Klima- og energiplan for Levanger kommune

Transkript

1 Klima- og energiplan for Rapportutkast pr 12. januar 2009

2 Arbeidsplan I prosjektet har en gjennomført følgende hovedaktiviteter: Beskrive status for kommunens klima- og energiomleggingsarbeid Samle inn av data relatert til klima, energibruk og energikilder i Levanger og analysere disse Foreta vegvalg og definere mål og strategier for det videre arbeidet (prosess) Utvikle plan for iverksetting av prioriterte tiltak Forankre mål og strategier i Levangersamfunnet og foretatt administrative og politiske vedtak Beskrive Beskrive status status og strategiske og strategiske utfordringer utfordringer Samle Samle inn inn data data og gjennomføre og gjennomføre analyser analyser Foreta Foreta vegvalg vegvalg og definere mål og og definere mål og strategier strategier Utvikle Utvikle plan plan for for iverksetting av iverksetting av prioriterte prioriterte tiltak tiltak Forankre Forankre planen planen og foreta adm. / og foreta adm. / politiske politiske vedtak vedtak Internt og eksternt kommunikasjonsarbeid (Styringsgruppe, PA og PL) Internt og eksternt kommunikasjonsarbeid (Styringsgruppe, PA og PL) Overordnet Overordnet styring styring / / kvalitetssikring kvalitetssikring (Styringsgruppe (Styringsgruppe og og Prosjektansvarlig) Prosjektansvarlig) Prosjektledelse Prosjektledelse (Prosjektleder) (Prosjektleder) Rapportering Rapportering (Prosjektleder) (Prosjektleder)

3 Innhold 0. Innledning 1. Rammebetingelser 2. Nasjonale mål 3. Energibruk 4. Energiressurser 5. Framskriving 6. Klimaregnskap for Levanger 7. Klimaprognoser og framtidsanalyser 8. Visjon, mål og organisering 9. Tiltaksprogrammer

4 0.1 Innledning - Kommunene utfordres Miljø og klimautfordringene kan kun løses hvis vi greier å skape engasjement og handling lokalt, Åslaug Haga 2007 Kommunen er i en unik posisjon når det gjelder påvirkning påenergibruk og utvikling, blant annet som den aktøren som har best styring og oversikt over utbyggingsplaner og mange andre saksområder i sin region. Kommuner har i tillegg mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen, og derfor har de råd til åpåvirke lokalsamfunnet for åta riktige valg i forhold med energi og miljø. Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20% av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet.

5 0.2 Innledning - Status for energi- og klimaarbeid i kommunen er aktive i sitt klima- og energiarbeid: har en klima og energiplan utarbeidet i Kommunestyret har bestemt at klima-og energiplanen skal revideres, med vekt pååutvikle mer konkrete tiltak og prosjekt som kan føre Levanger til ånåsine mål. vil ved utskifting av olje og elkjeler i egne bygg gåover til kjeler for pellets og/eller flis. Liten kraftproduksjon i kommunen: Det er 4 vannkraftverk i hvorav to mikrokraftverk påhopla og Nystavnbekken, og to småkraftverk på3 og 4 GWh påhansfoss (1988) og Langåsfoss (1987). Ved Norske Skog Skogn produseres det elektrisitet i en dampturbin basert påbioenergi. Installert effekt er 80 GWh årlig. Stor- og småskala omforming av bioenergi: Ved Norske Skog produseres det bioenergi tilpasset fabrikkens behov, årlig ca 300 GWh/år (2005). Pga. redusert kraftforbruk vil produksjonen av bioenergi øke til 700 GWh i Biovarme AS sitt nærvarmeanlegget pårøstad benytter biobrensel som energikilde, og leverer 2-3 GWH/år. Innherred Biovarme AS sitt nærvarmeanlegget påfrol er basert påbiobrensel, og leverer ca 1 GWh/år. BioVarme AS planlegger utbygging av fjernvarme påhavna og dermed utbygging av Røstad varmesentralen til en ytelse av 8-10 MWh fra biobrensel og 8-10 MWh fra gass i 2030.

6 1. Rammebetingelser

7 1.1 Rammebetingelser -Geografi Levanger er en kommune i Nord-Trøndelag. har et areal på645 km²og grenser kommunene Verdal, Frosta og Stjørdal. Mosvik og Inderøy grenser til Levanger i fjorden. Kommunen ligger sentralt med tilgang til sjøen, E6 og jernbane. Levanger har langt tilbake i historien vært et møtested og markedsplass. 64% av innbyggere i bor i tettbygde strøk, mens landets gjennomsnitt ligger på78%. Levanger ligger ved Trondheimsfjorden, og selve bykjernen ligger ved et lite sund. Nord,-øst,-og sørover strekker det seg opparbeidede landbruksområder med flere bygdesentra, som Mule, Okkenhaug, Markabygda, Skogn og Åsen. Øst-og sørover befinner det seg store skog-og fjellområder preget av typisk trøndersk fjellandskap med myrer, åskammer og fjell.

8 1.2 Rammebetingelser - Befolkning og bosetting har innbyggere i Prognoser til SSB viser at befolkningstallet er i vekst. Derfor skjer det betydelig vekst med bygging av boliger og næringsbygg/industri. Det skjer en fortetting av boliger og næringsbygg i og rundt Levanger sentrum. Det planlegges boliger og næringsbygg i havneområdet, boliger i Kjønstadmarka/Levangermesset (400 boenheter), Geitingsvollen (100 daa) og Åsen (70 daa). Ny idrettshall med svømmebasseng er vedtatt bygd på Røstad. står foran betydelige demografiske endringer. Antall elever i grunnskolen vil reduseres med pr år, mens antallet eldre over 90 år forventes å øke betydelig i planperioden. Prognosene tilsier en økning fra 104 personer i denne aldergruppa i 2007 til 124 i Dette tilsier en vridning av ressursbruken fra skole til eldreomsorg. (Økonomiplan )

9 1.3 Rammebetingelser - Sysselsetting og næring Levanger har et rikt og variert næringsliv. Levanger er en av landet største landbrukskommuner, med sterke fagmiljøer innen produksjon av melk, grønnsaker, egg og storfe, grise og fjørfekjøtt., Sykehuset Levanger og Norske Skog Skogn er utenom landbruket de største arbeidsplassene. Statistikken viser at salg og service, landbruket og høyskoleyrker er en vesentlig del av Levangers sysselsetting, med rundt halvparten av arbeidstakere. Norske Skog er en av verdens største trykkpapirprodusenter og etablerte sin første fabrikk i Skogn i.

