Klima- og energiplan for Levanger kommune

Transkript

1 Levanger kommune Klima- og energiplan for Levanger kommune Sammendrag av Planforslag til høring Høringsfrist Plan i PDF med figurer finner du på Fullstendig plan Etter høring behandles planen i Driftskomite og Formannskap før sluttbehandling i Levanger Kommunestyre

2 2 av 19

3 INNHOLD 1. Innledning Kommunene utfordres Arbeidsplan Status for energi og klimaarbeidet i kommunen Rammebetingelser Nasjonale mål Utslipp av klimagasser Kommunens rolle og tiltaksområder Energibruk Energibruk etter brensel Stasjonær energibruk etter sektor Stasjonær energibruk etter energibærer Mobil forbrenning Kommunale bygg og anlegg Oppsummering Energiressurser Framskriving Klimaregnskap for Levanger Generelt Fordeling på sektorer i Levanger Karbonbinding i skog Klimaprognoser og tiltaksanalyse Nasjonalt Gjennomførbarhet og kostnadseffektivitet Visjon,mål og organisering Utfordringer og muligheter Visjon Hovedmål Forankring i kommunens planarbeid Planens struktur Operative mål Næringsutvikling, kompetanse og informasjon Klimautslipp Energibruk Energiproduksjon Tiltaksprogram Grønn energiproduksjon ved Fiborgtangen Biogass av husdyrgjødsel LNG-terminal på Skogn Grønn varmeløsning for Levanger sentrum Redusert energibruk og klimautslipp i Levanger Kommune Klimadugnaden Organisering og arbeidsform av 19

4 1. Innledning 1.1 Kommunene utfordres Miljø og klimautfordringene kan kun løses hvis vi greier å skape engasjement og handling lokalt, Åslaug Haga 2007 Kommunen er i en unik posisjon når det gjelder påvirkning på energibruk og utvikling, blant annet som den aktøren som har best styring og oversikt over utbyggingsplaner og mange andre saksområder i sin region. Kommuner har i tillegg mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen, og derfor har de råd til å påvirke lokalsamfunnet for å ta riktige valg i forhold med energi og miljø. Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20% av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. 1.2 Arbeidsplan EC- Group v Ove Nesbø har vært ekstern konsulent for utarbeidelse av plan, og Enova har støtta arbeidet med kr ,- I prosjektet har en gjennomført følgende hovedaktiviteter: Beskrive status for kommunens klima- og energiomleggingsarbeid Samle inn av data relatert til klima, energibruk og energikilder i Levanger og analysere disse Foreta vegvalg og definere mål og strategier for det videre arbeidet (prosess) Utvikle plan for iverksetting av prioriterte tiltak Forankre mål og strategier i Levangersamfunnet og foretatt administrative og politiske vedtak Beskrive status og strategiske utfordringer Prosjektledelse (Prosjektleder) Rapportering (Prosjektleder) Samle inn data og gjennomføre analyser Foreta vegvalg og definere mål og strategier Internt og eksternt kommunikasjonsarbeid (Styringsgruppe, PA og PL) Overordnet styring / kvalitetssikring (Styringsgruppe og Prosjektansvarlig) Utvikle plan for iverksetting av prioriterte tiltak Forankre planen og foreta adm. / politiske vedtak 1.3 Status for energi og klimaarbeidet i kommunen Levanger kommune har en klima og energiplan utarbeidet i Kommunestyret har bestemt at klima- og energiplanen skal revideres, med vekt på å utvikle mer konkrete tiltak og prosjekt som kan føre Levanger til å nå sine mål. 4 av 19

