MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøter: AP og SV: kl Øvrige: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 13/09 14/09 15/09 16/09 17/09 18/09 19/09 20/09 ORIENTERINGER REFERATER DELEGERTE SAKER KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL SIRIRUD GNR. 27 BNR. 9 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL BOLIGFORMÅL. SØKER: BJARNE SIRIRUD. ERVERVER: MONICA SIRIRUD RØEN STORE GNR. 143 BNR. 1 I NORDRE LAND. SØKNAD OM OMDISP. AV DYRKET MARK OG HAGEAREAL TIL KÅRBOLIG. SØKER: ØISTEIN RØEN, JEVNAKERV. 1033, 2870 DOKKA GNR. 64 BNR. 3 MED FLERE I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BO - OG DRIVEPLIKT I FEM ÅR. HULDA KOLLEVOLL, HOV. FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK GNR. 80 BNR. 7 I NORDRE LAND.

2 21/09 BETONGFYLLING MED AVFALL NEDRE ESBJUG - PÅLEGG OM OPPRYDDING NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. mars Marit M. Rønningen leder

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 13/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 1756/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/530 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER 1. Ny kommunedelplan for Dokka v/annbjørg Backer 2. Bondlidtorget hva skjer v/astrid Kringli Hagen 3. Skoleskyss v/odd Johs. Egset. 4. Storgata 42 status v/arvid Øverlier. NORDRE LAND KOMMUNE, den 16. mars Bente Øverby Kommunalsjef Vigdis Hagenborg

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 14/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 1758/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/531 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERATER 1. F-sak 9/09. Søknad om deling gnr. 18/1 til tilleggsareal til Nordsinni kirke Else Hasvold Nordre Land kommune. NORDRE LAND KOMMUNE, den 16. mars Bente Øverby Kommunalsjef Vigdis Hagenborg

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 15/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 1770/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/533 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER 08/ DS 12/09 PLNÆ//AOV GNR. 79/44 Stig Morten Haugen SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE OG UTHUS, GNR. 79 BNR. 44, STIG MORTEN HAUGEN, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 13/09 PLNÆ//AOV GNR. 78/111 Ronny Nordli SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 78 BNR. 111, RONNY NORDLI, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 14/09 PLNÆ//AOV GNR. 78/109 Ronny Nordli SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV EN HYTTE GNR. 78 BNR. 109, RONNY NORDLI, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 15/09 PLNÆ//AOV GNR. 84/100 Oppland Bygg & Anlegg AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 84 BNR. 100 TOMT F3, OPPLAND BYGG & ANLEGG AS, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 16/09 PLNÆ//AOV GNR. 78/114 Trygve Fuglerud SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 78 BNR. 114, TRYGVE FUGLERUD, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 17/09 PLNÆ//AOV GNR. 70/2 Kjell Arild Bratlien SØKNAD OM BYGGING AV KOMBINERT SKOGSBILVEG OG VEG TIL HYTTE, GNR. 70 BNR. 2, KJELL ARILD BRATLIEN, SØKNAD INNVILGET.

6 08/ DS 18/09 PLNÆ//ANE L12 &21 Arnstein Klemoen MELDING OM VEDTAK - REGULERINGSENDERING R3 KLEVMOSETERHØGDA GNR. 87 BNR. 2 I NORDRE LAND. 08/ DS 19/09 PLNÆ//ABA K01 Nordre Land Idrettslag v/harry Jensvold SØKNAD OM NY SKILØYPETRASÉ LANGS JERNBANELINJA - MIDLERTIDIG TILLATELSE GIS 09/ DS 20/09 PLNÆ//MEG GNR. 47/14 Roger Jøranli NYGÅRD GNR. 47 BNR. 14 OG GNR. 47 BNR. 4 FNR. 2 I N. LAND. SØKNAD OM KONSESJON. ERVERVER: ROGER JØRANLI. OVERDR.: MARRY NYGÅRDS DØDSBO 08/ DS 21/09 PLNÆ//AOV GNR. 148/1/152 Spåtind AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 148 BNR. 1 FNR. 152, SPÅTIND, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 22/09 PLNÆ//AOV GNR. 142/15 Laftetunet AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV EN GARASJE, GNR. 142 BNR. 15, LAFTETUNET AS, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 23/09 PLNÆ//MEG GNR. GB 57/12 MFL. Jarl og Mali Kristine Lunde Annet forslag vedtatt GNR. 57 BNR. 12, 13, 14, 19 OG GNR. 58 BNR. 28 I N. LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT FRAM TIL JARL OG MALI KRISTINE LUNDE, FJELLHAMAR 08/ DS 24/09 PLNÆ//AOV GNR. 83/FT9 Oppland Bygg & Anlegg AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 83 FT9 VESLESLÅTTE, OPPLAND BYGG & ANLEGG AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 25/09 PLNÆ//OLD GNR. 84/100 Hans Olav Frøslid SØKNAD OM FRADELING AV TOMT F3 FRA GNR. 84 BNR. 100, HANS OLAV FRØSLID, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 26/09 PLNÆ//AOV GNR. 83,FT-10 Oppland Bygg & Anlegg AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 83 BNR. 18 TOMT NR FT-10 VESLESLÅTTE, OPPLAND BYGG & ANLEGG AS, SØKNA D INNVILGET. Side 6

7 09/ DS 27/09 PLNÆ//AOV GNR. 66/ Gunnar Johnsrud SØKNAD OM OPPFØRING AV ANNEKS, GNR. 66 BNR. 308 HYTTE NR. 404, GUNNAR JOHNSRUD, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 28/09 PLNÆ//AOV GNR. 66/272 Henny Irene og Bjørn Thore Bech SØKNAD OM ANLEGGING AV VEI TIL HYTTE PÅ GNR. 66 BNR. 272, HUGULIA, FAM. BECH. SØKNAD INNVILGET 08/ DS 29/09 PLNÆ//AOV GNR. 16/54 Ståle Andersen SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 16 BNR. 54, STÅLE ANDERSEN, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 30/09 PLNÆ//AOV GNR. 121/723 Ole A. Granseth SØKNAD OM TILLATELSE TIL SKIFTE AV TAKSTOLER, GNR. 121 BNR. 723, OLE A. GRANSETH, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 31/09 PLNÆ//AOV GNR. 79/43 Bjørnar Hasle SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV EN HYTTE PÅ GNR. 79 BNR. 43, BJØRNAR HASLE, SØKNAD INNVILGET 09/ DS 32/09 PLNÆ//AOV GNR. 78/48 Berit Stormarken SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ET ANNEKS PÅ GNR. 78 BNR. 48, STORSLÅTTET, BERIT STORMARKEN, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 33/09 PLNÆ//AOV GNR. 52/14 Trond Halvard Ellingsen SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ET ANNEKS, GNR. 52 BNR. 14, TROND HALVARD ELLINGSEN, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 34/09 PLNÆ//ABA K01 Nordre Land Skytterlag Innvilget på vilkår SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK 09/ DS 35/09 PLNÆ//MEG GNR. 85/3,4 Nybo Sameige ANS Annet forslag vedtatt FORPAKTNINGSKONTRAKT VEDR. ENGEJORDET GNR. 85 BNR. 3 OG 4 I NORDRE LAND. FORPAKTER: NYBO SAMEIGE ANS. EIER: IVAR T. HATTERUD. FORPAKTN.KONTRAKT GODKJENT Side 7