10 1.4 Rammebetingelser - Kommunikasjon med omverden Levanger har gode veg- og togforbindelser E6 går gjennomkommunen, med stor gjennomgangstrafikk Togtrafikken påtrønderbanen til og fra Trondheim og nabokommunene er stor Det er togforbindelse til Trondheim og Bodø på Nordlandsbanen Store mengder gods fraktes gjennom og fra/til kommunen, med bil, tog og skip. Norske Skog Skogn er en stor bruker av sjø-og landbasert transport. Containerterminalen påskogn er i ferd med åutvikles til en regional logistikksentral.

11 2. Nasjonale målm

12 2.1 Nasjonale mål - Utslipp av klimagasser Klimapanelets fjerde hovedrapport anslår at CO -utslippene i 2050 bør reduseres til prosent av nivået i I Norge økte de samlede utslippene med8 % i perioden , mens målet åbegrense utslippene i perioden til mindre enn 1 prosent over 1990-nivået. Det forventes at utslippene vil fortsette åøke ytterligere, dersom det ikke innføres nye klimatiltak. De tre største utslippskildene, olje-og gassvirksomheten, prosessindustrien og transportsektoren, sto samlet for nesten 82 % av de norske utslippene. Resten av utslippene kom fra kilder som landbruk (8 %), oppvarming av bygninger (4 %), avfall (3 %), fiskeri (2 %) og energiproduksjon (1%). (SSB) Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien, og forbruket her var enten uendret eller gikk litt ned fra 2006 Det norske velstanden har økt mobiliteten blant innbyggere, som forårsaker en stor økning av transportutslippene. Kilde : SSB

13 2.2 Nasjonale mål - Kommunens rolle og tiltaksområder (1) Kommunene kan bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom åstimulere andre aktører til åredusere sine utslipp. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25 prosent av all transport er lokal transport. Utslipp knyttet til landbruket kommer i tillegg. Kilde: st. meld. Nr. 34, Norsk klimapolitikk

14 2.3 Nasjonale mål - Kommunens rolle og tiltaksområder (2) Plan-og bygningsloven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystem. Arealplanlegging etter plan-og bygningsloven vil først og fremst kunne bidra til åredusere utslipp fra transportgjennom åse lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk, og fra stasjonær energibruk ved åtilrettelegge for bruk av fjernvarme. Plan- og bygningsloven gir også kommunene mulighet til åregulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt åutvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. Kommunenes arealbruk kan ogsåpåvirke karbonmengden som er bundet i skog og jordsmonn. Vegtrafikkloven gir kommunene mulighet til åta i bruk vegprising, jf. kapittel 9 om landtransport og luftfart. I tillegg har kommunene og fylkeskommunene ansvaret for den lokale kollektivtransporten og for vedlikehold av gangog sykkelvegnettet langs det kommunale og fylkeskommunale vegnettet. Kommunene kan sette krav knyttet til klimagassutslipp fra private aktører som leverer varer og tjenester til kommunal drift. Kilde: st. meld. Nr. 34, Norsk klimapolitikk

15 3. Energibruk

16 3.1 Energibruk - Energibruk fordelt på brensel og type forbruk Bare 9 % av energibruket i Levanger er relatert til mobile kilder. Dette kan forklares med den særlig høye energibruken ved Norske Skog Skogn, som fører til den stasjonære energibruken i Levanger relativt sett er svært høy sammenlignet med andre kommuner. Energibruken knyttet til mobile kilder er normal sammenlignet med andre kommune. Bare 10 % av energibruken i Levanger baseres på forbrenning av fossile brensler. 19 % av energibruken dekkes av biobrensel, og 71 % med elektrisitet.

17 3.2 Energibruk - Stasjonær energibruk etter sektor Energiforbruket er dominert av stort forbruk av elektrisitet tilkraftkrevende industri, nærmere bestem ved Norske Skog Skogn. Ser en bort fra papirfabrikken påskogn, er energibruken til stasjonære formål rimelig normal i forhold til kommuner vi kan sammenligne oss med. I følge Energiutredning for Levanger (NTE 2007) er energiforbruket ihusholdningene beregnet til ca kwh/år pr husholdning, hvorav 5100 kwh/år fra biobrensel. Dette er noe lavere enn i nabokommunene Verdal og Inderøy, og i Nord-Trøndelag for øvrig.

18 3.2 Energibruk - Stasjonær energibruk etter energibærer Fordeling av energibærere for den stasjonære energibruken er ogsådominert av Norske Skog Skogn. Fabrikken har eget forbrenningsanlegg for biobrensel og produserer store mengder varme til eget bruk i prosessen. Ser en bort fra papirfabrikken påskogn, er fordelingen av energibærere rimelig normal i forhold til kommuner vi kan sammenligne oss med. Kilde: Energiutredning for Levanger, NTE 2007

19 3.3 Energibruk - Stasjonær energibruk etter energibærer Energiforbruk fordelt på energibærere i Levanger, SSB 2006 Primærnæring Elektrisitet 38.7 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0.8 Industri og bergverk m.v. Elektrisitet Ved, treavfall og avlut Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4.7 Tungolje og spillolje 11.1 Tjenesteyting Elektrisitet 85 Gass 0.2 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 9 Husholdninger Elektrisitet Ved, treavfall og avlut 51.4 Gass Bensin, parafin 2.6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1.9 Boliger Elektrisitet Hytter og fritidshus Elektrisitet

20 3.4 Energibruk - Mobil forbrenning I Levanger står veitrafikken for mesteparten av energiforbruket til mobil forbrenning. Bare en liten del av skipstrafikken til og fra contaneirhavna på Fiborgtangen blir postert på Levangers energiregnskap. Det totale mobile forbrenningen er over tid sterkt økende, og øker år for år. Økt vegtrafikk som følge av stor økonomisk aktivitet i landet er hovedårsaken til dette. Diesel og gass blir mer og mer brukt til mobilforbrenning, og står for all netto økning.

21 3.8 Energisystemer - Energiflyt Energiflytdiagram for (basert på SSB tall fra 2006) Husholdning Bioenergi Ved, treavfall Vann, import Industri Vann, lokal Fossilt Vannkraft Stasjonært Drivstoff Bensin Diesel Primærnæring Tjenesteyting Transport

22 3.9 Energibruk - Stasjonær energibruk større brukerne # Brukere Område Elektrisitet GWh/år Varme GWh/år 1 Papirfabrikk Skogn Økende til 700 Brukstid -varme Lang 2 Melkefabrikk Sentrum Lang 3 Sykehuset, vgs, idrettsanl. etc Moan Medium 4 Større bygg og virksomheter Sentrum Kort 5 Vaskeri, småindustri etc Havna Medium 6 Skole og yrkesbygg Røstad Kort 7 Industri Heir Medium 8 Oppdrett, industri etc Åsenfjord Medium