5 2. Rammebetingelser Levanger er en kommune i Nord-Trøndelag. Levanger kommune har et areal på 645 km² og grenser kommunene Verdal, Frosta og Stjørdal. Mosvik og Inderøy grenser til Levanger i fjorden. Kommunen ligger sentralt med tilgang til sjøen, E6 og jernbane. Levanger har langt tilbake i historien vært et møtested og markedsplass. 64% av innbyggere i Levanger kommune bor i tettbygde strøk, mens landets gjennomsnitt ligger på 78%. Levanger kommune har innbyggere i Prognoser til SSB viser fortsatt vekst. Derfor skjer det betydelig vekst med bygging av boliger og næringsbygg/industri. Det skjer en fortetting av boliger og næringsbygg i og rundt Levanger sentrum. Det planlegges boliger og næringsbygg i havneområdet, boliger i Kjønstadmarka/Levangermesset (400 boenheter), Geitingsvollen (100 daa) og Åsen (70 daa). Ny idrettshall med svømmebasseng er vedtatt bygd på Røstad. Levanger har et rikt og variert næringsliv. Levanger er en av landet største landbrukskommuner, med sterke fagmiljøer innen produksjon av melk, grønnsaker, egg og storfe, grise og fjørfekjøtt. Levanger kommune, Sykehuset Levanger og Norske Skog Skogn er utenom landbruket de største arbeidsplassene. Statistikken viser at salg og service, landbruket og høyskoleyrker er en vesentlig del av Levangers sysselsetting, med rundt halvparten av arbeidstakere. Norske Skog er en av verdens største trykkpapirprodusenter og etablerte sin første fabrikk i Skogn i Levanger kommune. Levanger har gode veg- og togforbindelser. E6 går gjennomkommunen, med stor gjennomgangstrafikk. Togtrafikken på Trønderbanen til og fra Trondheim og nabokommunene er stor og det er togforbindelse til Trondheim og Bodø på Nordlandsbanen Store mengder gods fraktes gjennom og fra/til kommunen, med bil, tog og skip. Norske Skog Skogn er en stor bruker av sjø- og landbasert transport. Containerterminalen på Skogn er i ferd med å utvikles til en regional logistikksentral. 3. Nasjonale mål 3.1 Utslipp av klimagasser Klimapanelets fjerde hovedrapport anslår at CO2 -utslippene i 2050 bør reduseres til prosent av nivået i I Norge økte de samlede utslippene med 8 % i perioden , mens målet å begrense utslippene i perioden til mindre enn 1 prosent over 1990-nivået. Det forventes at utslippene vil fortsette å øke ytterligere, dersom det ikke innføres nye klimatiltak. De tre største utslippskildene, olje- og gassvirksomheten, prosessindustrien og transportsektoren, sto samlet for nesten 82 % av de norske utslippene. Resten av utslippene kom fra kilder som landbruk (8 %), oppvarming av bygninger (4 %), avfall (3 %), fiskeri (2 %) og energiproduksjon (1%). (SSB) 5 av 19

6 Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien, og forbruket her var enten uendret eller gikk litt ned fra 2006 Det norske velstanden har økt mobiliteten blant innbyggere, som forårsaker en stor økning av transportutslippene. 3.2 Kommunens rolle og tiltaksområder Kommunene kan bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Plan- og bygningsloven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystem 4. Energibruk 4.1 Energibruk etter brensel Bare 9 % av energibruket i Levanger er relatert til mobile kilder. Dette kan forklares med den særlig høye energibruken ved Norske Skog Skogn, som fører til den stasjonære energibruken i Levanger relativt sett er svært høy sammenlignet med andre kommuner. Energibruken knyttet til mobile kilder er normal sammenlignet med andre kommune. Bare 10 % av energibruken i Levanger baseres på forbrenning av fossile brensler. 19 % av energibruken dekkes av biobrensel, og 71 % med elektrisitet. 4.2 Stasjonær energibruk etter sektor Energiforbruket er dominert av stort forbruk av elektrisitet til kraftkrevende industri, nærmere bestem ved Norske Skog Skogn. Ser en bort fra papirfabrikken på Skogn, er energibruken til stasjonære formål rimelig normal i forhold til kommuner vi kan sammenligne oss med. I følge Energiutredning for Levanger (NTE 2007) er energiforbruket i husholdningene beregnet til ca kwh/år pr husholdning, hvorav 5100 kwh/år fra biobrensel. Dette er noe lavere enn i nabokommunene Verdal og Inderøy, og i Nord-Trøndelag for øvrig. 4.3 Stasjonær energibruk etter energibærer Fordeling av energibærere for den stasjonære energibruken er også dominert av Norske Skog Skogn. 6 av 19