8 09/ DS 36/09 PLNÆ//MEG GNR. 50/1 Felleseie v/sigrid Øistad GNR.50 BNR. 1 I N.LAND.SØKN. OM DISP. FRA KOMM.PLANEN FOR FRADELING AV TOMT TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 50 BNR. 77 I N. LAND. 09/ DS 37/09 PLNÆ//AOV GNR. 83/FT-4 Oppland Bygg & Anlegg AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 83 BNR. 18 TOMT NR FT-4, OPPLAND BYGG & ANLEGG AS, SØKNAD INNVILGET 09/ DS 38/09 PLNÆ//MEG GNR. 99/8 Haugtun AS Søknad avslått HAUGTUN GNR. 99 BNR. 8 I N. LAND. SØKNAD OM DISP. FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV UBEBYGD AREAL TIL FORMÅL TILLEGGSAREAL TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 99 BNR. 34 I N. LAND 09/ DS 39/09 PLNÆ//MEG GNR. 76/1,73/1,75/7 Nils Olav Øistad Annet forslag vedtatt FORPAKTNINGSKONTRAKT FOR GNR. 76 BNR. 1, GNR. 73 BNR. 1 OG GNR. 75 BNR. 7 I N. LAND. FORPAKTER: NILS OLAV ØISTAD. EIER: BERNT ØISTAD. AVTALE GODKJENT 9/ DS 40/09 PLNÆ//MEG GNR. 127/15 Kristine Søreng ÅMOTSTUEN GNR. 127 BNR. 15 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISP. FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV CA. 0,5 DEKAR TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 127 BNR. 28 M.FL. 08/ DS 41/09 PLNÆ//OLD GNR. 66/7 Asmund og Oddvar Håkenstad SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR. 66 BNR. 7, TILLEGGSAREAL TIL GNR. 66 BNR SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 42/09 PLNÆ//AOV GNR. 25/10 Mari Klopp Bjerkås SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV BOLIG PÅ GNR. 75 BNR. 10, MARI KLOPP BJERKÅS, SØKNAD INNVILGET. NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. mars Bente Øverby Kommunalsjef Vigdis Hagenborg Side 8

9 Side 9

10 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 16/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 8167/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 05/2307 Saksbeh.: Annbjørg Backer Arkivnøkkel.: V64 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: ABA Utskrift til: Grethe Sørbønsveen, Vest-Torpa, 2870 DOKKA Turid Vik, Villavegen 29, 2870 DOKKA Knut Midthaug, 2881 AUST-TORPA Terje Anzjøn, Gamle Drammensvei 364, 1383 ASKER Jan Otto Nordeng, Dæhlilinnna 211, 2870 DOKKA AS Kistefos Træsliberi v/per Rognerud, Graner, 2870 DOKKA KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Sammendrag: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å opprettholde vedtak fattet i sak D- 251/08. Vedlegg: 1. Kartutsnitt for hyttetomtene ved Brandtjern 2. Kartutsnitt for hyttetomt ved Laen 3. Kartutsnitt fra kommuneplanens arealdel Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse fra Oppland Fylkeskommune datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland datert Klage på delegert vedtak datert Klage på delegert vedtak datert Klage på delegert vedtak datert Brev fra jordskifteretten om klagerett datert Brev om delegert vedtak datert Søknader om dispensasjon datert og Div. dokumenter fra jordskiftesaken

11 Saksopplysninger: Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett v/johan Enger har søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for utlegging av 3 hyttetomter ved Brandtjern, 1 hyttetomt ved Laen og flytting av en eksisterende ubebygd hyttetomt (gnr. 34, bnr. 47). Søknaden er sendt i forbindelse med jordskiftesaken Nordsinni Østås, på vegne av Grethe Sørbønsveen, Jan Otto Nordeng, Turid Vik, Knut Midthaug og Terje Anzjøn. Jordskiftesak 22/2005 Nordsinni Østås omfatter jordskifte med ombytting av grunn etter jordskifteloven 2b. Formålet er samling og omarrondering av skogteiger til større og mer rasjonelle enheter. Saken ble krevd av AS Kisefos Træsliberi, som oppfølging av konsesjonsvilkår ved selskapets kjøp av skogteiger fra Helmers arvinger. Utdrag fra rettsbok fra jordskifterettsmøte : Skifteplanutkast nr. 3 forutsetter at: Nordre Land kommune gir dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7 for utlegging av 3 hyttetomter ved Brandtjern, 1 tomt ved Laen og flytting av en eksisterende ubebygd tomt på lodd nr. 51. Dersom noen av søknadene blir avslått, må jordskifteretten om nødvendig søke etter andre løsninger. Foreslått plassering av de tre tomtene ved Brandtjern er vist i vedlegg 1, mens tomta ved Laen er vist i vedlegg 2. Tomtene ligger i arealbrukskategorien landbruk, natur og friluftsliv (LNF) i kommuneplanens arealdel, med bestemmelsen: LNF-områder med forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse (søknadspliktige tiltak). Byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt. Tomtene ligger henholdsvis helt eller delvis innenfor den grønne linje, områder som i kommuneplanen er markert som større sammenhengende naturområder som bør sikres mot nye tekniske inngrep som ikke har direkte tilknytning til landbruksnæringa. I disse områdene skal det føres en særlig streng dispensasjonspraksis. Søknaden ble avslått ved delegert vedtak den Terje Anzjøn, Turid Vik, Knut Midthaug, Grethe Sørbønsveen og Jan Otto Nordeng har anket vedtaket. Anzjøn, Vik og Midthaug mener søknaden ikke vil danne presedens for andre søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, siden denne søknaden fremkommer som en konsekvens av nevnte jordskiftesak. Da det påpekes at det skal føres en særlig streng dispensasjonspraksis i området, synes det merkelig at det er gitt tillatelse til den nybygde vegen som ligger innenfor den grønne linje i samme område. Partene ser ikke at hyttetomter som er foreslått ved Brandtjern vil virke forstyrrende i området, og påpeker at det allerede finnes spredt hyttebebyggelse i dette området av Nordsinni Østås. Sørbønsveen mener foreslått hyttetomt ved Laen ikke vil være til ulempe for noen. Tomta ligger over 100 m fra vannet og det har tidligere vært uttak av grus like ved tomta. Sørbønsveen mener det derfor ikke er uberørt natur i området. Aktuell hytte er på 48m 2 og av enkel standard, slik at den ikke vil virke dominerende i terrenget. Foreslått erstatningstomt ved Kjølsjøen i regulert område er et greit alternativ, men det er ikke flere tomter igjen, så utsiktene er mer usikre. Det bes om at saken behandles særskilt. Side 11

