum Mean Std. Deviation Variance Skewness Kurtosis Statistic Statistic
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
Detaljer