7 Fabrikken har eget forbrenningsanlegg for biobrensel og produserer store mengder varme til eget bruk i prosessen. Ser en bort fra papirfabrikken på Skogn, er fordelingen av energibærere rimelig normal i forhold til kommuner vi kan sammenligne oss med. Energiforbruk fordelt på energibærere i Levanger, SSB 2006 Primærnæring Elektrisitet 38.7 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0.8 Industri og bergverk m.v. Elektrisitet Ved, treavfall og avlut Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4.7 Tungolje og spillolje 11.1 Tjenesteyting Elektrisitet 85 Gass 0.2 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 9 Husholdninger Elektrisitet Ved, treavfall og avlut 51.4 Gass Bensin, parafin 2.6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1.9 Boliger Elektrisitet Hytter og fritidshus Elektrisitet av 19

8 Energiflytdiagram for Levanger kommune (basert på SSB tall fra 2006) Husholdning Bioenergi Ved, treavfall Vann, import Industri Vann, lokal Fossilt Vannkraft Stasjonært Drivstoff Bensin Diesel Primærnæring Tjenesteyting Transport 4.4 Mobil forbrenning I Levanger står veitrafikken for mesteparten av energiforbruket til mobil forbrenning. Bare en liten del av skipstrafikken til og fra containerhavna på Fiborgtangen blir postert på Levangers energiregnskap. Det totale mobile forbrenningen er over tid sterkt økende, og øker år for år. Økt vegtrafikk som følge av stor økonomisk aktivitet i landet er hovedårsaken til dette. Diesel og gass blir mer og mer brukt til mobilforbrenning, og står for all netto økning 4.5 Kommunale bygg og anlegg Energibruken i Levanger har vært meget stabil i de siste fire årene. Ved å fordele det kommunale energibruken på kategoriene, ser man at bygg og boliger står for storparten av det kommunale energibehovet, spesielt til oppvarming fra el-kjel. Det er også en betydelig bruk av energi knyttet til kommunaltekniske anlegg (vann- og avløp). Den årlige kommunale energibruken fordeles slik 8 av 19

9 4.6 Oppsummering Energibruken i Levanger er atypisk sammenlignet med andre trønderske kommuner. Papirfabrikken på Skogn er, i nasjonal sammenheng, en stor bruker av elektrisitet og varme. Ser en bort fra papirfabrikken, vil energibruken i Levanger kunne sammenlignes med andre trønderske småbykommuner Energibruken i boliger er i stor grad dekket av elektrisitet til elspesifikke formål, og elektrisitet og vedfyring til oppvarming Energibruken i yrkesbygg er i stor grad dekket av elektrisitet til elspesifikke formål og oppvarming 5. Energiressurser Det er i dag 2 små småkraftverk i Levanger Kommune og 2-3 mikrokraftverk. Det er estimert samlet potensial på 15 GWh. Det vil bli stor fokus på bioenergimuligheter i Levanger i klima- og energiarbeidet. Det ønskes å satse på de store ressursene i trebearbeidingsindustrien for å utvikle lokale energiløsninger som vil erstatte elkraft til oppvarming og prosess. Veldrevet skogbruk gjennom de siste 40 år har ført til en stor økning i volumtilveksten som nå er beregnet til ca kbm./år, mens optimal produksjonsevne er beregnet til ca m³/år. Aldersfordelingen viser at det fortsatt er store arealer med hogstmoden skog, og store arealer med veldig unge plantefelt. Det fins mange områder i Levanger kommune med større fellesfjøs og høy husdyrtetthet. I tillegg er det i området flere stabile varmebrukere som kan ta imot energien som eventuelt produseres av et biogassanlegg. Vi tror at på grunn av disse favorable rammebetingelsene er Levanger spesielt bra posisjonert i Trøndelag til produksjon av biogass. 9 av 19