12 Nordeng stiller seg undrende til at søknadene blir avslått når området er aktuelt som framtidig område for fritidsbebyggelse, og viser også til den nyetablerte vegen. Det har kommet Nordeng for øret at det er gitt byggetillatelse til en hytte noe lengre opp enn der disse tomtene var tenkt plassert, og det stilles spørsmål ved om dette er tilfelle. Klagesaken ble sendt på høring til Fylkesmannen og Fylkeskommunen, med høringsfrist På grunn av stor saksmengde og lite kapasitet, ble uttalelsen fra Fylkeskommunen først mottatt Uttalelse fra berørte myndigheter er kort gjengitt nedenfor. Vurdering: Vurdering av klagerett Jordskifteretten stod som søker av dispensasjon, pga samrådingsregelen i jsl 20a og delingsforbudet i jsl 86 for eiendommer som ligger under jordskifte. Jordskifteretten sendte inn søknad både av hensyn til skifteplanen, og på vegne av de private partene. Det vil være uheldig og særs uvanlig om jordskifteretten som domstol påklager et forvaltningsvedtak. Rådmannen mener det synes rimelig at partene i jordskiftesaken har rettslig klageinteresse i saken, da disse har reell tilknytning til saken. Vurdering av dispensasjonsgrunnlaget Dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7 kan gis etter særskilt søknad i konkret sak, og under forutsetning av at det foreligger særlige grunner for å imøtekomme søknaden. De hensyn som anføres i søknaden om dispensasjon må veies mot de samfunnsmessige hensyn planen skal ivareta. Dersom man kommer frem til at det ikke foreligger særlige grunner, skal dispensasjonssøknaden avslås. I søknaden fremmes jordskiftesaken i seg selv som en særlig grunn til å gi dispensasjon. Rådmannen vurderer samlingen og arronderingen av skogteiger til større og mer rasjonelle enheter som hensiktsmessig. At nye hyttetomter skal gis som kompensasjon for skogteiger, eller at en eksisterende hyttetomt skal innvilges byggetillatelse for å løse jordskiftesaken, vurderes likevel som økonomiske, privatrettslige forhold som ikke gir særlig grunnlag for å gi dispensasjon. Rådmannen ber derfor jordskifteretten og partene om å søke etter andre løsninger i denne saken. Viktigheten av å føre en streng dispensasjonspraksis I følge Riksrevisjonen (dokument nr. 3: ) har antall fritidshus i Norge økt med rundt 21 % i perioden Fritidshus står for en stadig større andel av økningen i arealbruken sammenlignet med andre typer bygninger. Oppland og Buskerud har flest fritidshus, og det er her det har blitt bygd flest nye fritidshus i perioden. Riksrevisjonen peker på flere utfordringer den økende nedbyggingen fører med seg, som tap av biologisk mangfold, oppsplitting av leveområder og begrensninger av friluftslivet. Rådmannen mener man best vil kunne håndtere disse utfordringene i overordnet plan, og at disse momentene er med på å understreke viktigheten av å håndheve tidligere vedtatte planer. Nærmere om området Nordsinni-Østås På Nordsinniåsen er det i kommuneplanen markert et område hvor det skal lages ny kommunedelplan med sikte på å fortette eksisterende fritidsbebyggelse, samtidig som en tar vare på eksisterende grøntdrag og viltkorridorer. En konsekvens av å innvilge dispensasjonene Side 12

13 ved Brandtjern er at man kan komme til å legge hindringer for framtidige og helhetlige utbyggingsløsninger for området. Det er gitt tillatelse til opprusting av en gammel traktorveg til kjøreveg frem til fritidseiendommen gnr. 37 bnr. 29. Tillatelsen ble gitt 4. januar I følge byggesaksbehandler Arvid Øverlier skal vegen være kombinert kjøreveg og skogsbilveg, slik at vegen fremdeles har formål som LNF-området (pers. medd.). Følgelig er opprusting av vegen ikke behandlet som en dispensasjonssøknad, og skaper ikke presedens. Rådmannen er ikke kjent med at det er innvilget byggetillatelse for oppføring av en hytte i området. Det er vanskelig å vurdere hva Nordeng sikter til her, uten ytterligere opplysninger. Tomtene er foreslått plassert langs toppen av en liten bakkekam, noe som vurderes som uheldig, da hyttene kan komme til å ruve i terrenget, særlig sett fra nordsiden. Ved å flytte tomtene lengre ned i skråningen på nordsiden vil hyttene trolig bli mindre ruvende, men likevel synlige nordover. Ved å flytte tomtene lengre sør, vil de berøre 100-meterssonen mot vassdrag (de berører også delvis sonen slik de er foreslått plassert i søknaden). Det finnes spredt hyttebebyggelse i området, men dette er bebyggelse som er oppført før dagens lovverk trådde i kraft. Nærmere om området Laen Likeledes som for området Nordsinni-Østås, finnes det her fritidsbebyggelse fra før dagens lovverk trådde i kraft. Ser man dispensasjonssøknaden isolert sett, er ikke nødvendigvis de negative konsekvensene av oppføring av en hytte så store. Men dersom dispensasjoner innvilges i noe antall, vil areal- og ressursdisponeringen i området kunne endre karakter over tid, i strid med den disponeringen planen fastsetter. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland Dersom det skal gis dispensasjon fra plan må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn forbudsbestemmelsen i kommuneplanen er ment å ivareta. Dersom statlige eller fylkeskommunale etater går imot at det skal gis dispensasjon, bør det faste utvalg for plansaker ikke gi dispensasjon. Det er et nasjonalt mål å bevare store sammenhengende naturområder, og inngrepsfrie naturområder står i en særstilling. Fylkesmannen slutter seg til de vurderinger som er gjort av kommunen, og anbefaler at det ikke gis dispensasjon i denne saken. Uttalelse fra Oppland Fylkeskommune Fagenhet regional utvikling kan se at det at saken er del av løsningen av jordskiftesak er et viktig moment, men mener det er uheldig at det nettopp i en slik sak skisseres løsninger som går på tvers av kommuneplanens klare føringer for arealbruken. For at det skal kunne sies å foreligge særlige grunner for dispensasjon må ikke planens hensikt bli vesentlig tilsidesatt. Det vises til kommunens vurderinger av saken. Fagenhet for kulturvern påpeker at de aktuelle områdene har høyt potensial for automatisk fredete kulturminner, og at dersom det skulle innvilges dispensasjon uten vilkår, vil fylkeskommunen påklage vedtaket. Fagenhetene regional utvikling og kulturvern slutter sg til kommunens vurdering av saken, og frarår dispensasjon. Side 13