23 3.10 Energibruk - Utvikling i en del kommunale bygg Fordelt på bygningstype Type Snitt Andre bygg 160, , , , , ,924 Helse 3,183,934 3,335,095 3,657,564 3,689,285 3,826,564 3,538,488 Oppvekst 6,547,140 6,682,891 6,555,488 6,276,635 6,999,454 6,612,322 Samfunnsutvikling 1,247,791 1,208,608 1,124, ,867 1,220,329 1,160,136 Totalt 11,139,066 11,362,219 11,537,953 11,207,341 12,147,770 11,478,870 Fordelt på energibærer Tariff Snitt Bio. Kjel 274, ,356 El. 7,214,940 7,323,877 7,384,699 7,341,549 8,179,540 7,488,921 El. Hus 221, , , , ,531 El. 7,436, ,556,949 7,577,480 8,286,948 7,690,452 El. Kjel 1,442, ,869,446 3,424,951 3,584,465 3,027,705 Olje. Kjel 2,260, , , ,868 Ved ,240 2,000 1,913 Totalt 11,139,066 11,362,220 11,537,954 11,207,340 12,147,769 11,478,870

24 3.11 Energibruk -Kommunale bygg og anlegg i 2007 Energibruken i Levanger har vært meget stabil i de siste fire årene. Ved å fordele det kommunale energibruken på kategoriene, ser man at bygg og boliger står for storparten av det kommunale energibehovet, spesielt til oppvarming fra el-kjel. Det er ogsåen betydelig bruk av energi knyttet til kommunaltekniske anlegg (vann- og avløp). Den årlige kommunale energibruken fordeles slik: Helse Oppvekst Bolig Rådhus Kommunalteknikk annet Kulturbygg Moan Rinnleiret Næringsbygget gatelys Kirke

25 3.12 Energibruk - Oppsummering Energibruken i Levanger er atypisk sammenlignet med andre trønderske kommuner. Papirfabrikken påskogn er, i nasjonal sammenheng, en stor bruker av elektrisitet og varme. Ser en bort fra papirfabrikken, vil energibruken i Levanger kunne sammenlignes med andre trønderske småbykommuner Energibruken i boliger er i stor grad dekket av elektrisitet til elspesifikke formål, og elektrisitet og vedfyring til oppvarming Energibruken i yrkesbygg er i stor grad dekket av elektrisitet til elspesifikke formål og oppvarming Det er et begrenset antall større brukere (over 1GWh/år) av varme og prosessdamp (pkt 3.9) Fjernvarme/nærvarme synes mest aktuelt i Levanger sentrum, og ved et fåtall virksomheter for øvrig Energibruken i kommunale bygg og anlegg er i normalområdet, men med moderat potensial for energieffektivisering (kwh/m²) Oljefyring fases ut i kommunale bygg

26 4. Energiressurser 26

27 4.1 Energiressurser - Vannkraft Det produseres i dag elektrisitet i to småkraftverk i : Hansfoss (4.2 GWh) Langåsfoss (3.1 GWh) I tillegg er det produksjon i 2-3 mikrokraftverk Det er estimert et samlet potensial for utbygging av småskala vannkraft i Levanger på15 GWh, hvorav fem kraftverk over 1 GWh. 27

28 4.2 Energiressurser - Bioenergi fra skogen Det vil settes stor fokus på bioenergimuligheter i Levanger i klima-og energiarbeidet. Det ønskes åsatse påde store ressursene i trebearbeidingsindustrien for åutvikle lokale energiløsninger som vil erstatte elkraft til oppvarming og prosess. Veldrevet skogbruk gjennom de siste 40 år har ført til en stor økning i volumtilveksten som nåer beregnet til ca kbm./år, mens optimal produksjonsevne er beregnet til ca m³/år. Aldersfordelingen viser at det fortsatt er store arealer med hogstmoden skog, og store arealer med veldig unge plantefelt. I dag avvirkes m³/år i Levanger. Hvis hogsten økes med m³til og brukes som biobrensel representerer dette ca. 24 GWh energi. Denne muligheten ble ikke direkte vurdert i arbeidsprosessen men vi ønsker åpeke påat ressursene i Levanger er betydelige og vil øke fremover. 28

29 4.3 Energiressurser -Bioenergi fra biogass / husdyrgjødsel Det fins mange områder i med større fellesfjøs og høy husdyrtetthet. I tillegg er det i området flere stabile varmebrukere som kan ta imot energien som eventuelt produseres av et biogassanlegg. Vi tror at pågrunn av disse favorable rammebetingelsene er Levanger spesielt bra posisjonert i Trøndelag til produksjon av biogass. Energipotensialet fra husdyrgjødsla estimeres til 29 GWh hvis hele ressursgrunnlaget blir tatt i bruk. Imidlertid er det ikke lønnsomt, gitt rammebetingelsene til produksjon av biogass i Norge, at alle ressursene tas i bruk nå. Foreløpig estimerer vi at rundt halvparten av potensialet kan realistisk bli prosessert gjennom et anlegg i de neste årene. Energiinnhold (kwh) Storfe -ungdyr 9,216,324 Storfe voksne kyr 7,850,259 Storfe -ammekyr 1,466,509 Slaktegris t.f. pr år 5,645,988 Purker 1,309,574 Hester 237,797 Lam/killinger - Vinterfora sau og geit 492,358 Verpehøner 981,899 Broiler pr år 1,849,689 Sum 29,050,397 29

30 4.4 Energiressurser - Vindkraft Vindpotensialet i Levanger ikke er kartlagt i NVE sin Vindatlas. Potensialet for kommunen er teoretisk sett relativt stort, men sett fra et økonomisk og praktisk perspektiv relativt lite. Befolkningen i Levanger er lite opptatt av vindkraftetablering i området. 30

31 4.5 Energiressurser - Solenergi Solenergi utnyttes i stor skala i biologisk produksjon i landbruket, og som varmetilskudd i boliger og yrkesbygg. Produksjon av solkraft skjer i småskala i hytter og avsideliggende bygg og anlegg. Potensialet for solenergi i Levanger ikke er kartlagt. Potensialet for kommunen er teoretisk sett relativt stort, men sett fra et økonomisk og praktisk perspektiv relativt lite. Befolkningen i Levanger er lite opptatt av storskala etablering av solenergianlegg. 31

32 4.6 Energiressurser - Samlet Totalt ligger det ca. 235 GWh uutnyttet energipotensial i Levanger, hvorav mesteparten kommer fra bioenergi. Vannkraft Ressursgrunnlag i Levanger 1800 Det er et stort behov for strøm i kommunen men Levanger klarer åprodusere kun ca. 1% av etterspørselen Potensial i utbyggingen av småkraftverk i tidshorisonten : 15 GWh. Potensialet innen bioenergi ligger hovedsakelig i biproduktene til Norske Skog (200 GWh). Skogstilveksten som ikke er utnyttet tas ikke i regnskapet her. GWh Ressursgrunnlag Produksjon Forbruk Potensialet fra biogassressursene i Levanger estimeres til 29 GWh Bioenergi Vannkraft Biogass 0 32