10 Energipotensialet fra husdyrgjødsla estimeres til 29 GWh hvis hele ressursgrunnlaget blir tatt i bruk. Foreløpig estimerer vi at rundt halvparten av potensialet kan realistisk bli prosessert gjennom anlegg i de neste årene. Totalt ligger det ca. 235 GWh uutnyttet energipotensial i Levanger, hvorav mesteparten kommer fra bioenergi. Det er et stort behov for strøm i kommunen men Levanger klarer å produsere kun ca. 1% av etterspørselen. Potensial i utbyggingen av småkraftverk i tidshorisonten : 15 GWh. Potensialet innen bioenergi ligger hovedsakelig i biproduktene til Norske Skog (200 GWh). Potensialet fra biogassressursene i Levanger estimeres til 29 GWh 6. Framskriving Befolkninga ventes å øke videre slik som de siste årene, med ca 100 innbyggere i året. Det forventes en stigende pris på energi framover, og større prisøkning på el og olje enn på bioenergi og fjernvarme. Generelt forventes fortsatt økning i transportsektoren, en svak økning i energibruk pr bolig (og flere boliger), men det viktigste er utviklinga i næringsliv. Norske Skog Skogn sin utvikling i energibruk vil være av størst betydning. Volumøkningen i transportsektoren vil gi betydelig økning i klimautslipp. Det forventes nedgang på andre sektorer, men det vil ikke oppveie transportsektoren fullt ut. 7. Klimaregnskap for Levanger 7.1 Generelt 10 av 19

11 7.2 Fordeling på sektorer i Levanger Prosessutslipp står for mer enn halvparten av Levanger kommune sine CO2 utslipp. Nesten alle prosessutslipp i kommunen forårsakes av landbruket og deponi, og disse utslippene har økt kraftig siden Veitrafikk er ansvarlig for mesteparten av utslippen fra mobile kilder, hvorav to tredjedeler skyldes personbiltrafikk. Økt utslipp fra veitrafikk driver den totale utslippsveksten i perioden Store deler av klimautslippene fra stasjonær forbrenning er relatert til prosessindustri, og disse har hatt en sterk reduksjon de siste tiårene. Stasjonær forbrenning Norge Nord- Tr.lag Innherred Stjørdal Frosta Levanger Verdal Inderøy fylke region kommune kommune kommune kommune kommune 37.5 % 9.0 % 12.2 % 11.7 % 9.9 % 9.0 % 9.1 % 20.5 % 33.4 % 4.8 % 8.1 % 6.0 % 1.2 % 5.3 % 3.9 % 19.0 % Industri Annen næring 2.0 % 2.3 % 2.3 % 3.5 % 6.2 % 1.9 % 2.8 % 0.7 % Husholdninger 1.7 % 1.9 % 1.8 % 2.2 % 2.6 % 1.7 % 2.3 % 0.8 % Annen stasjonær forbrenning 0.4 % 0.0 % 0.0 % 0.0 % 0.0 % 0.0 % 0.0 % 0.0 % 29.9 Prosessutslipp % 48.4 % 46.3 % 25.6 % 56.7 % 50.6 % 45.3 % 63.2 % 18.5 Industri % 7.0 % 8.9 % 0.2 % 0.2 % 0.2 % 0.2 % 39.8 % Deponi 2.6 % 3.3 % 3.1 % 1.2 % 0.1 % 6.9 % 3.1 % 0.2 % 37.4 % 33.7 % 23.1 % 55.7 % 42.9 % 41.2 % 23.0 % Landbruk 8.1 % Andre prosessutslipp 0.7 % 0.6 % 0.7 % 1.0 % 0.6 % 0.6 % 0.8 % 0.2 % Mobile kilder Veitrafikk 32.6 % 19.1 % 13.9 % 42.6 % 41.4 % 62.7 % 33.4 % 40.5 % 45.6 % 16.3 % 30.7 % 29.4 % 40.1 % 21.3 % 32.3 % 32.0 % 12.3 % 21.7 % 21.5 % 29.3 % 16.1 % 23.3 % 23.3 % 9.5 % Personbiler Lastebiler og busser 5.2 % 9.0 % 7.9 % 10.9 % 5.2 % 8.9 % 8.8 % 2.8 % Skip og fiske 7.5 % 0.6 % 0.3 % 0.1 % 0.3 % 0.6 % 0.3 % 0.1 % Andre mobile kilder 6.0 % 11.4 % 11.7 % 22.5 % 11.7 % 7.6 % 13.3 % 3.9 % Totale utslipp % % % % % % % % 11 av 19