14 Konklusjon Rådmannen mener søknaden ikke er forenlig med kommuneplanens intensjon, og at søknaden er fremmet på bakgrunn av økonomiske og privatrettslige interesser som ikke gir grunnlag for å gi dispensasjon. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å fatte slikt vedtak: 1. Vedtak fattet i sak D-251/08 opprettholdes: I medhold av plan- og bygningsloven 7 og delegert myndighet avslås søknad av for utlegging av 3 hyttetomter ved Brandtjern søknad av for utlegging av 1 hyttetomt ved Laen søknad av om byggetillatelse på gnr. 34, bnr. 47, etter eventuell flytting av den eksisterende ubebygde tomta til området ved Brandtjern eller sør for Domsjøen. Rådmannen har ut over dette ingen innvendinger til at tomta i seg selv flyttes. Saken sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. NORDRE LAND KOMMUNE, den 02. desember Aage Sandlie Kommunalsjef Annbjørg Backer Saksbehandler Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Nina Sveen (SP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes med begrunnelse at hovedutvalget ønsker å se dette i sammenheng med ny vurdering av jordskiftesaken på Nordsinni østås. Avstemning: Sveens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Side 14

15 Side 15

16 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 17/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 1161/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/343 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 27/9 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Bjarne Sirirud, Øvre Nordsinni 714, 2870 Dokka Monica Sirirud, Øvre Nordsinni 676, 2870 Dokka SIRIRUD GNR. 27 BNR. 9 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL BOLIGFORMÅL. SØKER: BJARNE SIRIRUD. ERVERVER: MONICA SIRIRUD Sammendrag: Bjarne Sirirud og Anne I. Terningen har i søknad datert søkt om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av bebygd areal på eiendommen Sirirud gnr. 27 bnr. 9 m. fl. i Nordre Land til boligformål. Erverver av omsøkte tomt er Bjarne Siriruds søster, Monica Sirirud. Ut fra samfunnsinteressen knyttet til bosettingshensynet vil rådmannen tilrå at det gis dispensasjon for omsøkte deling av gardsbebyggelse til boligformål. Det bør settes som vilkår at boligeiendommen gnr. 27 bnr. 100 må sammenføyes med landbrukseiendommen gnr. 27 bnr. 9 før det opprettes bruksnummer på omsøkte bolighus siden et av søkernes bolighus må være del av landbrukseiendommen. Videre må omsøkte parsell sikres veg og vannrett. Vedlegg: Kartutsnitt Situasjonskart/ortofotoutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om deling datert Saksopplysninger: Bjarne Sirirud og Anne I. Terningen har i søknad datert søkt om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av bebygd areal på eiendommen Sirirud gnr. 27 bnr. 9 m. fl. i

17 Nordre Land til boligformål. Erverver av omsøkte tomt er Bjarne Siriruds søster, Monica Sirirud. Omsøkte tomt har et areal på ca. 2 dekar og utgjør en gammel gårdsplass bestående av natureng og en gammel hage, og er bebygd med bolighus og et mindre uthus. Omsøkte parsell er tenkt fradelt slik at grensene følger naturlig inngjerding mv. Søkers eiendommer utgjør flere teiger, beliggende i Thomlebygda og på Nordsinni østås. Ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart og jordregister består eiendommen av totalt 302,1 dekar hvorav 34,6 dekar er fulldyrket jord, 2,6 dekar er beite og 251,4 dekar er produktiv skog. Noen av teigene har det vært vanskelig å finne arealet på utfra disse kildene, slik at det tas noe forbehold om totalarealet som søker eier/er medeier i. Sirirud og Terningen driver eiendommen selv med grovfôrproduksjon, sauehold og skogbruk. Bolighuset som søkerne bor i står på utskilt tomt, gnr. 27 bnr Tomta ble etablert i 1976 og er på 1,65 dekar. Søkerne er gjort oppmerksom på at denne boligeiendommen må sammenføyes med landbrukseiendommen gnr. 27 bnr. 9 skal det være noen mulighet til å få fradele eiendommens eneste bolighus som det her er søkt om. Omsøkte areal ligger i kommuneplanens arealdel i LNF 2 område hvor det ved behandling av søknader om dispensasjon fra kommuneplanen skal nyttes en liberal dispensasjonspraksis når det gjelder søknader om boligbygging. I dag utgjør bebyggelsen som det er søkt om å fradele en del av landbrukseiendommen Sirirud og har således en funksjon som er i samsvar med formålet i planen. Bebyggelsen vil med en fradeling få endret formål fra LNF formål (landbruk) til bolig. Det må derfor foretas en vurdering av dispensasjon jf. plan og bygningsloven 7. Det er også søkt om dispensasjon for deling. Dersom kommunen finner det aktuelt å dispensere, må tiltaket også vurderes etter jordloven 12 (deling) og ev. jordloven 9 (dyrket/dyrkbar mark). Siden det dreier seg om dispensasjon for fradeling av eksisterende bygninger til boligformål, og det ikke er snakk om å omdisponere ubebygd areal sendes ikke saken på høring til fylkesmannen eller fylkeskommunen. Vurdering: Vurdering av tiltaket etter plan og bygningsloven 7: Dersom det fins særlige grunner til å dispensere, kan det gis dispensasjon etter plan og bygningsloven 7. Uttrykket særlige grunner må ses i forhold til offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal og ressursdisponeringshensyn. Som eksempel kan nevnes tilfeller der vurderingen av arealbruken er endret etter at det ble utarbeidet plan, eller at tidsfaktoren tilsier at en ikke bør avvente en planendring. Særlige grunner foreligger fortrinnsvis der de interesser arealplanen og lovbestemmelsene ivaretar ikke blir skadelidende ved at dispensasjon gis. Kommunen ønsker å legge til rette for spredt boligbygging i kommunen og har blant annet gitt føringer om dette gjennom kommuneplanens arealdel hvor det i LNF 2 områder skal være liberal dispensasjonspraksis ved søknader om boligbygging. I denne saken dreier det seg om Side 17