33 4.7 Energiressurser - Energinett Kraftnettet: Statnett sitt sentralnett går gjennom kommunen, med en større trafostasjon rett ved kommunegrensa mot Verdal. Papirfabrikken til Norske Skog Skogn er forsynt med elektrisk kraft via høyspentforbindelse til sentralnettet. Eksisterende infrastruktur for energitransport består ellers av et 22 kv fordelingsnett for elektrisk kraft. Pr i dag har dette nettet god kapasitet Prognosene tilsier at belastningen vil øke i årene fremover, men 22kV-nettet vil tross dette ha tilstrekkelig kapasitet i årene frem mot år Fjernvamenett: Biovarme AS eier og driver et mindre bioflisfyrt fjrenvarmeablegg på Røstad, nær Levanger Sentrum. Biovarme har konsesjon for fjernvarme i Levanger sentrum, og planlegger utvidelse av eksisterende system fra Røstad, gjennom sentrum og til Moan 33

34 5. Framskriving

35 5.1 Framskriving - Befolkning Befolkningen i Levanger har økt med 2.9% siden 1999 og det forventes en stabil vekst. Sammenlignet med andre kommunene i regionen er dette nest største veksten etter Stjørdal kommune. Den stabile økningen skal fortsettes fremover ifølge SSB. Det er planlagt et nytt boligfelt i Levanger sentrum med størrelse påca boligenheter.

36 5.2 Framskriving - Prisutvikling Energiforbruket i husholdninger er veldig avhengig av aktuelle strømprisene og klima. Det observeres som regel en tydelig nedgang i el-forbruket når strømprisene øker, da befolkningen benytter seg av andre energikilder som ved og fossile brensler. Som regel stiger ogsåprisene til andre energibærere parallelt med elprisen, sådet observeres ofte en generell nedgang av energiforbruket. Ellers observeres det ingen stadig økning av energiforbruket per innbygger i de siste årene. Prisene til alle energibærere er økende, og det kan forventes enten en økt utbygging av alternative energikilder eller en nedgang av forbruket.

37 5.3 Framskriving - Energibruk Fremskriving av energibruken i Levanger, sektorfordelt Transport Tjenesteyting Primærnæring Industri Husholdning Norske Skog er kommunens største energibruker og deres ekspansjonsambisjoner påvirker energiutviklingen i Levanger sterkt. SSB antar at frem til 2020 skal veitrafikkvolumen vokse med 60%, men 1% årlig effektivisering av kjøretøy skal redusere økningen i drivstofforbruket til 39 %. I tillegg til det antar vi at transportvolumen i Levanger skal økes betydelig (minst 20%) hvis det etableres en ny LNG terminal påfiborgtangen som vil bli en sentral hub til industritransport. I tillegg til en generell økning i energibruket per husholdning (estimert til 9% av SSB) vil Levangers husholdningssektor øke energibehovet sitt med ca. 36 GWh etter bygg av det nye boligfeltet på Levanger havn. I primærnæring-og tjenesteytingssektorer kan det forventes en økning på9%, som foreslått av SSB.

38 5.4 Framskriving - Klimautslipp Utslippene i Levanger har holdt seg stabilt siden 1991 men det ble økning i prosessutslippene (skyldes hovedsakelig aktivitetsøkningen i landbruket) og utslipp fra mobile kilder. En av de mest effektive måtene åsynke prosessutslippene er åetablere et biogassanlegg i Levanger og minske metanutslippene. Det er realistisk åanta at utslippene fra landbruket kan reduseres om ca. 20% påden måten, avhenging av hvor mye gjødsel blir behandlet. Mobile utslippene har økt hovedsakelig på grunn av økning av personbiltrafikken og lastebiltrafikken. Hvis LNG kommer til Levanger, kan man håpe åredusere det siste med ca. 25% per volumenhet, men trafikkvolumen forventes ogsåtil åøke med ca. 20%. Personbiltrafikken skal øke fremover og utslippene fra dette vil også øke Klimautslippsutvikling i Levanger, tonn CO2 ekv Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Transportutslippsutvikling i Levanger, tonn CO2 ekv. Andre mobile kilder Skip og fiske Lastebiler og busser Personbiler

39 5.5 Framskriving - Lokal energiutvikling Det er mange nye prosjekter innen energiutvikling i Levanger til de årene fremover. Norske Skog vil satse på øket bioenergiproduskjon og foredling. Biogassmulighetene i Levanger er store og det er anledning åinstallere et/flere anlegg og fåut ca. 20 GWh ny energi. Etablering av LNG terminalen påfiborgtangen vil revolusjonere energibildet innen industritransport. Dette vil redusere både transportkostnadene og klimautslippene fra lastebilog skipstrafikk.

40 6. Klimaregnskap for Levanger

41 6.1 Klimaregnskap for Levanger -Klimautslipp i norske kommuner (1)

42 6.1 Klimaregnskap for Levanger -Klimautslipp i norske kommuner (2) Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser for hele landet var i ,7 tonn CO2 pr innbygger De mest folkerike kommunene i Norge har i gjennomsnitt mindre utslipp av klimagasser pr innbygger enn mindre kommuner. Dette kan forklares ved at: Prosessindustrien har store klimautslipp, og er ofte lokalisert i mindre kommuner. Landbruket står ogsåfor store utslipp av metan og lystgasser. I byene er det ofte gode kollektive løsninger for persontransport og varme, samt at avfall forbrennes og ikke deponeres. I byer og tettsteder er boligene mindre, nyere og tettere bebygd Kommuner av Levangers størrelse har gjennomsnittlig et årlig utslipp av klimagasser påca 9 tonn CO2-ekvivalenter pr innbygger

43 6.2 Klimaregnskap for Levanger - Fordeling på sektorer Prosessutslipp står for mer enn halvparten av sine CO₂utslipp. Nesten alle prosessutslipp i kommunen forårsakes av landbruket og deponi, og disse utslippene har økt kraftig siden Veitrafikk er ansvarlig for mesteparten av utslippen fra mobile kilder, hvorav to tredjedeler skyldes personbiltrafikk. Økt utslipp fra veitrafikk driver den totale utslippsveksten i perioden Store deler av klimautslippene fra stasjonær forbrenning er relatert til prosessindustri, og disse har hatt en sterk reduksjon de siste tiårene.