12 7.3 Karbonbinding i skog Veldrevet skogbruk gjennom de siste 40 år har ført til en stor økning i volumtilveksten som nå er beregnet til ca kbm./år. Aldersfordelingen viser at det fortsatt er store arealer med hogstmoden skog, og store arealer med veldig unge plantefelt. Levanger har ca 35 % av arealet i hogstklasse 1 og 2 (ung skog), mens det nasjonale gjennomsnittet ligger rundt 27%. Dersom framtidig avvirkning i skogene i Levanger opprettholdes på det nivå den har vært de siste 10 år vil årlig tilvekst øke jevnt i ca. 30 år framover, inntil den flater ut på nivået for optimal produksjonsevne ca. år Optimal produksjonsevne er beregnet til ca kbm./år Karbonbinding Voksende skog binder ca 800 kg CO per m³ årlig, og ved å estimere denne andelen av skogen til 40% av tilveksten, kan en regne at skogen i Levanger binder i dag ca tonn CO per år 8. Klimaprognoser og tiltaksanalyse 8.1 Nasjonalt SFT har i 2007 laget en analyse om potensiell reduksjon av klimagassutslippsreduksjon i Norge frem til Hvis ingen nye klimatiltak iverksettes, vil det årlige norske utslippet øke fra 49,7 millioner tonn CO2 i 1990 til 58,7 millioner tonn i 2020, en økning på 18%. SFT har klassifisert en rekke tekniske tiltak etter kostnader per redusert tonn CO og gjennomførbarhet (teknologiske og virkemiddelmessige barrierer). En kan se at det er mulig å redusere norsk klimautslipp betydelig ved å iverksette tiltakene som ikke overstiger 200 kr/tonn, og nå de norske klimamålene med tiltak under 600 kr/tonn. 8.2 Gjennomførbarhet og kostnadseffektivitet Tiltak innen prosessindustri, energiproduksjon og landbruk har relativt lave kostnader og høy gjennomførbarhet. Tiltak rundt avfallshåndtering har forholdsvis lite potensial til CO2 reduksjon sammenlignet med andre sektorer, men er gunstigste og lett gjennomførbar Utslipp fra stasjonær forbrenning er gunstige å redusere, men tilsvarende tiltak (fjernvarmeetablering, holdningsendringer i befolkningen) er ofte vanskelige å gjennomføre. 12 av 19

13 SFT sin analyse om klimatiltak i kommunale sektoren viser at kommunen har virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging, og tiltak innen landbruk 13 av 19

14 9. Visjon,mål og organisering 9.1 Utfordringer og muligheter Levanger er en klimaeffektiv kommune, med høy økonomisk verdiskaping pr enhet klimabelastende utslipp. Vurderer en Levanger kommune isolert som en klimaboks, er de største klimaututfordringene i kommunen relatert til utslipp av klimagasser fra landbruks- og transportsektoren. Ser en Levanger i en nasjonal og internasjonal sammenheng vil Levangers største bidrag til klimaløftet være utvikling av biomassebasert energiproduksjon ved Fiborgtangen, og utvikling av mer klimaeffektive brensel og logistikkløsninger for bil- og båttrafikk knyttet til containerhavna på Fiborgtangen. I Levanger kan en øke mengden eksport av biomassebasert energi, ved å øke produksjonen grønn energi og frigjøre energi gjennom lokale infrastruktur- og enøktiltak. Våre analyser viser at mye ligger til rette for at Levanger skal kunne forsterke sin regionale posisjon som ledende innen klimaeffektiv verdiskaping 9.2 Visjon Visjonen for Levanger kommunes virksomhet er Livskvalitet og vekst, og denne visjonen er også gjeldende for klima- og energiarbeidet. Den globale klimatrusselen påvirker også i det lange løp vår livskvalitet, her på Innherred. Vi er opptatt av at vi skal bidra med vårt for å trygge livskvaliteten for oss og kommende generasjoner, ved å styre veksten i Levanger mot bærekraftige valg og strategier. I Klima- og energiplanen har vi tillat oss å presisere kommunens visjon til Livskvalitet og bærekraftig vekst 14 av 19