18 en middels stor landbrukseiendom hvor det drives aktivt med jord og skogbruk av søkerne selv. Det er søkt om å fradele eiendommens eneste bolighus. Søkerne bor som nevnt på utskilt tomt. Det er på det rene at omsøkte parsell skal benyttes til boligformål. Fra eiendommen Sirirud er det allerede flere boligeiendommer som er utskilt, og generelt er det mange boligeiendommer i området. Eiendommen Sirirud vil bli ytterligere oppstykket med omsøkte deling. Ut fra et totalt areal og ressursdisponeringshensyn anses dette noe uheldig. Siden omsøkte parsell ligger i LNF 2 område, ikke benyttes av søkerne i dag, og ikke anses nødvendig for søkerne i landbruksdrifta på eiendommen, kan dette likevel tale for at det fins grunner til å dispensere. Siden det fins særlige grunner til å dispensere, må det foretas vurdering av tiltaket etter jordloven 12 (deling). Tiltaket berører ikke dyrket eller dyrkbar mark og trenger derfor ikke vurderes etter jordloven 9 (omdisponering). Vurdering av tiltaket etter jordloven 12: Den som vil dele en landbrukseiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Dette går fram av jordloven 12 første ledd. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Man har ikke krav på delingssamtykke dersom ett av vilkårene er oppfylt. Det skal også legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskap og plansituasjon. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Det er da naturlig å se hen til blant annet planstatus for området. Som nevnt har kommuneplanen lagt føringer for liberal dispensasjonspraksis ved søknader om boligbygging i området. Bosettingshensyn kommer inn under samfunnsinteresser av stor vekt. Siden fradeling av det aktuelle bolighuset og uthuset vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i området, vil omsøkte deling kunne forsvares ut fra samfunnsinteressene. Når det gjelder hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, er det sentrale fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Når det gjelder spørsmålet om fradeling av bygninger, tar delingsforbudet sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig for drift av eiendommen. Selv om de aktuelle bygningene bolighus og uthus ikke er nødvendig av hensyn til driften av landbrukseiendommen gnr. 27 bnr. 9 med flere ut fra dagens situasjon, er dette landbrukseiendommens eneste bolighus, og bygningene kan også bidra til å skaffe inntekter til eiendommen gjennom utleie. Dersom det er en påregnelig inntektsmulighet vil det ikke være i samsvar med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, å samtykke til omsøkte fradeling. Det essensielle i denne saken er likevel at en fradeling av bolighuset vil medføre at landbrukseiendommen står uten bolighus dersom boligeiendommen gnr. 27 bnr. 100 ikke sammenføyes med hovedeiendommen. Dette, samt et visst inntektspotensial tatt i betraktning, gjør at det ikke er forsvarlig å dele fra denne bebyggelsen ut fra eiendommens avkastningsevne. Siden fradelingen kan godkjennes ut fra et av kriteriene i jordloven, må de skjønnsmessige momentene vurderes. Beliggenheten til det omsøkte arealet er slik at tiltaket neppe vil innebære miljø- eller driftsmessige ulemper i nevneverdig omfang, siden det dreier seg om Side 18

19 fradeling av eksisterende bebyggelse. Erverver bor allerede i området og er kjent med den landbruksvirksomheten som er der. Tiltaket vil ikke innebære vesentlige konsekvenser for kulturlandskapet siden omsøkte parsell er bebygd. Plansituasjonen er vurdert i forbindelse med spørsmålet om dispensasjon. Det kan etter denne vurderingen, med hovedvekt på samfunnsinteressene knyttet til tiltaket, gis samtykke til deling etter jordloven. Oppsummering: Siden rådmannen mener det kan foreligge særlige grunner til å dispensere i denne saken, og det kan forsvares fradeling ut fra samfunnsinteressene knyttet til tiltaket, tilrås dispensasjon for omsøkte deling. Som vilkår for deling settes at boligeiendommen gnr. 27 bnr. 100 må sammenføyes med landbrukseiendommen gnr. 27 bnr. 9, og at dette må skje før omsøkte parsell blir tildelt bruksnummer. Videre må omsøkte parsell sikres veg og vannrett. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av plan og bygningsloven 7, 63 og 93 h samt jordloven 12 gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av en parsell på ca. 2 dekar bestående av bolighus og uthus med tilhørende gårdsplass fra eiendommen Sirirud gnr. 27 bnr. 9 i Nordre Land til boligformål i henhold til søknad av Som vilkår for deling settes at boligeiendommen gnr. 27 bnr. 100 i Nordre Land må sammenføyes med landbrukseiendommen gnr. 27 bnr. 9 i Nordre Land, og dette må skje før omsøkte parsell blir tildelt bruksnummer. 3. Dersom dispensasjon og deling tillates må omsøkte parsell sikres veg og vannrett, en rett som kan tinglyses i skjøte eller eget dokument. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Bente Øverby Kommunalsjef Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 19

20 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 18/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 1689/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/417 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 143/1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Øistein Røen, Jevnakerv. 1033, 2870 Dokka RØEN STORE GNR. 143 BNR. 1 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM OMDISPONERING AV DYRKET MARK OG HAGEAREAL TIL KÅRBOLIG. SØKER: ØISTEIN RØEN, JEVNAKERV. 1033, 2870 DOKKA Sammendrag: Øistein Røen har i søknad av søkt om oppføring av kårbolig på Røen store. Siden han og hans kone fortsatt har et ønske om å bo på eiendommen etter at overdragelse til neste generasjon har skjedd, har de behov for kårbolig. Med bakgrunn i bosettingshensynet tilrår rådmannen at det omdisponeres ca. 0,5 dekar der halve arealet er dyrket mark og halve arealet er dyrkbar mark til formål kårbolig og adkomst til denne på eiendommen Røen store gnr. 143 bnr. 1 i Nordre Land. Vedlegg: Kartutsnitt Ortofotoutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om oppføring av kårbolig på Røen store gnr. 143 bnr. 1, datert Saksopplysninger: Øistein Røen har i søknad av søkt om oppføring av kårbolig på Røen store. Søker har eid eiendommen siden 1983, og han og hans kone har bodd på eiendommen siden De planlegger å overdra garden til sin datter. Siden de fortsatt har et ønske om å bo på eiendommen har de behov for kårbolig. Den forrige ble revet for vel 50 år siden.