44 6.3 Klimaregnskap for Levanger -Levanger sammenlignet med andre (2) Levanger har %-vis størst andel av sine klimautslipp knyttet til prosessutslipp Levanger har lave utslipp fra industri (5,5 %) og høye utslipp fra landbruk (42,9 %) Norge Nord-Tr.lag Innherred Stjørdal Frosta Levanger Verdal Inderøy fylke region kommune kommune kommune kommune kommune Stasjonær forbrenning 37.5 % 9.0 % 12.2 % 11.7 % 9.9 % 9.0 % 9.1 % 20.5 % Industri 33.4 % 4.8 % 8.1 % 6.0 % 1.2 % 5.3 % 3.9 % 19.0 % Annen næring 2.0 % 2.3 % 2.3 % 3.5 % 6.2 % 1.9 % 2.8 % 0.7 % Husholdninger 1.7 % 1.9 % 1.8 % 2.2 % 2.6 % 1.7 % 2.3 % 0.8 % Annen stasjonær forbrenning 0.4 % 0.0 % 0.0 % 0.0 % 0.0 % 0.0 % 0.0 % 0.0 % Prosessutslipp 29.9 % 48.4 % 46.3 % 25.6 % 56.7 % 50.6 % 45.3 % 63.2 % Industri 18.5 % 7.0 % 8.9 % 0.2 % 0.2 % 0.2 % 0.2 % 39.8 % Deponi 2.6 % 3.3 % 3.1 % 1.2 % 0.1 % 6.9 % 3.1 % 0.2 % Landbruk 8.1 % 37.4 % 33.7 % 23.1 % 55.7 % 42.9 % 41.2 % 23.0 % Andre prosessutslipp 0.7 % 0.6 % 0.7 % 1.0 % 0.6 % 0.6 % 0.8 % 0.2 % Mobile kilder 32.6 % 42.6 % 41.4 % 62.7 % 33.4 % 40.5 % 45.6 % 16.3 % Veitrafikk 19.1 % 30.7 % 29.4 % 40.1 % 21.3 % 32.3 % 32.0 % 12.3 % Personbiler 13.9 % 21.7 % 21.5 % 29.3 % 16.1 % 23.3 % 23.3 % 9.5 % Lastebiler og busser 5.2 % 9.0 % 7.9 % 10.9 % 5.2 % 8.9 % 8.8 % 2.8 % Skip og fiske 7.5 % 0.6 % 0.3 % 0.1 % 0.3 % 0.6 % 0.3 % 0.1 % Andre mobile kilder 6.0 % 11.4 % 11.7 % 22.5 % 11.7 % 7.6 % 13.3 % 3.9 % Totale utslipp % % % % % % % %

45 6.3 Klimaregnskap for Levanger -Levanger sammenlignet med andre (3) CO2-ekvivalenter pr innbygger: Levanger har samme klimautslippene pr innb. som nabokommunene (eks Inderøy) Klimautslippene i Levangers er 73 % av nasjonalt gjennomsnittsnivå Norge Nord-Tr.lag Innherred Stjørdal Frosta Levanger Verdal Inderøy fylke region kommune kommune kommune kommune kommune Stasjonær forbrenning Industri Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp Industri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Personbiler Lastebiler og busser Skip og fiske Andre mobile kilder Totale utslipp

46 6.4 Klimaregnskap for Levanger - Karbonbinding i skogen Veldrevet skogbruk gjennom de siste 40 år har ført til en stor økning i volumtilveksten som nå er beregnet til ca kbm./år. Aldersfordelingen viser at det fortsatt er store arealer med hogstmoden skog, og store arealer med veldig unge plantefelt. Levanger har ca 35 % av arealet i hogstklasse 1 og 2 (ung skog),mens det nasjonale gjennomsnittet ligger rundt 27%. Dersom framtidig avvirkning i skogene i Levanger opprettholdes pådet nivåden har vært de siste 10 år vil årlig tilvekst øke jevnt i ca. 30 år framover, inntil den flater ut pånivået for optimal produksjonsevne ca. år Optimal produksjonsevne er beregnet til ca kbm./år Karbonbinding Voksende skog binder ca 800 kg CO₂per m³årlig, og ved åestimere denne andelen av skogen til 40% av tilveksten, kan en regne at skogen i Levanger binder i dag ca tonn CO₂per år.

47 6.5 Klimaregnskap for Levanger - Utslipp av klimagasser og karbonbinding Skogen binder betydelige mengder CO: Levanger sine utslipp stammer hovedsakelig fra mobile kilder og prosess (jordbruk). Stasjonære utslipp utgjør kun 10% av forurensningen i Levanger. Karbonbinding i skogen nullstiller nesten en tredjedel av utslippene fra jordbruket, og effekten kan bli enda sterkere i fremtiden hvis tilveksten økes. Stasjonær forbrenning 13,658 Industri 8,152 Annen næring 2,918 Husholdninger 2,588 Annen stasjonær forbrenning 0 Prosessutslipp 57,784 Industri 275 Deponi 10,600 Jordbruk 65,391 Skogsbruk -19,360 Andre prosessutslipp 878 Mobile kilder 61,774 Veitrafikk 49,252 Personbiler 35,601 Lastebiler og busser 13,651 Skip og fiske 890 Andre mobile kilder 11,632 Totale utslipp 133,217

48 7. Klimaprognoser og tiltaksanalyse

49 7.1 Klimaprognoser og tiltaksanalyse -Nasjonalt SFT har i 2007 laget en analyse om potensiell reduksjon av klimagassutslippsreduksjon i Norge frem til Hvis ingen nye klimatiltak iverksettes, vil det årlige norske utslippet øke fra 49,7 millioner tonn CO2 i 1990 til 58,7 millioner tonn i 2020, en økning på18%. SFT har klassifisert en rekke tekniske tiltak etter kostnader per redusert tonn COog gjennomførbarhet (teknologiske og virkemiddelmessige barrierer). En kan se at det er mulig åredusere norsk klimautslipp betydelig ved åiverksette tiltakene som ikke overstiger 200 kr/tonn, og nåde norske klimamålene med tiltak under 600 kr/tonn.

50 7.2 Klimaprognoser og tiltaksanalyser - Gjennomførbarhet og kostnader per sektor Tiltak innen prosessindustri, energiproduksjon og landbruk har relativt lave kostnader og høy gjennomførbarhet. Tiltak rundt avfallshåndtering har forholdsvis lite potensial til CO reduksjon sammenlignet med andre sektorer, men er gunstigste og lett gjennomførbar. Utslipp fra stasjonær forbrenning er gunstige åredusere, men tilsvarende tiltak (fjernvarmeetablering, holdningsendringer i befolkningen) er ofte vanskelige å gjennomføre.