15 9.3 Hovedmål Gjennom samarbeid med lokalt næringsliv og iverksetting av kommunale virkemidler, vil Levanger kommune oppfylle sin del av nasjonale og internasjonale klima- og energimål. Innen 2015 skal Fiborgtangen i Levanger bli: et nasjonalt senter for produksjon av biokraft og foredling av biobrensel et regionalt senter for bruk av naturgass og biodrivstoff i transportsektoren Innen 2020 skal: klimautslippene i Levanger som geografisk enhet reduseres med 20 % klimautslippene fra kommunal virksomhet reduseres med 20 % Den spesifikke bruken av varme og elektrisitet (kwh/m2) i kommunal virksomhet reduseres med 20 % en i Levanger årlig produsere minst 200 GWh biobasert elkraft og produsere biobrensel tilsvarende minst 200 GWh. 9.4 Forankring i kommunens planarbeid Levanger Kommune vedtar nå ny kommuneplan og nytt plansystem, der tiltaksdelene i planene årlig blir justert under behandlinga av økonomiplan. Etter nytt plansystem blir Klima og energiplanen en temaplan under komunedelplan anlegg, infrastruktur mm med overordna føringer for alle delplaner 9.5 Planens struktur Arbeidet organiseres i delprogrammer som stammer fra hovedmålet. Disse vil være: Næringsutvikling, kompetanse og informasjon Klimautslipp Energibruk og effektivisering Energiproduksjon Hver delprogram vil ha et overordnet operativt mål og flere delmål. 9.6 Operative mål Næringsutvikling, kompetanse og informasjon Delta i utviklng av en industripark ved Norske Skog Skogn basert på omforming og bruk av biomasse. Forstudie om mulighetene for biogass i Levanger regionen og effektivisering av verdikjedene i landbruket gjennom gjødselbehandling Utvikle en forstudie om påvirkningen av LNG tilgjengelighet på lokale industri- og transportaktører Utvikle industri- og næringsarealer med klima- og kostnadseffektive energiløsninger Verdisette lokalt produsert mat Etablere et informasjonssenter om klima og energi både fysisk i rådhusets lokaler og på kommunens hjemmeside Etablere retningslinjer til arealplanlegging som favoriserer en klimaeffektiv utvikling av næringslivet. 15 av 19