21 Søker oppgir som begrunnelse for søknaden at garden trenger to boenheter slik at neste generasjon kan overta driften i tide. Nåværende våningshus har behov for omfattende renovering og modernisering innvendig, noe som ikke er gjort siden 50-tallet. Dette arbeidet vil det også være lettere å få gjennomført med to boenheter på eiendommen. Eiendommen var i dårlig forfatning da søker overtok den for vel 25 år siden. Inntektsgrunnlaget fra skogen var svært begrenset, og bygningene hadde stort behov for vedlikehold. Søker har brukt åra siden han overtok eiendommen til å sette eiendommen i stand, men det gjenstår fortsatt mye. Søker ønsker å bidra videre med dette arbeidet, men det forutsetter at han og hans kone fortsatt kan bo på eiendommen. Kårboligen er planlagt oppført i tilknytning til gardens eksisterende hage, og ønsket plassering er omtrent på samme sted som den forrige kårboligen lå. Huset er tenkt oppført i èn etasje, uten kjeller, og med en grunnflate på kvadratmeter. Med plassering noe lavere enn nivået i den øvre hagen og med en slik utforming på huset vurderer søker bygningen til å ville gli godt inn i terrenget. De ønsker at huset ikke skal virke ruvende eller ta for mye av utsikten til fjorden fra den øvre hagen og tunet. Øistein Røen og hans kone var på møte på landbrukskontoret den Da ble det bekreftet at minimalt av dyrket mark vil bli omdisponert som følge av oppføring av ny kårbolig, siden bygningen stort sett vil stå i den gamle hagen. Det ligger en mur i tunet etter den forrige kårboligen. Det er ikke ønske om å bygge oppå tuftene fra dette huset, men at den nye bygningen legges så nær denne muren som det er naturlig og praktisk gjennomførbart. Det vil imidlertid måtte omdisponeres noe dyrket mark til adkomst til huset, da denne er tenkt å gå inntil våningshuset, vest for dette. Her er det dyrket omtrent helt inntil husveggen i dag. På samme møte ble det også luftet om det var noe alternativ å innrede våningshuset med to leiligheter. Dette anså ikke søker som et aktuelt alternativ, da det blant annet vil ødelegge mye av det opprinnelige innvendig. I tillegg er det et poeng at to generasjoner bør bo i hvert sitt hus. Eiendommen ligger på vestsida av Randsfjorden og grenser i sør mot Søndre Land kommune. Ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart består eiendommen totalt av 3866,5 dekar hvorav 239,8 dekar er fulldyrket jord og 3572,6 dekar er produktiv skog. Den dyrkede jorda er bortleid. Siden det skal føres opp et bolighus på eiendommen som skal utgjøre en del av landbrukseiendommens bebyggelse og således være tilknyttet landbruksdrifta er formålet med å føre opp bolighuset i samsvar med LNF (landbruk, natur og frilufts) formålet i kommuneplanen, og det er ikke nødvendig å behandle tiltaket som en dispensasjonssak i henhold til plan og bygningsloven 7. Siden tiltaket vil berøre noe fulldyrket mark i tillegg til dyrkbar mark (del av hagen) kreves det samtykke til omdisponering etter jordloven 9. Jordloven 9 første ledd lyder: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, dvs. å sikre matproduserende areal. Side 21

22 Dette går fram av Landbruks og Matdepartementet sitt Rundskriv M 4/2003 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr og 12. Av jordloven 9 annet ledd går det fram at departementet i særlige tilfelle kan gi dispensasjon fra forbudet om at dyrket og dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Dispensasjon kan gis dersom man etter en samlet vurdering av forholda finner at jordbruksinteressene bør vike. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan og bygningsloven, drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Av nevnte rundskriv går det fram hva som menes med begrepet jordbruksproduksjon. Begrepet favner all planteproduksjon i jordbruk og hagebruk der jorda blir brukt som vektsmedium. Det omfatter videre bygninger som er direkte knyttet til driften av eiendommen, samt våningshuset. Når det gjelder driftsbygninger, vil begrepet omfatte bygninger som er nødvendige bl. a. i forbindelse med tradisjonelt husdyrhold, bygninger for lagring og bearbeidelse av planteprodukter fra egen produksjon samt bygninger for lagring av driftsmidler og redskaper for gårdens eget bruk. Av rundskrivet går det fram at oppføring av kårbolig krever omdisponeringssamtykke siden boligen i første rekke skal tjene som bosted for den generasjonen som har overdratt eller som skal overdra videre og ikke er direkte knyttet til driften av eiendommen. Det er ikke oppgitt et ekstakt areal som må omdisponeres for at det kan føres opp kårbolig og opparbeides adkomstveg til denne. Anslagsvis vil det totalt neppe dreie seg om mer enn ca. 0,5 dekar. Vurdering: Vurdering av de ulike momentene jf. jordloven 9: Ut fra punktet godkjente planer etter plan og bygningsloven går det i nevnte rundskriv fram at i tettstednære områder bør bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan og bygningsloven. Dette innebærer at dersom et område er regulert til landbruk så er det i seg selv et moment av stor vekt mot at arealene skal nyttes til andre formål. Det omsøkte areal ligger i uregulert område, men skal være tilknyttet gardsdrifta på eiendommen, og det er ikke søkt om fradeling. Således kommer ikke oppføring av kårbolig i konflikt med planstatus for området. Ut fra planbestemmelsene kan det gis tillatelse til omdisponering av nødvendig areal for å tilrettelegge for tomt for kårbolig samt adkomst til denne. Når det gjelder vurdering av om omdisponeringen vil føre til drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området, viser dette punktet til formålet med omdisponeringsforbudet, som er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Bestemmelsen tar sikte på å bidra til å nå det grunnleggende formålet for jordvernet som er å sikre matproduserende areal. Det må vurderes om en omdisponering kan få negative konsekvenser for landbruket i området. Anslagsvis vil det som nevnt bli omdisponert ca. 0,5 dekar dyrket eller dyrkbar mark til omsøkte formål. Det er ønske om å legge adkomsten vest for våningshuset, slik at en unngår adkomst gjennom tunet. Dette vil neppe hindre drifta av eiendommen. Adkomstveg til kårboligen vil således også fungere som et naturlig skille mellom tun med bebyggelse og jordet slik den er planlagt. Side 22