51 7.3 Klimaprognoser og tiltaksanalyser - Aktuelle tiltak for Levanger

52 7.4 Klimaprognoser og tiltaksanalyser - Tiltak i kommunal sektor SFT sin analyse om klimatiltak i kommunale sektoren viser at kommunen har virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging, og tiltak innen landbruk. Kilde: SFT

53 Del 2 Tiltaksplaner og iverksetting

54 8. Visjon, mål m l og organisering

55 8.1 Visjon, mål og organisering - Utfordringer og muligheter Levanger er en klimaeffektiv kommune, med høy økonomisk verdiskaping pr enhet klimabelastende utslipp. Vurderer en isolert som en klimaboks, er de største klimaututfordringene i kommunen relatert til utslipp av klimagasser fra landbruks- og transportsektoren. Ser en Levanger i en nasjonal og internasjonal sammenheng vil Levangers største bidrag til klimaløftet være utvikling av biomassebasert energiproduksjon ved Fiborgtangen, og utvikling av mer klimaeffektive brensel og logistikkløsninger for bil- og båttrafikk knyttet til containerhavna på Fiborgtangen. I Levanger kan en øke mengden eksport av biomassebasert energi, ved åøke produksjonen grønn energi og frigjøre energi gjennom lokale infrastruktur-og enøktiltak. Våre analyser viser at mye ligger til rette for at Levanger skal kunne forsterke sin regionale posisjon som ledende innen klimaeffektiv verdiskaping.

56 8.2 Visjon, mål og organisering -Visjon Livskvalitet og bærekraftig vekst Visjonen for s virksomhet er Livskvalitet og vekst, og denne visjonen er ogsågjeldende for klima-og energiarbeidet. Den globale klimatrusselen påvirker ogsåi det lange løp vår livskvalitet, her påinnherred. Vi er opptatt av at vi skal bidra med vårt for å trygge livskvaliteten for oss og kommende generasjoner, ved åstyre veksten i Levanger mot bærekraftige valg og strategier. I Klima-og energiplanen har vi tillat oss å presisere kommunens visjon til Livskvalitet og bærekraftig vekst

57 8.3 Visjon, mål og organisering -Hovedmål Gjennom samarbeid med lokalt næringsliv og iverksetting av kommunale virkemidler, vil Levanger kommune oppfylle sin del av nasjonale og internasjonale klima-og energimål. Innen 2015 skal Fiborgtangen i Levanger bli: et nasjonalt senter for produksjon av biokraft og foredling av biobrensel et regionalt senter for bruk av naturgass og biodrivstoff i transportsektoren Innen 2020 skal: klimautslippene i Levanger som geografisk enhet reduseres med 20 % klimautslippene fra kommunal virksomhet reduseres med 20 % Den spesifikke bruken av varme og elektrisitet (kwh/m2) i kommunal virksomhet reduseres med 20 % en i Levanger årlig produsere minst 200 GWh biobasert elkraft og produsere biobrensel tilsvarende minst 200 GWh.

58 8.4 Visjon, mål og organisering - Forankring i kommunens planarbeidet Arealplanlegging, bygg, transportløsninger, næringslivet, oppvekst og opplæring er viktige tiltaksområder for åoppnåen bærekraftig og langsiktig utvikling av miljø- og energiløsninger. Kommunen som planleggingsmyndighet har en stor styringsansvar i forhold til mye av dette, og det er derfor viktig at Klimaog energiplanen blir godt forankret i flere planprosesser i Levanger. Levanger Kommune vedtar nåny kommuneplan og nytt plansystem, der tiltaksdelene i planene årlig blir justert under behandlinga av økonomiplan. Etter nytt plansystem blir Klima og energiplanen en temaplan under komunedelplan anlegg, infrastruktur mm med overordna føringer for alle delplaner

59 8.5 Visjon, mål og organisering - Planens struktur Arbeidet organiseres i delprogrammer som stammer fra hovedmålet. Disse vil være: Næringsutvikling, kompetanse og informasjon Klimautslipp Energibruk og effektivisering Energiproduksjon Hver delprogramm vil ha et overordnet operativt mål og flere delmål.

60 8.6 Visjon, mål og organisering - Operative mål/tiltak - Næringsutvikling Delta i utviklng av en industripark ved Norske Skog Skogn basert påomforming og bruk av biomasse. Forstudie om mulighetene for biogass i Levanger regionen og effektivisering av verdikjedene i landbruket gjennom gjødselbehandling Utvikle en forstudie om påvirkningen av LNG tilgjengelighet pålokale industri-og transportaktører Utvikle industri-og næringsarealer med klima-og kostnadseffektive energiløsninger Verdisette lokalt produsert mat Etablere et informasjonssenter om klima og energi både fysisk i rådhusets lokaler og på kommunens hjemmeside Etablere retningslinjer til arealplanlegging som favoriserer en klimaeffektiv utvikling av næringslivet. Integrere klima-og energitiltak i den neste revisjonen av arealplanen (transport, bolig, yrkesbygg, industri) Formidle klima-og energikunnskap med lokal profil i skole og barnehage

61 8.7 Visjon, mål og organisering - Operative mål/tiltak - Klimautslipp Utvikle og iverksette plan for åetablere Levanger som regionalt senter for bruk av naturgass i transportsektoren Redusere klimautslipp gjennom fangst av metangassen fra husdyrgjødsel gjennom biogassprosessen Redusere klimautslipp ved overgang fra diesel til LNG eller biodrivstoff til båttrafikk, lastebiltrafikk og busstrafikk Innen 2011 skal kommunens klimaprestasjoner måles og presenteres i kommunens årsrapport Integrere klima-og energitiltak i innkjøpspolitikken, som innkjøp av: Varer/tjenester (foretrekke kortreiste varer, lokale tjenester) Innkjøp / leasing av kjøretøy og maskiner (nå40 stk). Overgang til elbiler/gassbiler. Utfasing av fyringsolje i kommunale bygg innen 2012 Utvikle samarbeid med en kraftleverandør som garanterer grønn kraft, til konkurransedyktige priser og et profesjonelt energi-og miljøoppfølgingssystem

62 8.8 Visjon, mål og organisering - Operative mål/tiltak - Energibruk Effektivisering av energibruk i industrivirksomhetene i Levanger Lokalisere biogassanlegget slik at varmen kan utnyttes lokalt i maksimal grad av sikre og helårige varmekunder Utvikle en fjernvarmeløsning basert på fornybar energi i Levanger sentrum / på Levanger Havn Utvikle et sentralisert verktøy for samling og rapportering av relevante nøkkeltall om energibruk i kommunen Innen 2011 skal kommunens energiprestasjoner presenteres i kommunens årsrapport Utvikle og iverksette en plan for enøk-tiltak for kommunale bygg og anlegg Alternative energiløsninger på alle nybygg Opplæring i klimaeffektiv drift for beslutningstakere og driftspersonell Tiltak for reduserte effektkostnader ved kommunale bygg og anlegg Etablere et informasjonssenter om effektiv energibruk i rådhusets lokaler og på kommunens hjemmeside