16 Integrere klima- og energitiltak i den neste revisjonen av arealplanen (transport, bolig, yrkesbygg, industri) Formidle klima- og energikunnskap med lokal profil i skole og barnehage Klimautslipp Utvikle og iverksette plan for å etablere Levanger som regionalt senter for bruk av naturgass i transportsektoren Redusere klimautslipp gjennom fangst av metangassen fra husdyrgjødsel gjennom biogassprosessen Redusere klimautslipp ved overgang fra diesel til LNG eller biodrivstoff til båttrafikk, lastebiltrafikk og busstrafikk Innen 2011 skal kommunens klimaprestasjoner måles og presenteres i kommunens årsrapport Integrere klima- og energitiltak i innkjøpspolitikken, som innkjøp av: Varer/tjenester (foretrekke kortreiste varer, lokale tjenester) Innkjøp / leasing av kjøretøy og maskiner.overgang til elbiler/gassbiler. Utfasing av fyringsolje i kommunale bygg innen 2012 Utvikle samarbeid med en kraftleverandør som garanterer grønn kraft, til konkurransedyktige priser og et profesjonelt energi- og miljøoppfølgingssystem Energibruk Effektivisering av energibruk i industrivirksomhetene i Levanger Lokalisere biogassanlegget slik at varmen kan utnyttes lokalt i maksimal grad av sikre og helårige varmekunder Utvikle en fjernvarmeløsning basert på fornybar energi i Levanger sentrum / på Levanger Havn Utvikle et sentralisert verktøy for samling og rapportering av relevante nøkkeltall om energibruk i kommunen Innen 2011 skal kommunens energiprestasjoner presenteres i kommunens årsrapport Utvikle og iverksette en plan for enøk-tiltak for kommunale bygg og anlegg Alternative energiløsninger på alle nybygg Opplæring i klimaeffektiv drift for beslutningstakere og driftspersonell Tiltak for reduserte effektkostnader ved kommunale bygg og anlegg Etablere et informasjonssenter om effektiv energibruk i rådhusets lokaler og på kommunens hjemmeside Energiproduksjon Vurdere LNG som spisslastløsning til industriparken Utvikle Levanger som nasjonalt senter for storskala bioenergi-produksjon Produksjon av 20 GWh bioenergi fra biogass Produksjon av 200 GWh biokraft 16 av 19

17 10. Tiltaksprogram Tiltakene er samlet i seks programmer: I. Grønn energiproduksjon ved Fiborgtangen II. Biogass av husdyrgjødsel / klimatiltak i landbruket III. LNG-terminal på Skogn / klimatiltak i transportsektoren IV. Grønn varmeløsning for Levanger sentrum V. Redusert energibruk og klimautslipp i Levanger kommune VI. Klimadugnaden Grønn energiproduksjon ved Fiborgtangen Strategiske mål: Innen 2015 utvikle et nasjonalt senter for storskala bioenergiproduksjon på Fiborgtangen Innen 2020 produsere 200 GWh/år biokraft Innen 2020 produsere /foredle 200 GWh bioenergi Strategiske tiltak: Etablere samarbeid med Norske Skog Skogn om næringspark for grønn energiproduksjon. Levanger kommune inn i styringsgruppen i utviklingsselskapet. Utviklingsselskapets plan omfatter bl.a.: Videreutvikling av biokraftverket Etablering av en storskala biobrenselproduksjon Biopellets Industriflis Biogass/syngass/biodiesel Utnyttelse av Skogn som logistikknutepunkt for øket omsetning av biomasse 10.2 Biogass av husdyrgjødsel Strategiske mål: Innen 2020 redusere klimautslippene fra landbruket med 20 % Innen 2020 produsere 20 GWh/år nyttig energi (5 GWh/år og 15 GWh/år nyttig varme) basert på biogass fra husdyrgjødsel og annen biomasse Strategiske tiltak: Etablere et program med bondelaga og Levanger kommune som prosjekteiere og hovedinteressenter Ansvarlig for initiering er organisasjonene i landbruket og Levanger Kommune Utvikle og iverksette en plan med mulige tema: Utvikling av plan for utvikling av biogass som attåtnæring i landbruket Utvikle og etablere flere biogassanlegg i Levanger Kobling av biogassanlegg til fjernvarmesystem, tørkeanlegg og industrivirksomheter 10.3 LNG-terminal på Skogn Strategiske mål: Innen 2020 redusere de årlige klimautslippene fra transport i (til/fra) regionen med tonn CO2-ekvivalenter. 17 av 19