23 Når det gjelder vurdering av omdisponeringen ut fra kulturlandskapet menes det med kulturlandskapet landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Landskapsbildet vil bli endret ved at det føres opp et nytt bolighus på eiendommen, men siden det er tenkt oppført omtrent der den tidligere kårboligen sto, og således vil bidra til at tunet opprettholdes som firkanttun, vil ikke det nye bolighuset påvirke kulturlandskapet negativt. Det er som nevnt også tenkt oppført med en etasje, og det vil ligge lavt i terrenget. Gammel mur fra tidligere kårbolig som utgjør en del av eiendommens hage i dag vil også bli holdt inntakt. Når det gjelder det samfunnsgagnet en omdisponering vil kunne gi, vises det til at tiltak som har verdi for allmennheten eller en større gruppe personer går inn under bestemmelsen, og at forskjellige samfunnsinteresser kan komme i motstrid til hverandre. Bosettingshensynet vil være en slik samfunnsinteresse. Rundskrivet viser ellers til at det vil være i samsvar med jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Det vises til at en har lang og fast praksis for at en tillater omdisponering til kårbolig for å hindre at driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Behovet for kårboliger vurderes av departementet å være mindre nå enn tidligere, og at det derfor er grunn til å foreta en mer nyansert vurdering av behovet for kårbolig enn før. Økt mekanisering har ført til at behovet for menneskelig arbeidskraft er redusert, og med dagens gode veiledningsapparat og avløserordninger er også behovet for å overføre kunnskap og avløsning fra forrige eier redusert ifølge departementet. I tillegg nevnes det forhold at driveplikten kan oppfylles ved bortleie, noe som også betyr at kårboligens betydning for å sikre en kontinuerlig drift er svekket. Departementet sier da at dette sammen med driftens omfang, produksjonsform og om det fins andre hus på bruket må trekkes inn og vurderes nøye før en tillater omdisponering av dyrket jord til kårbolig. Når det gjelder Røen store er dette en jord og skogbrukseiendom der jordbruket er ren planteproduksjon. Den dyrkede jorda er også bortleid. Når det gjelder å opprettholde selve jordbruksdrifta slik den er på eiendommen i dag kan en anta at behovet for to bolighus er lite. Men opp mot dette spiller bosettingshensynet inn, og det faktum at det her er to generasjoner som ønsker å være bosatt på eiendommen og samarbeide om drift og vedlikehold. Det eksisterende bolighuset egner seg ikke som hjem for to familier. Ut fra bosettinghensynet bør det tillates omdisponering i dette tilfellet. Med tanke på plassering av omsøkt kårbolig anser søker det ikke aktuelt å dele fra dette huset, og en slik fradelingstillatelse vil heller ikke kunne påregnes i framtida. Når det gjelder spørsmålet om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon, viser rundskrivet til at dette spørsmålet må ses i lys av hvor lang tid som trengs for å gjennomføre tiltaket, og på hvilket tidspunkt det ut fra foretatte investeringer kan føres tilbake. Det må også vurderes hvilke kostnader det vil kreves for å ta arealet i bruk til jordbruksproduksjon igjen. Deler av omsøkte areal er dyrket i dag, dvs. et hjørne av tomta for kårboligen, samt der det er planlagt adkomst, og del av tomta utgjør hage, som antas kan dyrkes opp. Siden det er snakk om å føre opp nytt bolighus og etablere adkomstveg til dette, er omdisponeringen å betrakte som varig. Valgte adkomst virker fornuftig ut fra arronderingsmessige forhold, og det gjør også planlagte plassering av huset. Søker har fått godkjenning fra Statens vegvesen når det gjelder utvidet bruk av adkomst til riksveg 245. Side 23

24 Oppsummering: Med bakgrunn i bosettingshensynet tilrår rådmannen at det omdisponeres ca. 0,5 dekar der halve arealet er dyrket mark og halve arealet er dyrkbar mark til formål kårbolig på eiendommen Røen store gnr. 143 bnr. 1 i Nordre Land. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av jordloven 9 gir hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk samtykke til omdisponering av ca. 0,5 dekar bestående av ca. 0,25 dekar fulldyrket jord og ca. 0,25 dekar dyrkbar jord på eiendommen Røen store gnr. 143 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land til formål kårbolig i henhold til søknad datert I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Bente Øverby Kommunalsjef Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 24

25 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 19/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 1757/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/472 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 64/3 M.FL Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Hulda Kollevoll, Vestsidev. 226, 2860 Hov GNR. 64 BNR. 3 MED FLERE I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BO - OG DRIVEPLIKT I FEM ÅR. HULDA KOLLEVOLL, HOV. Sammendrag: Hulda Kollevoll har i søknad datert søkt om fritak fra bo og driveplikt i fem år på eiendommen Nedre Schjørlien gnr. 64 bnr. 3 m. fl. i Nordre Land. Hun overtok eiendommen konsesjonsfritt den pga. slektskap eller odelsrett i henhold til egenerklæring om konsesjonfrihet. Søker har fått innvilget fritak fra boplikt to ganger tidligere, siste gang til Fritak er gitt på bakgrunn av søkers tilknytning til eiendommen og livssituasjon. Siden søker trenger noe mer tid til å fullføre restaureringsarbeidet på bolighuset og selv har gitt uttrykk for at fem år er tilstrekkelig, tilrår rådmannen at søker får fritak fra boplikt fram til Det frarådes å gi fritak fra driveplikt. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fritak fra boplikt datert Tidligere vedtak om fritak fra boplikt. Saksopplysninger: Hulda Kollevoll har i søknad datert søkt om fritak fra bo og driveplikt i fem år på eiendommen Nedre Schjørlien gnr. 64 bnr. 3 m. fl. i Nordre Land.