63 8.9 Visjon, mål og organisering - Oversikt over operative mål og tiltak # Program I Næringsutv./ info / komp. II Klimautslipp III Energibruk IV Energiproduksjon 1 Grønn energiproduksjon ved Fiborgtangen Utvikle og markedsføre et konkurransedyktig grønt energitilbud fra industriklyngen på Fiborgtangen Effektivisering energibruken i industrivirksomhetene i Levanger Produksjon av 200 GWh biokraft 2 Biogass fra jordbruk Forstudie om mulighetene for biogass i Levanger regionen og effektivisering av verdikjedene i landbruket gjennom gjødselbehandling Informasjonstiltak til lokale gårdbrukerne Redusere klimautslipp gjennom fangst av metangassen fra husdyrgjødsel gjennom biogassprosessen Lokalisere biogassanlegget slik at varmen kan utnyttes lokalt i maksimal grad av sikre og helårige varmekunder Produksjon av 20 GWh bioenergi fra biogass 3 Fra diesel til LNG Forstudie om påvirkningen av LNG tilgjengelighet pålokale industri-og transportaktører Redusere klimautslipp ved overgang fra diesel til LNG til båttrafikk, lastebiltrafikk, busstrafikk Vurdere LNG som spisslastløsning til industriparken 4 Grønn varme i sentrum Utvikle en fjernvarmeløsning basert påfornybar energi i Levanger sentrum / Havn 5 Klimatiltak i Levanger kommune Verdisette lokalt produsert mat Etablere retningslinjer til arealplanlegging og utvikle næringsarealer som favoriserer en klima og energi-effektiv utvikling av næringslivet. Integrere klima og energitiltak i den neste revisjonen av arealplanen Formidle klima-og energikunnskap med lokal profil i skole og barnehage Integrere klima-og energitiltak i innkjøpspolitikken, som innkjøp av: Varer/tjenester -Overgang til elbiler/gassbiler. Utfasing av fyringsoljen i kommunale bygg innen 2012 Samarbeid med kraftleverandør som garanterer grønn kraft, til konkurransedyktige priser og et profesjonelt energi-og miljøoppfølgingssystem Utvikle et sentralisert verktøy for samling og rapportering av relevante nøkkeltall om energibruk i kommunen Redusert energibruk per m² (eks. 12 % innen 2012) Fornybar energi i alle nybygg Opplæring i klimaeffektiv drift for beslutningstakere og driftspersonell Utvikle Levanger som nasjonalt senter for storskala bioenergiproduksjon 6 Klimadugnaden 2012 Etablere et informasjonssenter om klima og energi både fysisk i rådhusets lokaler og på kommunens hjemmeside Vurdere etterspørsel og gjennomførbarhet av etablering av fyllestasjoner med alternativ energi til levangsbilene. Stimulere til lokal omsetning av bioenergi

64 9. Tiltaksprogrammer

65 9.1 Tiltaksprogrammer - Seks prioriterte tiltaksprogrammer Tiltakene er samlet i seks programmer: I. Grønn energiproduksjon ved Fiborgtangen II. III. Biogass av husdyrgjødsel / klimatiltak i landbruket LNG-terminal påskogn / klimatiltak i transportsektoren IV. Grønn varmeløsning for Levanger sentrum V. Redusert energibruk og klimautslipp i Levanger kommune VI. Klimadugnaden 2020

66 9.2 Tiltaksprogrammer - Grønn energiproduksjon ved Fiborgtangen Strategisk grunnlag Norske Skog Skogn: er en energi-og klimaeffektiv fabrikk ved at en i stor grad benytter norsk vannkraft og utnytter biomasse fra egne biprodukter til produksjon av damp og elektrisitet produserer en årlig prosessdamp basert på biomasse og slam med et samlet energiinnhold på3-400 GWh produserer en årlig ca 40 GWh/år biokraft omformet fra bark og slam via en dampturbin har en etablert infrastruktur for inngående og utgående logistikk for store mengder biomasse satser påøkt produksjon og foredling av bioenergi Konfidensiell informasjon

67 9.2 Tiltaksprogrammer - Grønn energiproduksjon ved Fiborgtangen Strategiske mål: Innen 2015 utvikle et nasjonalt senter for storskala bioenergiproduksjon på Fiborgtangen Innen 2020 produsere 200 GWh/år biokraft Innen 2020 produsere /foredle 200 GWh bioenergi Konfidensiell informasjon Strategiske tiltak: Etablere samarbeid med Norske Skog Skogn om næringspark for grønn energiproduksjon. Levanger kommune inn i styringsgruppen i utviklingsselskapet. Utviklingsselskapets plan omfatter bl.a.: Videreutvikling av biokraftverket Etablering av en storskala biobrenselproduksjon Biopellets Industriflis Biogass/syngass/biodiesel Utnyttelse av Skogn som logistikknutepunkt for øket omsetning av biomasse

68 9.3 Tiltaksprogrammer - Biogass av husdyrgjødsel Strategisk grunnlag Klimautslippene fra landbruket utgjør nesten 43 % av de totale utslippene i Levanger Metan fra husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del av klimautslippet fra landbruket, og kan omdannes til nyttig energi og kvalitativt god gjødsel Levanger er en av landets største landbrukskommuner, og det er stor husdyrtetthet i mange bygder Landbruksaktørene i Levanger er kjent for åvære offensive og innovative Metangassen kan omformes til elektrisk kraft og varme, og varmen kan benyttes i fjernvarmeanlegget, ved næringsmiddelindustri, foredling av annen bioenergi og ved papirfabrikken på Fiborgtangen. Hva er biogass? Nedbryting av organiske materialer danner metangass Nedbrytingsprosessen begynner inni kua og kan fortsettes i en reaktor som danner varme og våte forhold til bakterier

69 9.3 Tiltaksprogrammer - Biogass av husdyrgjødsel Strategiske mål: Innen 2020 redusere klimautslippene fra landbruket med 20 % Innen 2020 produsere 20 GWh/år nyttig energi (5 GWh/år og 15 GWh/år nyttig varme) basert påbiogass fra husdyrgjødsel og annen biomasse Strategiske tiltak: Etablere et program med bondelaga og som prosjekteiere og hovedinteressenter Ansvarlig for initiering er organisasjonene i landbruket og Levanger Kommune Energiinnhold (kwh) Storfe - ungdyr 9,216,324 Storfe voksne kyr 7,850,259 Storfe - ammekyr 1,466,509 Slaktegris t.f. pr år 5,645,988 Purker 1,309,574 Hester 237,797 Lam/killinger - Vinterfora sau og geit 492,358 Verpehøner 981,899 Broiler pr år 1,849,689 Sum 29,050,397 Utvikle og iverksette en plan med mulige tema: Utvikling av plan for utvikling av biogass som attåtnæring i landbruket Utvikle og etablere flere biogassanlegg i Levanger Kobling av biogassanlegg til fjernvarmesystem, tørkeanlegg og industrivirksomheter