18 Innen 2020 ha utviklet og etablert et regionalt senter for bruk av naturgass og biodrivstoff i transportsektoren Strategiske tiltak: Etablere et strategisk samarbeid med Transnova SF og et tiltaksprogram med transportnæringa og Containerhavna Skogn som prosjekteiere og hovedinteressenter Ansvarlig for initiering er Levanger Kommune og ansvarlig for Containerhavna Skogn Utvikle og iverksette en plan med mulige tema: Utvikling av en plan for utvikling av et regionalt senter for klimaeffektive transportløsninger Etablering av et anlegg for produksjon av biodrivstoff Etablering av en LNG-terminal på Skogn Konvertering av x antall biler og y antall båter fra diesel til naturgass / biodrivstoff 10.4 Grønn varmeløsning for Levanger sentrum Strategiske mål Utvikle en grønn energiløsning til forsyning av eksisterende og nye bygg og virksomheter i og ved Levanger sentrum. Strategiske tiltak Etablere et program med Levanger kommune som prosjekteier og hovedinteressent Ansvarlig for initiering er daglig leder i Biovarme AS og Levanger Kommune Utvikle gode energiløsninger i utviklingen av Levanger havn Estimere energibehov i planlagte boligfelter og skape oversikt over alle relevante forhold knyttet til energi og klima Fastlegge at alle nye kommunale bygg skal forsynes med vannbåren varme, og krav til arealspesifikk energibruk Skape kunnskap og oversikt over lokale energiressurser som energibærer for fjernvarme i Levanger, der biogass, varmepumper og bioenergi aktuelle fornybare energikilder. Foreta strategiske valg mht energikilder, energidistribusjon, krav til utbyggere og entreprenører om miljøriktig prosjektering og dokumentasjon 10.5 Redusert energibruk og klimautslipp i Levanger Kommune Strategiske mål Innen 2020 redusere utslippene og energibruken knyttet til kommunal aktivitet med 20 % Ved initiering, koordinering og tilrettelegging skal kommunen bidra til å realisere alle mål som er angitt i denne planen Strategiske tiltak Kommunal virksomhet: Innen 2010 etablere system for styring av energi- og klimaprestasjoner, samlet og for alle virksomhetsområder, som skal presenteres i kommunens årsrapport Innen 2012 installasjon av SD-anlegg i alle kommunale bygg over 1000 m2 Innen 2012 erstatte alle oljekjeler med bioenergiløsninger, varmepumper eller elektrisitet Innen 2010 introdusere nye retningslinjer til arealplanlegging for å effektivisere beboelsesmønstrene og redusere intern trafikk. Innen 2010 innføre retningslinjer for valg av lavutslippsvarer ved kommunal innkjøp Koordinering av ekstern virksomhet: Etablere struktur for koordinering og styring av alle tiltaksprogrammer i gjeldende klima- og energiplan 18 av 19

19 10.6 Klimadugnaden 2020 Strategisk mål: Innen 2020 redusere klimautslippene i Levanger som geografisk enhet med 20 % Involvere levangsbyggen i en klimadugnad for å nå kommunens klimamål til 2020 Strategiske tiltak: Informasjonstiltak innen energi- og klimatiltak for innbyggere Utvikle informasjonstiltak via kommunens hjemmesider Utvikle opplegg for og gjennomføre klima og energispørsmål i umdervisning i skole og barnehage Oppvarming av boliger og yrkesbygg Økt fokus på riktig skjøtsel av skog Forbud mot nybygg med bare elektrisk oppvarming Utfasing av oljefyring i Levanger Økt bruk av varmepumper Økt bruk av miljøvennlig vedfyring Reduserte utslipp fra mobile kilder Økt tilgjengelighet og bruk av kollektivtrafikk Økt bruk av og tilgang til gang- og sykkelveger Arealplanlegging for framtidig reduksjon av transportbehovet Legge til rette for konvertering av biler fra bensin/diesel til el, biodrivstoff og naturgass 10.7 Organisering og arbeidsform Iverksettingsarbeidet skal gjennomføres etter følgende prinsipper: De strategiske målene skal nås gjennom å initiere og iverksette et antall delprosjekter som organiseres og gjennomføres etter PLP-metoden Prosjektene styres av en Styringsgruppe bestående av rådmannens ledergruppe Prosjektene planlegges og gjennomføres i tett samarbeid med andre prosjekteiere og aktører Prosjektene ledes og utføres av egne medarbeidere og eksterne ressurser som trekkes inn etter behov Det utpekes prosjektledere som etter en plan rapporterer til Styringsgruppen 19 av 19