26 Hulda Kollevoll overtok eiendommen konsesjonsfritt den pga. slektskap eller odelsrett i henhold til egenerklæring om konsesjonfrihet. Søker har fått innvilget fritak fra boplikt to ganger tidligere, første gang fram til , og sist gang til jf. vedtak av i D-sak nr. D 0014/06. Da søker har fått fritak fra boplikt tidligere er det hennes tilknytning til eiendommen og livssituasjonen som har blitt vektlagt. Det søkes nå om fritak fra boplikt i ytterligere fem år, og i tillegg er det søkt om fritak fra driveplikt. Søker begrunner søknaden med at hun har fått satt i stand bolighuset en del i løpet av de årene hun har hatt fritak, men at hun trenger flere år på dette før huset er i såpass stand at det er beboelig. Det er blant annet skiftet vinduer, og huset har blitt etterisolert og fått ny panel. Nå gjenstår det blant annet å få satt i stand bad. Utvidet fritak begrunnes i helse og økonomi. Hun oppgir ellers i søknaden av at den dyrkede jorda er bortleid. For øvrig er det ikke mange endringer fra forrige gang hun søkte om fritak fra boplikt. Hulda Kollevoll har vokst opp på eiendommen og har etter at hun flyttet derfra oppholdt seg på eiendommen i perioder fram til nå. Hun har vært der mye om sommeren. Hun har tidligere ytret at hun ønsker å bosette seg på eiendommen når stedet er blitt satt i stand. Hun er uføretrygdet, men har jobbet med istandsetting av eiendommen siden hun ervervet den. På grunn av sykdom og økonomiske forhold har oppussingen tatt tid. Bebyggelsen på eiendommen består av bolighus, kombinert stabbur/skåle, uthus/låve og vognskjul/bod. Fjøset er revet. Ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart består eiendommen av totalt 1384 dekar hvorav 24 dekar er fulldyrket jord, snaut 50 dekar er gjødsla beite og 1015 dekar er produktiv skog fordelt på 1 dekar høy bonitet, vel 45 dekar middels bonitet og vel 968 dekar lav bonitet. Den dyrkede jorda er bortleid. Søker har enebolig i Hov i Søndre Land hvor hun bor sammen med ektemannen. Hun er født i Søkeren har i sin forrige søknad om fritak fra boplikt oppgitt slektskap som grunnlag for konsesjonsfritt erverv, og også denne søknaden om fritak blir da å behandle etter konsesjonsloven 5. I konsesjonsloven 5 gis det ingen anvisning på hvilke momenter det kan legges vekt på ved avgjørelsen av en søknad om fritak fra bo- og driveplikt. De momentene som er nevnt i odelsloven 27 a er imidlertid relevante også i saker etter konsesjonsloven. Odelsloven 27 a andre ledd gir konkret anvisning på noen momenter som det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om fritak fra boplikt: Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Når det gjelder søknad om fritak fra driveplikt er utgangspunktet her at søker enten ikke vil leie bort jordbruksarealet eller ikke i stand til å leie det bort slik loven krever, eller at Side 26

27 eiendommen er løst på odel. Det som skal vurderes i slike tilfelle er behov for eiendommen som tilleggsjord og betydningen av å holde jordbruksarealet i hevd. Dette går fram av Landbruks og Matdepartementets rundskriv M 2/2004 som omtales nærmere under vurderingen av saken. Vurdering: Siden det er fattet administrativt vedtak om fritak fra boplikt to ganger for denne søkeren, og det nå søkes om ytterligere fritak, er saken nå lagt fram til politisk behandling. Som det går fram av rundskriv M-2/2004 Bo- og driveplikt de rettslige rammene og saksbehandlingen er bo- og driveplikt en plikt som følger av loven. Forvaltningen pålegger ikke bo- og driveplikt, men vurderer om det er grunnlag for å frita for pliktene. Ingen har krav på fritak, men i hver enkelt sak må en søke å komme fram til en rimelig løsning på bakgrunn av forholdene i saken, og de formål reglene om bo- og driveplikt skal fremme. Det skal være en reell mulighet for eieren til å bli fritatt fra den personlige bo- og driveplikten. Hovedbegrunnelsen for bo- og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren, dette av hensyn til å holde landbruksareal i hevd, opprettholde hensynet til bosettingen på eiendommen og hensynet til en kostnadseffektiv drift. I denne saken dreier det seg om søknad om fritak fra bo og driveplikt i fem år, på en eiendom som er på 1384 dekar, der 24 dekar er fulldyrket og vel 1000 dekar er produktiv skog. Søker besøkte landbrukskontoret i forbindelse med at søknaden om fritak ble fremmet, og hun ga uttrykk for at fem år med ytterligere fritak ville være tilstrekkelig. Vurdering av fritak fra boplikt i forhold til bosettingshensynet: Det skal ved vurderingen av søknader om fritak fra den personlige boplikt som nevnt legges særlig vekt på ønsket om å styrke eller opprettholde bosettingen i området der eiendommen ligger. Skal hensynet til bosettingen tillegges avgjørende vekt, må det etter en konkret vurdering anses klart at avslag på søknad om fritak fra den personlige boplikten vil innvirke positivt på bosettingen i området eiendommen ligger. Eiendommen ligger i Vestergarda, ei grend som bærer preg av fraflytting. Derfor er det gjennom kommuneplanens arealdel lagt til rette for liberal dispensasjonspraksis ved søknader om boligbygging i deler av området, ved at disse områdene er vedtatt som LNF 2 områder. Nedre Schjørlien ligger i LNF 2 område. Det at kommunen har lagt stor vekt på bosetting i dette området i kommuneplanen, tilsier at det kun bør gis fritak fra boplikt med tidsbegrensning på eiendommen. Vurdering av fritak fra boplikt i forhold til tilknytningen til eiendommen: Tilknytningen til eiendommen kan være av ulik karakter. Et eksempel på nær tilknytning vil en ha dersom søkeren har bodd på eiendommen i hele sin oppvekst. Bestemmelsen åpner også for å kunne ta hensyn til den tilknytningen en får gjennom besøk på garden i ferier. Siden eiendommen er søkers barndomshjem, er tilknytningen stor, og dette taler for fritak fra boplikt, om enn for en tidsbegrenset periode. Side 27