70 9.4 Tiltaksprogrammer - Klimaeffektiv transport Strategisk grunnlag Klimautslippene relatert til transport utgjør over 40 % av de totale utslippene i Levanger Det er i hovedsak vegtrafikken som belaster vårt klimaregnskap, men båttrafikken til og fra Skogn bidrar i vesentlig grad til det nasjonale/globale regnskapet Det arbeides for at containerhavna påskogn blir et regionalt knutepunkt for godstransport, og et stort antall lastebiler har Skogn som et endepunkt i sin trafikk Lokalisering av en LNG-terminal påfiborgtangen kan åpne muligheter for at et stort antall biler og et antall båter kan konverter fra diesel til naturgass. Hvorfor er naturgass miljøvennlig og klimaeffektiv? Ved åkonvertere biler eller båter fra diesel til naturgass reduseres: NOX-utslippene med inntil 90% CO2-utslippene med 20-30%

71 9.4 Tiltaksprogrammer - Klimaeffektiv transport Strategiske mål: Innen 2020 redusere de årlige klimautslippene fra transport i (til/fra) regionen med tonn CO2-ekvivalenter. Innen 2020 ha utviklet og etablert et regionalt senter for bruk av naturgass og biodrivstoff i transportsektoren Strategiske tiltak: Etablere et strategisk samarbeid med Transnova SF og et tiltaksprogram med transportnæringa og Containerhavna Skogn som prosjekteiere og hovedinteressenter Ansvarlig for initiering er Levanger Kommune og ansvarlig for Containerhavna Skogn Utvikle og iverksette en plan med mulige tema: Utvikling av en plan for utvikling av et regionalt senter for klimaeffektive transportløsninger Etablering av et anlegg for produksjon av biodrivstoff Etablering av en LNG-terminal på Skogn Konvertering av x antall biler og y antall båter fra diesel til naturgass / biodrivstoff

72 9.5 Tiltaksprogrammer - Grønn varmeløsning i Levanger sentrum Strategisk grunnlag Klimautslippene relatert til oppvarming av boliger og yrkesbygg utgjør en svært liten del av de totale utslippene i Levanger. Fyringsolje som energikilde er i ferd med åfases ut av varmemarkedet, mens høykvalitetsenergien elektrisitet i stor grad blir benyttet til oppvarming Det er ønskelig åkonvertere oppvarmingsanlegg med fyringsolje og elektrisitet som energikilde, til fornybare energikilder som bioenergi og varmepumper Biovarme AS eier og driver et biobrenselfyrt fjernvarmeanlegg pårøstad, mens Innherred Biovarme AS eier og driver en flisfyrt varmesentral på Frol Det ligger godt til rette for utvikling av et fjernvarmesystem for eksisterende bygningsmasse i Levanger sentrum, og for nye bygg og virksomheter ved det planlagte utviklingsområdet på Levanger Havn Konfidensiell informasjon Hvorfor er grønn varme løsning? For ålegge til rette for økt bruk av fornybare energikilder som varmekilde, er et viktig åutvikle en infrastruktur distribusjon av varme til brukere i områder med mange brukere med behov for vannbåren varme.

73 9.5 Tiltaksprogrammer - Grønn varmeløsning i Levanger sentrum Strategiske mål Konfidensiell informasjon Utvikle en grønn energiløsning til forsyning av eksisterende og nye bygg og virksomheter i og ved Levanger sentrum. Strategiske tiltak Etablere et program med som prosjekteier og hovedinteressent Ansvarlig for initiering er daglig leder i Biovarme AS og Levanger Kommune Utvikle gode energiløsninger i utviklingen av Levanger havn Estimere energibehov i planlagte boligfelter og skape oversikt over alle relevante forhold knyttet til energi og klima Fastlegge at alle nye kommunale bygg skal forsynes med vannbåren varme, og krav til arealspesifikk energibruk Skape kunnskap og oversikt over lokale energiressurser som energibærer for fjernvarme i Levanger, der biogass, varmepumper og bioenergi aktuelle fornybare energikilder. Foreta strategiske valg mht energikilder, energidistribusjon, krav til utbyggere og entreprenører om miljøriktig prosjektering og dokumentasjon Passivhus,

74 9.6 Tiltaksprogrammer - Redusert energibruk og klimautslipp i Strategisk grunnlag Klimautslippene relatert til kommunal virksomhet utgjør en svært liten del av de totale utslippene i Levanger. Kommunen har store kostnader knyttet til energibruk i egne bygg og anlegg, og har ut fra flere perspektiv interesse av åredusere energibruken og klimautslippene for egen virksomhet. Kommunen styrer viktig virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging og tiltak innen landbruk. Kommunen er utfordret til åta initiativ og en sentral rolle i arbeidet med klimaløftet. Kommunen vil ha en viktig rolle i arbeidet med å iverksette tiltak angitt i gjeldende klima-og energiplan.

75 9.6 Tiltaksprogrammer - Redusert energibruk og klimautslipp i Strategiske mål Innen 2020 redusere utslippene og energibruken knyttet til kommunal aktivitet med 20 % Ved initiering, koordinering og tilrettelegging skal kommunen bidra til årealisere alle mål som er angitt i denne planen Strategiske tiltak Kommunal virksomhet: Innen 2010 etablere system for styring av energi-og klimaprestasjoner, samlet og for alle virksomhetsområder, som skal presenteres i kommunens årsrapport Innen 2012 installasjon av SD-anlegg i alle kommunale bygg over 1000 m2 Innen 2012 erstatte alle oljekjeler med bioenergiløsninger, varmepumper eller elektrisitet Innen 2010 introdusere nye retningslinjer til arealplanlegging for åeffektivisere beboelsesmønstrene og redusere intern trafikk. Innen 2010 innføre retningslinjer for valg av lavutslippsvarer ved kommunal innkjøp Koordinering av ekstern virksomhet: Etablere struktur for koordinering og styring av alle tiltaksprogrammer i gjeldende klima- og energiplan

76 9.7 Tiltaksprogrammer - Klimadugnaden 2020 Strategisk grunnlag Klimautslippene relatert til private boliger og hytter utgjør en liten del, men klimautslippene knyttet til transportformål i privat sektor utgjør en vesentlig del av de totale klimautslippene i Levanger. Klimautslippene relatert til innkjøp og personlig forbruk registreres ikke i det lokale klimaregnskapet, men utgjør en betydelig del av den reelle klimabelastninger fra Levangers befolkning. Dersom en skal nålokale, nasjonale og internasjonale klimamål, er en avhengig av at brorparten av befolkningen engasjerer seg i omstillingsarbeidet. Det kreves tiltak for åutvikle kunnskap, holdninger og ferdigheter knyttet til klimavennlig adferd. Vi blir utfordret som samfunn, virksomheter, grupper og individer. Levangsbygg i alle aldersgrupper blir utfordret.